Lunaen

Jeg roter alltid til ting som er bra. All ting som er bra i livet mitt. Hvorfor gjør jeg det?
Atter igjen, har jeg drivet bort en spessiel person i mitt liv,
hvorfor? Hvorfor går jeg på den smellen hver eneste gang?

HVORFOR!

Jeg vet ikke hvorfor.
Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke kan la ting være som de er.
Her og nå.
Hvorfor må jeg tenke så STORT og LANGT FREM
Hvorfor kan ikke dagen idag, vært dagen idag..
Jeg gjør jo det med alle andre ting.
Jeg tar en dag av gangen, planlegger sjelden morgendagen.
Men med en gang, med en gang en god person kommer inn i mitt liv, klarer jeg å drive det menneske bort.
Hvorfor? Hvorfor ødelegger jeg det som ER.

Jeg hater at jeg gjør det, jeg hater meg selv, den jeg blir når jeg gjør det
Det er ting jeg sliter med som jeg ikke skriver om på bloggen,
noen ting er faktisk bare For vanskelig å dele.
Hadde den vært anonym, kanskje jeg hadde turt. Men denne er ikke anonym, og det er det jeg må forholde meg til.

Jeg vil bare si unnskyld,
for at jeg gang på gang driver folk til vanvidd.

Unnskyld!

Nye sko!!! - Og ny hettegrenser, + en skinn jakke som var helt UMULIG å ta bilde av.. så, later! ;)
Elsker skoene, har hatt lyst på de sååå lenge, de er rå fine, kjempe god å gå i, + at hvit og sort går jo til alle andre farger, så perfect match til de meste! ;)
Det er jo ikke akkurat typisk meg å skrive om klær, sko sminke osv. Men litt hverdags gleder går det jo ann å dele ;)

Har hatt en bra dag. Starten var rævva, som det har vært det sisste halv året! - Jeg hater å ikke komme meg opp om mårran! - Før stod jeg opp lys våken kl 6 å gjorde husarbeid, nå! - Nå våkner jeg ikke før psykiatri tjenesten står å trykker på ringeklokken - fleeere ganger! Igår skulle jeg til legen, jeg kom meg ikke opp av senga en gang, så ble det noen legetime? nope! - Men jeg skal ta noen blodprøver, så jeg kan bare gå bort når som helst å ta de.. så får se om jeg klarer det imårra! MÅLET er jo i alle fall det.
Mårran har ALLTID vært den beste tiden på døgnet, men ikke nå leger. Nå hater jeg mårran. HATER.

Har hatt besøk av Lena idag, skulle hjelpe henne med noe skole greier, men det gikk ikke så bra- i å med at jeg ikke har det programmet som trengtes. Så vi så heller to episoder av Private Practice! - Sikkert til størst glede for meg ;P hehehe.. Ellers har jeg endelig komt til bunns i skittentøys kurven - noe som tok meg 6 maskiner til å nå! Folk sier at bare vent til du har barn, DA  -- --- ---- ---- Men pokker altså, Kim, miin nydelige lille hund, hun skal ha ny vasket dynetrekk og putetrekk, nye tepper og div. - KONSTANT. Fordi de ser så skittne ut, kanskje fordi hun har så mye pels at hun drar med seg en hel samdkasse inn hver gang vi er ute. - Nei, jeg vet- 1 hund er ikke små 3 barn, men anyways - Dritt lei klesvask.
Nå blir det nok å se en film, før jeg må begynne å skifter duker (atter igjen), vaske badet, støvsuge litt, spise å ta meds med psykiatri tjenesten, og så forhåpentligvis har jeg mer energi igjen til å lage ett kort. *Kjære Gud, gi meg styrke!* - Be, å du svar skal få.... Er det ikke det dem sier? Well, lets see :) Han har hjulpet meg gjennom harde kortstokk kamper på L, så får vi se om det blir noe kort til Merete imårra! :S

Merete kommer i 11-12 tiden imårra, det blir koselig :) Alltid kos å ha dem på besøk <3 Damene mine! hehehe:D

Ønsker dere alle en god natt <3 Sweet dreams!

