God morgen! <3 Og så ønsker jeg dere en fin dag ;)

Kjenner det er flere ting som plager meg ordentlig akkurat nå. For det første, Taylor Swift?! Har hun kun ett kjærlighets liv?! Altså, alle sangene jeg har funnet i natt på Youtube av henne handler om kjærlighets sorg lissom.. Hun hadde jeg aldri turt å bli kjæreste med, no waaaaaay- da er du dømt til å få en klisjé aktig suppe-låt hengende over deg for resten av livet. 
Men over til noe mer alvorlig, det er denne Facebook chatten. Helt seriøst - noen MÅ få ordnet slik at man kan slette ting man skriver på nattestid da spesielt. For det er faktisk mennesker som lider fordi vi som ikke sover hjemme på natt- tid av ulike grunner. Da mener jeg LIDER. Fordi på nattestid skjønner du, vrir tankene og følelsene seg så til de grader rundt at du nesten ikke vet hva du skriver til slutt - og det er dessverre stort sett EN person det går da særskilt utover.
- Den personen sier det går helt fint det, selvsagt.. men altså ... Det er ikke like fint å våkne opp til lange dagbøker om hva som helst hver morgen, og heller ikke noe gøy for meg (oss  som ikke sover) å våkne opp etter å ha svelget en sobril eller to, eller noen kaffekopper- og oppdager at man har hatt så mange sykt rare teite tanker - og verre - de er NEDSKRIVE og UMULIG og slette og vil for evig tid VÆRE DER UTE i verden.
Så HVORFOR kan man slette på veggen, men ikke på chatten? Det er en lidelse for meg og den snille personen som må lese alt jeg finner på å vri ut av meg i halvdød tilstand. Kan noen snakke med FB om dette for meg? Eller evt fortelle meg hvordan jeg selv kan gjøre det? Jeg tror jeg snart må kvitte meg med hele chatten jeg viss dette ikke ordnes. Jeg blir faktisk gal av meg selv og fatter ikke hvordan mottakeren orker å forholde seg til det hver morgen. Heldigvis er hun bare slik, hun holder ut det meste, hun. Men det skal da ikke være nødvendig av den grunn? At hun skal måtte lese i 10 minutter og jeg skal måtte ha nærmest panikk angst når jeg ser hun logger seg på og tenke: "Å neeeei, ikke nå igjen!"  

NÅ er det bare 40 minutter til livet blir verdt å leve igjen. Og til jeg kan klage skikkelig og ordentlig over at nattevaktene aldri tok telefonen i natt. Jeg tipper de sov. Sov de ikke, så aner jeg IKKE hva de gjorde på. For telefon ringte og ringte og riiiiiingte i evigheter.. og ingen tok den.
Forstår det da, jeg hadde ikke tatt telefonen om jeg hadde ringt meg selv. Men tror ikke de visste det var meg, så jeg forstår absolutt ingenting. Men fint å ha noe å si, noe å diskutere og noe å finne ett svar på - når man aldri finner svar på hvordan man kontakter FB eller om Taylor Swift har ett liv utenom alle disse mennene og kjærlighets sorgene.

Gleder meg forresten til bestevenninnen min kommer på kaffe enten FØR eller ETTER jeg har vært hos hjernekrymperen. Jeg håper egentlig etter, dvs at barna hennes MÅ sove lenge idag. Håper virkelig de ikke står opp tidlig akkurat idag for da kan jeg få fikset hode mitt LITT før hun kommer. Men hun vet jo hvordan jeg er, og har likevel valgt å være min bestevenninne helt av seg selv i flere år nå, uten betaling eller den slags.. Så jeg tipper det går rimelig greit for seg uansett når hun kommer. Kaffen er her i alle fall, den er klar når som helst - og verandaen står jo der den, med askebegeret klart for bruk.

Nå er det bare 27 minutter igjen, kjenner jeg gleder meg virkelig til klokken slår 08.00. Da skal jeg stå klar på parkeringen for å ta imot min kjære primærkontakt for å ønske henne en ny dag på jobb......Eller noe slik. ;) KLEM så lenge! ♥


- Lunaen! - 

Dikt: Puslespillet

Hva gjør man når hele ens verden raser sammen
Og du vet ikke en gang vann kan slukke brannen
Som plutselig brøt ut etter så altfor mange år
Når du trodde du for lengst hadde leget dine sår




Og alt du trodde alle rundt deg visste om
all kommunikasjon har vært feil alle imellom 
Og feilbehandling i over ti lange traumatiske år
Og når alt kom frem i lyset, sier alle at de  forstår- 



Puslespillet ble for alle rundt meg komplett sa de
Alle skal nå plutselig hjelpe meg for å bli frisk og fri
Men mitt puslespill ligger helt strøtt utover gulvet nå
og jeg klarer nesten ikke en gang på mine egne ben stå



Og hvordan kunne det vare over så mange år?  
Hvordan kunne de over så langt tid alle missforstå?
Når alle symptomene og reaksjoner var helt tydelig og klare
Hvorfor ikke stille spørsmålene som jeg kunne besvare?



Ti år er godt med altfor mange nye sår og nye påførte traumer
kunne vært unngått mye av både sulting og oppskårne armer
Skremmende opplevelser på innsiden fordi de ikke tok seg tid
Til å utrede skikkelig ble behandlingen helt feil og stikk i strid




Behandlingen de har gitt meg har i alle år forverret mitt sinn 
Jeg undrer meg over hvordan så mange hundre pleiere kan være så blind?
Jeg er fortvilet og oppgitt, men jeg er hverken bitter eller sint
Er bare så altfor sliten, av å bli tråkket på, spyttet på og pint



 - Luna Ch, 2015 -

♥ Med kjærlighet i livet, kan man klare det meste! ♥

~With butterfly kisses every night before sleeping, I made the first step today! ~

Usikker, redd, gjør jeg det rette? Klarer jeg dette en gang til? Nei, nei nei sier stemmen i hode. Men som en klok dame sier: "Følelser er ikke til å stole på". "Magre følelser prøver lure deg". . . Skal jeg virkelig krype meg opp igjen, nå igjen? Eller skal jeg bare la det gå sin gang, til jeg slipper mer.. VIL jeg, og ORKER jeg en runde til? Er det verdt det? Når jeg sikkert faller tilbake igjen ... Skal jeg våge å spise igjen? 

Jeg kan ikke huske sist jeg tygget noen ting, det er kanskje en mnd siden nå.. Jeg har hatt sonde-ernæring, drukket ernærings-drikker og drukket suppe fra en kopp uten biter i. Å tygge var noe jeg aldri igjen skulle gjøre, ALDRI! Jeg ville heller dø enn å måtte gjøre noe så "ekkelt" igjen.. Noe så urent skulle ikke få forgifte min kropp noen sinne igjen. Men så er jeg da så heldig som har mennesker som aldri gir meg opp, uansett faen hvor mange ganger jeg faller i bakken - er de her og støtter meg og heier på meg like mye hver eneste gang. Hvorfor gidder dem, tenker jeg ofte. Når jeg faller tilbake i gamle trakter hvert år... Men de er her, og blir hverken sinte, skuffet eller tenker: "Nå gidder jeg ikke mer. Hun blir aldri bra, og jeg orker ikke forholde meg til denne galskapen lenger." 
Hvor heldig er ikke jeg?! Som alltid har mange som holder håpet oppe for meg, når jeg ikke klarer det selv?

Så idag bestemte jeg meg... Sommeren skal bli som planlagt! Jeg skal til Asker å kose meg sammen med vakre sjeler, jeg skal til Gvarv til en av mine bestevenninner å ha det koselig og gøy! Jeg skal til Skien og Porsgrunn og møte igjen mine kjære og nære der, og ikke minst min ekstra lille søster som endelig er hjemme fra Colombia etter ett år der hvor hun har jobbet frivillig for å hjelpe mennesker i nød. FANTASTISK ungdom!!! Gode vakre lille søss!! ♥ Jeg skal til Kristiansand til min engel å spise reker og dra på båttur! ♥

- Akutt teamet sa i går at om jeg ikke begynte spise mat nå, og ikke tok imot sonde-ernæringen hjemme, ville jeg ligge på medisinsk avdeling i hele sommer. Jeg ombestemte meg ikke. I do whatever the voicce in my head tells me to do. - MEN nei, min magre hjerne skal ikke få ta livet av meg. Ikke denne gangen heller.
Så idag, SPISTE JEG ETT HELT KNEKKEBRØD!

Jeg vet det ikke er mye for dere som ikke sliter med en spiseforstyrrelse, men for meg i denne tilstanden jeg er i nå, så er det ganske stort steg å ta - når jeg ikke har blitt bedt om det, men selv tar avgjørelsen, går bort til en av de ansatte og sier: "Jeg skal hjem om fire dager, jeg må prøve å tygge noe." 
Jeg skalv, måtte bli minnet på å puste, men jeg klarte det! Selv om jeg sa etter ett halvt Revita knekkebrød, "Nå klarer jeg ikke mer", men med støtte fra den ansatte klarte jeg å få i meg hele. Jeg har også klart å beholde det, så nå håper jeg bare at jeg klarer å fortsette slik fremover! For jeg SKAL på ferie i år!!!   

Takk til dere som aldri mister troen.. ♥

"Jeg trenger litt kjærlighet, jeg!"


Da jeg for noen år tilbake var på ett ukes besøk hos en av mine beste venninner i Telemark, var det første gang jeg hørte den setningen. Venninnen hennes, som jeg anser som litt min venninne også, kom inn døren og sa akkurat det: "Jeg trenger litt kjærlighet, jeg!" - og vi klemte hverandre alle tre og nusset på kinnet.
Jeg simpelthen bare elsker den setningen. For det er jo så sant? Vi alle trenger en dose kjærlighet hver eneste dag! ♥

Men hva legger man egentlig i ordet kjærlighet? Ordet i seg vil de aller fleste tenke seg er kjærlighet mellom to mennesker som er forelsket. Det er uten tvil det, samtidig så finnes det sååå mange andre typer kjærlighet. HELDIGVIS! ♥  Jeg har aldri opplevd en så sterk kjærlighet som jeg i det siste har mottatt. Det er ikke kjæreste-kjærlighet overhode. Men fra omsorgs personer i private relasjoner (ikke helsearbeidere her altså). 
- Det JEG legger i ordet kjærlighet, er når noen tar deg under vingene uten å kreve noen ting tilbake, de bare bryr seg oppriktig om deg.  Og de viser ikke kun med ord sin omsorg og kjærlighet for deg, men med handling, tilstedeværelse, aksept og anerkjennelse. ♥ Når de forstår hvordan det er å være DEG, og gjør både fysiske og psykiske ting for å ta vare på deg, DET er kjærlighet for meg. ♥

 
I don't trust just words, I trust actions..

En liten oppdatering fra dagene her på DPS, og bok anbefaling!



Hei igjen! En uke er gått og jeg er fremdeles her på DPS. Jeg er nå ikke lenger innlagt på brukerstyrt, men overført til vanlig opphold- så jeg har fått nytt rom. Er visst faste rom som blir brukt til brukerstyrt. Dagen går og jeg henger med fremdeles.. Er mye trøtt og sliten, så jeg sover minimum to ganger på dagtid. Var ikke helt sikker på om det var fordi jeg får i meg for lite næring ennå, eller om jeg rett og slett bare kjeda meg. Men jeg har ennå ikke klart å spise vanlig mat, utenom å drikke suppe.. og ernærings-drikker og sonde-ernæringen på natt. Så realiteten er nok ikke at det er så fryktelig kjedelig her, det er nok rett som de sier at kroppen går på sparebluss ennå og trenger mer hvile enn normalt. Jeg fikk spm fra en pleier idag om når jeg skulle begynne å spise igjen. Jeg fikk helt panikk og spurte om hun hadde hørt noe om det fra legen. Hun hadde der imot ikke hørt noe... Og det har forsåvidt ikke jeg heller.
- Hvorfor fikk jeg panikk bare hun spurte meg ett så enkelt spm? Var det måten hun spurte meg om det på? Der jeg satt å drakk lunchen fra en kopp, fordi det da føltes ikke like mye ut som jeg unnet meg mat som viss jeg spiste suppen med skje fra en skål? Eller fordi det føltes ut som hun stirret meg i senk.. Jeg vet ikke hva det var, men 
panikken slo til med en gang, og jeg tenker jammen det var jo ett reelt spm. For NÅR skal jeg egentlig begynne å tygge noe igjen? Spise mat som de aller fleste andre mennesker gjør? Og hvordan starter jeg? Hvordan startet jeg sist jeg var igjennom dette? Og hvorfor kjenner jeg på ett så stort ubehag av bare tanken på at viss de sier jeg må prøve, vil jeg skrive meg ut på eget ansvar? 
Og sist men ikke minst, hvordan i helvete ente jeg opp HER igjen... Og da snakker jeg ikke om DPS, ikke stedet jeg fysisk er på, men i denne spiseforestyrrede adferden og tankegangen jeg er fastlåst i. Nå igjen, tenker jeg. NÅ igjen. Og det føles ikke hverken okey, trygt eller normalt. Det føles bare som om kroppen er utslitt, jeg er utslitt, og jeg skal igjen begynne å gå de hundre milene jeg allerede har trasket på gang på gang i 10 år med blod svette og tårer.


I går og idag har det vært så nydelig vær, og det hjelper i alle fall på humøret mitt! I går fikk jeg ikke bare EN men TO hyggelige overraskelser i posten. Blant annet var jeg så heldig å få denne boken jeg begynte å lese på idag, som er skrivet av ei dame som er blitt meg veldig veldig kjær. Den handler rett og slett om noe så enkelt likevel SÅ vanskelig som kommunikasjon. "Forstå" - God kommunikasjon for folk i førstelinjen, er skrivet av Anne Kristine Bergem. 
- Min hjernekapasitet er rimelig innskrenket og svekket om dagen ang det meste, men jeg har lest over 40 sider nå idag og det jeg syns er så fint med denne boken, er at til tross for at det er en fagbok - så forstår jeg den! For det er så mange fagbøker med store ord og begrep som jeg ikke skjønner noen ting av, og når jeg begynte å lese i den tenkte jeg tilbake på den gangen jeg gikk til en behandler i over ett halvt år (for ti år siden) og hun brukte ordet: "Relasjon" i hver eneste time, opptil flere ganger, og jeg visste ikke hva det ordet betydde, og jeg turde heller ikke spør for jeg ville ikke hun skulle oppfatte meg som dum. Det er IKKE god kommunikasjon, for å si det sånn. Hadde vi der imot hatt god kommunikasjon, hadde jeg ikke vært redd for å spør hva ordet betydde, og vi kunne hatt en terapi time hvor vi forstod hverandre. Jeg husker Anne Kristine sa en gang: "Det kan nesten ikke bli konkret nok." - Og det har satt seg fast i minnet mitt. Jeg tror det var i forhold til barn, men jeg tenker at å være konkret i samspill med behandler - pasient uansett alder er også viktig. Jeg for eksempel vet at jeg fikk en uke ekstra her på DPS, men ikke noen konkret plan for uken annet enn sonde-ernæring på natt med 1500 kalorier, og fire måltider som enten består av en kopp suppe eller en ernærings drikk. Det er det eneste konkrete jeg har å forholde meg til hver dag. Jeg lurer konstant på hva som skjer imorgen, eller i over i morgen, eller hva når jeg skal hjem? I den situasjonen jeg sitter i nå, skulle jeg så veldig gjerne hatt noe konkret å forhold meg til. En plan for ukene fremover. Jeg burde vell spør om det, samtidig som jeg holder tilbake fordi jeg er redd for svaret.
Boken er fylt opp med eksempler på konkrete situasjoner som gjør det enklere og forstå, samtidig som hun kommer med konkrete eksempler på hvordan man kan handle og/eller ordlegge seg slik at f.eks kommunikasjonen ikke blir missforstått eller misstolket. For vi kommuniserer jo ikke bare med ord, men blikk kontakt og kropps holdning. 

ALT i ALT - en bok jeg anbefaler ALLE å lese, ikke bare de i førstelinje tjenesten, men rett og slett en bok for alle mennesker - uansett yrke - for vi alle kommuniserer med andre mennesker. 


Du kan kjøpe den HER:
http://www.haugenbok.no/Fagboeker/Sykepleie/Forstaa/I9788245015812

Nå skal jeg hvile litt, for så å ta meg en tur på butikken å kjøpe brus og iskaffe! Det er nesten tomt i kjøleskapet her nå, og jeg kan ikke risikere å gå tom før jeg får fylt opp ;) Håper dere får en fin kveld alle kjære lesere, skal prøve å få oppdatert litt oftere fremover!

- Lunaen! - ♥

I Can loose all the weight in the world, but still I wouldn't be enough..


Hei! ♥ Lenge siden jeg har skrive noe, det begynner å bli mindre innegg her nå enn før merker jeg.. Tiden i det siste har vært vanskelig, og når ting er vanskelig, er min mestringsmåte til å håndtere det som er - er å slutte å spise. Dårlig mestring-metode, men det er den jeg alltid har brukt, (gammel vane vond å vende) sultet bort følelsene som gjør vondt. Dessverre blir konsekvensene at jeg blir sykere, både psykisk og fysisk. 
Da jeg var hos legen onsdag ble han svært bekymret, og jeg måtte enten legges inn her på DPS på brukerstyrt, eller på medisins avd. Nektet jeg, noe jeg selvsagt prøvde på, sa han at om en uke ville jeg være så dårlig med denne raske vekt nedgangen at han ikke hadde hatt noe valg om å legge meg inn på tvang. Og legges inn på tvang igjen er noe jeg ALDRI vil oppleve igjen. Så jeg gikk med på å legges inn her. Det var snakk om bare 5 dager, for å venne meg til sonde-ernæringen. 
Så fortsette med den hjemme igjen etter det med oppfølging av psyk tj, legen min og akutt teamet. Men da jeg kom hit og hadde samtale med dan fanatastiske overlegene som er her nå, sa han at jeg ikke skulle tenke på at jeg var på brukerstyrt, og at jeg skulle være her i alle fall to uker, så ser vi det ann etter det.
Jeg vil jo aller helst hjem, men jeg tenker og prøver holde ut ved å tenke på SOMMEREN. Jeg SKAL være frisk nok til sommeren så jeg kan reise rundt til både Asker, Porsgrunn/Skien og Kristiansand - hver gang jeg vil slå av sondepumpa tenker jeg på det- det er min motivasjon nå! Heldigvis, tror det er kjempe viktig å ha noe å se frem til, noe som motiverer enn...Alt eg tenker er: Nå år jeg gjennom helvete for å komme til himmelen ;) ♥



Driver mye med hobby her på rommet, hviler og sover mye. Rimelig sliten.. Men nå skal det bare gå fremover igjen, jeg kommer til å klare reise meg- denne gangen også. 
Jeg har klart det SÅ mange ganger før, så hvorfor ikke denne gangen.. HELDIGVIS ikke kaffe restriksjoner denne gangen ;) hehehe.
Kald vind, så må bli flinkere å kle meg :P 

Skal prøve å oppdatere litt oftere fremover... 
Håper dere har det fint, alle sammen ♥

Klemmer fra meg!!!
- Lunaen -  

 

SundayHugzandkiZzez til den som vil ha! ;) ♥

Hei alle dere fine der bak skjermen! Riktig god søndags-morgen til dere! :) :)  

Føler på en måte det er høyst på sin plass at jeg skriver noen ord her, samtidig som jeg ikke har så mye nytt å dele? - Da blir det litt vanskelig, egentlig? Skulle hatt ett tema å skrive om, men kommer heller ikke på noe spennende tema akkurat her og nå. Feel free to come up with some ideas;) 
Jeg er i alle fall hjemme igjen fra DPS, det har jeg kanskje ikke fortalt. Det er jo faktisk hele 9 dager siden jeg oppdaterte bloggen nå ser jeg og hele 6 dager siden jeg kom hjem .. Hjem til hus hund og det vanlige/unormale livet mitt. Hehe, men som jeg sa til kompisen min som var her i går, mens vi som alltid satt henslengt i hver vår sofa og filosoferte over livet og den slags, undret jeg meg over Hva hvis jeg hadde hatt ett rosenrødt liv fra staten av, ville jeg blitt den jeg er idag? Mest trolig ikke.. Og det er jo litt skummelt å tenke på at jeg kunne vært en helt annen person...? 
- Det jeg syns er så fint å føle akkurat her og nå, er at jeg ikke blir lei. Jeg blir faktisk aldri lei av han, kompisen min. Han gikk ikke før halv 7 idag til mårran! (som alltid når han er på besøk blir det nesten ett døgn vi er våkne sammen og prater nærmest i munnen på hverandre.) Haha! Men likevel tenker jeg aldri: "Faen, kan han ikke gå snart!". Jeg kan fort bli lei av mennesker.. ja det gjør jeg faktisk.. Jeg blir dessverre veldig fort utålmodig.. Men det er av de man alltid går fort tom for ting å prate om? Og så sitter man der da og må bruke en hel haaaaaug av energi på å finne et tema som er greit å snakke om. Men med han er det aldri slik, vi går aldri og da mener jeg ALDRI tom for noe å prate om, og det finnes heller ikke noe som er sømmelig eller usømmelig for oss heller. Vi prater om absolutt ALT. Ingenting er feil eller flaut.
Og så er det så deilig å faktisk kunne gjøre ting mens man har besøk, som å lage kort slik jeg gjorde sist han var her f.eks.. Vi skravler, drikker kaffe/brus, spiser ett eller annet, ser TV og stuebordet er fullt av hobby ting. AVSLAPPENDE. Gud så deilig! - Det er ikke sånn at jeg ordner å styrer til hver gang han kommer, det behøves ikke. Avslappet og bedagelig, det er ganske så fint å ha det sånn. Slippe stress å jag. Sitter jeg i pysjen er det helt okey, har jeg på meg kjole er det også greit. Snakker jeg om hunden min i tre timer er det okey, snakker jeg om alvorligere temaer så er det også greit. Alt er så enkelt å greit.. Vi har ikke grenser for hva vi kan snakke med hverandre om/diskutere, og det føles veldig befriende. For enkelte ting er jo mye enklere å ta skriftlig, slippe forholde seg til eventuelle reaksjoner. Men når man ikke er redd for reaksjoner, sånn som hverken han eller jeg er når vi prater sammen, så er det jo ikke noe stress da.
Herlig å ha det slik! :) 

Vi var ute i går/i natt! Første dag jeg var ute av hus uten psyk tjenesten med meg etter jeg kom hjem. Var, som alltid, på den lokale pubben en tur. Var godt å komme ut av isolasjonen min litt, og mange hyggelige skjønne mennesker å hilse og klemme på! Det er jo så mange fine sjeler der ute, ekte smil, varme klemmer, latter og noen ganger rørende ord som jeg gjemmer i mitt hjerte. Er fint å vite at folk bryr seg og tenker på enn :) ♥ Så fint når noen som du ikke omgås i det daglige våger å si det, tenk om alle hadde bare turdt å si slike fint ting til hverandre.. Ikke bare TENKE de fine tingene, men faktisk si de til vedkommende. Min oppfordring idag, ikke hold inne fine tanker om de rundt deg. Det er så mye bedre når man får sagt det, og så fint for den andre å høre! ♥ ♥ ♥
Vell, når det stengte halv 3 gikk vi hjem til meg (bor bare noen 3-4 minutter unna) , vi drakk brus og filosoferte videre. Og slik gikk jo natten. Nå venter jeg på psyk tj til frokost besøk kl 09.00:) Det er primær kontakten min som er på jobb i helgen så det er VELDIG hyggelig! :D Det er hun som fletter meg på håret når dere ser jeg har det forresten, I går flettet hun håret mitt før hun gikk fra tidlig vakt :) Hun er utrolig flink, klarer å lage det aller meste - men jeg er litt kjip som vil ha det "slik vi pleier å gjøre", vanemenneske... Men uansett, kjekt å ha en egen frisør OG samtalepartner mens man spiser frokost og helt ærlig egentlig ikke har så fryktelig lyst på den brødskiva ;)

Ha en fin søndag da! Og kommer dere på noe tema, tell me. Så kan jeg skrive ett innlegg om det.. For her er det rimelig tomt oppi hode på skrive fronten om dagen gitt ;) 
Kleeem, Lunaen! ♥ 

- I går kveld før vi gikk ut.

40 kjappe, fordi jeg er innlagt på DPS for noen dager ;) HAHA!


1. Hva var det siste du skriblet ned på et papir?
"Husk frimerker" 

2. Hva har du alltid i vesken? 
Lommeboken min, penn og papir i tilfelle jeg kommer på en setning som ikke er så dum ;) tlf og sikkert lippgloss/lebestift.  

3. Hva bestiller du på kafé?
Kaffe 

4. Hva står det på den siste SMS'en du mottok?
Altfor personlig til å skrive her. Men den var utrolig koselig ♥ Snille mennesker som skriver fine ting til meg. 

5. Hvem skriver du meld til eller ringer du til når du er sint/lei deg?
Hemmelig :) 

6. Hvilken farge er det på tannbørsten din?
- Rosa Hello Kitty! :D

7. Kan du bytte olje på bilen?
Aner ikke. Sier som pippi: "Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert!" :D 

8. Hva har du hatt av kjæledyr?
Ja! Har hund :)  

9. Har du noen piercinger? 
Hatt mange, i kinnene, i øyenbrynet, i navlen, i begge sidene av nesa, har nå kun i ørene og kan fremdeles ta i viss jeg ønsker "skjønnhets flekk" greier.  

10. Norge på sitt beste?
Skjærgården i telemark! 

11. Hva gjør deg lei deg?
Når mennesker er stygge mot hverandre. Mennesker uten empati for andre er det styggeste jeg vet. 

12. Hva gjør deg glad?
Når de rundt meg har det godt. ♥ De er de viktigste i mitt liv.  Har de det ikke bra, har jeg det ikke bra.

13. Hva er drømmejobben din?
Noe innen psykisk helse.  

14. Er du fornøyd med deg selv?
Svært sjelden. Noen ganger, men det er avhengig av at andre er fornøyd med meg.  

15. Hva var det siste du kjøpte?
Blekk til printeren ;) 

16. Liker du kinesisk mat?
JA. Men jeg spiser alltid det samme. Er litt skeptisk til å prøve nye ting, for det er kjipt å gå ut å spise og betale for noe du ikke klarer få i deg. 

17. Når var du i kirken sist?
Til min beste kompis/ nabo for bare noen mnd siden... :( 

18. Hva skal du gjøre når du er ferdig med å skrive dette innlegget?
Gå ut å ta meg en røyk å henge med de kuuuule ansatte ;) 

19. Har du noensinne vært i en ambulanse?
Altfor mange ganger. 

20. Hva irriterer deg?
Når mennesker dømmer andre før de blir kjent med de. Fordommer er stygt. 

21. Banner du ofte?
Nja. Det avhenger vell hvem jeg er sammen med.. Er altfor lett påvirkelig. hehe! 

22. Hvor lang tid bruker du på badet om morgenen?
Nja.. 15 minutter kanskje? 25 viss jeg skal dusje.  

23. Favoritt hobby?
Skrive, og scrapping/ decopage 

24. Hvor mange glass vann drikker du hver dag?
HVER DAG? eeeeh, jeg drikker absolutt ikke vin hver dag. 

25. Hva er ditt favorittfag på skolen?
Norsk. Elsket å skrive stil oppgaver. Kanskje fordi det var det eneste jeg fikk gode karakterer på? ;)

26. Hva liker du best ved utseendet ditt?
Hum ... Øynene, kanskje? 

27. Føler du deg ung eller gammel for alderen?
Spørs veldig hvilken tid på døgnet, og hvordan formen er. Ofte føler jeg meg eldre enn jeg er - sikkert grunnet livserfaringene mine.
På kveld natt er jeg liten som ett barn. (Ubehagelig.) 

28. Har du en hemmelighet om deg som absolutt ingen vet om?
Nei det tror jeg faktisk ikke.  

29. Hvordan var ditt første kyss?
Grusomt. Det var en gutt! Og jeg er lesbisk. Kan du tenke deg noe verre?!  

30. Venstrehendt eller høyrehendt?
Høyrehendt.

31.  Favoritt-kjøpesenter?
Down Town i porgsrunn :) 

32. Hvem ler du mest sammen med?
Venninnene mine :) Og primærkontaktene mine i akutt teamet. Vi er like galne ;) hehehe!

33. Hvilket dyr liker du minst?
Hai. Aldri møtt en, men pokker så skumle de er! :O

34. Hva er dine favoritt interiør-ting?
Viss kopper telles som interiør ting, så er det faktisk det. Jeg elsker fine krus. 

35. Hvem er drømme mann/kvinnen din av kjendiser?
Hum.. Må vell være Mariska Hargitay - hun som spiller Olivia Benson i Special Victims Unit.
Er vell noen år eldre enn meg, haha- men faen da - hun er fin !!

36. Hva skal du gjøre ikveld?
Ikveld skal jeg sitte her på rommet mitt på DPS og kose meg med scrapping, kaffe og brus ;)

37. Hvem sangforfatter synes du skriver best sanger?
Der klarer jeg ikke bare nevne en, for det er to jeg bare ELSKER - Det er Rolf Løvland og Siri Nilsen! ♥ Fantastiske tekster!

38. Er du lykkelig?
Akkurat ikveld er jeg lykkelig. Hatt to fine samtaler på telefon idag som gjorde godt for både kropp og sjel! Og en av mine venner er innlagt her, så vi koser oss sammen 


39. Hvor mange one night stands har du hatt?
HERREGUD for ett spm. Men jeg kan faktisk helt ærlig si: INGEN. Når jeg først gjør noe så privat, så har det alltid vært kjærlighet inni bilde. 

40. Den beste action filmen du har sett?
Uten tvil: 
Fast & Furious!!!!!! ingen film over den ass ! ELSKBAR! 

50 kjappe - bare fordi jeg kjeeeder meg.

1.    Hvor gammel er du om fem år? 
34! Og jeg gleder meg VELDIG! Tenk så heldige vi er om vi får lov å bli eldre? 

2.    Hvem har du vært sammen med i minst to timer i dag? 
Kl er bare 08.08 på mårran, så det må være Kim, hunden min! ♥

3.    Hvor høy er du? 
170 cm.

4.    Hvilken film så du sist? 
The fault in our stars, SÅ I NATT for tredje gang - NYDELIG film - ANBEFALER PÅ DET STERKESTE! 

5.    Hvem ringte du sist?
Psykiatri tjenesten. 

6.    Hvem ringte deg sist? 
Psykiatri tjenesten.. hah!

7.    Hva stod det på den siste smsen du fikk?
"Eg skal gå inn og sjå no;) " 

8.    Foretrekker du å ringe eller sende sms?
Sms absolutt. - Men er det noe jeg må ha svar på med en gang, eller noe alvorlig- ringe selvsagt.

9.    Hva er ditt favorittsted?
Stua mi. ;)

10.  Hvilket sted foretrekker du minst? 
Lukke psykiatrisk avdeling, uansett hvor det er i landet.

11.  Når så du moren din sist? 
Husker ikke .... Må være 7-8 år siden tror jeg?

12.  Hvilken øyefarge har du? 
Blå/grå/grønne - kommer an på lyset ;)

13.  Hvilken julesang er din favoritt? 
En stjerne skinner i natt! Vakreste jeg vet!  

14.  Er foreldrene dine gift eller skilt? 
Biologisk: Skilt. Foster-foreldre: Still going strong! ;)

15.  Når våknet du i dag? 
Har ikke lagt meg ennå! 

16.  Hvor tror du at du befinner deg om 10 år? 
Jeg lever i nuet, så det aner jeg absolutt ingenting om. Håper jeg lever, da! 

17.  Hva skremte deg om natten som barn? 
Mørket.. Var livredd mørket. Still am!

18.  Hvilket Youtube-klipp var det sist som fikk deg til å le? 
Når en mann sparket katten sin, og fikk igjen en blomsterpotte i hode. velfortjent! Karma på sitt beste!

19.  Hva er din beste egenskap? 
Eh. Den var vrien... Er det en god egenskap å være veldig glad om morgenen? I så tilfelle, har jeg fått høre ofte at jeg er irriterende blid om mårran. ;)

20.  Hva er din verste egenskap?
Lik null hukommelse! :O Skremmende lite som blir værende i denne hjerna mi :S

21.  Sover du med eller uten klær om natten? 
Sover i pysj selvsagt!! Elsker pysjamas! Hadde jeg vært rik hadde jeg sikkert hatt minst 1000 forskjellige! :D

22.  Hvor mange puter har du i sengen? 
En til meg, og en til Kim. :D

23.  Hva er det rareste du har spist? 
Hotell middag som jeg ikke aner hva er. Det ser både rart ut og menyen er  jo helt uforståelig! Så alt på hotell er bare merkelig. 

24.  Har du stasjonær eller bærbar data? 
Bærbar.

25.  Foretrekker du sko, sokker eller barføtt? 
Sokker uten tvil! :) Barføtt om sommeren UTE!  

26.  Hva hører du på akkurat nå? 
DENNE: Fin hva? :D

27.  Hvilken iskrem er din favoritt? 
Snickers is! 

28.  Hvilken dessert er din favoritt? 
Karamell og sjokolade pudding.

29.  Den største premien du har vunnet? 
Jeg vant en stressless en gang da jeg var liten.

30.  Liker du kaffe?
Hadde ikke overlevd uten!!! 


 31.  Hva drikker du helst til frokost? 
KAFFE!

32.  Hvem var din favorittlærer på videregående? 
Merete. Uten tvil. Fordi hun brydde seg oppriktig. 

33.  Kan du spille poker?
Nope. Og jeg føler ikke jeg har særlig behov for å lære det heller. 

34.  Hva har du spist i dag?
Nothing! Venter på frokostbesøket mitt ;)

35. Hva gjør deg glad?
Når de rundt meg har det bra ♥ 

36.  Hvilken radiostasjon var den siste du hørte på? 
Hører ikke på radio jeg. 

37.  Vil du ha barn? 
Kan mest trolig ikke få av ulike grunner. Men er jo så heldig å ha tante OG fadderbarn ♥

38.  Kan du noen andre språk enn norsk?
Engelsk.

39.  Sover du på en spesiell side? 
Fosterstilling. Mer eller mindre ufrivillig.

40.  Foretrekker du havet eller basseng? 
Basseng. Havet er litt skummelt. Innsjø- DET er fint det! 

41.  Hva bruker du helst penger på? 
Gaver, elsker å gi bort gaver :)

42.  Eier du dyrebare smykker? 
Nei! Og syns ikke det er så viktig om det er ekte eller ikke? 

43.  Hva er ditt favoritprogram på tv? 
One Tree Hill - ALWAYS AND FOR EVER♥


 44.  Hva skal du gjøre i helgen? 
Aner ikke! Dårlig på å legge planer jeg.. Må på en måte ta en dag av gangen. Så det kan jeg heller svare på imorgen! :D 

45.  Kan du stå på slalåm? 
Kunne i alle fall. Mange år siden jeg har prøvd.

46.  Hvordan imponerer man deg? 
Store ord.
Som DU KAN og ikke LATER som du kan. ;)

47.  Hva slags ringelyd har du på telefonen? 
Ett eller annet Iphone greier. Forstår ikke helt hvordan jeg får endret den ennå ;) hehe 

48.  Fortell 3 ting som leserne dine antagelig ikke vet om deg? 
Den var vanskelig.. Er jo som en åpen bok stort sett. Å! Jo, jeg har tatt plastikk operasjon, da jeg var 18 år gammel. Men hva det var sier jeg ikke! Guess ;)  
2. Jeg har ofte selektiv hørsel når det trengs;) 3. Jeg har planer om at når jeg dør skal jeg har minst 100 20-pakninger Marlboro med meg i kista i tilfelle det er ett liv etter døden.  

49.  Hva har du nærmest deg nå som er rødt? 
Skriften på Cola Zero brusen min ;)

50.  Er du sosial? 
Når jeg vil og orker. :) 

Wow- stort skritt! Bredbånd I LEILIGHETEN!

Jeg har hatt mobilt bredbånd helt til nå, av en eneste grunn - jeg har forventet at jeg blir jo innlagt, enten frivillig eller tvang. Og ikke så rart det, det er jo det jeg er vandt til. Det er den eneste grunnen til at jeg har beholdt det ekstremt dårlige, trege, og dyre abonnementet i over 10 ÅR! Men nå har jeg altså det innsett at livet mitt- det er her ute i verden, ikke inne på en kjip avdeling hvor jeg ikke får leve livet mitt fullt ut. Det er jo mye mer givende å være hjemme? Gjøre som man vil, tja - på godt og vondt. Vi gjør jo alle tabber, og mine er ikke verre enn andres vil jeg anta. 

Så for noen uker siden, før jeg reiste til Göteborg, tenkte jeg at er det på tiden å ta det store steget å kvitte seg med det elendige internettet og få seg ett nytt, ubegrenset kapasitet og i tillegg billigere. Well - i går fikk jeg hentelappen!!!! weee!!! :D



Rimelig fornøyd ass!!! :D 



Men jeg har så max uflaks om dagen at jeg vet ikke helt hva som skjer, så selvsagt funket det IKKE! De sa det var noe galt med ruteren, så de må sende en ny!
MEN jeg lar ikke det spolere gleden av å våge ta ett til skritt ut i den store verden!

Ordentlig stolt av meg selv nå, for det er ett bevis på at jeg ikke lenger er avhengig av avdelinger for å føle meg trygg, "normal". Jeg skal finne min plass her ute i verden, og jeg skal være den beste meg jeg kan være! Og det er bra nok!
(Takk du som alltid minner meg på at jeg er bra nok som jeg er) ♥

- Lunaen! -


Hey! Helt glemt å oppdatere dere jeg! BEKLAGER!!!

Hei alle sammen! Jeg har helt glemt å oppdatere her på bloggen, bare på FB - BEKLAGER DET!! Håper dere har fine dager! 
Jeg er i Göteborg nå! Og har det fint :)

Reisen gikk bra, tok natt-bussen og sov store deler av tiden, så turen gikk ganske så raskt heldigvis :)
Møtte min gode venn Kristine nesten med ett etter at vi kom fram på morgenen. Hun var så snill og ville komme å spise frokost og drikke kaffe med meg før hun skulle på jobb. Snakk om god venn!!! :D ♥ 



Nattbussen var der imot helt elendig denne gangen, ikke hadde de kaffe automat, og ikke fungerte strømmen, så ergo fikk jeg ikke ladet opp telefonen, så jeg måtte lade på kafeen mens vi satt og spiste frokost. Det er jo det som er så kjipt med Iphone, det går jo så raskt tom for strøm jo!! 

Veldig koselig å spise og drikke kaffe med en så herlig jente som Kristine så tidlig på morgenen :)



Hadde en del timer til overs da noen avtaler ikke ordnes, siden venninenn min måtte på jobb, og en venn av meg var bort-reist. 
Men da jeg satt å drakk kaffe på Oslo S rett ved siden at en sminke butikk, så gikk jeg inn og spurte om hun hadde tid å sminke meg og hva det ville koste. Tidsfordriv;)
Hun var jo bare så snill! Betale? Trengte jeg ikke! Hun tok det som trening hun! Så hyggelig jente, pratet og koste oss mens hun sminket meg ;) Rosa selvsagt, siden jeg hadde rosa lue og greier ;) Og så fikk jeg ladet telefonen min på bakrommet også ;) heheheh.. Det finnes mange fine mennesker rundt forbi altså!!!  


Så satte jeg meg inn på en bar og tok meg ett glass vin, der møtte jeg disse to flotte menneskene! Så resten av dagen før jeg skulle treffe Anne Kristine på Ego hang jeg sammen med de. Er fryktelig glad jeg ikke er sjenert av meg, at jeg tør å snakke med folk. 
Takk Suzan for at du er den du ER! Du er ett fantastisk menneske! Varm, omsorgsfull og i møtekommende! ♥ Gleder meg til å se deg igjen! ♥♥♥

♥ ♥ ♥ Anne Kristine er ett av de varmeste, mest forståelsesfulle menneskene jeg noen sinne har møtt. Hun var en av de jeg traff på LFSS konferansen jeg var på da jeg holdt foredrag. Etter det har vi hadde daglig kontakt både på FBchatten og telefon. Jeg er bare så uendelig takknemlig for å få lov å være en del av hennes hverdag, og all den tryggheten hun gir meg, og at hun bruker TID på lille MEG - TID er det mange mangler av. Eller mangler, det er snakk om prioriteringer som oftes. Og at hun prioriterer sin TID på MEG også, det brtyer så uendelig mye! Hun styrker mitt selvbilde, hun hjelper meg gjennom nettene hvor jeg føler meg så liten som ett spedbarn og trygger meg. Hun forstår meg. - Så evig takknemlig!!! ♥ ♥ ♥



Michaela er naboen til Ingrid og Jarle, og vi har blitt gode venner! Så vi hadde Girls-evening her hos Ingrid! Det var kjempe koselig!! Hun er ei herlig jente som jeg har blitt veldig glad i. ♥ Så vi drakk litt vin, jeg kjøpte inn litt godis og brus ♥


Hun er like glad i å fikse negler som jeg. Så kom hennes lille søster innom, så jeg fikset hennes og! 
Begge ville ha sorte negler med gull glitter på. Det ble veldig fint :) 


Så hadde jo Elisabeth bursdag, så da måtte vi jo feire det selv om hun er i London! :D Så kake ble det, MED M&Ms på ;) Det er forresten det beste Jarle vet om, så handlet inn flere pakker med det i går ;) 


Så er jeg utsatt for eksponerings-terapi! LAge mat, JEG? Det gikk heldigvis fint første dagen! ;) 


Andre dagen der imot, da hadde jeg det litt travelt for jeg og Jan var ute og handlet, og hadde liten tid da vi kom hjem til å ordne middag før Jarle skulle legge seg. Så potetene var han ikke helt fornøyd med, siden de var LITT harde .... hehehehe.. Men jeg har bare godt av å prøve meg, for det er jo alltid bra å kunne å lage litt mat!!!!! 

Idag skal jeg kanskje til by'n en tur med Michaela! Håper det ikke begynner å regne - slik som sist vi var i by'n! 

Lover å oppdatere snart igjen!! ♥ Håper dere alle har det bra og får en riktig så fin påske!!!! ♥
Puss och kram från mig, Luna! ♥♥♥ 

Dårlig natt, men det skal ikke ødelegge dagen idag!

"De verste morgenene jeg vet om, er når jeg våkner opp og oppdager at jeg ikke har vært til stedet." Den setningen er det bare fåtall som forstår uten forklaring.
De verste morgenene er når jeg våkner opp ett annet sted enn hvor jeg la meg. Når jeg kommer inn på kjøkkenet for å sette på kaffe, og det står en kopp hvor det tydelig har vært kakao i, som jeg ikke vet jeg har hverken laget eller drukket. Når jeg må rydde opp etter "meg selv" for det rotet som jeg ikke kan huske å ha laget. 
Særlig blir jeg flau viss jeg har skrive en meld eller noe, som jeg ikke husker å hverken ha skrive eller sendt. Og med hjerte i halsen røsker jeg tak i telefonen og sjekker om "jeg" har ringt noen. 
- En meld hadde jeg sendt. Det var bare en helt vanlig meld fra en "7 åring" om hunden min som snorket og slik. Ikke noe farlig - det er jo alltid slikt "jeg" skriver når jeg dissosierer. Men jeg hadde heldigvis IKKE ringt noen. Så jeg tenkte: Fuck it, dette skal ikke ødelegge en så fin dag som det er i dag!  Det er strålende sol på himmelen, jeg har hatt time hos terapeuten min, og gått en tur med Kim. Så gikk vi en tur på Møteplassen og spiste nystekte vafler og drakk kaffe med hyggelige mennesker. 

Jeg kunne valgt å lagt meg ned å skammet meg ihjel over noe jeg selv ikke har kontroll over, slik jeg pleide å gjøre før. Men jeg velger å ikke grave meg ned fordi jeg har en denne problemstillingen. Det er ikke noe jeg kan styre eller har kontroll over. Og stort sett så er det ikke noe galt som skjer heller. Jeg er bare liten, og tegner eller koser med Kim. Så nå bare rister jeg det av meg og nyter dagen i solen heller. ;) ♥ 



Håper solen skinner på dere alle i dag ♥

Utskrivelse samtalen er alltid like festlig. ;)


Utskrivelse- samtalen er alltid like festlig for meg! Sikkert fordi jeg har vært igjennom den like mange ganger som du har skiftet undertøy i ditt liv! 
Spørsmålene er akkurat identiske, så jeg startet bare med: 

"Regner med du skal spør om jeg er suicidal?" 
"Ja det er jo det"
Jeg er ganske sarkastisk til tider, og de her vet jo veldig godt det ;) 
Så jeg svarte jo enkelt å greit: "Ja, jeg er svært så suicidal. Jeg har tenkt å ta mitt eget liv med en gang jeg går ut døren her."
Legen: "Så vi må ringe til akutt mottaket i Ålesund?"
"Ja jeg tror det er best, for om ikke finner du meg død på parkerings plassen her ute, tenker å hoppe foran en bil. Syns det er den beste måten å dø på- bli smasha i hjel!"
"Ja blir det frivillig innleggelse da?"
"Nei, det er nok tryggest på tvang. Du vet jo hvor mye jeg bare ELSKER å være på mottak med de OMSORGSFULLE pleierne!" 
"Ja jeg ser jo at du har det ordentlig vondt nå, Luna" sier han med ett lurt smil! ;)

Så tenkte jeg at jeg bare ville bli ferdig med samtalen. Gleder meg til hjem noe så sinnssykt at jeg stod opp halv 6, kokte en hel kanne kaffe klokken 06.00, var ferdig pakka 6.30, og for å få tiden til å gå vasket jeg ned kjøkkenet.

