Hard times will always reveal true friends? Mine tanker rundt dette sitatet.



Jeg er så absolutt IKKE enig i dette, og jeg vil i natt (siden jeg ikke får sove) dele mine tanker og erfaringer rundt akkurat dette temaet.
Dette er vell det mest brukte sitatet i mange tøffe situasjoner. I min situasjon, som er psykisk sykdom - har jeg forstått med tiden hva det egentlig handlet om da noen av mine nære forsvant i dårlige perioder.  - Jeg har mistet flere venner opp igjennom tidene når jeg har vært i det dypeste mørke, i mitt verste helvete, der hvor det stod om liv og død. Det har nok veldig mange i lignende situasjon som min erfart. Men jeg har med tiden og erfaringer forstått at det handlet faktisk ikke om at de ikke var glad i meg lenger, eller som mange sier: "At de bare vil være der i gleder og oppturer og solskinns dager"- det er faktisk ikke det det handler om i mange tilfeller. (selvsagt ikke alle!)
- Det handlet svært ofte om at de ikke klarte SE meg så syk, de klarte ikke forholde seg til at jeg nærmest sultet meg til døde, de var livredde for å miste meg og klarte ikke se eller omgås meg i frykt for å miste meg for alltid. Det gjorde vondt! Og de bekymret seg natt og dag- mistet både nattesøvn og fungerte dårlig også i arbeidslivet eller andre settinger. - Det handler som regel ikke om at dem ikke er glad i deg lenger, at dem ikke vil være der for deg når du har det vondt og vanskelig- det er viktig at vi prøver forstå at det er ikke ALLE mennesker som er like sterke til å takle se dette. Det er ikke ALLE mennesker som er sterke nok til å se ett menneske de er sååååå inderlig glad i rett og slett ødelegge seg selv og sakte men sikkert tar livet av seg selv.

Jeg forstod ikke dette før i senere tid. Jeg var så enig i dette sitatet i alle de år jeg også som de aller fleste andre er. Men jeg har erfaringer som jeg har reflektert mye over (ja dere vet jo jeg tenker mye, og kanskje litt i overkant irriterende mye til tider.) - men jeg ser jo selv at de (det er ikke mange det er snakk om) som forsvant når jeg var på mitt sykeste, men som kom tilbake når jeg hadde bedre perioder - aldri sluttet å være glad i meg, aldri sluttet å tenke på meg - JEG VAR IKKE GLEMT! Men noen mennesker må faktisk beskytte seg selv for å klare overleve selv, og for å kunne fungere i sin egen hverdag. Man må faktisk prøve å forstå deres side også, og man må også akseptere at andre må først og fremst ta vare på seg selv. For det høres kanskje rart ut, men det er ett sitat som går slik: "Den viktigste personen i ditt liv er deg selv" - Og det er helt korrekt. DU er den viktigste personen i DITT liv. Og tar du ikke vare på deg selv - kan du heller ikke ta vare på de rundt deg. Mennesker som går når ting blir tøft, har jo også andre mennesker rundt seg som de skal ta vare på og gi oppmerksomhet og omsorg til. Som de skal fungere sammen med. 
- Det er heller ikke alle som vet hva det innebærer å være psykisk syk, noen mennesker har faktisk aldri hatt noe forhold til dette og det kan da være fryktelig skremmende for mange. Og det er jo så, at når det er noe nytt, noe som man ikke kjenner til - så er det jo skremmende uansett hva det er.  - Jeg for eksempel synes noe så "enkelt" som matlaging er kjempe skummelt. Ikke for å baggatellisere altså, men bare for å sette det litt i perspektiv. For meg som har vært syk av anoreksi i over ett ti år, stort sett innlagt på avdelinger store deler av tiden i ett ti år- har ikke erfaring med å lage middag f.eks.
Og mange ler av meg når jeg sier det, og mange synest det er helt sinnsykt at JEG som er 28 år ikke kan å koke en suppe en gang! - Men realiteten er så enkel som at jeg har faktisk aldri lært meg det. Og flere har nok prøvd å lære meg det, men jeg har aldri vært frisk nok til å ta til meg lærdom, ja bare noe så enkelt som å koke en forbanna suppe pose.
Jeg ler jo av det selv, og tuller med hvor ubrukelig jeg faktisk er når det kommer til matlaging. Men som jeg sier, det er for meg noe nytt- og nye ting er faktisk for meg også som de aller fleste andre skummelt.

- Men poenget mitt er, selv om du føler venner svikter deg når du trenger de som mest, så er det ikke alltid av den grunn at de ikke bryr seg om deg lenger. Ofte er det at de faktisk bryr seg så inderlig mye om deg at de ikke makter SE deg ha det så vondt!

Jeg må si at jeg både verdsetter og beundrer alle som blir og takler det på sin måte, men jeg forstår også og aksepterer med respekt de som må trekke seg tilbake når jeg har mine verste perioder. Vi er alle mennesker ulike, og jeg synes det står respekt av de som faktisk er såpass ærlige at de våger si det som det er. At de ikke er sterke nok til å se meg/deg slik.

Respekt for andres følelser og tanker og begrensninger er noe av det viktigste vi mennesker gjør i relasjon til hverandre.

 

- Luna Ch, 2014 -

Hvordan gå med hevet hode når man blir latterlig- gjort?

Tenkte å fortelle litt om hvordan det er å leve med alvorlig anoreksi der man virkelig ser at ett menneske er sykt, og selv skading som synes på utsiden.. - Og hvordan mange mennesker reagerer når de har sett/ser meg (og mange andre i min situasjon)
- .Jeg klandrer dem ikke, for jeg vet at noen mennesker ikke har muligheten til å forstå grunnet manglende livserfaring, noen mennesker vet heller ikke hva respekt for andre mennesker innebærer, og noen mennesker vet rett og slett ikke hva empati betyr.
Jeg reagerer aldri negativt når det gjelder barn, for barn er nysgjerrige og mener jo absolutt aldri noe vondt når de stirrer på meg og spør meg "hva er DET der for noe" og tar meg på armene. Eller stirrer på meg nysgjerrig når de ser jeg går med en slange i nesa. Men jeg reagere på at tenåringer i alder 15 til 20 år, og godt voksne kvinner oppfører seg både ufint og respektløst. De hadde jeg forventet mer av. 

Det var en jul jeg lå på Skien sykehus etter å ha sultet meg til det maksimale at jeg måtte innlegges med sonde- ernæring. Jeg aldri kommer til å glemme en episode som skjedde. Jeg kranglet meg til to timers permisjon for å handle inn de siste julegavene, for det betydde utrolig mye for meg å gi familien og vennene mine julegave ♥ - det gjør det vell for de aller fleste vil jeg tro? 
Jeg var absolutt ikke i stand til det, men med litt viljestyrke kan man klare det meste. Legen gav etter til slutt og sa "TO timer får du, men du skal ta taxi både frem og tilbake og gå bare på de butikkene du må. Og du må ha med følge!" - Jeg var blitt godt kjent med ei av de andre jentene som var innlagt på samme avdeling, så vi fikk lov å dra sammen. Jeg ville så gjerne få tatt ut sonde-slangen i nesa, men det nektet han og sa at ingen ville legge merke til det. (som om ingen legger merke til en syltynn jente med en slange i nesa......)

Vell, jeg prøvde å gjøre det beste ut av det. Pyntet meg litt, sminket meg og ordnet håret før vi dro. Kanskje det ville hjelpe?
Vi fikk taxi rekvisisjon både til taxi bort til Herkules handlesenter, og en for tilbake turen. Da vi gikk ut av taxien var jeg sååå nervøs. Ville folk stirre og kanskje le av meg? - "Nei" sier venninnen min, "folk vil kanskje se på deg men ikke le! Herregud folk er jo ikke så dumme!!"
Jeg var både svimmel og sliten, men jeg var fast bestemt på å gjennomføre handlingen og kanskje også sette oss å hvile inni mellom på en kafé å drikke brus. Det var også godt å få kommet seg litt ut å sett annet enn det hvite sterile sykehus rommet hvor jeg lå bare å stirret på sonde-apperatet å tall hver en dråpe som rant inn i slangen og ned i magen min. Slippe bare å vandre i korridorene hvor pleierne bare hastet forbi, og røykeplassen hvor alle kun snakket om sykdom. Og endelig kunne gå fritt uten å måtte dra med meg sonde-stativet og kjenne på den kalde friske vinterluften og kjenne snøen knase under skoene. Følelsen er bare ubeskrivelig!! 
Ja så gikk vi inn, jeg hadde klippet av meg nesten alt håret, så hadde ingenting å gjemme meg bak annet enn en lue. (Jeg klippet av meg alt håret fordi jeg var redd for at det var så tungt at det ville vise på vekten ............ ) Først  stoppet vi ved det første bakeriet som er rett innenfor inngangs døren og kjøpte oss kaffe. Damen sa uten at jeg engang spurte: "Viss du vil ha melk i kaffen har vi dessverre ikke skummet melk men bare H-melk, og det vil vell ikke en som deg ha?" .............
Vi tok med den sorte kaffen og gikk videre inn på senteret og på vei inn på H&M stod der en hel jente gjeng utenfor i sikkert alder 15-17 år. Da de såg meg begynte de å le og peket med pekefingeren: "Herregud se hu der da! Faen så stygg!!!" og så lo de alle sammen.. og en av dem ropte da vi gikk forbi inn til butikken: "Spis da for i helvete, du ser helt jævlig stygg ut!"
Jeg gikk med hode ned i bakken og prøvde gjemme meg mest mulig, mens venninnen min stoppet opp å bare så på dem og ristet på hode.
- Det var absolutt en av de verste opplevelsene jeg har måttet gå igjennom når det gjelder andre menneskers reaksjon. Aldri har jeg følt meg så liten som jeg gjorde da. Resten av handlingen holdt jeg stort sett hånden over ansiktet der slangen var, i håp om å ikke måtte få slike kommentarer og blikk resten av timene.
Men det var en kvinne som var helt herlig. Vi gikk inn på en sko butikk, fordi vi hadde så lyst på noen ny sko. Damen var SÅ hyggelig og pratet bare koselig med oss. Så fant jeg noen sko jeg ville ha, så sa hun: "De var på halv pris igår, så du skal få dem for halv pris idag!" Så da fikk jeg litt mer troen på det gode i mennesket igjen.

En annen episode var en gang jeg var på matbutikken på Herøya, da jeg bodde en stund i en bemannet jente-bolig. Jeg hadde ikke sonde da, men jeg var ikke mange ukene ifra å lande der igjen. Dagene min bestod jo kun av trening og trening og trening, og enda mer trening viss jeg kjente på sult. Da forlot jeg huset og løp eller sykle.
På butikken merket jeg at en voksen kvinne, sikkert rundt 45-50 år, begynte å følge etter meg. Når jeg gikk bort til fruktdisken å plukket med meg to grønne epler i en pose å la i handle kurven stod hun rett ved siden av å så i kurven min. Jeg gikk videre bort til disken hvor det lå fryste grønnsaks poser. Jeg pleide å ta de med brokkoli og blomkål, og til middag (vist jeg følte jeg hadde trenet godt nok til å fortjene middag) kokte jeg noen få av de.
Så var det rett i koppen suppene, jeg pleide noen ganger å tillate meg å spise EN sånn om dagen. Så gikk videre til kaffe- avdelingen. Tok som alltid ett kaffeglass, og viss jeg klarte det (som var svært sjeldent) kunne jeg kjøpe meg meg en pakke LETT rett i koppen kakao. Det ble stort servert til gjester og ikke meg selv. For hvordan kunne jeg unne meg noe som var SÅ godt?
Så gikk jeg bort til kassen og gjett hvem som stod bak meg, uten en eneste vare i kurven? Joda, det var den voksne damen. Hun stirret da jeg la varene på båndet og da jeg betalte så hun på meg og ristet på hode og gikk tilbake inn i butikken. Hun sa aldri ett ord.

Og det er mange slike episoder, og også en politimann som ikke var på vakt oppførte seg ufattelig ufint mot meg. Man forventer jo litt mer av en mann som er politi? Det er faktisk ikke lenge siden heller, ifjor tror jeg det var. Meg og min bestevenninne var ute på den lokale puben her i Ørsta. Jeg hadde på meg en kort-ermet topp. Så var det en mann som begynte å prate med meg, og jeg synes med en gang han virket som en okey type. Men det skulle vise seg å være totalt feil. Han hang etter meg stort sett hele kvelden, vi pratet om hverdagslige ting. Så spør han meg: "Hva tror du jeg jobber som?" Og jeg bare lo å sa: "Vell, det er ikke akkurat så lett å tippe yrke til folk, det står ikke akkurat skrive i pannen på deg!" Så nevnte han en rekke alternativer, og ett av de var politi. Jeg snudde meg til bordet ved siden av der min bestevenninne satt å snakket med noen andre, og spurte om hun kunne tippe. Da ble hun rasende! "Han er politi og en skikkelig drittsekk" (eller noe i den dur) - Jeg forstod absolutt ingenting, for han hadde jo vært såååå hyggelig med meg hele kvelden. Men det skulle vise seg at det var bare falskt. For da sa hun tydelig og klart at han hadde gått til henne flere ganger å spurt ut om meg, og hadde sagt "Hvordan kan du være venninne med en som henne? En som kutter seg selv!?" - Uten at jeg tenkte meg om tok jeg drinken min å kastet ikke bare den, men hele glasset rett i ansiktet på han, så løp jeg ut derfra og dro hjem. Jeg var mer eller mindre sjokkert over at ett menneske kunne være så falsk, og så umoden i hans alder og hans yrke! - Og jeg knakk faktisk fullstendig sammen på parkeringsplassen rett utenfor hjemmet og bare hylte! - Min venninne kom hjem til meg, men da hadde jeg lagt meg. Hun fortalte neste dag da vi stod opp at han hadde sagt: "Skal jeg gå etter henne? Tenk om hun kutter seg?!" Da hadde min venninne klikket fullstendig og sagt: "DU HAR FAEN MEG GJORT NOK! Hold deg laaaangt unna henne!"

Det var også en kvinne som aldri gav seg en annen kveld på puben. Hun såg på meg og sa at "DEG vil jeg ta bilder av. I den kjolen, med bare armer, i sort hvitt og fremheve arrene dine."
Jeg svarte bare at jeg ikke var interessert på en hyggelig måte, men hun gav seg ikke. Til slutt måtte en av vaktene be henne ligge unna å respektere at ett nei er ett nei.

- Jeg vet at jeg skal måtte tåle mye når jeg selv velger å gå med bare armer. Men jeg skal vell ikke måtte godta alt likevel?
Jeg kan ikke endre min fortid, jeg kan ikke ta tilbake mine destruktive handlinger. Men jeg vil ikke at min fortid skal prege resten av mitt liv.
Håper folk kan tenke seg litt om før de oppfører seg slik som disse over har gjort. Vi er mennesker vi også, med både følelser og tanker.


- Luna Ch, 2014 -


-Google -

Dikt: Du tror kanskje ikke


-google-'

 

Du tror kanskje ikke


Og du tror kanskje ikke

at jeg ser at du stirre
Og du tror kanskje ikke
at det faktisk i hjerte stikke



Men jeg kan godt  forstå
at det er umulig å unngå
Å legge merke til meg
når du møter meg på din vei



Og du tror kanskje ikke
at din hånlige latter såre
Og du tror kanskje ikke
at arrene var mine tåre



Men jeg kan deg tilgi
din oppførsel av uvitenhet
Alle kan ikke være fordomsfri
forstå at ett menneske er brukket



Og du tror kanskje ikke
at du peker og ler stikke
Og du tror kanskje ikke
At jeg ser det stygge blikke



Men jeg er større enn deg
For jeg smiler til deg og går min vei
Ja jeg er mye større enn deg
for jeg smiler mens du ler av min livsvei
-. Som du ikke en gang vet noe om


- Luna Ch, 2014 -


-Google-

Par terapi med Kim

Idag valgte jeg å ta med Kim på en par-samtale hos terapeuten min for å snakke litt ut om vårt forhold og hvordan hennes adferd det siste året har påvirket meg, og kanskje få noen råd fra terapeuten min om hvordan vi sammen skal få tilbake det gode, stabile og herlige forholde vi en gang hadde. For nå i det siste har det vært fryktelig vanskelig mellom oss på mange områder må jeg bare innrømme.
Hun oppfører seg mer eller mindre som en trassig, sutrete og enormt krevende tenåring, kjefter hele tiden og blir fornærmet av ingen grunn og surmuler konstant. Får hun ikke viljen sin ang mat, godis eller kos er det nærmest tredje verdens krig her i hus! - Ganske så egoistisk egentlig, alltid seg selv først, ja så seg selv og seg selv igjen.

Men jeg kunne jo ikke forteller henne hvor vi skulle, da hadde hun aldri blitt med.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Da vi kom frem ble hun ganske så forbanna på meg, allerede da hun så skiltet på døren
- Og hun forsøkte å overtale meg til å kjøre henne hjem med en eneste gang! Men jeg
forklarte så godt jeg kunne at det var for hennes eget beste og at det ville vært godt for henne
å få pratet ut om ting som kanskje plaget henne.



Vi satte oss ned og Kim var ganske unnvikende.
Ville hverken se på meg, terapeuten, eller høre etter.
Hun bare krøllet seg sammen i stolen og på ett tidspunkt holdt hun seg
faktisk for ørene. Jeg ble ganske flau.



Hun nektet plent å svare på spørsmålene terapeuten stilte og jeg måtte stå for det meste av pratingen.
Da jeg fortalte hvor fortvilet jeg var over at Kim tigget til seg ALL min mat når jeg skulle spise,
og at siden hun ble så sint å grinete viss hun ikke fikk min mat,
så bare gav jeg etter til slutt for jeg orket ikke alt bråket, jo da skulle hun bare stikke av.