Jeg har tatt en liten pause fra FB, merker at jeg trenger litt tid.. Tenke over ting. Jeg har over 400 venner der inne.. Nærmere 500... Og jeg har ikke hjerte til å slette noen. Jeg har gjort det før, og fått mange tilbake meld på hvorfor jeg har slettet de. Jeg skulle så ønske jeg kunne startet på nytt. Lagt til bare mine venner og familie. Ikke alle andre som jeg ikke kjenner, de jeg møter på gaten og aldri sier hei en gang. Hvorfor skal vi være så gode venner på FB - når man ikke gir ett smil når man går forbi hverandre på Amfi eller noen sted? Synest det er litt trist egentlig.. At man kan bry seg så mye om en person into space, men ikke IRL. Så ja, jeg har slettet min profil. Men det er nok bare for en liten stund. I'll be back!

Idag har jeg vært å handlet litt hobby saker, ja i tillegg til mat, røyk godis å alt annet man trenger i hus og hjem;) Så ikveld blir det nok å kose seg på hobby rommet, viss jeg føler at jeg har energi til det. Er så trøtt om dagen, sover veldig mye. Ja flere ganger om dagen sover jeg på sofaen ett par timer. Idag skulle jeg til legen kl 9, men jeg orket ikke. Orket ikke stå opp en gang, så psyk tjenesten måtte bare avlyse timen. Men legen min satte opp blodprøver, så jeg kan bare dra å ta de når som helst. Så får vell kanskje "ta meg sammen" å dra imårra å ta dem. Jeg er ikke redd for å ta blodprøver, eller dra til legen. Men jeg er bare så sliten og trøtt at uansett hvor mye jeg vil, så klarer jeg ikke stå opp. Det er så irriterende, før stod jeg opp kl 6 hver morgen, har alltid vært ett Amenneske. Og den tiden savner jeg!! Jeg la meg halv 11 igår eller noe sånt? Så jeg fikk absolutt nok timer, - men har endel mareritt, så tror kanskje det er det som sliter meg mest ut. Får lix ikke nok hvile føler jeg.

Har så lyst å lage kort å bilder å slik, men jeg kommer meg ikke til å gjøre det ennå. Er bare så energiløs, å jeg spiser jo- så vet ikke helt.. Er sikkert marerittene, dissosiasjonen og angsten som gjør meg så sliten.. Tror nok det er det. Og jeg hater å ikke en gang orke gå tur m Kim. Det er bare ut i hagen og inn igjen. Kim klager ikke akkurat, for hun hater å gå ut i regn (ikke at jeg kan klandre henne for det;) - men føler jeg på en måte svikter litt. Men det er jo nesten sånn at hun ikke vil tisse ute, at hun holder seg, fordi hun ikke vil ut i gresset som er kliss vått. Som mor som datter, eller hva? :P

Ingenting spennende som skjer så har ikke noe spessielt å skrive om. Sitter å ser Privat Practice sesong 5, godt det går ann å laste ned! :P

Håper dere har det bra alle sammen, og så må dere ha en riktig fin uke!
Take Care,

- Luna -

Her om dagen fikk jeg besøk av Lena og hennes venninne Bente. Hun skal bli frisør, så da flettet hun heeele håret mitt med mange små fletter. Det ble ganske stilig. Og så flink hun er da! - Første gang hun har gjort det! - Hun blir nok en knall flink frisør! :) Så tusen takk for at du var så tolmodig å satt her i flere timer! ;)

Ble jo ganske stilig eller hva?=)




Igår var jeg hos en venninne, spiste god mat og drakk litt vin og baylies =) (legg merke til at den er rosa vin flasken;) Selvsagt måtte jeg jo ha det!
Var en absolutt veldig trivelig og hyggelig kveld! The voice og girls talk, kan ikke si det er så ille nei! ;)
Og så overasket hun meg med ett kjempe fint smykke! - Gratulerer med 1 års skadefri dag! - (litt tidlig ute)
Men herlighet såååå utrolig omtenksomt!! - Ble helt rørt jeg!!!



Dagen før var jeg hos to kompiser å så film, jeg koste meg veldig! Vi så en film som var egentlig ganske stilig, action seff - elsker det! De romantiske komediene er pokker meg drit kjedelig! - Du vet jo hvordan slutten ender som regel, og synest de alle er rimelig like. KJEDELIG!
Takk gud for at det fins action og skrekk filmer!!!