Så var det snakk om medisiner som alltid.
Så var det snakk om når jeg tenkte å komme tilbake?
"Eh... Jeg kommer tilbake når jeg har behov for det?"
Hvem henter deg?
- Psyk tjenesten kommer klokken 11.00.
Så var det en gooood klem og GOD PÅSKE!

SEE YAH!! 


YOU LIGHT UP MY DAY
genser fra Cubus for kun 19 KRONER!? Wow! :D Den er søt hva?

- STRAKS HJEM FOR Å HENTE LILLE GULL!!!! Snakkes later!!
Hjerte klem
fra en super glad Luna! ♥  

Home sweet home TODAY! ♥


LYKKE!
Endelig er dagen her! Haha, ja jeg skal hjem! Jeg er så glad jeg kan kjenne sånn GLEDE over å skulle dra UT fra psykiatrisk. - I mange år så var jo det det skumleste jeg visste om, jeg ville jo ikke ut. Det var jo bare skremmende der ute i verden.. Men slik er det dog heldigvis ikke nå! Idag våknet jeg 05.30 og var bare SÅ glad for at jeg skal HJEM. Her på DPS er det ett lite "pasient- kjøkken" så vi kan koke vår egen kaffe. Det fant jeg dessuten ut i går at jeg kunne jo gjøre hele dagen også, ikke bare på morgenen før dag-vaktene ordner til frokost. Jeg liker kaffe, ordentlig kaffe. Ikke varmt vann med litt kaffe-smak. ;)

Men alt i alt må jeg si at det har vært fint å være her disse dagene! Hyggelige ansatte på jobb og hyggelige pasienter å snakke med. Det er det som alltid forundrer meg mest, at så mange tenker at det er jo fullt av galne mennesker på psykiatrisk? Det er så feil. Jeg møter flere "galninger" ute i samfunnet enn når jeg er innlagt.

- Jeg stod med glans på "eksamen" også, så nå føler jeg meg ganske trygg på at jeg skal overleve dette året også. Ikke bare overleve, men leve litt mer også ;) Så lenge man klarer å se tegnene på at det går gal vei, før det har gått ordentlig galt - så kan man redde seg selv fra å bli ordentlig alvorlig syk igjen i mange tilfeller. Det har jeg blitt ganske god på nå. Så derfor er Brukerstyrt plass en enorm trygghet å vite at jeg har. For da slipper jeg å kjempe som en gal hjemme alene hver kveld og natt i dårlige perioder, nå kan jeg dra hit så lenge det er ledig seng. Det er jo det som er med meg, er at jeg ELSKER å være hjemme! MEN på kveld og natt i perioder sover jeg så ekstremt dårlig, mye fordi jeg er redd, føler meg utrygg, og jeg blir da helt utslitt av søvnmangel og angsten som river i meg natt etter natt. Søvn er noe av det viktigste vi mennesker må få nok av for å fungere i hverdagen. Søvn, mat og drikke. De tre viktigste ingrediensene for å klare fungere. Når man mangler en eller to av disse - så fungerer man svært dårlig etterhvert, og klarer ofte ikke en gang å tenke klart. Det er derfor veldig fint å vite at viss/når det blir slik igjen, kan jeg reise hit og sove ut. For HER sover jeg GODT nesten hver eneste natt. Men det er jo ikke rart, jeg føler meg jo trygg her.  

I går vasket jeg alt tøyet jeg hadde med meg, er det noe jeg har lært av å være innlagt, er det at å ta med skittentøy hjem er unødvendig. Jeg vasker alltid tøyet mitt dagen før så jeg slipper å begynne med det når jeg kommer hjem. Smart ,eller bare latskap? For jeg har ikke tørketrommel, det har dem stort sett på avdelingene. ;) Men uansett så er det godt å kunne pakke ut rent tøy når man endelig kommer inn døren hjemme ;)

Håper det ikke blir for lenge til ut-skrivelse samtalen, vil hjem raskest mulig ;) Da skal vi hente Kim med en gang! Gleder meg sånn til å se henne igjen! Hun er jo barnet mitt, og blir helt ellevill når hun ser meg! Det er bare så koselig! Jeg tror hun både er glad og fornærmet på en gang, så mulig hun kjefter litt når jeg tror hun bjeffer kun fordi hun er glad for å se meg ;) HAHA! Men det forstår jeg jo, når jeg drar fra henne med tykk god varm pels, og kommer for å hente henne og hun er skamklippet! ;)

Ønsker dere en fin fin start på en ny uke! Jeg skal jo bare være hjemme til torsdag, da setter jeg meg på natt-bussen til Oslo hvor jeg skal treffe herlige mennesker, for så å reise videre til Göteborg litt senere på ettermiddagen ♥ SMIL! Jeg gleder meg! ♥

Take care, STAY STRONG ♥ ♥ ♥
KLEM fra Lunaen!  

Får du ikke gode karakterer på skolen? Du er ikke DUM av den grunn.



Jeg følte meg alltid dum på skolen.
 Jeg var så dum at jeg ikke en gang kunne lære meg gangetabellen utenat uansett hvor mye jeg pugget den. Jeg klarte ikke lese fort nok, så jeg kunne ikke fordra når læreren bad meg om å lese høyt for hele klassen. Jeg forstod ikke hvorfor de måtte utsette meg for den pinligheten det faktisk var for meg allerede på barneskolen. Og den røde pennen ble alltid flittig brukt på mine stil oppgaver i både norsk og engelsk. - Jeg hatet den røde pennen mer enn noe. Det var bare ett tegn på hvor dum jeg var i forhold til de andre elevene. 
Og i begynnelsen øvde jeg flittig, jeg prøvde så godt jeg kunne å jobbe med leksene. Jeg syntes til og med det var gøy i begynnelsen! Men når jeg etterhvert innså at uansett hvor mange timer jeg las samme side i samfunns fag boken, og fremdeles ikke husket noenting av det jeg nettopp hadde lest- raste motivasjonen til å ikke gjøre noen innsats i det hele tatt- for det var jo helt tydelig for meg at jeg var FOR dum til å lære noe som helst.

- Viss du virkelig ikke kan å bygge ett hus fra grunnen av, ville du valgt å gjøre det om og om igjen? Til tross for at du misslykkes hver eneste gang du prøver?  

Men jeg fortsatte å gjøre leksene, ja om jeg ble tvunget til det selvsagt. Jeg forstod ikke hvorfor fosterforeldrene mine maset hele tiden om de forbannede leksene, skjønte de virkelig ikke at jeg var født dum? Til og med JEG som BARN hadde jo forstått det for lenge siden.
- Jeg ble i mange fag tatt ut av klasserommet og inn på grupperom sammen med noen få andre elever og en lærer. Det var jo fint det, ja for de som hadde konsentrasjons vansker kun grunnet støy rundt seg. Men jeg klarte fremdeles ikke å konsentrere meg, og dermed følte jeg meg om mulig enda dummere enn jeg i utgangspunktet allerede gjorde. Dessuten hadde jeg nå også fått leksehjelp hjemme etter skoletid.
Hvor uintelligent er det egentlig mulig å være? Finnes det ingen grense? For ingenting hjalp jo. Ikke om jeg så hadde sittet ti timer i strekk og lest EN side om og om igjen ville jeg kunne klare å huske hva den siden handlet om. 

Jeg ble sendt til vurdering hos PPT tjenesten hvor jeg måtte ta mange tester. Jeg følte meg så dum der jeg satt som (ca) 10 åring med klosser i forskjellige former som barn på 1 år lekte med. Damen som smilte, tok opp en kloss av gangen og spurte: "Denne da Luna, vet du hvilket hull denne skal ned i?" - Det var en stjerne! Selvsagt visste jeg utmerket godt at den skulle i hullet hvor stjernen var, ikke i hullet med en runding. 
- Jeg bestod alle testene og var ferdig før tiden på alle. Men jeg var hverken stolt eller glad, for dette måtte jo være en test om jeg var psykisk utviklingshemmet eller noe i den dur tenkte jeg. Og jeg visste jo at dette var jo ikke noe vi skulle gjøre på skolen likevel, så det var jo ikke håp om at noe ville bli annerledes fremover. Det eneste dette hjalp, var at de ikke fant noe galt med hjernen min. Hjalp det meg? Absolutt ikke.

- Men jeg var ikke dum, jeg skjønner jo det nå i voksen alder. Jeg kan skrive norsk, jeg kan lese en bok like raskt som alle andre. Jeg kan både snakke og lese engelsk rimelig bra, noe jeg har lært meg selv. Jeg trodde aldri jeg kom til å kunne hverken snakke eller skrive engelsk. Det jeg gjorde for å lære var å se filmer og TV-serier uten tekst. Nå foretrekker jeg å se filmer og TV-serier uten tekst, jeg synes teksten bare er grådig irriterende - ikke bare fordi det tar fokuset bort fra bilde på skjermen, men også fordi det er så dårlig oversatt noen ganger at det stemmer ikke overens med hva mennesket på filmen sier. 

- Jeg hadde stort konsentrasjons vansker, det er det ingen tvil i. Men ikke ene og alene grunnet støy i klasserommet. Det var også grunnet alt tanke-kaoset i hode mitt. Jeg er fosterbarn som mange av dere vet. Med jevnlig kontakt og besøk av biologisk mor. Jeg hadde kontakt og besøk av barnevernet. På den tid, tenkte jeg at det var min skyld at mine foreldre ikke kunne ha meg. Eller rettere sagt, ikke ville ha meg. Enten fordi jeg hadde gjort noe galt, vært slem og ikke snill nok, eller fordi jeg rett og slett ikke var ett menneske noen kunne elske. Og på den tid var det også mange som uttalte seg om at barn som bodde i fosterhjem var problembarn. Det var barnets skyld at barnet ikke kunne bo hjemme hos sine biologiske foreldre. Og når dette er det du konstant går rundt og tenker på, hvor mye plass er det igjen da til andre tanker? Jeg hadde ikke plass igjen til å kunne lære gangetabellen utenat, eller lære meg å skrive grammatisk korrekt. 
Jeg ble også utrolig sliten av alle lydene. Alle inntrykkene, alle bevegelsene i rommet stresset meg. Det var også en av grunnene til at jeg ikke klarte fokusere på det jeg skulle gjøre - nemlig lese og/eller skrive.
Slik har jeg det jo ennå, de fleste med min diagnose er høy-sensitive fortalte terapeuten min. Vet du ikke hva høy-sensitivitet ER? Da kan du lese om det HER:  http://www.hsperson.no/:/hsp/:/Hoysensitivt_Personlighetstrekk.html

SÅ: Viss du som leser dette innlegget går rundt og innbiller deg at du er dummere enn folk flest, på bakgrunn av manglende topp karakterer på skolen, så vil jeg fortelle deg en ting. DU TAR FEIL.
Du
er ikke mindre intelligent enn de andre. Kanskje sliter du slik som jeg gjorde på din egen måte - med din bakgrunn. Kanskje er du som jeg er, høy-sensitiv. Eller kanskje er du en av mange som lærer best ved å utføre oppgavene praktisk, enn teoretisk.
Så ikke gi opp fordi du tenker at du er dummere enn folk flest. Kanskje i realiteten er du klokere enn mange av de rundt deg. ;)



- Luna Ch, 2015 - 

We're all scared of the unknown


*Det var normalt og trygt, på innsiden av de psykiatriske veggene.
Og det var unormalt og utrygt, ute i samfunnet.*


Det er så mange som tenker at så lenge man ikke blir frisk fra en psykisk lidelse, som f.eks spiseforstyrrelse, så jobber man ikke bra nok, man gjør ingen god nok egen innsats i behandlingen, og mange tenker at behandlingen rett og slett ikke virker. - Du er FOR syk.
 Det tenker ofte helse-personell, og så skriver de deg ut. Kanskje med ordene: Behandlings- resistent på papiret.
Og familie, venner og bekjente ute i samfunnet - de forstår i alle fall ingenting. For du har kanskje vært innlagt i årevis på mange forskjellige avdelinger nesten over alt i dette landet, til og med har du kanskje være på spesial-enheter for akkurat det DU sliter med. Der alle psykiatere, psykologer og ansatte i avdelingen har enorm kompetanse på akkurat det feltet du trenger behandling for. Så hvorfor blir du ikke frisk? Og du har kanskje prøvd det meste som finnes av medisiner også, og du har kanskje hatt så uendelig mange forskjellige behandlere opp i gjennom årene - men likevel så faller du like langt ned, om ikke enda lenger ned kun etter en kort periode etter ut skrivelse.
Hvorfor? Hva er galt med deg?! Andre blir jo friske etter kort tid. "Andre får det jo til, hvorfor får ikke DU det til?"

Ett spørsmål til dere som er tilsynelatende friske: Hva er det som skremmer dere aller mest her i livet? Jeg tipper dere tenker: Det ukjente. 
- For det man ikke kjenner til, det er jo kjempe skremmende!
Er det ikke det for oss alle da? Jeg vet i alle fall med meg selv at det er det som skremmer meg mest. Det jeg ikke kjenner til. Som døden for eksempel. Hva skjer etter vi dør? Den tanken tror jeg vi alle kan kjenne oss igjen i.
Da kan du kanskje tenke deg hvor skremmende er det ikke å skulle bli frisk? Når man ikke vet hvordan det ER å være frisk? Det er ukjent for mange. 

- For meg var det skremmende at med viten og vilje (uten å være klar over det på den tid, men jeg ser det nå i ettertid) sluttet jeg med ett å spise med en gang jeg tråkket over dørterskelen fra avdelingen og skulle ut i den store skumle verden, der hvor jeg ikke kjente noen tilhørighet lenger, i og med at jeg var innlagt store deler av året - år etter år etter år. Jeg tenkte tanker som: Hvordan lever friske mennesker, egentlig? Hva bedriver de dagene med? Jo, skole eller jobb ofte. De har kanskje hus å måtte stelle med. Kanskje har de samboer eller er gifte. Til og med barn kanskje. De vet nok hva middel man skal bruke til å vaske vinduene med og hvordan man vasker klær, og de kan nok koke poteter og egg. Sikkert å lage middag og alt er varmt på samme tid også. Og de har mest trolig venner å tilbringe tid sammen med når de har tid. De har det egentlig veldig hektisk, for de gjør så mye. De er så opptatt med alt de skal gjøre og alt de kan.
Og hva gjorde jeg når jeg ble utskrive?
Ingenting. Ikke var jeg frisk nok til å gå skole, og ikke til å jobbe. Jeg hadde leilighet, men jeg viste ikke hvilken middel jeg skulle bruke til å vaske vinduene eller gulvene. Ikke hadde jeg kjæreste eller samboer eller barn - og jeg viste ikke hvordan jeg kokte poteter eller egg eller noe som helst varm mat. Jeg hadde ikke venner å tilbringe tiden med, for vennene mine var også syke - og stort sett innlagt de også. Jeg hadde så altfor mye tid, tid som jeg ikke visste hva jeg skulle bruke til. Og ikke minst - jeg følte meg aldri hjemme.