 

-  Terapeuten min prøvde så forsiktig og rolig å forklare henne at hun har jo en normal BMI,
mens jeg trengte all den næringen jeg kunne få.
Men da hoppet hun ned fra stolen å gikk i full fart raaaasende bort til døren å skreik for full hals!:



Heldigvis rakk hun ikke opp til dørhåndtaket, og terapeuten min klare å roe henne såpass ned
at hun satte seg faktisk fint ned igjen og lyttet faktisk etter en stund.
Vi hadde en rimelig bra samtale synes jeg. Vi snakket om hvor god hun er mot meg når hun er i
det rette stille, men at hun må være litt hyggeligere når jeg har besøk å ikke prøve jage dem ut av huset
av ren sjalusi.



Vi satt der faktisk hele timen, men da klokken nærmet seg ville hun selvsagt ikke
gå sammen med meg. Så hun gikk først, typisk- flau av å være på ett sånt sted
sammen med mamma.



Jeg måtte bare la henne gå hjem, det er jo bare en mil og hun vet veien.
Tenkte hun hadde godt av å gå av seg alt raseriet og sinne hun kjente på,
så hun kanskje sovnet og var rolig når hun kom hjem.

Fysioterapi/ psykomotorisk fyspoterapi - Mine erfaringer

Les her HVA er psykomotorisk fysioterapi om du ikke vet helt hva det er: http://www.fysioterapi.biz/hva_er_psykomotorisk_fysioterapi.htm

Tenkte å skrive litt om mine opplevelser med fysioterapi og psykomotorisk fysioterapi.
Da jeg ble henvist til fysioterapi var det to forskjellige grunner for det og to behandlings former jeg skulle gjennomføre. Det ene var at jeg hadde enorme smerter i bena som var så ille at jeg hverken fikk sove og det gjorde vondt både å ligge, sitte og stå. Det var nesten å bli gal av. Jeg har jo skadet meg selv en del, og grunnen til verken var at jeg hadde kuttet over så mange nerver i lårene, og slik det fungerer med nerver er at de finner tilbake til hverandre men det tar veldig lang tid, og det gjør veldig vondt mens dette pågår.
Andre grunnen for fysioterapi var å bygge opp musklene igjen etter langvarig alvorlig anoreksi, når man sulter seg mister man ikke bare fett men også musklene. Når det går så langt at man ikke får i seg noe næring på over uker og måneder, svekkes musklene såpass mye at bare enkle hus oppgaver er nærmest umulig å gjennomføre. For to år siden klarte jeg nesten ikke holde mitt eget hode oppe, jeg verket i armene etter å ha snakket i telefonen kun ti minutter og måtte gå med den armen jeg hadde brukt i fatle resten av dagen. Så jeg måtte prøve å trene opp musklene igjen i trygge omgivelser- hvor jeg ikke forbrant det lille jeg fikk i meg, men trenet riktig for å bygge opp kroppen igjen.
Men det gikk ikke så bra, for behandlingen var på ett knøtt lite kontor med en eldre mann. Jeg gikk noen få ganger for jeg visste jo at jeg trengte hjelp til dette, men samtidig var det ingen som hadde tid å følge meg, og dermed valgte jeg å avslutte behandlingen.
- Behandlingen av nerveskader, men det gikk også ut på å løse opp alle arrvev knutene. For når man kutter seg dypt og det gror, kan arrvevet lage knyter og de må løses opp. Så de første 20 minuttene hos fysioterapeuten var at jeg måtte ta av meg buksa å ligge på en benk i bare underbuksa. Dette var da for meg svært ubehagelig pga tidligere traumer. Og i å med at lårene mine var de som var mest skadet var det der han måtte smøre på meg kulde krem og masere der knutene var å prøve å løse de opp. Og det funket jo, men for meg var opplevelsen av å ligge der å bli tatt på av en mann uten noen andre tilstedte svært så skremmende og jeg hadde fryktelig mye angst og var urolig hele tiden og sleit med å puste. Da de 20 minuttene var gått var det å trene på noen apparater. Han følget ikke særlig med, han viste meg hva jeg skulle gjøre, deretter sa han at han kom tilbake om ti minutter. - Og i å med at jeg var fremdeles ambivalent ang å gå opp i vekt, trenet jeg dobbelt så hardt og mye mer enn hva han hadde sagt jeg skulle.
- Det var ingen god opplevelse og jeg valgte å slutte behandlingen tross jeg virkelig trengte det. Hadde en kvinne vært tilstede ville opplevelsen nok vært helt annerledes. Han var nok ikke helt klar over min bakgrunn, og dermed tok selvsagt da ikke hensyn til det. (det er jo umulig viss man ikke snakker med pasienten.)

Men da jeg begynte med psykomotorisk fysioterapi da jeg var innlagt på Regionalt Kompetanse senter for spiseforstyrrelse var opplevelsen en helt annen. Der var det en kvinnelig fysioterapeut som virkelig forstod hva jeg som individ trengte og hadde behov for. I begynnelsen av oppholde var ikke dette aktuelt, men etterhvert som jeg fikk i meg næring og var litt sterkere, tok vi en sjanse på å prøve. Jeg kunne selv velge å avslutte behandlingen om jeg ikke taklet det og kunne sette grenser for hva hun kunne gjøre.
I begynnelsen satt vi bare å pratet, hun forklarte hva behandlingen gikk ut på, hva vi kunne gjøre, og spurte også hva jeg følte jeg trengte hjelp til. Jeg sa at kroppkontakt var helt uaktuelt, jeg kom ikke til å kle av meg, og hun fikk for all del ikke lov å røre meg noe sted. - Dette respekterte hun selvsagt, fordi hun viste om min bakgrunn og derfor gjorde vi andre saker.
Jeg dissosierte fryktelig mye på den tiden, det var nesten hver dag.
Les mitt tidligere innlegg her på bloggen HER om du ikke vet hva Dissosiasjon er:
http://lunahjertesmil.blogg.no/1405562137_dikt_syv_sm_r_dissosi.html

Hun lærte meg måter som kunne hjelpe på å unngå en dissosiasjon episode. At visst jeg merket at nå holdt jeg på å "forsvinne" (noen ganger skjer det på sekundet og da er det ikke mulig, men andre ganger kan du få forvarsel.) - Da var det viktig å fokusere på kroppen. Som å stå med begge bena HARDT i bakken f.eks, eller klype meg selv i armen, og hun gav meg en sånn rundt ball med "pigger" på, som jeg kunne holde i eller rulle over lårene eller armene. Dette ville få meg til å være bevist på kroppen og kunne holde meg HER OG NÅ.
Vi fokuserte mye på pusten, hvordan man skal puste når man får angstanfall. Viss jeg var dårlig den dagen, kunne jeg bare sitte i stolen ovenfor henne med ett teppe rundt meg og vi bare pratet den timen, og kanskje kastet en liten pute (så liten som hånden din) med ris inni frem og tilbake til hverandre. Alt vi gjorde gikk på mine premisser, hun gjorde aldri noe jeg ikke våget eller var klar for.
Men ettersom tiden gikk begynte jeg å stole mer og mer på henne, og ble dermed tryggere i timene hos henne.
Etterhvert lot jeg henne få lov å massere bena mine, helt nederst på leggene. Men om jeg kjente det var ubehagelig eller at jeg begynte å dissosiere sluttet hun med en gang. Dessuten følget hun med på både øyene mine og pusten min, og kjente visst jeg spennet kroppen og ble helt stiv, da stoppet hun med en gang da hun merket forandring.


Har du en spiseforstyrrelse eller har du vært utsatt for en eller annen form for overgrep, eller omsorgs-svikt i barndom (f.eks mangel på fysisk kontakt fra du var spedbarn og oppover til tenårene) vil jeg anbefale psykomotorisk fysioterapi og ikke vanlig form for fysioterapi. De som er faglærte innen psykomotorisk fysioterapi forstår mer helheten mellom kropp og hode. De vet om din bakgrunn for hvorfor du blir henvist dit, og dermed vet hva de har å forholde seg til.
Det er en innmari tøff behandling og du må gå i gjennom mye ubehagelig som du egentlig ikke ønsker å forholde deg til og kan oppleve både ubehag under og etter timen. Men det er verdt det i det lange løp, selv om det er tøft i begynnelsen og kan være det i lang tid, vil du etterhvert se (som oftes i alle fall!) at du har fått stort utbytte av denne type behandling.
For du vet, kroppen husker selv om hode ikke husker alt. Så det kan komme både minner tilbake og flashbacks som er fryktelig ubehadelig for ett hvert menneske. Men jeg personlig følte meg etterhvert tryggere både med fysisk kontakt med kjærester jeg har hatt, og jeg ble mer bevist på hvorfor kroppen reagerte som den gjorde på f.eks lyder, lukter, hendelser i hverdagen, som igjen førte til angstanfall, hyperventilering eller dissosiasjon.

- Luna Ch, 2014 -


- Rksf, 2013 -

Dikt: Vinden har snudd


- Google -


Vinden har nå endelig endelig snudd
og jeg har klart å hente tilbake håpet
På at jeg også nå skal klare reise meg
og endre kurs til en tryggere og friskere vei



Jeg falt og falt men jeg står oppreist nå
oppreist, mer styrket og med hevet hode igjen
Jeg nærmet meg raskt grensen hvor jeg lå
på nytt i enda en kald og hvit sykehus seng



Og kroppen kjentes så forferdelig tung og sliten
og maten ville ikke føres inn i min munn
Jeg følte meg både svak og så inderlig liten
og ønsket altfor ofte at jeg lå på en gravlund



Men jeg har klart å velge enda en gang
at jeg vil gi livet enda en ny sjanse
Jeg vet at veien fortsatt er fryktelig lang
jeg kan hvile men aldri om jeg skal stanse



Ambivalensen og sykdommen kan herje
som en orkan og rive hele meg ned
Men jeg skal igjen nå frem til mitt målmerke
Jeg skal nok klare å henge litt lenger med


For:
- Vinden har nå endelig endelig snudd
og jeg har klart å hente tilbake håpet
På at jeg også nå skal klare reise meg
og endre kurs til en tryggere og friskere vei



- Luna Ch, 2014 -


- Google -

Dikt: Hjem i ditt hjerte

Med ekte kjærlighet i livet
kan man klare absolutt alt
Beskyttende murer blir ned rivet
og fjerner alt som er kaldt



Når noen ubetinget elsker deg
fordi du er akkurat slik som du er
Kan du finne trygt frem til din heimvei
gjennom både regn og tåkete vær




Når noen velger å ta deg inn
i sitt liv, sinn og i sitt vakre hjerte
Er det lettere å gå hvert ett trinn
- når du har kjærligheten som støtte



Når du finner ett hjem i ett annens hjerte
når du føler deg hjemme ett sted
Fjerner det mye av din indre smerte
og skaper både lys, håp og hjertefred



Med ekte kjærlighet i livet
kan man klare absolutt alt
Beskyttende murer blir ned rivet
og fjerner alt som er kaldt



- Luna Ch, 2014 -

For dere som er like redd på kjøkkenet som jeg er! ;)



Er du like dårlig på kjøkkenet som meg? Eller kanskje ikke dårlig, men VELDIG EKSTREMT liiiivredd for å misslykkes og at du tenker da blir hele kvelden "ødelagt"? Well, da kan man gjøre det SÅ enkelt som jeg har gjort det idag! :D Toro Brownies ferdig pakker er ikke bare enkle å lage med også KNALL gode! ♥ Og mine venninner elsker den like mye som jeg gjør! ♥
Og her er det nærmest UMULIG å gjøre noe feil eller at den blir misslykkes. Så når jeg lager den får jeg hverken angst eller er urolig for at dette ikke skal gå bra!

SLIK gikk jeg på butikken! I pysj bukse! haha :D Men det er jo kosekveld, da pynter jeg meg ikke altså! :D
Og når jeg skal innom butikken 10 minutter gidder jeg ikke skifte heller.
Men en av damene smilte og lo til meg, TIL - IKKE AV, da jeg hadde funnet alt jeg skulle unntatt non-stop og jeg sier til K som var med meg: "Jeg er heeelt sikker på at nonstop finnes i rosa og hvite farger! skal vi dra på en annen butikk?!" - kanskje ikke rart hun smilte og lo, for jeg var jo tross alt rosa fra topp til tå selv! :D hihi.. Men hadde dårlig tid, så det ble de vanlige da ;) hihi. ♥



Det eneste man trenger til kaken er faktisk den Toro posen, 100 gram smør, ett egg og 1 del vann.



Så knuser du egget og tar i vannet og pisker det litt


Så heller du smøret i



Så tar du litt og litt av blandingen i mens du rører, om du tar alt oppi så blir det lett klumpete



Rører gooooodt rundt! :D



Smører kakeformen godt så ikke kaken sitter fast når du skal ta den ut av formen
Og heller etterpå deigen i, :)



SÅ mens jeg ventet på at den skulle stå der i 30-35 minutter på nederste rille,
måtte jo Kim få litt armkrok kos ♥ ♥ ♥ ♥ ♥



Ganske sliten etter en hel dag hvor mamma Luna har gjort husarbeid og nå ordnet til jente kveld!
Gjett om hun var glad for at hun ENDELIG fikk litt oppmerksomhet!

Nå ligger hun fullstendig utslitt på sofaen mens jeg må fortsette med å pynte kaken:)


Gulle mitt ♥ ♥ ♥

SLIK ser den ut når den er ferdig. Skal være litt rå i midten - det er best!


Så må den jo pyntes litt ;) ♥



Du tar ett vanlig A4 ark og en saks.



Bretter arket i to og måler over kaken så du ser hvor stort det skal være.



Så klipper du ut enten ett hjerte eller en stjerne eller hva du vil! ♥



Drysser så over hjerte med melis ♥



Ser slik ut :D



SÅNN ser min ut!!! ♥♥ hjerte og rosa selvsagt!! ♥♥


Ferdig og klar for kosekveld!!!! ♥♥♥



En liten hyggelig beskjed er alltid koselig ♥



Røykepause mens jeg venter på at jentene skal komme ♥



♥ Hatt en aweeeesome koselig kveld!!!!! love my girls ♥

♥ Negle-ting! prøver og feiler- men skal nok få det til! ♥

Jeg har jo alltid drivet å kjøpt meg falske negler til dyre dommer, for jeg liker å ha fine negler. Det er jo faktisk noe av det første folk legger merke til om du skal hånd-hilse, eller på kafé å drikke kaffe, eller uansett hva- alle legger merke til neglene. Om de er stellet eller ikke. Jeg personlig syns også hendene ser mye renere ut viss man steller neglene. Til og med bare ett strøk med blank neglelakk gjør stor forskjell! Well, dyrt blir det i alle fall om jeg skal fortsette å kjøpe flere pakker med falske negler hver andre uke- og limen ødelegger jo neglene under fullstendig. De fliser seg opp og knekker med en gang viss du skal prøve å spare de ut igjen. Og dessverre er jeg utrolig utålmodig av meg når det gjeder både å la neglene vokse ut og samme med håret. Men nå har jeg da klart å spare dem LITT ut, så prøver å ordne dem selv nå. Er jo ikke akkurat dreven på dette her, og ikke har jeg riktig utstyr. Bruker bare de tynneste penslene jeg har som jeg bruker når jeg maler bilder - bilder på lerret altså. Ikke er jeg så veldig stø på hånden om dagen heller, så blir jo ikke helt perfekt akkurat. Men så er jeg jo laaaangt ifra perfekt selv, så det bryr jeg meg lite om! :D hehehe.. men øving gjør mester, så jeg bare øver meg nå! Så blir vell resultatet bedre og bedre etterhvert. ;) Er ikke typen som gir meg så lett, så er det noe jeg virkekelig vil klare- så klarer jeg det til slutt tenker jeg!
Sier som pippi: Det har jeg aldri gjort før, så det får jeg nok til! :D hihi ♥


Slik ordner jeg de sist uke:


Og idag ble de seende slik ut!:





Rosa hjerter og glitter, selvsagt! Ingen sjokk det for noen tenker jeg! :D

Ikveld kommer mest sannsynlig bestevenninnen min på besøk, så da blir det ingen tvil i at hun skal jeg øve meg på!
Ikke mye valg hun kommer til å få heller ;)
hihi ♥

Kommet hjem etter en fin dag:)

Home sweet home... vell, var ikke akkurat slik jeg trodde det såg ut her akkurat. Var litt mer oppvask enn jeg husket jeg satte igjen, og litt mer klesvask enn jeg husket i kurven og duken ute på verandaen måtte skiftes ut med en eneste gang. ;) Men ellers er alt bare velstand! Fint vær her også, så nå kokte jeg meg (ikke overraskende vil jeg tro) kaffe og satte meg ut på verandaen. Kim er nok hakke mer utslitt enn jeg, hun har nemlig vært utsatt for både klipp og dusjing idag, og det er ikke bare bare for henne må dere tro. Ikke liker hun å bli klippet og ikke liker hun å bli badet. Men det går, med litt nussing på panna og koseprat så er ALT helt okey plutselig :)  ♥

Hadde ikke en stor balje å bade henne i slik som hjemme, men hun fikk plass, for hun la seg faktisk helt nedi! HAHA :D



SE så liten hun er under all pelsen! Så alle som har sagt at hun er FEIT- sjekk her!
Ikke mye feit denne lille rakkeren min ass ;)



All oppmerksomheten er bare SÅ godt syns hun. ;)






Så så søt hun er! Blir bare meeer og mer forelsket jeg altså! ♥ ♥ ♥ ♥



Var forresten på en liten tur idag ! Da jeg stod opp første gang var det både tåke og regn,
men det klarnet fint opp så det BLE faktisk en liten tur på meg etterhvert. :)



Må jo selvsagt skrive i boka ;)





Nå har psyk tjenesten nettopp vært her, og jeg er SÅÅÅÅÅ glad og fornøyd da det var J- primær kontakten min!!!!! Hurra! - Endelig ferdig med ferie!!!! :D
hihi... Ja sikkert ikke like kjekt for dem, men VEEELDIG KJEKT FOR MEG og mange med meg :D  :)

Ellers må jeg vell,  ordne litt her hjemme ........ hehe... Kim slapper av å sover nå inni det rosa huset sitt
Se her hvor godt hun sov hele bil turen by the way! Vi hadde så dårlig plass at hun måtte sitte fremme sammen med oss.
Dessuten ville ikke Emmely, golden retriveren, vært så gla om hun skulle ha kim sammen med seg baki.
- Men hun sov nesten hele veien hun her lille gulle mitt ♥



Håper dere har hatt en like fin helg som jeg har!!!!!!
- Klem fra Lunaen! ♥

Hjem kjære hjem idag?


Hei hei! Nå ligger alle (fremdeles) å sover, og jeg er på min kaffekopp nr 4 allerede ;) Hadde planer om å stå opp tidlig, være sprek å gå alene opp på topp nr to ovenfor sommer- huset vårt, men da jeg stod opp å gikk ut for å sjekke været kl 06.00 regnet det, var overskyet OG SELVSAGT tåke i tillegg! :S Så da gikk jeg bare å la meg igjen, og stod opp kl 09.00, tåken er borte men det er fremdeles overskyet og vått ute. Så da blir det bare å slappe av her foran PCen med fin musikk (Sara Varga er awesome!) og kaffe og Kim snorkende ved min side.

Og så er det selvsagt fullt i topplokket av: "HVA SKJER når jeg kommer hjem?!" Vil jeg klare å spise like bra som jeg har gjort nå i helgen? Min fastlege vil nok bli fryktelig glad når han ser meg på onsdag, når han ser at jeg for en gangs skyld kommer dit opplagt, energirik og vekt tallet mest sannsynlig finnaly viser i riktig retning! - Men da kommer han nok til å spør hva som har skjedd.. jeg har jo ikke orket noe som helst siden ... siden mai? Dessverre kommer nok konklusjonen: "Medisinene" - Ja SELVSAGT er det de som fixer ALT........? Jeg tror at siden jeg har begynt å ta litt medisiner gjør en stor forskjell, men jeg tror ikke den er alfa omega. Jeg tror at det som veier tyngst er at jeg faktisk sover rimelig bra nå. Man skal ikke undervurdere hva søvn betyr for ett menneske.
Siden mai har jeg ikke sovet en eneste natt uten mareritt, og på det meste 4 timer om natten - i TO MÅNEDER er det fryktelig utmattende. For når man våkner svett å livredd og ikke tør å sove igjen fordi man orker ikke disse marerittene så får man ikke roen og hvilen kroppen trenger for å fungere neste dag.
Og jeg må jo si at fungere, det har jeg ikke gjort på evigheter. En dag har jeg klart å være sosial, så har jeg ligget 3-4 dager etter det på sofaen å ikke orket noe som helst. Stort sett har jeg bare eksistert. Gått på autopilot. Mistet også håpet til slutt, så da tenkte jeg at JODA, Å GÅ NED I VEKT FIKSER NOK ALT!
Jeg gikk jo bare ned i vekt uke etter uke likevel, faktisk helt uten å gjøre noen innsats for det. Men de to siste ukene gjorde jeg en innsats i forhold til det med kosten. Ikke orket jeg å trene, så jeg måtte jo bare spise mindre da. Og hoppe over ernærings drikkene. Avlyse psykiatri avtaler, og det er jo ikke vanskelig i og med at det er sommer- vikarer som ikke skjønner hvor viktig det er at de kommer.
Men så vet jeg jo innerst inne at Å gå ned i vekt fikser og løser absolutt INGENTING. Jeg blir bare svak, skjør, utmattet og til slutt ligger jeg på sykehuset igjen. Så viss målet mitt er å ende på sykehuset med sonde-ernæring igjen så kan jeg jo bare fortsette ned, for det er ikke mange kg igjen før det hadde blitt en realitet. Om en mnd tid med denne ukentlige vekt nedgangen ville jeg vært "i mål". Men så er jeg jo ikke så glad i sykehus eller sonde- ernæring, jeg ønsker jo å være hjemme og spise selv. Ja jeg har jo alltid sagt at jeg liker å velge selv, bestemme over meg selv og mitt liv. Så derfor har jeg igjen bestemt meg for å spise og ikke gjøre livet mitt til ett helvete igjen med viten og vilje.
For livet mitt blir absolutt IKKE bedre av å gå ned i vekt. I helgen har jeg spist alle fire måltidene + IS ! Jeg må bare fortsette når jeg kommer hjem... Og det skal jeg.


Ha en fin dag!!
Og ta godt vare på dere selv - om dere ikke klarer det så la noen andre få lov å gjøre det


Puss och kram
Lunaen

Sandsøy helgetur!

Hei hei! :D Vanskelig å få blogget akkurat nå, er på Sandsøya hvor familien har sommerhus, og internettet mitt går så utrolig tregt her ute! Men tenkte å prøve på nytt nå å se om det vil postes dette innlegget eller ikke ;)

I helgen har jeg vært svært så aktiv, mer enn jeg kan huske jeg har vært på flere måneder! Har jo stort sett ligget på sofaen i hele sommer og ikke orket noe som helst. Men nå har energien begynt å komme tilbake og jeg kan ikke si annet enn HURRA!!!!! Gud bedre så deilig det er! Endelig orke å gå ut av huset å ta kaffen på trappa i morgensolen. Orke å smøre på sin egen brødskive. Smile og le fordi man virkelig ER glad, og ikke bare fordi man skal skjule at ting ikke går så greit. Det kan ikke beskrives med ord hvor godt det er å klare fungere i hverdagen igjen. Håper virkelig det varer leeeenge nå! Spiser mye bedre gjør jeg å! Jeg holdt på å falle rett utfor igjen med spisingen, men nå kjenner jeg at jeg har samlet meg litt og er på riktig spor igjen - opp og opp, ikke mer ned... håper jeg.

Er ikke så lett å få lastet opp bilder, har lastet opp på FB men herremin så lang tid det tar.. kjenner denne Internett - tregheten begynner å tære på tålmodigheten min ;) Men har jo vært så fint vær at jeg har jo vært mest ute å koset meg :) Til og med på fjellet har jeg vært, og på badestranden OG på kano tur! OG på dans, OG på sætra! Wow! Snakk om å gjøre ALT på en gang da... Derfor har jeg bestemt meg for at imorgen når jeg kommer hjem skal jeg ha Lunatid frem til i alle fall torsdag, slik jeg får bare hvile og samlet meg litt etter helgen. For jeg er så flink til å "ENDELIG KLAR FOR Å GJØRE NOE! NÅ MÅ JEG GJØRE ALT PÅ EN GANG SOM JEG IKKE HAR FÅTT TIL!" - Og så ramler jeg rett i bakken 1 mnd senere fordi jeg ikke tok noen pause og bare kjørte på. Så kanskje jeg skal prøve å hvile litt i disse OPP-periodene, så kanskje dem varer LITT lenger. For nei, jeg forventer aldri at det skal vare FOR ALLTID. Det har jeg gitt opp fullstendig. Er vell kanskje derfor jeg er så ivrig på å gjøre ting når det kjennes bra, for jeg vet at disse andre periodene også kommer. 
































- Stå alltid oppreist inni deg ♥

Nå tar jeg ikke sjansen på å skrive mer, for da blir nok alt borte slik som i går før jeg rekker å poste det. Skal skrive ett mer vel- skrive innlegg når jeg kommer hjem i morgen kveld. Håper dere har hatt en fin helg alle sammen..
God klem fra Lunaen! ♥

Hva er egentlig Pro Ana og Thinspiration?

Idag har jeg og en venninne av meg rapportert flere grupper på Facebook som går under navnet Pro Ana og Thinkspiration, og jeg må bare si jeg er overlykkelig og helt i ekstase akkurat nå over at Facebook faktisk tar dette på alvor og faktisk slettet disse gruppene. Det florerer rundt på alle slags media med disse destruktive og farlige "støtte og hjelpe" gruppene og bloggene. - Dessverre er dette ALT annet enn støtte og hjelpe grupper og blogger, det er nemlig det stikk motsatte -  de er ene og alene kun DESTRUKTIVE!
Ser du slike grupper, vennligst ta deg de kun TO MINUTTENE av dagen din til å rapportere de, det kan redde mange mennesker fra å bli alvorlig syke eller i verste tilfeller dø.

Jeg har skrive om dette temaet før, på bloggen jeg hadde tidligere, men i og med at jeg slettet den forsvant jo alt jeg hadde skrive og jeg hadde ikke lagret noe av det. Så derfor skriver jeg nå ett nytt, for jeg synest dette temaet er SÅ viktig og at det må gjøres noe med!! Og jo flere som blir opplyst om dette, jo mer kan vi alle gjøre noe med det og få satt i alle fall en stopper for noen av dem! Dessverre vil nok ikke alle noen gang bli slettet, da de som har opprettet disse gruppene lager nye når deres blir nedlagt. Men vi må jo ikke gi opp av den grunn, eller hva? Jeg sendte inn en bekymrings melding en gang til ett ukeblad i en kolonne hvor man kunne spør om div saker innen psykisk helse, og fikk da tilbake melding om at de var klar over dette fenomenet og prøvde å gjøre det de kunne for å få disse sidene nedlagt, men at det var umulig å få satt en stopper for dem alle. Når de blir stengt, det de ofte gjør er å gjemme seg bak andre navn enn Pro Ana og Thinspiration, men opplyser tidligere medlemmer om den nye bloggen eller gruppen og inviterer de inn på nytt. Gruppene er som regel også lukket og du må søke om medlemskap, og bloggene er også som oftest lukket og du må ha passord for å kunne gå inn på dem. Dette gjør det da selvsagt veldig vanskelig å både finne dem, og gjøre noe med de.
- Det er selvsagt helt frivillig å gå inn på dem, det er helt frivillig å sitte å lese alt som de skriver - men når man er barn eller tenåring og ikke føler tilhørighet noe sted, ikke våger å snakke med noen om det man sliter med og kanskje ikke helt forstår seg selv heller, så er man ett "lett bytte", og når man først har vært innom disse sidene kan man lett bli avhengig av dem. Man tror og innbiller seg at dette er hjelp og støtte. - Jeg er ett levende bevis på det!

Jeg er ikke selv medlem i noen av disse gruppene og jeg søker heller ikke opp blogger eller Quotes på google, selv ikke i mine dårlige perioder, for jeg vet i voksen alder hvor farlig det er for meg.
- Men jeg gjorde det før, da jeg var tenåring og letet etter svar på hva som var "galt med meg", finne ett sted hvor jeg kunne "føle meg normal", jeg lette etter trøst og støtte i  andre mennesker i liknende situasjon, som tenkte og følte og hadde det litt på samme måte som jeg selv hadde det.
Dessverre
fant jeg disse gruppene og bloggene, og jeg følte for første gang en slags tilhørighet ett sted, jeg følte at noen endelig forstod meg og hva jeg gikk igjennom, men dette var da det eneste to positive ved å bli medlem der. For på disse sidene hjelper og støtter man ikke hverandre til å bli bedre og friskere, nei der hjelper og støtter man hverandre til å bli SYKERE.

De som oppretter disse gruppene eller bloggene er som oftes mennesker som er alvorlig syke av en eller annen form for spiseforstyrrelse, men på disse sidene blir det som oftest fremstilt som en LIVS- STIL og ikke en psykisk lidelse.
 
- Der menest det at man ikke er syk, men man har en enorm viljestyrke som få andre har! Man er ikke syk, men man er STERK og FLINK og DYKTIG på å ta kontroll over inntak av mat. Og til tross for alle faresignal kroppen sender ut, som at du mister mer hår enn til vanlig når du dusjer, eller dun på kroppen, at du besvimer til stadighet eller har hjertebank hver gang du reiser deg opp fra sittende stilling, så tar man det ikke som ett tegn på at noe er alvorlig galt, men heller stikk motsatt - at nå har man klart å gjøre det få andre klarer, nå har man vært flink og sterk, og man får masse skryt og oppmuntring fra de andre som er medlem for hvert ett kilo som raser av deg. Går du raskt ned, ser de andre opp til deg og hyller deg nærmest. Jeg tror så absolutt ikke det er vondt ment, man mener ikke å ødelegge andre mennesker og deres liv, for man ser bare ikke selv hvor destruktivt og farlig dette er. Man blir nærmest hjernevasket av alle sitatene og bildene som legges ut til "oppmuntring" og "motivasjon" for å "fortsette veien mot ett lettere liv"  - (Ja, mange av sitatene sitter som fastbrent på minne mitt fremdeles, det er ikke lett å glemme dem for å si det sånn.)
Noen av de jeg var medlem sammen med i noen av disse gruppene da vi var tenåringer, har jeg faktisk ennå kontakt med regelmessig fremdeles og vi er alle enige om at dette har vært og er svært destruktivt og at det har ødelagt mye for oss og mange tusen mennesker fra å bli friske, og DET GJØR DET FORTSATT.
 
Der legges ut bilder av for eksempel syltynne kjendiser, særlig da jeg var aktiv medlem der ble Mary Kate Olson, Lindsay Lohan og Viktoria Beckham mye brukt (eller missbrukt). Det stod da sitater på eller under bilde, og en setning jeg aldri kommer til å glemme eller klare få ut av hode er: QUOD ME NUTRIT, ME DESTRUIT. Det betyr: Det som nærer meg, ødelegger meg. 
Dette er det sitatet som er aller mest utbredt, og det er ikke ett fåtall av tenåringer som har det sitatet tatovert på kroppen sin.
Jeg velger bevist å ikke legge ved bilder til dere her i dette innlegget med disse quotes and saying på, av den grunn at da føler jeg selv at dette innlegget kan påvirke sårbare mennesker.

Vi var en gruppe på det tidligere brukt nettstedet kalt NETTBY, dette var jo før Facebook fantes. Der het gruppet: I motgang.
Der la man blant annet ut sin egen "kostliste" for dagen. Dette var for å MOTIVERE seg selv og de andre til å spise minst mulig og helst ingenting, for å skrive at man hadde spist "EN HEL BRØDSKIVE" til frokost ville jo vært super flaut og skammelig rett og slett. Så ved at vi skulle dele med de andre rundt 80 medlemmene i gruppen hva man inntok av kalorier daglig, og også trenings rutinene våres og hva man da hadde forbrent av kalorier den dagen- ble man selvsagt mer bevist og mer streng på hva man spiste og hvor mye man trenet.
- Gjett om det var FARLIG!
Vi kunne også finne på å avtale: "Nei nå tar vi en pasue på 20 minutter hvor vi tar situps, så skriver vi igjen etter det,Okey?" Og da satte vi på PRO ANA sanger, for joda- det finnes det også! Lå på gulvet i 20 minuter og tok situps til vi fikk brannsår på ryggraden og fult av blåmerker.
- På en og samme dag, ble fire jenter innlagt på medisinsk avdeling pga dehydrereing, og en av disse fire var MEG. Jeg hadde sultet meg i over en mnd, og kroppen kollapset og jeg besvimte rett foran mine fosterforeldre etter å såvidt ha kommet meg opp siste trappetrinn.

Men jeg var avhengig av disse gruppene, jeg var hjernevasket,
så samme dag jeg ble utskrive av sykehuset med intravenøst, var det rett inn på Pcen og sjekke ut hvordan det gikk med de andre.
Vi ble som en Anorexic familie, vi tok vare på hverandre - samtidig som vi ødela hverandre.
En av jentene, som jeg ikke hadde særlig kontakt med, hun døde faktisk noen år senere av anoreksi. Så det er derfor jeg synset det er så viktig å opplyse mer om dette, så kanskje vi sammen kan klare å stoppe noe av det i alle fall!


Til foreldre som har barn og ungdom som sliter med spiseforestyrrelse:
Det dere burde gjøre er å gå inn på Pcen barnet deres bruker, og se hvilken sider de er inne på. Og sette en sperre på disse sidene så barnet deres ikke kan gå inn på dem. Det kan redde dem fra å bli enda sykere enn dem allerede er!
Til deg som bruker store deler av hverdagen din på disse sidene: SLETT DEG FRA DEM ALLE UMIDDELBART. Du tenker at de hjelper deg, støtter deg, er DE eneste som FORSTÅR deg. Men det er løgn! Disse sidene kommer til å gjøre deg sykere og sykere og kan føre til at du mister livet ditt. Og du må KJEMPE for å få ett verdig liv å leve, du er verdt mer enn å måtte leve i ett spiseforstyrrelse- helvete! Så vær så snill, ikke tro på alt som står på disse sidene, ikke la disse sidene få ta kontroll over deg og din hverdag. DU ER VERDT MER ENN DET!


- Luna Ch, 2014 -

-google-

Det ordner seg, dette!

For å si det slik, så har absolutt ikke denne sommeren så langt vært hverken god, koselig eller herlig. Første sommeren på flere år vi endelig sol og varme her på vestlandet- men jeg har ikke klart å nyte den før de siste tre dagene. Jeg har slite mye med at mine kontakter i psykiatri tjenesten har hatt ferie samtidig, og nå i det siste har også psykologen min ferie, og jeg har ikke klart å spise det jeg skal- så vekten har rast og jeg sliter med tankene ang dette igjen - ja, jeg har lovet å ha en ærlig og åpen blogg- så jeg innrømmer at nå har vekten nådd dit jeg har sagt i flere mnd til mine hjelpere og min lege at dit MÅ jeg ikke ned til! - For under ett eksakt tall kan jeg IKKE gå under for da kommer ambivalensen og kropps hatet betydelig sterkere.
Jeg har ikke klart å fungert overhode i hverdagen, ikke har jeg klart meg ift spisingen, ift det sosiale, ofte ikke klart å komme meg ut av døren en gang. Jeg har nå valgt å trappe opp på litt medisiner igjen for å se om det vil hjelpe, noe det faktisk de siste dagene har. Jeg har ikke tenkt å gå til de høye dosene jeg gikk på, for jeg nekter å gå rundt som en zombi døgnet rundt og ikke klare følge med i samtaler igjen og sove bort hele dagene. Jeg vil være våken og oppegående, men jeg klarer ikke det uten noe som kan roe tankekaoset, noe som kan dempe denne ekstreme angsten og at jeg får sove om natten.
De tre siste dagene har jeg faktisk sovet veldig bra, og selv om jeg har våknet fire- fem ganger på natten, så har det ikke vært grunnet mareritt! Og gudene skal vite at DET har vært helt herlig! Ikke har jeg dissosiert på disse døgnene heller, så man skal ikke undervurdere hvor viktig søvn er for ett menneske.

Her om dagen dro jeg å badet, men det var en litt tøff dag av helt andre grunner enn meg selv.
Men jeg valgte likevel å dra å bade i stedet for å sitte hjemme å tenke og bekymre meg i hjel, og klarte å kose meg sammen med venninnen min
selv om tankene mine konstant selvsagt var ett helt annet sted.




I går var jeg en tur på Amfi for å handle en gave sammen med en av bestevenninnen mine, hun er by the way AWESOME!
En mer kul, ærlig og helt super heeerlig jente skal man lete lenge etter!!!!! ♥ (Love you sweetheart!!!!!) ♥

I og med at jeg ikke var helt i strøk så orket jeg ikke sitte på kafé, så vi kjøpte med oss moreller, bringebær, is, brus og kaffe og satte oss i parken ved båthavnen å koset oss der.



Hadde folk der imot hørt hva vi sa, da vi har en ganske makaber humor begge to så ville vell folk fått sjokk ;) Og muligens sendt både lege, ambulanse og politi til stedet, hahaha!! :P Men skal man overleve galskapen man har i hode noen ganger så må man bare bruke en god dose med galgenhumor og selvironi!!!!
 


♥ YOU'RE AWESOME GIRL!!!!

Og når energien endelig har kommet smygende litt om litt tilbake, orker jeg å gjøre litt mer ting enn å bare ligge på sofaen. Så har kjent glede over å kunne lage litt ting igjen. Og jeg kan ikke huske sist jeg virkelig koset meg med hobbyen min! Nå koset jeg meg faktisk helt på ordentlig!



Så synes jo jeg disse røykpakkene er så fryktelig stygge, hehe... Så pleier noen ganger å dekorere de ;)



Det du gjør er å finne frem papir med den fargen du vil ha og måle opp alle sidene som skal dekkes
på røykpakken, og klippe ut delene med saks eller skjære- brett om du har det.



(Ja dette er en annen farge, glemte å ta bilde av den lilla)
Men her ser du alle delene er målt opp og klippet ut. Du burde bruke lim pistol for da sitter de mye bedre, men vær forsiktig for å brenne seg på den limen gjør sinnsykt vondt og du må mest sannsynlig gå med isbiter minimum 10 timer resten av dagen! IKKE å anbefale. SO be carefull!!!
- Viss du bruker bare lim stift faller det stort sett av i løpet av dagen. Så viss du ønsker at den skal vare en stund så burde du absolutt bruke lim pistolen. ;)



Her er alle siden dekt. Det er ikke lett å få det helt perfekt, men det er mulig å rette opp med pynt etterpå.



Her er den lilla ferdig pyntet. (Sorry at jeg er så treg å få sendt den, men den blir sendt idag kjære venn! hihi)
Jeg pleier å finne sitater eller quotes eller fine bilder på google, redigere de med fine rammer å slik og printe ut. Bruker veldig mye blonder eller innpakning bånd, klistermerker og bord pynt og div. Du kan stort sett bruke det meste viss du har lim - pistol, da sitter det nærmest uansett hva det er.
Når jeg kjøper en ny pakke bare flytter jeg de over til den jeg har pyntet.
-  Nå får jeg vell helse-myndighetene på nakken!! HAHA :D

- Men jeg må jo si: IKKE BEGYNN Å RØYK!!!!!!! Det er drit dyrt og ødelegger helsen din.

-

Vel, idag kjente jeg der imot at hjernen min satt faktisk rimelig på rett stille, hjernecellene tydelig på en mer riktig plass, og jeg kjente at IDAG skal jeg nyte dagen!
Og det var ikke en mer perfekt dag, siden jeg hadde avtale om hjemmebesøk av akutt teamet idag kl 13.00. Og siden V  er tilbake på jobb etter ferie ville jeg gjøre det litt ekstra koselig idag.
De er jo bare SÅ herlige mennesker alle som jobber i akutt teamet, de har hjulpet meg så utrolig mye gjennom årene - og jeg er bare så inderlig glad i dem!!!!!


Så da tuslet jeg en tur med Kim på butikken å kjøpte litt kaffekos. Jordbær og bringebær med vaniljesaus,
Cola på box er jo best - og der stod jo VAKRESTE på, så det måtte de jo bare få!



Til dem skreiv jeg selvsagt GLAD I DEG på,
MIN LAPP STOD DET DER IMOT:


På Rksf skriv vi slike lapper til hverandre ;)
SPIS OG KOS DEG FOR FAEN!



Fikk i meg både dette OG sjokolade muffens
OG EKTE COLA MED SUKKER I :D




Så langt har dagen vært perfekt! ♥ Og jeg smiler og er veldig fornøyd!
Håper dere også har en fin dag idag!!!

Husk:
Det ER alltid HÅP uansett hvor håpløst det kan virke.

Og klarer du ikke se det selv, er det fint med mennesker som kan minne deg på det inni mellom!
Stå på og aldri gi opp! Bedre dager kommer, og nyt de mens du kan!




- Luna Ch, 2014 -




Dikt: Facebook

- Og det er så jævlig mye av de største løgnene
de som gjemmer seg bak de glade FB- statusene
Folk skriver og deler gleder, og jeg er faen ikke noe bedre selv
prøver jo å så langt det går, å være positiv hver eneste kveld



Man skal være så forbaska takknemlig over absolutt alt
man skal smile - samtidig som man sitter alene helt gråtkvalt
Man skal skjule det som er vondt og TENKE kun POSITIVT
om man ikke gjør det er man jo bare sur, klagete og negativ!



Og man skal trykke liker og kommentere alt opp i mente
og man må for guds skyld ikke glemme å skrive ett hjerte!
For gjør man ikke det, så bryr man seg overhode ikke lenger
da er man blitt bekjente, og så absolutt ikke like gode venner



Og nei, jeg mener ikke at man skal klage å syte over alt
det er så absolutt ikke alt som trengs å bli delt og fortalt
Jeg mener ikke at man ikke skal kommentere eller trykke liker
eller droppe alle disse koselige og vakre rosa hjerter



Men man må huske på at bak alle disse positive statusene
finnes det også sårbarhet, og vonde dager for ett hvert menneske
At selv om livet deres ser perfekt ut, at de har det bare super bra
har også de dager og netter, hvor lyset er borte og alt mørkna



Men det er jo en gang så, at det er slik det nå har blitt
at selv om livet er kål svart, skal man dele kun det som er hvitt
Om ikke burde man bare holde kjeft, og ikke skrive ett eneste ord
- 90 prosent av oss ville nok ha strøket med glans, på en løgndetektor



- Luna Ch, 2014 -




Onsdags veiinger - gjør de meg sykere?

Jeg har så absolutt ikke godt av disse onsdags- veiingene. Nesten så jeg undrer meg over om de gjør meg vondt verre, gjør meg sykere. Ikke får jeg sove særlig natt til onsdager, og ikke har jeg det bra de neste dagene kun ene og alene pga legetimen for veiing.
Jeg går bare ned i vekt, hver uke er tallet lavere- og det trigger meg hver uke og gjør det ti ganger vanskeligere å få i seg nok næring til bare det å holde vekten stabil- og jeg må gå OPP. Jeg har gått ned altfor aaaaltfor mange kg og føler meg så absolutt ikke vel lenger i min egen kropp. Klærne blir for store og jeg krymper for hver uke som går. Og tankene kjenner jeg begynner å endre seg fra å ville gå opp, til å ønske seg ned. Så jeg spør, har jeg godt av å tråkke på den vekten hver onsdag fremover? Nei så absolutt ikke. Dessverre har jeg ingen valg eller bestemmelse i det, det er bestemt av fagpersonell at jeg skal det. De kan kanskje si at jeg ikke "er nødt" til å se tallet, at jeg kan begynne å stå med ryggen til."
- Men hva hjelper vell det, slik situasjonen er nå? Ingenting. Det gir bare mer angst, og jeg kommer til å bruke en haug av energi for å få dem til å si hva det er, lete etter tegn i ansiktsuttrykket deres om de er fornøyde eller skuffet.

Jeg kan prøve å nekte neste onsdag, møte opp men slå meg vrang å nekte tråkke på vekten. Men konsekvensen kan bli at de legger meg inn på tvang viss jeg ikke "samarbeider". Særlig nå som jeg bare går ned igjen. Og det aller siste jeg ønsker er enda enn tvang- innleggelse på minnet og i journalen som man aldri blir kvitt, som vil forfølge deg resten av livet.
Blir man frisk fra en psykisk sykdom, vil den fremdeles stå som diagnose, men med ordene bak: "Fyller ikke lenger kriteriene for denne diagnosen."
Men for meg er de ordene bak ravende likegyldige, blir jeg frisk noen gang- vil jeg ha sjansen til å få den bort fra papiret.

Jeg lå lenge på BMI skalaen på en bra BMI, tallene var bra og jeg trivdes på den vekten jeg lå på, ja første gang på mange år var jeg ganske så fornøyd med min egen kropp og likte godt å pynte meg å sminke meg å ordne håret. Nå i det siste er det ikke lenger like morro. Nei det er rett og slett tvert om. Jeg hater det. Klærne begynner å bli for store igjen og sitter ikke slik som de skal. Ergo synest jeg ikke det er morro å kle på meg annet enn kosebukse og college genser. Og jeg føler folk ser på meg at nå har jeg begynt å "falle på kjøret" igjen. Og jeg vil ikke at andre skal se på meg annerledes enn for 4 mnd siden, at andre skal tenke at nå er det over og ut og håpet for Recovery for Luna ser tvilsomt ut.
Da legen min idag sa: "Men du føler og mener du spiser nok sant?" - "NEI", sa jeg tydelig og klart. "Ikke nå lenger. Jeg gjorde det. Men nå får jeg absolutt ikke i meg nok."
"Når kommer de tilbake kontaktene dine i psykiatri tjenesten?" spør han meg, som om DET skulle være løsningen på at jeg nå har kommet til det tallet som gjør endringer i tankegangen min. Jeg svarte bare "på torsdag, så det blir sikkert bedre da." - Samtidig som jeg visste innerst inne, det vil ikke gjøre en brøkdel av forskjell en gang.


- Men jeg kaster ikke opp maten, jeg tar ikke noen slanke piller eller trener noe som helst. Jeg sitter i ro stort sett hele dagene fordi jeg orker absolutt ingenting.
Jeg spiser absolutt ikke nok, og ikke bra nok, men jeg har også så mye angst og uro at jeg føler meg konstant kvalm og redd, sover altfor lite, og kjenner meg rimelig isolert fra omverden 5-6 dager i uken.  Fikk kommentar i går på at det var fint å se meg ute i det fri, for jeg har bare lagt ut bilder i det siste enten hjemme ifra eller på besøk hos min familie.
Og det er helt korrekt, jeg har ikke vært noe særlig ute i sommer-været de to siste mnd, for jeg har ikke hatt overskudd til det og angsten har satt en gedigen murvegg foran ytterdøren min. Det er som å stå i livets vindu å se ut på andre som lever, men du bare eksisterer. Som om glassruten er så sterk og solid at den er uknuselig.


Jeg må snu nå, jeg må snu før det er for sent. Samtidig er motivasjonen på en skala fra 1 til 10 på en svak 2er nå. Når man har sett tallet bare blir lavere og lavere i mer enn 3 mnd, så gir det ikke mye motivasjon for å kjempe. Det er så mye enklere å gi etter, slutte kjempe mot sykdommen og bare følge med den. Det er den LETTE veien, men samtidig fører den ikke noe godt med seg. Det er kun en blindvei, og ende stopp er enten sykehuset med sonde- ernæring eller døden.
Og i og med at jeg virkelig ønsker å leve - så har jeg nettopp spist en yoghurt og en nektarin og drukket cola - MED sukker i.
Men det er absolutt ikke uten angst, og absolutt ikke uten dårlig samvittighet. Men jeg vet jeg må, samtidig er jeg ambivalent. Hva vil jeg, hvilken vei skal jeg gå nå?
Jeg står midt i ett veikryss hvor jeg igjen må ta det vanskelige valget. Det valget jeg har tatt så mange ganger før og trodde jeg aldri måtte ta igjen. Men jeg har mistet håp for at det aldri vil komme igjen, for det har vist seg gang på gang, år etter år, at dette valget må jeg ta igjen og igjen og igjen.

Jeg kjøpte meg en liten notisblokk her om dagen da jeg og lille søss dro å handlet. Der jeg skal føre opp hva jeg spiser pr dag.
Jeg kommer så absolutt ikke til å regne ut kalorier eller skrive hvor mye jeg veier, for det vil bli feil fokus. Det blir ett sykt fokus.
Jeg skal kun skrive dag og dato og år, og føre opp:
FROKOST:
LUNCH:
MIDDAG:
KVELDS:
Og ett smiletegn hvor jeg har klart å gjennomføre det jeg skulle, for det gjorde alltid kjøkken personalet på RKSF bak gjennomført måltid ;)
Jeg har også tatt kontakt med RKSF og bedt om ett to ukes opplegg, bare for å komme på rett kjør igjen. Så får vi se hva de tenker om det. Da jeg hadde ett to ukers opphold sist en stund etter de fem månedene jeg var der, så gikk det så å si strøkent. Jeg følget alt av program og spiste til hvert måltid det jeg skulle. Kanskje er det det jeg trenger nå, få ett lite påfyll av motivasjon og håp for å komme meg i riktig retning igjen. - Det å be om hjelp, er vell ett tegn på at jeg ikke har gitt opp helt ennå.




It's just a number, they say
An insignificant number
Yet I do care, anyway
- if it's higher or lower



It's just a number, they say
An insignificant number
But it's not that  for me, today
- even if I'm heavier or lighter


Every fucking Wednesday


But I have to stay strong
And hold my head up high
The battle seems to be lifelong
But I won't break down and cry



It's just a number, they say
An insignificant number
But not the latest Wednesday
- that day is my worst trigger

 


It's just a number, they say
An insignificant number
But it's never anorexic- holiday
- Everyday we have to be a fighter


Every fucking weekday


But I have to stay strong
And hold my head up high
The battle seems to be lifelong
But I won't break down and cry



It's just a number, they say
An insignificant number
And I knew that, yesterday
- but not in this hour


- Luna Ch, 2014 -


Jeg SKAL tilbake HIT:

Tøffe uker - men med noen lyspunkt!

Hey guys!
Er en stund siden jeg har skrive her uten om diktene jeg har delt med dere. Grunnen er så enkel som at formen har vært veldig dårlig i det siste. Jeg sliter med mye akkurat nå, særlig er det slitsomt at jeg dissosierer så mye nå, og det er fryktelig lenge siden det har vært slik som nå. Jeg skreiv tidligere for noen uker siden om hvordan det er for MEG, og jeg har hatt flere episoder etter jeg skreiv det innlegget.

Her om natten våknet jeg av mareritt kl. 04.00 om natten, og husket ikke at jeg engang hadde lagt meg i sengen. Timene fra kl. 21.00 til jeg våknet da var som et stort mørkt hull, jeg kunne ikke gjøre rede for tid og sted og hva jeg hadde bedrevet tiden med. Det er fryktelig skremmende, og utrolig ubehagelig. Jeg gikk inn på stuen og skulle ta meg en røyk, men jeg fant den ikke der jeg sist hadde lagt den. Den lå på stuebordet sist jeg husket, men nå fant jeg den igjen på kjøkkenbenken. Da jeg skulle inn på soverommet å skifte til en annen pysj, var alle klærne som lå i en gedigen haug på sengen lagt pent og ryddig inne i klesskapene.

Da skjønte jeg at nå hadde jeg dissosiert igjen, og for å sette sammen puslespillet igjen sjekket jeg min telefon. Og joda, bevisene var tydelige. Det er jo mennesker "lille Luna" som jeg kaller den delen av meg, tar alltid kontakt med. Jeg separere meg og den andre delen av meg i to. Lille Luna er 7 år, det er den delen av meg som trer frem når jeg ikke klarer forholde meg til virkeligheten. Enten når jeg har fryktelig angst eller er veldig redd for noe. Eller om det er noe jeg har opplevd den dagen som har vært vanskelig for meg å takle. Eller om jeg er fryktelig sliten etter å ikke ha sovet på ett døgn eller to, da kan jeg plutselig forsvinne inn i meg selv og endre personlighet. Det er meg, Luna på 28 år, og så er det Luna på 7 år.
Det er lenge siden det har vært slik som nå, tror det er ca ett halvt år siden det skjedde så mange ganger på rad som det har gjort i det siste. Og det tyder bare på at formen ikke er særlig god om dagen. Det er mye som er vanskelig på sommerstid, ting som har hendt i fortiden på sommerstid blir forsterket rundt den tiden det skjedde, da kommer marerittene og flashbacks ekstra sterkt frem og jeg blir både utslitt, får ikke tilstrekkelig med søvn og er mye redd og engstelig. Jeg er aldri forberedt på det, for jeg tenker at siden det er så mange år siden nå, så vil ikke det bli slik "i år også". Men kroppen husker selv om hode fortrenger og man har klart å komme ett steg videre og det ikke lenger preger hverdagen like mye som det gjorde før. Men så nærmer datoen seg, og da skjærer ting seg veldig mye og formen som har vært nokså grei ei stund, kollapser sammen. JEG kollapser og klarer ikke fungere i hverdagen.

De to damene jeg kontakter vet om dette, så de blir ikke engstelige viss de får en tekst melding eller Lille Luna ringer å spør om noe. For de forstår hva som skjer, og dermed klarer de å forholde seg til det. Særlig er det ei som lille bruker å kontakte, hun har tydelig lagt sin elsk på akkurat henne. ♥ hehe..  Det er veldig spesielt, for jeg husker absolutt ikke hverken at vi har sendt meldinger på telefonen eller pratet. Lille Luna og hun hadde pratet i over en time her en kveld, men jeg, den voksne meg, husker absolutt ingenting. Men hun forteller meg hva som har blitt sagt og gjort, og da klarer jeg å takle det på en måte- for jeg vet hva som har blitt sagt og gjort. Lille Luna er som regel blid og alltid snill, er aldri slem eller sier noe galt. Men veldig opptatt av å måtte spør om lov til alt. Hun an ringe å spør om hun kan få lov til å ta seg ett glass sjokolade melk eller bare ett glass vann. Hun ringer ofte å sier: "Jeg forstår ikke hvorfor jeg er alene hjemme, hvor mamma og pappa er. Vi er alltid alene, og det er jo snart natta nå" - Det som er så merkelig, er at på tekst meld som jeg har lest i ettertid skriver hun ikke slik jeg gjør, hun skriver på dialekt og bruker sjelden punktum eller komma, og det er flust av skrive feil- særlig dobbelkonesonater er det stor mangel på. De hører også forskjell på stemmen min, jeg snakker med barnestemme, som en 7 åring.
Mange ville nok blitt skremt, for de hadde  vell ikke forstått hva som skjedde. En gang tok noen meg med på lege vakten fordi de trodde det var noe alvorlig galt med meg. Det var det jo ikke, jeg dissosierte men våknet opp til meg selv litt senere og alt var som før.  Damen lille Luna stort sett kontakter ringer alltid viss hun får en tekst melding hvor hun ser at nå er ikke jeg meg selv. For hun vet at da trenger lille Luna trygghet. Det som er bra er at hun da forholder seg til meg som om jeg virkelig var ett barn, for jeg ER jo det akkurat da. Her om dagen hadde "jeg" jo sagt at det er så kjedelig med sommerferie, for jeg savner skolen, lærerne mine og vennene mine. Forteller at nabo gutten og jeg bruker å slå følge dit og slike ting. Og hun snakker med meg om skolen og hva jeg liker å gjøre og slik. Så på den måten blir lille Luna trygg, og tatt vare på. Selvsagt blir hun lille Luna kontakter frustrert over at det ikke er noen her hos meg av helsepersonell, at vi burde få nattevakt slik at noen kan komme hit- men realiteten er jo den at vi har prøvd i mange år - min fastlege har til og med snakket med fylkeslegen om dette med nattevakt- men som alle vet- økonomien styrer det meste beklageligvis.
- Heldigvis ser hun ikke dette som en balastning i hverdagen, hun synes det er godt å kunne være til støtte og hjelp når dette skjer. Og gud så takknemlig jeg er for det!!!!!! ♥ Og hun gjør en strålende jobb, for de nettene jeg har dissosiert har hun faktisk klart å fått meg i seng. Lille Luna er fryktelig opptatt av å rydde og ordne opp hjemme og legger seg aldri før ting skal se perfekt ut, tidligere har jeg jo våknet opp
til f.eks DETTE:

Oppvaksen var tatt men jeg husker ikke å ha gjort det.
Ser du at hankene står samme vei? Hun er fryktelig opptatt

av symmetri.





Alt skal stå på rekke og rad og ryddig som dere ser.


Skoene må stå riktig vei og pent plassert.


Ja til og med klistermerkene skulle ligge
på rekke og rad kant i kant.

Noen ganger må man jo bare le, det hjelper jo ikke å gråte. For det er jo noen ganger jeg har våknet til dette, ja slik som til dette som viser på bildene, at jeg får helt latterkrampe. Man må kunne le av det noen ganger, galgenhumor er vell noe som gjør at man klarer å takle disse tingene! MEn det er jo litt kjedelig å måtte sette alt som står i hyllene eller på kommodene tilbake slik det skal være, hehe..

Hun ene som Lille Luna kontakter mest, hun var jo så søt her en natt, da hadde hun faktisk sunget nattasang til henne i telefonen, bedt henne ta Kim opp i sengen og fikk henne til å føle seg som verdens tryggeste jente tross at hun var alene hjemme. Når man er 7 år og klokken er 22.00-23.00 på kvelden så forstår man jo ikke helt hvorfor ingen er hjemme, og da er det godt å ha noen i telefonen som kan fortelle at alt er trygt og at det ikke er noe farlig. Minne på at døren må låses eller veranda døren lukkes før hun legger seg og slike ting barn ikke tenker over.
Noen tenker at det er viktig å prøve å få ett menneske som dissosierer til å komme ut av det, som ved å snakke om ting fra nåtiden, om mennesker fra nåtiden - men det gjør noen ganger vondt verre. For det endre bare med at vedkommende blir forvirret og mange ganger fryktelig redd og usikker. Dette snakket jeg med kontakten min i psyk tjenesten om i går, og hun sa at det er nok best å gjøre som hun lille Luna kontakter- for at jeg ikke skal bli redd og istedet føle meg trygg frem til jeg "våkner opp" til meg selv igjen.

- Dere to vet hvem dere er -


Det var fryktelig vanskelig her en morgen da jeg sjekket telefonen og så meldingene som hadde blitt sendt med ei som betyr ufattelig mye for meg og jeg har daglig kontakt med. Hennes datter betyr utrolig mye for meg i mitt liv, og på tekst meldingene kom det frem at jeg ikke visste en gang hvem det var. Jeg, Lille Luna, forstod ikke hvem hun var, at hun noen gang hadde møtt henne eller at hun var glad i henne. For hun hadde jo ikke snøring på hvem dette menneske var. Så det gjorde utrolig vondt når jeg las det, da jeg, voksne meg- er så inderlig glad i dette menneske.. ♥ Fikk utrolig dårlig samvittighet, noe jeg selvsagt egentlig ikke burde ha - for det er jo ikke "min skyld", og ikke noe jeg ønsker. Men det gjør vondt å vite at man ikke husker mennesker fra nåtiden som man virkelig bryr seg så inderlig mye om og verdsetter så høyt. ♥

Ellers er formen veldig variabel fra time til time nesten. Og det er også slitsomt. I går skulle jeg sta å ta blodprøve, men jeg kom meg ikke ut av hus. Jeg klarte ikke noe som helst. De aller fleste dagene er slik nå om dagen, er nok mye med at jeg blir sliten av at jeg ikke får sove om nettene, og når jeg først sover har jeg mareritt og våkner to timer etter på og er livredd og tør ofte ikke sove igjen etter det.
Jeg er jo ikke av den typen som sitter å gråter hele tiden, men nå i det siste har jeg vært så sliten og utmattet, og svingningene i humøret er så innmari slitsomme, og når man føler man absolutt ikke srekker til på noen områder i livet lenger, som å være sosial med venner og familie, og til og med føler man svikter hunden sin, føles livet noen ganger helt ulevelig. Man tenker at man nå orker man ikke mer, nå orker man ikke kjempe mer- nå GIR JEG OPP. Men så heldigvis er det mennesker som klarer å trøste, støtte og være der når man har det slik.
Uten dem i livet mitt hadde jeg nok ikke holdt ut dette halvåret.


Når det blir for mye kaos i hode, og man går konstant med dårlig samvittighet over å måtte si nei til alt sosial som man selvsagt ønsker mer enn NOE ANNET å være med på, så gjør det vondt. Man føler seg ubrukelig og som en dårlig venninne, dårlig datter og dårlig søster. 
Det er to uker siden jeg har møtt mine venninner før jeg traff en av dem idag, og selvsagt føler man at livet er helt for- jævlig da, når man ikke klarer tilbringe sol-skins dager på stranden med de andre, eller gå en tur på kafe å sitte ute å kose seg, eller å dra på besøk eller ta imot besøk. Når familien samles og man klarer bare være der en time og vet de ønsker du skal være der lenger, og jeg ØNSKER jeg  hadde klart å være der mye lenger- det ER helt for jævlig ha det slik. Og fortvilelsen man noen ganger kjenner på er uutholdelig. Det er 30 grader og solskinn, men man klarer ikke gå ut av huset å nyte sommeren. Man føler seg isolert og man blir sint på seg selv for at man ikke strekker til.
Der imot er det bedre å gråte enn at jeg hadde gjort som før, skadet meg selv. Og det har jeg fått tilbake meldinger på at er jo ett kjempe fremskritt, at jeg ikke har skadet meg selv nå som det er så tøffe tider, men at jeg heller gråter litt og skriver ut min frustrasjon.
Men det som gjør at jeg holder ut, er at jeg VET jo at det kommer bedre dager. I og med at jeg har levd slik i alle de år, så VET jeg jo at det kommer bedre dager, og så lenge jeg utnytter de dagene som jeg er i form - så klarer jeg meg gjennom disse også.

Så det vil jeg si til dere alle som har det litt likt som jeg, NYT de dagene som dere kjenner dere i form til det fulle, gjør ALT du vil og ønsker som du ikke ellers får til, for om du ikke gjør det så blir alt MYE verre. Det er lett å tenke at: "Jamen imorgen er livet for jævli igjen, så det er ikke vits i å gjøre noe idag heller."
 
Men av erfaring har jeg lært at det er det aller dummeste man kan gjøre. For da mister man ALT håp, for du har INGEN gleder i hverdagen. Men når du den kanskje bare ene dagen i uken faktisk kjenner at du har overskudd, UTNYTT DEN! - Det er DEN dagen som gir håp, DEN DAGEN du skal holde fast i på de vonde, for da vet du at: "Jammen for tre dager siden gjorde jeg jo "det og det", en slik dag kommer igjen!" - Det er IKKE lett, men prøv!!!
♥ Så det er mitt råd til dere, NYT de dagene dere har inni mellom hvor det kjennes bedre ut å leve. ♥

Idag har vært en av de gode dagene, hvor jeg har både klart å dra å tatt den blodprøven jeg ikke fikk tatt igår, og jeg har til og med vært på badestranden med en venninne!!!!!! Selv om jeg imorgen kanskje ikke har overskudd til noe, så har jeg hatt DENNE dagen - og den skal jeg HUSKE på og vite at slike dager det kommer det flere av!




- Lunaen -

♥ Puss og Kram! ♥

Dikt: Eg leve ikkje



Som ein tivoli karusell danse eg
saman med følelsane mine og tankane
Eg klare liksom ikkje finna ein einaste veg
Som eg kan kalla ei trygge livsbane



- Det går opp og ned fra time til time
Og eg streve med å holle hode øve vann
Sku så gjerne hatt bare ein liten fritime
Så eg konne få meg sjølv litt på avstand



Eg e bare så slite nå, eg e så sliten av å kjempa
For latteren stilne på minutte og tårene teke sin rett
Og eg vett ikkje ein gong, ka som kan hjelpa
eg vett bare ikkje kossen eg sga makta å fortsetta..

 

Eg må vell bite tenna sammen no å ta imot
all gifta dei vil eg sga begynna å svelga igjen
Eg vett jo at eg går berre konstant på autopilot
det e vell på tide at eg innser det og vedkjenn



- At eg klare meg ikkje utan, eg leve jo ikkje no
Det einaste eg gjør kver dag  e å slite for å overleva
Hverken på dag elle natt klare eg slå meg te ro
Det einaste eg gjørr e å kava, slite og streva


Eg e bare så slite nå, eg e så sliten av å kjempa
For latteren stilne på minutte og tårene teke sin rett
Og eg vett ikkje ein gong, ka som kan hjelpa
eg vett bare ikkje kossen eg sga makta å fortsetta..



Men, eg kan jo ikkje gi meg no, eg kan jo ikkje det
ette alle disse helvetes åra, i krig for
min egen fred
Eg sga vell klara ein gong, å finna kvile eit sted
...


- Luna Ch,  2014 -




Kanskje er jeg ikke hjemme



Jeg kommer kanskje ikke til å huske
at jeg drakk sjokolade melk i natt
Og jeg kommer kanskje ikke til å huske
at du ønsker meg en riktig god natt



Og jeg kommer kanskje ikke til å huske
at vi sender sms eller du ringer til meg
Og jeg kommer kanskje ikke til å huske
at jeg sier jeg er så inderlig glad i deg


- For jeg er kanskje ikke hjemme.


Jeg kommer kanskje ikke til å huske
om jeg er våken i natt eller om jeg sover
Og jeg kommer kanskje ikke til å huske
om jeg smiler ikveld eller om jeg gråter



Og jeg kommer kanskje ikke til å huske
alt det gode du sier og gir av deg selv
Og jeg kommer kanskje ikke til å huske
noenting fra ikveld...


- For jeg er kanskje ikke hjemme.


Men jeg vet og kjenner likevel
at jeg er både trygg og ivaretatt
I din enorme omsorg og kjærlighet
Sovner jeg nok godt i natt..



- Luna Ch, 2014 -



Dikt: Syv små år (Dissosiering og min opplevelse)




Og så forsvant jeg i går når barnet trådde frem
så den natten var jeg ikke til stedet i mitt eget hjem
For plutselig kom lille Luna på bare syv små år
og tok over så jeg ingen store ord lenger forstår


- Men noen forstår, ja noen klarer faktisk forstå
at jeg plutselig bare er kun syv små små år
Og tar meg for den jeg er, akkurat der jeg er
at nå handler livet om sjokolademelk og bamser


Så lille Luna, ja hun pratet i telefonen lenge hun
mens jeg "sov", så snakket hun gjennom min munn
Om Hello Kitty tepper og hvor mye eldre damen er
og etter hun ble sunget natta sang for
- hun øynene for natten lukker


Hun forstår ikke hvorfor hun er alene hjemme
hvor mammaen og pappaen er blitt av i natt
Men med damens rolige og trygge snille stemme
følte hun seg både glad, trygg og godt ivaretatt



Det er så vakkert
- når noen forstår, ja noen klarer faktisk å forstå

at jeg plutselig bare er kun syv små små år
Og tar meg for den jeg er, akkurat der jeg er
at nå handler livet om sjokolademelk og bamser



- Luna Ch, 2014 -





Hva er Dissosiasjon, en Dissosiativ Lidelse?

Det finnes så utrolig mange forklaringer og meninger rundt om på internett at jeg finner ikke en eneste som jeg føler er verdt å legge ut her, så istedet vil jeg prøve å forklar hvordan det er for MEG og hvordan det har vært.

Jeg er meg, Luna på 28 år. Men noen ganger er jeg Luna på 4 år, eller Luna på 7 år.
Jeg er stort sett meg selv, men viss jeg er veldig redd, har mareritt eller flashback fra traumer jeg har vært utsatt for tidligere i livet og jeg ikke klarer forholde meg til det, kan jeg plutselig- på sekundet gå fra å være 28 år gammel til en 7 år liten jente.
Dette er en forsvars mekanisme man kan utvikle viss man er utsatt for skremmende opplevelser i livet.
Jeg vil helst ikke gå inn på hva som har gjort at jeg har utviklet denne formen for "overlevelses- mestring", men jeg vil fortelle dere om noen episoder som har skjedd når jeg har dissosiert og hvordan det oppleves for MEG der og da og i ettertid.

Noen husker alt, eller brudd stykker av hva som har skjedd under en dissosiering. Jeg husker noen ganger noe, men ved de fleste tilfellene er det bare ett stort mørkt hull i tiden.
Jeg har sittet i spisesalen på en avdeling og snakket med de andre pasientene og pleierne, og så i neste sekund våkner jeg i senga 7 timer senere. De 7 timene husker jeg ingenting i fra, og jeg vet ikke hvorfor jeg ligger i sengen når jeg nettopp satt og spiste og ikke husker å ha lagt meg.
I de 7 timene kan jeg ha både tegnet tegninger, sett barnefilmer eller pratet med pleierne, eller vært ute å gått en tur. Men JEG husker det ikke, JEG har ikke vært tilstede i mitt eget liv, i mitt eget hode, min egen kropp disse 7 timene.

En gang jeg var innlagt på en akutt post satt jeg nemlig å spiste frokost. Så husker jeg ikke mer før det plutselig var kveld og mørkt ute.
Jeg spurte de ansatte hva som hadde skjedd, for jeg husket ingenting av dagen. Jeg er alltid redd for hva jeg har gjort, hva jeg har sagt - om jeg har gjort noe "galt".
Heldigvis har de aller fleste pleierne vært veldig flinke å fortelle meg alt hva som ble gjort og sagt i tiden "jeg var borte".

1 tilfelle: Jeg satt å spiste frokost. Noen mista ett glass i gulvet så det knuste og lyden skremte meg. Jeg reiste meg plutselig opp, gikk bort til kjøkkenbenken og hentet ett glass melk og satte på bordet med stolen ved siden av meg. "vær så god" sier jeg med barnlig stemme, til hun som satt ved siden av meg. Men i virkeligheten, så satt det ingen ved siden av meg. Stolen var tom.
En annen pasient kom å dro til seg stolen og skulle til å sette seg ned, og jeg hadde da sagt: "SER du ikke at stolen er opptatt eller?!"

1 tilfelle:  Jeg var innlagt på en langtids seksjon i Telemark. Jeg var alltid redd for å være til bry, for å ta plass, for at noen skulle bli sinte på meg. En gang ble det en høylytt diskusjon/ krangling på dagligstuen mellom en utagerende pasient og to pleiere.
Jeg ble redd, og flyktet. Jeg forsvant og Luna på 7 år trådde frem.
Men denne gangen "våknet jeg opp" iskald og gjennomvåt - jeg satt nemlig med klær på i kanten av en av dammene som lå i skogen nedenfor avdelingen. Da hadde pleierne lete etter meg en times tid.
Jeg husket ikke hvordan jeg kom meg dit, hvorfor jeg hadde satt meg i det kalde vannet, det siste jeg husket var at jeg satt i stuen og så TV og at noen begynte å krangle.

1 tilfelle. Jeg var innlagt på Rksf, jeg skalv slik på hendene at jeg mistet glasset med vann i bakken og det knuste. DER forsvant jeg. Luna på 7 dukket opp. Jeg husker ingenting de neste to timene. Pleierne forteller meg i ettertid at jeg gråt å gjemte meg under dynen på rommet som jeg ikke en gang forstod var mitt. De viste meg skiltet på døren hvor det stod LUNA på, og jeg lurte hele tiden på hvor mamma og pappa var og om de kom og hentet meg snart. De pratet til meg så jeg forstod, store ord og begrep som jeg forstår som voksen forstår jeg ingenting av som 7 åring.
Jeg var fryktelig opptatt av at alt skulle se ordentlig og ryddig ut, og vi hadde både rydder og lagt sammen klærne mine med tellekant i kleskapet, men jeg synest klærne var altfor store og altfor voksne så de kunne jo ikke være mine de? - Så ville jeg tegne. Jeg tegnet ett hus, en mamma og en pappa og meg selv i midten. Så hadde jeg skrive også, jeg husker ikke nå hva jeg hadde skrive, men dobbelkonsonanter var ikke der de skulle være, skriften var ikke min men ett barns. Punktum eller komma var det ingen steder hvor de skulle være, og det var skrive på dialekt.
Jeg trodde ikke på dem at alle klistermerkene mine kunne virkelig være mine ALLE sammen!?
- Men de hadde klart å overbevise meg om at det var mine og at jeg kunne klistre på så mange som jeg ville.
- Så hadde jeg fått en ide, og det var at alle de snille menneskene med skilt burde ha ett hjerte klister merke på skiltene sine. Og det synes pleieren var en god ide, så vi reiste oss opp fra gulvet og ide vi gikk ut av døren tok jeg henne i hånden. Så gikk vi rundt i avdelingen og Luna på 7 år gav klistermerker til alle hun synes så snille ut.

1 tilfelle:  Alene hjemme i leiligheten. Det er kveld og angsten velter over meg og jeg får flashback som skremmer meg så fryktelig mye. Så våkner jeg opp neste dag, og leiligheten ser aldeles ikke ut slik den gjorde sist jeg såg den. Alt lå kant til kant. Alle rammer med bilder i stod kant til kant ved veggen. Alle Rett i koppen kakao poser lå kant i kant på kjøkken benken. Klistermerkene på skrivepulten lå pent på rekke og rad. Skoene var plassert helt symmetrisk. Oppvasken jeg ikke hadde tatt var vasket opp, og hankene stod alle i samme retting.
- Og røyken og lighterne var kastet i søppelkassen.
Jeg visste med en gang da jeg såg dette hva som hadde skjedd. Jeg sjekket telefonen om jeg hadde skrevet tekst melding med noen, og joda- det hadde jeg også.
Der kunne stå for eksempel: "Vi e aleine å de e snart nata. kan vi sove snart å du kome heim til luna snart e rede aleine"
Eller "De e so mørkt her men vi kan slå på lyse å da blir de lyst ijen. kan vi drike sjokomelk trur du for vi he dråke de før idag da. luna å kim e glade i dej for du e snilde heile tia"

I løpet av de siste ti årene har det i perioder vært veldig mange hull i tiden, og mange biter i puslespillet har vært borte som andre har måttet hjelpe meg å sette på plass.
Heldigvis er det blitt mindre av disse episodene det siste året, men fremdeles kan det skje, og ikke i natt med forrige natt skjedde akkurat dette.
Det som var annerledes, var at huset så ikke annerledes ut bortsett fra en ernærings drikk jeg ikke husker å ha drukket, og røyken og askebegeret stod på kjøkkenbenken.
Jeg har jo ikke sovet i sengen min på flere uker, så jeg forstod ikke noe når jeg våknet der.
Heldigvis kunne en dame jeg kjenner som "jeg" hadde tatt kontaktet med på både sms og ringt til, hjelpe meg å fylle inn timene.

Det er som om den andre meg, Luna på 7 år som er stort sett den delen av meg som kommer frem, tar over når ting blir for vanskelig eller vondt å stå i
Da jeg var på Rksf skreiv jeg dette diktet, som jeg føler forklarer endel.



Hon e berre sju år, hon som stikke innom og tek bosted i min kropp
Eg, den voksne forsvinne inn i meg sjøl da, og må ha hjelp til å våkne opp
For sjuåringen vil så gjerne bli, vil så gjerne bli her litt lenger
eg trur nok eg vett koffor, - hon vett nok ka eg trenger.

En puste pause, en puste pause når dagen e for vond å stå i.
Da komme hon å redde meg, så eg får slappa av, får litt kvile- tid.

Hon komme innom når det skjer nåkka som blir vanskelig, når eg blir redde
Hon teke meg bort herfra, og legge meg trygt og varmt under pledde
Når eg våkne huske eg ingenting, og det kan ha gått fleire tima
Da he vesla vårre her med de, hon lager ofte ting, både klippa og lima.

Hon beskytte meg meir enn nåkken kan klara, teke meg bort fra virkeligheita,
Hon vett når eg trenge ho, når eg ikkje takle værra her meira
Denne sju åringen, det e visst meg, eg e nåkken ganga spalta i to
Dei kalle det dissossiering, ein forsvarsmekanisme, det tok meg tid til eg forsto

Men hon redde meg, hon gir meg:
En puste pause, en puste pause når dagen e for vond å stå i.
Da komme hon å redde meg, så eg får slappa av, får litt kvile-tid


- Luna ch, 2013





Bilder og ord fra min siste dag på langtids seksjonen ♥

Hej hej allihopa! ♥ Idag har det vært en dag med en salig blanding av følelser dere!!! - Men alt i alt så sitter jeg her nå og kjenner jeg har det godt, ja - jeg har det ganske så fint- og det er godt å kunne kjenne på den følelsene akkurat nå idag. For jeg gruet meg så fryktelig mye til idag da jeg skulle tilbake til avdelingen "min", "hjemmet mitt" på besøk, en siste gang før de starter med ombygging når avdelingen blir overtatt av kommunen..
Men med god støtte fra gode mennesker rundt meg så kom jeg meg avgårde idag. Og jeg fikk faktisk ordnet meg med både sminke hår og klær idag!
- Så idag var det en sommerlig Luna de fikk møte igjen!

Og jeg må bare si at det var helt fantastisk heeeerlig å se så mange av dem igjen! ♥ ♥ ♥ 
De vakre fine englene mine som alltid har vært så gode og snille mot meg!

- Og på veien til Larsnes, som tar ca 45 minutter hjemme ifra måtte vi selvsagt stoppe innom Statoil å kjøpe kaffe! - Det pleiede jeg alltid gjøre når jeg ble hentet etter permisjon og skulle tilbake på avdelingen! Ritualer er viktig, å jeg måtte jo gjøre det en siste gang! ;)


Og så fikk jeg til og med gave! Det var veldig overraskende men veldig hyggelig!! :D Jeg hadde jo syns det holdt med bare kortet eller brev jeg da, i og med at jeg elsker ord og små hilsener. Det betyr så utrolig mye at noen tar seg tid til å skrive for hånd! ♥ Dette vet de jo, så uansett- så får jeg alltid noen ord med! ;)



SE så fine korger jeg fikk med hjerte på!!!!


Og smil sjokolade ♥ Vi har jo alltid vært så flinke på smil og latter!
- Galgen humor til tusen! Noen ganger har det vell vært litt på kanten, men men- har det ikke mer morro enn man lager det til sjæl hva?
Det er nok noe av det som har gjort at vi har klart oss så fint, at vi har kunnet tulle og tøyse selv i de verst tenkelige situasjonene. De visste akkurat hva de skulle si og gjøre når jeg var lei meg eller sint for den slags skyld.
De gjorde de helt merkeligste tingene for at jeg skulle ha det bra! hehe ♥

Så jeg må jo fortelle dere om hva som ligger bak det bilde HER:

Viss jeg var redd, noe jeg var store deler av tiden de to første årene, satte jeg meg ofte inn i klesskapet. Det var det eneste stedet jeg følte meg trygg, for der kunne jeg kjenne alle fire veggene, ingen kunne skade meg der. Selvsagt var det aldri noen reel fare for at noen skulle gjøre meg noe, men jeg hørte stemmer og såg også mennesker som ingen andre såg i perioder, som skremte meg fryktelig mye! Og også viss jeg hadde flashback fra opplevelser tidligere i livet som jeg har vært igjennom, som kunne utløses av forskjellige lyder eller lukter eller opplevelser, så var det dit jeg flyktet. Ja inn i kleskapet. Der jeg følte meg trygg.
Men første gang dette skjedde visste jo ikke pleierne at dette var noe jeg pleide gjøre når jeg var redd. Så jeg satt der, og alle letet etter meg. De skjønte absolutt IKKE hor Luna var blitt av. Dette var jo en lukket post, så jeg måtte jo være ett eller annet sted inne på avdelingen for ingen hadde låst meg ut og jeg hadde jo ikke nøkkel.
Etter langt om lenge åpnet M døren, og jeg satt der livredd og sa hun måtte lukke døren, eller sa, jeg ropte! Hun lukket den og satte seg utenfor og snakket med meg gjennom døren.
Etter en stund, kanskje 15-20 minutter sier hun: "Luna, kan du ikke kommer ut av skapet nå?"
Og da svarer jeg: "Jamen M, jeg har jo kommet ut av skapet for lenge siden jeg!!!"
(som i, dere vet jo at jeg er lesbisk).
HEHE, å da lo vi godt begge to og jeg krøp ut av skapet og satte meg i armkroken hennes.


Så laget vi vafler, meg og J slik som vi pleide å gjøre. Da dem ringte og spurte meg igår om hva jeg ønsket å spise, så sa jeg vafler- men at jeg ville vi skulle gjøre det sammen!
Det var så hyggelig å gjøre det sammen igjen.






Flinke blide heerlig M steker ;)
Mens JEG:
Jeg satt i vindus karmen å drakk kaffe som jeg så ofte gjorde mens de syslet på kjøkkenet.
Det var der vi hadde de beste og dypeste samtalene.


:)





(må dessverre sladde ansiktene)

Men dere ser jo hvor jeg koser meg eller hva? ♥ :D
Det var så absolutt ikke mangel på kjærlighet og omsorg, og som alltid en hel MASSE latter, smil, glede da vi satt å mimret om "gamle dager"!



Ble veldig rørt da jeg kom inn på stuen, og såg at de hadde ikke bare beholdt men også hengt opp ett bilde jeg har laget ♥
 ( Dette var spisesalen vår før. De pusset opp en hel del etter avdelingen ble stengt og bare brukt som kontor.)

Men da jeg satt ute for å ta meg en røyk alene, mens de to som skulle kjøre meg hjem gjorde seg klare, kom tårene.


For jeg innså jo nå at dette var faktisk siste gang mine føtter skulle tråkke i disse gangene. Og man skulle jo tro at det bare var ren skjær glede og legge bak seg dette kapittelet i livet, og selvsagt er det jo også det! - Men det er tøft også, for det var aldri for meg bare en institusjon, det var der jeg for første gang siden jeg kunne huske følte meg trygg, jeg følte meg elsket, jeg følte at noen såg meg og lyttet til meg, og oppriktig ønsket meg alt det beste i verden og aldri ville gi slipp på meg før JEG var klar for det.
Og etter alle disse årene hvor jeg ble sendt som en kasteball mellom avdeling til avdeling, endelig klarte stole på at dem mente hvert ett ord de sa - ble det min trygghet og base i livet.
Jeg var 22-23 år da jeg kom dit. Så fire år av mitt liv har jeg vandret i disse gangene, bodd på to av rommene, og vokst og falt og reist meg igjen sammen med disse fine trygge menneskene.
KLART det blir mye følelser, og det er jo bare helt naturlig det.

Men nå sitter jeg her hjemme, med kaffekoppen min og smiler og tenker at dette har vært en av de beste dagene på veldig lenge.




♥ Lots of love, Lunaen! ♥

Dikt: Mareritt - og tips til hva som kan hjelpe LITT ♥

De ekje berre virkeligheita
so skremme å gjær deg redde
Om natta kjeme mareritta
minne deg på ting so skjedde



Uten kontroll må du gjenoppleva
det du helst vil gløyme, natt ette natt
Og heile neste dag du streva
for å henta deg innatt



Hjerte ditt banke så fort så fort
og de e vanskelig å få pusta
Ting skjer å kan ikkje bli ugjort
so lov meg at du fortsette å fighta


For-
Mareritta e skumle, men heilt ufarlige
- Du e fortsatt heilt heilt trygge..





- Luna Ch, 2014 -


Tenkte jeg skulle legger ved noen sanger til dere som også sliter med mareritt, som jeg pleier å sette på når jeg legger meg. Så trykker jeg på repeat knappen slik at når jeg våkner og er livredd, så hører jeg den sangen jeg valgte på kvelden, og så prøver jeg å følge med på teksten og fokusere på den til jeg ikke lenger er så redd. Er ikke alltid det går, men noen ganger så fungerer det!!
- Viss du har en artist som betyr mye for deg, som gjør at du føler deg trygg, så er det fint å sette på sanger av han/henne. Musikk hjelper virkelig på det aller meste!

I natt satte jeg på Elisabeth Andreassen med Gabriellas sång, for E betyr mye for meg, og hun sa til meg en gang at jeg skulle tenke på (eller høre på) den når jeg var lei meg. ♥ Nydelig menneske hva?

dYTzfyA9qpY

Her er andre jeg bruker å velge:
(Dette er vell min absolutt favoritt, synes teksten er så nydelig.)
Særlig når hun synger: "Men du sover trygt for all fare, for jeg skal våke for deg."

vME25ICdl9I

Sonja Aldén - Vila Tryggt


 Julia Sheer - Safe and sound


 Lady Antebellum - Never Alone

Mx4zgTvnVh8

Francesca Battistelli - Angel by your side

vvDBjNG_pws

Elisabeth andreassen - For kärlekens skull


Rascal Flatts - I Won't Let Go



Jeg føler meg ikke trygg i min egen seng på mitt eget soverom i mitt eget hus akkurat nå om dagen, så jeg sover på sofaen det lille jeg får sove.
- Da setter jeg på Spotify på Pcen, velger en sang- trykker på repeat, og så legger jeg ned spotify. - Så har jeg bilder av mennesker som jeg føler meg trygge med på forside bilde på data skjermen. Så når jeg våkner av marerittene, hører jeg både fine sanger og ser menneskene som er gode og snille som får meg til å føle meg trygg. ♥

Verdt å prøve i alle fall? - De to siste nettene har jeg fått hele fire timers søvn i strekk, våknet av mareritt etter de fire timene, men jeg har i alle fall fått sovet mer enn på lenge!!! ♥

"Utmattelse-perioder"

Jeg synes det er fryktelig vanskelig å sette ord på akkurat hvordan det kjennes og føles, når man har det slik som det har vært de siste fem dagene. Men jeg vil gjøre ett forsøk likevel. Og kanskje sier bilde, som jeg føler meg ganske så modig å legge ved, kanskje sier det dere litt om hvordan det har vært.
Jeg legger aldri ut bilder av meg selv når jeg har slike perioder, for jeg har lik null selvtillit uten brunkremen og maskaraen jeg daglig kliner utover ansiktet mitt i store mengder. Men når jeg har disse "utmattelse dagene" mine, så klarer jeg absolutt ikke noe som helst. - Og da mener jeg virkelig ikke noe som helst. Det inkluderer da ALT, også sminke. På dette bilde har jeg endelig klart å fjernet sminken som var på i over to døgn men som jeg ikke klarte en gang å fjerne. Jeg orket ikke gå ut i solen så satt i døråpningen på en stol.
- Alle inntrykk, som lyd og lys blir forsterket - og da mener jeg at lyset føles hundre ganger sterkere enn hva det egentlig er. Og lydene er hundre ganger høyere enn hva de egentlig er.
Så det var ikke før igår, fjerde dagen jeg slo på TVen, men uten lyd. Idag har jeg sett Tv med helt normal lyd-stille. Idag hører jeg også musikk så høyt jeg bare vil, uten at det gjør vondt eller plager meg. Og dere ANER ikke hvor deilig det er! - Det er bare en ubeskrivelig herlig følelse når alt er på det normale stille igjen, og kunne høre musikk uten at du føler det sprenger i ørene.

Første døgnet er alltid verst. Da er ALLE lyder ett mareritt. Dørklokken måtte jeg be psykiatri tjenesten om å la være og heller banke på døren, for når hun ringte på og jeg åpnet, og hun begynte å snakke- ja med helt normalt stemmeleie, begynte jeg å gråte å holdt meg for ørene å tryglet henne om å være stille- for det var for meg som om hun stod og ropte meg inn i ørene så høyt hun bare klarte. 
Men dette er bare 1-2 døgn, så begynner det litt etter litt å bli bedre stort sett.

Det verste med disse periodene er jo at jeg ikke fungerer sosialt.
Jeg strekker overhode ikke til på noen områder. Ikke for meg selv, men ikke får andre heller. Og det er vell det som gjør vondt, å ikke klare møte de jeg er glad i og har det koselig sammen med - og viss de trenger meg, så klarer jeg heller ikke å gjøre noe. Selv om jeg ønsker og vil mer enn alt! - Som da min venninne skulle på fest lørdag og ville jeg skulle sminke og ordne håret hennes, noe jeg elsker å gjøre, synest er kjempe gøy hver gang hun spør" - Men denne lørdagen måtte jeg bare si at jeg ikke klarte. For jeg har det ikke vondt, sånt sett, i meg selv, men å måtte si NEI til andre som jeg bryr meg oppriktig om og vil stille opp før- DET gjør vondt. DET skjærer i hjerte, og samvittigheten råtner så å si opp. Det har ikke noe med at hun ikke forstod, for hun forstod og skreiv meg fin tekst melding tilbake, - men JEG har vansker med å takle det. Det er vell ingen liker å si nei, ingen liker å føle seg utilstrekkelig.
Samvittigheten ovenfor hunden min også, som ikke får turene hun skulle fått. Når de eneste turene hun får om dagen er ut i hagen og inn igjen. Heldigvis har jeg en god venn og nabo som har hjelpa meg med å få handlet inn mat og ergo fikk hunden min også seg en liten tur. Men det er ikke lett, jeg føler jeg svikter henne totalt når jeg har slike dager/perioder som dette. Jeg veier opp med å gi henne masse omsorg, kjærlighet og oppmerksomhet, men det døyver selvsagt ikke samvittighet likevel, får hun får jo fremdeles ikke turene sine.

Men heldigvis går det over, det går alltid jo alltid over! - Det er bare uvisst hvor lang tid det vil ta denne gangen. Jeg har ikke sagt så mye om dette før. Men jeg har slike dager sånn ca annen hver uke. Noen ganger varer det bare to dager, mens noen ganger har det vært opp i to uker. Men som jeg sier, det er jo ikke sånn at jeg har det super vondt inni meg, jeg sitter ikke å hyl- skriker hele tiden. Joda, jeg tar lett til tårene på disse dagene, men det er ikke fordi jeg har det vondt i meg selv, mer sånn vondt fordi jeg skulle ønske jeg "kunne ta den telefonen som jeg vet hun jenta trenger ikveld", eller  "stæsje opp venninna mi så hun føler seg super fin!"
- Det er utrolig slitsomt, utmattende og følelsen av å ikke klare bare enkle hus- oppgaver som å ta oppvasken eller henge opp klærne som ligger ferdig vasket i vaske maskinen på tredje dagen, DET er vell det som plager meg mest. Du føler deg rett og slett ubrukelig.

Og når du nesten ikke får sove i tillegg, toppen to-tre timer i døgnet - og stort sett da har mareritt de timene, ja da blir døgnet utrolig langt! - Angsten kommer jo som regel ekstra sterkt frem på kveld og natt. Heldigvis finnes FB- så det er der jeg tilbringer sol-dagene nå. Hehe :) ;) 
Men nå idag ser det ut som det endelig begynt å gå over, det ser litt lysere ut nå. - Jeg er fremdeles sliten, men jeg har klart veldig mye idag. - Jeg har vasket opp og satt alt på plass og ryddet og vasket kjøkkenbenken og komfyren, har vasket klær og hengt opp, og støvsuget og vasket litt på badet. Og hengt ut og luftet alle kose-pledd som jeg stort sett bor i om dagen. hehe :)
MEN det jeg er litt stolt over, er at denne gangen sa jeg klart ifra at INGEN fikk lov å hjelpe meg med oppvasken eller å henge opp tøyet når de gikk bort og skulle til å gjøre det for meg. Det hadde jo vært det letteste å bare si: "Ja..okey... takk.". Men jeg ville gjøre det selv. Det tok mange dager, men det ble jo gjort. Og det føles akkurat nå veldig deilig å tenke på at: YESS, jeg klarte det helt selv. Til tross for. 

Jeg vet at jeg må passe på fremover å ikke legger for mye planer, for da er det raskt tilbake til dette H----- som har vært nå. Onsdag blir en heavy dag fra morgen til kveld, så imorgen skal jeg også bare holde meg hjemme å "ligge til lading" som jeg kaller det ;)
Er vanskelig å finne en balanse på hva som er mye og lite aktivitet, men jeg merker at det jeg trodde var LITE - er faktisk for mye for meg. Det er vanskelig, for jeg vil så gjerne være sosial å finne på ting jeg som andre gjør. Men jeg klarer det ikke, og jeg må prøve å finne ut hvor grensen går. Det er dessverre ikke lett, så jeg får bare prøve å feile- men jeg må finne en balanse som gjør at jeg klarer holde meg stabil over litt mer tid enn hva jeg gjør nå. Jeg legger meg jo i alle fall ikke ned å gir opp, det er jeg altfor sta til, og altfor nysgjerrig på livet er jeg også. Det er vell det som er min styrke tror jeg.  Staheten min. Tror vell det er den som har holdt meg i livet i alle disse årene.

Jeg vet at tiden fremover kommer til å bli full av opp og ned turer, at imorgen er jeg kanskje får sliten igjen til å gjøre noe som helst. Men jeg får bare ta en dag av gangen. Og glede meg over disse dagene som er bra. Og idag, selv om jeg ikke har orket å sminke meg, sitter fremdeles i pysjen, og ikke har vært utenfor døren mer enn fire ganger i bare 3-5 minutter av gangen i hagen med kim, så har det vært en veldig god dag å være Luna. ♥

Dikt: Kroppen husker (flashbacks)

Og du glemmer alle viktige datoer
som ikke en gang er verdt å minnes
Men kroppen husker det hode fortrenger
så den er sikker på at du aldri frifinnes



Og du forsøker å sove når hode er trøtt
når øynene og ørene er slitne av dagen
Men kroppen er anspent og urolig støtt
- og det gjør plutselig så vondt i magen



Og du forstår ikke akkurat hva som skjer
når du plutselig kaster opp og rister og skjelver
Men så kommer bildene og lydene i hode,
uten å spør om lov, og helt uten forvarsel!



Og alle de viktige datoene du har "glemt"
de som ikke en gang er verdt å minnes
Forstår du at du egentlig bare har fortrengt
- Ett håpløst ønske om at de ikke lenger finnes



- Luna Ch, 2014 -

Usynlig vegg (angst)

- Og du ser vegger
som ingen andre ser
og du ser advarsler
som tydelig blinker



Og du hører lyder
som ingen andre hører
og du adlyder
det alle ignorerer



Og alt er en illusjon
som finnes kun inni deg
For det går en million
over akkurat den gangvei

- der du ser en vegg.



Og du føler farer
som ingen andre føler
og kroppen din kjenner
så skremmende trusler



Og du fastspenn sitter
uten håndjern eller belter
som du likevel føler
rundt dine bein og armer


- Og det mørkner for deg
når det for verden lysner
Og det bråker for deg
når det for verden stilner



- Og det mørkner for deg
når det for verden lysner
Og det bråker for deg
når det for verden stilner

 

- Luna Ch, 2014 -

Dikt: Vårt lille hus ♥

Kroppen er vårt eget lille hus
med fire vegger, ett gulv og ett tak
noen er trehus og noen er glasshus
noen har betong mens andre har gipstak

 

Noen hus er sterke og solide
Mens noen hus har slått sprekker
Og noen hus eier fire lys-side
Mens noen er gjemt bak mørke hekker



- Og alle forstår da, ja alle forstår da at ikke alle hus

er like safe, og tåler like godt stormene som kommer
Og alle forstår da, ja alle forstår da at ikke alle hus
står like trygt og stødig når vannet flommer over



Noen hus er nymalte og strøkne
Mens noen hus er helt nedslitt
Rundt noen hus plantes blomstrene
mens hos andre vokser løvetannen fritt



Noen hus har slitesterkt gulvbelegg
Mens andre hus har knust glass
Noen hus har både gips og spon vegg
mens andre hus har vegger laget av plast


 - Og alle forstår da, ja alle forstår da at ikke alle hus
er like safe, og tåler like godt stormene som kommer
Og alle forstår da, ja alle forstår da at ikke alle hus
står like trygt og stødig når vannet flommer over

 

Men alle hus har lik verdi
og alle hus er like betydningsfulle
De nedslitte glasshusene i gata di
er like vakre, fine og verdifulle

 

 

- Luna Ch, 2014 - 

De dagene du ikke ser meg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På de dagene ingen ser meg.. er jeg fange i mitt eget hjem. Jeg kommer meg ikke over dørterskelen selv om jeg vil det mer enn alt på denne jord, alt jeg ønsker er ut i solen og lyset og varmen, og jeg prøver gang på gang... Men jeg klarer ikke, jeg klarer bare ikke. Det er noe i meg som stopper meg. - Angsten. Dørterskelen er plutselig like høy som Mount Everest!
På de dagene må psykiatri tjenesten følge meg ut i hagen så hunden min kim får gått på toalettet. Noen ganger klarer jeg heller ikke det, og de må gå ut med henne for meg.
- Dette er de dagene ingen ser meg, og dette er de dagene jeg er som lenket fast til sofaen med håndjern og ikke klarer reise meg opp.
Og på de dagene er Facebook den eneste måten jeg kan vært sosial på. For jeg klarer ikke besøke noen, men jeg klarer heller ikke ta imot besøk. Til og med å ha psykiatri tjenesten her på de dagene er ett eneste stort helvete, og jeg prøver å avlyse hele tiden med masse unnskyldninger. Noen ganger blir det respektert og vi har kontakt på sms istedet, for jeg klarer ikke alltid prate i telefon heller.



Jeg ligger på sofaen eller sitter der hele dagen, i pysjen som jeg tok på meg kvelden før, og klarer ikke skifte til hverdags klær. Så pysjen er fremdeles på når jeg skal legge meg nesten kveld, ja og kanskje nesten kveld der etter også. - ja viss jeg i det hele tatt får til å sove om natten.
Med sminke fra gårds-dagen som jeg ikke klarer få meg til å ta av, for jeg makter ikke, jeg har ingen energi eller krefter til å gjøre det. Jeg klarer ikke dusje eller børste håret, og prøver jeg å pusse tennene mine ender det ofte med at jeg kaster opp. For jeg har også mye tvang, som gjør også ting enda vanskeligere. På disse dagene er det vanskelig å pusse tennene, for istedet for å pusse dem, stikker jeg tannbørsten langt bak i halsen helt til jeg brekker meg, jeg VIL ikke, men jeg klarer ikke la være. Og viss jeg ikke klarer stoppe, selv om jeg prøver hele tiden å stoppe- så ender med at jeg kaster opp. Selv om jeg ikke vil det!



Noen dager er det så ille at jeg ikke klarer å ha på lys i leiligheten. Og jeg blir sittende i mørke. Det eneste jeg klarer av lys er stearinlys, og lyset fra PCen og TV. - Men jeg klarer ikke alltid ha på lyden på TVen, for stemmene til menneskene som prater kan føles ut som at noen stikker kniver i ørene mine. Så idag fikk jeg ikke sett sommeråpent og hørt Elisabeth synge.
- For selv om de prater med helt normal stemme, så blir de ti dobbelt så høyt i mine ører.
Disse dagene kan jeg ikke alltid høre på musikk. Viss jeg hører musikk er det ikke mer på volum 2. (som er fryktelig lavt, jeg pleier ha på 30 til vanlig.)



Det er vanskelig å få i seg mat. Ikke fordi jeg ikke er sulten eller har tanker om at jeg vil slanke meg, men fordi jeg klarer ikke en gang å smøre på en brødskive.
Jeg har vanskelig får å be om hjelp, men noen ganger er det noen av helse personellet som ser at "idag er en slik dag" eller "nå er det en utmattelse periode", og de går bort på eget initiativ og smører på maten til meg og setter det foran meg å sier: "Spis nå, Luna. Du trenger mat."



På disse dagene føler jeg meg fryktelig ensom. For selv om jeg har avtale med venninner, og har virkelig SÅ lyst at de skal komme på besøk, eller jeg dra på besøk til de, eller at vi har en avtale om kafe-besøk, så klarer jeg ikke. Jeg må avlyse. - For jeg kommer meg ikke opp av sofaen, jeg klarer ikke komme meg ut av pysjen å få stellet meg, og jeg klarer ikke komme meg over dørterskelen.
Så jeg har nå måttet avlyst avtalen jeg hadde med en av mine bestevenninner imorgen om kafé-date. For jeg klarer ikke. Heldigvis har jeg veldig forståelsesfulle venninner, som aldri blir sure på meg eller irriterte fordi jeg må avlyse. De forstår, og de sender meg fine meld om at viss det er noe så må jeg bare ta kontakt- "jeg er så glad i deg Luna mi". ♥ Og det betyr ALT i verden for meg, jeg trenger ikke sitte med dårlig samvittighet slik som jeg har gjort før.




Disse dagene er jeg ekstra følsom. Og jeg tar lett til tårer. Ikke alltid tårer for meg selv, men viss noen skriver til meg at de har det vondt, eller jeg leser en artikkel på nettet om noen som har det vond, eller ser en film eller en TV- serie (uten lyd) og noen gråter. Eller viss jeg føler jeg har sviktet noen, ikke har stilt opp for noen, fordi det er jo alt jeg vil - være til nytte, hjelpe, støtte- men noen dager klarer jeg bare ikke en gang være tilstede for meg selv en gang. Og den dårlige samvittigheten gnager helt inn i benmargen.


Nettene blir fryktelig lange. Det er vanskelig å sove viss jeg har får mye vonde tanker eller dårlig samvittighet for å ikke strekke til. Viss jeg har angst, så kaldsvetter jeg så jeg må skifte nattpysj flerfoldige ganger om natten.. og kaster opp flere ganger også. Ufrivillig, ukontrollert. Jeg har noen ganger kastet opp på gulvet fordi jeg ikke rekker inn på badet før det bare kommer.
De nettene er jeg glad jeg har Internett og telefon. ♥

 

- Luna Ch, 2014 -

Spurven som lærte seg å fly!

Nei, det gjør ikke vondt idag ♥ Jeg kjenner fred i sjelen og har ett stort smil i hjerte når jeg tenker tilbake på tiden på Langtids seksjonen. ♥ For det var DER jeg lærte meg å fly for første gang! - Selv om avdelingen ble revet ut av mine hender og bakken under meg slo sprekker og jeg fremdeles sliter med å finne fotfeste igjen noen ganger, så er jeg fremdeles her, og jeg har ennå hjerte fra avdelingen i livet mitt- nemlig flere av de fantastiske pleierne. Flere av de ansatte som jobbet på avdelingen jobber nå i Akutt - teamet, som jeg er så priviligert og heldig å få besøk av hjemme hos meg selv. ♥ Idag har primær kontaktene mine fra avdelingen vært på besøk og de spurte om jeg kunne tenke meg å ta en tur tilbake til avdelingen i neste uke, før kommunen begynner med ombygging og avdelingen ikke lenger ser ut som den gjorde. - De tenker det vil være bra for meg å få være der en siste gang, se rommet mitt igjen, trakte kaffe på kjøkkenet og spille kort med de andre ansatte som jeg ikke har sett på så altfor lenge, som jeg var og fremdeles er så inderlig glad i. (OKEY, nå sitter jeg her med tårer i øynene!) Det er nok vanskelig å forstå, hvordan man kan føle så sterkt, så ekte, og at det blir så NÆRT på en psykiatrisk institusjon. Men dere skjønner, dette var ikke bare en psykiatrisk avdeling, dette var på mange måter mitt hjem! Det var der jeg for første gang på over ti år kjente meg TRYGG. Og trygghet skal man ikke undervurdere, det er noe av det ALLER viktigste i ett menneskets liv. Uten trygghet finner man aldri hvile, ro, eller fred i seg selv eller i sitt eget liv.  Og uten det, hvordan skal man da kunne bli friskere?

♥ ! Se så vakkert det er der ! ♥

Vi tilbragte mye tid sammen på aktivitets stuen. Der fikk vi være når som helst frem til nattevaktene kom på jobb.
Det var noe som hjalp meg så inderlig mye. Å kunne gå inn dit å gjøre noe, skape noe, og/eller uttrykke hva jeg følte og tenkte som jeg ikke klarte å si med ord.
Dessverre er det fryktelig ned prioritert på de aller fleste avdelinger nå, noen steder har de bare åpent ett par timer i uken! - Det synes jeg er kjempe leit!
For når man er innlagt så er det jo ikke så mye å finne på, og ikke alle har tillatelse til å gå ut døren heller, og da er dette ett kjempe godt alternativ!


Jeg fikk uttrykt meg, og jeg fikk sagt ifra på en positiv måte, at jeg ikke hadde det bra, da jeg ikke hadde ord.
For noen ganger var jeg stum.  Ja tenk det, Luna som prater så mye hele tiden! - Jeg kunne prate i den forstand at det var ikke noe fysisk galt med meg, men noe i meg stoppet meg. Så de dagene hvor jeg ikke klarte si ett eneste ord med stemmen, der jeg bare nikket for å si Ja til en kopp kaffe, eller vridde på hode for å si nei til å gå en tur sammen med pleieren, ja på de dagene var det særs godt å ha denne aktivitets stuen. Da satt pleieren/ pleierne i sofagruppen som vi hadde der inne å strikket eller las eller noe, mens jeg satt ved ett av bordene å laget noe. Vi hørte mye fin musikk på CD-spilleren, og dermed var det ikke noe trykkende stemning heller de dagene hvor vi ikke kunne kommunisere muntlig.  

Her er noen av bildene jeg malte på de dagene jeg ikke hadde stemme.


Og så for å prøve å gjøre det litt koselig oppi alt det som var vondt og vanskelig, så hentet de ofte inn kaffe, saft og kjeks. :) Og noen ganger viss vi var ekstra heldige fikk vi brus og is å slik!;) - Det var helst på fredag eller lørdag, da var det helg for oss også slik som alle hjemme hadde det. Det syns jeg er fint, at de gjorde forskjell på uke og helg, at vi også fikk en følelse av at "ENDELIG, er det HELG!" :)

Og bursdager, de må jo også feires selv om man er innlagt. Her fyller jeg år, og da baket vi kake sammen! Det var også veldig fint på Larsnes, der fikk vi lov å gjøre slike ting, på de fleste avdelinger får ikke pasienter lov å tråkke innfor dørterskelen på kjøkkenet en gang. Det er det jo selvsagt mange forskjellige, og ofte gode grunner for. Men noen av de beste samtalene vi hadde, og beste minnene jeg har, er faktisk fra kjøkkenet ♥ Jeg fikk lov å hjelpe til å rydde og vaske opp etter måltidene også, og dermed fikk jeg en følelse av at jeg også var nyttig til noe, og det er også en viktig følelse. 


Vi kom langt. Vi kom VELDIG langt på de årene jeg tilhørte Larsnes.
Fra å være en jentunge som ikke trodde hun kunne noen gang klare å stå på to bein i lenger enn ett par minutt, stod plutselig fremfor 100 helse-personell i to timer å delte sin historie og sine erfaringer fra psykiatrien og fikk stående applaus.
Vi kom langt, fordi de gav meg Den tiden JEG som individ trengte, og ikke den tiden som en person med min diagnose trenger.



Nå, kan du gjøre meg en tjeneste? Lukk øynene dine og se for deg en liten spurv-unge.
Den lille skjøre skapningen, som står så uendelig høyt høøøøøyt der oppe på ett  tak og skal lære seg å fly! Ser du den? Der den står totalt vettskremt, helt helt alene, SÅ høyt oppe, ja mange meter fra den trygge  bakken? Og viss du ser godt nok etter, kan du også se at begge vingene til spurven er brukne? Og ingen har plastret de sammen igjen, mange har prøvd, ja mange mange har prøvd, men ingen har hatt godt nok med tid til å gjøre det skikkelig slik at de leget seg. Men likevel - så skal spurven fly. Likevel skal han spre sine vinger, kaste seg utfor taket og fly! For det er på tide nå, alle forventer at nå skal den prøve igjen og igjen og igjen- og den kaster seg utfor bygningen, mange ganger, til tross for at den vet at det ikke går, for den er ikke dum, den vet at brukne vinger ikke kan fly, den vet at den kommer til å falle i bakken og at ingen står der å tar imot den. Likevel må han prøve, og kræsjer i bakken gang på gang på gang.

- Ja akkurat slik føltes det, jeg var akkurat som den lille spurv-ungen du ser for deg nå, da jeg kom til Larsnes.
Men på Larsnes, der hadde de tid. Der tok de seg tid til å lege mine vinger. Der satte de ikke bare på ett lite plaster, nei der gipset de!
Og de lærte meg å fly for første gang


Ikke at jeg klarte det på første forsøk, eller andre, eller tredje eller femtende! - Men selv om jeg ikke klarte det med en gang, så gav de ikke opp! De gav ALDRI opp. De sa aldri: "Nei nå har vi gjort alt vi kan for denne jenta, vi har ingenting mer å tilby henne. Vi har ingen valg, vi må skrive henne ut eller sende henne til en annen avdeling." - Og gudene skal vite at jeg gav dem sikkert minst hundre gode grunner for å si nettopp det! - For jeg var så absolutt ikke noe "engle-barn" hvert sekund hele dagen jeg heller, jeg hadde mine dager jeg som alle andre. Jeg var også sint, sur og frustrert. Jeg hadde også de følelsene som alle andre har, og jeg også gav uttrykk for de. - Og de hadde jo en ekstra stor utfordring foran seg, i og med at jeg skadet meg selv i tillegg til alt annet.
Det var også der de såg at "psykosen" som de tidligere i alle år har behandlet meg for, faktisk ikke var psykose- men dissosiasjon. Og de stappet ikke i meg alt mulig av beroligende middler i tide og utide, de satte seg som oftest heller ned på sengen og holdt armene sine rundt meg til angsten gav seg, til stemmene i hode sluttet å plage meg, til trangen for å skade meg gikk bort, og til jeg sovnet av utmattelse.
(Ja det gjorde de. Til tross for at jeg kanskje ti minutter før hadde bedt de dra seg til helvete ut av rommet mitt.)
Fordi de hadde tatt seg tid til å bli kjente meg, de visste at om noen minutter ville jeg knekke fullstendig sammen i fosterstilling å hyl-skrike i smerte. Og de ville ikke at jeg skulle ligge der å ha det vondt helt alene.


Så er det noen her i denne verden jeg skylder mitt liv til, så er det disse pleierne som satt ved min seng dag og natt for å redde mitt liv. De som såg meg da jeg trengte å bli sett, de som hørte på meg da jeg trengte å bli hørt. 
Pleierne som gav meg all sin tid, omsorg, varme og kjærlighet.

Pleierne som aldri gav opp til tross for hvor mange ganger jeg selv gav opp.

♥ Jeg elsker dere ♥

- Er ikke uten grunn jeg tatoverte inn forbokstaven til de tre som stod meg nærmest der. ;)



- Luna Ch, 2014-

Onsdag!

Wow, idag var det litt av en brå start på dagen da dere! Jeg sovnet på sofaen i 6-7 tiden idag til mårres og bråvåknet av at telefonen min ringte 08.40: Og det første jeg tenkte var bare: FAEN!!!! Tok telefonen, sier "Jeg kommer" og la på uten å vente på svar! - Ikke rakk jeg å børste håret som stod til alle kanter, ikke putte på meg maskara, ikke en gang skifte fra pysj til vanlige klær, neida- jeg bare reiv med meg telefonen og husnøklene og løp som en idiot ut i bilen og sier en smule irritert mens jeg skruer av radioen som står på full guffe i psykiatri tjenesten sin bil: "Jeg forsov meg."
- Heldigvis er jeg ikke mårra- gretten! DET hadde tatt seg ut, det! :D Flaks for dem! :D

Snakk om pang start på dagen! Men det er onsdag, og som alltid har jeg legetime kvart på 9, og den avtalen kan jeg ikke droppe av en så smålig grunn som at jeg får litt angst av å forlate huset uten sminke. Det ville til og med for meg være altfor flaut å forklare for min fastlege. Han har jo tross alt sett meg i mye verre tilstander enn i psyjen og sminkeløs med bustet hår! - Og han overlevde synet, ja det gjorde faktisk alle de andre som møtte meg der også! Ingen hjerteinfarkt, besviminger eller oppkast;) *ler*  So all good! :D
Men fra spøk til alvor, 2 av 3 gikk strålende!
Armen er så mye bedre! Fått ordnet og fikset og fjernet og nå er det bare ett søtt hello kitty plaster igjen, som jeg fikk av gode venninnen min Linda ♥
- Jeg fortalte legen hvordan jeg kjenner det i forhold til de medisinene jeg har tatt og jeg ble hørt og tatt på alvor- så de er seponert samtidig som han skreiv ett journal notat på det.
Men vekten var ikke bra idag heller, :( DET var ukens nedtur..... Ja nå igjen. MEN jeg gir ikke opp av den grunn!! Nei nei nei. Må bare spise litt MER nå. Og jeg startet allerede idag! ♥

Så jeg dro, trøtt som pokker til venninnen min sol avtalt! Og det var bare helt herlig!! Det ER så godt med disse dagene hvor jeg kommer meg ut av huset!

Her er meg og Kim i bilen på vei til Linda ♥
Fått puttet på meg litt sminke nå ser dere ;) HAHA! Ååååh du herlige kosmetikk! - Va jag älskar dig!

 Så har jeg tilbringet dagen hos min venninne og hennes samboer og hennes hund, som er en av de få vennene Kim har. Da Kim ikke liker noe eller noen andre enn meg. (jo, den ene søsteren min tåler hun bra. Men ikke særlig hyggelig mot ellers andre mennesker.)

Så vi spiste kanelsnurrer, og ja- jeg spiste 4!!! De var kjempe goe, nystekte kanelsnurrer er noe av det beste jeg vet ♥
Så mens vi koste oss med de i den heite varmen fikset også Linda neglene mine! - Hun er så flink!!! Hvit og rosa - ja selvsagt.. ikke noe bombe det vell.


Så var det klar for middag!! Vi hadde jo allerede bestemt at vi skulle lage Pizza PAI! Så det ble det!
Å jaggu meg fikk vi det bra til å! - Klarte det på allerede andre forsøk, så det er jo flotters! HAHA :D





Og så "litt" ost oppå ble det jo helt awesome! :D

Veldig glad jeg har så gode venninner som jeg har nå.
De får meg aldri til å føle at jeg er en byrde, eller noen "de må ta vare på".
Vi er venner som har det fint sammen, der er jeg ikke "syke Luna som må tas vare på som en skjør spurv-unge"
Og det er SÅ godt å ha venner, hvor man føler man selv også gir glede til, og ikke sitter igjen å tenker: "Jeg er bare en byrde for henne."
Slik føler jeg det aldri med mine venninner. ♥

Dagen har vært fint, men ellers er kvelden så som så. Det er jo så, at alltid de vanskelige tankene og følelsene kommer brytende over enn på kveld og natt,
Håper jeg får sove litt mer i natt da akutt teamet kommer på besøk imorgen etter psykiatri tjenesten har vært her til frokost. Trenger litt overskudd da!

Håper dere alle har det fint og hatt en god dag idag!
Husk at det er alltid noen som er glad i deg, som elsker deg for den du ER! Og at du ER bra nok - akkurat slik du ER!

- Love from me! ♥

Onsdags veiinger er fremdeles angstfulle, bare på en helt annen måte.

Det er rart at fremdeles, tross at jeg ikke nå har noe ønske overhode om å gå ned i vekt, og ikke ønsker jeg heller å se ett lavere tall på vekten imorgen tidlig - men fremdeles er angsten for vekt-tallet onsdags-morgenene på legekontoret fremdeles like ille som før, så å sove natt til onsdag er nærmest umulig. Tvangs- tanker er ikke lett å bli kvitt, jeg har blitt kvitt nesten alt av tvangs handlinger, men tankene er det verre med. Fremdeles kan jeg noen ganger i mitt forskrudde hode (på en dårlig dag) måle min selv-verdi i tallene vekten viste.

Men kontrasten er stor. Akkurat nå i natt, kl. 02.34, sitter jeg her å spiser sjokolade! - For litt siden ville jeg ligget på bad roms gulvet og tatt tusenvis av situps til jeg var både gul og blå og full av brannsår på ryggen i håp om at det ville vise på vekten neste dag, og kastet opp alt av kaffe/vann jeg hadde drukket om natten - i fullstendig panikk og angst for at vekten skulle vise noen hundre gram mer enn forrige uke. Bare hundre gram ville ført til totalt sammenbrudd og angst anfall.
- I natt gjør jeg så absolutt ikke det, nå sitter jeg her å spiser sjokolade med god samvittighet og lytter til feel good musikk mens jeg synger med. (heldigvis slipper noen å høre meg da jeg absolutt må være født tone-døv, hehe!)

Stort sett hver onsdag nå har jeg gått NED i vekt, ja bare forrige uke hadde jeg gått ned hele 2 kg. Ikke fordi jeg har sultet meg, men fordi jeg har hatt ekstremt med angst og ikke sovet nok, og tankekjøret og følelse kaoset spiser opp alle kaloriene jeg får i meg.
- Så angsten for morgen dagen er ikke for at jeg har gått opp noen hundre gram slik som før, men for at jeg har gått ytterligere ned i vekt. Jeg er ikke faretruende lav i vekt ennå, og det er ikke fysisk farlig for meg nå heller sånn egentlig å gå ned noen kg til - men det er ikke bra for meg overhode. Særlig ikke psykisk. For jeg har tross alt fremdeles en spiseforstyrrelse, dog det ikke syns like godt på utsiden nå som det har gjort før.
Angsten for å lande der igjen er den som holder meg våken i natt. Angsten for å ende opp på sykehus med sonde- ernæring igjen er det som skremmer meg mest. For selv om jeg ikke ønsker meg ned i vekt, eller gjør noen innsats for å gå ned i vekt, raser jeg fort ned av alt stress og jag jeg har i kroppen og hode, derfor er helse - personellet rundt meg ekstra påpasselige nå. (maser hele tiden!)
- Det siste jeg ønsker og vil, er på å lande der igjen. Og viss jeg går ned bare tre kg til nå, vet jeg at tankene mine endrer seg drastisk. Jeg vet akkurat hvilket tall jeg IKKE må gå under, for er jeg under det tallet- kobler hjernen min seg over på en annen kanal - og da er det gjort! Da er jeg rett tilbake til det ekstreme spiseforstyrrelse- helvete igjen, hvor bare å få i seg en liten skyr yoghurt får meg til å ta til tårer. Og dit vil jeg virkelig IKKE en gang til. Jeg sitter her med tårer i øynene bare av å tenke tanken på at det kan skje. For det helvete det der faktisk er, det unner jeg ikke en gang min verste fiende.
Kampen opp igjen er så ufattelig hard og tidskrevende, og etter så mange år hvor jeg har tynt kroppen min til ytterpunktet- tar det nå ekstremt med tid å få meg opp på normal vekt igjen.
- Etter sist runde tok det ett år før jeg stod på bena igjen. Og jeg makter ikke tanken på å måtte gå igjennom ett helt år i det sanne helvete det er.

Jeg husker langt ifra alt fra disse tidene hvor jeg har vært så syk at jeg har måtte sonde- ernæres, og det er jeg også fryktelig glad for at jeg ikke gjør. Noen ting er det faktisk best å slippe beholde i minnet. Men det jeg husker, er at den smerten jeg følte hvert sekund hele døgnet er ubeskrivelig! - Jeg husker at hver gang primær kontakten min fra kommunen kom på sykehuset og Dps for å besøke meg, så kastet jeg meg rundt halsen hennes å hyl-skreik. Jeg husker at når jeg måtte sitte i spisesalen å spise ordentlig mat samtidig som sonde- ernæringen dryppet inn, nektet jeg til nesten hvert måltid å tro på dem (tross i alt kjøkkenet hadde skrive en lapp hvor det stod eksakt kalori- innhold), at kaloriene i maten stemte overens med mengden av mat som lå på tallerkenen. Og flere ganger løp jeg ut fra kjøkkenet bare for å klare puste igjen, for å prøve kvele gråten. Jeg husker også hvor fryktelig vondt jeg hadde i kroppen, at å prate i telefon kun 10 små minutter gjorde at jeg måtte gå resten av dagen med hånden i fatle fordi den verket så inderlig da jeg ikke eide ett gram muskler på kroppen igjen. Jeg klarte ikke alltid holde mitt eget hode oppe og la det rett som det var ned på bordet for å hvile. Jeg husker også at jeg en av disse periodene følte meg frisk og rask da jeg ikke spiste, men at etter jeg hadde spist følte meg rett og slett døende. Kroppen fikk sjokk da den fikk i seg næring, og jeg måtte bli støttet ut av kjøkkensalen og satt i en stol for å ikke svime av. Jeg kunne da noen ganger ikke kjenne at mine egne ben rørte bakken under meg. Jeg husker også frykten hos pleierne da de la meg om kvelden og de var redd jeg neste dag de kom på jobb ikke lenger var i live. Jeg husker tårene i øynene til noen av dem, og hvor fortvilt de tryglet og bad meg om å ta til meg næring. Jeg husker julaftenene hvor jeg satt helt alene på sykehuset i spisesalen mens pleierne og legene suste fordi, og såg på det stygge juletreet av plastikk som var både skjevt og brukne grener - samtidig som jeg følte akkurat der og da at det var det vakreste treet jeg noen gang hadde sett. For jeg hadde i alle fall ett juletre i år også, jeg var fremdeles i live til å se enda ett juletre. Jeg husker jeg satt på nattestid i vinduskarmen å tall alle bilene som kjørte forbi, fordi jeg turde ikke sove i frykt for at jeg da ville legge på meg ekstra mye til neste dag. Jeg husker smerten i øynene til mine nærmeste, og setningene som har blitt sagt: "Jeg lurer på hvor lenge Luna lever....", og "Hvor vil du begraves viss du ikke overlever denne gangen, vi må nesten snakke om dette..."

Men så glemmer jeg heller aldri gleden i ansiktet til de rundt meg når jeg klarte fullføre ett måltid, ja bare en liten yoghurt. Jeg husker nettene jeg ikke fikk sove fordi jeg verket så ille i musklene, så de varmet opp varmevann i brusflasker og la to ved føttene mine, to ved lårene, og en som jeg kunne holde i hånden. Jeg glemmer aldri hvor hardt og trygt noen av pleierne holdt meg tett inntil bryste sitt når jeg hylte i smerte etter fullført mengden av sonde-mat. Jeg glemmer ikke hvor mye skryt jeg fikk hver dag jeg klarte fullføre kostlisten, og stoltheten som lyste i deres øyner.
Jeg glemmer ikke venninnene mine, hvor sterke og modige de var som besøkte meg gang på gang tross hvor redde de var og hvor fryktelig vondt og skremmende det gjorde å se meg så syk. Jeg glemmer aldri at de tok meg med på kafé selv om jeg hadde en slange i nesa, og min bestevenninne som sa: "Hadde vi hatt en ekstra skulle jeg tatt på meg en jeg også, så kunne de stirre å peke på oss begge og ikke bare deg". Jeg glemmer ikke gleden de følte da vi endelig kunne lage mat sammen og  også spise den sammen. Og familie middagene, hvor jeg klarte endelig å spise akkurat det samme som alle andre gjør og ikke bare pirket i en salat, eller løp fra bordet og låste meg inn på badet for å kaste opp.  

Så i natt er det vell det som gjør meg søvnløs, frykten for å falle tilbake, frykten for å ende opp der jeg har bodd så altfor mange ganger i så altfor mange år. Frykten for å miste alt jeg nå har klart dette året å bygge opp, både min egen kropp og hjerne, mitt nettverk av venner, tilliten til helse- personalet rundt meg, og frykten for å miste ikke minst: Friheten jeg nå verdsetter mer enn jeg noen sinne har gjort. Nå vet jeg endelig for første gang i mitt liv hva frihet faktisk ER.

Samtidig vet jeg også at jeg er sterkere nå. Jeg har mennesker rundt meg som støtter meg for hver steg jeg tar, jeg har så mye godhet, varme og kjærlighet i livet mitt nå, jeg har så mye å kjempe for!! ♥
Jeg kan aldri få tilbake disse 13 årene jeg har mistet til spiseforstyrrelsen, men jeg har en sjanse til å få ett liv fra nå av og fremover. ♥


- Luna Ch, 2014 -

Les mer i arkivet » August 2014 » Juli 2014 » Juni 2014
hits