Kjenner på kroppen at jeg er ganske sliten, det er ikke mye som skal til for at jeg blir tappet for energi. To dager på rad å være sosial, det tar på både psyken og kroppen. Men har hatt det så koselig, så det er jo absolutt verdt det! Så idag blir det bare hviling her hjemme. Så blir vell endel kortlaging, syns det er så avslappende å bare sitte åkose meg med det.. :) Glad for at jeg har en slik hobby! - Er så glad for at jeg har noe å gjøre, annet enn å sitte på FB og se på TV. - Som by the way jeg ikke har nå! Jeg har TV, men ingen kanaler utenom nrk1 og nrk 2. De kanalene jeg aldri ser på til vanlig. Abonomentet hadde gått ut, noe jeg ikke visste var mulig en gang. Såsatt egentlig å forbannet tven, for trodde det var noe galt med det. Ringte frustrert til pappa, og han er jo en hel del mer teknisk enn jeg. Så da dro vi på Lkjøp å fikk nytt kort. MEN det kjipe er at de ikke får oppdatert det før 1 Juni. 3 uker uten kanaler? Ganske så kjipt. Særlig jeg som er avhengig av å ha på God morgen norge, og desverre må innrømme noe så flaut at jeg ser på Hotel Cæsar. :P
De sa at de alltid oppdaterete den 1 i hver mnd, hva slags piss er det da? Irritert var jeg og, men det er jo ingenting å gjøre med den saken, så nå gidder jeg ikke bruke mer energi på det.

I går dissosierte jeg igjen, merker at det ofte skjer når jeg blir redd og bekymret. Det skal ikke så mye til før det skjer. Men heldigvis har jeg jo noen venner som tar vare på lille Luna. Og det er jeg så utrolig takknemmelig for!! - Så tusen takk til både deg Øydis og Jorunn! - Dere er der å får henne i seng - så tusen takk for at dere stiller opp og tar henne i vare ! Det er jeg veldig veldig takknemmelig for !!!
Dere er amazing !!! Tror absolutt at det ikke er alle som hadde taklet det på en så bra måte som dere gjør! ♥ Jeg er blitt så inderlig glad i dere, og mange mange av dere andre som støtter meg å følger med meg i hverdagen! - Dere er uendelig mange jeg virkelig setter stor pris på! - Det er merkelig at man kan bli så knyttet og bli så inderlig glad i, selvom man aldri har møtt personen i virkeligheten! - Men jeg føler samtidig at det er en mer ekte kjærlighet, for man blir glad i personligheten og ikke utseende. For når man skriver til hverandre er det jo personligheten man blir glad i!

Å dissosiere er så vanskelig å forstå, både for meg selv også! Det at man kan dele seg selv opp i flere biter, i kropp og tanker. Er det ikke merkelig, at man kan forsvinne inn i seg selv og noen annen dukker opp?
De sier at det er veldig ofte mennesker som har gått igjennom traumer i barne alderen, får slike problem stillinger. At når ting blir for vanskelig rundt enn og trenger å hvile, er det slik som skjer at man forsvinner for å få en pause. Og at man noen ganger faktisk trenger det, og at det kan være en positiv ting egentlig. Det samme som med selvskadingen, det har faktisk reddet meg i mange perioder. Selvsagt er det farlig og risikofylt, men noen ganger så er det det som skulle til for å redde livet mitt.
Det vil ikke si at jeg oppfordrer mennesker til å gjøre det - for dere må absolutt IKKE finne på å gjøre dette mot dere selv. Det er livsfarlig! - Og man bør absolutt finne andre måter for å takle hverdagen. Ikke skad dere selv - man blir så lett avhengig av denne destruktive adferden, og det er en så stor kamp å komme seg ut av det mønsteret man er fanget i! - Og nå er det snart 1 år siden jeg har gjort det, og jeg er så sjeleglad for at dette mest sannsynlig er over! Får det er ett mareritt! - Og du må jobbe beinhardt med deg selv for å klare komme ut av denne vonde sirkelen - Så vær så snill, alle dere unge som leser dette, IKKE begynn, finn andre mestrings måter - for dette er ikke verdt det! Dette skader kun deg selv, og ikke de rundt deg som har gjort deg vondt. De får ingen skade av dette, det er DU som må lide - og du har lide nok i ditt liv!

Nei nå skal jeg sove på sofaen med kim, så blir det litt husarbeid, før jeg skal kose meg i ettermiddag og kveld med scrapping.
Ønsker dere alle en super god dag! - Kos dere masse!

- Klem fra Luna -

Hei hei alle sammen! Nå har jeg fått hørt at det er lenge siden jeg har kommet med noen oppdatering, så her kommer noen ord og bilder fra de sisste dagene, (uken?!) :)
Det har vært noen tøffe kamper denne sisste uken, veldig veldig lite søvn, altfor mye angst og uro. Bekymringer rundt vekt og kropp, tar kroppen til seg næringen? Jeg har spist alle måltider og helt normalt, men både smør, majones egg  ja ALT. Men likevell gikk jeg ned til 45.5, så sisst uke ned til 45,3(eller2) - og nå 45.5 Kan ikke si at det er store forandringer på to uker! Og det gjør ting veldig vanskelig. For det første blir man jo litt engselig for at kroppen faktisk ikke lenger tar til seg det du spiser. Har lege time med fastlegen min Sortland på mandag, så vi skal ta noen blodprøver å slikt for å se åssen det står til ;) Har også kjempet hardt for å klare styre unna Slanketankene. Når man veier 45.5 kg, så er det veldig lett å tenke, åååå- kanskje jeg kan gå bare ned til 43? Det tar jo bare en uke..  så når jeg har kommet dit, skal jeg gå ned til 41? og det stopper aldri.. ... men så, hva skjer da? Joda, innleggelser, slanger i arm og nese, kvalme,angst angst ANGST, svimmelhet, kjenner ikke bena står på bakken, blir sittende i rullestol, innestengt bak lukkede dører. Er det virkelig slik jeg vil tilbringe våren eller sommeren? Innesperret i ett hus hvor du ikke en gang kan kjenner solen varme i ansiktet ditt, ikke kunne få lov å gå - men må bli trillet rundt? Gå glipp av enda en sommer? NEI! - Så det her skal jeg klare!! <3 Ikke en sommer på psyk eller sykehus, en sommer tilbringt med gode venner på gvarv ? Ingen ting kan jo bli bedre enn det! Festivaler, mye bra musikk, litt fest å morro - skal jo ikke kaste bort dette gode som ligger fremover! ALDRI I LIVET!

mEN TROSS TUNGE OG TØFFE Dager. så har det også vært mye glede og smil! - og kjærlighet! Har virkelig vært i det kreative hjørnet, så har kost meg veldig med det de sene nattes timene :)
Her er noen av kortene jeg har laget nå til konf. bursdager og slikt :)

Så vet dere jo at jeg har fått i oppdrag å dekorere veggene i det nye aktivitets senteret, så prøver å jobbe litt med det også inni mellom, men kjenner at jeg ikke er i det moduset akkurat nå, så - men det kommer nok det også snart, så da er det full fart frem over! Rekker det til tidsfristen! :D No worrys!


Så her jobbes det litt! Skal være i denne Shabby chic stilen, tror det passer veldig fint i det nye beygget! :)

Så har jeg hatt det ukentlige besøket fra U på Larsnes, fantastiske damen! :*
Hadde også med ei annen dame til meg! Nemlig S som jobber i ambulant team i Volda.
De skal kanskje, eller, de SKAL besøke meg en eller to ganger i uken på kveldstid fremover. Jeg føler meg SÅ velsignet og tatt i vare! Jeg får så mye støtte og hjelp her hjemme nå at jeg blir helt , ja nesten litt satt ut. - Tror jeg skal klare meg bra hjemme nå med all denne oppfølgingen jeg får! Dette skal gå fint det - for jeg har hatt noen virkelig tøffe dager nå, men jeg har klart meg bra hjemme tross ! - Og det er fordi nettverket mitt er så bra at jeg får den hjelpen og støtten jeg trenger for å mestre de tunge dagene. Det er helt jævelig, men jeg har klart det !!!!
- Jeg skulle bare ønske ALLE kunne få så mye støtte og hjelp i hverdagen!!!! - Det er mange av mine venner og bekjente som ikke får halvparten så god oppfølging en gang som jeg har, og det gjør meg veldig frustrert, lei meg, og jeg kjenner daglig på enn gnagende dårlig samvittighet over det... Det er jo ikke min skyld at jeg får det, på en måte, men jeg synest det er så fryktelig å tenke på at mange av mine nære venner ikke får det tilbudet de trenger og har behov for... Jeg kjenner meg veldig sårbar på akkurat dette punktet - "Jeg fortjener ikke all denne hjelpen, når de ikke får, de fortjener bedre enn meg, de er snillere enn meg, de er flinkere, osv" ... Det burde være statelige bestemmelser på hvordan kommunene skal bruke sine ressurser, og ikke opptil hver enkelt kommune. (mener jeg!)

Men ja, S virker til å være en veldig trivelig og hyggelig dame!
- Så godt første inntrykk så absolutt!!
Så da måtte jeg jo gjøre det litt koselig her hjemme :)

Dårlig med nattes søvn har det vært.. Har vært veldig urolig på senkveld og natt, er nok mye pga at jeg ikke har noen plass å ringe til på natten om ting blir vanskelig. Jeg har jo alltid kunnet ringe til Larsnes, men nå er det "bare" venner og familie, og jeg vil ikke bruke de til det. De trenger jo å sove! :)
Så en dag sovnet jeg ikke før 4 om natten, neste natt kl 3 osv. Men natt til idag sov jeg som en stein!
Kim sover godt, mens jeg skriver brev å koser meg med fin musikk, koselig med stearinlys, litt spising av sjokolade og en helg god del med både brus og kaffe ;)

♥ Kjære lille søster Agnes ♥

Da jeg flyttet til Porsgrunn som 18åring, var jeg så heldig som ble kjent med Kjersti, din mor. Det tok ikke lang tid før jeg møtte deg, og du smeltet mitt hjerte på kort tid. Du var da 7-8 år, en aktiv liten jente! Første gang du overnattet hos meg var det ikke ett sekund du satt stille. Du skulle finne på ting hele tiden ? og jeg måtte virkelig vrenge hjernen for å finne kreativiteten så du ikke skulle kjede deg, noe du gjorde veeeldig fort! Om natten sov vi i hver vår ende, og selvsagt stod du grytidlig opp! ? Så da satte jeg på film, Aladdin tror jeg det var? Så jeg fikk sove en times tid lenger;)
Jeg er så heldig som har fått følget med deg hele veien, og nå har du blitt en ung vakker kvinne, som er noe av det nydeligste jeg har sett! Både utenpå og inni! ? Du er noe av det herligste menneske jeg noen sinne har møtt., og jeg føler meg så velsignet som får være din store søster! Jeg er såå imponert over din viljestyrke og den store omsorg du gir til alle rundt deg- du lar aldri noen stå alene, uansett hvor tøft det kan være for deg, så står du sterkt for dine venner, familie og ellers menneskene du møter på din vei. Jeg er så utrolig stolt over deg vennen min!
Du har ett så fantastisk pågangsmot ? og du står for det du tror på og det du mener, og i den unge alder er ikke det bare enkelt! Er det noen jeg beundrer, så er det i alle fall DEG vesla mi!
Det har vært en stor glede å følge med deg i disse årene, du betyr så uendelig mye for meg! Du er min lille solstråle i hverdagen, lille søss - INGEN ER SÅ NYDELIG SOM DU!

Håper dagen din i dag blir alt du drømmer om! Og at du får alt du ønsker deg! Kos deg masse masse, for dette er DIN dag prinsessa mi! ? Du er verdifull!!!!
Sender deg all min kjærlighet, varme og masse klemmer til deg i dag!

♥ Jeg elsker deg av hele mitt hjerte, kjære lille søsteren min! ♥
Husk at jeg alltid er her for deg og holder deg i hånden når du skulle trenge det!

Mange klemmer fra store søster 

~ You are beautifull ~

♥

♥

Mangel på den fysiske omsorgen, det er det som har tæret så forferdelig på både kropp, hjerte og sjel.. I går hadde jeg ett total breakdown!
Ikke bare var jeg helt utslitt - av noe jeg ikke skjønte hva var.. men jeg klarte ikke slappe av uten å ta meg noen glass vin og noen innsovnings tab. - Jeg roet meg til slutt, og med en god tlf samtale med ØM. så sovnet jeg.. Jeg ringte og tekstet M og spurte om hun kunne komme en dag, hun kom idag kl 13 sa hun. Så jeg har vært å vasket hos bror, da jeg kom hjem - kom både M OG U! - Joda, akutt ambuleringen fungerer!!! - Det første jeg gjorde var å legge hode i fanget til U med teppe over meg å bare hvilte, mens hun strøk meg over håret.. Jeg følte roen, endelig etter mange mange dager.. Endelig klarte jeg hvile, slappe av helt og fullt. Ingen angst, ingen vonde tanker, bare en god stillhet og de to gode omsorgsfulle damer rundt meg <3
Jeg laget meg to brødskiver med ost og stekt egg tidligere idag, men jeg klarte ikke tygge skorpene, jeg klarte ikke spise mer enn noen biter.. Jeg klarte ikke ha på TVen, alle lyder var uutholdelige..
Jeg er fremdeles sliten, men jeg har mer ro i meg. Kroppen er roligere, hode er roligere, og jeg vet hva som har stresset meg. Mangelen på klemmer, en hånd å holde i, en armkrok å sitte i.. Angst, det var det jeg konstant hadde angst for. Jeg trodde jeg var på vei til å få ett stort tilbakefall, men det var ikke det.. Det var ikke mer som skulle til, det ER ikke mer som skal til! - Så hvorfor... Så hvorfor gjør de dette.. stenger stedet jeg trenger for å klare puste... Jeg forstår ikke hvorfor det skal være så umennesklig...
Men det er ikke alt man skal forstå her i livet.. Men sorg prossesen vil nok ta en stund.. Men nå vet jeg i alle fall hvorfor ting har vært så sykt ille de sisste dagene.. hvorfor trøttheten, hodepinen, den fryktelige angsten og alt vekt nedgangen kommer av ... for mye kaos i hode, for lite omsorg.. Endelig fikk jeg påfyll, fysisk.. og nå kan jeg slappe av og senke skuldrene litt.. senke skuldrene og hvile i helgen. Kanskje får jeg mer energi til å jobbe litt mer?
Håper det.. Og neste uke får jeg to hjemme besøk og ikke ett.. og er det krise, så vet jeg hvor jeg skal henvende meg. De er her, de er her fremdeles og kommer ikke til å forlate meg.

Takk gud for mennesker med varme og kjærlighet å gi <3
- Takk for at dere alle, hver enkelt av dere, gir meg den omsorgen dere gjør, både her, via FB og på tlf.
Dere er noen unike mennesker

- Og jeg er så fryktelig glad i dere!

♥

Neste år er det stortings valg, og jeg gleder meg mye mye myyyye! - Synest det er spennende å følge med på debattene, blir så ivrig å syns det er knall gøy! Men de er jaggu meg flinke å gå til person angrep må jeg si! Jeg er ikke enig i en døyt av FRPs politikk, så missforstå meg rett når jeg sier dette (!) - Siv Jensen er absolutt den aller beste politikeren vi har her i landet! Hun er rååå dyktig! Tøff, sier det hun mener, altså - hun kaller en spade for en spade! Jeg er ikke enig i noen av FRPs saker, men hun kan virkelig snakkes for seg den dama der! (beklageligvis).
Men SV er vell det partiet jeg støtter mest, Klima er jo en av hovudsakene deres. Og det er SÅ innmari viktig! Slik som vi fucker til med naturen som vi nå i det senere tid har gjort, det vil få store konsekvenser en dag! - Jeg tror nok at de større naturkatastrofene vi har opplevd de sisste 10 årene er mye pga oss selv og slik vi lever. Regnskogen vi hogger ned for å få medisiner osv, det er jo selvsagt bra - men det er tross alt regnskogen som gjør at vi får oksygen til å leve. All den forurensingen vi bedriver med, og ikke minst all olje vi tapper havbunnen for - konsekvensene kommer og de blir ikke små!
De er også ett av de partiene som satser mest på skole og barn! - Men det som er svært skuffene, er at det stort sett handler om Elevenes prestasjon i skolen, fagene i seg selv også - men hva med de som sliter og ikke klarer seg? Hva med barneverns barna som så oftes faller ut av både skolen og jobb. Hva gjør de for å forebygge og staggnere en psykisk lidelse? Det er stor økning blant barn og unge som blir uføretrygdet grunnet depresjon og angst. En betydelig stor økning bare de sisste fem årene! Hvorfor ikke gjøre store tilltak for å klare minske den økningen? - Det koster, men på lang sikt vil det koste enda mer om de ikke gjør noe. - Er det bare de "flinke" elevene som de skal satse på? Skal de ikke hjelpe de som sliter?

Jeg tror at om jeg hadde fått hjelp da jeg var ungdom, ville mine karakterer vært betydelig bedre enn hva de var. Jeg lå stort sett på middels, og for meg - i den situasjonen jeg var i den gang, er jeg mektig imponert over at jeg faktisk i det hele tatt bestod i alle fagene. For slik jeg ser tilbake, ville ikke det vært de grann rart om jeg strøk i alle fag. Ingen roste meg å sa jeg var flink, for det var ikke godt nok den gang, å bare bestå. Det måtte være over middels for at man skulle føle seg "flink"! - Hvorfor var de ikke stolte av meg, at jeg i det hele tatt klarte å bestå?Jo, nettopp fordi de ikke forstod, eller i det hele tatt SÅ hvordan jeg hadde det. Helt naturlig, i og med at jeg smilte, var positiv og blid og hyggelig. Men at de ikke tenkte at de var noe som lå bak denne masken er for meg utrolig. For når ingenting av det jeg skulle kunne i lekser, kunne jeg, ville det vell vært naturlig å begynne lure litt. Er det rart at man da føler seg både Dum og lite innteligent? Jeg følte meg som ett null, for jeg mestret jo ingen fag til det fulle. Og det var ikke i få fag jeg ble hentet ut fra klassen og sett i en liten gruppe med en lærer som skulle følge oss opp. Det var selvsagt kjempe kjempe bra!!! - Men da var det både flaut og man var misslykket.

Jeg hadde inget overskudd til å overhode få med meg noe fra skole timene. Jeg klarte ikke konsentrere meg, jeg klarte ikke få inn noe av lærdommen, hode mitt var fullt av de store daglige utfordringene jeg hadde utenfor. Skolen var på en måte mitt fristed fra det vonde. Selvom jeg bar det i meg, og ikke klarte gjøre noe annet nesten, så var det i alle fall en ellers sosial sammenkomst der jeg kunne føle meg Noe normal. 

Skulle ønske noen, i politikken, ville gjøre noe tiltak for disse ungdommene som faller utenfor. Så de får styrke og krefter til å meste NOEN fag i alle fall.
Selvtillit er noe av det aller viktigste å ha - spessielt i ungdoms tiden når alt bare er kaos av følelser og tanker. Det er sååå mange som sliter, og så få som får hjelp i tide. Hvorfor er det ikke helse søster på skolen hver eneste dag? Hva hjelper det med 2 timer i uken?
Helse søster burde være der hver dag i hele skoletiden. Det skulle bare mangle, mener nå jeg !

Håper i alle fall at ungdommene nå kan få hjelpen de trenger, for å føle seg vellykket og ikke som noen tapere, tross karakterer som ikke flyver i taket.

- Luna -

- One Tree Hill -

Det er vanskelig å vite hvordan takle denne følelsen av å være glad, være 'noen annet enn hva enn er vandt til å være.' Det er en merkelig følelse å kjenne en sånn glede over å være i live, å puste uten å føle en enorm smerte. Det gjør ikke vondt å puste nå, stort sett ikke. Jeg sliter ennå på kvelden og natten med angst og mareritt, men på morgenen og på dagtid kjenner jeg en stor glede - Vil det vare? Det er det som gjør meg bekymret. Er det bare en God periode, eller er det noe som vil vare denne gangen? Fordi jeg er så mye friskere nå, har blitt så utrolig mye bedre? Jeg håper så inderlig at det vil vare denne gangen, men synest det er vanskelig å tro og håpe på det, for det har jeg gjort så utrolig mange ganger, og blitt så utrolig skuffet å lei meg når jeg fikk tilbakefall gang på gang. Men jeg må tro og håpe, for uten tro på det friske i meg, uten å håpe på at gleden vil vare - uten det vil drømmen og ønske aldri bli oppfylt! Så jeg må tørre å tro, jeg må tørre å håpe - for en gang vil det jo skje, en gang vil gleden og det gode vare, for smerten, sorgen, angsten og det vonde - det vil ikke vinne, for det er jo alltid de gode som vinner i filmer, de hvite englene vinner jo alltid over de sorte.
Så jeg tror og håper - denne gangen SKAL det vare.

Igår kveld var en tøff kveld. Angsten var så sterk at jeg trodde nesten jeg skulle dø. Den var så utrolig sterk og jeg klarte ikke hvile eller sove - den overdøyvde til og med insovnings tabeletten. Det skal mye til, for jeg blir jo trøtt også av de faste medisinene. Det var så ille at jeg måtte stå opp å gå litt rundt, for jeg holdt på å kveles. Jeg sendte meldinger til en person som betyr veldig mye for meg. Jeg "maset", for jeg var så livredd. - Jeg trengte at noen holdt rundt meg så jeg kunne føle meg trygg. Men det er vanskelig å be om det i virkeligheten, så noen ganger hjelper det mer å skrive det på en melding, å få tilbake "Jeg holder rundt deg, du er trygg nå Luna, jeg passer på deg, jeg skal ikke slippe deg, sove nå, jeg er her."
- Det skal ikke alltid så mye mer til, før enn føler seg trygg. Det er de små øyeblikkene i livet som betyr mest, slik er det i alle fall for meg. - Jeg begynte gråte, ikke bare fordi jeg var så redd og hadde så forferdelig angst, men også fordi jeg følte meg så tatt vare på, jeg følte meg så trygg - endelig klarte jeg å sove. Endelig gav angsten seg, den forferdelige angsten som reiv å sleit i hver eneste kroppsdel, som gjorde ta jeg nesten ikke klarte puste, ikke klarte å slappe av å sovne.
- Men jeg sovnet etterhvert, jeg sovnet mens jeg tenkte at noen holdt meg tett inntil, og at jeg var hos henne i drømmene. <3

Ting er stort sett bra om dagen, ja tross slike episoder, så er det gode dager ! Jeg klarer meg, absolutt. Idag har jeg passet på hunden til foreldra, det var bare så koselig. Begge to låg som noen slakt her på stue gulvet. Kim sjefet litt i starten, men så gav det seg. Flinke hjertebarnet mitt! <3

hun er jo ganske sjarmerende, denne lille jenta mi!

Idag var morgenen sååå bra, jeg kjente at det var godt å stå opp, godt å puste - være her. Bare være, her i livet. Jeg var opptimistisk, jeg gledet meg til dagen - for U kommer idag, og det er lenge siden jeg har sett henne. Det så ut til å bli en kjempe bra dag!!! - Men nå, nå falt hele verden i hode på meg. Det var veiing idag, noe jeg selvsagt hadde glemt. For jeg har ikke tenkt så mye på det, for jeg ahr hatt det rimelig bra !
Men vekten, vekten går ned. Jeg har gått ned igjen, greit det bare var 300 gram, men det er 300 gram for mye! - Jeg er 26 år gammel, jeg er 1.70 høy. Det er da ikke riktig å veie 45.2  kg. Det er ikke riktig at jeg skal kunne gå i barne klær i str 10 år. Jeg er 26 år gammel og jeg er 1.70 høy - Jeg skulle veid 58 kg. Det er 13 kg for lite. 13 KG! - Kjenner på at Håpet forsvinner mer og mer, troen på at dette skal gå bra knuses i tusen biter.. - Det er så lett å falle tilbake til det syke når vekten ikke går opp, det er så lett å begynne tenke: Nei nå gidder jeg ikke mer. Nå bare slutter jeg helt å spise, for kampen er tapt, uansett hva jeg gjør - så er det forgjeves. All den harde kampen er forgjeves. Hvorfor skal jeg fortsette å kjempe, når jeg aldri får noe resultat. Hvorfor gå opp trappen når jeg aldri når toppen likevell, når jeg faller mer og mer for hver gang jeg prøver. Hvorfor skal jeg gidde kjempe mer? Hva er det som gjør at jeg fremdeles kjemper?
Hvorfor ikke bare gi opp å gå ned i vekt igjen, ned til kroppen ikke orker mer, at kroppen slutter å leve. Men jeg er ikke av typen som gir opp så lett! Tanken er der, men jeg skal absolutt ikke handle på den! - Jeg skal fortsette å spise, jeg skal fortsette å kjempe, for all den jobben jeg har gjort i alle disse 11 årene, DE skal i alle fall ikke være forgjeves.

K i psyk tjenesten blir bekymret. Hun sa at om jeg fremdeles ikke har gått opp til neste veiing, som er om en uke, må vi ta kontakt med fastlegen min å høre hva vi skal gjøre. For det går ikke riktig vei, selv om jeg spiser sååå bra!! Jeg har bodd hos pappa å de i flere dager nå, jeg har spist godt til både frokost lunch, middag og kvelds. Og det er ikke for lite det jeg har spist, det er flere brødskiver med både smør, majones og spekeskinke. Godt med middag, kjøtt og poteter, fiske grateng osv. Det føles ikke bra, jeg blir så oppgitt - for jeg vil se resultater av kampen jeg kjemper hver eneste dag! - HVORFOR kan jeg ikke bare få den lille gleden?
Nå som jeg endelig har lyst å gå opp i vekt, så går jeg ned.

Det er vell livets karma. :P
Nå skal jeg loggføre måltidene hver dag, så skal legen se på det til uka om det ikke går riktig vei til da. Men det SKAL gå riktig vei ! - Det MÅ det!