Jeg følte ikke at jeg hadde noen tilhørighet ute i det fri, jeg hørte hjemme kun ett sted - og det var på psykiatriske avdelinger. Samme hvor, bare jeg var sammen med mennesker jeg visste hvordan jeg skulle forholde meg til. For å forholde seg til friske mennesker var vanskelig for meg. Hva skulle jeg snakke om? Hva snakket friske mennesker om? Jo, skole, jobb, venner, fest, barn osv osv. Jeg kunne INGENTING om dette lenger. Innen for psykiatriens fire vegger, hadde jeg venner som jeg hadde noe til felles med, der kunne vi prate om ALT - og vi forstod hverandre. Der KUNNE jeg noe. Der VAR jeg noe.
Ute i samfunnet? Der var jeg ingenting. Der hadde jeg ingenting. Samfunnet hadde ingen regler for hva jeg fikk lov til og ikke, der kunne jeg gjøre som jeg selv ville. Og det var i alle fall skremmende! - Jeg kunne ikke spør noen om lov, og jeg var jo ikke vandt til å ha den friheten til å kunne velge selv. Jeg var alltid usikker når jeg var på butikken eller andre steder. Jeg var jo vandt til å alltid måtte spør om jeg kunne få gå meg en tur. Om jeg kunne handle det og det, om jeg kunne ta meg en dusj, om jeg kunne få ett glass biola, om de kunne kjøre meg på senteret så jeg kunne kjøpe meg en ny maskara. Men når jeg ble utskrive? Da måtte jeg selv ta alle avgjørelser. Og når man ikke er vandt til å ta noen egne beslutninger? Nei da står man der som ett spørsmåls tegn og er usikker og redd for å gjøre FEIL.

Vi er alle redd for noe. Jeg var, og er fremdeles noen ganger redd for å bli helt frisk. For hvem er jeg, uten spiseforstyrrelsen, uten selvskadingen? Jeg kjenner ikke ofte på den følelsen lenger, slik jeg gjorde før. Før var det min IDENTITET trodde jeg. Det vet jeg NÅ at det ikke er. Men uroen kan jeg kjenne på noen ganger, det å ikke vite helt hva man går til, viss jeg går enda lenger ut i friheten. Samtidig har jeg endelig fått smaken på livet ute i samfunnet, jeg føler meg hjemme i leiligheten min, jeg har venner som jeg tilbringer mye tid sammen med, jeg har lært meg "friske" ting - slike som jeg ikke kunne før. Jeg våger å begi meg ut på nye ting, tar mine egne avgjørelser - og det er sjelden skremmende.
Men alt må læres. Og tilvenning er nødvendig. Hadde ikke Larsnes Langtids seksjon brukt den tiden jeg trengte på å tilvenne meg livet på utsiden, som var nærmere to ÅR, hadde jeg nok den dag i dag vært like syk som jeg var på den tid. - Jeg måtte lære meg å gå på nytt, jeg måtte lære meg å prate på nytt. Og DET tar tid.

Så nei, jeg var ikke FOR syk selv om de fleste mente det. Jeg var heller ikke behandlings resistent. Jeg var bare så fryktelig redd for det ukjente. 


- Luna Ch, 2015 - 

It's hope for everyone, kontrasten er STOR fra 2013 TIL NÅ!

Det er veldig gøy å se den store forskjellen fra 2013 her på DPS - til nå. Gøy var vell kanskje feil ord å bruke i denne sammenheng, men det er i alle fall veldig oppløftende! Her ser dere, kråa mi hvor jeg tilbringet dag OG natt. Bamsen i hjørnet, jeg trengte å føle meg trygg - og det fant jeg alltid innerst i ei krå, på gulvet, alltid har det vært slik i dårlige perioder. Noen ganger var det enda verre, da sov jeg på badet. Eller under skrivepulten på rommet, eller i klesskapet.. Små trange steder var alltid tryggest. 
Maten var jo ett sant helvete, så kontrasten er rimelig stor- her jeg sitter å gleder meg til kvelds-kosen og HÅPER OG BER til høyere makter om at det er PIZZA eller LASAGNE - noe jeg før kranglet i det uendelige om å slippe, og siden jeg selvsagt tapte den krangelen hver gang, satt jeg og gråt for hver bit jeg tok. 

Her er det da, skuffen full av godis! Som ble spist opp første kveld, så i går måtte jeg kjøpe inn mer sjokolade ;) HAHA! 

Og det å kunne se seg selv i speilet å ikke begynne å gråte eller hyper-ventilere - fy F så deilig!!!! Slippe å henge opp laken eller hånduker over både speil på bad og i gangen som det er noen steder. Det var tungt, det ER tungt å være så undervektig at man får det de kaller forstyrret kroppsoppfatning. Jeg ser NÅ at jeg fremdeles er undervektig, og jeg vet at på min høyde er ikke vekt-tallet der det skal være. Jeg har ennå 10 kg igjen før jeg ligger der jeg skal i følge BMI-en. Men jeg er ikke så undervektig at det er fare for liv og helse, jeg har ikke forstyrret kroppsoppfatning nå. Men da jeg var 8 kg lettere enn nå, så jeg ALT annet enn det. Jeg så en overvektig person i speilet, jeg så ikke noe mellomrom mellom lårene slik andre gjorde, jeg så ikke ribben som stakk ut eller ett inn-hulet ansikt. Jeg så og KJENTE både fett og valker. Det er rart hvordan man kan se og føle noe som ikke er i rot med virkeligheten overhode.

Og det å kunne være HJEMME med hunden min og ikke ha henne her i helgene (Jeg VAR så heldig å få ha henne her hver helg i mange mnd i 2013.) Det var den største gleden jeg hadde den tiden, at Kim fikk være her hos meg. ♥ Men jeg må jo si at hjemme er mye herligere å være enn her! Ikke fordi det ikke er greit å være her, men som de sier: "Borte bra men hjemme best!!"  

Og til tross for sonde-ernæring døgnet rundt, måtte jeg i tillegg spise. Så hver morgen satt jeg å skreiv min egen kostplan, som skulle bestå av 1000 kalorier. Så da satt jeg i minst en time for å få alt til å gå opp i opp, og viss det ble 1002 kalorier måtte jeg fjerne noe. ALDRI om jeg kunne tillate meg 2 kalorier over, det måtte helst være 999 kalorier. Ser jo nå hvor sykt det er, det ER jo sykt. Her under ser du, 984 kalorier - HELT innafor i mitt hode.. hehehe!

Og ikke minst, ikke måtte ta imot besøk av venner HER, men å kunne kose oss HJEMME på besøk hos hverandre!
 
Ikke sitte her helg etter helg, men faktisk være frisk nok til å tåle å gå ut å danse med venner og innta litt alkohol uten fare for hjertestopp!

Ikke gråte og være full av angst etter hvert måltid!!! - Og kunne tillate seg å SPISE KAKE når man er ute på kafé og ikke bare SVART kaffe eller light brus! FOR en glede! :D 

Nei nå fremover skal det gå bare rett vei! Håpet må man få lov å beholde!!!! Så STAY STRONG alle der ute som ikke tror det er mulig å få det bedre noen gang.
For det ER det! Til tross for at jeg har hatt sonde etter dette, så er ikke det fordi jeg har vært så undervektig at det var livsnødvendig, det var fordi JEG bad om det for å UNNGÅ å bli så undervektig at det var fare for liv og død. Jeg annbefaler dere alle å prøve det, det ER IKKE LETT - men det ER bedre enn å ligge månedsvis på sykehus!  

DU FORTJENER ETT LIV FRI FRA SPISEFORSTYRRELSEN. ALLE FORTJENER DET, selv om du kanskje ikke føler eller tror det selv. Men du er VERDT mer enn å leve ett liv i fangenskap! KEEP FIGHTING, beautiful! Så skal jeg gjøre det samme!

Masse styrke tanker og klemmer fra Lunaen! ♥  

Hvordan er det å blogge om psykisk helse? Fordeler og ulemper.

Det å blogge om psykisk helse er noe helt annet enn å blogge om en fysisk sykdom. Viss du har en fysisk sykdom, er det ofte forståelig for de aller fleste. Men når du velger å være åpen og bunn ærlig om dine psykiske lidelser, må man (dessverre) forvente å få mye dritt kommentarer. Ikke uvanlig at bloggere som deler om sine opp og nedturer får kommentarer som: "Skjerp deg og slutt å klag!" "Det er jo bare å tenke positivt og slutte å være så negativ!" "Det er jo bare å spise som vanlige folk!" - Det er ikke uvanlig å få høre at du er en som syter og klager og ikke minst er du en snylter av samfunnet viss du ikke jobber.


 - Og er man ikke sterk nok til å takle denne ofte ufortjente kritikken- burde man ikke fortsette å blogge. Jeg la ned min tidligere blogg fordi jeg fikk så mye dritt slenging en periode at jeg ble dårligere av det. Jeg isolerte meg og trodde alle hatet meg. - Men der igjen, var jeg mer ukritisk på bildene jeg la ut og hvordan jeg formulerte meg. Man lærer så lenge man lever, og jeg har lært. Så jeg er mer bevist på bildene jeg legger ut, teksten der imot er jeg alltid bunn ærlig og forteller den harde sannheten nærmest u-sensurert - men jeg ser at det er vell derfor mennesker velger å lese bloggen min. Fordi jeg pynter ikke på sannheten som så mange bloggere gjør.

Mange ER redd for å være åpen om det å slite psykisk, og det kan jeg godt forstå. Det er ennå fullt av fordommer der ute, men for meg kan jeg si at etter at jeg startet å blogge har det gjort at jeg møter svært sjelden fordommer når jeg er utenfor leiligheten min. Det som er med å bo i en bygd, er at de fleste vet alt om alle. De vet ikke, men de tror de vet. Og når en forteller noe til en annen, og så forteller den andre det videre- så er jo historien en helt annen enn hva den i utgangspunktet var.
Dessuten var den ikke sann fra første person, fordi hun/han bare SÅ meg - med en slange i nesa, uten å spør meg HVORFOR jeg hadde den.
Men ved å ha en åpen blogg, får jeg selv fortalt HVORFOR jeg har den slangen i nesa. Eller gipsen eller skinnen på armen. Det går ikke lenger rykter, ryktene som muligens likevel går er i alle fall sanne. Og så lenge de er sanne, så gir jeg meg blanke F i hva andre mener og synes. For jeg skammer meg ikke lenger over å være syk, selvsagt noen ganger viss mennesker klarer å tråkke meg helt ned i grøfta.. Men stort sett ikke, og jeg har skammet meg nok for flere livs-tider fremover. 
- Det er nok nå. 

Bloggen har hjulpet meg mye på flere måter. Ikke har jeg bare fått mye positiv respons på åpenheten min fra både brukere og fagpersonell, men også har det gitt meg mer selvinnsikt og gjort meg mye mer reflektert. Det fineste er når jeg får meldinger fra en eller annen om at ved å lese ordene mine så hjelper det dem. DET er den største gleden jeg kan få. Det betyr jo at mine ord, mine refleksjoner, og ikke minst mine harde kamper har ikke vært forgjeves - for om det kan hjelpe andre til å få det bedre, forstå hvorfor man handler som man gjør, eller kanskje ber om hjelp på ett tidligere tidspunkt - som igjen kan gjøre at de unngår å bli sittende fast i psykiatrien i en årrekke- så er det verdt de få som syns jeg burde holde kjeft ;) 


- Luna Ch - 

Hurra!!! Jeg fikk jeg fikk!!

Brukerstyrt seng for ett år!!! :D JIPPI!!! :D For dere som ikke vet hva Brukerstyrt Innlegging ER - så er det at du får hjelp gjennom ei periode du har det tyngre, uten å måtte gjennom fastlege eller legevakt. Du kan selv ringe å si at NÅ trenger jeg noen dager hos dere, er det ledig seng? Det er to senger her tilgjengelig for oss som har brukerstyrt, er begge opptatt må man vente til en av de er ledig. Men du kan kun være innlagt fem døgn i strekk. Det er korte opphold. Føler du deg likevel ikke bra nok til å være hjemme, kan du bare gå en tur ut og så ringer du en time senere å kommer tilbake.. hehe ;) Pårørende kan også ringe, eller hjelpeapparatet i kommunen om du har det. 

Dette er for mange et veldig bra tilbud, for meg også. For det vil si at jeg kan komme FØR jeg blir så dårlig at jeg må evt tvang-innlegges på lukket avdeling, eller medisinsk avdeling på grunn av under-vekt f.eks. Det er selvsagt kriterier du må skrive under på, men det er helt basic retningslinjer, som f.eks at det ikke er lov å ta med alkohol inn og slik. 

Grunnen til at jeg IKKE fikk det sist, var fordi JEG ikke kunne skrive under på kontrakten. Altså, overlegen som var her DA ville ikke høre på hva mine individuelle behov var, han mente at ALLE med min diagnose "trenger det og det og det"... Da sa jeg at OKEY, er det slik du tenker- så kan jeg dessverre ikke skrive under, så jeg takker nei til brukerstyrt. Man skal IKKE gå med på alt, og etter så mange år i systemet har jeg innsett at jeg lar meg ikke lenger bli satt i bås, jeg lar meg ikke bli styrt av en leges mening. Jeg kjenner meg selv så godt nå at jeg vet hva JEG som menneske trenger og har behov for. Denne legen som er her derimot, som er helt super - forstår at vi er mennesker og ikke ene og alene en diagnose! Så hvis dere ser under her, så står der noen ord på "Individuelle avtaler" ;) HURRA for at han er en som FORSTÅR og HØRER etter på hva JEG sier JEG SOM MENNESKER har behov for! - Jeg trenger for faen ikke oppdragelse slik han ferge tydelig mente!


Så var det så uendelig fint å kunne DUSJE idag til mårran UTEN å brekke seg selv av avsky av sitt eget speilbilde. Eller måtte henge opp en håndduk foran speilet, og ikke måtte ha en ansatt på rommet som satt og ventet og sa ifra at "Nå har det gått ti minutter Luna, nå må du komme ut". Hvorfor? tenker du nok nå, hvorfor skulle hun måtte si jeg skulle komme ut? Jo fordi når jeg var veldig undervektig (nesten 10 kg mindre enn jeg er nå), klarte jeg ikke se selv at jeg var sykelig undervektig, til tross for at alle andre sa det og viste tydelig hvor redde de var for meg, og i følge tallene var jeg jo det.
Så når jeg skulle dusje, så jeg alt annet enn hva realiteten var. Jeg kunne ikke dusje uten at noen fikk meg ut der ifra etter ti minutter. For jeg kunne stå der å gni på huden min til jeg blødde for å fjerne fettet som jeg så- men som absolutt IKKE var der.  


Så idag er en god dag! Jeg kjenner selv hvor mye sterkere jeg er nå, enn de andre gangene jeg har vært her. Hvor mye flinkere jeg er til å kjenne igjen tegnene og våge å si ifra og sette grenser. It's a great day! ♥

Håper dere får en herlig helg, uansett hva dere skal :) Take care!! ♥ ♥

DPS - Yess here I am! ;)

Heei og god kveld alle snillinger! ♥
Da var jeg her på DPS da! Ferdig ut-pakket var jeg nesten før jeg åpnet døren, liker å få ting på plass med en gang jeg! hehe.. Ferdig med innkomst- samtalen selvsagt, og nå sitter jeg bare her å, tja  nei hva gjør jeg? Tenker. Det er det som er med å være her, man får så innmari god tid til å TENKE. Men akkurat nå så er det helt okay, for jeg tenker på hvor fint det er å være her akkurat NÅ! For nå spiser jeg, uten at det gjør vondt i marg og bein. Ei heller har jeg ett sonde- apparat drassende etter meg i gangene her. Og jeg har heller ikke laget meg noen "trygghets-krå" på gulvet. Og ingen plakat på veggen hvor det står hva jeg skal gjøre viss jeg får skade-trang. Nei, jeg har bare pakket ut, snakket med overlegen (som jeg alltid har likt) og spiser sjokolade og drikker brus, spist måltidene og vært litt i overkant sosial.
- Har også med hobby saker så har syslet litt med det ikveld.. - Og det er fint å slippe måtte levere inn saksene f.eks om kvelden "for sikkerhets skyld".    

Det var en ganske treg morgen hvor jeg virkelig IKKE ville hit. Men når man blir møtt med smilende ansikter og setningen: "Vi har gledet oss såååå til du kom, lille maskoten vår" så blir man jo umiddelbart glad ;) Og når hun ene pleieren sier: "Da jeg så på lista at du skulle komme angret jeg med ETT at jeg klippet neglene mine! Du som laget de sååå fine til meg!"
- Det er da to ÅR siden. Og hun husker det ENNÅ. Det er koselig da :) Godt når man blir tatt imot med DETTE og ikke KULDEN slår imot deg med ett du tråkker over dørterskelen. 

Vet at de fleste som leser blogger liker best bilder, så her er noen fra rommet;) ;) Skal i alle fall fikse neglene mine før jeg drar! 

 
 

Det meste er i orden.... utenom gulvet ;) Der ser det stort sett ALLTID slik ut. Thank god it's the weekend! Slipper jeg å rydde på plass hver kveld fordi det skal vaskes HVER morgen.. 


By the way, viss det er noe tema dere vil jeg skal skrive om så bare si ifra, om det er noe dere lurer på eller noe.. Så skrik ut. :)

♥ NATTA KLEM til den som vil ha! ♥ 

Mange føler seg som ett barn i en voksen kropp. Ett råd til dere som har det slik! ♥

Det er mange jeg har møtt på avdelinger, og mange som har skrivet til meg om akkurat dette temaet. Men ingen som tør å si noe om det, og det forstår jeg godt - det er ikke ett enkelt tema å snakke om, for det er så fryktelig få som forstår. Og det er så vondt å snakke om, og det er så skamfullt å føle og tenke og ha det slik. Selvsagt burde det ikke være det, men så er det slik likevel. 
Kjenner jeg blir kvalm bare av å skrive så langt, og jeg har ikke ennå begynt å forklare. Egentlig av flere grunner. Det er vondt, samtidig er det skummelt at andre skal vite det, og jeg vet at så alt for mange ikke vil forstå. - Mest trolig ikke fordi de ikke vil, men fordi de som ikke har kjent det slik selv - og derfor ikke klarer sette seg inn i det.

Når jeg har vært innlagt har jeg sett mange som har det slik, og så altfor få ansatte som forstår det. Ett av tegnene er selvsagt bamsen. Det er helst på kveldene... Da ser vi en eller flere jenter på avdelingene setter seg stille og forsiktig i sofaen på stuen, i pysjen, ofte med føttene opp i sofaen med bamsen tett inntil bryste og haken oppå knærne. De er stille, sier nesten ingenting, men du ser de skjelver litt, du ser de har det helt for jævlig vondt, du ser øynene er tomme, og aller mest - så ser du de skriker etter trygge armer som holder dem tett inntil seg. 



De er ikke lenger 18, eller 23, eller 32 år.
De er små barn. - Du kan ikke se det, men det er slik de føler og kjenner det. Og jeg har vært en av de. Og jeg ER ofte fremdeles en av de. Jeg har perioder der jeg ikke kjenner på disse følelsene i det hele tatt, men så har jeg perioder der jeg har det slik hver kveld/natt. Det er ofte grunnen for hvorfor jeg ikke får sove. Og siden jeg ikke forteller om dette til så mange, siden jeg føler det er veldig skamfullt, sier de fleste: "Må slutte å drikke så mye kaffe på kvelden Luna". Men det handler ikke om kaffe, eller mangel på mat.... Det er fordi jeg er alene, og er 2 - 4 år.. kroppen verker, fysisk. Det føles som om hver en bevegelse gjør vondt. Du vet når du har influensa? Hvor sår kroppen er? Bare noe rører ved huden din? Det er slik det føles for meg, og for mange andre jeg kjenner. Det er ikke sjelden man gråter, fordi kroppen gjør vondt, og fordi bare generelt ALT gjør vondt. Hele DEG er i smerte. Fysisk og psykisk. 



to av alle avdelinger jeg har vært på var det flere ansatte som skjønte dette. De var ikke redd for å gi oss en klem, eller holde oss i hånden. Noen til og med satte seg på sengen inntil veggen og vi fikk ligge med hode i fanget på dem mens de strøk oss over håret. De SKJØNTE hvor små vi følte oss, hvor vondt vi hadde det, at bare å sitte slik en liten stund ville hjelpe oss slik at vi klarte få hvile litt, og kanskje vi sovnet.



- Men hva gjør man, når man bor alene, når man er HJEMME og ikke på avdeling? Hva gjør man når man har det slik da? Ikke alle har ett slik forhold til noen rundt seg som kan gi denne type omsorg. 

Det er flere som har sendt meg melding på inn-boksen på Facebook og skriver: "Jeg føler meg så liten, det gjør så vondt Luna!!!"
Da pleier jeg svare for eksempel: "Legg deg trygt inn i armene mine, så skal jeg passe på deg i hele natt lille vennen min" 

Og noen ganger sender jeg de denne sangen:


Det som har hjulpet meg mye, er å visualisere. Altså, jeg lukker øynene mine og ser for meg det jeg trenger. Nemlig at noen, en voksen trygg person ligger ved siden av meg og holder armene sine trygt rundt meg. Ofte hjelper det! Det har tatt meg laaaaang tid å lære meg denne metoden, men det er mulig. 

- Så det er mitt råd til alle dere som har det slik. Legg dere i en trygg stilling i sengen, eller på sofaen, eller på bad-gulvet - alt ettersom hvor du føler deg tryggest. Så lukker du øynene, tenk så på ett menneske du er knyttet til og som er en trygg person i ditt liv. Det trenger ikke være moren din, det kan være en tante, en pleier på en avdeling, en Internett venn, hvem som helst - bare det er en du føler deg trygg hos. Så prøver du å kjenne etter armene, holder de rundt deg nå? Kan du kjenne hjerte til trygghets personen slå rolig? Kan du høre pusten hennes? 
Når du har lært deg denne metoden, det funker nok ikke første gang, eller tredje, men etterhvert som du prøver - så kommer du dit at dette vil hjelpe deg. 

Jeg
 lærte meg dette selv. Jeg snakket aldri om hvordan jeg hadde det. Så jeg fant ut selv at dette var det jeg måtte gjøre. Visualisere. Det kan roe deg så du sovner mens du føler deg helt TRYGG. Det er ikke hver gang jeg klarer det, men stort sett så klarer jeg det. 


Lykke til dere som vil prøve dette, alle voksne små barn ♥ ♥ ♥ 
- Masse kjærlighet og klemmer til dere - håper dette kan hjelpe dere!!!!!  

God klem fra Luna! ♥  

Pus har fått nytt hjem, jeg skal på DPS, så til Göteborg to dager senere! ♥

Trist å gi bort lille pusen som jeg har blitt så inderlig glad i!!! ♥ :'( To av mine gode venner hentet henne nå for litt siden, heldigvis ville de ha henne - så får jeg jo besøke henne og jeg skal passe henne når de trenger pass. Og jeg vet hun får det trygt og godt der hos dem ♥ Og de bor jo så landlig at det blir jo gøy for henne å løpe på jordet! Så tenker det var den beste løsningen vi kunne hatt! Jeg hadde ikke lenger noen som kunne passe henne, og når jeg er enten innlagt eller på besøk hos venner eller familie andre steder i landet kan hun jo ikke være hjemme alene i ukesvis. Så slik er det bare... Men som sagt, dette var den beste løsningen som kunne skje! Så takk kjære Camilla og Andreas for at dere ville ta dere av lille gull! ♥♥♥ MY SAVING ANGELS!

♥ Meg og Camilla ♥

Imorgen skal jeg som sagt fem dager på DPS, så nå må jeg vaske klær som jeg BURDE ha gjort flere dager siden - i alle fall igår! For to dager senere reiser jeg videre til Göteborg for en uke eller to - så ikke må jeg bare vaske klær for de dagene på DPS- men også for uken/ukene i Göteborg!! HAHA :D Så nå må jeg bare sette i gang med husarbeidet! ♥ ♥ ♥ Er jo endel å rydde og vaske også her nå etter at pusen har dratt, så får skrive mer senere!! 

♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ Gleder meg til å se Ingrid og Jarle igjen, og Jan og håper Martina tar en tur !!!!! Det blir så fint!!!! ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ 
♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥  Og Michaela og resten av folket ;) ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥


Men nå må jeg sette i gang med hus arbeid og alt annet jeg skal! 
Skrives mer ikveld! ♥ ♥ ♥ 

♥ ♥ ♥  Håper dere får en fin onsdag !!! ♥ ♥ ♥  
- Lunaen! -  

♥ 

DPS here I come! I'm So Excited!!!! :P


Å måtte være innlagt i FEM DØGN når man er i GOD FORM er ikke en stor hverdags glede. Heller dreper det litt livslysten akkurat nå kjenner jeg. ;) Men så må man jo som psykisk syk bare se på det som en "investering til dårligere tider" ;)  (Sikker på jeg har fått hørt den før av en eller annen fagperson). Så da får jeg bare tilbringe dagene på DPS fra torsdag til tirsdag, ja selvsagt tok dem ikke mandag til fredag, HELGEN måtte de selvsagt ødelegges også. ;)

Det som er det største problemet med å være der når jeg er i god form, er at disse trangsynte reglene deres kan bli litt for mye for mitt oppegående hode. Når jeg er dårlig så orker jeg jo ikke å diskutere noe, men når jeg fungerer tilsynelatende som ett oppegående menneske - har jeg verre for å tilpasse meg diverse mangler på menneskerettigheter. Og NÅ er det jo da selvsagt særdeles viktig at jeg klarer å oppføre meg EKSEMPLARISK etter regelverket DERES disse fem døgnene, slik at jeg FÅR skive under på denne Brukerstyrt-seng plassen. For dette er jo på en måte en "test" som jeg må "bestå" - som jeg selvsagt skal bestå med glans!!!

For jeg skal oppføre meg SÅÅÅÅ fint som jeg aldri før har gjort noe sted! ALLTID blid og hyggelig, smile og hilse på alle, selv de pleierne jeg ikke tåler tryne på. Sorry to say, men man kan ikke like ALLE - man har ikke kjemi med ALLE. Slik har dere det her ute i samfunnet også. Vi går ikke overens med hver eneste person vir. 
Heldigvis er det jo en ÅPEN avdeling, så jeg kan jo bare tusle meg en tur ned til sentrum, eller bort til venninnen min å drikke kaffe og skravle ;) Så tenker jeg å pakke med meg endel hobby saker så jeg kan lage noen kort eller noe mens jeg er der for å få tiden til å gå! ;) Det vil også se bra ut, DET! At jeg kan AKTIVISERE meg selv! Jeg skal desstuen være den FØRSTE som rekker opp hånden til å ta de verste husoppgavene! Og stå opp til alle morgen møtene og møte opp minst 10 minutter før! Og jeg skal møte presis til alle måltider, jeg skal være rene skjære DEN PERFEKTE PASIENT!  ;) ;) ;) ;) A FUCKING ANGEL!

Bare folk ikke begynner å piss me off, så skal det nok gå bra!! ;) SOOOO Wish my luck, da dere!! Å være en engel er pokker ikke lett på innsiden alltid! Men gjett om jeg skal klare detta da!! ;)

- pus ock kram från mig! ♥

♥ Blessed with good friends ♥ Fin fin formiddag!!

FOR en nydelig start på en helt vanlig mandag da dere! ♥Tenk å ha så gode venner som jeg har! Vi har sittet ute i solen i hele formiddag og koset oss! Aldri går vi tom for noe å prate om heller, smil latter og glede i mitt hjerte idag ♥

Kakao med krem OG sjokko pulver på toppen ;) NAMM!!  ♥ ♥ ♥ 



GO'jentene!! ♥

♥ ♥ ♥ ♥ ♥ Hjertekopp - for å gi alle dere fine leserne mine en virtuell hjerte-KLEM! ♥ ♥ ♥ ♥ ♥

Bestevennen min ♥ SE så fiiiin! ♥ 

Og noen selfies av oss tre selvsagt ;) Vi er jo bare SÅÅÅÅ inn ;) hahahah!! ;) ♥ ♥ ♥  







Kim og Lazy er også ute å koser seg :) 

Når jeg og Kim går ut i hagen ligger hun å kikker, i går turde hun ikke gå så langt, men idag ble hun med ned i hagen - men løp for opp igjen da! Hun er så søt!!!! Kjempe nyskjerrig, men verden er veeeldig stor og skummelt ennå. Men tilvenningen går veldig bra så langt!! :D 




Skriver mer senere!! Håper dere har en bra mandag, vet at mandager er tung for mange etter en helg med kanskje litt festing eller så. 
Håper i alle fall dere får en fin ettermiddag og kveld! ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ Masse klemmer fra meg og "barna" ♥ ♥ ♥ ♥ ♥

- Lunaen!! -  

Kåseri (med en vri av sannhet) om å være innlagt over tid

Denne hadde jeg lagt ut på min gamle blogg som jeg slettet, så tenkte jeg kunne jo legge ut noen av de her på nytt. 

Kåseri (med en vri av sannhet) om å være innlagt over tid

Hvordan kan en så triviell ting som å tisse være ett så stor tiltak noen ganger. Det har jeg lurt på mange ganger. 
I dag holdt jeg meg fra frokost til etter 4 kaffen. Og svaret jeg kom frem til, er: Å være innlagt over tid - gjør enn lat. 
Og om jeg tenker meg om, så er innleggelse over tid med på å skape ett lite monster. 
Her er noen av det jeg har oppfattet om det å være pasient og ansatt på en psykiatrisk avdeling.

Irritasjon er en følelse man gnager mye på når man er innlagt. Alt irriterer å ofte gjør deg rimelig forbanna noen ganger.
Du kjenner at sinne bygger seg opp bare av å gå til røykerommet, for så å oppdage at du har glemt røyken på rommet. 
Da trasker du irritert tilbake de 20 meterne til rommet, og de 20 meterne tilbake til røykerommet. (som faktisk er sååå slitsomt å gud så langt!)
Kroppstemperaturen stiger så du nesten koker over om røykerommet da er opptatt, og du må vente heeele 5 minutter på å få tatt deg den røyken du kunne tatt for 30 sekunder siden.
Røyke kø er noe av det mest irriterende på huset. Bruker en pasient to minutter lenger tid enn du selv gjør, så er han både egoistisk og treg. 
Er det gått 5 sekunder etter du tenkte tanken: ?Er han ikke snart ferdig da!?? Roper du irritert i stemmen til pleierne: "Kan noen låse meg ut?"
Og går de sakte mot deg, og ikke halv springer bortover gangen, er de faen meg trege de å!
- Når du ENDELIG først har kommet ut, så setter du deg fornøyd ned i fred å ro å tenner røyken. Etter 3 minutter ringer du på for å komme inn igjen. Da forventer du selvsagt at de skal komme springende til døren - de må jo forstå at det er kaldt å stå der ute! Og kommer de ikke innen noen sekunder, hamrer å slår du på døren til du ser dem, og sier irritert når de låser opp: ?herreguuuud, er det ingen som hører at det ringer på eller?!?

Vell. Så er det maten. Mat er dagens høydepunkt. - Men man er sjelden fornøyd.
Er middagen lunken, fordi DU SELV er for sen, eller er ertestuingen altfor rennende i forhold til det DU liker, er de på kjøkkenet noen inkompetente idioter som ikke kan å lage mat. ?Hvem i helvete kan ikke å lage ertestuing!? De burde sparkes, skaffe seg en jobb på Mc Donalds - til og med der lager de bedre mat enn dette!? 
Og om ikke middagen er skuffende nok, er brødskivene helt forkastelig! Og det er jo aldri det pålegget du vil ha, selv om der er 30 forskjellige pålegg sorter. Ofte kjøper du brød selv, og eget pålegg, bare for å demonstrere at dette ikke er godt nok!
Er ikke kaffen klar på sekundet du er ferdig å spise middag, holder du på å eksplodere av sinne - ?Herregud, er de virkelig såååå late de som jobber her? Klarer de faen ikke koke en kanne kaffe i tide engang??  Å gud forby om den er for sterk, eller for svak, etter din egen mening, 
for din mening - som pasient, er jo ALLTID riktig.
Som om regelen ?kunden har alltid rett? også gjelder på avdelingene.

På tavlen i gangen står det hvem som er din kontakt for dagen.
Du ser nøye igjennom listen.
- Er det en sykepleier? Eller en ekstra vakt? Og hvem andre pasientene har samme kontakt som deg? Og hvor mange må du dele kontakten med?
Dette utgjør mye av hvordan du føler deg som menneske, og også hvordan dagen blir.
Får du en sykepleier - er du høyst prioritert! 
Får du en ekstra vakt, er du verdiløs som menneske.
Og om du er så heldig å få en sykepleier, er du absolutt en av de sykeste, noe som er SVÆRT viktig - for det er status blant pasientene.
Det er viktig å se godt etter hvem du må dele denne kontakten med, for dette har enorm stor betydning for hvor bra eller dårlig dagen blir. 
For må du DELE denne kontakten med noen som er minst like syk som deg selv, er dagen allerede ødelagt å jævlig.
For å DELE med noen som trenger like mye oppmerksomhet, omsorg og hjelp som deg selv - føler du nærmest er livstruende, for du må jo tenke på deg selv og DITT behov! 
For her er det jo snakk om å TA VARE PÅ SEG SELV.
FØRST SEG SELV, SÅ SEG SELV, Å SÅ SEG SELV IGJEN.

Medisiner. Noen ELSKER medisiner, noen hater dem.
Men alle pasienter vet: Medisiner er noe av det som utgjør en stor del av din status på avdelingen blant pasientene. 
Jo mer medisiner - jo bedre!
Og her er det ikke snakk om C preparater! Da er du nærmest friskere enn hele jordens befolkning til sammen!
B preparater, jo da, det er jo helt ok. Bedre enn ingenting. Men har du A - er du kongen på haugen! Du er flinkest å sykest!
Sobril er mye bedre enn Truxal. Imovane er bedre enn Valergan. Og her er det ikke snakk om bare medisinenes navn, men også styrken!
30 milligram eller 100? Jo sterkere medisiner, jo høyere dose = høyere status!

Så er det samtale med legen.
Er du sist på listen, føler du deg LITE prioritert.
Og står du ikke på listen i det hele tatt, bryr de seg midt i hvordan du har det! Enten kommer du smilende å fornøyd ut etter samtalen, eller så kommer du ut lyn-forbannet og roper skjellsord som du ikke engang visste du kunne!
Alt avhengig av hvordan DU oppfatter hva legen sier.
Legen kan f.eks si noe som: 
?Hvordan har helgen vært? Jeg har hørt du skadet deg. Var det planlagt eller var det en impulsiv handling??
Har du stått opp med feil fot den dagen, får de jaggu vite det! 
?Hvordan helgen har vært? JEG SKADET MEG - du burde da for faen skjønne at helgen ikke har vært bra da! Har du ingen hjerneceller igjen eller? Å herreguuuuud, PLANLAGT DET? Jeg sitter da for faen ikke å planlegger at NÅ skal jeg skade meg kl 6 i dag! Hva faen tror du om meg??
Eller så kan svaret være:
"Helgen har jo være så som så.. Men ja, jeg skadet meg. Det var ikke planlagt.. Men du vet jo at jeg har tenkt mye på det denne uken..."

- Som du forstår, for en psykiater er en time med en pasient absolutt ikke forutsigbar. 
Den ene dagen går det strålende og pasienten samarbeider bra.  Neste dag er alt galt, og er ikke villig til å samarbeide i det hele tatt! Som du forstår, så er det ikke bare bare å jobbe på en psykiatrisk avdeling. Man må aldri ha noen forventninger, eller planer, for alt avhenger av hvordan pasienten føler seg der og da.

Tur utenfor avdelingen. 
Dette er 1 gang i uken.
De deprimerte: 
?Jeg gidder ikke.? 
?Har ikke lyst?
?Jeg vil sove! Slutt å mas så jævlig!?
De maniske:
?Åååh, så gøy!! jeg gleder meg SÅÅÅÅ?
?Dette blir knall bra folkens! Kom igjen!!?
?Ut på tur- aldri sur!! Wooohoooo!?
Og ikke for å glemme de med Anoreksi!: De hopper nærmest i taket å heiser flagget! Tur = Forbrenning av kalorier!


Vell. Jeg kunne holdt på å skrive om dette i dagevis.
Men jeg er innlagt, og har vært det over langt tid.
Så jeg gidder ikke.


- Luna Christensen -

Kåseri: Anoreksi. Hjernekapasitet som en grønnsak, eller klok som ett orakel?

Denne hadde jeg på min gamle blogg som jeg slettet, så tenkte jeg kunne jo legge ut noen av de her på nytt. 

Anoreksi.  
Hjernekapasitet som en grønnsak, eller klok som ett orakel? 
- Du får dømme selv.


Det som var positivt å få diagnosen Anoreksi, var at jeg nå endelig slapp å svare på irriterende spørsmål som: ?Hvorfor spiser du bare salat hele tiden? Blir du aldri sulten du??
Det er det mest idiotiske spørsmålet noen kan stille ett annet levende menneske. Om enn ikke blir sulten? Hallo? ALLE levende skapninger på denne planeten blir sultne! Tror virkelig noen mennesker på klisjeer som: ?Jeg lever kun på luft å kjærlighet jeg!? 
Og når du att på til ser ut som om du nettopp har sluppet ut av Auschwitz - syns jeg det er skremmende hvor lite noen mennesker TENKER før de snakker.

Og ang dette med å tenke. Leger å vitenskapsmenn har jo forsket på dette i en årrekke, om hvordan hjernen fungerer på lite næring. Og de har for ente gang kommet frem til at er man sykelig undervektig tenker man verken rasjonelt eller klart. Men er det en ting jeg er sikker på, er at jeg tenkte klinkende klart! - Jeg tenkte så det knaket fra morgen til kveld jeg! Den første tanken som slo meg når jeg våknet var: "OK! Nå er klokken 06.00. og frokosten er klokken 07.30. Da får jeg ta dusjen og trimmen alt i ett! For her er det snakk om prioriteringer!
Mens jeg tok i sjampo, rakk jeg å ta 30 ben-løft, skyllet ut og tok i balsam. Mens balsamen virket tok jeg 50 armhevinger. Skyllet ut balsamen. 
Så var det barbering av legger samtidig som jeg tok sit-ups, og denne var litt vrien! - Jeg barberte en stripe av leggen, da jeg la meg ned. Når jeg reiste meg opp igjen, tok jeg en ny stripe på vei ned.  Og etter å ha trenet er det viktig å strekke ut, så det tok jeg samtidig som intimbarberingen. 
- dette trengs vell ingen beskrivelse?.

Og røyk- takk gud for at jeg røkte! I og med at ?spise avdelingen? lå i andre etasje, måtte vi gå ned to trapper for å røyke.
Så røkte du ikke før du kom, så begynte du i alle fall da! Trapper, pluss den lange korridoren fra døren til fellestua/ kjøkkenet? Vell, en del kalorier å forbrenne der! - Så jeg trappet opp fra å røyke en 20 pakning om dagen, til to!
Så klok var jeg!

Måltidene var dagens største å vanskeligste utfordring. Mellom måltidene var ?pease of cake?. - Mellom måltidene bestod av en frukt, og ett glass juice. Lure som vi var, satte vi oss sammen, meg og en av de andre jentene i gruppa. Det syntes jo pleierne var SÅÅ hyggelig, så vi fikk sitte der alene mens de hadde ett lite blikk bort på oss i ny og ne. Jeg ville jo ikke ha noe som helst, så når de ansatte ikke så, kastet jeg biter av appelsinen til henne. Vi drakk halve juice glasset, trykket deretter servietter i, så resten av juicen trakk inn i de. Pleierne var SÅ stolte og fornøyde, mens vi smilte fra øre til øre- VI KLARTE Å LURE DE IGJEN! Hahaha!


Mandag og fredag var det veiing. Og det var alltid et mareritt.  Veide jeg ett gram mer enn forrige dag, nektet jeg å spise mer den dagen!
Veide jeg mindre enn forrige dag, nektet jeg også å spise mer den dagen! Så vekten - hvorfor gidder de?!
De vet jo vell at VEKTEN er vårt rusmiddel! Viss en pasient sliter med alkohol, så tvinger du ikke i pasienten en flaske vodka!
Her er det snakk om å bruke hode, og sunn fornuft.......

Hadde jeg gått ned i vekt, strammet de inn aktivitets nivået. Noe som gjorde meg mer pisst enn noe annet. Den eneste gleden jeg har i livet - frarøver de meg med en gang de har mulighet! Snakk om egoisme! De griper sjansen med en gang, bare fordi DE ikke gidder å gå tur - så går det utover MEG!

Så som du ser, tenkte jeg mye, både rasjonelt å klart! Det eneste kjipe med det, var jo at jeg ble ikke frisk? Og jeg klarer ikke tenke meg til hvorfor?


- Luna Christensen, 2010 -

Noen artikler og en bok til dere som har barn eller jobber med barn/unge som sliter med selvskading og/eller selvmordstanker.



Hei! ♥ Jeg har nylig møtt ett av de mest fantastiske menneskene jeg noen sinne har truffet i mitt liv. Karen Ringereide, Seniorrådgiver i RVTS sør. Etter bare to dager på samme konferanse må jeg si at jeg har blitt oppriktig glad i denne vakre damen med det store hjerte full av kjærlighet og omsorg. ♥ Vet du ikke hva RVTS Sør er, så trykk på linken her til deres hjemside: http://sor.rvts.no/ 

Jeg vil anbefale noen artikler fra deres hjemside til dere som har barn eller ungdommer som sliter med ulike utfordringer i hverdagen.

- Hvis arr kunne snakke: ?Hvis arrene dine kunne snakke, hva ville de fortalt meg?? 
Dette kan være et godt spørsmål for hjelpere, lærere eller foreldre å stille til barn og unge som skader seg selv.

Les hele artikkelen her:  http://sor.rvts.no/no/nyhetsarkiv/Hvis+arr+kunne+snakke.9UFRzMZF.ips#.VQVUy46G90y



Forebygging av selvmord og selvskading: 
Gutter og nederlagstrening ? Gutter trenger nederlagstrening. Overlevelsestrening. Hver måned tar i gjennomsnitt seks unge menn mellom 20 og 30 år livet sitt i Norge. Studier viser at menn har en sårbarhet i forhold til å mislykkes og ikke nå egne mål, sier seniorrådgiver Øyvind Dåsvatn som arbeider med selvmordsforebygging ved RVTS Sør. 

Les hele artikkelen her:
http://sor.rvts.no/no/fagstoff/forebygging_av_selvmord_og_selvskading/no/nyhetsarkiv/2014/Gutter+og+nederlagstrening.9UFRzKXF.ips#.VQVWCY6G90w



Selvmordsforebygging 
Mer enn 500 mennesker i Norge tar sitt eget liv hvert år. Langt flere behandles av helsevesenet for selvmordsforsøk eller selvpåførte skader. Selvmord rammer mennesker i alle aldre og berører alle sosiale grupperinger.

Les hele artikkelen her: http://sor.rvts.no/no/om_oss/selvmordsforebygging/


Signe K. Narvesen - La oss snakke om det. Når unge mister livslysten

ANMELDELSER K Holseth Nyttig bok om unge som sliter
"Boken er skrevet til unge mennesker som føler at livet er tungt, har selvmordstanker og ikke ser hvordan de kan komme seg ut av vanskene. Den er skrevet for å vise hvordan man på ulike måter kan komme seg videre selv om det føles håpløst i øyeblikket, ved å lese om andres historier og erfaringer, og ikke minst få tips til hva som kan være nyttig.

Forfatteren gir fem unge mennesker, fra 18 til 28 år, en stemme. De skriver hver sin historie om hvordan de har hatt det, og hvordan de har kommet seg ut av vanskene. Deretter vies det plass til tre personer som har erfaring fra frivillige krisetjenester, og til slutt til lederen ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (psykiater og professor dr.med. Lars Mehlum). Avslutningsvis er det en oversikt over ulike hjelpetelefoner/chattetjenester.

Flere har nevnt nettsteder og chattesteder som viktig hjelp. I og med at mange unge nettopp ikkedeler sine tanker med andre rundt seg, kan slike nett-/chattesteder være avgjørende for at de tar kontakt.

Forfatterens valg av ressurspersoner synes noe snever. Som barne- og ungdomspsykiater savner jeg fagpersoner innen barne- og ungdomspsykiatrien. Alle «jeg»-personene i boken er nå voksne, men historiene deres refererer til barne- og ungdomstiden. Dr. Mehlum er voksenpsykiater, men ledet nylig en studie der dialektisk atferdsterapi (DBT) beregnet for ungdom (DBT-A) viser lovende resultater med tanke på å redusere selvskade hos ungdom. I boken blir DBT spesielt omtalt som nyttig, og det står at en utvidelse av dette tilbudet kan redde liv. Dette er et sterkt utsagn som jeg lurer på om det finnes belegg for i forskning. BMJ Best Practice, oppdatert november 2014, skriver at ingen spesifikk psykoterapeutisk intervensjon har vist seg å redusere suicid. De fleste suicidintervensjonsterapier er undersøkt for effektivitet i forebygging av suicidalforsøk.

Familiefokusert behandling og mentaliseringsbasert terapi har også vist lovende resultater. Mer forskning på området er ønskelig før man kan konkludere med en bestemt effektiv terapiform.

Alt i alt synes jeg boken er nyttig ved at den gir ansikt til unge som sliter, og den formidler en følelse av at det nytter å komme seg ut av håpløsheten. De unges historier og deres løsninger mener jeg er leseverdige. Informasjon med kontaktopplysninger til aktuelle lavterskel hjelpesteder er meget nyttig. Hvorvidt målgruppen vil ta seg tid til å lese en slik bok, er derimot mer usikkert. Boken kan være nyttig å lese for fagfolk, pårørende og venner til ungdom som sliter, men den gir en noe ensidig fremstilling av terapiformer som virker."

Takk til Karen Ringereide og resten av dere som jobber i RVTS Sør for en fenomenal jobb dere gjør for å spre kunnskap om så viktige tema! Dere er enestående!!! Og til Signe K. Narvesen, som har skrivet en bok som jeg er helt sikker på vil hjelpe mange unge til å se litt mer lys i tunellen! 


- Lunaen! -

Grand prix ikveld! Stem 3! ♥


Er vell ingen bombe at jeg heier på min venn Elisabeth ! ? Hehe! :D 
♥  ♥  ♥ Vil DU stemme på Elisabeth og Tor, send 3 til telefon nr: 26600 ♥  ♥  ♥

Sangen er SÅ FIN! "All over the world" - GODT budskap i sangen! 

Nesten så jeg må kle meg sånn som dette i kveld, glitter!!! Det er jo tross alt Glitter å stas på GP! ;) ♥ 
STEM 3 ♥



♥♥♥♥ Ekstra gode klemmer til flere av mine kjære idag.... ♥♥♥♥
- Lunaen - 

Freedom ♥ Tenk så heldig vi er som kan bruke dagen til akkurat hva vi ønsker!


Idag
velger jeg å fokusere på hva godt som har kommet ut av å ha være veldig syk. Og det største av alt - det er takknemligheten man kjenner over de små tingene i hverdagen man opplever. Det er ikke mange som vet å være takknemlig over friheten man har, friheten til å kunne velge og å være fri til å bestemme selv over sitt eget liv og sin egen hverdag. - Men det er jo veldig forståelig, når man aldri har opplevd å være innelåst noe sted så er det jo vanskelig å sette seg inn i det. 

Jeg elsker morgenen, fordi jeg selv kan bestemme om jeg vil stå opp klokken 06.00 eller klokken 11.00. Får jeg ikke sove lenger, så kan jeg bevege meg ut av soverommet - på mange avdelinger får du ikke lov å gå ut av rommet før klokken slår eksakt 08.00. Og sitte der inne i tre timer, uten å få lov å ta seg en røyk en gang er ikke særlig moro. Jeg kan koke min egen kaffe klokken 05. om morgenen om jeg ønsker det. Slippe vente til klokken 08.00 fordi kjøkkenet er låst. Ja eller det å møte en dør som er ulåst. Bare det å kunne ta på seg skoene og gå seg en tur uten å be om lov, og uten følge!
Det å kunne ta opp telefonen og lese en tekstmelding eller ringe noen du er glad i, uten å måtte ha tillatelse fra legen til å låne din egen telefonen, som igjen må bli ut låst fra en safe når ett personal har tid til det. Å kunne snakke med mennesker uten å bli avbrutt med setningen: "Dette snakker vi ikke om her", eller se det DU ønsker å se på TV akkurat når DU selv ønsker det.
Kunne gå i pysjen hele lørdagen uten å bli tilsnakket og fortalt at sånn gjør man ikke, eller det å kunne ta seg ett glass vin i helgen!
- Det er så mange små gleder man etter å ha tilbringt store deler av liv sitt bak låste dører, viss man bare reflekterer over det - så finner man de største gledene man kan oppleve - de gledene mange faktisk går glipp av.
Jeg tror ikke jeg ville vært så takknemlig over det lille jeg har, viss jeg ikke hadde vært syk.

Jeg kan høre musikk når jeg selv ønsker det. Det i seg selv er en av de største gledene jeg har i hverdagen! På mange avdelinger får man ikke lov å ha hverken PC, CD-spiller eller MP3 spiller. Jeg tror det er noe av det jeg savnet aller mest på mange avdelinger. Jeg kan ikke beskrive hvor deilig det var å høre musikk etter flere måneder uten! Tenk å kunne gå på butikken når man selv vil, bare for å kjøpe seg en iskald brus i solen. JA og få LOV til å drikke brus! - Ikke måtte snakke med legen og overbevise han/henne om at det er trygt å gå en tur på butikken en tur, og kunne handle akkurat det man vil uten at noen må sjekke gjennom alt du har kjøpt, og evt ta fra deg noe. Å shave leggene sine alene med barberhøvel i dusjen, uten å ha to ansatte som står kliss innpå deg.
Kunne sitte med bena opp i sofaen, uten å få kjeft og bli fortalt at det er SÅÅÅ uhygienisk!
Ta på seg de klærne man selv ønsker å ha på seg, uten å bli fortalt at "Gå å ta på deg en langermet genser" når det er 30 grader ute og inne. Rette ut håret med rettetang uten at de må stå å følge med deg. - Og selvsagt, du slipper å vente til en ansatt har anledning til å være med.

Tid. Vente tid. Man venter hele dagen. Man venter til røykerommet blir opp låst. Man venter på å få vite hvem som er kontakten din den dagen. Man venter på frokost. Man venter på å få vite når man har lege-samtale, og OM man i det hele tatt har det. Man venter for å ta seg en røyk, da det alltid er kø på røykerommet. Man venter på at de ansatte har tid å bli med ut på verandaen for å sitte der å trekke inn litt frisk luft. Man venter stort sett hele dagen. på alt.
Det positive med dette - ja det eneste positive, er at man blir ofte fryktelig tålmodig. Og det å være tålmodig (til en viss grad) i ulike situasjoner er jo en veldig positiv ting. Men fy søren det er godt å slippe bruke flere timer om dagen på å VENTE. 



Så tenk over hvor heldig du er, som får lov å gjøre det DU ønsker denne helgen! Du som kan bestemme over ditt eget liv og hva DU ønsker å bruke dagen IDAG til! 
Det er min oppfordring til dere idag! :) ♥

♥ Riktig god helg til dere alle!! ♥ Hjerte-klem fra Luna!!! ♥ ♥ ♥

MIN type spiseforstyrrelse og selvskading. - Og konsekvens av manglende fysisk nærhet fra tidlig barndom.

"Kroppen min krymper seg mange kilo hver gang jeg legger meg i sengen. Ja sånn cirka 35 kg.
Som om det er helt naturlig å være 29 år og legge seg i fosterstilling. Kroppen gjør det automatisk uten at jeg har noen kontroll over den. Jeg forsøker strekke på beina, armene, legge meg i en annen stilling, men den vil bare ikke samarbeide, og jeg vet så altfor godt hvorfor. Jeg vil bare ikke ha det slik lenger. Jeg trykker øynene så hardt igjen som jeg klarer, i ett tappert forsøk på å holde tilbake tårene, jeg har ikke lyst å tørke mine egne tårer i natt igjen. Jeg har gjort det så lenge jeg kan huske og jeg vil bare sove nå. Det har vært slik i så mange år, den samme kroppen som er for øyeblikket er 46 kg tung og 1.70 høy på dagtid, blir magisk forvandlet akkurat når jeg legger meg i sengen til knappe 10 kg og 80 cm høy. - 
Du kan ikke se det, men jeg føler det. 
- Ett barn på knappe 2 år som skriker og skriker etter å bli løftet opp, gitt varme omsorg og nærhet, men ingen hører, ingen kommer, og barnet sovner av utmattelse fire timer senere.. Jeg var det barnet, og jeg er det barnet i perioder ennå."

- Dette er ett veldig personlig innlegg. Det handler om hvordan mine første leveår, fra jeg ble født til jeg ble tatt fra mine foreldre og plassert på barnehjem da jeg var 2 år gammel. Mine to første leveår har preget meg hele livet, og det gjør det fremdeles. Viss dere ser videoen under her, ser dere hvordan barnet reagerer når mor ikke gir barnet respons. - Jeg skylder så absolutt ikke på mine foreldre, de var begge alvorlig syke og gjorde så godt de kunne etter deres evne. ♥ ♥ ♥ Og jeg vil alltid være glad i dem, og takknemlig for at de gav meg til livet i gave. ♥

- VOKSEN, det var aldri noe jeg skulle bli i alle fall! Jeg ville forbli ett barn for evig og alltid. Jeg visste ikke mye om noe særlig, men en ting var jeg hundre prosent sikker på, og det var at jeg ALDRI skulle bli voksen! - Men har man egentlig noe valg?
Vell, jeg fant i alle fall min måte å forbli "ett barn" på. Jeg sultet meg ned i barne størrelser, jeg var så syk at jeg måtte mates av pleierne i perioder over mange mange år, og sonde-ernæring har jeg hatt så mye at jeg har ikke lenger tellingen. Jeg behøvde varme og psykisk og fysisk omsorg og kjærlighet til tuuusen, siden det var stor mangel på det i mine første leveår.  
Og det fikk jeg på noen av avdelingene -  bare jeg var tynn og syk nok. Jeg var ett barn i en voksen kropp. Og endelig ble mitt ytre likt som jeg følte meg på innsiden. Når jeg ble friskere, la på meg noen kilo- fikk jeg ikke lenger omsorgen og nærheten jeg fikk da jeg var sykelig undervektig, og hva skjedde? Jeg begynte atter igjen å sulte meg. Og slik fortsatte det...

- Men samtidig som jeg krympet hele meg, så krympet jeg også hjernen min. Ting jeg husket og kunne var ikke lenger å finne igjen i tankene mine. Jeg sultet ikke bort ene og alene fett, jeg sultet bort alt av lærdom, kunnskap, hukommelse, drømmer og selve livet. Det var ingenting igjen av meg, og da mener jeg ikke bare kroppslig - men jeg var ikke lenger å finnes i mitt eget hode. Det var ikke lenger plass til meg i min egen kropp og i mitt eget hode. 

Konsekvensen av alvorlig under-vekt er mange, for meg ble det til at jeg begynte å høre stemmer i hode. Det skjedde allerede da jeg var 17 år. Da jeg var 15 hadde jeg allerede begynt som smått å slutte spise, men mest var det at jeg spiste men kastet opp.
Men med årene ble det betydelig verre på alle områder, og stemmene ble mer intense og forsvant sjeldnere og sjeldnere.. 
- Stemmene var slemme og befalet meg til destruktive handlinger mot meg selv. I periodevis var jeg så dårlig at jeg både hørte og så dem, og de var så påtrengende at når andre prøvde nå inn til meg klarte jeg ikke få med meg hva de sa. Jeg var i perioder ikke å få kontakt med, for stemmene jeg oppriktig trodde var ekte - siden jeg også så dem, var de eneste jeg pratet med. Jeg kranglet med de, jeg løp å gjemte meg for de, jeg gjorde stort sett alt de bad meg om av destruktive handlinger siden de truet med å skade andre om jeg ikke gjorde som de sa. Det var alt fra fysisk avstraffelse til psykisk terror på mange forskjellige måter, som jeg prøvde å forklare pleierne at det ikke var JEG som gjorde det, det var Adrian (den ene stemmen). For for MEG, var det slik det føltes. Min realitet var ikke lik deres realitet.

Sultingen gikk fra å være "Jeg vil ikke bli voksen" til å ikke lenger ha noe valg. - Stemmene nektet meg mat og noen ganger også drikke. De kunne si at "Siden du gjorde det og det, får du ikke lov å spise de neste 3 ukene." De nektet meg å forlate rommet i flere timer, bestemte hvor mange minutter jeg fikk lov å forlate rommet og det kunne vare i dagevis. De bestemte hvem jeg fikk lov å prate med av pleierne og behandlerne, og hva jeg fikk lov å si - sa jeg noe jeg ikke hadde fått lov til - fikk jeg straff. Jeg var også taus fra tid til annen. Fordi jeg fikk ikke lov å prate. Timene hos terapeuten eller legen på avdelingen ble til at hun snakket, og jeg skreiv svarene på en notisblokk. Men der igjen, ble jeg også fortalt hva jeg fikk lov å skrive.
- Kuttet jeg ikke nok, måtte jeg gjøre det på nytt. Brant jeg meg ikke nok, måtte jeg gjøre det på nytt. Satt jeg bare 50 minutter med bena i isvannet og ikke 60 minutter, måtte jeg starte klokken på nytt og sitte der 60 minutter til.



Slik var livet mitt i mange mange år. Straff straff straff. Men det var som sagt ikke bare fysisk, det var også psykisk. Jeg ble hver dag i åresvis fortalt (av stemmene) at jeg var verdiløs, jeg var det verste menneske som noen gang hadde levd på denne jord, jeg kom aldri til å bli noe- for jeg  var jo ubrukelig til alt. Jeg var så stygg å se på at jeg burde ikke vise meg offentlig noen gang, jeg var like stygg på innsiden også - så ingen ville noen gang elske meg. Jeg fortjente ikke puste en gang, for oksygenet jeg pustet inn stjal jeg fra andre som fortjente å leve. Og slik gikk dagene, ukene, månedene og årene. Hva gjør det med ett menneske? Jo man begynner å tro på det selvsagt.  
Så når jeg gikk opp i vekt, og stemmene forsvant mer og mer, og plutselig en dag var de helt borte. Hva skjedde da? Jo da straffet jeg meg selv videre, fordi jeg var så hjernevasket at jeg trodde oppriktig jeg ikke fortjente bedre.


- Så det er derfor jeg sier om og om igjen til både helsepersonell og andre uvitende mennesker som tror de vet og kan og har fasiten på alt. Det ER ikke likt for alle. Vi er ALLE forskjellige tross vi har samme diagnose. Det eneste som gjør oss like, er at vi er syke og at vi har noen like symptom. Men anoreksi og selvskading er jo "kun" symptomer, det som må behandles er jo grunnen for hvorfor vi har utviklet disse destruktive metodene for å overleve i denne verden.

- Luna -  


Les mer i arkivet » Mai 2015 » April 2015 » Mars 2015
lunahjertesmil

lunahjertesmil

29, Ørsta

Hei! Jeg heter Luna, 29 år fra vestlandet. Skriver om alt fra helt hverdagslige ting, litt humor, og en god del om psykisk helse- min erfaringer på godt og vondt i psykiatrien, og ytrer sterkt mine personlige meninger om det aller meste i livet. - Les med hjerte, kommenter med respekt. Spread a little love <3

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits