KID nummer, støttekontakt og juletre.

TAKK OneCall, for at dere har forstått at man ikke behøver å ha X-antall med tall på KID nummeret når man skal betale regningene. Det har der imot ikke Telenor skjønt, og derfor tror jeg ta jeg kutter ut Telenor fullstendig. Jeg har vært en trofast kunde hos Telenor helt til nå, men nå har jeg fått nok. Ikke har de bare altfor lange KIDnummer nesten hver eneste måned, men her om dagen fikk jeg SMS hvor det stod at de øker prisen BETYDELIG for internettet mitt, som fra før av er dyrt for å være så ufattelig tregt - og det UTEN noen fordeler for oss kundene. 200 kroner mer skal de ha, for ett tregt Internett hvor man ikke kan se mer enn toppen 5 TV-serie episoder på rad før Internett forbruket for en mnd er brukt opp! - Og du da må betale enda mer viss du ikke skal bli enda mer gal enn du allerede ER, av å vente ti minutter på at EN VG- artikkel er lastet inn så du får lest sladder de skriver. 
Seriøst, Telenor. Skjerp dere. Dere kommer til å miste de få kundene dere har igjen viss dere ikke kutter ut.
Der imot er jeg takknemlig for at dere er sååååå snille at dere lar oss GRATIS kutte dere helt ut av livene våres for godt. Det skulle jo bare mangle, men man vet jo aldri med dere. - Nå skal jeg i alle fall si opp mitt abonnement. Så skal jeg få meg ett nytt og bedre ett, som er billigere og RASKERE.
Så egentlig burde jeg være takknemlig, for nå vil jeg få ett mye lettere og bedre liv i 2015! - Takket være dere! Ett spark i ræva var alt jeg trengte, og det gjorde dere enkelt. Bare noen Kid-nummer for mange og en SMS senere - og jeg er lykkeligere og blidere allerede!
- Jeg må bare vente med å si dere opp til jeg har funnet ut hvilken andre alternativer jeg har. Og jeg er sikker på der er MANGE der ute!

Si opp... Tenk at JEG faktisk er i en posisjon hvor jeg kan si opp noen! og det UTEN ett snev av dårlig samvittighet. - Jeg er tydelig på rett vei, i riktig retning nå kjenner jeg. Jeg har jo sagt opp folk før, sånn som støttekontakten jeg hadde en periode da jeg bodde i Telemark, men som var mer opptatt av å avlyse avtaler for å henge med venninnene sine kun en liten time før vi hadde planer. Ja hun som også klarte å sende tilbake kaffen ikke bare 1,2 eller tre ganger- men 4 GANGER mens vi var på kafé, - fordi den enten var FOR varm, eller FOR kald, eller FOR mye smak, og den siste grunnen var så merkelig at jeg husker den ikke en gang. Ja hun sa jeg opp til slutt, men med fryktelig dårlig samvittighet. Idag hadde jeg gjort det uten dårlig samvittighet. Seriøst, jeg hadde jo INGEN venner. Alle jeg var venn med, var svingdørs pasienter slik som jeg var. Så de var jo stadig innlagt, slik som meg. Resten var voksne (de beste!!!) menneskene. Så jeg trengte noen å finne på ungdoms-ting med, "normale" ting som kino, kafé, gå på konsert osv. Jeg var jo bare 19 år men 10 i hode. Men når man hele tiden blir satt på vent, avlyser hele tiden, og timene måtte skrives opp på minuttet slik at hun fikk lønnen sin for strevet - da er det ikke mye "støtte". 
Men jeg var heldig som sa henne opp da jeg gjorde, for jeg fikk en ny, og bedre enn! Kunne ALDRI fått noen bedre. Hun var fin, hun! Ikke bare utenpå, men INNI også! Hun tok meg med på ALT du kan tenke deg! Til og med HJEM til hunden sin, spiste godteri og så film. Hun lærte meg å sminke meg, tok meg med på kafé og shopping. Vi hadde det gøy, vi! Og hun brydde seg ikke en døyt om timene, hun brydde seg OM MEG. Så selv om vi hadde brukt opp timene, og jeg sa "vi må vente til neste mnd, vi har brukt de opp denne mnd" - så sa hun "DET bryr jeg meg ikke om. Vi SKAL møtes, du og jeg!" Og slik var det leeeenge.. Det var hyggelig det, å ha en EKTE "venn".
Ja det var jo så ekte som det kunne vært. Til tross for at hun fikk betalt for å være min venn, fikk hun meg aldri til å føle det slik.

Hun var fin, hun. 
Men så fikk jeg meg til slutt venner som ikke fikk betalt for å være mine venner. Underlig nok! - Hadde jeg kunne krevd betaling for å omgås meg selv ville jeg krevd det for lenge siden! Men det er en helt annen sak. Siden jeg nå merkelig nok hadde fått venner, trengte ikke Porsgrunn kommunen å kaste bort mer penger på å skaffe meg det. Så da tok det slutt på støttekontakt ordningen. Men det var en fin tid vi hadde. Jeg er takknemlig for den.
Det var forresten hun som lærte meg å bruke brunkrem og pudder, noe jeg aldri har sluttet å kline på meg hver gang jeg skal ut døren, og får angst viss jeg forsover meg og ut i det offentlige uten. 

Nå er det snart Pizza tid. Så skal jeg pynte juletreet. Nei, ikke det store, men jeg fikk mitt eget lille juletre som står på bordet her!

Det er allerede lys på som dere ser, men jeg tenkte jeg kunne pynte det litt også. Bare vent skal dere få se, sikker på det blir XXXXX ..... ;)
- KLEM til dem som vil ha! ♥

SÅ sur er jeg idag.

Ikke nok med at jeg fikk en hel ESKE med sonde-slanger i posten uten julehilsen i, men de hadde selvsagt klart å sende feil type. Disse passer ikke, og ergo er jeg redd julen er ødelagt. For ingen "mat" på tre døgn? Joda, har spist hver dag, hvert måltid - men når kroppen er vandt til å få 1500 kalorier EKSTRA hver natt, 300 kalorier I DØGNET, så er det det kroppen er innstilt på. Nå får den bare 1500 på dagtid som jeg spiser, og ergo har jeg mest trolig gått ned. Jeg er egentlig drit sur.
Men vi skal gjøre en bytte handel med medisin i Volda. Fineste pleieren som jobber der kommer innom på vei hjem fra jobb idag med de riktige, og så får hun esken med de jeg ikke kan bruke. Er så godt med slike mennesker som henne, fikser og ordner uten noe styr og stress. Ja hun sa til og med da jeg var der sist at jeg bare kunne ha sonde-pumpa så lenge jeg trengte den, om jeg ikke ville eie en selv da.
- Jeg kjenner ingen som vil eie sitt eget sondeapperat og stativ. Men det var jo en fin tanken, sikkert.

Så har det skjedd noe trist, men jeg velger å ikke si noe om det. Det gjør vondt, og jeg vil ikke kjenne på det akkurat nå. Jeg kjente for mye på det i hele natt.
- Det er bedre å være sint og sur- akkurat nå. Så får jeg bare skjerme meg selv her inne på rommet til jeg ikke er så gretten lenger.
Vet ikke hva som er best egentlig, om jeg gråter og er lei meg, eller sur og gretten.
For MEG er det i alle fall best det siste alternative. Jeg vet ikke hva de stakkars som må omgås meg syns, men. Heldigvis er jeg hjemme alene med en katt og to hunder, de bare sover og snorker. Skulle vært flere av de, som bare er søte og holder kjeft. 

Ellers er det ikke mye "nytt". Jo, gaven til en i familien jeg skulle bytte inn igjen, fordi det var feil størrelse- fikk jeg ikke byttet. Jeg ble sur da også. Den var ikke åpnet en gang, den var forseglet slik som DE på butikken dagen før hadde forseglet den. Snakk om å være vanskelige!? Jeg skulle ha akkurat samme type, bare en annen størrelse. Det koster ikke dem noe å bytte i en annen størrelse, enn å måtte gå noen få meter for å finne den. De tapte dessverre en del penger der, for jeg kommer aldri til å handle der igjen. Så dårlig service er det lenge siden jeg har vært borti. - Kanskje de trodde jeg var dum nok til å kjøpe en pakke til. Men SÅ dum er jeg ikke. De skal faen ikke tjene på å være vanskelige. Håper ingen handler der igjen.

Men noe hyggelig, jeg baket pepperkaker sammen med bestevenninnen min og hennes to søte barn. Vi hadde det hyggelig! Det var virkelig koselig, var bare synd jeg dro hjem. Hadde jeg vært der til idag ville jeg ikke vist noen ting, og sikkert vært blid og hyggelig idag. 
Men jeg skal skjerpe meg fra imorgen av. Da skal jeg ut av pysjen og kanskje ut av hus.

- Jeg lover ingenting.

Har lyst å pynte juletre. Men det er ikke før lille julaften. Kanskje jeg kan prøve å forhandle litt.
"Jeg skal være blid i hele dag, og i morgen - viss vi pynter juletre idag? Deal?"

Verdt ett forsøk.

Året startet med døden, og ender nå med livet.

- Google -

1 januar, 2014.
"I dag er det første dag i det nye året, og alt jeg ønsker er at jeg døde igår. At jeg tok til mot igår, nytt års aften, og skar over begge håndleddene, at ambulansen ikke nådde frem i tide og jeg blødde ihjel her i barne sengen min."
Side opp, side ned, er skrivet i en enorm fortvilelse, i løpet av de 26 første dagene i 2014 - er døden det eneste jeg ser som en løsning på alt. 
Jeg så ingenting annet enn mørke, jeg så ingen lys i tunnelen . det fantes ingen tunnel. 



-Google-

2 Januar, 2014.
"Det er andre dag i det nye året, da jeg våknet opp idag begynte jeg nesten å gråte, for fortvilelse over å fremdeles være i live er bare så ubeskrivelig vond og smertefull! - Jeg ville ikke stå opp, jeg ville bare rømme inn i den deilige drømmen hvor jeg ikke lenger var i live.. Jeg kneip igjen øynene å bad stille «Vær så snill, bare la meg få sove litt til.... bare litt til..» ... Men nei, jeg fikk ikke sove, gleden var over, nå måtte jeg atter igjen stå opp til en ny dag og kjempe meg gjennom dagen mot de destruktive tankene som river å sliter meg fullstendig fra hverandre.. Bildene jeg får i hode som viser tydelig hva jeg er pliktig til å gjøre mot meg selv... Fordi jeg fortjener ingenting annet enn smerte, jeg fortjener ikke bedre. Jeg fortjener ikke å leve."
 
 
Jeg ønsket bare å sove, for jeg var så sliten og nedkjørt, så deprimert og uten håp for at det noen gang skulle bli bedre. Nå hadde jeg skuffet alle rundt meg, igjen. Nå skulle de få slippe mer, det beste for alle, både familie og venner, det ville være at jeg døde. Da ville de slippet å miste nattesøvnen på grunn av meg, slippe å være redd jeg kom til å skade meg selv så alvorlig at jeg døde av følgene av det. Viss jeg bare forsvant, ville de få fred.  


-Google-

"Jeg skadet meg selv i natt, kuttet to dype brede kutt i overarmen og to i leggen. Politiet kom på døren og spør meg: Vi fikk en tlf, Har du skadet deg selv, trenger du noe hjelp? - De ser buksen og genseren er full av blod... Jeg sier ingenting. Han hjelper meg inn på badet og setter meg ned på toalett lokket og spør om han kan få se på skadene. Jeg bretter først opp buksen på leggen, og jeg ser med ett frykten i øynene hans og han roper til betjenten som står i gangen at han må ringe etter ambulanse med en eneste gang - «Så har jeg noen her...» sier jeg svakt.. og tar hånden opp på armen.. «Har du mer!?» utbryter han mer eller mindre sjokkert... Jeg tar av meg hette genseren som er full av størknet blod... «Å herregud» sier han og løper ut og henter første hjelpskrinet.. betjent nr to kommer nå inn og sier ambulansen er på vei, og de begynner begge å bitte rundt bandasje på bandasje, hardere og hardere for å få stoppet blødningen.... Jeg er sliten.. så sliten og føler jeg holder på å sovne.. Ambulansen kommer..."
 
4 timer på kirurgisk operasjons stue, flere titalls sting i armen og flere titalls stifter i leggen.  
Jeg husker lite, men jeg husker jeg ble overasket over hvor empatiske og omsorgsfulle både kirurgene og sykepleierne var. 
Og jeg husker jeg sa jeg ikke behøvde bedøvelse. De spurte hvorfor, og at det kom ikke på tale at jeg ikke skulle ha bedøvelse.

- "Jeg fortjener det ikke."
- "Du fortjener bedøvelse."

Ambulanse sjåførene kjørte meg hjem. Pakket meg inn i dyner og spurte om jeg lå godt, om jeg var kald. Om jeg trengte noe.
- De var mine engler i natten, i mitt mørke.
 

3. Januar, 2014.

Jeg sa til min far at jeg går meg bare en liten tur ned i leiligheten for å hente noe. Men jeg skulle ikke hente noe, jeg skulle straffe meg selv fordi jeg fortjente straff. Jeg knuste lysrøret over vasken og lette febrilsk etter den perfekte biten, den biten som hadde riktig fasong til å kunne gjøre mest mulig skade. Den skarpeste og med en lignende krok på, så den ikke bare skar opp huden min men reiv den opp bit for bit. For å gjøre det vondest mulig, så jeg skulle bli straffet mest mulig.
 Jo vondere det gjør- jo bedre er det. Jeg dro opp igjen til min foreldre, jeg sa ingenting. Jeg smilte og drakk kaffe med de som om ingenting hadde skjedd. De skulle slippe å forholde seg til dette helvete jeg lever i. Det er mitt  helvete, ikke deres. De har vært igjennom nok på grunn av meg.
Neste morgen våknet jeg av smerter i beinet, noe jeg fortjente selvsagt. Jeg klarte ikke gå uten å halte, men tok meg sammen når jeg var omringet av familien. Akutt teamet skulle komme på besøk denne morgenen. Og derfor innrømmet jeg at jeg hadde gjort det igjen. De ville da selvsagt se på det, men jeg skammet meg slik og sa at det var jo  ingenting å se på. Jeg ble ikke ferdig, det er ikke bra nok, sa jeg. - Men de insisterte likevel på å se det, at det var de som måtte bedømme det.  Det ente overraskende nok fra min del, med at de ringte legevakten og vi måtte dra dit med en gang å få sydd det sammen. For bedømmingen min er ikke lenger å stole på, det JEG synes er lite og «ingenting å bry seg med» er for andre alvorlig skade. Jeg klarer ikke lenger å skille mindre alvorlig og alvorlig.
 Så det endte med enda flere sting i kroppen. Og enda en antibiotika kur.

Jeg husker ikke mye av dette, jeg tror det er slik det fungerer, at hjernen blokkerer og fortrenger det som er så vondt, for å beskytte og ta vare på menneske. Det tror jeg faktisk. For hadde jeg ikke skrive dagbok denne tiden, hadde jeg ikke husket noen ting. For det er mens jeg leser i dagboken jeg husker glimt av det. Det meste klarer jeg ikke huske selv når jeg leser, men følelsene husker jeg. Desperasjonen etter å få en mulighet til å være alene så jeg kunne skade meg selv, uten å egentlig vite hvorfor det igjen hadde blitt slik. Håpet og lyset som forsvant mer og mer for hver dag som gikk, som drev meg nærmere og nærmere døden. Og ensomheten som kvelte meg, jeg var omringet av mennesker som er så inderlig glad i meg, men som jeg ikke klarte fortelle noenting- de skulle jo slippe å forholde seg til dette - dette var mitt helvete, mitt liv, min død.

Fra kl. 10.06 til nærmere 12.30 var jeg sammen med kontakten min i psyk tjenesten, så kom Akutt teamet og «tok over» ansvaret for meg. Jeg får nå ikke være ett sekund alene i leiligheten. Egentlig ingen steder. Det er som å være innlagt bare at jeg er hjemme, en merkelig tilværelse, jeg har aldri opplevd lignende.
Jeg prøver iherdig å overbevise meg om at det blir bedre, at jeg rir over denne stormen også, at jeg klarer å snu før det går galt. - Men jeg mister mer og mer håpet for hver dag som går.. noen timer smiler jeg av ekte glede- fordi det er noe som skjer som gjør meg glad, men i neste øyeblikk vil jeg ikke annet enn å legge meg i sengen og sove bort resten av dagen. Mørke har igjen tatt over livet mitt, og jeg ser snart ikke ett eneste lys igjen. 
Jeg sitter i armene deres eller ligger med hode på en pute i fanget og bare hviler, kontaktene mine i akutt teamet er de eneste jeg kan gjøre det med. Jeg ber ikke om de, de bare tar meg i armene sine og holder meg. Endelig, endelig kan jeg hvile på ordentlig, hvile uten å være redd, bare være helt helt trygg. For det er ikke ofte jeg føler meg trygg om dagen, jeg føler meg heller mer utrygg nå  enn på lenge. For når man ikke kan stole på seg selv, hvordan kan man da føle seg trygg?
- Jeg tar opp så mye tid og ressurser av helsepersonell nå at jeg må straffe meg. Denne tiden de bruker på meg, kunne bli brukt på andre mennesker som faktisk trenger de, og ikke minst fortjener hjelp, på mennesker som har en sjanse til å overleve. 
- For jeg? Jeg er allerede død. Selv om ingen vet det ennå. 



 4. Januar, 2014.

Jeg tar imot hjelpen jeg får, men ikke for meg selv ? men for alle de som er glad i meg. For hvordan kan jeg la være ta imot hjelp, når det er det eneste håpet og den eneste tryggheten de rundt meg har igjen nå for at jeg skal overleve? Så idag kom akutt teamet igjen, slik som de nå gjør hver eneste dag. Til og med nå i helgen kommer de, i dag (lørdag) og de kommer igjen imorgen. Jeg har vært i leiligheten to ganger idag, først med psykiatri tjenesten og så med akutt teamet. - Det er godt å komme seg litt ut hjemme ifra, hjem til meg selv og mine egne ting, - selv om det føles helt annerledes ut nå. Det føles ikke som om det er mitt hjem lenger, for det eneste jeg tenker på er «Når jeg endelig får lov å dra hit alene, så kan jeg skade meg selv», det er det eneste som står i hode på meg idag, og jeg kan egentlig ikke si det til noen. Når noen (uten om akutt teamet) spør hvordan det går, sier jeg det går fremover. Jeg kan ikke si «helt supert!» for da vet de at jeg lyver, for jeg er ikke på kafè lenger, jeg er aldri på besøk eller får besøk av venninnene mine, jeg er ikke å se noen steder, og jeg skriver ikke lenger ett eneste ord på bloggen min, og jeg skriver mye mindre på facebook tidslinjen. - Jeg som pleier være sosial og alltid finner på noe, er nå bare innesluttet og asosial. Alle vet at spør de om å møtes vil de få ett nei. Kanskje en dårlig unnskyldning viss jeg føler jeg har sagt nei for mange ganger, kanskje sier jeg at jeg ikke orker- men de vet at jeg sier nei nå, og derfor lar de meg være i fred  til jeg selv tar kontakt. Og det er helt okey for meg, for jeg vet de er der viss, eller når jeg er i form igjen. Det finnes ingen VISS jeg kommer i form igjen for de rundt meg, de sier jeg må si NÅR ? men jeg selv vet  jeg ikke kommer i form igjen, jeg kan bare ikke si det høyt.
Jeg kommer ikke til å leve stort lenger. Jeg makter ikke mer. 

 Min bror satt "barnevakt" på meg. Barnevakt på sin voksne lille søster, for å passe på at jeg ikke skadet meg selv. 
Hvordan føles det, tenker jeg nå. Nå som jeg har hode på riktig sted.
Den 4 januar klarte jeg ikke tenke det, jeg klarte ikke tenke i det hele tatt. Det eneste jeg tenkte på, var å skade meg selv.
- Jeg klarte ikke forstå hvorfor de ville hjelpe en så grusom person som meg.

"Jeg glemmer alt, i går glemte jeg til og med å lukke døren når jeg ble hentet, så hunden til foreldrene mine ruslet seg en tur helt på egenhånd. Jeg glemte å slå av lysene da jeg dro hjem fra leiligheten så psyk tjenesten trodde jeg var hjemme alene og ble kjempe bekymret. Jeg glemte også å ta med telefonen min i går, så pappa og eg måtte kjøre og hente den i leiligheten, uten at jeg viste om den i det hele tatt var der. Jeg har også tatt meg i å prate i telefonen og samtidig lete etter den. Jeg er helt ør, jeg klarer ikke fokusere på noe nå, eneste jeg tenker på er hvordan og når jeg kan skade meg selv."



Den 6 Januar ble jeg tvangs innlagt på akutt psykiatrisk avdeling. Politiet kom på døren og tok meg med. Det var den verste dagen i mitt liv, husker jeg at jeg tenkte. "Jeg hater dere!!!" skreik jeg både til akutt teamet og den fine snille legen min. Men jeg hatet dem ikke, jeg var bare så fryktelig fryktelig redd da tre store sterke politi betjenter kom uforberedt tråkkende inn i mitt hjem i sine politiuniformer og store sorte sko. Jeg var så livredd at jeg måtte dopes ned med valium før jeg ble plassert bak i politibilen på de harde hvite benkene.  
- Men alle disse menneske, de reddet livet mitt. 
Jeg lever!

Og dagene bak låste dører går.. 

Jeg har fått fjernet agregatene/stiftene i leggen og noen av stingene på låret, men når vi fjernet stingene på låret begynte det å piple ut litt blod og det trigget meg enormt til å gjøre det igjen. Og når vi oppdaget at der stiftene på leggen hadde vært at det spriket fremdeles litt, så de måtte sette på noen strips over, følte jeg med ett at jeg bare hadde lyst å ta neglene ned i såret og bare rive det opp med mine bare hender. Hvorfor? Det kan jeg ikke svare på, for jeg forstår ikke hvorfor disse tankene og bildene i hode kommer og overtar all min sunn fornuft. 
- Jeg skal legge meg nå. Er så sliten at har sovet allerede 5 timer idag. De har låst inne alt jeg eier.. klær, toalettsaker, sko, telefonen, og ikke har jeg musikk heller. Jeg pleier alltid sette på sangen «I en stormfull natt» med Elisabeth for å få til å roe meg og sove... men jeg har ingen Cdspiller og spille på- alt er lukket og låst inne. Jeg er fanget, igjen.

Og flere dager går.. 
 

"Jeg sover mye på dagtid, mye fordi jeg har lik null energi og krefter igjen, men også en stor del fordi jeg ikke orker å forholde meg til meg selv. Jeg ser fremdeles bilder og filmer i hode hvor jeg sitter på det kalde hvite flisene på badet med glassbiter av lyspæren jeg har knust lydløst i en hånduk, og blodet strømmer som en elv ned fra armen min og i sluken i dusjen. Jeg smiler, jeg ser fredfull ut.
Jeg har ikke hørt musikk på to døgn, og det kan høres ut som en bagatell, men akkurat nå så føles det ikke slik. For det er ikke musikken i seg selv lenger, men friheten til å velge om jeg vil høre eller ikke. Frihet, jeg lengter etter hverdagen jeg selv bestemmer over, som nå er frarøvet meg av overmakten. Ikke at jeg ikke forstår det, jeg forstår jo at de ikke kan risikere at jeg dør av skadene jeg selv påfører meg når de har lov å bruke tvang. Jeg forstår, jeg er syk men så absolutt ikke dum, men likevel føles det vondt akkurat nå.
Alt føles så ubeskrivelig vondt nå. Det er vondt å være meg.

Jeg skriver ofte setningen: "Hvorfor får jeg det bare ikke til? Å leve! Bare noe som skal være så enkelt som å leve! Hvorfor får ikke jeg det til, slik som de fleste andre gjør."  - Å leve, det virker så enkelt for andre. Men for meg, og mange andre, så er det ikke det. Det er ikke alltid vi mestrer selve livet. Og det er da vi trenger å bli tatt vare på. Tvangen har reddet livet mitt, mange ganger. Så altfor mange ganger. Viss det ikke fantes noen tvangs paragraf, ville jeg mest trolig ikke vært i live idag. Jeg irriterer meg stadig over at det er oppe i diskusjon om tvang skal eksistere i psykiatrien. Jeg mener det er feil fokus. Det som burde diskuteres er hvordan tvangen utføres, ikke om den skal eksistere.

10 Januar, 2014.

Jeg skadet meg igjen. Alvorlig. Enda flere sting i kroppen. 
Legen gav meg fastvakt, som er bare ett mye penere ord for fotfølging. Nå får jeg ikke være alene ett sekund om dagen, det er dessverre en konsekvens av mine handlinger. 
Legen ville muligens ha gitt meg 15 minutters tilsyn, men de ansatte som hadde sett såret hadde sagt rett ut at det ville de ikke gå med på, at «Jeg vil ikke finne henne død i sengen». Så resultatet ente med at jeg nå har noen etter meg for hver skritt jeg tar, både når jeg skal spise, sove, dusje og gå på toalettet. Nå er jeg en ekstra byrde, nå tar jeg enda mer plass! - De har også dratt inn utgangen min, så nå får jeg ikke lov å bevege meg utenfor avdelingen, ikke en gang sammen med en pleier. Jeg er enda mer frustrert over min egen situasjon enn på lenge, jeg vil bare hjem å leve livet mitt slik jeg har gjort i gode perioder. Det at jeg har gode perioder gir legene håp, at jeg i hele to år en gang gikk uten at jeg skadet meg selv. Men for meg så er det ikke noe håp, slik jeg ser det. For det betyr at uansett om jeg får det til igjen, så kommer det tilbake, som en vulkan som ligger til hvile og plutselig ut av det blå blir det ett enormt utbrudd. - Hvordan i alle dager kan de i det hele tatt se noe håp i det? Tilbakefallene blir mer og mer alvorlige, og det skremmer ikke bare de rundt meg, men det skremmer også meg. For innerst inne så vil jeg jo ikke dø, innerst inne vil jeg jo leve- jeg vil bare ikke fortsette å eksistere. Jeg vil leve, men jeg vet ikke hvordan. Og pleierne sier jo at jeg kan ikke ha like flaks hver gang. Det var bare millimeter idag fra døden. De er livredde, pleierne, jeg ser det i øyenene deres, og noen utrykker det også i ord.
- Men jeg tror ikke de forstår, at jeg er minst like redd selv. 

Og ukene går..

 
Idag er det 29-ende dag i det nye året, og jeg er ikke sterk nok til å lese gjennom mine håndskrivne memorarer fra de siste 19 dagene her inne bak låste sykehus dørene. Jeg orker ikke, det gjør for vondt. Jeg går i gangene her som jeg har gjort siden den 6 Januar, og det er ikke stort annet jeg gjør. Inn og ut fra soverommet, drikker kaffe og røyker som en svamp. Spille kortspillet idiot eller kinasjakk.

Skaden jeg gjorde idag var verre en jeg trodde ved første øyekast, jeg som trodde det bare var en dråpe i ett helt hav, som en nål i en høystakk, var ett kutt som var så dypt at jeg måtte sy innvendige sting for så å lukke såret på kirurgen... Jeg skader meg hele tiden. Jeg finner alltid løsninger hvor det ikke skulle finnes. Jeg skulle ønske de kunne fjerne alle mulighetene så jeg slapp å skremme de så. Jeg har ingen kontroll, jeg klarer ikke ta ansvar, jeg klarer ikke la være. Jeg har konstant dårlig samvittighet ovenfor pleierne, de er så redde stakkars. De er så redde! 
Legene spør meg hele tiden, «Du skadet ikke deg selv på to år, hva var det som gjorde at du klarte det?» Jeg blir irritert hver eneste gang de spør, for jeg vet ikke sier jeg.
«Jeg vet ikke, hadde jeg visst det hadde jeg jo gjort det!» 
- «Tenk litt over det, Luna, prøv å husk»
- Og nå, nå husker jeg. For innerst inne så har jeg visst det hele tiden, jeg har bare ikke ville kjent på det, følt på det, savnet det. For det gjør for vondt, det gjør så alfor vondt. For det som hjalp, er ingenting de her kan hjelpe meg med. Jeg har sagt svaret flere ganger, trygghet- stabilitet! Larsnes langtids seksjon! - Men ordet jeg ikke sier, som er det svaret som er minst like viktig gir jeg ikke fra meg. Det bærer jeg i meg som om det skulle vært en stor hemmelighet. Ordet er: Omsorg.
Ordene som jeg fikk høre for nå ca 7 år siden på denne avdeling sitter fremdeles hardt i minnet. En setning som jeg ikke får ut av hodet. «Her gir vi psyksik omsorg, ikke fysisk» - Og de ordene stakk så forferdelig  dypt i meg at jeg ikke en gang våger si ordet: Omsorg, til dem.   

 Og flere dager går.. 

 "Sen-vakten spør meg hvordan jeg har det, ja alle gjør det hvert 15 minutt. Samtidig lyver jeg og svarer jeg har det fint hvert eneste 15 minutt. For hva skal jeg svare? Når legen sier jeg skal tenke positivt og ikke dvele eller tenke på vanskelige ting, når det ikke er rom for å snakke om det? Det er ingenting jeg har sagt om hva jeg føler og tenker på i ettermiddag, for jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal si når alt jeg tenker på, ser og hører, er om en og samme ting, - nemlig det som sliter meg i stykker. Som gjør at jeg tar en destruktiv kontroll over min egen kropp. Så jeg sier jeg har det bra, «fint» - enkelt for meg å si, og særdeles enkelt for de ansatte å forholde seg til.  Jeg sier det de vil jeg skal svare."

"Det er 2 februar, og jeg skadet meg igjen. Jeg vet ikke eksakt hvor mange sting det ble, jeg bryr meg ikke lenger. Jeg har  sydd så mange sting her inne nå at jeg har ikke lenger tellingen.. Men legen som sydde meg for to dager, som sydde meg igjen idag tok en linjal og målte hvor langt såret var, det var 16,5 Cm langt....... Jeg er redd, for jeg vet at jeg kan ikke ha like flaks for alltid. Jeg vil ikke lenger dø, jeg vil leve. Jeg vet bare ikke hvordan leve. Hjelp meg å leve!

Man er ikke trygg for seg selv på akutt psykiatrisk lukket post en gang. De mener bygget er egnet for suicidale og/eller selvdestruktive pasienter. Det er det  absolutt ikke. Og det skremmer meg. Hvor skal man være trygg, når ikke en gang en akutt lukket avdeling klarer å gjøre rommene trygge? Til og med pappa tok opp dette med dem. Vi fikk aldri noe ordentlig svar.

Jeg ble til slutt utskrive. Det var ingen tegn på at "behandlingen" hjalp sa de. 
- Jeg skadet meg selv mye de to første ukene hjemme, men så med mye hjelp fra både familie, psyk tjeneste, legen og akutt teamet begynte de selvdestruktive tankene å avta. Jeg overlevde, og jeg begynte som smått å leve igjen. 

- Jeg vet at den første dagen i det nye året, 2015, vil jeg skrive i min dagbok:
"Idag er den første dagen i det nye året, og jeg gleder meg til å stå på snowboard ikveld!" 

Sondefri jul i sikte! Men man kan ALDRI være sikker.

OMG! Er det lov å si når man er 28 år?! Vell, jeg er gammel nok til å si "akkurat" hva jeg vil. Dessuten ble jeg spurt etter legitimasjon da jeg kjøpte røyk idag. - Det var virkelig dagens høydepunkt! Beviser bare at alle hud-eksperter som innbiller seg og promoterer at man eldres fortere om man ikke fjerner sminken før man legger seg- de lyver. Jeg fjerner sjeldent og nesten aldri sminken før jeg legger meg, og angrer hver eneste morgen - men jeg holder meg tydeligvis godt ennå.  

Men for en dag! Oppturer og nedturer i fleng! - Det begynte særdeles mørkt da jeg i går kveld IKKE klarte å la være tråkke på vekten. Der stod det 100 gram MINDRE enn på vekten hos fastlegen min FOR EN UKE SIDEN.. Jeg viste det til psyk tjenesten når de kom i går kveld kl. 21.20, ja de er ofte forsinket. Jeg irriterte meg lenge over det, men så fant jeg ut at det hjalp meg ingenting å bli irritert, for de kommer ikke til tide uansett om jeg blir irritert eller ikke. Så i går lot jeg det være, og bare godtok at de kommer for sent. Det er helt menneskelig å være forsinket til avtaler tross jeg selv ikke tillater meg det. Jeg må bare finne meg i at andre har ett mer avslappet forhold til det å kaste bort andres tid enn det jeg har. Dessuten, er jeg så glad i mange av de, eller, NOEN (få) av de, at jeg ikke klarer bli like sur ... i alle fall ikke hver gang.
Til tross for at hun var forsinket klarte jeg å være hyggelig fra første stund. Ikke noen sur kommentar eller bare å ta medisinene i hånden og lukke døren. Jeg tok meg sammen, tok meg skikkelig sammen og viste henne vekten istedet. Som en hyggelig overraskelse. 
- Hun ble der imot ikke sur, skuffet eller sint slik jeg hadde forventet. "Det er helt normalt at det stopper opp inni mellom, man går ikke bare rett opp vet du." Jaja, jeg vet jo det. Jeg var bare ikke forberedt på en jul med sonde, tenkte jeg. Eller jeg sa det sikkert, jeg pleier å være ganske så direkte. Og sur når de kommer for sent.

Men til vår begges store overraskelse da jeg tråkket på vekten hos fastlegen min idag, etter å ha sittet på venterommet i full angst over om noen var smittet av spy-sjuka og overførte den til meg, fant vi ut av det var ikke så ille likevel. Jeg hadde gått opp, 600 gram! vektene lyver de å, det er bare å tråkke på flere forskjellige og alle viser forskjellige tall. Man kan aldri stole på noe, eller noen.

Ikke en gang posten kan man stole på! Man TROR man får noe hyggelig når man får en pakkelapp i posten ikke sant? Man forventer ikke at det skal være noe som fyller kroppen din med angst og depressive mørke tanker, når man drar på posten og henter en "gave", og damen som gir deg denne pakken smiler så fint og ønske deg en fin jul!? Man TROR selvsagt at det er en HYGGELIG overraskelse. Til tross for at det står at avsenderen er Sykehus apoteket i Ålesund?

Sonde-slanger. En hel boks full av sonde-slanger!
Ikke en gang en post it lapp med: "God Jul!" på.


Men fastlegen min er å stole på. Ikke på minutt klokkevis, men hver eneste onsdag. Jeg kan telle på EN hånd de gangene jeg har kommet dit og han ikke er der. Og jeg har vært hos han hver onsdag 08.30 i flere ÅR nå. - Jeg føler at jeg kan stole på legesenteret her i Ørsta. Huset flytter seg ikke, legen min har alltid vært der og kommer mest trolig til å alltid være der, damene i skranken vinker hver gang jeg kommer inn døren og de på labben har jeg blitt nesten best-friends med.
- De fortjener virkelig enn julekort.

- Jeg gruer meg til legesenteret skal flytte. Jeg unner de virkelig ett finere sted å jobbe, jeg gjør det! Men jeg er så vandt til dette nå at det er som en trygg hule jeg kan både gå og krype inn i. Men nå skal det altså flyttes og bli mer fancy regner jeg med. Med "Fancy", da mener jeg kaldt og stift og "pent". Jeg liker ikke det, jo mer gammelt og slitt det er, jo bedre er det. 
Det husker jeg fra jeg var innlagt på psyk, jeg ble med på flyttelasset en gang jeg! Jeg har jo alltid følt meg som en pakke de skulle sende rundt, denne gangen var jeg bare heldig som fikk være med flokken. 
Jeg hadde bodd lenge på en langtids institusjon hvor en pasient seriøst GRÅT og var heeeelt hysterisk da hun så hvor gammelt og slitt soverommet hun skulle tilbringe tiden sin på var. Jeg hadde bodd på naborommet snart ett år og det var mer slitt, jeg ble helt forskrekket! - Det er ikke utseende som teller, men innholdet. Og innholdet, det var meget fint. Men så fikk de altså tildelt en ny avdeling, og alle var så glade! Nytt og fint og pent! Jeg ble ikke glad. Jeg var så vandt til de gamle slitte stolene som det var hull i, nå skulle jeg sitte i ukomfortable MEN PENE stoler.. Ikke var der noen stue heller. Bare små knøttsmå "stuer" som ingen ville tilbringe tid på. De var så små at hadde du ikke klaustrofobi når du kom ville du  høyst sannsynlig få det. Jeg savnet den gamle nedslitte avdelingen, den hadde i alle fall sjel. Og en stue vi kunne sitte i og KOSE oss. Ikke bare en sofa i en krå på kjøkkenet.. rett ved gangen.. og en kaffe automat som KUN stod på til måltidene. Som ett hån mot oss kaffe avhengige, som måtte stjele kaffe i tredje etasje, eller på poliklinikken i første, rett ved utgangen til røyke område.

- DET var forresten den VERSTE julen jeg noen gang har opplevd. På akkurat den avdelingen. Ikke en gang på JULAFTEN fikk vi drikke kaffe når vi selv ønsket. Til og med julaften på sykehuset var hyggeligere enn det der. Der satt jeg alene hele julaften i spisesalen og drakk sååååå mye kaffe som jeg bare ville! På denne avdelingen satt jeg omringet av flere ekstra vakter jeg ikke kjente til, som bare var interessert i å sitte på facebook og nektet oss kaffe.
Gud bedre.. Det er en jul jeg aldri vil oppleve igjen. Jeg rømte fra avdelingen den julaften, men det er en helt annen historie som vi tar en annen gang. Den ente ikke så bra nemlig. Og nå er det snart jul, og tid for alt som er bra!

Men nå har jeg forvillet meg helt bort. Dagen idag.... Ja ellers ca bra. 

Husk!: 

Stille termostat-krig. Og omganssyke-angst!

Hvor varm er det normalt å ha det på soverommet om vinteren? Her har jeg ett stort problem nå som jeg ikke sover hjemme hos meg selv. Der pleier jeg å ha MINST 25 grader på soverommet, og rundt 30 i stuen. Jeg nekter faktisk å sitte i mitt eget hjem å fryse ihjel. Da får jeg heller spise litt mindre for å betale strømregningen, da. Neida. Bare tulla med det med maten, jeg spiser dårlig på vinterstid uansett.

Men tilbake til spm. Her står på det på 20 grader på sove rommet mitt, ett knøtt lite rom. Barnerommet til min ... hum.  Vi har byttet så mange ganger mens vi bodde her som små at jeg neimen ikke husker hvem som bodde her først eller sist. Eller så er det medisinene mine som gir meg hukommelsestap. Vanskelig å vite hva som er hvorfor. Derfor var jeg glad da jeg våknet nå nettopp etter å ha sovet fra alt, fordi lappen var så enkel å forstå: "Jeg er på jobb. Pappa er hos han mannen. Hundene har fått mat."
- DEN klarer til og med JEG ikke å missforstå. Jeg fikk vite navnet til han mannen pappa skulle besøke, men jeg husker det selvsagt ikke. - Men lappen beviser at jeg ikke er den eneste som er glemsk her i huset.

Men tilbake til varmen. Så plutselig kjenner jeg at jeg fryser, og da til min store overraskelse er termostat skrudd NED15!! Hvem klarer å oppholde seg på ett rom med bare 15 grader i PÅ VINTEREN?! Og det som verre er, noen ganger oppdager jeg også at vinduet står åpent!! Ikke på vidt gap, nei for da ville jeg merket det med en gang. Men det står LITT åpent, slik at den friske luften trenger inn i små doser og fjerner ALLE varme.
- Dessuten er det faktisk ALDRI 20 grader her inne på soverommet mitt, for døren er aldri lukket. Mine foreldre sier det er fordi Kim skal komme å gå som hun vil, men jeg vet at det ikke er derfor, samtidig som jeg later som om jeg tror det er derfor og bare: "jaja, det er jo klart Kim skal få friheten sin".. Siden døren aldri er lukket, hverken på dag eller natt- så varmer da mine 20 grader opp HELE huset. OG vi har ett nokså stort hus altså!
De sier jeg har det så varmt at jeg kommer til å bli syk. Når jeg har det varmt inne, og går ut i kulda - blir jeg forkjøla. Så de mener å skåne meg fra en evt forkjølelse. Jeg der imot, skrur opp varmen så fort jeg bare får sjansen. Og de skrur ned så fort jeg ikke ser. Og så har vi denne stille termostatkrigen oss i mellom uten å lenger nevne det med ett ord.


Jeg liker det best sånn. Stille krig. Det er jo det jeg er vant til. Når jeg kriger mot meg selv, så blir den automatisk i stillhet helt til det syns på utsiden.
- Idag gjør jeg faktisk ingenting. Jeg leser og sover. That's it. Ja så har jeg fått angst for å bli syk. Ikke på grunn av kulda eller de manglene 20 gradene på rommet mitt, men SPYSYKA. Å herregud, ble kvalm da jeg las Møre Nytt idag! Jeg som ante fred og ingen fare da jeg las avisen, men så PÅ SISTE siden står der:

"OMGANGSSJUKE I VENTE!"
Jeg synes ærlig talt det burde ha stått på FØRST side, med STOR RØD SKRIFT, alarm alarm lissom! Det er jo tross alt JUL- jul er tid for glede og alt det geiene der.
SPY-SJUKA er det aller siste jeg kan tenke meg å få nå i alle fall. Ikke fordi det er så ille i seg selv å spy noen dager på rad, jeg har spydd i mange uker på rad jeg, i mange år. Men jeg fikk ordentlig flashback fra siste runde i jula 2012 og frykter det samme skal skje nå. Jeg lå nemlig på sykehuset rett før jul i 2012, hadde kjempa en stille krig lenge for å gå ned i vekt og få ett bedre og lettere liv. Det ble ikke bedre, lettere- bare enormt mye tyngre jo mer jeg gikk ned. Dette burde jeg ha visst. Men uansett, jeg kjempa mot leger og sykepleiere, stemmene i hode, angsten og den jævla sonde-ernæringa dag og natt, og likevel gikk jeg opp i vekt. Heldigvis, gikk jeg opp. Så kjempa legene og sykepleierne for å få meg omplassert ett sted de ikke ville ta meg inn, nemlig DPS. Jeg var for syk for DPS, men så plutselig fikk jeg komme likevel. Jeg vet det var fordi de ikke hadde noe valg. Men jeg fikk komme dit tross alt. Men det viste seg å straffe seg hardt for meg! For hva skjedde når jeg kom dit? Jeg fikk omgangs-syken! Alle de kampene mot både stemmene og legene var forgjeves. Nå hadde kroppen bestemt seg for å bryte meg ned igjen av egen fri vilje UTEN meg på laget. Jeg kastet opp alle de kiloene jeg hadde lagt på meg, og da var det bare en ting å gjøre: Sette i en sonde-slange igjen å PÅ'AN IGJEN. Snakk om uflaks?! Så nå frykter jeg det samme skjer i år. Nå har jeg klart å gått opp 4 kg på 3 uker! Hva skjer? Jeg vedder på at jeg får spysyka. Så raser jeg ned igjen, og det ikke blir noen sonde-fri jul i år heller.

Jeg nekter å møte folk denne uka. Nekter! Men så kom jeg på at jeg kan ikke nekte, for imorgen skal jeg dit hvor ALLE syke er- på LEGESENTERET!? Det er onsdag og tid for ukens veiing. Jeg skal vedde på at når jeg kommer hjem har noen klart å smitta meg med omgangs-syken.
Er det noen som har omgangs-syken, IKKE dra på legesenteret FØR kl 09.30 er dere snill. Jeg mener ikke å være egoistisk, men jeg vil så gjerne at min familie skal få en julaften uten at jeg enten har en slange i nesa eller bandasjer på kroppen. Dette kan bli den første julen på mange år! Joda, jeg har den der skinnen på armen, men det ER ingen bandasje, det er bare en skinne - så i mitt hode, så teller den ikke. 

I mitt hode, i alle fall.

- Vell, nå skal jeg skru opp gradene og lukke døren til rommet så det er godt å varmt til mine foreldre kommer hjem og skrur ned og lukker opp døren igjen. Dere vet, denne stille krigen tar ingen ende. Ingen kommer til å vinne heller. Vi får bare holde på.

KLEM ♥  

 

Mandag er den BESTE dagen i uken!


Hadde jeg hatt stygge negler hadde det vært egentlig ganske uutholdelig å skrive på PCen akkurat nå. Jeg er faktisk helt seriøs. Jeg klarer bare ikke tanken på å ha mine egne negler. Skulle jeg vært så uheldig å måtte ha mine egne negler, hadde jeg i det minste måttet ha både rosa neglelakk og glitter over der igjen. Og helst noen dimanter på. - Jeg klarer bare ikke å forholde meg til mine opprinnelige negler. Det blir ganske dyrt å skulle kjøpe falske negler hele tiden, i alle fall om jeg hadde vært dum. Det sa fastlegen min heldigvis at jeg ikke er, så derfor antar jeg at jeg er som gjennomsnittet.
Jeg kjøper mine negler på apoteket, der har de de aller fineste. MEN hadde jeg vært dum, hadde jeg stolt blindt på at limen som faktisk allerede ER på neglene holdt. Men det gjør den ikke, så jeg tar på ekstra lim før jeg fester de på. Det burde forresten alle gjøre om de kjøper falske negler med lim på. Om ikke faller en og en av etter kun ett blogg-innlegg. Og da er plutselig 100 kroner bortkastet.

Følte meg der imot fryktelig dum når jeg og pappa satte oss ved spisebordet for å innta dagens første kalorier. På bordet lå der Sunnmørsposten og noe reklame. Jeg var den første av oss som satte oss, og dermed kunne jeg fint valgt å lese avisen først. Men neida, jeg tok reklamen! Og det var faktisk ikke for å være snill en gang.
- Lenge siden jeg har følt meg så lite smart. Hvem velger reklame fremfor nyheter? Det skal jo sies at jeg ligger jo litt etter med julegavene, så det var egentlig bare snakk om prioriteringer. Jeg kunne valgt å lese avisen for å oppdatere meg på Vestlandets triste og irriterende nyheter, men det ville da kun vært for egen glede. Siden jeg valgte reklamen, tyder det på at jeg bryr meg om at mine nære skal få noe fint til jul. Så egentlig var det av ren omsorg og kjærlighet.

Idag er det mandag, og mandag er den beste dagen i uken for meg! Alle hater mandager har jeg en følelse på, ja utenom meg selvsagt. Jeg simpelthen elsker mandager!! Jeg går bare å venter hele helgen på at mandag skal komme, for det er nesten den eneste dagen i uken hvor jeg fungerer nærmest normalt både sammen med meg selv og andre mennesker. Mandag, ja og fredag da. Om jeg ikke er altfor sliten fredag. Men mandag er desidert ukens høydepunkt, det er nemlig den dagen jeg får utlevert energien og roen i en dosett. 8 små hvite piller som skal fordeles utover uken. Jeg er jo tom allerede onsdag kveld, så onsdag og frem til fredags morgen fungerer jeg svært dårlig, både sammen med meg selv og med andre. Legen min spurte om jeg ville ha flere, men sa også at han ville aller helst ikke det. Jeg ville veldig gjerne, men dessverre stakk fornuften min innom akkurat da jeg skulle svare, og jeg sa at det var nok best å la være, for da ville de meste funksjonen etterhvert de også, og jeg måtte ha trappet ENDA mer opp i milligram. Jeg hater når fornuften seirer over lysten, det skjer sjeldent - men de gangene det skjer sliter jeg fryktelig i etterkant.
Jeg har 30 milligram liv både mandag og tirsdag og halve onsdag. Det får vell holde. Det er de dagene jeg ikke har disse, jeg har størst problemer med å holde tankene klare. Dessverre er det sjelden jeg klarer det, og angsten når selvsagt nye høyder. Men siden jeg ikke er dum, så overlever jeg det også. For det jeg gjør, er å trøste meg med at det ikke er lenge igjen til fredag og at da blir livet okey å leve igjen. Kim der imot, hun liker nok best onsdager og torsdager, for det er de dagene hun får mest oppmerksomhet. For jeg gjør jo sjelden noe annet enn å ligge i senga eller på sofaen i pysjen med henne og PCen. Kim hater nok mandager og tirsdager, siden det er de dagene i uka jeg klarer å handle og gjør hyggelige ting med venner og familie. Og hun må bli hjemme alene flere timer om gangen.
Skulle trodd det var de beste dagene, siden hun slipper å forholde seg til meg hele tiden. Ufattelig nok så er hun overlykkelig de dagene hvor vi bare holder senga. Hun snorker av lykke, jeg er sosial på nett. Min eneste mulighet til å treffe mennesker på. 

- Men siden jeg nå kjenner livet begynner igjen, må jeg komme meg i gang med dagen! For idag får jeg nok gjort alt jeg skulle ha gjort i går! 
Hade så lenge, håper dere får en fin mandag! ♥








Angstmonsteret.

Så plutselig finner man ut at man tar en ekstra pille for å sove, ja altså - jeg har alltid hatt to piller som skal fjerne evt stemmer i hode - men som fungerer som sove medisin - ja som de har funnet ut at kan brukes som ene og alene sove medisin, mange år etter jeg ble tildelt de for å ta på dagtid. Så egentlig tror jeg at meste parten av søvnen min på dagtid har vært grunnet disse pillene. Rart å tenke på hvor mange timer jeg har sovet bort på dagtid, i så mange år, som kanskje kunne ha vært tilbringe i våken tilstand. 
Men aller mest tror jeg det har vært for det beste, å sove var egentlig det beste for alle, inkludert meg selv.

Men i alle fall, jeg tar nå begge to når jeg skal legge meg. Det kan jeg ikke huske å ha gjort siden vi økte til to på kveld - fordi jeg får angst av å tenke på at jeg ikke rekker å fjerne går-dagens sminke og påføre ny før jeg skal eventuelt møte andre mennesker. Jeg får egentlig angst av det aller meste. Men jeg får mer angst om jeg ikke tar dem. For da sover jeg ingenting, og da kommer natt.-angsten og river meg i stykker mentalt. Når det skjer, er jeg overbevist om at jeg bare burde dø. Alle hater meg, ja til og med Kim hater meg på natten. TROR jeg. Og det ender med at jeg bare får helt hetta og bestemmer meg for å aldri vise meg offentlig igjen. Hverken offentlig som i på butikken eller offentlig på internett. Slette både FB, blogg og instagram. Rett og slett fjerne hele min eksistens. 
Så for å gjøre situasjonen litt enklere for både meg og alle andre, tar jeg da disse to pillene og får noe mer søvn. Jo mer søvn jeg får, jo mer klarer jeg å tenke LITT klarere.

For eksempel i natt sov jeg helt okey. Ikke supert, men det er ikke noe jeg forventer eller krever heller. Det er mange som ikke sover bra, nesten de fleste jeg kjenner - sover ekstremt lite. Men jeg klarte i alle fall å gjennomføre ting hallveis idag. Har spist frokost, lunch og middag (ikke kommet til kvelds maten ennå, men skal snart.) Sminket meg og kledd på meg. - Så visste jeg at jeg ikke burde dra å handle julegaver på grunn av støy nivået, men jeg gjorde det likevel. Der kom da denne hallveis gjennomføringen. For jeg ble med på amfi, men jeg gjorde ingenting av det jeg skulle der. Det ente med at vi gikk på butikkene, men så ble det så mye støy at vi gikk igjen. Så derfor ente det med at vi kjøpte oss røyk, kaffe (kakao) og satt ute og ventet på at de andre skulle bli ferdige.
- Helt okay at det gikk slik, for det er ennå 10 dager igjen til julaften, og alle pakkene som skal sendes er sendt. Julestjernen til St Olavs er bestilt, og det var det aller viktigste for meg i år. ♥
Om pappa og bror får Bjørn Borg boksere til jul får de bare leve med, det er dessuten hele tre år siden de fikk det sist. Jeg gav alltid det, ALLTID!  Men så begynte de alle å påpeke at "vi vet hva vi får med Luna i alle fall", så da sluttet jeg med det. De kan jo ikke vite hva de får til  jul. - Nå kan det hende der imot at de har bruk for det igjen, siden jeg aldri kjøper det lenger. Så vi får se. Jeg innbiller meg at det viktigste for de er at jeg eksisterer, joda - jeg vet at det er det, men når angsten tar tak er jeg overbevist om at pakkene er mer viktig enn meg. For jeg er jo håpløs. Så heldigvis kom psyk tjenesten nå med medisinen, så nå er det snart legge tid og angsten forsvinner og ergo kan jeg dra å kjøpe evt bjørn borg boksere til jul. 

Nå er det kveldsmat, har dessverre lest ut boken så har ingenting å lese for øyeblikket, så kanskje jeg kommer til å skrive mer senere. Jeg vet ikke, nå er det i alle fall kvelds. Håper dere har hatt en okey dag idag????

- Lunaen! -

PS: Kim får seg Marius genser til jul! Tenker hun blir glad!!! 


"Kjære" av Linnéa Myhre

♥ God morgen, og god 3dag i advent alle sammen!
Tenk, i dag er det bare 10 dager igjen til julaften! Dagene går jo så fort!!! Husker når jeg var barn tall vi ned ikke bare dagene, men timene til julaften - det var jo SÅÅÅ altfor lenge til! Men nå går dagene og timene bare så altfor fort :) Må få unna resten av julegavene idag tenkte jeg. Heldigvis har jeg fått sendt av gårde de som skal sendes i posten. Nå er det bare noen få av de her hjemme igjen jeg må ordne.

Som jeg skreiv i for noen dager siden så kjøpte jeg meg boken KJÆRE skrivet av Linnéa Myhre, og er nå nesten ferdig med den. Det vil si at siden jeg allerede nesten har lest den ut- at jeg syns den er meget bra. Jeg er virkelig kresen på bøker, og leser sjelden ut en bok om jeg syns den er dårlig. Dessuten syns jeg de aller fleste bøker er dårlige, så denne anbefaler jeg på det sterkeste. Kanskje er det fordi jeg kjenner meg igjen i mye av det hun skriver om, temaet er jo veldig relevant i mitt eget liv - samtidig som hun skriver på en veldig morsom måte- så jeg ler mye! Min mor syns forresten ingenting av det jeg leser høyt til henne og selv ler av, er morsomt. Hun forstår ikke humoren i den, så ergo syns hun mest trolig uten at jeg har spurt, at Linnéa er en smule frekk. Jeg der imot, syns hun er hysterisk morsom! :)

(Kim liker også boken svært så godt når jeg leser for henne før vi legger oss.)

Boken er full av brev til mennesker hun kjenner, og også andre, f.eks til Baker.as som lager brødet hun kjøper i butikken- som hun selvsagt ikke er fornøyd med. Hun skriver brev til psykologen hun er svært missfornøyd med, men også ett til den hun er veldig fornøyd med. Det er alt i alt - en brev samling samlet i en bok.
- Noen er triste og tunge, noen er morsomme. Syns denne boken er hakke bedre enn "Evig søndag", som jeg også likte.

Men nå skal jeg hjelpe noen med noe så avansert som å printe ut noen bilder.
Vi skrives senere! 

Husk å lese boken da, dere!

- Lunaen -


Jeg har ikke alltid fått hjelp, jeg heller!



Jeg får ofte, ja faktisk OFTE, høre at jeg er heldig som får så mye hjelp, etterfulgt av setninger som: "det er det dessverre ikke alle som får!!" og "Jeg håper virkelig du setter pris på det!! Jeg får ingen hjelp!!!" Og skriver jeg at jeg ikke klarer å ta imot hjelpen i en periode, har jeg fått høre at: "Nå blir jeg forbanna - jeg får ingen hjelp!" Og jeg har også fått beskjed om at jeg ikke burde skrive om hvor mye hjelp jeg får, eller at jeg gleder meg til psyk tjenesten kommer eller akutt teamet, nei, jeg må jo ta hensyn til de som ikke er like heldige som jeg er!!!

vil jeg stå opp for meg selv, og fortelle litt om min kamp for å få hjelpen! Fordi jeg har faktisk ikke alltid fått hjelp jeg heller! - Faktisk så kan jeg ikke si at jeg har fått ordentlig hjelp før de siste årene! Og det er fordi jeg selv har klart å si hva JEG trenger, og takket NEI til "hjelp" som ikke ville hjulpet meg, men gjort meg vondt verre.
- Det er jo en grunn for at jeg fremdeles trenger hjelp, etter disse 10 årene jeg har vært svingdørs pasient?! Det sier jo vell ganske mye, for hadde jeg fått riktig hjelp fra starten av, ville jeg vell ikke vært innelåst i årevis på over ti-14 forskjellige avdelinger rundt om i dette landet?! 


-google-

De fem årene jeg bodde i Telemark var jeg innlagt store deler av 4 av de år. Det var ikke mange månedene jeg var hjemme i egen leilighet i løpet av årene..
Men det å være innlagt er ikke entydig med å få hjelp. Det er der jeg tror mange missforstår, at når man er innlagt så er man SÅ heldig å få hjelpen man trenger. Dette er ikke tilfelle. Ikke i mitt, og heller ikke i mange av mine venner og også bekjentskaper. Jeg har vært tvangs innlagt på steder jeg har blitt behandlet på verst tenkelig måte, uten mulighet for å kunne dra derfra. Jeg har traumer fra mange av innleggelsene jeg sliter med ennå - og som jeg må bearbeide og jobbe med for å klare legge bak meg. Mye er så vondt at jeg ikke husker det, men medpasienter har fortalt meg i etterkant over hvordan de behandlet meg.  

Jeg sliter fryktelig med relasjoner til andre mennesker, dette er også en konsekvens av mine innleggelser på mange forskjellige avdelinger. 
På akutt-en i Skien som jeg ble innlagt på mange ti talls ganger, ja kanskje til og med opp i 100 ganger, ble jeg overlatt til meg selv og vandret usynlig i gangene. Fikk jeg noen hjelp? Nei - fordi jeg ikke tok plassen selv. Var de på tilbuds siden for å ta en prat med meg? Det kan jeg nærmest ikke huske har skjedd der uten om noen få ganger. Kun to pleierne av de over sikkert 60-100 ansatte var de eneste som spurte meg: "hvordan har DU det idag Luna?" - Den eneste jeg virkelig følte brydde seg oppriktig om meg, var hun som vasket på avdelingen.
Jeg var den som ikke tok plass, ikke laget bråk eller var utagerende, dermed var det ingen som brydde seg om å snakke med meg. De som roper høyest, de som er utagerende, det er de som får hjelp. De som går stille i gangene blir sjelden og nesten aldri tilbudt en samtale.
- Så alle årene inne på den akutt avdeling har bare vært WAST OF TIME, kun en traumatisk opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. For jeg var konstant livredd, alarmene som ulte og pleiere som kom springene og la de utagerende pasientene i bakken og beltesengen som ble trillet knirkende gjennom gangene...
Og siden språket mitt var: SELVSKADING, i form av kutting og brenning - var det slik jeg forsøkte å fortelle dem at jeg hadde det vondt, at jeg trengte noen å prate med. Men det jeg fikk i retur var irriterte pleiere som enten overså meg enda mer enn før, eller så ble de sinte og oppgitt og gav tydelig beskjed enten muntlig eller med kroppspråket sitt. Ingen tok seg tid til å sette seg ned å prate med meg, spør meg hvorfor jeg hadde skadet meg selv, hva var det som gjorde så vondt at jeg måtte gjøre meg selv så vondt. INGEN gjorde dette på akutt avdelingen, som jeg var innelåst på Så mange ganger. Det eneste jeg lærte på den avdelingen, var at jeg fortjente å bli straffet enda mer enn jeg allerede hadde gjort selv. Og jeg lærte at jeg fortjente så absolutt ikke hjelp, siden jeg skadet meg selv.
- Og når man er vandt til dette, i en årrekke, er det fryktelig vanskelig å stole på de som sier det stikk motsatte. Det er ikke lett å ta imot hjelp når man har fått innprentet i hode at man ikke fortjener det. 



På maaange andre avdelinger opplevde jeg å knytte meg til noen av pleierne jeg daglig hadde kontakt med over lang tid, de som gav meg mat, natta-klemmer når jeg skulle legge meg for natten, som tok meg i armene sine når jeg gråt og var redd. - Men der lærte jeg også etterhvert at å knytte seg til de ansatte, det også straffet seg. - Og at det nærmest var en forbrytelse. For etter å ha fått omsorg og kjærlighet fra noen av de ansatte i over ett halvt år, trakk de seg uten forvarsel totalt unna meg. Plutselig en dag ville ikke vedkommende en gang se på meg, ikke en gang si hei når vi møttes i gangen eller på felles-stuen - og jeg ble totalt forvirret og lurte på hva i alle dager galt hadde jeg NÅ gjort?! De sa ingenting til meg om dette, før jeg spurte. Jeg spurte "hvorfor er ikke hun min kontakt lenger? Når hun er på jobb står hun jo alltid på meg?" - Da fikk jeg slaget i tryne. "Du er altfor knyttet til henne, så nå får dere ikke ha kontakt mer."
Så hva lærte jeg på disse avdelingene hvor dette skjedde? Jo, det var at å knytte seg til andre mennesker - var fullstendig unormalt.

Og ennå har jeg den dag store problemer med relasjoner.
Konsekvensen etter å ha blitt behandlet på denne måten i en årrekke på mange avdelinger, knytter jeg meg ikke på samme måte som før. Jeg knytter meg til andre mennesker, men jeg blir ikke knust slik jeg ble før viss vi mister kontakten. Jeg syns det er trist og leit, men jeg feller ingen tårer, og jeg kommer fort over det. Og DET synes jeg er VONDT! Jeg vil kjenne på følelsen av å være lei meg når jeg mister kontakt med noen, men jeg har bygget opp en mur rundt hjerte mitt - som jeg ikke klarer å bryte meg ut av, Og det er trist, syns jeg. 
I mange år gråt jeg meg selv i søvn i ukesvis på avdelingene fordi jeg var helt KNUST og full i sorg. "JEG MAKTER IKKE DETTE MER!" tenkte jeg. Og uten å ville det, uten å klare forandre det, knytter jeg meg ikke til noen på samme måte som før. 
De gangene jeg har vært knust, er når mennesker rundt meg har mistet livet. </3 Jeg har har mistet en venn i selvmord, en venninne i selvmord, to venninner pga diabetes, og en venninne av overdose. ♥Jeg har mistet det menneske som betydde alt i verden for meg, i kreft. </3
Disse menneskene savner jeg hver eneste dag, og kjenner fortsatt sorg i hjerte over å ikke få tilbringe livet videre sammen med de.  



Det lærte også at å klemme, det var også en forbrytelse.
Det var unormalt, det også. Det var ikke lov å ha fysisk kontakt på noen avdelinger. Nei, der ble man skubbet bort viss man var så uheldig å glemme seg å ville gi en klem til en pleier som hadde hjulpet enn med noe - og du ville gi en klem for å vise takknemlighet, eller fordi du bare var så glad for å se henne! - Nei det var fullstendig ulovlig. Så jeg var livredd på avdeling, jeg var så redd for at jeg skulle glemme meg å gi noen en klem. Så jeg prøvde å holde meg mest mulig inne på rommet og når jeg gikk ut av rommet for å gå inn på røykerommet gikk jeg med bøyd hode fordi jeg SKAMMET meg over at jeg hadde gjort noe SÅ KVALMT OG EKKELT som å gi noen en KLEM. Jeg unngikk blikket til alle, og jeg straffet meg selv ved å skade meg - fordi jeg hadde gjort noe så ulovlig. Siden jeg hadde prøvd å gi noen en klem, måtte jeg straffe meg selv - for jeg hadde vært stygg mot de ansatte. 
- Så hva lærte jeg på denne avdelingen? At fysisk kontakt, det var bare ekkelt og kvalm og absolutt ikke normalt. Så jeg var livredd i lange tider på andre avdelinger også, for fysisk kontakt. Når pleierne klemte meg forstod jeg INGENTING. Og jeg måtte venne meg til det på nytt. Jeg måtte lære meg at det var faktisk en fin ting, å gi noen en klem. Det var normalt å gi en klem, holde noen i hånden, sitte i en armkrok når man hadde det vondt. 
- Men det tok tid, det tok innmari lang tid før jeg klarte å finne tilbake til den jeg en gang var. 

MEN, mye har jeg lagt bak meg, mye har jeg klart å se med andre øyne. De trodde mest sannsynlig de gjorde det riktige, jeg tror ikke de ante hvor vondt de gjorde meg, hvor mye de såret meg og ekstra belastninger de gav meg. Jeg tror ikke de skjønte hvor mye traumer disse forskjellige menneskene på avdelingene har gitt meg og mange i lignende situasjon. Det tok meg lang tid å bearbeide, og noe sliter jeg med ennå - og noe kan aldri bli fikset.
Jeg bare HÅPER at de NÅ, ikke oppfører seg slik mot pasienter lik meg - for de skader sjelen deres mer enn de allerede er skadet fra før av. De påfører de enda mer traumer enn de allerede har.  - Jeg har hatt mitt helvete i flere år, og jeg har nå ENDELIG fått hjelpen jeg får mange mange år siden SKULLE ha fått. Skal jeg virkelig ha dårlig samvittighet for det, etter ALT jeg har måttet gått igjennom før jeg fikk det? Skal jeg si ifra meg all hjelp, fordi andre ikke får? NEI, nå er det faktisk MIN tur å få ordentlig hjelp, også. Jeg har aldri fått hjelp, jeg. Jeg har blitt tråkket på, vært til oppbevaring, blitt traumatisert av innleggelser- fortjener jeg virkelig ikke nå å ENDELIGriktig behandling og verdig behandling?

Så nei, jeg har faktisk ikke nå dårlig samvittighet for at jeg får hjelp. Jeg hadde det i lange tider, fordi jeg følte jeg ikke fortjente hjelp - og det var mange pleiere som hadde indirekte gitt meg beskjed om. har jeg endelig klart å legge de tankene LITT mer bak meg, og tar imot hjelpen jeg får mye mer enn før. Så jeg skammer meg ikke over at jeg får hjelp, for JEG også fortjener det!

Jeg skulle ønske ALLE kunne få hjelp, og det JEG kan gjøre for at andre i lignende situasjon som meg skal få hjelp - er ordene jeg skriver her på bloggen.
Det er nettopp derfor jeg deler mine erfaringer PÅ GODT OG VONDT, i ett lite HÅP om at faglærte kan ta det til seg, kanskje lære litt, og dermed kanskje kan endre sine holdninger. 

DETTE er mitt bidrag til alle dere der ute som skriker etter hjelp, men ikke får! Og det er ikke lett for meg, å skrive om disse vonde erfaringene jeg har. Det KOSTER meg mye  mer enn dere tror, å blott-legge meg selv på denne måten, men jeg gjør det - FOR DERE!! 
- Fordi jeg bryr meg om dere som mennesker, fordi jeg ønsker at det skal bli forandringer, for at dere skal slippe å oppleve alt det vonde jeg har måttet gått igjennom. 

Sender dere mange gode ønsker for fremtiden, fordi dere alle fortjener å få hjelp, RIKTIG og VERDIG hjelp. Ikke godta hva som helst! Stå opp for dere selv når dere føler dere krenket eller urettferdig behandlet. Det er DA det skjer forandringer. Jeg klarte det ikke på mange år, men klarer jeg det. Og det er endelig det har blitt forandringer i MITT tilfelle. ALDRI la noen pleiere, psykiatere eller hvem som helst - få dere til å føle dere ikke fortjener hjelp, ikke fortjener å bli tatt vare på. Dere er ALLE like verdifulle - uansett diagnose eller symptomer! HUSK DET! ♥




Varm klem fra Luna! ♥

One of the good days.

Heeei alle sammen ♥ Idag har vært en veldig sosial dag for min del! Og det er TORSDAG!
Torsdager pleier jeg ligge rett ut og ikke orke noe som helst, fordi torsdager har jeg ingen medisiner ....... MEN idag har jeg likevel gjort det jeg skulle- jeg klarte det!!
Har vært på Viketunet en tur, var der og drakk kaffe å koste meg med de andre i noen timer, så kom min gode venn Arne og vi dro på julehandel!
- Julegaver må både kjøpes og sendes, og i år får min bestevenninne på Gvarv mest trolig julegaven sin TIL JUL og IKKE Julegave til sommer'n! :D Wow, skikkelig stolt her jeg ligger i senga ! :D 

SE forresten så nydelige drops jeg fant! 

De skal jeg gi til noen heeelt spesiell - det sa jeg til kassadamen også. Kan ikke gi slike herligheter til hvem som helst?! Det var hun helt enig i. ♥ 
Vi hadde det morro på handel idag at jeg nesten glemte helt hvor tøft livet kan være. 
HAHA :D Så idag er det virkelig en av de gode dagene! 

Har spist middag sammen med pappa, ørret, poteter, grønnsaker og bearnaisesaus- det er godt det!

Så koset med Kim foran peisen, da er hun en liten fornøyd frøken skjønner dere ;) ♥
Skal ikke mye til før hun blir fornærmet gitt - og da viser hun det like tydelig som en 14iss!
Ser på meg med DET blikket og snur seg ansiktet mot veggen demonstrativt... 
Ikke bare en gang, men MANGE! Prøver jeg å prate med henne da, så bare ser hun på meg snurt og snur seg mot veggen igjen..
Kjempe morsomt, egentlig.. hehehe.. 



Klarte ikke vente til jul jeg... bare MÅTTE ha denne boken, NÅ. Det blir lange kvelder og lange netter viss angsten griper tak,
eller jeg blir kvalm av sonden, og da er det okey å ha noe å lese på. Så da ble det "Kjære" av Linnéa Myhre! ♥ 


Nå må jeg lese, har gledet meg SÅ lenge!!! 
Vi skrives! Håper virkelig dere også har en bra dag idag.. ♥


- Lunaen -

SNART I MÅL - Recovery - MESTRING-FØLELSE

Tre uker er gått siden jeg valgte helt selv, på eget initiativ - å begynne med sonde-ernæring på natt hjemme. Det vil si at jeg har spist på dagtid, og fått næring igjennom slangen jeg har i nesa, gjennom halsen og ned i magesekken på natt. - De av dere som tenker nå at det er en lettvint løsning, kan legge fra dere den tanken med en eneste gang. For INGENTING med sonde-ernæring er enkelt. Hverken psykisk eller fysisk! Se bort ifra angsten, frykten, skammen og selvskading-tankene, og over til det alle har kjent på, så blir du i tillegg både kvalm og uvel. Og det at du blir kvalm er ikke bare ubehagelig, men det får faktisk noen ganger/ofte konsekvenser.
Du kan heller ikke sette inn slangen selv, ingen i psyk tjenesten eller AMK, og heller ingen på legevakten kan gjøre det, du på sykehuset for å gjøre det, fordi du må også ta røntgen for å være sikker på at den ligger på riktig plass. Det er en hel prosess. - Siden man ofte blir kvalm og uvel må man ta kvalmestillende. Ikke alltid hjelper de like godt, og du kan bli kvalm at du kaster opp. Dessverre har det vært en realitet denne gangen også, noe som gjør alt mye verre. Dårlig søvn de første ukene på grunn av kvalme, og våknet flere netter av dette, og kastet opp ukontrollert. - Det som er ekstra ille, er at man kan i noen tilfeller kaste opp slangen. For enden av slangen ligger jo nemlig i magesekken, og når du kaster opp, kan også den komme opp igjen. Det skjedde natt til lørdag forrige helg. Det medførte jo i at jeg måtte da selvsagt dra den ut, og dra på sykehuset og få satt i en ny neste dag.



Ekstra belastende er det når "ting skjærer seg" og ikke går som det skal, når man allerede er utslitt og har nok med å takle situasjonen fra før av. Har jeg gjort det rette? Vil jeg egentlig opp i vekt igjen? Er det verdt dette?! Kommer jeg til å tenke annerledes når jeg går opp? JEG visste jo det, teoretisk, av erfaring, at jeg kom til å tenke annerledes de tre/fem magiske kiloene opp, men samtidig setter anoreksi-stemmen tvilen i deg. Jeg gråter sjelden fordi jeg selv har det vondt, men tar lett til tårene for andre. Med desse ukene har det ikke vært få tårer på grunn av næringen, på grunn av vekt oppgangen, på grunn av angsten og de tunge tøffe tankene om at dette aldri vil bli bedre. For det er IKKE enkelt å se ett lys i tunnelen, når noen (stemmen i hode) sier til deg at det ikke finnes, selv om du har opplevd det flere ganger før - at det er lys.

Onsdag for tre uker siden hadde jeg rast ned hele to kg en uke, og for meg så er det utrolig mye når jeg ikke hadde så mye å gå på fra før av - så da var tallet akkurat på grensen til hvor jeg ikke lenger er mottagelig for hjelp. Det er som om en lysbryter i hode mitt slår seg av under ett vist vekt-tall, og ergo visste vi alle da at dette bar raskt i farlig feil retning. Stress, angst og uro gjør at jeg raser ekstremt fort ned i vekt, til tross for at det ikke er ett ønske. Det skal ikke mye til for at jeg er så "heldig" i manges øyne, men i mitt tilfelle er det svært svææært så uheldig. - Dette fikk jeg forklart da jeg var på RKSF i 2012, de sa at vi først og fremst måtte få bukt med angsten, for å kunne jobbe med spiseproblematikken. "Det er umulig for deg å gå opp i vekt med ett så høyt angstnivå som du har" sa de.
Det var en lettelse for meg å få det bekreftet, for i en lang periode sleit jeg med at jeg tross sonde-ernæring samtidig med mat, ikke gikk opp ett gram. Til og med psykiateren på Dps avdelingen ristet på hode og skjønte ingenting. I og med at han ikke skjønte noe, begynte jeg å lure på om det var noe fysisk galt med meg, at kroppen ikke lenger tok til seg næringen slik den skal. Men det var altså i mitt tilfelle angsten som gjorde utslaget, kroppen tok til seg næringen men forbrant like fort. 

- Heldigvis har jeg blitt godt kjent med meg selv, jeg forstår og har lært i løpet av årene mye MYE om min sykdom, og ergo vet jeg hva som må gjøres når det går feil vei. Men selv om man vet, så er det likevel ett langt stykke igjen til å klare å gjennomføre. Du kan f.eks tenke deg, ALLE vet jo at å røyke er farlig? Likevel sies det at 17 prosent av Norges befolkning røyker hver eneste dag! Jeg sammenligner ikke å røyke med å ha en alvorlig sykdom/lidelse, vil bare gi ett eksempel for å understreke at, du ofte KAN/VET teoriene - men at det likevel vanskelig å gjennomføre i praksis.  


♥ (Feiret vektoppgangen med å unne meg en ny CD (Rita Eriksen - Øyeblikk) på Shell og KAFFE LATTE med Karamell smak på Narvesen.)

- Dette har IKKE vært noen gode tre uker, så laaaangt der ifra. Det har vært helt forj---.... MEN siden jeg "visste" innerst inne at å få meg fortest mulig opp igjen der jeg i utgangspunktet VAR, ville gjøre at jeg ville TENKE og FØLE annerledes - stod jeg i det, og STÅR fremdeles i det. Jeg sa til venninnen min: "Det er bedre med en tur på 3-5 uker i helvete, enn ett helt år der.
- Viss det fremdeles går slik som det har gjort til nå, noe det kommer til å gjøre uten tvil, så er jeg ferdig med sonde-ernæringen til før jul!!! - Og DET er ordentlig motiverende!! Ikke at jeg trenger noen motivasjon akkurat nå, for jeg kjenner bare jeg er så glad for at jeg valgte å ta grep denne gangen, at JEG SELV valgte det og ingen andre bestemte det. Fordi da kjenner jeg på en mestring-følelse, og spesielt: At JEG har mer kontroll over min egen kropp enn hva spiseforstyrrelsen har! Jeg har "tatt tyren ved hornet", som min terapeut sier! 

MEN! - Problemet i manges (alt for mange) tilfeller, er ikke at den syke ikke alltid vil ha hjelp, problemet er at når de ber om hjelp, får de høre at "Du er ikke syk nok" - Og når de ikke får hjelp, klarer de heller ikke å endre noe, og når ingenting forandres, blir vedkommende sykere... og til slutt - når de ikke lenger er mottagelig for hjelp, når hjernen er så utsultet at den delen som en gang bad om hjelp - ikke lenger er å finne igjen, FÅR de tilbud - men klarer ikke lenger å ta imot.
Jeg visste i 2012 at jeg trengte ekstra hjelp for å unngå å bli kjempe syk igjen, men jeg fikk ikke - de hadde ikke tid eller kapasitet. Jeg klarte ikke endre noe, jeg var allerede på feil side, anoreksien var allerede sterkere enn jeg var. Når jeg ble så syk at jeg ble innlagt på sykehus, da var de hos meg hver dag. Derfor er jeg ekstremt glad for at de i år, 2014, hørte på meg når jeg sa jeg ønsket å prøve dette for en kortere periode for å UNNGÅ å bli så syk at jeg må kjempe for livet på sykehus, så på DPS i noen måneder og så muligens en runde til på RKSF. Jeg sa at jeg vil heler ha ett helvete en mnd NÅ, enn 1 ÅR fremover.
Det var mitt valg, min avgjørelse, og jeg ble hørt.
TUSEN TAKK for at dere hjelper meg til å hjelpe meg selv!!! ♥ 



- Luna -

Let it snow, let it snow! Morgenen gjennom bilder!

Wow, snakk om tidlig morgen da dere! Halv 5 stod jeg opp! - Men jeg våknet opp til DETTE gleeeedes synet!:

♥SNOW!♥ 
Da begynte jeg å nynne: Let in snow Let it snow, lalalalaa... !  Ja for ENDELIG er snøen kommet!!! Så idag smilte jeg fra øre til øre på mårrakvisten!
Jeg bare elsker snø! Det er så vakkert! Er helt utrolig fansinerende å tenke på at hvert ett lite snøfnugg er helt unikt, ingen er like! Og tenk så utrolig mange millarder miiiilliarder av snøkrysstaller som finnes?! Wow... Stort! 

Så laget jeg meg en (eller fire ble det!) kopper kaffe og satt å koset meg med å skrive noen julekort før de andre stod opp. ♥ Deilig med en stille rolig morgen for seg selv i blant. 


Blir ikke mange ordene folk får i år, må fremdeles ikke overbelaste hånden, men noen ord ble det på hver og en! ;)



Så har jeg vært på posten allerede i dag og fått sendt av gårde noen julekort, og noen julegaver! :D SÅ flink hva, tidlig ute i år! De fleste pleier å få julegavene sine til sommer'n lissom ;) haha.... 
Er fremdeles to til jeg skal sende, men må få ordnet noe lite først :) Det er så koselig å pakke inn gaver syns jeg! :D 


Ellers ble Kim noe fortumlet da hun kom ut til hvit kald snø og ikke grønn mark idag! Men hun ELSKER snø nesten like mye som meg!
Så hun hoppet rett borti snøen, lille gullet! ♥


♥ Søteste jenta på jord dette her, KIM i mitt hjerte ! ♥



Idag blir det bare kose dag på oss to!! Vi er i leiligheten og skal være her til 17.00 :)

Det ER så vakkert ute nå! Er helt overbegeistret! ♥




Skal ikke mye til for å glede meg om dagen, og det er to ting som gleder meg veldig
- A girl, and the snow! ♥

♥KLEMMER♥ til den som vil ha!

Håper dere får en fin dag alle sammen,
♥ - Lunaen -

The perfect day ♥

Hei hei! :) Denne helgen har jeg tilbringet sammen med min store bror og store søster ♥ Endel utfordringer på nattestid, men vi har klart oss fint tross alt. Må gjøre det beste ut av hver en situasjon - og det har vi absolutt gjort. I går ble det bekmørkt over hele sunnmøre i to timer! Da var det stearinlys, fyr i peisen og kortspill det gikk i! :) :) Vi skulle bake, men heldigvis så hadde vi ikke begynt før strømmen forsvant! Flaks! :D Så idag har jeg og søss virkelig hatt det superkos! :D Baket og pyntet pepperkaker, og noen har jeg hengt opp i vinduet mitt på soverommet, med bokstavene til mennesker jeg er glad i - så når ting blir tungt så kan jeg titte opp i vinduet og smile! ♥ 
- Var tomt for rød konditorfarge, så gikk bort til naboen og lånte. Så i gjengjeld laget jeg en som også hun kunne ha i kjøkkenvinduet, med forbokstavene til henne og mannen. (og flere de kunne spise selvsagt) Hun ble SÅ glad at når jeg gikk forbi da jeg gikk en tur med Kim ropte hun på meg og jeg måtte helt inn på kjøkkenet for å se! HAHA :D Hun er skjønn.. Er så fint å ha slike koselige naboer! :D ♥ ♥ ♥

Her er vi i gang etter en god frokost med eggerøre! :) 



♥ Tror helt seriøst vi pyntet i flere timer, drakk kaffe og tok livet virkelig med knusende ro. Er så godt med slike dager!! De dagene hvor man kjenner ro i sjelen og smil i hjerte! Slike dager er virkelig godt å ha i blant! ♥ Og viktig å huske på når det ikke er fullt så bra en dag.  

♥ SE så fine de ble?! :D



Og Kim var IKKE glad når vi kom ut og veien var KLISS VÅT. En veldig lite fornøyd hund, 
og fryktelig så lykkelig da jeg gav opp, og hun fikk komme inn i varmen igjen ;)



♥ Håper dere alle har hatt en så fin helg som mulig ♥
- Ønsker dere en gooood uke :)  

- Lunaen -
♥♥♥♥♥♥♥♥ 

Mine topp 10 julesanger! ♥

♥ Maria Arredondo - En Stjerne Skinner I Natt
(Hele plata Min Jul) 

♥ Michael Bublé - Grown Up Christmas List.

HfH_rfEe-F0 

♥ Maria Arredondo - Himmel på jord


♥ Tenn Lys

♥ Elisabeth Andreassen & Rein Alexander - Julenatt
(og hele plata Julenatt)

♥ Maria Arredondo - Sonjas Sang Til Julestjernen

♥ Celine Dion - So this is christmas
xf8db3Vz95I

♥ Newsong - The Christmas Shoes

♥ Carrie Underwood - Merry Little Christmas

♥ Michael Bublé - All I want for Christmas is you


♥ 

The truth - og nå er det slutt på å skamme meg!

Hei! Nå er det slutt på å skamme seg ihjel! Nå er det slutt på å være redd for snakk bak min rygg, nå er det slutt på isolasjon og slutt på å forsvare meg selv. 
For vet dere, jeg har ingenting å skamme meg over. Jeg har heller ingen grunn for å måtte forsvare meg for noen, fordi jeg er syk. Jeg har med noen nære gode venner fått styrken tilbake, du vet- "like barn leker best" ... De som viser forståelse og som er her for meg nå, er de vennene jeg har som selv har ting de sliter med. Ikke bare psykisk sykdom, men andre vanskelige ting i livet. - Og jeg kan ikke takke dem nok, for at de har klart å få meg til å innse at JEG, jeg har INGENTING å skamme meg over, og ingen grunn for å gjemme meg bort. 
Jeg forventer ikke at alle skal forstå, men jeg hadde håpet at folk i alle fall kunne akseptere at slik er det! - At slik ER det å være MEG (og mange med meg.)

Den siste tiden har vært tung, mye har skjedd som har skapt en enorm uro og en ekstrem angst og mistet to ukers søvn.. Derfor raste jeg aaltfor myyye i vekt på under en uke. Da jeg var hos legen min ble jeg SÅ fortvilet! Og jeg gikk der ifra og var LIVREDD for de neste ukene.. For med mitt ekstreme angstnivå, forbrenner jeg alt jeg får i meg + + + + + enda mer. Så hva gjorde jeg? JEG BAD OM HJELP. Det er jo noe å være stolt over det, så hvorfor har jeg skammet meg?! 
- Jeg sa til psyk tjenesten etter jeg kom hjem fra ukens veiing for en uke tilbake, at dette går så galt vei- nå vi gjøre noe. Jeg vil IKKE bli så syk at jeg ligger på sykehus igjen i ukesvis, og så måtte reise tilbake på RKSF i månedsvis for å kjempe meg opp igjen. Nei, så istede spurte jeg om det kunne vært en ide å spise som vanlig på dagtid, men å ha sonde-ernæring på natt over en periode slik at vi unngår at jeg går enda mer ned, noe som er fryktelig farlig for meg. For under ett visst tall, klarer jeg ikke lenger tenke rassjonelt, klarer ikke å ta imot hjelp. De ble SÅ stolte av meg, og allerede neste dag var vi på sykehuset og fikk satt den i.
Nå har jeg hatt sonde på nattes tid i en uke, og spist på dagtid. Og jeg har gått opp 1.5 kg denne uka! HURRA!!!!!?

MEN, til tross for at jeg har valgt dette selv, betyr ikke det at det er ENKELT fordi om. Da jeg var på veiing onsdag for to dager siden, og så jeg hadde gått opp begynte jeg å gråte. Og jeg sa at "siden jeg blir SÅ opprørt og lei meg av å ha gått opp, er bare tegn på at vi MÅ fortsette. Selv om jeg virkelig IKKE vil! - Følelsene sier jeg må dra den ut og gå ned i vekt igjen, men hode mitt VET jo at jeg MÅ. Jeg er jo ikke dum! Jeg vet jo dette!"
- Legen min er så fin! "Det må være fryktelig slitsomt og utmattende å måtte hele tiden kjempe mellom følelsene og det rasjonelle. Og ja, heldigvis er du ikke dum, da hadde vi hatt ett problem!" HEHE, da lo vi godt ;)

 

 

 

Men jeg gråter noen ganger på kvelden, fordi jeg får fremdeles angst av sondematen. Selv om jeg valgte dette selv, betyr ikke det at det er lett. Men jeg vet at jeg gjør det rette, jeg tar ansvar - og det er IKKE lett når anoreksien er så sterk. I går etter veiingen tilta jeg fullstendig. Jeg slå av sonden, men fikk ikke ut toppen fra slangen jeg har i nesa og fikk panikk, Jeg begynte å gråte her hjemme i stua i panik: "HJELP MEG, FÅ DEN VEKK. VÆR SÅ SNILL FÅ DEN AV!!!!" 

- Men i natt gikk det bra igjen. Så jeg står på å kjemper meg gjennom både dag og natt nå, for jeg vet at det er verdt det! 
Legen min vil jeg skal ha den til jeg er over ett visst tall, der de av erfaring har opplevd at jeg tenker annerledes på dette. Så jeg sa meg enig i det, jeg VIL jo ikke ha det sånn! Så blir vell 3-4 uker til. Jeg kjemper, og jeg gir meg ikke. Og jeg er STOLT over at jeg gjør dette, at jeg bad om det på eget initiative! Hvorfor har jeg sittet her og skammet meg over det?!




- Lunaen - 

Hei igjen, bare innom en liten tur!

Hei alle vakre sjeler der ute! ♥ 

Beklager at jeg ikke har skrive noe her siden den 18, og det kommer nok ikke til å bli så mye mer fremover heller. Men jeg skal skrive noen ord inni mellom, og så kommer jeg nok tilbake for fullt etterhvert. Det er så mye som skjer, og noe av det kommer jeg ikke til å dele, og noe kanskje med litt tid - når "ting er overstått" og jeg kan se det i ett større perspektiv enn med mine nå ganske så innskrenkede øyne ;) hehe.. ;)

Håper dere har hatt noen fine dager siden sist?
Håper virkelig at dere får en god adventstid og jul! Alle fortjener å ha det godt både i disse dager og selvsagt ellers i året også. Det er ikke en enkel tid på året nå for veldig mange, så i kveld når jeg tenner det første jul i advent - er det til alle dere som ikke har det så bra! ♥



Torsdag er jeg klar for ny operasjon på hånden.  Har fått time så tidlig som kl 07.45! - Siden dette er i Ålesund så må vi dra hjemmefra kl 06.20 eller noe, men psyk tjenesten skal prøve å få den utsatt til 11 slik at de kan bli med meg, for de begynner jo ikke på jobb før kl 07.30. :S Men visst ikke får vi nok ordnet det på ett vis. 
Det er dagkirurgi, blir lagt i narkose og "sover" ca en times tid, så er det bare noen timer på overvåkningen tenker jeg og så er det rett hjem. Skal være glad når den dagen er over, så kanskje smertene vil bli helt borte!
Håndleddet ser ut til å bli bra, det vil bare ta litt tid. Nå har jeg fått på skinne for noen dager siden, Den skal jeg ta av fire ganger daglig og gjøre noen øvelser jeg fikk av fysoterapeuten. Hun målet hvor lang jeg klarte å bøye håndleddet til begge sider før det gjorde vondt, og så skal jeg tilbake den 18 desember for å se fremskritt. Viktig at jeg gjør dette, om ikke vil håndleddet stivne til så jeg ikke kan bruke den overhode.
Torsdag er det nerveskaden som hand-kirurgene vil fikse. De kan mest trolig ikke reparere den, men de kan legge nerven på en måte slik at jeg ikke har smerter. Får ikke følelsen tilbake, men slipper i alle fall å ha vondt! Så det blir godt å få overstått!

Så var jeg på julekonsert i Herøy kirke for noen dager siden! Det var en utrolig fin kveld! ♥ Koset meg masse sammen med Janne som jeg inviterte med, og så var det veldig hyggelig å prate med Elisabeth igjen ♥ Finnes ikke maken til godhjertet og omsorgsfull dame som henne. ♥


Dagene tilbringes stort sett hjemme hos mine foreldre, men kommer til å tilbringe mer tid i leiligheten min på dagtid fremover. 
Ønsker dere alle en god første dag i advent! ♥ Ta godt vare på dere selv og hverandre!

Masse varme og kjærlighet fra Luna ♥

Verdensdagen mot Selvskading 5-6 mars - Jeg er der!

 

Føler meg beæret som har blitt spurt om å delta å fortelle litt om mine erfaringer på godt og vondt ang møte med både psykiatrien og somatikken ang behandling etter selvskadings episoder og selvmords forsøk. Det blir spennende og flott å samarbeide med både Erik Bisgaard, og tre andre jenter fra hver vårt kant av landet. Ser frem til dette!!! 

- Utdrag fra LFSS nettside:
6. nasjonale konferanse med fortsatt fokus på fremtiden. Hva sier ny forskning, samhandling og forebygging. Vi går i fra tema som handler om "Hva er selvskading" vi retter blikket kring de mange ulike arena som selvskading og selvmordsproblematikken finnes. Som f.eks er vår erfaring at mange av våre ungdommer som tar kontakt har vært utsatt for mobbing, mange av ungdommene i dag bruker sosiale medier, og internett som både kan være til nytte og til skade. Hvilke utfordringer og muligheter har den interaktive verden? Vi ser litt dypere på personlighetsforstyrrelser og selvskading, effekt av behandlingsmetoden Mentalisering. Hvordan møte selvskading på en sengepost sett fra fag og et brukerperspektiv. Selvmordstema på denne konferansen blir hva sier de som har overlevd, og hvordan fungerer  overgangen fra sykehuset etter intox. Hvordan kan vi som hjelpere legge fra oss ekspertrollen og tørre å innrømme og be om unnskyldning i møte med pasienter uten at det skal være en svakhet. I den nye boka "La oss snakke om det ....." der fem ungdommer blitt intervjuet om å overleve etter selvmordsforsøk og velge livet, hvilke refleksjoner har forfatteren gjort seg. En god faglig blanding som vi håper kan komme til nytte i deres arbeidshverdag. 

Her kan dere se Program oversikteten, Selvskading: http://lfssoppland.blogspot.no/p/program.html
Her: Påmelding: http://lfssoppland.blogspot.no/p/pameldingsskjema-verdensdagen-mot.html
Og her er bilde og står litt om alle oss ulike foredragsholdere: http://lfssoppland.blogspot.no/


Håper det er mange som melder seg på! ♥
Målgrupper for konferansen er: Helsepersonell som leger, psykologer, psykiatere, vernepleier, sykepleiere, hjelpepleiere, helsesøstre, ergoterapeuter, fysioterapeuter, miljøarbeider, diakoner, lærer, sosionomer, og andre faggrupper som jobber med selvskading og selvmordsforebygging. Pårørende, brukere og andre interesserte. 

Håper jeg ser noen av dere der! ♥ Da må dere hilse på i kaffe-pausene! ;) 

- Lunaen! - 

-Pin-

De beste damene i akutt teamet ♥

♥ Nå har U og M vært her og det var SÅ godt å ha dem her!!! Kan ikke si annet enn at jeg elsker dem to av hele mitt hjerte. 
Gooode klemmer og vi har faktisk ledd mye!!! ♥  

Så koset oss med kaffe, kanelsnurrer og After Eight sjokolade;)

U skrev på gipsen en av de vakreste julesangene jeg vet om,
En stjerne skinner i natt! ♥ Smil!

Den er jo så nydelig den sangen ♥



Skriver mer senere, nå skal jeg videre til Volda poliklinikk for samtale med terapeuten min! ♥

Håper dere har en fin dag ♥♥♥ Klem fra lunaen!
 

Det var ikke min skyld..

Da jeg lå på sykehuset og våknet etter narkosen, ble jeg fortalt at psykologen fra akutten ville komme å prate med meg. Det er jo slik de er pliktig til å gjøre. Jeg tenkte da, kan de ikke bare la meg få være? Må de virkelig komme å ydmyke meg enda mer? Trykke meg lenger ned enn jeg allerede er? Hvorfor må de komme nå, å få meg til å føle meg enda mindre og uverdig enn jeg allerede føler meg.. Hvorfor, nå som jeg ligger her, helt alene, i fortvilelse og i sjokk over hva som har skjedd som jeg ennå ikke hadde klart å begripe selv. Skal de virkelig komme å vurdere meg, og så svikte meg enda en gang? Har de virkelig ikke krenket meg nok nå? 

Men det jeg ikke visste da, var at denne gangen viste det seg å bli stikk motsatt. At de som ikke har ville hjulpet meg før, nå faktisk kom med ett ønske om å hjelpe. Men hvordan kunne jeg vite det, når jeg aldri har opplevd de siste årene annet enn krenkelse, avvisning og kalde skuldre.
Da han kom ble jeg stille og tilbaketrukket. Jeg hørte på, og svarte kort og satt bare å ventet på å bli avvist. Men litt ut i samtalen sa jeg: "Det høres faktisk ut som om du bryr deg." Da svarte han: "Det er klart jeg gjør. Jeg vil hjelpe deg." - Jeg svarte da: "Det har du og ingen av dere gjort før."
Da kom det jeg aller minst hadde forventet, han sa ordene jeg trodde jeg aldri ville få høre: "Luna, jeg vet, vi har behandlet deg fryktelig dårlig og uverdig, og det beklager jeg på det sterkeste. Jeg begynte nesten å gråte, "Dere har behandlet meg så dårlig, men det betyr veldig mye for meg at du faktisk sier det og ber om unnskyldning.

Jeg må si at det er en av de fineste opplevelsene jeg har hatt på lenge. Det er ikke mange som innrømmer at det de har gjort har vært feil og det er modig av han å innrømme det. Han sa at var det NOE jeg trengte, eller mine pårørende, så ville de stå til beredskap for samtaler. 
Det vil ta tid for meg å kunne stole på noen av de igjen, etter år med slik behandling som jeg har fått der. Det er ikke lett å tilgi på sekundet når det du har blitt utsatt for har gitt deg så mye smerte, fortvilelse og traumer i etterkant. Når frykten for å bli innlagt der på tvang har ført til at jeg heller har ønsket å dø - enn å måtte dra dit igjen. Det er ikke noe som jeg kan tilgi NÅ, men med litt tid, og kanskje noen samtaler med de hvor vi kan snakke ut, hvor jeg forteller hvordan jeg har hatt det hos de, hvordan jeg har hatt det i ettertid av "behandlingen" deres, hvilken konsekvenser det har fått for meg - kanskje viss vi får pratet sammen om dette.. en gang, kan jeg klare å tilgi. Og sårene vil med tiden leges.

Men jeg verdsetter virkelig at han la seg helt flat, det betydde utrolig mye for meg - mer enn noe. Og jeg er imponert over at han gjorde det. For det er ikke mange i hans posisjon som ville gjort det.  

-

Så vil jeg også fortelle og forklare. For akkurat nå har jeg behov for det. 
Jeg har hatt en lang samtale med min kontakt i psyk tjenesten, og etter samtalen med psykologen som jeg nevnte over her - har jeg klart å legge skamfølelsen litt mer fra meg. Det som er ekstra vondt nå, er at jeg føler jeg blir missforstått. For jeg er ikke selv skyld i at jeg skadet meg selv denne gangen. Jeg har ikke hatt noen  planer om å skade meg selv. Ja, jeg har hatt det tøft i det siste, men jeg har kjempet å stått i det UTEN å ty til destruktive handlinger- noe som er jææævelig bra gjort! Noe JEG er stolt over å ha klart. At jeg skadet meg selv fredags natt, har med noen medisiner jeg tok. Noen jeg ikke tåler - noe vi nå VET for sikkert. Som psykologen sa til meg, da jeg sa at jeg er like sjokkert over hva som har hendt jeg som alle andre, og kan ikke en gang huske alt som skjedde - sa han at dette var ikke ukjent. Han har opplevd dette med flere pasienter som er inneliggende på sengeposten.
Har man vanskelige tanker og følelser, og så tar denne meidisinen, KAN (vi som får denne bivirkningen) miste impulskontroll og få blackout. Han forklarte at den kan forsterke de følelsene du allerede har, og så blacker du ut.
Og det var en lettelse å høre at jeg ikke er alene om dette, at andre også opplever det samme når det gjelder denne type innsovning- medisin. Det er derfor det er ekstra tøft for meg nå, fordi denne gangen - så var det absolutt IKKE min skyld. JEG har det like vondt, som alle rundt meg. Jeg er LIKE sjokkert og forferdet over at dette hendte. Jeg er minst like lei meg og jeg er også fryktelig sint. For dette skulle ikke ha skjedd, likevel gjorde det det. Og det var som jeg sa, hadde jeg hatt kontroll og visst hva jeg gjorde fredags natt, hadde jeg jo aldri i livet skadet HØYRE armen min - det er jo den jeg bruker til alt, jeg prøver å klare meg mest mulig selv - men i morgen må de hjelpe meg å vaske håret.

Jeg har ikke noen plikt til å forklare eller forsvare meg, men jeg føler likevel at jeg vil gjøre det nå. Derfor dette innlegget.
Det er hardt å tøft å være meg nå, og det kommer til å være tunge tak i lang tid nå. Men jeg skal klare dette også. Som flere sier, jeg er en fighter - og det skal jeg fortsette å være. 




Jeg har bare brukket armen, ikke sant?

"Bare ikke fortell det til noen"... "Bare ikke skriv noe"  - Det er ordene som legger skam på mine skuldre. Som får meg til å tvile på meg selv, som får meg til å gjemme meg bort og ikke våge se andre mennesker i øynene lenger. Som ikke får meg til å en gang fortelle mine nærmeste hva jeg har gått igjennom i helgen.
- Og jeg er den som trøster, og overbeviser alle om at jeg har det bra - samtidig som jeg har vært igjennom ett helvete i helgen. Ett helvete jeg står nærmest helt alene i. Til tross for at jeg er omringet av folk, så er jeg likevel alene. For jeg kan ikke gråte. Jeg kan ikke fortelle, jeg kan ikke være fortvilet. For jeg må være sterk, jeg må holde masken og jeg må tie. "Jeg har brukket armen.. ikke sant? Jeg falt ned trappen, eller jeg falt ute.. det er jo kaldt og is på veien - det er lett for folk å tro på det da.. ikke sant? Helt vanlig å gå med gips. Joda, jeg har bare falt på glatta."

Men det er ikke sannheten. Jeg har falt, men ikke ned en trapp eller på den glatte veien. Jeg har falt tilbake, jeg har hatt ett tilbakefall, på en sykdom jeg daglig kjemper for å holde under kontroll. Men som jeg noen ganger mister kontroll over. Men siden det er en psykisk sykdom, ett symptom til og med helse-arbeidere har vanskelig for å forholde seg til, så skal jeg tie. Så skal jeg aller helst gjemme meg bort til jeg er hel igjen. Jeg burde bare tie, jeg burde gjemme meg i kjelleren og ikke komme frem i lyset før kroppen er leget. Er det slik det skal være å være syk? At man skal skamme seg når man har det vondt, tøft og vanskelig?

Og jeg har jo ingen rett vell.. til å være lei meg.. for jeg har jo selv skyld i dette? Det var jo JEG som gjorde dette, mot meg selv... Så da har jeg jo ingen grunn for å være fortvilet eller redd, eller trist... Hvorfor skal jeg gråte?
Før hadde jeg sagt det rett ut. Fortalt hva som hadde hendt uten å kjent på skam eller redsel. Nå klarer jeg ikke en gang skrive hva jeg har vært igjennom i helgen. 
Alt jeg kan si er at jeg har ikke falt å brukket armen. Og bruddet som ikke er noe brudd, har jeg blitt fortalt at kanskje aldri vil rette seg.

Og jeg er fortvilet og lei meg. Selv om mange mener jeg sikkert ikke har rett til å være det..
 

Når alt endrer seg..

Jeg var så mye tøffere før.. jeg var så uredd. Jeg sa det som det var. Nå kjenner jeg bare på en følelse av skam og jeg holder alt tilbake. Redd for å si det som det er. Redd for at andre skal se på meg som noe jeg ikke er. Redd for hva folk tenker, sier.. hvorfor har det blitt slik? Hvordan endret alt seg? Hvor på veien begynte JEG å skamme meg over meg selv og min sykdom?
- Det var enklere før, når jeg selv turde å stå opp for meg selv, fortelle og være åpen om det jeg sliter med. Nå skriver jeg, så sletter jeg det noen timer senere. Fordi jeg plutselig er blitt så redd for reaksjoner. Redd for hva andre tenker.  

Kanskje fordi jeg vet så altfor godt nå etter alle disse årene, at flesteparten ikke forstår.. At de aller fleste ikke en gang prøver å forstå.
Kanskje er det da best, å holde tilbake å gjemme seg.

Making homemade -Xmas presents! ♥

Tok med meg hobby sakene hjemme idag så jeg har litt å drive med når jeg har angst,, hjelper å gjøre noe.. ♥

Disse motivene har jeg søkt opp på nett, og printe ut og klippet til kantene. 
Skal lamineres noen av dem.




(kakaobart! HAHA!) Her går det i light kakao om dagen...

Men nå er jeg utrolig sliten å må bare komme meg i seng. Ned i leiligheten å male igjen imorgen tidlig..

God natt alle dere søte fine leserne mine ♥
Sov trygt! ♥

Takk for alle fine komtarer i det siste, setter enormt stor pris på det!!!! 
 

Working days- oppussing og spise-faenskap.

Hei alle søte ♥
I går kveld hadde jeg koselig besøk av venninnen min Kathy, siden jeg hadde pakket ned alt å styret inne ordnet jeg det koselig på verandaen 
med lys og varme tepper og gode klær på oss, drakk kakao og jenteprat :) Hyggelig!



 

Idag mårres kom bestevenninne Siv Beate på morgen kaffe besøk mens jeg ordnet meg til maledag sammen med pappa i leiligheten :)
(Bilde er noen uker gammelt, se så fin bestevenn jeg har! Vakker Inside out! Elsker deg bestis!!♥



Idag har vi fått gjort mye, men jeg - perfeksjonist som jeg er - store krav og forventninger til meg selv, ble selvsagt skuffet da jeg ikke klare å jobbe lenger enn jeg hadde satt meg som mål i går. "Pappa, er du skuffa over meg nå?" spør jeg stille.. "Nei vi har jo fått gjort mye nå!! Nå drar vi hjem å slapper av, så fortsetter vi imorgen! Du har vært kjempe flink nå!"


-  Nå ligger jeg her i sengen i kjellerstuen og er totalt utslitt.. 3 og en halv time med bare en matpause på 15 minutter. For ja, pappa lar meg ikke være. Frokost smurte han på før vi dro. Så i leiligheten: "Nå må vi spise lunch." 
I ettermiddag skal vi kjøpe noe varm mat på kiosken, sitter bare å lurer på hva i alle dager jeg kan bestille DER. Er ikke motivert i det hele tatt å spise. Jeg vil ikke lenger. Jeg orker ikke. Jeg vil bare gi opp. Men samtidig tar jeg imot hjelp, jeg gjør som jeg blir bedt om, så ett lite håp har jeg vell om å klare finne tilbake motivasjonen. Enn så lenge er jeg her..

Nå skal jeg hvile litt før vi skal dra å kjøpe noe middag..........
Håper dere får en god helg fininger! ♥

Small stepps every day

Var hos legen idag, og gruet meg så inderlig at jeg nesten ikke fikk sove, gud bedre - tenk at å tråkke på en forbanna vekta skal gi så mye angst og uro. Jeg hadde gått ned mer enn jeg burde...... Og jeg ble skuffet. For JEG følte jeg ikke hadde gått NED nok. Men jeg SKAL jo opp, heldigvis tvinger pappa meg til å spise. Han lager til frokost. og idag da jeg var i leiligheten kom han med lunch vi spiste sammen. Så måtte jeg opp til middag, og så blir det kvelds igjen. Hadde aldri klart dette alene nå. Aldri i livet. Når ting rundt meg rakner sammen, rakner også jeg sammen. 

 

Men jeg skal klare dette, bare gjøre som de sier og spise! - Jeg gjør det ikke med glede, men jeg orker ikke protestere, orker ikke hyle å skrive - jeg vet hva jeg må, og derfor gjør jeg det. Men det er ett sant helvete, Men jeg skal vinne, denne gangen også !!!! 



- Lunaen - 

Oppusinngen er i gang!! :D

Hei alle hjerter! ♥ Beklager ikke har skrive før nå, men er fryktelig opptatt idag med oppussingen, gjøre det klart for å begynne å male imorgen! 
Pappa har vært her med alle sakene vi trenger, maling og alt som følger med. Jeg har nå pusset ned alle listene rundt dørene og det store vindu til verandaen og kjøkkenet. Før jeg flyttet inn for 6 å siden hadde det bodd noen eldre her, de hadde visst ledninger rundt alle kanter i taket under listene, så der er full av lim jeg nå har fått skrapet bort ;) wow - ting tar tid altså!!!! Nå er det å få maskert rundt alle kontakter der det skal males. 
- Så skal jeg nå dekke over møbler med gamle lakene  slik vi slipper å flytte alt ut, for jeg har ikke plass til å flytte hele stua inn på soverommet! hehe!


Nei må fortsette , trengte bare ta en liten pause, røyk, en kopp kaffe og en tlf samtale med ei nær venninne som har tunger dager nå. Vi er til støtte for hverandre. Og det er godt. Når vi ikke får sove meldes eller ringes vi.. vi sliter jo begge fryktelig med søvnen nå som vi begge har ting i livet som er vanskelig. Vi kan ringe kl 04.00 på natten å prate for å snakke om det vi tenker på å bekymrer oss over.. og gråter i telefon sammen.. - Godt  ha noen som virkelig forstår, som ikke bare sier: "Du MÅ spise, du MÅ "ta deg sammen" ! Det er ikke så enkelt, heldigvis forstår hun det. Og i den situasjonen hun går igjennom nå, har jeg vært igjennom også med min kjæreste ekstra mammaen min i Porsgrunn, jeg mistet det beste og kjæreste i mitt liv . ♥ Så vi støter hverandre, og det er fint - det er ett gi og ta. ta og gi. vi snakker om henne først, eller meg først, så spør vi den andre: NÅ er det din tur å fortelle alt! 

Så takk Silje, for at du og jeg er så nære nå, og støtter oss på hverandre. Det er godt å ha deg å snakke med, for du forstår meg. Og du vet at jeg forstår deg. Jeg kommer aldri til å svikte deg min venn, that is a ppromies! I'll stand by you through it all!!!!!!! 
♥ LOVE YOU ♥ 

- LUNAEN -
love
♥ 

Fått endelig gjort litt idag.


Hei! Idag klarte jeg selvsagt å forsove meg, så kom meg da ikke til legen. Men jeg fikk ny time imorgen. Har ikke sovet så godt som i natt på ukevis, så ingen sure miner fra noen kant. Nå har jeg vært i leiligheten siden kl 10.00, og fått ryddet i skuffer og skap og kastet mye skrot. Fy søren hvor mye man sparer på som man vet at man egentlig aldri kommer til å bruke igjen! Lysestaker som man syns er drit stygge, men likevel bare setter inn i ett skap og det blir stående. Idag har jeg virkelig tatt tak og kastet masse! 

Skal begynne å male leiligheten i til helgen, stuen og gangen. Listene skal endelig bli hvite de og! Så er godt å få ryddet unna og gjort litt klart. 
Får litt mer energi nå som jeg har fått i meg litt mat de siste dagene, og de dagene jeg har beroligende medisin fungerer jeg nokså bra, og da får jeg gjort ting. 
Nå har jeg ingen før fredag igjen, så derfor utnytter jeg dagen idag til å få unna det som må gjøres. 

Skal snart opp igjen til mine foreldre å spise middag, så drar jeg ned igjen å rydder bort ting og tange på hobby rommet og badet. Det ER så mye unødvendige ting jeg sparer på, nå skal det bort!
- Er en helt ok dag idag, klarer å få gjort litt og da kjenner jeg litt mestring følelse, og det er noe vi alle trenger å kjenne på i blant.

Kjenner det er deilig å ha en pause fra FB nå, ikke minst får jeg gjort andre ting, men også roen av å ikke måtte svare på alle innboks meldingene jeg akkurat nå ikke har krefter til å gjøre. Det er ikke det at jeg ikke vil hjelpe, støtte, være der - men jeg må nå bare ta vare på meg selv og mine. 
Kommer jo tilbake, men er godt å slippe alle inntrykk akkurat nå. 

Håper dere har det bra idag, kjære lesere. Ta vare på dere selv og utnytt dagene hvor du kjenner du har krefter til det. Og hvil når du trenger det.

- Klem til dere alle!! ♥

Tunge dager nå.

Hei! Vet jo at livet går opp og ned, men blir sliten av å falle og så måtte kjempe meg opp igjen hele tiden, år etter år. Man mister lysten på å leve.. Men jeg gir meg jo ikke.. Men kjenner at jeg sliter med å holde motivasjonen oppe til å kjempe for å få i meg maten jeg må. Føler bare for å kaste inn håndkleet og ikke forholde meg til mat i det hele tatt. Slutte spise å la det gå som det går.. Men jeg kan ikke. Jeg kan ikke utsette de rundt meg for enda en runde.
Meg selv? Jeg bryr meg overhode ikke om hvordan det går med meg. Om jeg dør av sult hadde jeg ikke brydd meg. Slik er det nå. Det er mørkt, jeg har falt inn i ett skremmende mørke hvor jeg strever etter motvivasjon til å fortsette livet.
- Men likevel, spiser jeg hvert måltid. Me det er kun fordi jeg er hos mine foreldre som setter den påsmurt foran meg. Hadde jeg vært i leiligheten hadde jeg gikk rett faen. Jeg kjemper hver kveld etter de har lagt seg for å ikke pakke sakene mine å snike meg ut døren og ned i lieligheten igjen, nekte å komme opp igjen. Men det eneste som skjer da, er at de legger meg inn ett  sted - noe jeg aldri i livet vil oppleve igjen. Så jeg er her, spiser det jeg må og går turer og gjør ting sammen, og hviler endel på rommet bare jeg og kim.
Idag valgte jeg å dearkivere FB kontoen min for en periode.. Kjenner jeg ikke har overskudd til noe. Det er ikke bare jeg som har det vanskelig, men flere helt nær meg - og det er det jeg må holde fokus på. På meg selv, på å komme meg opp igjen fra dette mørke som kveler meg, og de nære som trenger meg.
De som kjenner meg har telefon nr mitt så de kan sende meld når de vil, det er jo bare hyggelig. Men jeg klarer  bare ikke så mye nå. Det viktigste er at jeg får helsa på riktig spor igjen.

Vi tok en tur til Ulsteinvik idag. Der fikk jeg plukke ut julegavene mine selv, fra mine foreldre. Fikk DEN fine kjolen og skoene jeg skal ha på julekonserten den 28 denne mnd, og julaften, og en råfin kåpe. Orker ikke kle på meg å vise bilde nå, men det kommer en dag jeg har litt mer energi.
Så tok vi en kaffe på kafé før vi dro hjem og spiste middag.

Min far ringte kommunen idag og bad om maling så vi kan male veggene og listene i leiligheten min. Hvite. De er så slitte og så mye hull i, og kommunen gjør jo aldri noe til tross for at de setter opp husleigen hvert år. Vedlikehold har de ikke gjort innvendig på mange mange år sier naboene som har bodd der lenger enn meg, og jeg har jo bodd der i ca 6 år nå. Så jeg og pappa skal kanskje begynne å pusse opp litt til helgen når vi er hjemme alene. Er koselig med kvalitets tid med bare meg g han.
Så nå blir det fint å pynte til jul!! Jeg skal bare ha Hvitt- sølv og krysstall-blå til jul, skikkelig snø-vinter pynt. Siden jeg ikke har barn så trenger jeg ikke rød-grønt som jeg selvsagt ville hatt for barnas del, men siden det er bare meg så pynter jeg det slik jeg liker. :)

Imorgen er det veiing og jeg gruer meg noe fælt. Dessverre er angsten nå ikke for å ha gått ned, men for å ha gått. Ja så dårlig står det til. :/ Er så skuffa over at det er slik nå igjen, jeg hater disse tilbake fallene. Er det noe som skjer rundt meg, mister jeg fullstendig matlysten og alt skjærer seg.
- Vi får bare håpe det går bedre fremover.. Får bare ta en dag av gangen nå.

Jeg skal nok klare det, igjen. Må jo bare ha troen på det.
Nå må jeg hvile litt, vært en lang dag. Har dere noen serier å annbefale på nettflix??

_ Lunaen _

Waiting for the morning....


Liker ikke den jeg er
når spisemonsteret er sterkere enn det pleier.

For monsterene i hode er her.  Akkurat nå er jeg inne i en dårlig periode, da er de sterke. Og jeg kjenner jeg hater meg selv mer og mer. Idag har jeg spist froksot, lunch, litt middag og kvelds. Jeg skal spise to brødskriver til brødmåltidene, men nå klarer jeg bare en. Men det er mer enn jeg har spist lenge nå, så det er oeky og kjempe bra jeg spiser så "mye" som jeg gjør nå- det er en start. Men det jeg ikke var forberedt på, var SENKVELDS. - Jeg har ikke senkvelds på kostplanen, det er heller ingen avtale at jeg skal spise- og jeg ble ikke særlig blid. For å være helt ærlig ble jeg DRIT-SUR og freste fra meg før jeg satte meg ned og "spiste den helvetes skiva".
- Og så hater man seg selv mer, unnskylder seg og prøver være mest mulig snill og blid for å gjøre opp for denne drittunge oppførselen man nettopp hadde.
Åååå som jeg hater disse periodene spise-stemmen er så HØYLYTT. Det er ett evig mas i hode, nattesøvnen er bare å glemme til tross for medisiner, til tross for at jeg idag også fikk en inn- sovnings tab av noen (for to timer siden) - like lys våken, for stemmene i hode vil faen ikke holde kjeft. Jeg MÅ sove i natt, for jeg skal ting imorgen og det klarer jeg ikke viss jeg ikke får sove..

Nå setter jeg på den nye sove- sangen min og får prøve sove, i alle fall ligge å hvile litt..
"Gleder" meg til  det er morgen, nettene er altfor lange nå... mørke, kalde, ensomme.



- Luna

Turn, and walk the other way

Etter flere uker med dårlig kosthold, (meeeeega dårlig) , og nå de siste tre/fire dagene hvor alt jeg har spist til sammen er kun to knekkebrød, to sjokolader og litt druer - så kjente jeg at NÅ må jeg ta noen grep. Når jeg må trekke skulderen ned og bak for å få puddra halsen ordntlig vet jeg at nå må jeg gjøre noe. Når tankene blir til: "Jaja, jeg forbrenner i alle fall når jeg ikke får sove om naten" - istedet for å irritere meg over å ikke klare sove fordi jeg overtenker og bekymrer meg og har angst, og når jeg tenker søndags morgen at: "Faen at det ikke er mandag, jeg MÅ kjøpe meg en vekt!" - Then it's time to make a change! 
Så nå sitter jeg her i sengen i kjellerstuen hos mine foreldre, ja atter igjen. Men når alle rundt meg sier til meg: "BRA Luna, nå tar du ansvar! Stolt av deg!" Så får jeg vell heller tenke at dette er bra og ikke noe nederlag.

Det er ting som er tungt. Man håper alltid i det lengste at det vil gå bra med alle man er glad i, og det er ikke lett når man plutselig innser at det er ikke sikkert det gjør det. Og når man innser at det er mest trolig det ikke gjør det. En ting er å vite at de du er glad i vil mest trolig leve livet ut, men når man ser HVORDAN dette livet ser ut til å bli, kvaliteten av det - er det mer enn hva mitt hjerte tåler å se noen ganger.

Men vi har alle ansvar for oss selv. Nå må jeg spise, sove, hvile- slik at jeg er sterk nok til å være her, både for meg selv, for hunden min, for familien og vennene mine.
Idag har vært en fin dag. Spist middag OG is til dessert! Har hatt besøk av familie og koset oss sammen. ♥ Sett frmen ikveld, og nå skal jeg snart prøve å sove litt. Vi hørs!



Håper dere har hatt det fint i det siste og får en god start på en ny uke i morgen!
Sov trygt og godt i natt, klem fra meg!♥

To ansikt.



Og du stenger meg ute
og så slipper du meg inn
Bare når det passer deg
åpner du di grind



Og du eier to ansikt
aldri vet jeg hvem jeg møter
 Du er så sjelden deg
- at det skremmer



Og jeg klarer ikke gjøre
noenting riktig nå
Du lukker stadig dine øre
mener ingen klarer forstå



Og alle skal tilpasse seg
og alle må trå forsiktig
Rundt deg.. rundt deg
- alle må gå en omvei


- Luna Ch -

Les mer i arkivet » Desember 2014 » November 2014 » Oktober 2014
lunahjertesmil

lunahjertesmil

28, Ørsta

Hei! Jeg heter Luna, 28 år fra vestlandet. Skriver om alt fra helt hverdagslige ting, litt humor, og en god del om psykisk helse- min erfaringer på godt og vondt i psykiatrien, og ytrer sterkt mine personlige meninger om det aller meste i livet. - Les med hjerte, kommenter med respekt. Spread a little love <3

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits