Håper dere får en fin dag! ♥

Hei og god formiddag! Håper dere har fått sovet godt i natt så dere er uthvilt til en ny dag! ♥

I går var jeg først innom møteplassen (Det er en kafé som primært er for mennesker som sliter psykisk, men alle er selvsagt velkomne), drakk kaffe, leste avisen og snakket med de andre som var der. Tenker jeg kanskje skal være flinkere å tilbringe litt mer tid der, jeg er der nesten aldri og det er faktisk i nabohuset. 

(På møteplassen rett før jul)

Etter det var jeg på kafé med ei venninne og typen hennes, og jeg spiste VAFLE.
- Kan ikke si at angstnivået etterpå var så fryktelig lavt, også på grunn av andre saker. Så når jeg kom hjem sovnet jeg på sofaen, det var nok det beste som kunne skjedd akkurat da.
Idag skal jeg på middag hos foreldra sammen med noen av søsknene mine. Tok medisinene i går kveld så jeg har sovet nokså bra i natt. All "maten" har gått inn og jeg er veldig fornøyd med det;) Man skal ikke undervurdere hva søvn gjør med psyken altså.

Nå må jeg bare få i meg noen kaffe-kopper til så er jeg nok klar for å møte denne dagen med en positiv innstilling! ;) 


Ønsker dere alle en så bra dag som dere kan ha! Ta vare på de rundt dere som gir dere glede i hverdagen, med god energi og hjertevarme! ♥
- Klem, L!  

Sov trygt ♥

- Vil bare ønske dere en riktig så god natt i natt! ♥ 
Og gi dere en nydelig, sår, men vakker sang ♥

Sov godt og drøm fint ♥ 
Klem, L :) 

Slutt med denne piningen er dere snill.

Tenk viss dere bare kunne latt være å legge ned fire senger her og fire senger der, og så en avdeling her og en der.. Tenk om dere bare la ned ALLE samtidig, og så er dere i mål lissom? Det syns jeg var en god ide. Da slipper vi som trenger de sengene og de avdelingene og bli så fordømt opprørt hver eneste gang dere kommer med ett forslag om at tilbudet vårt skal forsvinne, og vi slipper å bruke kreftene vi ikke en gang har på å kjempe for at det IKKE skal skje, - når dere som setter det som "ett forslag" egentlig allerede har bestemt dere. - Vi slipper denne sei-piningen. Så jeg sier bare: LEGG ned ALLE psykiatriske institusjoner denne uka og bli ferdig med det, for det er jo dit vi er på vei... eller?

Om ikke det er DET som er målet så vet ikke jeg helt hvor vi er på vei jeg altså? Det er i alle fall en veldig merkelig "satsing på psykisk helse og rus" spør du meg. Når sengeposter blir fjernet uten å få tilsvarende tilbud i kommunene. Jo kanskje en psykolog.. men mener dere virkelig at EN psykolog på 45 minutter en gang i uken kan erstatte en døgnplass? - Jeg merker i alle fall at jeg lurer veldig på hva "satsing" betyr for dere som bestemmer dette jeg. For for MEG personlig, når jeg tenker på at "Jeg satser på at jeg kommer meg på butikken i løpet av kvelden", så vil det si at jeg jobber virkelig for å nå det målet. Nemlig å komme meg på butikken. Ikke for å UNNGÅ butikken.

Jeg er i alle fall veldig mye roligere ikveld kjenner jeg. Etter at jeg fikk høre at det er gitt "forslag" om å legge ned 4 døgnplasser på DPS i Volda ble jeg kjempe opprørt og tenkte jeg måtte gjøre noe for å stoppe galskapen det faktisk ER å legge ned de plassene. Men så kom jeg på at jeg har jo vært igjennom dette før jeg! Når dere kom med "forslag" om å legge ned Larsnes Langtids institusjon. Og jeg kjempet med alle kreftene jeg ikke en gang hadde for at dere skulle forstå konsekvensen av det. Men dere hadde allerede bestemt dere, og det er jeg rimelig sikker på at dere har denne gangen også. 

Så akkurat har jeg bare kommet frem til at jeg bare spoler oss alle frem i tid og innstiller meg på at det ikke lenger finnes psykiatriske sykehus her i Norge.. JA utenom akutt lukket psyk da. De må dere nok dessverre fremdele bruke penger på.. Det er bare å beklage at noen av oss er så syke i perioder at vi trenger tilsyn døgnet rundt for å overleve.

God bedring psykisk helse!!
- nå skal jeg gjennomføre dagens "satsing" ;) KLEM, L ♥ 

Jeg skal IKKE bli innlagt på medisin igjen, HELL NO! KAMP!

har jeg fått tilbake kamp viljen!!!! 

Jeg satt her og såg på bilder fra tidligere anorektiske perioder, og jeg tenkte bare HELL NO- ikke faen om jeg skal tilbake dit! 
Jeg fikk helt angst når jeg så bildene, ikke bare hvordan jeg såg ut, men øynene mest- hvor døde øyenene mine var.. smilet som var så påklistret som overhode mulig for å prøve overbevise alle rundt meg at Hva, HAR JEG DET VONDT? NEEEEI, JEG HAR DET SUPERT JEG! 
- Og alle bildene fra medisinsk avd, fra DPS, fra langtids institusjoner, nei pokker heller om jeg skal tilbake til det livet der! 

Så jeg tok grep. Jeg ringte RKSF og snakket med henne som var min primærkontakt. Det var så godt å prate med henne, en som virkelig forstår hvor tøft dette er! Men jeg fikk virkelig motivasjonen jeg trengte.. Jeg er søkt tilbake dit nå.. For slike 2-3 ukers opphold inni mellom. Jeg krysser bare fingrene for at jeg får sjansen!
- Det blir noen jævlige dager og uker fremover nå, for jeg har nå bestemt meg for å spise hver eneste dag selv om jeg har sonden på natt. 
Men jeg kan ikke startet på brødmat og middager, da får jeg bare totalt panikk og gir meg med en gang. 

Så idag kjøpte jeg mye salat og frukt og bær! DET skal jeg starte med noen dager fremover nå til jeg er vandt til å ha noe i magen igjen. Må begynne med mat som ikke er fullt så skremmende...

- Legg gjerne merke til at der er både vanlig hvitost OG FETAOST i den, og reker. ;) 


Jeg SKAL klare dette. Jeg MÅ klare dette! 

Og så skal jeg spise opp disse to skålene før jeg legger meg. 

Sonde-maten har gått inn HVER eneste natt, jeg har ikke tømt ut noen ting av den.. Og DET er jeg stolt over! For det har jammen ikke vært lett. Er jo en grunn for at jeg sover svært lite... Men slik skal det fortsette! 

- I can do this, right???!! 

Herre jesus! - Det er jo bare en MANGO!

Mango. Jeg kjøpte en mango, som i frukt, for tre dager siden.
SLIK ser den ut:

Da jeg kjøpte den var den ikke helt moden. Det var nettopp derfor jeg kjøpte akkurat den, for da hadde jeg noen dager på å psyke meg opp til å spise den.
NÅ der imot, er den moden. Det var den i går også, faktisk. Så det vil si at jeg kan spise den idag. BURDE spise den idag, før den blir FOR moden og ergo må kastes.

Og det er jo bare en mango,ikke sant? En frukt. Sunt, og grønt og godt? Men for meg så er det ikke bare en mango. Den er fryktelig stor akkurat nå. Som om den vokser jo mer jeg ser på den. Og jeg valgte kanskje feil også? Kanskje jeg burde tatt en av de andre som lå i fruktdisken. En som ikke var like stor. Var jeg virkelig nøye nok med å se etter at jeg tok en av de minste?

Så tenkte jeg. Oi shitt, jeg burde sjekke kalori innholdet i EN mango.
Så det gjorde jeg selvsagt. 
Der stod: Mango: 65 kcal
Sååå stor skrift ja. Og da tenkte jeg hvordan i alle dager kunne de vite det? Det er jo forskjellige størrelser på mangoene. Noen er mindre, noen er større. Betyr ikke det noe for dem?! Det var da jeg fant jeg ut at jeg kan faen ikke stole på dette heller.
- Så det hjalp meg egentlig ingenting. For når der står lenger nede f.eks: Agurk (slangeagurk): 10 kcal
Da tenkte jeg: Herregud. Hvorfor skal jeg unne meg en mango når en agurk har så mye mindre kalorier?
Og da skammet jeg meg ihjel noen timer før jeg innså hvor uendelig dumt dette i det hele tatt var.

Så da bestemte jeg meg for å bare gjøre det. Ikke tenke mer, ikke diskutere/ krangle mer, ikke lete etter svar som ikke finnes på Internett, men bare gjøre.
Så da spiste jeg den, da.

Og etterpå var jeg så sliten at jeg sov en hel time på sofaen.
Nå skal jeg psyke meg opp til å dra til Ålesund i morgen på kontroll med hånden.
Tipper jeg klarer det, siden det er mandag og greier. 

- Håper helgen deres har vært bra! Min har ikke vært den beste, men det gjør ingenting - for det kommer mest trolig flere! 

- Lunaen -

Forresten hør så nydelig sang da! ♥

"Den dagen du knuste mitt hjerte.." ♥Tre sjebner jeg aldri glemmer.♥


♥ Du var allerede på akutt mottaket den kvelden jeg kom dit. Du gikk frem og tilbake ute i ateriet og snakket med deg selv, eller kanskje du snakket med noen vi andre ikke såg. Det vet jeg ikke, og det får jeg heller aldri vite, for du klarte ikke lenger å kommunisere med språk. 
Du var så ung husker jeg.. Tipper du var kun 15-16 år.. Og slik en utrolig pen og vakker gutt!!
- Du var en av de mest uheldige, du... Du hadde røyket hasj for første gang. Og det var den ene gangen du gjorde det, som mest trolig var av nysgjerrighet slik som tenåringer ofte er, men konsekvensene for deg var at du nå resten av ditt liv aldri vil komme tilbake. Dine foreldre vil aldri få tilbake den gutten de en gang hadde, dine kamerater vil aldri få tilbringe tid med deg, - for du gikk inn i en alvorlig psykose og personalet fortalte at det var lite trolig du noen gang kommer til å våkne opp fra den. 

Hjerte mitt knuste den dagen jeg møtte deg ved fonten ute i "hagen" midt i avdelingen.. Uteområdet vi hadde mens vi var innelåst.
Du knuste hjerte mitt uten en gang å vite det.
- Frykten i øynene dine da du oppdaget at jeg satte meg ved siden av deg har jeg aldri sett i noen andres øyne, og jeg håper jeg aldri vil se noen være så redd som du var. Du var livredd, du sprang og gjemte deg bak en av de store plantene i den andre enden av hagen.. Du tittet forsiktig bort på meg, nysgjerrig, men så trekket du deg bort igjen.. Du var redd oss!! Du var redd alle menneskene, du! Ingen kunne komme nær deg, ingen kunne sette seg ned å holde deg i hånden og si at alt skulle bli bra igjen. Ingen kunne se deg i øynene, holde deg på skuldrene med varme trygge hender og si "Vi skal hjelpe deg å komme tilbake til oss. Vi er her, ikke vær redd, vi gir ikke opp."
- For du var ett helt annet sted du nå. Du var ikke blant oss lenger og vi fant deg aldri igjen. 
Dagene gikk... ukene.. Jeg gav deg aldri opp så lenge jeg var der. Jeg prøvde hver eneste dag å nærme meg deg, forsiktig med rolige bevegelser. Det tok mange uker før jeg så noen som helst fremskritt. Og det store fremskrittet kom aldri. Men kun det ene lille øyeblikket som varte ikke mer enn 2 minutter er ett av de fineste minnene jeg har i livet. Den dagen du selv satte deg av egen fri vilje bare 3-4 meter bortom meg på samme benk. Den dagen husker jeg som om det var i går, til tross for at dette nå er åtte år siden. Jeg visste ikke at du var en kreativ sjel før den dagen. For du sa aldri ett ord, og du holde deg bare for deg selv. Men før du reiste deg og gjemte deg igjen i andre enden, la du ett visitt kort rett ved siden av meg, så på meg med de vakre men bortkomne øynene dine. Det var ett sort visittkort, med ett bilde du kanskje selv hadde tegnet, og noen ord som ingen mennesker vil noen gang forstår. Likevel var det en av de beste dagene i mitt liv - for jeg så endelig ett håp for deg. Jeg så at det kanskje en dag ville være mulig for deg å stole på ett annet menneske. Jeg gav deg aldri opp, og hadde jeg ikke blitt utskrive hadde jeg fortsatt å nærme meg deg, helt til du var så trygg at jeg kunne si de ordene jeg skulle ønske du klarte å la noen si til deg. 
- Du knuste mitt hjerte, ikke med vilje - men å se ett så ungt menneske være så livredd som du var og i viten at du mest trolig vil leve i frykt resten av ditt liv... Det var, og det er det mest hjerteskjærende jeg har opplevd. En kveld, en røyk, ett helt liv ødelagt. Ditt liv. 

Men du gav meg lærdom, nettopp å aldri gi opp ett menneske. Du lærte meg at det alltid vil være en mulighet til å få det bedre, for du viste meg to minutters tillit. Det skal ikke mer til enn to minutter. 
- Jeg håper så inderlig at du idag, åtte år senere, har klart å slippe ett menneske innpå deg. Bare ett menneske, ett menneske du kan våge å sitte 4-5 meter unna i to minutter. - Selv om du kanskje ikke er hjemme i ditt eget hode eller kropp, så håper jeg at du har det bedre der DU er. ♥ Du vil aldri bli glemt..
 


 ♥ Du var den jenta som bråket aller mest, den som ut-agerte både med de styggeste ordene jeg aldri hadde før hørt noen si til ett voksent menneske. Ja du var den jenta som var i slutten av tjue årene, men som brukte vold for å bli sett og hørt. Du spyttet de ansatte i ansiktet, du sparket de i leggen og noen ganger forsøkte du også å slå de. Jeg var ofte sint på deg, men jeg sa det aldri til deg. - Men jeg klarte ikke forstå hvordan du kunne gjøre dette mot de ansatte, ja de som faktisk er noen av de svært få i psykiatrien som faktisk bryr seg oppriktig om oss, ville hjelpe, gi både fysisk og psykisk omsorg. 

- Du var den som alle pasientene var redd for, fordi ingen av oss visste når du ville forandre deg og bli en helt annen. For du var ikke slik hele tiden, du var stort sett en snill jente, du var morsom og sosial. Men vi visste aldri hvor vi hadde deg, når du ville bli den andre - den sinte, aggressive jenta som spyttet, sparket og slo.
Noen ganger måtte de ansatte ta deg med makt og bære deg inn på rommet, mens du hylte, sparket, mens du ropte skjellsord og hvor mye du hatet dem alle. Det måtte noen ganger være tre voksne mennesker til for å holde igjen døren med all sin makt, slik at du ikke kom deg ut av rommet. Så sterk var du, tross den lille kroppen din. Hvor redd og desperat var du ikke.. Tenker jeg nå.
Men de måtte det, for du var så sint at ingen visste hva du var i stand til å gjøre mot noen.
- Men jeg husker godt den dagen jeg skulle reise på permisjon, jeg skulle være borte bare en natt. Da klarte også du, å knuse hjerte mitt.
Det var ikke få gangene du ropte etter meg hvor mye du hatet meg, at personalet likte meg bedre enn deg, at jeg var favoritten på avdelingen. Jeg ropte en gang tilbake til deg, at viss du sluttet å spytte på dem, sparke og slå dem ville du få like mye omsorg som jeg fikk. - Da ble du rasende, du ropte at du aldri hadde hatet noen mer enn meg og at du håpte jeg ville dra for godt å aldri komme tilbake. 
Men den dagen du klarte å knuse mitt hjerte, var den dagen jeg skulle til å gå ut døren. Da du kom løpende mot meg og kastet deg rundt halsen på meg mens du hylte, du gråt så ille at du nesten ikke klarte få frem ett ord. Men ordene du sa var de vakreste du noen gang hadde sagt på ett halvt år, men samtidig de mest smertefulle ordene jeg vet om. "Ikke dra fra meg! Vær så snill ikke forlat meg!"
Du ville ikke slippe meg, du nektet å slippe meg og du hylte når de ansatte måtte rive deg løs. Han som skulle kjøre meg tok meg i armen og sa: Kom Luna, nå må vi dra. Da han låste opp døren og vi gikk ut, og han låste den igjen.. Stoppet jeg og så inn gjennom "luken" som var i døren. Da begynte jeg å gråte, da jeg så deg i armene på en av de ansatte. Det var først da, først etter seks måneder sammen 24 timer i døgnet jeg virkelig så DEG. Den lille livredde jenta som alltid hadde bodd i deg, men som ikke klarte å vise annet enn sinne, mest trolig fordi du ikke visste om noen annen måte å si ifra hvor jævlig vondt du hadde det. Jeg hørte du gråt å hulket, "ikke dra, ikke forlat meg"
- Du knuste hjerte mitt den dagen, jeg visste at jeg og du? Vi var like som to dråper vann. Vi hadde bare to helt forskjellige måter å takle smerten vi bar på.
♥ Du vil aldri bli glemt.. Og jeg håper du idag har mennesker som elsker deg, som gir deg den tryggheten, omsorgen og stabiliteten du så sårt har behov for. Jeg håper noen tar vare på den lille jenta som gjemmer seg bak den voksne kroppen din. Det er så ubeskrivelig vondt å være så liten, når ingen kan se det, men DU føler det. 



♥ Første gang jeg så deg komme inn på akutt mottaket kom du sammen med to ansatte, du ble overført fra åpen avdeling og inn til oss på lukket post. Vi var flere som sa "Hei" til deg da du så på oss med tomme døde øyne, men du klarte ikke si noenting. Jeg så du sa "Hei" med leppene, men ingen ord kom ut av din munn. Du klarte ikke en gang si "Hei" du, selv om du forsøkte gjentatte ganger flere dager på rad... Jeg har aldri sett noen så deprimert, så ufattelig sliten av livet, så uten håp for fremtiden.
Hadde jeg visst det jeg vet idag, vet jeg ikke om jeg hadde villet eller orket å bli kjent med deg. Hadde jeg visst at du ville knuse hjerte mitt på denne måten du gjorde, som jeg fremdeles ikke har kommet over, vet jeg ikke om jeg hadde valgt å bli din venn.
Men mest trolig, så ville jeg gjort det likevel.
For jeg og du? Vi ble sjelevenner. Det er vi fortsatt, til tross for en ubeskrivelig vond og smertefull avstand. 
Det var oss to mot hele verden. For hele vår verden var fryktelig liten. Det var en avdeling som vi ikke fikk lov å forlate. Jeg fikk gå en tur ut med følge, du fikk ikke en gang det. Vi to, sammen med en ansatt, satt ofte å laget kort. Vi hørte musikk og vi så på TV sammen. Vi fikk aldri lov å snakke om noe, reglene var at vi ikke skulle snakke om noe som var vanskelig. Dessverre var det ikke bare oss i mellom, men også de ansatte. 
Det verste var at hver eneste natt hørte jeg du gråt på rommet ditt. Jeg satt meg ofte inntil veggen for å være nærmere deg. Vi fikk ikke lov å gå inn på rommene til hverandre, det var også en av reglene på avdelingen. Men dessverre gikk heller ingen andre inn til deg. Jeg tryglet nattevaktene flere ganger om å gå inn til deg, trøste deg! Noen ganger var jeg så fortvilet at jeg ropte til de: "EIER DERE IKKE ETT HJERTE?! KAN DERE IKKE VÆR SÅ SNILL GÅ INN TIL HENNE!!! HUN GRÅTER JO HVER ENESTE NATT OG DERE SITTER BARE HER Å LESER!" - Det hjalp ikke. Ingenting hjalp. De sviktet deg, og det ingen visste - var at du ble sykere og sykere jo mer du smilte og lo. 
Jeg visste du hadde det vondt, for vi skreiv brev til hverandre uten at de ansatte visste om det. For hadde de sett oss lure oss bak hjørnet for å gi hverandre brev, ville de revet brevene ut av hendene våre, gått inn på kontoret og lest de. Jeg ville aldri visst hva du hadde skrive til meg, og du ville aldri fått visst hva jeg skreiv til deg.
For venner, for å støtte hverandre, knytte bånd- det var ikke lov på avdelingen.

Du begynte å våkne til liv.... Trodde alle, inkludert meg. Men du var så syk at du klarte å spille det beste skuespillet jeg noen gang har sett med egne øyne. Jeg ble overført til en langtids lukket post, du ble overført til en åpen avdeling. - Jeg møtte deg bare en gang etter det, jeg visste ikke at det skulle bli vår siste dag sammen. 
Jeg har fremdeles stående fremme kortet jeg fikk av deg, hvor du hadde klippet ut: "BEST FRIENDS" og skrivet ned mobil nummeret ditt, at vi skulle treffes når vi var utenfor "fengselet". CDen du gav meg hører jeg på inni mellom, men sangen at Bjørn Eidsvåg hopper jeg over hver gang.... 

♥ Den dagen du knuste mitt hjerte, var den dagen du ble fri fra din smerte. 
Dagen du valgte bort livet.

Dikt: You don't even care



You don't even care
about my life or death
If I'm not as light as air
You'll take my last breath

 
And you don't even care
what's right or wrong
You treat me unfair
drowning me in your storm 
 

And you don't even care
If I break down every night
If I shed just a single tear
You always start a fight
 

And even when I do my best
It's never good enough for you
But know, even when I'm depressed
I know, I can make it through
 

- Luna Ch, 22.01.2015 -


Hjerte til alle dere som er glad i meg
og er her for meg på ulike måter.

Takk! ♥

De kommer på død og liv uansett OM jeg lever eller er død. Herregud!!

Hey sweets! ♥ Kim hilser! Well, og ja- hva skal man si? Eneste jeg ser som god løsning akkurat HER og NÅ er å fylle sprøyten med ren sprit og skylle den gjennom sonden, så blir jeg så sinnsykt drita full at alt er plutselig så morsomt. Problemet er bare ta jeg klarer ikke få meg til å gjøre noe galt. Jeg er jo "flink pasient", en "flink pasient" gjør ikke slikt. Men jeg har tenkt på det i hele tre døgn nå, og jeg begynner å helle mot: "Lurer på hva som skjer da. Blir jeg full med en gang? Viss jeg blir full, kommer jeg til å spise da?!" Og der vettu, den tanken stopper meg hver gang. For alle vet jo at når man er full så tenker man ikke særlig klart. Så ergo kan jeg bare ikke tillate meg å bli full, for jeg er så livredd for om jeg kommer til å miste hode så fullstendig at jeg spiser en  hel brødskive. Og da ville jeg helt seriøst dødd av skam og skyldfølelse. Og helt ærlig dere? Så har jeg merkelig nok mest lyst til å leve en liiiiten stund til.

"Dårlig immunforsvar grunnet mangel på ernæring" - jada, tror dere ikke jeg har fått enda en kvise i tryne!? Jeg føler rett og slett at jeg er tilbake i tenårene nå! - Dette var det min fastlege og primær kontakt i psyk tjenesten presterte å si var grunnen for disse kvise utbruddene og hjerne-verken jeg konstant har. Dessuten måtte hun også kommentere at jeg ikke eier muskler igjen, da jeg syns det var tungt å bære 5 en og en halv liter flasker med brus ut av butikken og inn i bilen- I EN POSE. Hallo? Det var faktisk en grunn for at jeg kjøpte nettopp TO plastikk poser- FORDI det er bedre å dele tyngden på to hender og ikke bare en. DET kan da umulig være så vanskelig å forstå. Greit jeg har tvang ang partall og oddetall, men fuck- det gjelder faktisk ikke uvesentlige ting som plastikk poser! 

Dessuten var ikke vekten noe å rope hurra for idag, hverken for meg- eller de. Ingen av oss var spesielt fornøyde med ukens resultat, altså- ikke noen av meg eller legen min eller kontakten min. Men det er alltid, UTEN unntak- jeg som må ta konsekvensene! Psyk tjenesten tar aldri på seg byrden av konsekvenser, de må jeg bære alene. Verden er faen meg urettferdig.. Og jeg er ikke særlig happy for det heller. Altså, konsekvensene. - Nå blir jeg faktisk straffet med påtvunget besøk. Frem til nå har jeg og den andre meg brukt enormt med krefter på å avlyse, finne gode nok unnskyldninger for å unngå at de ringer på døren og krever å få komme inn. Jeg har f.eks kommet med såååå gode unnskyldninger som at "Jeg er mest trolig død innen den tid, så du trenger ikke stresse med å komme." - Og de har på en måte respektert min død. Men nå? Nå hjelper faen ikke noen unnskyldninger, ikke en gang om jeg sier jeg er allerede død. De har gjennomskuet oss. De har innsett at de mest trolig ikke kommer til å slippe unna meg med det første, ergo er det nå kun press press PRESS fra ALLE kanter. Og jeg kjenner at jeg har ikke så mye energi til overs for å finne hverken gode unnskyldninger eller diskutere eller krangle med dem.
Jeg og meg selv krangler og diskuterer så mye med oss selv at jeg har ikke overskudd til å krangle med andre.
- Selv om jeg kommer med trusler som: "Kommer du så dreper jeg deg" så vet de så altfor godt at det er like så tomme trusler som magen min på dagtid har vært i en uke nå. De ler bare når jeg sier det. Så da ler jeg også og innrømmer at jeg er ikke i stand til å drepe meg selv en gang. Så det er ikke håp for meg!

- Det er INGENTING som hjelper uansett hva jeg gjør eller sier. Så jeg gav rett og slett opp idag. Jeg spiste for første gang på så lenge jeg kan huske frokost. Og frokost hater jeg nesten mer enn meg selv. Og da vet vi alle hvor ille det er. - Frokost ødelegger hele dagen. Å starte dagen med kalori inntak er som å BE om angst og isolasjon. Og jeg er tvunget til å åpne døren igjen til lunch. De har ikke noe tvangs-vedtak på dette, så jeg kunne muligens tydd til de ordene. Men så vet jeg også at de kan veldig lett få ett tvangs- vedtak på meg. Jeg har jo erfart det så uendelig og pinlig mange ganger før. Noen ganger MÅ man bare lære av sine egne livserfaringer. Og tvangsvedtak på besøk? DET kan jeg ærlig talt ikke gå med på frivillig. For jeg går faktisk med på det "frivillig" om jeg bruker den unnskyldningen og faktisk holder på den. Som i å ikke åpne døren til tross for at dem ringer på minst 20 ganger og telefonen som ligger på lydløs blinker "psykiatri tjenesten". - Da har jeg plutselig enda ett problem, nemlig politiet. Da står de på døren og de kan jeg jo ikke la være å åpne for. For om jeg gjør det, så har jeg plutselig enda ett problem. Døren min kommer til å bli ødelagt, for de kan faktisk bryte seg inn om de er redd for at jeg er død. Ergo, har jeg kanskje FIRE problemer- for må jeg da betale for ny dør, eller må politiet det? Eller kommunen? Det er uansett alltid konsekvenser - fordi jeg handler som jeg gjør. Og idag handlet jeg kun light brus, kokt skinke, RØYK (lucky strike fordi jeg trenger litt Good luck) og light kakao. Jeg hater å ha kakao i hus uten å kunne drikke den. For det er en evig diskusjon om den kakaoen, og jeg taper hver gang og det ender med at jeg drikker mer kaffe en strengt talt nødvendig.  

Men så ja, da ringer de bare legen min og får det vedtaket på tvangs-besøk. Det er faktisk ikke vanskeligere enn det.
- De gjør faktisk alt i sin makt for å holde meg i livet, til tross for alle mine kamper for å få dem til å slutte med dette tullet.

Nå er det vell på tide jeg legger ved en sang til dere. Her har dere en GLAD-sang siden jeg er så jævla negativ, dere kan høre på den imens jeg babler i vei. Husk at det er heeeelt valgfritt å lese videre.
CGyEd0aKWZE

Nei jeg har lyst på en røyk. Vi får heller snakkes litt mer senere! 
KLEM fra MEG! (og Kim selv om hun sikkert hadde hatet deg. PS: Hun hater alle. Det har ingenting med deg eller din personlighet å gjøre, hun er bare slik.)


Sleng- kyss! Bare fordi jeg er så glad dere oppfører dere og godtar at jeg bare ER slik.

Me and the other "me". Anorexia.


Jeg er ikke spesielt takknemlig eller glad for å være i perioder delt i to. To personligheter i en kropp, to STERKE personligheter. Det er jævlig slitsomt skal jeg si deg. - Du kan tenke deg at du og din aller beste venn, MIDT I EN SUPER SERIØS (useriøs om du vil) KRANGEL, måtte bo sammen... på badet eller noe. Har du ett stort bad, innbill deg at du har ett veeeeldig lite bad. Sånn ca en kropp. - Helt helt alene der inne i den samme kroppen krangler dere som fillene fyker. Helt til en av dere dreper hverandre.

- Slik er det å være meg. I perioder. Slik er det nå.

I dag har vi virkelig vært verdens verste fiender. Og jeg tapte. Jeg hater å innrømme at jeg taper, men hvem liker vell egentlig å innrømme det? Derfor jeg aldri svarer på spørsmål som ikke omhandler psykiatri. Ikke en gang på middags forslag, for jeg aner ikke hva jeg skal svare. Jeg spiller heller ikke spill på hverken internett eller playstation eller hva det heter. For jeg vet at jeg kommer ikke til å forstå noe som helst. Jeg er ganske så dum, hadde jeg ikke kunnet psykiatri. I og med at jeg kan mye innen psykisk helse innbiller folk seg at jeg er like smart som gjennomsnitts befolkningen, men sannheten er at jeg er langt ifra det. Jeg klarer ikke en gang alltid huske hvordan jeg åpner døren og derfor sparker til den slik som folk gjør når de putter på penger på en automat, og ikke får den brusen eller sjokoladen de nettopp har betalt for. (Stort sett så er det noe som har skjedd i forkant, eller i fortiden, som gjør at dem lar det gå utover en uskyldig automat. SER DU, jeg kan psykisk..)
- Det gjorde jeg forresten med hode mitt også inni mellom. Jeg skallet hode i flisene på badet helt til jeg fikk donal-kul og begynte å blø. Men jeg ble ikke kun meg selv igjen av den grunn. Ikke hjalp det å svelge skarpe gjenstander heller, jeg klarte aldri å ta livet av den andre jeg. Vi er fremdeles vi, etter alle disse årene med drapsforsøk på meg selv- ja den ene delen av meg. 
Og vi er like mye venner og uvenner fremdeles, til tross for at vi begge har prøvd å drepe hverandre med ulike metoder. Noen mer oppfinnsomme enn andre, der har du den delen av meg som kalles "frisk". Det er tydelig "friskt" å prøve drepe den "syke" delen på de verst tenkelig måte. Som å drepe den med fett og sukker, også for gjennomsnitts befolkningen kalt: Mat. 
Ja, hun prøver å drepe meg ved å nekte meg mat. Så prøver jeg å drepe henne med nettopp det, mat. Så stort sett alt vi gjør, er å tenke på, krangle og diskutere om MAT.
- Og enten så vinner hun, og jeg sulter. Eller så vinner jeg, og hun drukner i enten fett, sukker eller karbohydrater. Eller alle tre, som også kan kalles enkelt å greit: Kalorier. For gjennomsnitts befolkningen er det fremdeles kun ett ord på dette: Mat.

Jeg elsker mat. Hun hater mat. Og så har vi en evig duskisjon og krangel om hvordan vi skal forholde oss til maten, ja hvert enesten våkent sekund hele døgnet. Dere skjønner sikkert det når jeg sitter her å skriver dette innlegget kl. 02.33 på natten og fremdeles ikke har en gang forsøkt å legge meg i sengen. Det er ingen poeng i å legge seg der, jeg får uansett ikke sove. Vi kommer bare til å diskutere, om det er mulig, enda mer og enda mer høylytt inni hode. Det er det som er problemet, for dere kan ikke høre oss, ingen kan det- noen tror ikke på det, noen vet at det er sant - men ingen kan virkelig høre eller se "oss".
Men om natten går det ikke lenger i "Skal vi spise frokost, lunch, middag, kvelds- eller ikke?" På natt er det kontinuerlig en diskusjon ang sonde-maten. Skal vi la den stå på og kaloriene, også kalt gift, dryppe inn og forgifte den forferdelige kroppen vår? Eller skal vi slå den av og sove EN natt uten endeløse diskusjoner?
- Evig krangling, evig roping og kjefting og prøve å inngå kompromiss og komme til enighet. Men det går ikke, for det finnes ingen gråsone lenger. Her er det enten jeg eller hun som vinner. Sort hvitt men absolutt INGEN farger.

Jeg finnes ikke lenger. Nå er det kun oss.  
Men jeg har alltid vunnet,
in the end.
Nå må jeg bare finne igjen kamp-styrken til å kjempe med nebb og klør- atter igjen..

Bare noen timer igjen, heldigvis.

Først av alt, jeg vet dere har nok ett fryktelig stort behov for å konstatere og minne meg på at jeg har en stor kvise midt i tryne, men jeg vil bare dere skal vite at jeg allerede har lagt merke til det selv, da jeg også har speil i huset. (dessverre) - men dere er hjertelig velkomne til å kommentere det likevel viss behovet er stort. 

Idag har jeg bare ventet og ventet og ventet, jeg! Jeg har ventet helt siden jeg lukket opp øynene kl 09.00 for siste gang for natten, på at kl. skulle bli 21.00 ikveld så jeg kunne få slått to fluer i en smekk. Nettopp medisinene mine, og TLC - nei, TVBliss? Har aldri påstått at jeg har hukommelse, men jeg mener i alle fall helt klart "snodig avhengighet". Jeg skreiv det nettopp på FB, at mellom kl. 21.00 - 22.00 føler jeg meg mer eller mindre som gjennomsnitts-befolkningen. Forskjellen på meg og de i serien er at jeg er jo fullstendig klar over at jeg har en syk avhengighet - ja faktisk opptil flere. Jeg er fullstendig klar over dette, ergo kan jeg ta det helt med ro denne timen.
Men så oppdaget jeg at det er søndag. SUNDAY, fucking sunday! Og da ER det ikke! Så du kan tenke deg jeg ble fortvilet da! Eneste jeg kom på kunne hjelpe var VitaPRO. Dobbel dose, "funker for mæ" sier de på reklame - så da tenkte jeg at jeg burde bestille det.
Da jeg søkte opp kom jeg på at jeg hadde jo vært med i en slik "konkurranse" i sommer, - som jeg absolutt IKKE burde delta i. For jeg er tydelig altfor lite obeservant til disse snik reklamene og lureriene deres, så da VANT jeg faktisk VitaPRO "TIL BARE KRONER 199,'" i posten. Jeg betalte selvsagt premien min og så kastet jeg rett og slett pillene i søpla.
- Jeg stoler ikke på noen annet enn hva jeg finner i medisin skapet mitt, eller medisin skapet til psykiatri tjenesten. Forresten så stoler jeg ikke på de heller, siden jeg er selektiv når det gjelder å svelge det jeg får utdelt om dagen. 
 
Jeg er selektiv på det meste. Ikke bare på medisiner men også alle andre viktige aspekter i hverdagen min. Som f.eks hvilken kjeks jeg velger å ha stående på stuebordet. Det spørs selvsagt om jeg venter besøk eller ikke, viss jeg får besøk må jeg ha sjokolade kjeks, viss det er bare meg så holder det med Ritz. Det sier jo seg selv. Men føler jeg for å pine meg selv, slik som jeg er ekspert på, så har jeg fremme sjokolade kjeks hele døgnet, 24 timer syv dager i uken. 

Jeg vet ikke alltid hva jeg skal ha som overskrift på hverdags-innleggene mine, for det er tross alt lite innhold og mye overflødig med ord.
Til tross for at dette ER min hverdag. Veldig lite interessant og veldig mye overflødige tanker og følelser. 
- Men det er vanskelig å vite hva som passer seg eller ikke, for det er jo ikke ett bestemt tema. Så noen ganger skriver jeg bare det første som faller meg inn og så ferdig med det. Heldigvis tenker jeg aldri på ting som "å herregud, tenk om jeg er gravid!"  og slik, da hadde jeg plutselig hatt veldig mange lesere og masse drit sure kommentarer å slette før de ble publisert! Så takk gud jeg er lesbisk. Det gjør hverdagen min som "blogger" betydelig mye enklere. 


Og siden jeg har hele tre selfies her, regner jeg med at du fremdeles sitter å leser. For det har seg sånn at har man ingen bilder , gidder de aller fleste ikke å lese. Er det bare masse skrift, ja som i en bok- da blir det fort kjedelig. Syns ikke jeg, men tydelig veldig mange av befolkningen. Jeg syns det er kjekt med bilder, men jeg syns det er veldig mye mer spennende med mye tekst. Ja viss det hadde hatt noe innhold da, noe detteinnlegget absolut har stor mangel på.
Men jeg har bare ikke så mye på hjerte, jeg følte bare jeg måtte si hei og god søndag og så håper jeg dere føler dere bra når dere ser jeg har en stor kvise i tryne. Det hjelper alltid å høre eller se andre slite med det samme problemet som enn selv.

Nei nå må jeg spise noe frokost. 
Kl. er snart kveldsmat tross alt.

Tror det blir noe slikt som dette. 
Ikke noe fancy hjemmelaget knekkebrød eller hjemmelaget kakao her i huset nei. Her gjør vi det så enkelt at jeg kjøper helt vanlige normale knekkebrød og rett i koppen kakao slik som de aller fleste andre gjør.

Sunday-kram fra meg! (Føler meg svært internasjonal idag!)

Weekend ♥

Hei alle sammen ♥ Bare innom for å si hei og ønske dere en fin helg! I alle fall så bra som dere kan ha det ♥
Jeg skal opp til mine foreldre å spise taco ikveld, det blir nok koselig. Vi har tennårings besøk så da får jeg øve meg litt på dette nye språket som jeg ikke helt skjønner så mye av.. hehe.. det er jo så mye nye forkortninger- det er da jeg skjønner at jeg har blitt voksen. Når jeg må spør: "Hva betyr det, egentlig?" hehe.. 
 
Når jeg kommer hjem skal jeg bort til nabo'n (han med den søte lille pusen) å se film ♥ Han er i by'n nå, og da skulle han finne noen bra filmer ;) Vi liker best Action begge to så det er jo helt perfekt! Passer utmerket at vi bor i samme etasje så kan jeg og "samboeren" min bare trille bort ;) Hehe! Er så godt med mennesker som ikke ser annerledes på deg uansett hva. Og så er det så deilig, for dere vet jo at jeg er egentlig ganske skeptisk til å være alene med hann-kjønn folk. Men han? Aldri. Har til og med sovnet på sofaen der jeg. No problemo! :D ♥ Godt med gode naboer!!!! 



Ønsker dere alle en fin dag og resten av helgen!! ♥
♥ ♥ ♥Klem fra meg ♥ ♥ ♥
- Lunaen - 

Oi, det gikk så dårlig at jeg gjorde husarbeid! Og tenker mye!

For en dag! Og det er fortsatt bare formiddag! Wow! - Dagen startet med denne meldingen tikkende inn på FB-en min mens jeg tok min føste røyk: Jeg synes det er imponerende at noen faktisk SYNS dette ER imponerende jeg. Jeg syns for eksempel at det er imponerende at noen klarer å sykle Trondhjem - Oslo uten å dø av utmattelse. Eller dra ut i krig i all viten om at de kan bli drept til tross for null suicidale tanker. Eller at noen klarer å se ODDETALL på vekten. - DET spesielt imponerer meg. 


For Oddetall, DET var lissom legen sitt inderlige håp for neste uke. Og jeg VET nå at jeg er mer forskrudd enn hva noen av oss først anntok. For da jeg for det første ikke ble fornøyd med vekt-tallet idag, reflekterte jeg litt over det, og fant ut at jeg hadde ikke blitt fornøyd uansett hva den viste. Om det hadde gått ned eller opp. Opp eller ned. Ingen hinting her! - Men det som faktisk gjorde meg veeeldig fornøyd, var at det var partall. Så når han sa: "Vi satser på XX,7 neste uke hva?" Jeg bare: "ER DU GAL! XX,6 kanskje. Må jo være partall! Herregud!! Jeg kommer til å dø om det er oddetall!" - Da tok han frem skriveblokken. Og noterte ingenting. Han bare sa: "Å. Er vi der nå."

Så ble det stille. En liten stund.

- Jeg VET jo selvsagt at jeg ikke er så heldig å  om det viser ett oddetall der. Det er ikke enkelt å dø. Men det kan fort føles slik! For angsten topper seg når det allerede er på topp, partall derimot hjelper veldig på å minske angsten. (Min form for tvang, viss dere virkelig ikke forstod det.) Ja slik som at det MÅ være partall på lydnivået på TV eller CDspilleren, eller at viss der ligger plutselig til min store skrekk EN brødskive igjen på kjøkkenbenken, da må jeg enten
1. Kaste den. Eller
2.
Ta ut en til fra frysa.
- Liker heller ikke særlig å ta kun EN Sobril til frokost. Men det er av helt andre grunner, den har ingen virkning før jeg tar to. Slik er det med medisiner, den mister virkning når man tar den ofte over flere år. Men nå kom jeg på at det er jo faktisk samme grunn det! For JEG fungerer heller ikke særlig godt på XX,7 eller med 17 på lydnivå. Da klarer jeg rett og slett ikke tenke klart og er sikker på at jeg blir gal. Jævlig flaks at sangen jeg er hekta på er nr 8 på den nyeste Rita Eriksen plata. TAKK Rita at du tok hensyn til alle med tvang, den går på reapet her idag! Er forresten litt komisk at det er en skikkelig GLAD-sang. "Vil du ha ei hånd" heter den. Skikkelig skikkelig fin og bra rytmer! Men sang nr 3 heter "Djupe arr", den ville jeg høyst sannsynlig kjenne meg mer igjen i akkurat nå - problemet er jo bare det at hun har valgt å ha den sangen på oddetall siden, ergo kan jeg ikke høre den. 

Ja jeg kan love deg, tvangshandlinger/tanker og angst hemmer enn på så mange forskjellige områder i livet. Akkurat nå er jeg vell litt i overkant manisk på dette, mer enn til vanlig om jeg hadde veid endel mer. Og vi alle vet jo nå rimelig godt nå at jeg er gal nok fra før av, så det aller beste er bare å holde fast på denne tvangen tenker nå jeg, da. 

Må forresten gå til innkjøp av en vekt. Psyk tjenesten har stjålet alle fire jeg hadde. Og det ble litt dyrt for meg å drive å kjøpe inn nye hele tiden, særlig når jeg var så ærlig å innrømme at jeg hadde kjøpt en - når jeg så inderlig godt VET at jeg ikke har tillatelse til å eie den. Å herregud! DET hørtes da fryktelig dumt ut. Jeg har tillatelse til å stemme ved valget, til å ta drikke meg fra sans og samling og kjøpe meg hus. Men ikke vekt?! Gud bedre det var merkelig.. Men slik er det. Reglene er jo til for å brytes da, så neste gang det er valg skal jeg ikke stemme. Jeg liker tross alt ikke å forholde meg til politikk, eller religion, eller alt som handler om å være voksen. Jeg hater at vi mennesker er født som barn og er tvunget til å vokse opp. Hadde jeg vært Gud ville jeg latt menneske selv bestemme om de ønsket å bli voksen eller ikke.
- Det er så mange som påstår av vi er født med egen fri vilje. Men det er vi faen ikke. Da kunne jeg gått tilbake til å være ett barn hver dag, ikke bare hver natt! Og det er uten at jeg kan si det for sikkert men rimelig umulig. Ja bortsett fra når jeg redgredierer eller dissosierer da. Men sett bort ifra det- for det er jo sykt, så er det faktisk umulig. - Og det sies også at INGENTING ER UMULIG, men da har de faen ikke prøvd å holde seg voksen på natt når kroppen legger seg i fosterstilling uten å engang spør om JEG syns det er okey! Så var det sagt... Jeg er ikke religiøs av den grunn at hun er usedvanlig ufølsom for å være en HUNN. 


MEN tilbake til legen. Så utbryter jeg etter stillheten at "JEG KLARER IKKE DETTE MER. JEG TRENGER ------" Så hadde han noen umenneskelig dårlige forslag før vi til slutt kom til enighet. Dessuten maset jeg på kuledyne, slik jeg lovet på Facebook statusen min i går kveld å gjøre. Problemet er bare at jeg må ta kontakt med ergo-terapeuten for å få søkt, som jeg hadde totalt glemt at jeg ikke hadde husket å lagre telefon nummeret til før jeg valgte å slettet tekstmeldingene. - Så ergo er det vanskelig for meg å ta kontakt med ergo-terapeuten. Ja i og med at jeg ikke aner navnet hennes en gang.

Men siden alt gikk så til helvete fra starten av idag, så tok jeg oppvasken, da. Og annet husarbeid!





Sånn! DA var "skryte-greier" over fra meg idag! Hah, SÅ fornøyd! Problemet er bare at jeg faktisk har mistet all lyst til å gjøre noe som helst. Og før motivasjonen forsvant rakk jeg ikke å legge sammen klærne OG vaskemaskinen er (var) ikke ferdig. Så nå må jeg TVINGE meg selv til å gjøre det, og bli skuffet for hver time som går før jeg blir SÅ sint på meg selv at jeg rett og slett bare gjør det. Tenk så mye enklere det ville vært viss jeg bare kunne gjort det FØR det gikk så langt?! 

"Det perfekte liv"

Men Se her da! Fått meg en ny venn! Og den ER LEVENDE! Trenger dessuten bare en kopp/glass whatever med vann i uken! Jeg tror jeg skal klare å holde den i live. Skal i alle fall gjøre mitt beste! Men er noe usikker på STØRRELSEN på koppen eller glasset. Da pappa var her viste jeg koppen og spurte er det en SLIK stor en du mener, eller en LITEN en? Sånn dame-kaffe kopp? Han svarte faktisk aldri på det. 
- Så gikk han hjem.


Her er Kim og sin nye bestevenn Julestjernen foresten! ♥ BFFS for ever!

Men nå skal jeg gjøre som Johanna gjorde i går, nemlig TENKEHun tenker avansert og stort og med veldig store ord i hjernen, jeg der imot har ikke så mange store ord på lager men veldig store tanker da. Hun er en ganske imponerende dame, alle burde kjenne Johanna. Heldigvis gjør ikke alle det, for da ville hun mest trolig ikke ha plass til meg. Men det har hun, både hun og Sissel! De kuleste damene i Oslo! - Så jeg er heldig, jeg! Heldigere enn deg tenk! Til tross for alt. 

Så nå skal jeg gjøre som Johanna og tenke litt. Vi snakkes!
KLEM! ♥ 

Hello World! Ja jeg lever.

Beklager fravær, vit at det er ikke fordi jeg ønsker- det er bare fordi jeg ikke har noe av interesse å dele. Dere skjønner sikkert at det er begrenset for hva man kan dele når man ikke gjør noenting. Da er det ikke bare bare å skrive, når man ikke opplever noe nytt. 


Men her ser dere i alle fall at jeg fremdeles lever, jepp - i høyeste grad still alive. 

Som vanlig drikker jeg disse smoothiene mine og føler meg rimelig "sunn" mens jeg drikker de.

Når man ikke orker noenting, så må man bare gjøre små ting rundt om i leiligheten så man føler man har i alle fall gjort NOE.
Som å sette alle de fineste sugerørene i ett kaffeglass, eller spraye tre-kaffefilter-beholderen rosa.


Og jeg lakket neglene i går og fikset litt på de idag, brukte bare 6 timer på å komme meg inn på badet
å hente det jeg trengte.


Idag der imot laget jeg GUL smoothie. Jepp, var innom amfi igår (mandag vettu) og kjøpte
mango. Og andre ting.
Så da fikk jeg laget mango-smoothie. Den var god. Helt sant!

Og Kim og julestjernen lever også. I beste velgående. Jeg er så glad i dem ♥



Og nå gleder jeg meg bare sykt til kl blir 21.40 for da begynne GREYS ;) 
Ellers håper jeg dere har det bra - og får en god uke.
Ser ikke ut til å bli så mye nytt her, eller -vi får se, imorgen er det lege og veiing-
da har jeg sikkert noen nyheter. Eller kanskje ikke.

Snakkes! ♥ 

God helg! ♥


Hei! ♥ Idag har dagen gått i ett.. Fått handlet til helgen, laget bordkort til bursdags selskapet til Leona, datteren til bestevenninnen min, så har jeg fått ryddet og støvsuget og ordnet litt her hjemme.. Så kom siv en tur på besøk, og nå bare slapper jeg av...

Har ikke så mye mer å si.. Kjenner angsten begynner å krype inn i marg og ben.. som det pleier i disse tider.. Gruer meg til å legge meg.. nesten så jeg bare vil holde meg våken.. Jaja.. Men, jeg ønsker dere en fin kveld og en så bra helg som dere bare kan! ♥

God helg! 
Klem fra L

♥ 

Sweet dreams everyone ♥


Siste uken har vært tuuurbuleeeent.. Er det ikke slik til vanlig tenker du sikker, med meg. Joda, det er det- men det har bare vært litt ekstra mye angst å forholde seg til denne uka, og da blir dagene og nettene og måltidene der etter. Men idag har jeg virkelig tatt meg selv i nakken og spiiiiist det jeg skal. Utenom frokost. Men siden jeg blir sulten av den medisinen jeg tar for å sove, HELVETE - det glemte jeg. Jo (bokstav) - det ER en bivirkning på Qutapin. Man blir så sulten!! Man blir så sulten at selv om man slanker seg så spiser man! Takk gud vi ikke slanker oss. Jepp, sårry - jeg glemte det i farten, men kom på det nå som jeg skal til å ta den og forhåpentligvis få sove hele natten, for trooooommmmevirvel - imorgen er det HELG! 

Og jeg skal selvsagt ingenting.

Men! Jeg har funnet ett bord jeg har sååååå lyst på... stuebord, hvitt. DET hadde passet perfekt inn her hos meg! Det er bare et problem, hvordan skal jeg komme meg å hente det? Prøver å få taki min snille nabo og spør om vi skal ta oss en kjøretur imorgen kveld å hente, er bare synd han aldri tar telefonen. Vi har ett problem der, han er våken på natten og sover på dagen - og jeg er våken på dag og sover (litt) på natten. Men jeg får nok tak i noen, det bordet SKAL jeg nemlig ha :) Det verste dere gjør noen gang  by the way, er å kjøpe glassbord. Aldri kjøp dere glassbord! Jeg lover - dere kommer til å angre! Og nei, det hjelper ikke at dere ikke har barn, vi voksne har like mye fingeravtrykk vi som dem. Og  vi søler like mye vi, som dem. Ergo - liker du å ha ett rent bord, og slippe å vaske duker hele jævla tida- så kjøper dere altså IKKE glass-bord. 

Just saying.. Nå kvelds og forhåpentligvis angstfri kveld. Vet det ikke blir noen angstfri kveld, for med en gang jeg legger meg i sengen kommer den krypende over meg. Derfor jeg ikke har ett stort sovehjerte slik som mange andre har, får jeg får automatisk angst med en gang kroppen legger seg i senga. Jeg vet hvorfor.. selvsagt. Har bare ikke lyst å snakke om det.



Ønsker DERE en god natt i alle fall. Håper dere har det bra???
Snakkes nok mer imorgen ;)
- Natta klem fra Lunaen! ♥

Jule-stjernen lever ennå!

Det dummeste jeg har lest så langt i 2015 er artikkelen om at de som ikke fjerner julen før 1 Januar er late. Herregud, er det ikke ens eget valg om man vil ha julen i hus på nyåret? Viss jeg ikke har lyst å kaste julestjernen som jeg ennå IDAG den 8 Januar har på stue bordet mitt, så er det vell MITT valg? Jeg hater den, det er ikke det. Det vet dere jo. Men jeg har likevel ikke hjerte til å kaste en blomst som kosta meg nesten 80 kroner heller. Den er hvit med glitter på by the way, dere som ennå ikke har sett den. 

SLIK ser den ut den dag idag. It's still alive! 


Og at A.B.R kommenterer saken og retter kritik mot vi som er uenige med å si: Skaff dere ett liv.... ? Hun kommenterte jo saken selv med ett HEEEELT oppslag i VG, og tipper det tok LITT mer tid enn å dele på FB og skrive en kommentar ;) Men anyways, jule-blomsten min skal få lov å leve helt til den forhåpentligvis en dag dør. Det syns jeg faktisk den fortjener. Ja, så om noen syns jeg er lat av den grunn - så er det deres rett å mene det. Vi har lov å mene hva vi vil om alle andre, til og med de vi ikke kjenner kan vi ha en mening om. - De har visst en mening om at store deler av landets befolkning er late fordi de mest trolig synes julen er en koselig tid og har lyst å bevare den kosen litt utpå nyåret, uten å en gang kjenne dem. Og det er greit det, jeg har også en mening om at de har denne meningen, uten at jeg skal utdype den noe mer enn med  det.

Nå tenkte jeg å lage meg smootie. Det er ganske sommerslig, egentlig. Men det betyr ikke at jeg lengter etter sommeren av den grunn, jeg bare LIKER smootie. 

- Luna - 

Ha en fin dag da, dere! ♥

Kjære Ørsta taxi! Takk for fin samtale.

Hei! Tusen takk for fin samtale på Facebook chatten. Det er alltid fint å kunne ordne opp i ting og bli venner! Jeg liker akkurat deg, for du har kjørt meg før og var da helt presis og utrolig hyggelig. Så det var fint at det var akkurat du som tok kontakt idag. Ble litt lei meg der imot da du fortalte at du ble lei deg når du kom hjem fra jobb, siden det var du som var på jobb i formiddag og fikk blogg innlegget mitt trykket opp i tryne med en gang du logget på FB. Men det var godt at du også skjønte at JEG ble frustrert og litt småsur når jeg ikke kom frem i tide. Det er så fint av vi begge kan se hverandres side av saken, og ende en samtale med gode ord.

Jeg er så glad vi fant ut hva som hadde skjedd idag. Og at det er Volda taxi som har rotet litt idag er jeg i bunn og grunn enig i, de burde for det første ha ringt å gitt beskjed om at de kom en time tidligere enn de opprinnelig skulle slik at både JEG og den ansatte som skulle følge meg var kommet på jobb. 
Samtidig ble vi enige om at det kanskje ikke burde avlyses nye reiser som kommer til dere før man har fysiske bevis på at menneske sitter i den andre taxien. 
- Det var veldig fint at vi kom til bunns i dette, og som jeg sa, jeg er ikke langsint, og siden vi er blitt så gode venner nå du og jeg - så kan det hende jeg velger å gi dere en ny sjanse i fremtiden.
 

- Luna -

 

Takk, Volda/Ørsta taxi sentral!



Hei kjære alle dere som er på jobb idag formiddag på Volda/Ørsta taxi sentral!
Jeg må bare ai at jeg er mektig imponert over at dere klarte rote til ikke bare EN avtale idag, men faktisk TO! Ja jeg vet jo ikke grunnen for hvorfor det var så innmari vanskelig for dere å møte opp i tide, men deres avvik gjorde at jeg ikke nådde frem til sykehuset i Ålesund til timen min der som var kl. 15.00. Unnskyldningen deres var full av løgn, men det kommer jeg tilbake til om litt. ;) ;)

Dere fikk beskjed i går at jeg hadde time der kl. 15.00 - og dere sa at jeg og hun som skulle følge med meg skulle være klar kl 13.20, så vi skulle ta fergen som går 14.00. Jeg gruet meg til timen idag, men jeg så frem til å få det overstått. 
- Men midt opp i mitt angst-anfall idag, som var så ille at jeg bare en liten time før dere ringte på døren hadde måtte ringe legesenteret for å få noen ekstra beroligende medisiner, ja for at jeg i det hele tatt skulle klare å sette meg inn i taxien deres, ja så plutselig stod dere her! - Taxien stod klar rett utenfor døren min, nesten en time før dere hadde sagt vi skulle være klar. Jeg var langt i fra klar, jeg hadde nettopp fått sobrilene levert på døra og stod der fremdeles i bare pysjen og tøflene.
Han var veldig snill taxi sjåføren jeg møtte, og han mente dette ikke holdt mål. Så han ringte dere han, mens jeg stor tre meter unna og hørte hvert ett ord. Ny taxi, denne gangen skulle vi være klar 13.45, så vi skulle nå fergen som får 14.25. - Da hadde vi akkurat rukket timen som jeg endelig så frem til da det var en svært viktig avtale med min kirurg. 
Ja så ventet vi, og ventet litt til, og enda litt til! Men når kl viste 14.00 sa jeg at vi burde kanskje ringe dere og høre om dere hadde planer om å møte opp denne gangen? Jeg stod ute i kulda og så etter dere, for jeg trodde jo ikke det var mulg å rote til TO avtaler på bare EN formiddag. Følge mitt fra psykiatri tjenesten gikk opp og snakket med dere. Når kl var 14.10 skjønte jeg at alt håp var ute. At vi umulig ville rekke timen min på sykehuset idag.

Og nå kommer jeg til den delen som gjør meg fryktelig bekymret, for det er ikke pent å lyve, det er jo allmen kunnskap, og noe som de fleste av oss har lært fra vi var små barn. For dere hadde fortalt til hun i teamet mitt  at dere ikke hadde fått noen bestilling på taxi kl. 13.45? - Noe jeg syns er fryktelig merkelig, for jeg regner ikke med at dere har en person som er døv som tar telefonen? I tilfelle det er realitet, så skal jeg tilgi dere med en gang. Det er jo ærlig talt ikke noe noen kan noe for. Men jeg tviler på at det kan være grunnen. Men jeg vet dere lyver, for når jeg selv stod 3 meter unna denne fine taxi sjåføren som skulle ordne opp det dere hadde rotet til tidligere på dagen, så hørte jeg tydelig at dere gjorde denne avtalen. 

Så nå må jeg altså vente 3 uker til, til neste time. Men da blir det enten noen som kjører meg eller vi tar bussen. For det er tydelig at det ikke er mulig å stole på dere. Det var ikke bare jeg enig i, men også de i teamet mitt. 
- Håper taxi-sjåføren som prøvde å ordne opp ikke får skylden for dette, for å gi skylden på han er totalt uakseptabelt. Og så vil jeg takke sykehuset i Ålesund som slettet avtalen så jeg slapp å betalte for timen jeg ikke møtte opp til på grunn av dere. Der syns jeg egentlig dere slapp billig unna, da jeg syns dere gjerne kunne fått den regningen i posten. Jeg synes dere burde sende ett takke- kort til kirurgisk poliklinikk for at dere slapp å betale 6-700 kroner.

Mvh hilsen Luna!

Husk: Nytt år, nye muligheter til å forbedre tjenesten deres! Lykke til!!! 

Omvendt.

Jo mer jeg spiser, jo surerer blir jeg. Og det er bare fakta. Jeg blir drit sur jo mer jeg spiser. Det er vell omvendt for de fleste andre har jeg hørt. Blir sur viss man er sulten? Jeg blir ikke det. Jo mer jeg spiser, jo mer gretten sur og irritabel blir jeg. Og det er IKKE det aller beste tegnet. Og ergo blir jeg enda surere. Er godt jeg bor alene!!! Tror jeg bare skal stenge meg inne for meg selv frem til jeg har klart å kravle meg opp noen kg - slik at mennesker slipper å forholde seg til dette. Dessuten er jeg sur til og med på tekstmeldinger idag. Bare noen nevner ordet mat eller noe som ligner på mat.  Når de sendte meld at de kom på middag kl 17.00 svarte jeg: "Viss jeg lever så lenge". Da fikk jeg tilbake: "Vi får håpe det."
- Så slik er det her om dagen. Denne humoren min er syk og vi liker det slik. Jeg er tross alt syk, så da blir humoren der etter.

Mine foreldre der imot sier ofte: "Hadde naboene hørt oss hadde de trodd vi var gale!" - Forstår jeg godt. For da vi spiste middag her om dagen fortalte jeg at om jeg døde dette året ville jeg hjemmsøke dem, og røyke inne uansett hvilket vær det var ute bare for å plage dem. Og når vi er på ferga og min mor vil jeg skal se på den samme utsikten som jeg har sett siden jeg var 3 år, informerer jeg bare om at jeg plutselig fikk så sterke suicidale tanker (samtidig som jeg stirrer ned i havet) og sier at det er nok best jeg går å setter meg i bilen igjen.

"Herregud, Luna!"

Men nå skulle psyk tjenesten vært her for 7 minutter siden og spist middag. Så nå skal jeg vært ekstra sur når de kommer. Jeg hater fremdeles når folk er forsene. Men er det henne som de sa skulle komme, vet jeg at jeg kommer til å slenge meg rundt halsen å si: "Jeg er drit sur idag, men skal prøve å skjerpe meg!".




 

Litt mer av leiligheten min..

Det går stort sett i hvitt, turkis og rosa.. Mye pastell ♥ Fargene gjør meg glad! Og jeg føler meg HJEMME.
Særlig etter jeg fikk malet den ene veggen lilla, og resten hvitt. Det var jo nærmest grått, og listene var brune.
De har jo ikke pusset opp siden, ever??? Så da gjorde jeg og en venninne det lilla, og så hjalp foreldrene mine til med det hvite.
Har malet også inngangen, men vil gjerne male også gangen inn til badet og soverommet, - Vi får ta det til våren tenker jeg!

Begynner virkelig å føle meg hjemme nå. Deilig ♥ 









- Lunaen - 

I morgen er livet verdt å leve igjen. Det vet jeg i alle fall for sikkert.


Find the real me..

Sett film 1, ser nå film nummer 2! På TV2, faktisk. Men hva er VERRE enn happy ending lissom?! Jo det skal jeg si deg, en løgner av en slutt. For jeg tenkte ingenting var verre enn at filmene alltid ente godt, men det var helt til jeg så The storm - for seriøst, INGEN kommer hjem?! INGEN som overlevde?! Det var vell ikke det at ingen overlevde som var det verste, men hvordan i helvete fikk de DA vite hva som skjedde? - Da er storyen oppdiktet, og ingenting er verre enn at folk dikter opp ting og tang som faktisk mest trolig ikke har skjedd. Så ergo ble hele filmen bare en enorm stor skuffelse, slik som livet generelt stort sett er. Og jeg vet ikke med dere, men jeg ser i alle fall filmer for å slippe å forholde meg til den virkelige verden, men noen ganger må disse filmskaperne bare ødelegge hele dagen min (og deres?). Eller, faktisk hele natten min også om jeg tenker meg godt om. For da ligger jeg bare å forbanner meg over at de kan ødelegge en så spennende film, men en så jævlig dårlig slutt. Filmen var faktisk bra den, helt til siste minutt. Der ødela de faktisk ALT for seg selv. 

Ja slik som jeg pleier å gjøre. Ødelegge for meg selv. Det er faktisk en av mine aller beste egenskaper! Det er nesten ingenting jeg gjør bedre enn akkurat det. Så siden jeg ikke har noen Gude-gave på annet vis, fortsetter jeg år etter år med dette. Jeg vet ikke hvor gunstig dette er i lengden, men lengden av livet vet man jo ærlig talt ikke hvor langt er. Fullt mulig jeg får hjertestopp imorgen på vei ut av legekontoret, jeg aner jo ikke hvordan jeg vil takle det om jeg går opp eller ned. - Og til tross for at jeg befinner meg nettopp rett utenfor ett hus fullt av leger, er det IKKE sikkert de rekker å gjenopplive meg. Og kanskje bryr de seg heller ikke om å gå de få meterne ut til meg, fordi de er like lei av å se det oransje tryne mitt som jeg er. Og viss jeg skulle være så naiv å tro på en Gud, så ville jeg valgt å tro at han hadde tatt livet av meg av en virkelig VIRKELIG god grunn. Som for å gi denne leiligheten jeg og Kim bor i til noen andre som virkelig fortjener den. Eller gi menneskene i livet mitt fred fra meg. 
- For ærlig talt, til og med JEG trenger i blant fred fra meg selv. Problemet er bare at de eneste gang jeg faktisk får det, er når jeg er enten bevistløs eller i narkose. Og jeg kan ærlig talt ikke fortsette å utnytte helse-systemet på denne måten som jeg har gjort til nå. - Dessuten blir disse "friminuttene fra meg selv" jævlig dyre nå. Nå er det ett nytt år, og jeg må begynne å betale ALT selv. Etter frikortet betaler man jo MINDRE i alle fall etter å ha ødelagt seg selv, men nå må man jo betale for ALT. Det gjør at mange som ødelegger seg selv, istedet for å dra på legevakten eller sykehuset og bli sydd sammen, gjør det heller selv. Vi er mange som kan det, også. Er ikke så dumme som folk tror skjønner du, vi lærer vi også- ting vi ikke skulle kunne. Og på apoteket får man jo tak i alt mulig. Til og med løsnegler, OG løsvipper. DET har jeg aldri skjønt der imot, greit nok at de selger skalpeller og slankeprodukter, det er jo det man har apoteket for lissom. Men "skjønnhets- produkter!"? TE? Sokker? Det er faen ikke klokt.
Og noe som heller ikke er klokt, er at imorgen skal jeg både til legen OG psykologen. Jeg vet ikke en gang om jeg rekker å gråte ferdig etter ukens nederlag på vekta, til jeg må sette meg i bilen for å sitte 45 minutter og smile hos psykologen. Heldigvis er det mandag, og mandag er det utdeling av piller. Så mest trolig kommer jeg til å klare det, jeg ser det bare ikke helt for meghvordan jeg skal rekke over alt. Men når jeg våkner kl. 06.00 imorgen og håååååper de for en gangs skyld er TIDLIG ute med å komme på frokost besøk, så vet jeg at når jeg har svelget noen av de små hvite pillene - og det har gått ca 30 minutter, da vil livet plutselig bli som en dans på rosa skyer. Så jeg gleder meg egentlig bare til i morgen. Da vet jeg at jeg kommer til å være pooooositiv å tenke at livet ikke er så verst likevel. 

Good morning everyone!


Hey hey og god morgen alle søte der ute!
(Og kjipe, god morgen til dere også sunshines!)

Well, i går dro jeg jo ut en tur da! Klarte meg delvis ganske greit, før alt gikk skeis og jeg dro hjem. Dessverre plaget jeg en venninne på telefon med denne angsten min, men det var bare på sms da - i og med at jeg ikke var full og klokken ikke var så mye - hadde jeg faktisk visste antenner som sier: Ta hensyn til andre. Det der imot sliter man med når man er full, da er det NULL sosiale- antenner hos de fleste. Også hos eldre menn, som ikke kan å danse men skal likevel svinge seg - og tror yngre jenter har lyst å kline med de i tillegg. 
- Skal selvsagt ikke ta alle under en kam, noen er faktisk så fulle at dem ikke klarer å holde telefonen en gang. Men det var ikke jeg - dessverre for venninna mi. Så melda med henne da jeg selvsagt satt på gulvet på toalettet på puben og fant ut at DETTE går faen ikke. Så da dro jeg hjem.
Men det var gøy en stund, da! Og det får vell være bra, det?!

Jeg kom meg i alle fall UT av hus. 

Idag skal jeg INGENTING. Det er søndag - og søndager er uten Gud inni bilde like hellig for meg som for de religiøse. Da er det bare koseklær, ingen sminke og bare stay at home og ta livet med ro. (Så langt det lar seg gjør idag, nemlig veiing IMORGEN og ikke onsdag - så angsten vil vell nå nye fantastisk jævlige høyder. MEN jeg har i alle fall ikke tenkt å plage andre enn DERE her på bloggen viss det evt blir for ille. Dere har tross alt ett valg om å gå inn her å lese, frivillig lesing. Så dere får bare tåle det, eller velge å ikke lese. It's up to you! ;)

Nå er kl. 11.21, mulig det er tid for noe annet i kroppen enn kaffe og røyk? 
Kim har jo allerede trykket i seg frokosten sin. Kanskje jeg burde begynne å vurdere det jeg og.

Ønsker dere en fin og angst-fri dag !!  
- Lunaen! - 

 

... mestre angsten konstruktivt

Og så klarte jeg det, også. Nesten så jeg tror at jeg kommer til å klare dette! Og det i seg selv er faktisk litt skummelt, det. For så lenge jeg mestrer ting selv, er jeg redd alle kommer til å forlate meg. (Jeg hadde forresten forlatt meg selv for lenge siden om jeg hadde kunnet, men folk rundt meg har for uvane å ikke gi meg opp.)
Men siden jeg mestret angsten i går ved å lage collage, ja gjøre noe KONSTRUKTIVT i stedet for det vanlig DESTRUKTIVE, så trenger jeg dem ikke, lenger. Er det ikke slik helsepersonell tenker? Jo, det er slik. Og det er jo ikke rart ,når jeg klarer meg selv - så må de som IKKE klarer seg - få timene. Innerst inne så vet jeg jo at psyk tjenesten ikke kommer til gå gi slipp på meg bare fordi jeg klarer meg bedre i perioder, for de vet jo at det aldri kommer til å vare. Men samtidig som jeg vet at de ikke kommer til å tro jeg klarer meg i lengden, så sitter angsten for å bli forlatt i meg sterkt, - klart det gjør, jeg har jo opplevd det tusen ganger før. Slik var det jo alltid på avdelingene utenom to, så de resterende ti/tolv avdelingene sendte meg hjem med en gang jeg viste LITT tegn på bedring. Som f.eks at jeg spiste tilnærmet normalt to dager i strekk. Spurven er klar for å fly - on her own! Og så var det KRASJ i bakken da verden utenfor avdelingen ble for overveldende etter ett år inne. Merkelig syns jeg, at de ikke tenkte lenger. Til og med jeg tenker lenger.
Jeg ble jo selvsagt ikke hørt nå jeg sa at jeg ikke var klar, man måtte jo være klar når de mente jeg var det. Så da gikk det jo til helvete da, som jeg hadde tydelig gitt uttrykk for. Men jeg var jo syk, visste ikke mitt eget beste. Mennesker med min diagnose var klar innen så lang tid de, måtte jeg jo forstå.
- De visste jo alltid best. Det er ikke som i butikken på psykiatrisk, "Kunden har alltid rett" - nei der er det "kunden har alltid feil- uansett om hun sier hun har sko str. 36, så vet JEG som overlege at hun har 38. Selv om den tydelig er for stor. JEG har alltid rett, for jeg er utdannet jeg!!!"

- Så da går det ofte til helvete da. Mister balansen og tryner hardt.

Å guuuuuud som jeg hater psykiatrisk. Det er nesten ingenting jeg hater mer om dagen. Dessuten liker jeg nesten ingen mennesker som har høyere utdanning.
- Men jeg hater denne julestjerna mi nesten hakke mer en psykiatrisk, akkurat nå. Den vil faen ikke dø. Herregud- den lever i beste velgående ennå- og jeg prøver så godt jeg kan å ikke hate den. For selv om folk er overbevist om at planter ikke har følelser, hvordan kan de egentlig vite det? Folk tror jo på Gud- selv om det ikke er bevist NOEN SINNE at det finnes en Gud. Likevel, så er store deler av verdens befolkning hundre og ti prosent sikker, og lever i synd likevel. 
- Men jeg hater julestjernen, julen er endelig over - den burde dø nå. Men jeg har ikke hjerte til å kaste den likevel. Den har jo muligens følelser, den også. Kanskje jeg bare skal gi den til naboen - han vil nok elske den. Så vil den dø av røyk forgiftning, en sakte smertefull død...

Sikkert det som gav meg så helvetes angst igår. Jeg trodde jeg kom til å dø. Jeg var nærmest like overbevist om at jeg skulle dø som at blomsteren min har følelser, og Gud ikke finnes. Men jeg døde ikke, og jeg klarte å tenke to tanker i stedet for bare en. Mange ganger tenker jeg bare en tanke, og da skader jeg meg selv. For når man vet at da går angsten vekk de få sekundene det tar å skade seg, så dør man jo ikke.. Men siden jeg har fått høre at jeg trolig kommer til å dø nesten gang jeg skader meg, (legene vettu, de vet jo alltid best) - så tenker jeg det er bedre å dø av angsten - som jeg vet egentlig er mer sannsynlig at jeg overlever. Så da laget jeg en collage i stede. Og den ble veldig fin, om jeg så må si det selv.
- Og jeg ringte heller ikke å plaget noen. Jeg bare lot folk være i fred og satt for meg selv å svettet mens hjerte holdt på å sprenge ut av kroppen min og hode holdt på å falle av. Folk skal få lov å leve livet sitt selv om jeg holder på dø.
Det er ærlig talt mitt problem, ikke andres.

Jeg logget til og med av Internett. Neida, jeg bare tulla. Men jeg svarte ingen som skreiv, da. For jeg holdt jo seriøst på å dø. Og mine siste ord skulle ikke være: "Uff stakkars deg, som du sliter!" - For det var jo JEG som var døende, ikke de. Er så jævla lei av folk som sliter. Ja det inkluderer jo meg selv. Jeg er egentlig ikke lei de, jeg er bare så jævlig lei av meg selv. Og denne angsten min. Så da bare lar jeg folk være i fred da, for min egen del - og deres. Jeg er jævlig slitsom å forholde meg til når jeg er overbevist om at jeg kommer til å dø. Dessuten ville ingen forstått noenting, for det syntes jo ikke på utsiden. Og folk som ikke er religiøse eller overtroiske tror sjelden på annet enn det de kan se og/eller ta på. 

Her har dere forresten collagen, mange Quotes som andre kan ha glede av - folk skal få lov å tro de kan bli friske, selv om jeg ikke tror jeg kan bli det. 
For enten så kommer jeg til å blø i hjel eller av hjertestopp om natten, i følge legene. 
- Det er jo helt normalt det, for mennesker som meg. 


(Var ikke så lett å ta bilde, for det var gjennskin overalt. Døren, vinduene, blitz går ikke på glassramme.)

Men uansett. Så jeg bare venter på å dø, egentlig. Slik jeg har gjort i ti år nå. Samtidig mens jeg venter så lever jeg veldig fint, jeg. Koser meg med kaffe og fin musikk, og har planer om å lage enda en collage idag. ♥ Anbefaler å tenke to tanker, og ikke bare en. Plutselig så overlever du likevel, til tross for at de utdannede menneskene forteller deg noe annet. Det er ganske fint å tenke på, at de tar såååå grådig feil etter en årrekke på skolebenken.

- Lunaen! -

Anoreksi, ikke ett valg- men vi har muligheten!

Anoreksi er ikke ett valg man har tatt, det er en sykdom. Dette har jeg sagt mange mange ganger, og det står jeg selvsagt fast ved. Ingen velger å være fange i sin egen kropp og sitt eget hode. Men jeg har også lært at det ER mulig å ta tilbake kontrollen du tidvis ikke har. 

Jeg skulle ønske, virkelig virkelig VIRKELIG ønske jeg ikke hadde måtte lært dette på denne måten jeg nå har. Men slik er livet dessverre, det er urettferdig på mange måter og det er noen ting man IKKE har kontroll over. 
Den siste mnd har jeg kjent sterkere enn noen gang på dette: "Jeg har ikke valg å bli syk, men jeg HAR ett valg om liv og død." Selvsagt har jeg alltid visst det, men det er ikke alltid så lett å erkjenne. Jeg kan velge å overleve, jeg kan velge å kjempe fordi jeg VET at jeg har muligheten til å leve, det er det dessverre ikke alle som er så privilegert å ha. Noen må kjempe for livet til tross for at de ikke vet hvordan det vil ende til slutt.
Det vil IKKE si at jeg mener det er enkelt og lett, og dessverre er det ikke alle som overlever en spiseforstyrrelse heller. Det jeg tror på mange måter har reddet håpet for meg, troen på at det ER mulig-  kanskje for mange er dette uforståelig, men den fysiske selvskadingen har reddet mitt liv - samtidig som det mirakuløst ikke har tatt livet av meg. Dette året har jeg overlevd mer enn hva jeg trodde var mulig, når jeg nå ser det i etterkant- jeg har virkelig hatt englevakt og jeg er HELDIG som får lov å oppleve 2015 ♥ Men samtidig, så har årene med selvskading reddet meg fra at anoreksien har satt seg så fast i min personlighet at jeg ikke kunne sett for meg ett liv uten. For anoreksien MIN har aldri handlet om slanking eller streben etter den perfekte kropp - som stort sett blir beskrive som "malen" av en spiseforstyrrelse. Men hos MEG har det handlet om straff. Å gjøre meg selv mest mulig vondt, fordi jeg har følt at det er det jeg fortjener. Å ha det vondt. Så enkelt- men så vanskelig. 
Men siden jeg har "byttet på" hvilken straff jeg skulle ha, så har jeg hatt GODE perioder ift spiseforstyrrelsen, hvor den ikke har vært sentrum i min tilværelse, i mitt liv. Jeg har hatt perioder der jeg har spist helt normalt som alle andre, uten ett snev av dårlig samvittighet eller vonde tanker rundt det. 
Siden jeg har hatt det, vet jeg også da hvordan det ER på den andre siden. Mennesker som aldri, og da mener jeg IKKE har en eneste dag på over 5-10-20 år hvor maten IKKE er vanskelig å forholde seg til, hvordan kan de da ha noen aning om hvordan det ER? Hvordan kan de vite at livet ER bedre uten? 
Jeg sier ikke at de ikke har muligheten til å bli frisk, jeg sier bare at for dem er det ENDA vanskeligere. Enda hardere. Mindre håp og mindre tro på at det er mulig.


Jeg anser meg selv som veldig heldig. Nettopp fordi jeg har erfart begge deler. Jeg kjemper mot ett mål jeg vet er verdt det, jeg VET hvordan det kan være. SÅ heldig er jeg! Men jeg har kjempet for det, det har ikke kommet av seg selv. Jeg har gått gjennom ild og vann for å få den innsikten, og det har kostet meg mye. Ingenting her i livet kommer gratis, ikke dette heller. Man må kjempe med nebb og klør både for å overleve, for å få hjelp, for å få RIKTIG hjelp, og ikke minst - for å klare å beholde det bitte lille håpet du tidvis ikke engang klarer å holde selv. 


Men i år har jeg strekt meg LANGT, mye lenger enn noen gang før- for å unngå å bli alvorlig undervektig og innlagt i ukevis på sykehus etterfulgt av måneder på psykiatrisk for å bygge meg opp igjen. Det er det beste jeg har gjort i år, ta kontroll over spiseforstyrrelsen før den tar kontroll over MEG. Det er ett valg jeg har tatt i år, som har gitt meg gode resultater! Jeg har hatt sonde-ernæring i år, og muligens må jeg ha det neste år også, men det har vært fordi jeg selv bad om det. Der er forskjellen fra alle de andre årene som har gått, da har det ikke vært noe valg, for hadde jeg ikke tatt imot behandlingen ville jeg høyst sannsynlig mistet livet. De gangene har de rundt meg tatt valget FOR meg. Men i år har jeg selv klart å ta det valget- og det er jeg stolt over! 

I og med at angsten lager ekstra store fysiske plager for meg, er det noen ganger vekt-tapet er fordi angsten er så ekstrem at jeg ikke har noen kontroll over vekt-nedgangen. Dette har jeg forklart tidligere. Men det jeg da KAN gjøre, er å be om ekstra hjelp. Det har jeg i år - (endelig) fått. Det er vell kanskje ikke så rart, teamet rundt meg vet jo like godt som meg hvordan det går når vektpilen viser for lavt. 
- Jeg går fremdeles, ned. Det er UTROLIG frustrerende! For andre er det en glede, for meg er det ett mareritt i mange perioder. 
Men jeg har valgt å gjøre mitt beste for å unngå det verste - nemlig innleggelse. Jeg orker bare ikke tanken på flere runder på medisinsk avdeling og flere runder på psykiatrisk. Der har jeg tatt ett valg (Sikkert irriterende å høre om alle disse valgene, men det er dessverre fakta. Det ER valg.)

Jeg har hatt sonde, men jeg vil prøve meg nå UTEN ved å drikke "næringsdrikker". Ernærings drikker smaker HELT grusomt. Kanskje fordi jeg har drukket det i en årrekke og er lei. Men nå har jeg begynt å lage mine egne, som er like nærings-rike, om ikke mer! Det er ikke noe light yoghurt, her er det vanlig yoghurt med sukker i. Om ikke ville vell poenget vært mer eller mindre bortkastet? 



Det tar to minutter å lage, og er faktisk både SUNT og GODT! En hel banan, fryste bær, yoghurt, juice og så har jeg i 2 spiseskjeer med "ernærings-pulveret" jeg kjøpte på apoteket for 169 kr. (2 SPISEskjer i ett glass.) 
(takk tante for at du fortalte meg at det fantes) ♥

Jeg vet ikke hvordan 2015 vil bli, om jeg kommer til å få tilbakefall og bli innlagt igjen, eller om jeg klarer å be om hjelp viss jeg får det vanskelig - slik jeg har klart den siste tiden. Men for sikkert,  så VET jeg- at å be om hjelp - DET funker! Å kjempe for å leve, er VERDT det. At jeg har en mulighet å bli frisk! 
Jeg har en mulighet til å overleve, og den håper jeg virkelig jeg klarer å gripe! Holde fast ved - og kjempe for! Og det er det jeg ønsker for dere som er syke av en eller form for spiseforstyrrelse- jeg sier ikke at det er lett, jeg sier ikke at noe av dette er selvforskyldt, for det er det ikke! Men jeg vil si at det ER en mulighet for dere alle å få en bedre hverdag, få ETT LIV. Vi er ufattelig heldige der, som faktisk HAR en mulighet! Den ligger der å venter på oss, og imorgen er det første dagen i det nye året, vi kan sammen gjør vårt aller beste for å BE om hjelp når det blir for tøft, og TA IMOT den hjelpen vi får - for det er det du selv har ansvar for. Ta imot hjelp.


Lykke til i 2015 !!!
♥ 

Quotes for det nye året! ♥ GODT NYTT ÅR!


Det er vell ikke noe bedre nytt års løfte enn dette? Alt du gjør, gjør det med gode intensjoner, gjør det for å glede noen- ikke for å få noe tilbake. Gjør alt du gjør av varme og ren kjærlighet til de rundt deg. Se de som bryr seg oppriktig om deg - og som du oppriktig bryr deg om. Gi dem din tid- den største gaven av alle. 


Og ikke kast bort din TID på mennesker som:


Bruk heller din tid på de som ELSKER deg og viser det - ikke bare gjennom ord, men handling ♥

Tilgi! Nesten alle fortjener en ny sjanse. Vi gjør alle feil - noen er verdt din tilgivelse, andre ikke. 
Du gjør også feil, det er helt menneskelig. Ett stort menneske vil erkjenne det, og be om unnskylding.
Noen fortjener ikke tilgivelse, men tilgi likevel om du klarer - for din egen skyld.
Å bære hat ødelegger kun deg selv.



Dette har jeg ofte tenkt da jeg har møtt fordommer grunnet f.eks min legning, til tross for at andre ikke klarer godta meg som jeg er - 
så velger jeg likevel å leve som jeg gjør. For om jeg skulle latet som om jeg var hetro og levd ett liv med en mann,
ville jeg aldri blitt lykkelig. Vær den du er- de som er verdt å ha i ditt liv vil godta deg som du er!





"Det er bedre å tenne ett lys enn å forbanne mørket!" 
Selv når alt virker håpløst og det ser ikke ut til at det NOEN GANG vil bli bedre, så kan jeg love deg at det BLIR det.
- Det finnes ALLTID noe positivt hver eneste dag- du må bare se viiirkelig nøye etter det.
Og det mener jeg, hver eneste dag er det ett lite lys, om det er så lite som ett smil fra en ukjent.
Det er de små ting i livet som betyr noe i sin helhet.  

Noen ganger i livet må man bare ta EN DAG AV GANGEN, ett steg om gangen.
Det tar tid å komme i mål, men for hvert ett steg i riktig retning er du nærmere målet enn du noen gang har vært.
Kanskje tar det 1 år- eller 20. Men målet er der, og med viljestyrken du HAR i deg- er det oppnåelig!

Ta den tiden DU trenger, ikke den tiden andre mener du trenger. Bare DU går din vei!

Og viss noen mener DU ikke kommer til å klare noenting, la det gå INN det ene øret og UT det andre.
Ha troen på DEG SELV! Det er det aller viktigste!



Humor!! Herregud, jeg er helt sikker på at jeg ikke hadde vært i live idag om jeg ikke hadde humor!
Gud bedre så dystert og mørkt livet mitt ville vært om jeg ikke kunne ledd av mye jeg har vært igjennom!

Man må kunne le litt av seg selv!

;) 


;) 


Imorgen er den første dagen i det nye året! 
NY START, NYE MULIGHETER! Jeg heier på dere alle!!! ♥
La oss gjør som best vi kan - uansett hvor små eller store de skrittene er, så er det bra nok.
Aldri
la noen få deg til å tro noe annet!



Og det viktigste av alt ♥



♥ NYTT ÅRS KLEM FRA MEG ♥
Håper dere vil følge meg videre her inne i 2015 !!!

- Lunaen! -
 ♥

Slik ser LITT av leiligheten min ut

My home ♥ Mitt første ordentlige HJEM. ♥









Akkurat nå holder jeg på å ordne dette "barnerommet" mitt om til å bli LITT mer voksent..... Kjenner det er på tide å få ett LITT mer voksent utrykk der inne uten alle bamsene å slik.. Så da skal dere få se bilder der ifra også etterhvert. Jeg bor jo i en kommunal leilighet så er ikke så mye jeg kan endre på, men jeg finner som regel
alltid en løsning ;) Bare å være litt kreativ !!

Men her fikk dere sett LITT i alle fall :)

Vekt-nedtur, men jeg gir meg faen IKKE.




 

 

 

 

 

 

 

 

Idag har det vært en tung dag, ikke vært fri for tårer for å si det slike. En av grunnene vil jeg ikke dele her. Dere på FB vet hvorfor... Men den andre grunnen er at da jeg var på veiing hos min fastlege idag fikk jeg en skikkelig nedtur. Vekten hadde rast ned flere kilo en jeg trodde var overhode mulig på kun en uke.. Jeg har hatt det tøft i julen på grunn av noe, men som jeg har sagt før- jeg er en mester i å fortrenge det jeg ikke orker å forholde meg til. Men det er der likevel, inni meg. 
Vekten hadde rast såpass mye at jeg bad han hente en annen vekt, da jeg ikke kunne begripe at dette kunne være riktig. Han hentet en annen, men den viste bare 100 gram forskjell, og det ned. Så da vare det bare å innse den såre sannhet at tallet var nok riktig.

Er fryktelig vanskelig å forholde seg til, når jeg har spist hvert måltid jeg skal. Men som de sier, det er mye veske i sonde-mat, og også når kroppen er vandt til å få 1500 kalorier i døgnet over 5 uker- så er den jo innstilt på det.
Men det føltes som ett enormt nederlag, likevel. Nå som jeg endelig hadde kommet meg over 50 kg, og nå er langt unna der atter igjen..

Jeg skal tilbake mandag om en uke, istedet for onsdag, for å se hvordan det har gått.. om jeg fremdeles går ned er det nok en ny runde med sonde. Og jeg orker jeg bare ikke tanken på en gang! Det var beintøft, til tross for at jeg sjelden gav uttrykk for det. Men jeg lover dere, det er ingenting med sonde-ernæring som er enkelt, ikke en gang selv om man gjør det frivillig.

Først tenkte jeg at nå gir jeg opp. Nå gidder jeg faen ikke mer. Men jeg er ikke en som gir meg, jeg er altfor sta til å gi meg nå etter 15 år i dette helvete. Denne helvetes dritt sykdommen skal IKKE ta livet av meg. Siden jeg ikke klarer å få i meg ernæringsdriker lenger, altså - jeg sitter bare i gulper å kjenner jeg må kaste opp - og er kvalm i mange timer i etterkant. Så da snakket jeg med min gode tante Bente, og hun gav meg en god oppskrift på smoothie! Som jeg skal ha som mellom måltid mellom de andre fire måltidene. Hun anbefalte også å kjøpe en boks med protein pulver, den typen uten smak, og blande i noen teskjeer i den, det gir jo ekstra næring. Så skal sjekke prisen på det, er jo så dyrt med slik tror jeg.. :/  Men får sjekke det ut.

Men!! Så da var jeg på butikken å handlet inn alt annet med en gang! Både Appelsin Juice og Tropisk Juice, Bringebær OG blåbær Biola.
Masse banan, to store bokser med vanilje yoghurt, og masse frosne bær! Jeg var så heldig å gå en slik maskin i julegave! 




Jeg har jo aldri laget det før, så primærkontakten min i psyk tjenesten var her og vi gjorde det sammen. 


Vi laget til to porsjoner. Vi fylte to glass med fryste bærene og satte de i mikroen i ca 1 minutt.




Det var jo kjempe enkelt, den maskinen var jo helt genial!
så dette kommer jeg til å klare helt selv fremover! Har jo andre ting jeg også kan ha i,
så får bare prøve meg frem! 



Den ble i alle fall kjempe god!! TAKK tante ♥

NEI, jeg gir meg faen ikke. Jeg er altfor sta til det! Hehe, tror det er en av mine beste kvaliteter! Tror ikke jeg hadde vært i live i dag om jeg ikke var så himla sta! Jeg skal stå på å gjøre mitt aller beste! Så håper jeg det går bra neste uke- og om ikke, så får vi bare ta det som det kommer. I won't give up! ♥

- Lunaen - 

Røykfritt, eget valg og kasting av slankepulver.

Forstår ikke hvorfor så mange klager på at julestjernene dør? Blomster dør før eller siden. Slik er det bare. Helst før enn siden her hos meg da. Men min har nå levd siden lillejulaften, og jeg har ikke vannet det før idag. Er ikke det ganske så lenge egentlig? Forresten, når jeg tenker meg om, så har jeg ikke gjort noenting for at den skulle overleve denne julen. But it's still alive! - Sikker på at de julestjernene som dør er druknet ihjel! Folk har for vane å behandle blomstrene sine som mange behandler kjæledyr. Trist. Slutt å drukne julestjernen din, så lever den sikkert lenger enn du selv ønsker.  Min lever i beste velstående i alle fall, og alle vet jo at ingenting annet enn Kim overlever her hjemme hos meg. Ja, og såvidt meg selv. Jeg er jo i live fremdeles, til tross.

Å herregud dere skulle sett ut her nå! Psyk tjenesten var ikke sikker på om hun har mulighet å kjøre meg og Kim opp til foreldrene mine igjen kl 21.00 på grunn av snømengden! Tenk det, de har biler som ikke klarer å nå frem alle plasser i bygda på dårlig føre. Det er ille det, tenk viss en bruker ringer å trenger medisiner for å holde seg i live- og de kommer ikke frem tidsnok? Skremmende. Liv kan gå tapt på grunn av de ubrukelig bilene som ikke en gang har plass til en håndveske i framsete. 
- Alle som jobber i psyk tjenesten uten om en person klager på dette. Den ene som IKKE klager på mangel av veske plass, er en mann.
De skulle visst få bedre biler, men de får visst bare EN ny. Ellers må de bruke disse hankjønn-bilene. Men det var visst ingen krise for meg. For pappa'n min har bil med firehjulstrekk! - Så hjem kommer vi! Enten vi vil eller ei!

- Vet du forresten hvordan man ser forskjell om man har røyket inne eller ei? Disse stjernene jeg har hengende i taket var gule - som jeg ikke røyker inne lenger (unntagen ved to forferdelige dramatiske tilfeller hvor jeg angret svæært SÅRT i etterkant) er de HVITE slik de skal være. Ja, måtte bare vaskes med klor først.




 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Å røyke inne er bare helt jævlig, aldri igjen! Det er beyond KVALMENDE. Det første jeg gjorde her om dagen da jeg kom hjem etter å ha besøkt noen som jeg ikke skal nevne navn på, men hvor vi røykte inne i 4 timer i strekk (!!!) - var å kaste alle klærne jeg hadde på meg i vaskemaskinen. Godt fornuften (foreldrene mine) slo til og foreslo at jeg burde slutte med det. Jeg røykte selvsagt da ENDA mer inne kun på trass, for jeg kunne jo ikke la mine foreldre få bestemme over mitt hjem! Ergo røykte jeg enda lenger og enda mer inne når de maset om at jeg måtte slutte med det. Men så gav de seg, da jeg sa de ikke var velkommen på besøk før de sluttet å si med en gang de tråkket over dørterskelen: "Å guuuuuud for en røyklukt!" - Da DE sluttet med det, fant jeg ut HELT av meg selv at jeg skulle slutte å røyke inne. MIN avgjørelse, og MITT eget valg i MITT eget hjem. 

Så nå er det røykfritt til en annens store fortvilelse. Min bestevenninne tilbudte seg faktisk å vaske både vegger OG tak HVER søndag (Ja tenk, på helligdagen også!) om hun fikk lov å røyke inne her hos meg. Da sa jeg at vi kunne jo begynne å røyke inne hos henne i stede?
- Ingen diskusjon videre på den kanten etter det. Men hun tror nok jeg kommer til å sprekke når kuldegradene setter seg i marg og ben. Men jeg er faen så sta, så dette klarer jeg uten problemer. Det eneste problemet som KAN oppstå og ødelegge mitt røykfrie hjem, er viss jeg blir skikkelig super anorektisk igjen. Da har jeg ikke bare ett problem, men to. For da gir jeg så blanke faen i livet at å røyke inne ikke lenger anses som noe problem. Så da går alt til helvete! Denne røykfrie-sonen min tar slutt, så dermed kastet jeg idag alle disse "I tilfelle jeg skulle få lyst til å slanke meg halvt ihjel igjen" kakao posene i søpla! 


Jeg er ikke fan av dødnings- hoder, jeg missliker den "moten" som det var en laaaang periode fryktelig. Men akkurat her, så passer det seg. Det er mitt hode, da. Viss noen lurte. Så derfor endte disse posene i søpla idag. Og jeg laget meg en ordentlig kakao som IKKE er anbefalt ved slanking.
I mitt forsvar så må jeg bare si at de posene har ligget her i mange år, ja FØR jeg dro på RKSF faktisk, og det var jo helt tilbake til 2013.. Og nå er det jaggu meg 2015 straks. Så de var nok utgått på dato også, viss noen tenker at det er fælt å kaste slike produkter.



- Luna -
Ps. Ha en FIIIIN kveld da dere! ♥ Drikk kakao og røyk ute!

Slik får du mer ro i deg selv.

Man kan aldri forandre andre, det eneste man kan gjøre, er å forandre sine egne holdninger og tanker ift andre. Når man har innsett det, og GJØR det - så får man det MYE bedre med seg selv. Mer ro i sitt eget sinn, og i sin hverdag. 
For man KAN ikke forandre det man "ikke liker" ved ett annet menneske, man må ta det menneske som det er- eller kutte det ut. Det er selvsagt ditt eget valg.
Slik er realiteten, og det er veldig godt når man først har innsett det og klarer å gjøre det.

Jeg har lenge irritert meg over de i mitt liv som alltid kommer forsent til avtaler. Alle har noe i livet sitt som ALLTID kommer forsent, og vi alle irriterer oss ikke sant?
Slutt med det. Bare slutt å irritere deg, for den eneste det går ut over? Det er faktisk DEG selv. Så jeg gjør heller akkurat som det passer meg. Kommer ikke de innen en halv time, så gjør jeg noe annet. Ja jeg forlater også huset jeg nå etter å ha ventet ca 45 minutter, for jeg tenker at jeg har faktisk annet å gjøre enn å sitte å vente. Og etter at jeg begynte med dette, så har jeg fått det mye bedre med meg selv. 
Har du noen som skaper litt "drama"? Som DU tar alle kampene for? Og til syvende og sist er det DEG det går utover? Fordi DU er den som alltid sier ifra? Slutt med det også. Slutter du å gi noen feedback, og si heller at de får selv si ifra viss det plager han/henne så jævelig, da er problemet løst. Det avtar. 
Er det noen som alltid skal blande seg i måten du gjør forskjellige hus-oppgaver på? "Nei, det er ikke slik du skal gjøre det. La meg vise deg hvordan det skal gjøres."  Så blir du irritert og sint og gir uttrykk for det? Men det hjelper bare ikke, for det skjer gang på gang på gang likevel? Slutt å irritere deg over det og. Bare si tydelig, rolig og enkelt å greit: "DETTE er MIN måte å gjøre det på. Du har DIN måte. Og begge to er like riktige." Så går du, ferdig med saken. Det er ikke vits i å prøve å få dette menneske til å slutte med dette, uansett hvor mye du prøver- det tar bare enormt med energi og krefter fra din side. Og ikke minst tid du kunne brukt på andre ting.
Har du noen som alltid, uansett hva- klarer å såre deg med ordene sine? Uten at de kanskje egentlig vet selv at de gjør det? Ta avstand de dagene du ikke tåler det. Ta vare på DEG. For vil du likevel til tross for dette, ha dem i livet ditt- må du ta avstand de dagene du ikke tåler det. For til syvende og sist er det ditt ansvar for hvordan DU forholder deg til det.  
 
Det er mye folk sikkert vil forandre ved meg, jeg er så langt ifra perfekt! Men jeg er meg, og du er deg - og det må være bra nok tenker jeg. For ekte venner vil elske deg for den du er. Jeg er glad i dem som kommer forsent, de som vil forandre mine daglige rutiner og gjøremåter, de som sårer- det er bare at det er opp til meg hvordan JEG skal forholde meg til det. 
Jeg vet at det sikkert er jævlig irriterende at jeg har lik null hukommelse, og det skjønner jeg veldig godt. Det irriterer MEG minst like mye. Men jeg kan faktisk ikke noe for det, jeg har så jævlig mye tankekaos i hode at det er begrenset med plass der oppe. Jeg har lært meg å leve med det, og heldigvis tror jeg de fleste rundt meg også har det.
- Vi har alle positive og negative sider ved oss, alle mennesker har det. Til og med ikke dronning Sonja er perfekt. Vi mennesker er ikke perfekte. Vi er ikke laget for å være det heller. Det er bare at vi må fokusere mer på de bra sidene og slutte å ville forandre andre. 

Jeg lover deg, slutter du å irritere deg får du mye mer ro i livet ditt. 

- Bare ett lite tips.  

First night at home, og det gikk bra - det!


Hei og god formiddag! ♥
Og takk til dere leserne som hilste på meg i går! Det var SÅ hyggelig!!! :D SMIL! 

Idag sitter jeg bare her i pysjen og drikker kaffe/brus og koser meg hjemme. Er bitrende kaldt ute, men SÅ vakkert! Er sååå mye snø! Og DET liker jeg!
Første natten jeg har sovet i leiligheten på flere uker.. eller er vi kommet opp i måneder nå? Det er i alle fall lenge siden, men det gikk overraskende bra! Er her still, skal bare slappe av å kose meg her litt til før jeg drar hjem til foreldrene mine. Jeg sa at de må forvente at jeg flytter hjem snart, for nå kjenner jeg det er på tide at jeg og Kim bor alene igjen. Så fra 1 nytt års dag er det Hjem kjære hjem. ♥ Og det skal gå fint det. Om det blir sonde eller ei, så klarer jeg det fint. Tror ikke det blir det, men blir det - så har jeg selv hatt alt ansvaret - og klart å tatt det og. Så uansett hva som skjer, så klarer jeg det. No doubt about it! ;)

- Jeg har ikke lyst å trykke oppi tryne på noen at jeg har en veldig fin jul, for jeg vet mange ikke har det. Men jeg vil si at jeg er utrolig takknemlig og tar det absolutt ikke som en selvfølge.
Jeg tror det er den største gaven jeg har fått etter alt som har skjedd og skjer, at jeg ikke tar noen ting som en selvfølge. For det er ikke en selvfølge noe i livet, til tross for at mange tror det er det. Ingenting, ikke en gang en mors kjærlighet er det. Men om det burde vært det? Absolutt! - Det er mye som skulle vært "selvsagt!", men det er ingenting i mine øyne som faktisk er det. Og det synes jeg er fint at jeg tenker, egentlig. For det får meg til å sette mer pris på det mange ikke setter pris på.

Den største julegaven jeg har fått i år er hverken sminken, klærne eller smykkene. Den største julegaven jeg har fått er å ha hode på rett sted. Få være hjemme med hunden min, familie og venner. ♥ Det er ingenting som er bedre enn det. Jeg satt å pakket opp gaver og syntes det var hyggelig, men det som var enda hyggeligere? Var å være omringet av mange mennesker som bryr seg oppriktig uten å få betalt en krone for å tilbringe julaften med meg. Selv om det har vært mange steder jeg har vært innlagt på hvor jeg vet de har vært og ER ennå glad i meg, så er det likevel en forskjell når du vet hundrelappene ruller inn på kontoen etter klokken slår 22.30, når nattevaktene kommer på jobb og de du har feiret jul sammen med drar hjem til sine familier. Jeg skal absolutt ha flere juler som dette, hvor jeg er omringet av familie og venner - this is the life ♥ 

Før trodde jeg livet mitt var på innsiden. Jeg var så vandt til å være innlagt at å være "hjemme" ikke føltes normalt. Nå der imot føles det som om jeg hører hjemme her ute i samfunnet. Det er godt å kjenne - følelsen av å høre til i samfunnet. Ha en plass her ute i verden. Følelsen av at HJEM, er HJEM, og ikke bare ett midlertidig stopp før jeg skal inn ett eller annet sted igjen.
- Jeg håper det er over, og at hjemme - er her jeg skal være i lang tid :) For det føles bedre, MYE bedre. 

Bare det å kunne koke min egen kaffe når jeg vil lissom. Haha! Skulle tro det var en selvfølge å kunne gjøre det. Det er det absolutt ikke. Så det er jeg fryktelig glad i å gjøre, koke kaffe når det passer meg! :D Og SE: Jeg har en blomster, og den lever på 5 døgnet nå! 

Håper dere har en bra dag idag, det er hverdag - og det kjennes godt ut det også! 
Jeg er best glad i hverdager, ting er som de skal igjen.. på en måte.

Ta vare på DEG! ♥
Klem fra Lunaen!

Les mer i arkivet » Januar 2015 » Desember 2014 » November 2014
lunahjertesmil

lunahjertesmil

28, Ørsta

Hei! Jeg heter Luna, 28 år fra vestlandet. Skriver om alt fra helt hverdagslige ting, litt humor, og en god del om psykisk helse- min erfaringer på godt og vondt i psykiatrien, og ytrer sterkt mine personlige meninger om det aller meste i livet. - Les med hjerte, kommenter med respekt. Spread a little love <3

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits