Når man ikke lenger får hjelpen fra psykiatrisk avdeling, hva gjør man da?


Idag må jeg gjøre det jeg aller helst ikke ønsker eller vil, nemlig å dra hjem til mine fosterforeldre å være der til jeg forhåpentligvis kjenner meg sterkere.
Jeg har alltid vært veldig bevist og konsekvent på å ikke bruke private relasjoner når jeg er dårlig. Ja, altså å bruke dem som en løsning når hverdagen blir for tøff og vanskelig å stå i alene. - Men når psykiatrien ikke lenger vil hjelpe, når du blir innlagt og de skriver deg ut nesten morgen, så er det ikke lenger noen vits i å prøve. For å dra helt til Ålesund idag, og så bli utskrive imorgen tidlig ved første samtale med behandlere- det sliter meg mer ut enn jeg allerede er. Og når jeg i tillegg vet at det er en STOR sjanse for at de avviser meg i døren, ja med en gang jeg kommer dit, siden jeg ville gjort det på frivillig grunnlag for en gangs skyld- så er det ikke noe jeg ønsker å gå igjennom en gang til.

- De har avvist meg nok ganger nå, de har ydmyket meg nok, de har bekreftet så altfor mange ganger nå at jeg ikke er velkommen der, og ikke minst: At jeg ikke er verdt deres tid og ressurser. Mitt liv er ikke verdt deres initiativ.
De har så altfor mange ganger fortalt meg indirekte at mitt liv ikke er verdt å redde. Ja for det er jo det man føler og sitter igjen med, når de etter at du har enten tatt en alvorlig overdose og er så dårlig at du ikke klarer stå på egne bena og nærmest kaster opp dine egne innvoller hele natten, og midt i det sier behandlere du kan skrives ut og hjem morgenen etter du har kommet dit. Eller du har skadet deg alvorlig og ligget på operasjon bordet på kirurgisk avdeling i flere timer for å reparere skadene du har påført deg i ett indre smertehelvete som du ikke maktet å kjenne på, ja så kommer du dit i ett ønske om hjelp og trygghet, men de skriver deg ut etter kun ett døgn der.
- Jeg stoler ikke lenger på noen i helse vesenet, og jeg har ikke lenger noen grunn for å stole på de. Har jeg vell? Når de sier direkte og ordrett til meg: At de ikke villet tatt meg inn viss jeg kom på frivillig paragraf. Og også slenger ut en kommentar om at viss jeg ønsket hjem, ville jo du- som har vært i systemet så lenge VISST hva du skulle si for å "slippe" å bli tvangs- innlagt. Hva skal man si til det? Jo jeg har vært lenge nok i systemet til å vite hva jeg skulle sagt for å unngå tvang- innleggelse, det har de helt rett i. Jeg vet AKKURAT hva jeg skulle sagt. . Men jeg ønsket jo da, og jeg ønsker jo innerst inne fremdeles Å LEVE- jeg ønsket jo og ønsker jo HJELP!
- Selv om man ikke alltid klarer si ordene: "Jeg trenger hjelp til å leve" med stemmen sin, fordi man er så altfor vandt til å bruke kroppen som språk. Og når man også vet av erfaring at dem aller helst ikke ønsker å ha deg på avdelingen, og man ØNSKER så inderlig hjelp til å overleve- selvsagt sier man ikke da på legevakten hva du egentlig føler- for sier du at du IKKE er suicidal - kan de ikke tvangs- innlegge deg. Og sier du som sannheten er, at du er redd du kommer til å skade deg så alvorlig at du ikke lenger har funksjon i f.eks armen eller benet (som er min realitet og sannhet nå) - ville jeg blitt innlagt på frivillig paragraf, og ergo vil det si at jeg aller mest sannsynlig ville blitt avvist under innkomst- samtalen og sendt hjem i taxi, eller fått kanskje vært der over EN natt.
- Nei jeg har ingen grunn for å stole på noen på akutt avdelingen lenger, jeg har ingen tro på at de ønsker mitt beste, de har tråkket på meg mens jeg har ligget på bunnen altfor mange ganger de siste årene til at de i det hele tatt fortjener min respekt.

- Alle, uansett yrke, uansett stilling i yrkes livet- om du er prest, politi eller lege, ja uansett hva - så mener jeg at man må gjøre seg FORTJENT til respekt, man skal ikke automatisk være fortjent til respekt grunnet yrke eller stilling i livet.
Jeg har ikke nevnt navnet på avdelingen før, men nå skriver jeg det helt uten dårlig samvittighet. For deres behandling av oss, som de ser som behandlings resistente, svingdørs pasienter, som de ser kun ene og alene som en diagnose, som en "Borderliner" eller som en "Selvskader", det er nok til å ta livet av mennesker som allerede har de tankene fra før av. Og nå tar jeg ikke alle under en kam, flere av de ansatte i avdelingen har behandlet meg med respekt, med den (ja kun psykisk) omsorgen ett menneske behøver i den individuelle situasjonen de er i. Men dessverre er det ikke mange av de. Dessverre kan jeg ikke si at jeg noen sinne har opplevd at ledelsen har villet hjulpet meg, villet ta vare på meg - jeg har aldri følt at ledelsen ved Åse sykehus, noen sinne har tatt meg på alvor og møtt med som ett menneske og ikke kun en diagnose.

Og når DPS har vente-tid på flere måneder, noe som regjeringen ikke klarer forstå er for lang tid, hvilket valg har man igjen da? Viss man faktisk ennå utrolig nok opp i alt det mørke har ett ønske om å leve? Man har ikke noe valg, da er personlige relasjoner det eneste du har igjen å bruke. Liker jeg det? Synes jeg det er greit å be dem fjerne alle skadelige redskaper på badet? Alle medisiner de har i huset fordi JEG ikke stoler på meg selv at jeg ikke kommer til å gjøre meg fysisk skade? SELVSAGT føles det ikke greit. Det går imot ALLE mine prinsipper som jeg har tviholdt på i alle de år. Men realiteten er at jeg har ikke lenger noe valg. Jeg må, for psykiatrien vil ikke lenger hjelpe meg. Jeg må, for å holde meg selv i livet lenge nok til at jeg forhåpentligvis klarer hente håpet tilbake og troen på at jeg vil få ett fullverdig liv å leve.

Og jeg spør meg selv idag.. som jeg så altfor ofte har gjort.
Mener ikke psykiatrien at jeg er ett verdifullt nok menneske, til å holdes i live?

Svaret jeg alltid kommer frem til, er Nei.

- Luna Ch, 2014 -

Dikt: Jeg er hjemme.

Ja så fant jeg endelig frem
mitt hjerte fant veien hjem
Dit hvor kun tryggheten bor
og en kjærlighet så ubeskrivelig stor



Og ensomheten jeg alene bar
og alt jeg bygde opp av forsvar
har nå blitt rivet mer og mer ned
- nå har jeg endelig funnet fred



- For du gir meg alt jeg behøver
av trygghet, omsorg og varme
hos deg finnes ingen stengte dører
- Det er hos deg, hos deg jeg tilhører



Tilliten til deg er nå fullstendig
jeg er deg evig takknemlig
Du tok meg imot med åpne armer
dine ord av kjærlighet og omsorg varmer



Og jeg kjenner ingen form for frykt
for hos deg er livet bare trygt
Tenk at ett så fint menneske som deg!
- kunne bli glad i noen som meg!



Med deg trygt ved min side
kan jeg nye høydene bestige
For jeg vet, jeg har alltid din hånd å holde i
Takk for at du gir meg av din tid



Nå vet jeg, jeg kommer til å klare meg.
- For du gir meg alt jeg behøver
av trygghet, omsorg og varme
hos deg finnes ingen stengte dører
- Det er hos deg, hos deg jeg tilhører


- Luna Ch, 2014 -


Uendelig ubeskrivelig glad i deg.


Apoteker- vær så snill ta ansvar, når ett menneske ikke klarer det selv!



Det er noe jeg tenker på hver eneste gang jeg går forbi ett apotek, og det jeg tenker på nå er ikke lenger "ÅÅÅÅ- dit må jeg inn!! Jeg må inn å kjøpe nye skalpeller og avføringsmidler og vanndrivende!"
Nei det er ikke slik jeg tenker lenger, men det var slik det var i fryktelig mange år. I 10 år i mange perioder var apoteket min beste venn og verste fiende.
Og noen ganger når jeg hadde gode perioder, måtte jeg ringe psykiatri tjenesten eller AMK for å få bekreftelse på at DIT skulle jeg ikke gå inn, jeg måtte ha HJELP til å la være gå inn å kjøpe disse tre midlene som for meg var en stor del av min hverdag i altfor lang tid. Og som er livsfarlig for mange. - Der i blant, meg.
- Jeg husker godt de gangene jeg fikk kjøpe uanstendige mengder av disse midlene, men jeg husker også de gangene de nektet meg å kjøpe. Idag er jeg EVIG takknemlig for de som faktisk gjorde jobben sin og sa: "Beklager men dette kan jeg ikke selge deg. Jeg tror du må ta en prat med legen din", jeg setter pris på det idag, for det gjorde at jeg klarte den dagen uten å skade kroppen min ytterligere enn jeg allerede gjorde.
Men jeg er sjokkert over spesielt to episoder jeg husker fryktelig godt. Og jeg kan ikke klare å forstå hva disse tilsynelatende oppegående menneskene tenkte med.

Episode, Selv- skading.
Jeg var innlagt på en spesial avdeling for spiseforstyrrelse og selv- skading. Ja den eneste spesial avdelingen vi har hatt her i Norges land for selv-skading, som selvsagt ble nedlagt for en del år tilbake, for du vet- alt som fungerer må jo rives bort. . . . Men nok om det.
Vi var unge, vi var alvorlig syke, og vi levde ett liv som for de aller fleste mennesker som ikke har egen erfaring rundt dette - ikke kan klare å forstå hvor komplekst denne lidelsen og symptomene er. Selv- skading er ikke for oppmerksomhet, det er ikke ett "Emo- fenomen", det er for mange en overlevelses metode, en kortvarig løsning for å unnslippe indre smerte, for å slippe forholde seg til vanskelige tanker og følelser som man ikke klarer å stå i, det er for noen som en form for rus, det er også for mange ett skrik om hjelp - og for veldig mange det eneste språket de har igjen.
- På denne avdelingen var vi mange som sleit en ubeskrivelig tøff kamp mot barberbladet, og vi tapte gang på gang, men vi reiste oss alltid igjen.

Problemet er bare det at når man er så ung som vi var, og så syke som vi var, så klarer man ikke alltid tenke konsekvenser av egne handlinger.
Ergo kan man si det sånn at vi "hjalp" hverandre. Når noen ikke hadde utgang uten følge, var det flere som stillet opp å "hjalp" for innkjøp av både avføringsmidler og barberblader og sneik det inn på avdelingen og inn på rommet til hverandre. Dette var ikke bare der, men på flere avdelinger hvor jeg har vært.
Det er viktig å forstå at dette var overhode ikke i vond hensikt, det var ikke for å skade hverandre, men alle var svært syke og såg ikke at dette var både farlig og destruktivt. Jeg har ingen vonde følelser for noen av de som "hjalp" meg når jeg spurte dem om de kunne kjøpe med til meg når de var på butikken. Selv om jeg den dag idag selvsagt aldri ville funnet på å hverken bedt noen gjøre det, eller gjort det selv - så kan jeg fremdeles FORSTÅ at det ble slik- og jeg vet at ingen mente noe vondt med det, det var vell stikk motsatt - man trodde det var det beste for den andre. Man trodde man hjalp hverandre, i vår lille verden der inne - så var dette vår hverdag, dette var vårt liv.

Men da jeg fikk utgang selv, da jeg fikk gå en tur helt alene uten personal med, eller fikk gå sammen med medpasient, så var det ikke alltid like positivt. En sommerdag avtalte vi at vi skulle bruke den halv times utgangen vi hadde om formiddagen, til å gå sammen til sykehus apoteket som var rett over gata - og kjøpe skalpeller. Ja du leste riktig, vi gikk sammen for å kjøpe noe så skremmende farlig som det.
Det var som sagt sommer, det var 30 grader og medpasienten jeg gikk sammen med hadde på seg T-skjorte og hvite store plaster på begge armene. resten av armene var jo fulle av gamle og nye arr. - Det var vell ikke så vanskelig da å forstå hva vi skulle bruke skalpellene til, da vi spurte etter de da vi omsider kom frem til resepsjonen? Skalpellene står heller ikke fremme, du må faktisk gå til kassen og spør etter de. Og damen var VELDIG behjelpelig hun! Vi fikk til om med åpne de opp og se hvordan bladet såg ut. Ja du leste riktig igjen - vi spurte om vi kunne få se de forskjellige de hadde ... (slik at vi for all del ikke kom tilbake på avdelingen med noen som ikke var "brukbare"......)
Og jeg tenker nå i ettertid, hva i alle dager tenkte hun med? Hvorfor nektet hun ikke å selge oss disse skarpe farlige gjenstandene? Burde hun ikke sagt nei?

Det var heller ikke bedre når det gjaldt avførings middler og vanndrivende. Det var det heller ikke vanskelig å få kjøpt, til og med 100 pakningene de ikke har liggende fremme med har bak disken fikk man kjøpt flere pakker av - hver gang man var innom. Og jeg tenker at når man ser TYDELIG at ett menneske sliter med spiseforstyrrelse, er det ikke da mest naturlig å si nei, forklare at de er svært skadelige og at hun ikke kan selge deg dem?
- Jeg husker en gang jeg var forferdelig syk, jeg lå på sykehus med sonde- ernæring og intravenøst for å holde meg i live. Men spiseforstyrrelsen var sterkere enn meg, så jeg steg ut av sengen, listet meg ut av rommet i sykehus klær, med stativet i hånden og slangen i nesa bort på sykehus apoteket. Jeg gikk rett bort til avdelingen hvor avførings pillene stod og reiv ned en eske og gikk bort til disken. Det jeg ikke kan fatte og begripe, er at hun faktisk solgte meg de. Hun såg jo at jeg var innlagt på sykehuset i og med at jeg hadde på meg sykehus klær og navnet mitt på håndleddet. Hun såg jo ett skjelett stå foran seg med ett stativ i hånden med den eneste næringen jeg fikk i meg hengende der- og likevel, så solgte hun meg piller som gjør at det lille næringen jeg fikk i meg - rant rett igjennom, og i tillegg kunne ødelegge meg mer enn jeg allerede var innvendig. Disse medisinene kan gi forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalanse som er svært farlig og dessverre veldig vanlig blant pasienter med alvorlig spiseforstyrrelse.
- Jeg mener ikke å skrive av meg alt ansvar for mine egne handlinger, for jeg har jo selv ansvar for mine handlinger og eget liv. Jeg mener ikke å legge skyld over på kvinnen bak disken - men jeg tenker at det er viktig å sette litt lys på det. For når mennesker er så syke som jeg var den gang, så er man ikke i stand til å se eller tenke over hvilken konsekvenser dette kan føre til. Man får pepret det inn av leger og sykepleiere, men sykdommen er så sterk at den overgår all sunn fornuft, og uansett hvor mange advarsler man får - så ser man ikke på det som konstruktivt - man ser det kun som skremsel-propaganda.
Og det er da andre må ta over kontrollen som du ikke lenger klarer eller er i stand til å ta.

For å gjøre ett forsøk på å forklare hvor sterk sykdommen Anoreksi er, så kan du tenke deg at du har 800 kroner igjen på bank kortet og det er fremdeles en hel uke til du får neste lønning. Det er søndag og du er tom for avføringsmiddler. Venter du til neste dag kan du gå til apoteket i sentrum og kjøpe tablettene for under hundrelappen. Men du klarer ikke vente helt til neste dag og bussen går ikke før om en time- og lenge klarer du så absolutt ikke å vente. Så du ringer etter taxi som kjører deg EN MIL til nærmeste sykehus apotek, for å kjøpe disse pillene, og så kjører deg hjem igjen. Hvor mye har du igjen av penger da? INGENTING.
Forstår du nå litt mer hvor sterk denne sykdommen er?

Her hjemme i Ørsta har de vært utrolig dyktige å si nei til meg når jeg har vært veldig syk, og der og da har jeg vært både sint og fortvilet og kommet med setning som: "Disse er reseptfrie, du kan ikke nekte meg å kjøpe de" - Men jo, de KAN det- og TAKK OG LOV for at de gjorde det!
Så jeg vil anbefale alle som jobber på Apotek og ta i bruk den rettigheten de faktisk har, nemlig å si NEI til å selge disse medikamentene eller skadelige gjenstandene til mennesker som tydelig ikke er i stand til å ta denne avgjørelsen selv.
Og jeg vil si TUSEN TAKK til dere som har hjulpet meg ved å nekte meg å kjøpe, det har gjort at jeg har sluppet unna mye MYE fysisk smerte og reddet min kropp fra skader som disse middlene kunne laget.

- Luna Ch, 2014 -

Jeg skal gjøre stikk motsatt, av det som forventes av en svingdørs pasient, som jeg IKKE er.

Og i en evig frykt for at dem skal få rett, så kan jeg gi dem rett- ved å gjøre det som er forventet av meg.
For jeg vet at de alle forventer, og at de bare venter.. venter på at jeg skal komme krypende skamfull tilbake.
- Med nye sår, nye sting, nye stifter, og uten kjøtt på bein eller armer. De forventer at snart kommer jeg igjen..og igjen... og igjen, som ett opp kuttet spøkelse tilbake på avdelingen. Som en skygge av den jeg en gang var.. men som de aldri ser.
Det de ser.. Det de forventer..
Dette er alt jeg er for de:






Men det de ikke ser, det de ikke vet, og det de ikke forventer eller tror... Er:
At noen ganger så lever faktisk jeg også! Ja jeg puster i takt, ja jeg har det fint jeg! - Ja jeg LEVER også!
- Jeg tenker positive tanker, jeg gjør positive ting - jeg nyter livet til det fulle- JA JEG OGSÅ. For ja, jeg ER ett menneske, jeg også!







Men de venter på meg og deg, og vi alle vet det, vi alle vet det så inderlig og så altfor godt at det stikker som kniver i magen.
Og det enkleste ville jo vært å gi dem rett, gjøre det som er forventet av oss. For vi alle, friske som syke, streber jo etter å være flink pike, gjøre alt som andre forventer du skal klare og gjøre. Og for meg, og mange andre, så er det dette som er forventet:
- Innestengt på avdelingen igjen.. prøver overleve.. prøver gjøre noe ut av dagene..
holde ut.. overleve... kun ene og alene overleve.

De forventer at vi skal falle ned i mørket igjen, bryte sammen og hoppe utfor stupet til det vonde, det vanskelige og tøffe.
- For vi kommer jo alltid tilbake, du og jeg. Ikke sant? Med nye sår, nye sting, nye stifter og uten kjøtt på bein og armer.
Og vi ønsker jo, ALT vi ønsker i dette livet er jo nettopp å være inne-steng som ett dyr i bur. For det er jo så gøy, sant?
Det er jo det alle ønsker, er det ikke? Å  være innelåst på en institusjon og ha ingen form for frihet eller rom og tid for seg selv. Ingen privatliv, ingen private eiendeler uten å ha fått tillatelse av overlegen.. Ikke kunne ta del i livet, bare stå i vinduet som er låst og du ikke har nøkkel til, og bare stå der å se ut på menneskene som går fritt forbi, ute i sollyset, ute i den friske luften - uten en gang å sette pris på det. Uten å vite at frihet ikke er for alle. 


For det er jo det som er blitt min og din identitet. Vi er en sykdom og ikke lenger ett menneske.
Vi er sykdommen, vi er symptomene, vi er pasient- og det er ALT vi er blitt, og alt vi noen sinne vil være i dette livet - mener og tror DE.
Men de skal ikke få rett, og de skal ikke få ta fra meg min identitet her ute i livet. Nei faen heller om de skal få se meg igjen, som ett spøkelse, opp kuttet og skjør som en spurv unge. Aldri igjen skal de få se meg som svak og liten, mens jeg går gjennom de endeløse gangene med ett stativ i hånden som er det eneste som holder meg i live.

ALDRI igjen.
Jeg skal aldri la dem få se meg så svak, så liten, og så skamfull at jeg drar hetten over hode.
Nei neste gang de ser meg, går jeg med hevet hode, glimt i øye som stråler livsglede - vise at JEG har klart meg, uten deres hjelp og støtte.
- De skal aldri få knekke meg igjen.

Mitt liv er ikke på en psykiatrisk institusjon, mitt liv er her ute - i den herlige friheten!
Og her har jeg tenkt å bli !



- Luna Ch, 2014 -

Dikt: Og du ser lyset


Ja så tenker vi nå
at dette skal gå bra, dette å
At nå har jeg funnet roen
og så mange har fått troen

På meg.

- Og jeg er redd for å svikte
redd for å falle
for å miste
At hjerte vil briste
Igjen.


Ja så tenker vi nå
at ingenting trengs å forstå
For smilet vil vedvare å bli
vi har all verdens med tid


Ja så tror vi alle nå
at jeg vil på bena stå
At ingenting skal bli som før
livet har åpnet en ny dør

For meg.

- Og jeg er redd for å svikte
redd for å falle
for å miste
at hjerte vil briste
Igjen.


Og nå ser endelig dere lyset
mens jeg i stillhet gjemmer meg i mørket
Livredd for å miste alt
at det varme skal bli kaldt
igjen.


- Luna Ch, 2014 -

Tilbake til en hverdag hvor det meste omhandler sykdom

 

Ja så har man hatt noen spennende dager hvor man dro til Göteborg på sparket, ja jeg bestemte meg på kvelden og 6 timer senere satt jeg på nattbussen. Hadde super fine dager med de noen av de aller beste menneskene på jord.. Men å komme tilbake til det samme gamle var ikke bare bare. Jeg må vell bare lande og komme inn i rutinene med psyk tjenesten og alle disse sykdoms tingene igjen. Eller? Kjenner meg egentlig ganske så lei av det jeg. Er det å forstå mon tro?
Livet er liksom bare rutiner, ikke rutiner som å stå opp, spise frokost, gå på jobb, komme hjem og lage middag osv. Slik rutiner de tilsynelatende friske har. Nei min rutiner handler stort sett bare om sykdommen min, om spiseforstyrrelsen- matinntak, oppfølging rundt måltidene (som jeg igår og idag ikke har tatt imot men likevel spist bra idag) - I går spiste jeg dårlig, og får å være helt ærlig kastet jeg også opp for første gang på ganske lenge.
Min hverdag handler bare om legetimer og psykolog timer. Livet mitt handler jo stort sett bare om dette, ja utenom at jeg er så heldig og velsignet med gode venninner! Uten dem hadde jeg ikke hatt noe liv, følest det faktisk ut som. For ett liv som kun handler om sykdom, som kun handler om å følge timeplanen rundt alt som omhandler sykdom- det er jeg rimelig lei av nå. Jeg er så dritt lei at jeg har faktisk ikke ord for hvor JÆVLIG lei jeg er av det.
Jeg vil ha ett liv hvor jeg ikke er avhengig av daglige besøk av psykiatrien i hjemmet mitt. Jeg ønsker ett liv hvor jeg selv kan styre mer min hverdag - men er jeg klar for det? Det er vell det som er spørsmålet, men hvordan vite når man ikke får prøve?
- Jeg er langt ifra frisk, men jeg er friskere enn jeg har vært på lenge, og det er ene og alene fordi jeg dro til Göteborg. Fordi jeg for første gang på mange år følte jeg var til nytte. Følte jeg gav noe tilbake til ett menneske som gir meg alt.



For etterhvert menneske, syk eller frisk, så er det viktig å føle og kjenne at man gjøre noe i hverdagen annet enn å bare være. Ja og at man klarer noe man aldri trodde man var i stand til, og mestre noe man ikke i sin vileste fantasi trodde man kunne. Ja som å reise nesten 100 mil alene.
Dessuten har jeg to sterke medisiner på eventuelt, men jeg hadde bare to med av de og jeg var der i fem dager. Men jeg følte heller ingen behov for å ta dem, jeg trengte dem ikke. Idag har jeg tatt to, :/

I ett ekte vennskap går det begge veier, det er ikke bare en som alltid skal ta initiativ til å møtes, til å invitere, til å ta kontakt på telefon, eller til å støtte å hjelpe. For meg så er dette veldig viktig og noe jeg lever etter. Viss noen av mine venner har det vanskelig, vil JEG også være en støtte. Får jeg ikke det og de stenger meg ute i de dårlige periodene så er det ganske enkelt: Da ser de ikke på meg som bare en venn, men som en "venn" de må ta vare på og ta hensyn til.
Det aksepterer jeg ikke. Venner er venner, helsepersonell er helsepersonell. Det er viktig å skille de to rollene.
Heldigvis har jeg nå venner som ikke ser på meg som en pasient eller en byrde, men som ser på meg som en venninne som de kan lene seg til når det stormer i livet deres. Og DET er alfa omega, at det går TO veier i en relasjon.

Håper ting går i orden så jeg kan dra til Göteborg endel fremover.. Krysser fingrene!! ♥

Nå må jeg i seng, opp tidlig og på formiddags besøk hos ei av bestevenninnene min. Gleder  meg! Sminke, hår og negler skal fikses, gøy!!
Sov godt alle sammen!!

♥ ♥ ♥

Jeg må jo forstår at de ansatte må straffe meg, når jeg straffer meg selv.

Jeg sitter på bad roms gulvet på akutt avdelingen alene, jeg forsøker å bandasjere høyre armen min med kun en rull med elastisk gasbind som jeg skal surre rundt armen, men det er ikke bare enkelt å få til med bare en hånd. Og den er heller ikke tett nok til at det ikke blør igjennom, og jeg vet at det kommer til å svi som ett helvete når jeg skal bytte- ja viss jeg er så heldig at jeg får en ny en om noen dager, ja viss jeg våger å spør etter en ny en, for jeg vet de aldri kommer til å spør om jeg trenger det. Dessuten vil også bandasjen sette seg fast i såret så det kommer til å ta ekstra lang tid før det gror skikkelig, for når jeg tar det av vil jeg rive opp igjen såret.. Men jeg må jo ta det av, om ikke gror det fast ned i såret slik det har gjort før, og da får jeg betennelse igjen. - Jeg vet jeg burde brukt Mepore kompress bandasje slik jeg alltid får på sykehuset eller på 1B, men her inne på akutt avdelingen får man ikke det, jo av noen gjør man det- av de som mener at man ikke skal straffes fordi man har det så vondt at man skader seg selv. Men dessverre er det få av personalet her som har den formeningen, og om flere har det så sier de i alle fall ingenting om det. For de fleste mener og er opplært til at vi som skader oss selv  og har denne type personlighets forstyrrelse kun gjør det for oppmerksomhetens skyld, og dermed skal vi bli både straffet med å ikke få ordentlig behandling av sårene, og vi skal bli oversett og overlatt til oss selv. - Dette skal visst få oss til å slutte "med dette tullet" som de kaller det her.
- Ja hadde det bare vært så lett så hadde jeg jo sluttet for lengst. Jeg har vært her over 20 ganger nå tror jeg, og til tross for at de behandler meg slik fremdeles har jeg ikke klart å slutte. Vil de ikke snart hjelpe meg?

Ikke fikk jeg saltvann til å rense sårene heller, ikke ringer de etter vakthavende lege så han får se på det og vurdere om det skulle syes eller stripses - og ikke fikk jeg strips heller til å lukke det. Det eneste som skjedde var at de kom inn, ristet på hode og himlet med øynene- forlot rommet og kom tilbake og kastet inn gasbindet på det skitne gulvet og gikk igjen. - Heldigvis sa de i alle fall ingenting denne gangen.


Når jeg endelig har klart å bandasjert det noen lunde og fått på meg genseren igjen gikk jeg ut for å ta meg en røyk. Jeg drar hetten på college genseren godt over hode i skam. For jeg skammer meg over hva jeg har gjort, dessuten er jeg redd for blikkene til de ansatte. De får meg alltid til å føle meg mer skamfull enn jeg allerede er.
Men de ansatte ser ikke på meg en gang, de spør ikke hvordan jeg har det eller om jeg trenger en prat på rommet. Nei de sitter å spiller kort med pasientene "som klarer å oppføre seg normalt", og de andre ser på fotballkamp.
- Det er alltid slik her, vi som ikke klarer å oppføre oss må klare oss selv, og de som er her bare på dagtid - ja de som er friske nok til å være hjemme på kveld og natt blir alltid første prioritert. Viss jeg våger å spør om vi kan gå en tur siden jeg ikke får lov å forlate avdelingen alene, pleier de å si nei. Ja for jeg skal jo lære at når man skader seg selv får man ingen av "godene" i avdelingen. Ja som å gå en tur i frisk luft og se sollyset, som å få en samtale på rommet med en av de ansatte, at noen handler for deg det du trenger noe eller bare har lyst på noe godterier eller brus.
Nei har man oppført seg så dårlig som jeg har gjort nå, så skal de aller helst ikke en gang se at jeg er der. Da skal de få meg til å føle meg usynlig, at jeg går inn i veggen. De skal hverken hilse på meg i gangen eller hjelpe meg om det er noe jeg trenger hjelp til. Jeg skal lære meg at slik oppførsel ikke er akseptabel her.


Noen ganger ble vi som skadet oss selv skrivet ut av avdelingen og hjem. Det hjelper ikke å ha oss innlagt begrunner de det med, siden vi skader oss selv. Da beviser vi bare at "behandlingen" ikke hjelper og at vi ikke "utnytter oss at tilbudet" vi er så heldige å ha fått.
Men hvilken behandling er det snakk om? - Vi får jo ingen behandling av noe slag, annet enn å bli tråkket på mens vi allerede ligger nede, oversett og overlatt til oss selv når stemmene i hode jager oss til selv- skading, eller flashback fra fortidens jævelskap dukker opp - Vi skal jo ikke prate om det som er vanskelig. Når vi ikke holder ut lenger og tyr til skadingen, så straffer de oss mer enn vi allerede har straffet oss selv.
- Men det ser de ikke, for de har aldri tatt seg tid til å bli kjent med noen av oss, for de vet jo allerede hvordan vi er. Vi har jo personlighets forstyrrelse, så vi er like alle sammen. Vi er diagnosen, og ikke lenger ett menneske.
På en akutt avdeling skal man ikke behandles men kun stabiliseres. Men hvordan skal man stabiliseres når man ikke får snakke med noen når man har det vanskelig? Når alt man blir tilbudt er tabletter og en kald skulder?
"Pasienter med din diagnose har ikke godt av å være innlagt", eller "Du kan få være her over natten, men du  skal hjem imorgen tidlig". - Og viss du da sier noe så sant og oppriktig som "Jamen jeg klarer meg ikke hjemme, jeg kommer til å skade meg!" Ja da blir du i alle fall sendt hjem, for slike "trusler" godtar de ikke på denne avdelingen. Og er du så freidig å sier det som sannheten er, at dette er ansvarsfraskrivelse på sitt verste, så blir du i alle fall skrive ut. "Det er ditt ansvar uansett om du skader seg selv enten her inne på avdelingen eller hjemme, vil du ta livet av deg selv så er det ditt valg".
- Så det er best om jeg tar livet av meg selv jeg er hjemme.

Men så blir alt så fryktelig vanskelig når jeg kommer hjem etter en natt på akutten. Stemmene herjer og jeg klarer ikke stå imot deres befalinger. Det ender med overdose på tabletter og de i boligen finner meg bevisstløs på gulvet i leiligheten min. Ambulansen kommer og kjører meg på sykehuset, jeg blir pumpet og overvåket med hjerteovervåkning ett døgn på intensiven, og så kommer vakthavende lege fra psykiatrisk og skal vurdere om jeg kan reise hjem eller om jeg legges inn på akutt psykiatrisk avdeling.
- Jeg blir igjen overført til akutt avdelingen som sendte meg ut dagen før. Når jeg kommer dit er det akkurat det samme som alltid. Kalde ansatte som tydelig viser sin frustrasjon og avsky som ikke orker en gang å se på meg. "Ja så nå er du her igjen, ja..." - Joda, så er det samtale med legen på avdelingen, som igjen sier det samme: "Du skal få være her en natt, men imorgen skal du hjem."

Så kommer jeg på en ny akutt avdeling, en jeg aldri har vært innlagt på ett helt annet sted i landet, og jeg håper så inderlig at denne avdelingen skal behandle meg annerledes enn på den jeg har vært innlagt på mange ti talls ganger før.
Men de behandler meg ikke annerledes, for de har allerede lest journalen min og sett hvilken diagnose jeg har- så de vet jo allerede hvordan jeg er som menneske. De vet jo allerede før de har sett meg og hilst på meg at jeg er ett monster som bare er ute etter oppmerksomhet, og dermed vet de allerede før jeg har tråkket over dørterskelen hvordan jeg skal behandles- eller rettere sagt: Ikke behandles. For om "slike som meg" står det skrivet "behandlings resistent", vi er svingdørs pasienter som opptar plasser andre syke mennesker burde få - ja de som har en sjanse til å bli friske. Dessuten er vi både krevende og umulig å snakke med, vi klarer ikke å oppføre oss og tar altfor stor plass i miljøet. "Slike som oss", burde ikke være innlagt........


Så det går ikke bedre på denne avdelingen heller, jeg knuser ting på ting og skader meg selv like mye som før. Personalet vet ikke hva de skal gjøre, de er rådville og forstår ikke hvorfor jeg gjøre dette. De kunne forstått om de hadde spurt meg, men de spør ikke. For slik oppførsel skal ikke gis oppmerksomhet til, så de forstår aldri - får de snakker ikke med meg. Når de overfører meg til lukket langtids post rett over gangen klarer jeg ikke mer. Jeg låner avdelingens telefon og snakker med de jeg er glad i, uten at noen vet hvorfor jeg gjør det. Den eneste som vet det er jeg.
Jeg har bestemt meg, jeg vil heller dø enn å være innlagt her. Kulden er ikke å holde ut, pleierne som baksnakker både pasientene og de andre i personalet orker jeg ikke lenger høre på, smerten innvendig er så altfor stor, stemmene i hode er for grusomme, og den manglende omsorgen makter jeg ikke lenger å savne.
Jeg har bestemt meg, idag skal jeg ikke leve over dagen.
Jeg knuser nok en lyspære og gjør det som føles der og da at gjøres. Men når jeg har bare noen millimeter igjen begynner jeg å hyle. Jeg hyl skriker for jeg er så redd, jeg er LIVREDD og er ikke lenger like sikker på om det er verdt å dø fordi personalet ikke klarer å behandle meg med den respekten jeg fortjener men ikke på dette tidspunkt lenger vet at jeg fortjener det. Jeg er ikke lenger sikker på om at å dø fra alle jeg er glad i er det riktige å gjøre, bare fordi personalet på psyk ikke vil hjelpe meg til å få det bedre.
- Jeg går ut i gangen med håndleddet helt ødelagt og opprevet og opp kuttet. En av personalet ser meg og kommer løpende mot meg, han roper hysterisk på hjelp og løfter meg opp fra gulvet jeg har sunket ned på da bena ikke lenger maktet holde meg oppe. Jeg gråter helt ukontrollert, han trykker på alarmen og flere ansatte kommer løpende- ja for de redde livet mitt. Nå er de pliktige til å hjelpe. Legene kommer, rullestolen blir hentet og de løper med meg sittende i den gråtende i kulverten over til sykehuset.
Skaden er stor og det gipser håndleddet etter å ha behandlet meg så de skulle være trygge på at jeg ikke prøvde igjen. Jeg var fullstendig klar over at nå var det gjort, nå ville jeg behandles verre enn noen gang. Jeg ble overvåket hvert ett sekund hele døgnet, jeg kunne ikke gå ett steg uten at de ble med meg. Ja både på toalettet, i dusjen, ved spisebordet- ja overalt. Problemet var bare det at personalet leste i en bok eller ett magasin for å unngå å måtte prate med meg. For å unngå at jeg skulle tro at slik oppførsel ville åpne dører for samtale og trøst. Når de satt å las som de pleide gjøre, klarte jeg å rive av meg gipsen i frustrasjon, jeg klarte deretter å rivet opp stingene, og jeg klarte å kunne opp igjen såret ... samtidig som pleieren satt i døråpningen.
- Men blodet var ikke å skjule, ny runde med sying, - men nå skulle jeg ikke bli tatt vare på. Nå skulle de la meg være alene. - Det hjalp jo ikke at de "passet på meg".

Men så skjedde mirakelet jeg ikke en gang lenger håpet ville komme, som jeg ikke en gang våget å drømme om. Jeg ble overført igjen, nå til en annen langtids lukket avdeling. Og jeg hadde nå vært på mer enn ti forskjellige institusjoner - og hadde ikke lenger noen tro på at jeg ville bli behandlet som ett fullverdig menneske. Jeg hadde ikke lenger noe håp om at noen ville se meg som ett individ, jeg var ikke vandt til å være annet enn ett tall. Mange hadde lovet å hjelpe meg, lovet at "HER er det annerledes", "vi gir aldri opp noen, vi!" - Men det ente jo alltid med det samme, det ente jo alltid med å bli kastet ut, sendt hjem med ordene "Du har ikke godt av å være innlagt, ikke du med denne diagnosen." Det ente alltid med ordene: "Vi har ikke mer å tilby deg, vi kan ikke hjelpe deg".
Men etter mye prøving og feiling, klarte endelig noen å hjelpe meg. Men jeg stolte ikke lenger på noen i systemet, så jeg testet dem ut i over ett år. Jeg gjorde ALT for å motbevise dem. Jeg gjorde alt for å bli kastet ut og sendt hjem, for min største frykt var jo nettopp at det ville skje. Men jeg forventet at det ville skje, og dermed ville jeg at det skulle skje for en gangs skyld på MINE premisser. Viss JEG ble sendt hjem av egen skyld, ville jeg ikke bli såret. Men det skjedde aldri, uansett hva jeg gjorde - så slapp de meg ikke.

Konsekvensene av denne behandlingen jeg har blitt utsatt for i over mange år av flere hundre talls ansatte sitter fremdeles hardt i. Jeg har fremdeles store vanskeligheter for å stole på mennesker, ja selv her ute i frihet. Jeg stoler sjelden på noen, og de må bevise at de er å stole på betydelig sterkt gang på gang på gang. Mange har jeg skyvet fra meg ene og alene fordi jeg er livredd de kommer til å forsvinne, at de ikke kommer til å holde ut, for det er jo ingen som har gjort det før - tenkte jeg alltid. Det er noe bedre nå, men det er ikke mye forskjell. Fremdeles forventer jeg at venner forsvinner, fremdeles forventer jeg at helse- personalet ikke vil forholde seg til meg, fremdeles forventer jeg at jeg skal bli alvorlig syk igjen. "For jeg er jo en av de... en av de som er behandling resistent."

Etter to år på denne avdelingen hvor de endelig behandlet meg som ett menneske og ikke ett tall i rekken, ikke behandlet meg som en diagnose- ikke overså meg eller straffet meg når jeg skadet meg selv.. Så ble jeg sakte men sikkert bedre. Jeg ble så bra at jeg begynte å tro på at jeg hadde en sjanse til å overleve, og ikke bare overleve- men faktisk LEVE. Jeg ble overøst av omsorg, klemmer når de kom på jobb og når de dro fra jobb. De fortalte meg at de var glad i meg, hadde troen på meg, og at "vi sees imorgen, jeg lover!" hver eneste gang jeg sa: "Du kommer ikke til å komme tilbake hit mer du, du orker ikke være her når jeg er her" . Og de holdt rundt meg når jeg gråt eller var redd når stemmene i hode herjet, når jeg ikke klarte spise og kroppen sviktet- støttet de meg i gangen så jeg ikke falt. De varmet opp vann i brusflasker og la rundt om på kroppen min når jeg skulle legge meg da jeg var så tynn at jeg frøs så jeg skalv. De holdt meg i hånden når jeg trengte det.
- De behandlet meg som ett menneske, de gav meg alt jeg hadde behov for, de gav meg troen på menneskeheten igjen. Og jeg ble bedre. Jeg ble så bra at jeg klarte å bo i egen leilighet i mange uker av gangen.


- Jeg visste alltid at jeg var den eneste som kunne redde meg selv, jeg forventet aldri at noe magisk skulle skje og at en av de ansatte kunne helbrede meg og gjøre meg frisk. Men jeg trengte noen som kunne holde håpet oppe for meg når jeg ikke lenger klarte det selv. Jeg trengte at noen sa: "Du er IKKE behandlings- resistent, du har en sjanse til å bli frisk du som alle andre!" Jeg trengte at noen gav meg omsorgen jeg så sårt hadde behov for.
Jeg trengte bare en ting: At noen var hos meg og støttet meg på veien til å bli frisk(ere)!
Men det jeg fikk i mange år, og så altfor mange av de jeg var innlagt sammen med- var alt annet enn det. De ansatte var opplært til å være avvisende og kalde mot "slike som oss", for det var akkurat det vi alle var, "En slik en" - jeg var aldri Luna jeg, jeg var ikke ett eget menneske lenger, jeg var kun diagnosen som de hadde lært at den beste behandlingen var avvisning og usynliggjøre oss.

Da jeg en periode gav ut endel artikler, skreiv jeg en om akkurat hvordan jeg ofte har blitt behandlet både på psykiatrisk og somatisk når jeg hadde skadet meg selv. Da fikk jeg en offentlig unnskyldning av Gisle Roksund, leder av Norsk forening for allmennmedisin.
Her kan dere lese den: http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/vi-maa-bli-bedre
Men når det ikke blir bedre, når man ikke opplever endring, og når man får høre av flere unge mennesker som tar kontakt og forteller de samme opplevelsene NÅ som jeg gjorde for flere år tilbake, så blir disse ordene fra Gisle kun tomme ord. Det må handling til før unnskyldningen blir godtatt.

Jeg tilgir, fordi det er det eneste jeg kan gjøre for å hjelpe meg selv. Men jeg kan aldri glemme, og jeg vet ikke om jeg noen gang klarer å stole på noen igjen hundre prosent. Konsekvensene etter alle disse erfaringene jeg har blitt påtvunget, er jeg fremdeles den dag i dag sterkt preget av- og jeg kjenner flere fra den tiden som fremdeles sliter med ettervirkninger av den respektløse og uverdige behandlingen vi har måttet forholde oss til gjennom flere år.

- Luna Ch, 2014 -

Min bekreftelse på artikkelen: "Psykiatrien på innsiden" på NRK Ytring.

"Hvorfor snakker du ikke til meg lenger?" Hun bare ser på meg tomt og ser deretter ned i bakken og går videre og setter seg på skjerming enheten med ett magasin hun stirret tomt ned i. Jeg ser at hun ikke leser ett ord som står der, jeg ser hun er lei seg, og jeg makter ikke mer. Jeg makter ikke denne stillheten fra den eneste pleieren på avdelingen som viser at hun bryr seg om meg, som SER meg, som gir meg den behandlingen jeg trenger og har behov for, ja den eneste pleieren som behandler meg som ett menneske.
Jeg går bort, fort - for jeg vet at de kommer til å komme å dra meg med makt bort fra henne. For jeg vet, jeg VET at det ikke er henne som har valgt denne stillheten mellom oss. Jeg er ikke dum, jeg vet hvordan pleierne tenker, jeg vet AKKURAT hva de tenker.
"Du svarte meg ikke, HVORFOR bryr du deg ikke lenger!?" Roper jeg nærmest til henne med tårer i øynene - "Har jeg gjort noe galt!?" Hun rekker ikke å si ett eneste ord før de kommer å drar meg i armene: "Luna, kom her!! Du skal ikke være her, gå på rommet!!"
"SLIPP MEG, slipp meg for faen!" roper jeg til de, pleierne som er sinte og holder meg sterkt i overarmene og drar meg med makt bort over gangen, jeg hyler å skriker, "Dere har ikke lov å røre meg! Slipp meg!! Det gjør vondt!!"
- "Gå på rommet til du har roet deg!" Sier de begge kvast, fører meg inn på rommet, går og lukker døren etter seg. Og jeg har ingen annen valg enn å bli der, for jeg er sperret inne på en lukket akutt post med pleiere som oppfører seg som maktsjuke roboter. Ja, roboter som ikke eier noen form for følelser, empati eller egne meninger. Og de få som har det, blir innkalt på møte på møte og irettesatt, og en av de fikk ikke lenger vakter på avdelingen mer.....
- Hun var der i noen uker til.. Uten å en gang se på meg. Hun som hadde stått som min kontakt hver dag hun var på jobb, hun som viste meg omsorg, hun som holdt rundt meg når jeg gråt i fortvilelse. Hun som hadde samtaler med meg på rommet om det som var vondt og vanskelig, den eneste jeg fikk luftet mine innerste tanker og satt ord på følelsene mine ved bruk av ord og ikke selv-skading, den eneste jeg kunne prate med uten å få høre setningen: "Dette får du snakke med terapeuten om" før de gikk over til å snakke om været, eller forlot meg der jeg satt livredd på gulvet innerst i hjørnet av rommet. 

En dag støtet jeg tilfeldigvis på henne i spisesalen, og hun visket i øret mitt når ingen såg: "Jeg er glad i deg, men jeg får ikke lov å vise det".

♦ På en annen avdeling opplevde jeg også noe lignende. Da var jeg vell rundt 20 år..
- "Hun skal ikke være din kontakt mer, du er for knyttet til henne".
Jeg løp på rommet med en gang jeg hørte det, for de skulle faen ikke få seg meg gråte, de skulle ikke få se hvor fortvilet jeg var, de skulle ikke få se meg knekke sammen i bunnløs fortvilelse. Nei ikke en gang til, nei ikke denne gangen. For nå forstod jeg det, jeg forstod hva som var normal oppførsel når man er frisk. - Å ikke vise følelser, snakke om følelser, det normale var å være følelsesløs.
Jeg lå på det iskalde gulvet på rommet og hyl skreik. "Ikke nå igjen, vær så snill Gud - ikke la dem gjøre dette nå IGJEN!" husker jeg at jeg sa høyt om og om og om igjen..  På rommet som nå hadde vært mitt i snart ett år, på en langtids avdeling for psykose. Avdelingen hvor jeg endelig følte meg trygg etter å ha vært på en akutt avdeling hvor avvisning var den beste metoden å behandle "slike som meg". Hvor det å overse meg var det beste for "slike som meg".
Der hvor jeg ikke turde si ett eneste ord nesten til pleierne, for jeg så hvordan de behandlet de som snakket eller tok plass i miljøet. De som ble slengt i bakken, som ble lagt i belteseng eller dopet ned til de ikke lenger var tilstede i livet. Der hvor vold var beste behandling for de som "oppførte seg uskikkelig", ja de som var psykotiske og ikke visste hva de gjorde, eller de som hadde så mye innestengt sinne etter år med traumer av alle mulige slag - og ikke visste hvordan få utløp for de annet enn å knuse sine egne ting som de hadde på rommet sitt. Nei de skulle straffes for å oppføre seg slik, ja de måtte jo lære å oppføre seg.
Ei jeg kjenner ble så brutalt slengt i bakken at hun mistet pusten og de brakk benet hennes. Hun ble også så ned-dopet at hun nesten ikke klarte holde øynene oppe eller snakke uten å sleve og stamme.
- Dette skjedde ikke meg, for jeg var ikke en av de som ut-agerte. Jeg viste ikke sinne ved å knuse ting eller rope i gangene. Nei jeg skadet meg selv når jeg var sint, redd, fortvilet eller lei meg eller hadde stemmer som beordret meg til det. Så dermed måtte jeg bli overlatt til meg selv. For jeg måtte lære at slik oppførsel ville ikke bli godtatt eller gitt oppmerksomhet til. Til tross for at de visste jeg hadde barberblader på rommet og allerede en natt hadde vært to ganger på akutt mottaket på sykehuset og sydd sammen, ransaket de ikke rommet mitt- og ikke prøvde de å overtale meg til å gi det fra meg. "Det er opp til deg om du vil skjære deg selv eller ikke".
- Så tre ganger den natten var jeg hos legen å ble sydd. "Passer de ikke på dere på avdelingen? Er ikke du på lukket akutt post da?" spør sykepleieren som plastret meg forsiktig etter legen hadde sydd ferdig. Jeg bare så på henne med tomme øyne, jeg orket ikke snakke eller våget si noe som helst- jeg bare ristet på hode å spurte om hun var ferdig... Jeg var jo ikke verdt å få slik omsorg. 

- Alt jeg lærte på den akutt avdeling, var at HER måtte man ta vare på seg selv - til tross for at man var der akkurat av den grunn at man ikke var i stand til det. Jeg lærte at straff var det som skulle til for at mennesker skulle bli friske. Og jeg lærte at man skulle helst fortrenge alle følelser og ikke snakke om det som var vanskelig. Jeg lærte at jeg, jeg var ikke verdt å redde livet til. Det var opp til meg å redde meg selv, stående alene uten hjelp selv om jeg var tvangs- innlagt.
- Denne avdelingen tror jeg at jeg har vært innlagt på over 50 ganger...

♦ Ja og så til slutt etter mange mange år ble jeg en av de som ut-agerte jeg også, etter mange års med respektløs behandling på innsiden av psykiatrien. Jeg ble en av de som ropte å skreik og sparket i stolene og skallet hode i veggen i frustrasjon. Ja jeg ble det, etter å ha blitt hentet av politiet og ble møtt med setningen: "Hadde du kommet på frivillig paragraf har vi blitt bedt om å ikke ta deg imot, men siden du kommer på tvang har vi ikke noe valg." - Ja den setningen fikk jeg høre av vakthavende lege da jeg ble ufrivillig hentet av politiet på bussen og kjørt til akutt psykiatrisk avdeling. Jeg ble der etter beordret til å kle meg helt naken foran tre sykepleiere, og når jeg nektet ble jeg ført inn på skjerming enheten og nektet både mat, drikke og røyk før jeg "oppførte meg og var lydig".

Jeg var så lei av å bli behandlet som ett dyr, jeg var så lei av straffe metoder og jeg var lei av å bli tvunget til å være på ett sted hvor de tydelig viste at jeg var både uønsket og ikke verdig plassen. Jeg var så sint at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg var blitt en av de, en av de som nå ble straffet for å "ikke kunne oppføre seg ordentlig". Ja så nå var jeg en av de, som ble kjeftet på med strenge sinte stemmer som skremte meg og gjorde meg mer redd enn jeg allerede var. Jeg var nå en av de som ble ned-dopet til jeg ikke lenger klarte holde meg våken. Jeg var en av de som ble satt sprøyte på for at jeg skulle roe meg og sove til jeg var rolig igjen.

- Jeg var en av de nå, ja vi som skulle straffes fordi vi var syke.




- Luna Ch, 2014 -

Hei å hadelitt ♥

Kommer til å ta ei ukes pause fra bloggen. ALT fint, bare litt annet å gjøre på om dagen. ;)
Her er ett fint bilde av Kim enn så lenge!
Så snakkes vi om noen dager ;)



Ha en fin uke og helg som kommer kjære lesere! ♥

♥ ♥ ♥LYS, VARME OG KJÆRLIGHET fra meg og Kim ♥ ♥ ♥

♥ Ny tattoo!! ♥ SMIL! ♥

♥ Idag fikk jeg plutselig tekst melding: "Kan du komma nu dirket???" Og SELVSAGT gjorde jeg det! Dette har jeg jo gledet meg til SÅ lenge!!
Jeg har jo spurt flere tatovører før, men alle har sagt at de ikke våger pga arr og arrvev. Men Kent, den svenske kule tatovøren vi er såååå heldige å ha her i lille Ørsta- GJORDE DET!

♥ TACK♥ SÅ ♥ MYCKET♥ Kent!! ♥ Du er dyktig!!!







Slik ble den, HELT PERFEKT! ♥ ♥ ♥ AKKURAT slik jeg ville ha den :D



"Men du sover trygt for all fare,
for jeg skal våke for deg"

Fra sangen: I en stormfull natt, CD: Kärleken och livet
Skrivet av fantastiske Rolf Løvland
og sunget av vakreste Elisabeth Andreassen

Her er sangen:
Fineste natta sangen eg veit ♥

Strålende fornøyd Luna idag!
SMIL!!

Dagen jeg døde.


Legevakt:

Den dagen jeg døde,
var da du mente jeg ikke var verdt en halv sprøyte med bedøvelse. Den dagen jeg døde, var da du ristet på hode og small døren i ansiktet på meg fordi du mente jeg kastet bort din dyrebare tid. Den dagen jeg døde, var da du helte sprit i mine åpne sår for å straffe meg. Den dagen jeg døde, var da du bad meg henge opp ned i taket når du skulle sy, og begrunnet det med at du gav vell faen. Dagen jeg døde, var da du ropte ut så alle på venterommet kunne høre at jeg hadde skadet meg selv, med din nedlatende tone og hintet om at der satt mennesker som var mer verdt din tid enn jeg var. Den dagen jeg døde, var du da lot meg sitte å vente i 7 timer på venterommet før du hadde tid å sy meg, til tross for at du tok inn alle andre pasienten som kom inn døren før meg. - For de hadde du tid til, for de var faktisk syke og trengte på ordentlig din hjelpe. . . . . Den dagen jeg døde, var da jeg for første gang skulle prøve å fortelle deg at jeg trengte hjelp, men du bad meg komme tilbake når jeg hadde skadet meg selv- da skulle du nok få til å hjelpe meg. Den dagen jeg døde, var da du fortalte meg at jeg ikke var verdig din tid, at jeg måtte sutte med dette tullet og skaffe meg ett liv.
- Den dagen jeg døde, var da du lo av meg, og sa "dette er jo ingenting i forhold til andre".
- Og den dagen jeg døde, var da du la meg i haste- narkose fordi jeg måtte opereres fordi jeg hadde skadet meg.....



Psykiatrisk:


Den dagen jeg døde
, var da du kastet inn bandasjen på det skitne gulvet og bad meg "fiks det sjøl" med sinte kroppsbevegelser og stemme, og forlot meg der jeg satt helt apatisk og tom blødende på baderoms gulvet med min store indre smerte. Den dagen jeg døde, var da du skjellet meg ut og stod å ropte meg oppi ansiktet, etter at jeg hadde skadet meg selv fordi jeg hadde det så vondt at jeg ikke viste hva annet jeg kunne gjøre for å slippe unna den indre smerten. Den dagen jeg døde, var da du følget meg opp til legevakten fordi jeg måtte syes, men du dro fordi jeg fortjente sitte der å ha det vondt alene, til tross for at jeg hadde fotfølging. Men så kom du tilbake, og sa: "Jeg hadde visst ikke noe valg, så jeg må vell bare være her da."
Den dagen jeg døde, var da du kom inn og fortalte meg hvor dårlig gjort det var av meg og utsette personalet for smerten jeg påførte DE når jeg skadet meg selv.
Den dagen jeg døde, var da du ikke smilet eller sa hei når jeg møtte deg i gangen, fordi du mente å avvise og overse meg ville gjøre at jeg "slutet med dette tullet". Den dagen jeg døde, var da dere var to som la meg i bakken med makt og legen kom å satte sprøyte på meg - når alt jeg trengte var at noen holdt rundt meg å sa at "det blir bedre".
Den dagen jeg døde, var da du krevde at jeg skulle kle meg naken, og når jeg nektet fikk jeg ikke mat, drikke, røyke eller forlate rommet "før du oppfører deg og lyder oss", og dere stod tre og stengte for døren.
Den dagen jeg døde var da du hørte meg gråte selv om jeg gjemte meg under dynen for at du ikke skulle se eller høre. Men du hørte, og fortalte meg at jeg ikke skulle ligge å syns så synd på meg selv.


Dette var dagen jeg forstod at jeg var verdiløs som menneske. Dette var dagen hvor jeg fikk bekreftelse på bekreftelse på bekreftelse fra høyt utdannende mennesker at JEG ikke fortjente hverken hjelp. støtte eller trøst. Dette var dagen jeg mistet alt av selvverdi, dette var dagen som gjorde at jeg ikke klarer stole på mennesker som sier jeg fortjener å ha det bra.
DETTE- var dagen jeg døde.


- Luna Ch, 2013 -




Tusen tanker.

Hvorfor er det sånn at man plutselig får tusen tanker i hode men klarer ikke å fange en eneste en, og ta tak i den? Unnvikelse. Lettere å flykte enn å ta tak i den. Tryggere. MYE tryggere.
Plutselig er de der bare, alle de tusen tankene som er som tusen bier som om-svermer deg og stikker deg overalt på kroppen men du klarer ikke riste de bort. De er for mange, og du er bare ett lite menneske. Og biene bare surrer og surrer og surrer rundt deg og summer korte setninger som "du burde ikke gjøre det", "du kan ikke stole på" "du kan ikke fortsette" "du burde ikke" "du fortjener ikke" "du fortjener ikke" "du fortjener ikke" "DU FORTJENER IKKE"
Ja så klarte du endelig å fange en. Men den stikker så jævli dypt at du vil ikke, orker ikke, kjenne på den eller føle eller tenke på den i det hele tatt. Så da er du kommet like langt. For så kommer det flere og flere som summer: "Beskytt deg" "du må ikke slippe noen inn" "du må være alene" "du må stenge alle ut" "du må stenge alle ute" "du fortjener henne ikke" "du fortjener henne IKKE" - Ja der var ordet igjen. Ordet som stikker så jævli dypt at du bare gjemmer deg under dynen for å prøve sove bort alt. Men du får ikke sove, for det er for mange tanker. Tanker som flyger hit og dit i rommet og du klarer ikke forholde deg til noen av dem. Du vil ikke forholde deg til de, og du NEKTER å la dem vinne over deg.

- Men du har allerede tapt.


For du er stukket av alle de tusen biene og sitter igjen med tankene: "De har helt rett. Jeg fortjener ikke."
Og så er det alle de fryktelige timene i etterkant, hvor du sørger over det som du må gi slipp på, fordi du ikke fortjener det.

Men imorgen blir det kanskje bedre. Så det er bare å holde ut. Holde ut disse timene før du kan legge deg å sove til neste dag.
Kanskje er tankene annerledes da. Kanskje fortjener du det likevel. Kanskje....



Valget på kjolen ble ♥


Jeg klarte ikke å velge, så jeg bestemte meg for å ta både en kjole og en buksedress! For jeg skal noe HELT spesielt, og da tenkte jeg at på dagtid kan jeg ha på meg buksedressen, og på kvelden kan jeg ha kjolen! ♥ De var ikke dyre noen av de, så jeg hadde råd til å kjøpe begge.

Så det ble denne kjolen jeg valgte. Syns den var så fin!!

 

 


Og denne bukse dressen syns jeg var ganske tøff, så det måtte jo bli den!





♥ Puss och kram ♥

♥ Tribute to my two very best friends ♥

Tribute to my two very best and closest friends
♥ Siv Beate og Linda ♥

     Hva gjør at man aner noen som sine nærmeste venner?

For meg er det dette:

1. At man behøver ikke å late som om man er noe man ikke er. At man kan være seg selv helt og fult, og man VET og FØLER at det er bra nok, at DU er bra nok.

2. Viss det er noe som plager deg, så kan du prate med dem om det uansett hva det er. I all viten at uansett hva det er, så støtter de deg hundre prosent!
3.  Man gleder seg på hverandres vegne. At man unner hverandre bare det aller beste her i livet! Uansett om det er noe felles, eller noe alene. Man blir glad fordi den andre skal oppleve noe gøy og spennende!
4. Man stoler på hverandre at uansett hva som måtte komme i livet av kriser, så VET man at de står ved din side gjennom ALT.
5. Er det noen konflikter eller missforståelser, så kan dere ta det opp og snakke om det uten at det blir sur stemning eller så. Man ordner opp og går videre.
6. Man bygger OPP hverandre og river ikke hverandre ned. Selvtillit og selvfølelse skapes sammen med ekte venner.
7. Man kan tulle og le med, men også AV hverandre når man gjør noe rart eller sier noe dumt, fordi man vet at det er ikke vondt ment - det er bare morsomt! Man ler og har det gøy sammen!!
8. Man kjenner hverandre nærmest ut-inn. Noen ganger kan det faktisk kjennes som om de kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv.
9. Man vet at viss man er ei seg eller trist, eller sint for den saks skyld- så kan man vise alle de følelsene. Man trenger ikke være en solstråle til enhver tid!
Og for MEG er nr 10 veldig viktig: De presser meg ikke til å gjøre ting jeg ikke vil eller er klar for, de godtar at jeg avlyser en avtale om jeg ikke er i form uten at det blir noe styr ut av det, og de forstår og aksepterer når jeg trenger noen dager helt alene uten at det anses som avvisning.





















Men de har ikke bare være her i gleder og oppturer, nei de har vært her i det dypeste mørke også.
De behandlet meg ikke annerledes, de så ikke på meg som noe annet enn den jeg ER og alltid vil være: nemlig Luna!
Luna som var alvorlig syk, men fremdeles var Luna som elsker rosa og glitter å pynte seg å kafé besøk, som elsker å tulle og le og kose seg med jentekvelder.
- De såg ikke bare en syk Luna som trengte hjelp, men de såg også MEG bak slangene som var festet i kroppen min.

De elsket meg fremdeles, akkurat slik jeg var og er.
- I gode og vonde dager.


De besøkte meg på sykehuset, midt i julestresset.


Tok meg med på jule- konsert til tross for at legene sa jeg var for syk til å dra.


De besøkte meg på DPS, og orket jeg ikke så spurte de igjen og igjen, fordi
de ville være der for meg, og visste jeg kom til å si ja kanskje neste gang, eller
gangen etter. De gav meg aldri opp.




De kom på besøk hjemme å vi koset oss som alltid med jente-ting.





Hadde forspill hjemme hos meg fortsatt- som vi pleide, for selv om jeg ikke orket å bli med ut på pubben- ville
de inkludere meg.


Hentet meg på sykehuset og tok meg med ut på julegave handel og kafé for
å få litt annet å tenke på og få LITT livskvalitet oppi det hele.


Kom med en julekjole til meg, fordi hun visste at de jeg hadde ikke passet
lenger da jeg hadde gått ned så mye i vekt. Her prøver jeg den, og den passet!
Julaften var plutselig reddet.


Koselig hilsen jeg kunne henge opp på rommet mitt.


Tok med vesla på besøk tross jeg var veldig syk. For hun vet jo hvor mye
Leona betyr for meg.




Siv Beate og Linda, dere er de mest FANTASTISKE jentene jeg vet! Takk for at dere er mine aller beste venner, i gode og onde dager!
Takk for at dere SER meg, uansett situasjon, som ene og alene LUNA- den dere bryr dere om og er glad i!
TAKK for at dere sprer glede og varme i livet mitt, for all omsorg og kjærlighet dere viser gjennom både ord og handling!

I LOVE YOU to the moon and back!!!!

!Best friends for life!



- Lunaen deres!-






♥ Koselig å fin helg ♥

Dette har vært en jättebra helg dere! :D Super koselig rett og slett ♥
Tilbringet fredagen sammen med VERDENS BESTE venninne og hennes to barn ♥
Så mens Siv Beate laget lasagne til oss, var jeg og Leona mi ute å tegnet på bakken og veggen;)





Og så er jeg jo så heldig som er fadder på den fineste jenta i verden! ♥











koser oss ♥



Da Siv Beate fikk barna i seng ryddet jeg kjøkken og stue, og ordnet klart til en
koselig kveld ute på verandaen med kaffe og baylies ♥ Vi koset oss MASSE!
Godt med slike kvelder hvor man bare kan kose seg og slappe av og ikke stresse
med å måtte ut på by'n. Det er koseligere å sitte slik, synes nå jeg! ♥



Dessuten feiret vi at bonus-mormoren min endelig hadde fått ny telefon
etter en hel uke uten!! HURRA for det!! Grattis kjære deg!!!!! ♥



SKÅL!!!

Og SE så søøøt og fiiiin bestevenn jeg har!!! I LOVE YOU FOR EVER AND ALWAYS !!! ♥



Joda, jeg kan å kose meg! ;) ;) ♥



Best friends for life!!! ♥



Lørdag fikk jeg besøk av ei skjønn jente på 17 år som overnattet her hos meg
da mine foreldre var invitert til noen venner. Så da koset vi oss med pizza og godis,
og fiiine filmen: 500 days of summer! ♥
(selv om jeg ikke liker å innrømme at jeg syns jo nooooen slike søte romantiske filmer
kan være koselig noen ganger........)







Håper dere har hatt en like fin helg som meg!!
♥ ♥ ♥ Feeling blessed! ♥ ♥ ♥

Så får vi håpe på en flott uke for oss alle!!
Take care og kos dere idag, søndag = Veldig veeelidg lov til å bare slappe av å kose seg hjemme i pysjen ;)

♥ Hjelp meg å velge den perfekte kjolen! ♥

Når man bor på ett så lite sted som jeg gjør, så er det ikke ofte man pynter seg sånn skikkelig, så når man først SKAL noe spesielt, så er det fryktelig kjekt å pynte seg! :D Jeg er jo skikkelig jente-jente, så syns det er sååå gøy når jeg først kan det! Men da jeg ble født skjønner dere, var det allerede bestemt at jeg ikke fikk denne "gudegaven" med store fordeler, hahaha! Når man er født minimalistisk så sier det jo seg selv at det ikke er så mye å fremheve, hihi ;) Men jeg nekter å legge meg under kniven av den grunn, har jeg kommet frem til med tiden! - Viss jeg er så heldig at jeg finner noen som elsker meg, så tror jeg ikke det er DET som betyr aller mest. ♥ Men så er jeg også komt i den alderen at jeg ikke synes det er så lekkert lenger med vulgære kjoler som ikke overlater noe til fantasien heller, jeg liker det litt mer klassisk. Så nå trenger jeg litt hjelp her dere! Hvilken synes dere jeg burde velge av disse alternativene? Hva ville kledd meg best?
Jeg liker ikke suuuper korte kjoler, av forskjellige grunner, så jeg synes disse alternativene var de beste. (Min favoritt er nok fremdeles denne første.. men! det var jo så mange fine!)

Disse fant jeg på Nelly.no ♥

 





Denne sorte er slik foran:


Og slik bak:




Disse fant jeg på Floyd.no






Og på Illusion.no finner jeg svært sjelden noe,
da de fleste er SÅÅÅÅ korte, og SÅÅ utringet! Men her er noen som jeg syns var fine:






Og så synes jeg Jumpsuit er utrolig kult, men jeg vet ikke helt om JEG ville kledd det?
Disse syns jeg var tøffe, på Nelly.no



Slik ser den ut foran:


Bak:


Så hva tror dere??? Need som help! ;)

Kim, en berikelse men også en utfordring!



Kim, hunden min, er uten tvil min aller største glede i livet - men hun er også min aller største utfordring og bekymring.
For Kim har ikke alltid hatt det så bra hun heller. Og det fører med seg forskjellige problemer videre i livet, det vet vi jo alle som har opplevd saker og ting. 
Jeg tok til meg Kim for fire år siden, da var hun 6 år. Hun hadde hatt det kjempe fint det året hun bodde hos henne jeg fikk henne av, men før det hadde hun bodd forskjellige steder og ikke alle hadde vært snille mot henne.
- DET skal jeg love deg jeg fikk merke kort tid etter jeg fikk henne hjem.


♥ Dagen jeg hentet henne ♥

Jeg var lykkelig over å få meg hund og gledet meg enormt mye, men hadde ingen peiling på hvilken utfordringer som ville komme. Flere har spurt meg: "Viss du visste at det ville bli slik, ville du gjort det igjen eller fått deg en annen hund?"  Men jeg har alltid kommet frem til dette svaret: "Jeg ville aldri i livet byttet bort Kim, og jeg ville heller ikke valgt en annen hund enn Kim. Jeg ville gjort det igjen" - for selv om Kim er en utfordring på flere områder, så fortjener hun også å ha det trygt og godt i livet sitt - det er ikke hennes skyld at hun ble født inn i denne verden, og det er heller ikke hennes skyld at ikke alle mennesker har vært snille mot henne!


Jeg tok henne med uansett hvor jeg skulle.


Det var vinter da jeg fikk henne. Kaldt og salte veier, ingen sko passet da hun har så små poter- så da forsøkte jeg med baby-skli sokker.
(funker der imot dårlig!)
Kjøpte etterhvert sko på nett, men de nekter hun å gå med.. :S


Og når jeg sier jeg tok henne med overalt, ja da mener jeg OVERALT - bokstavelig!

Men det tok ikke en dag en gang å forstå at Kim absolutt ikke alltid har levd ett godt, trygt og stabilt liv. For oppføreselen, kropps-bevegelsene og handlingene hennes fortalte nærmest hele lives historien hennes.
Da vi kom hjem løp hun med en gang å gjemte seg under stuebordet mitt. Jeg har glassbord så hadde en periode alltid lang duk. Jeg visste jo at det kunne ta tid før jeg fikk kose med henne, det blej eg jo fortalt. Så jeg satte meg bare forsiktig ned langs veggen rett ovenfor bordet og snakket med henne med rolig stemme.. Og det tok ikke lang tid, kanskje en time - så kom hun å krøp oppå fanget mitt og sovnet. ♥
Hun stolte fort på meg, og nå stoler hun på meg hundre og ti prosent - men ingen andre. Det første året var ett sant H----TE på mange måter. Det var en stor glede, men samtidig var det fryyktelig vondt å se hvor redd og utrygg hun var. Når det ringte på døren løp hun å gjemte seg og lå der å skalv, og hun kom ikke frem selv om jeg lå på bakken å snakket til henne, nei jeg måtte dra henne frem og holde henne til hun sluttet å skjelve. Slik var det HVER gang noen kom, og jeg har jo besøk minimum 4 ganger om dagen.
Jeg bor i andre etasje i ett hus med 8 leiligheter. Vi bpr i enden, og når jeg skal ut å gå tur går vi forbi trappe oppgangen som er på venstre side og i enden av huset. Hun gikk på venstre side av meg, men når vi nærmet oss at vi skulle gå forbi trappeoppgangen bråstoppet hun og nektet å gå videre om hun ikke fikk gå på høyre side. - Helt sikkert fordi hun var redd der skulle komme noen opp trappen akkurat når vi gikk forbi.
Når vi gikk tur så hun rett frem og til side. Det var ikke EN gang hun snuset noe sted uansett hvor langt vi gikk. Hun måtte ha kontroll HELE tiden.

Raske kroppsbevegelser skremte henne, viss jeg satte ned foten fra sofaen rett ved siden av henne skvatt hun til å løp å gjemte seg.
Prøvde noen å klappe henne løp hun.

Nå, fire år senere er det helt annerledes, men det er ikke lett overhode nå heller.
Hun er hundre prosent trygg på meg, og jeg er hundre prosent trygg på henne.
Men hun er ikke trygg på andre mennesker, og jeg er ikke trygg på henne sammen med andre mennesker.
Alle vi møter ute på gata vil så gjerne klappe henne og kose med henne, men Kim vil ikke. For Kim er redd- og den eneste måten hunder kan forsvare seg på er å bite.
Kim har dessverre bite flere ganger. Ikke hardt, men hun har bite. Når jeg får besøk av venninner som har med barn må jeg ha Kim på soverommet, for jeg stoler ikke på at hun ikke kan bite viss de klapper henne når hun ikke ser, for da blir hun redd og glefser etter de.
Kim er også blid på det ene øyet.
Hun er rimelig ustabil, det er vanskelig å vite hva hun vil- for hun søker kontakt med de jeg har besøk av, men prøver de å klappe henne er det ikke alltid hun vil det likevel og enten rygger hun bakover eller så glefser hun og bjeffer.

Når det ringer på døren løper hun ikke å gjemmer seg lenger, hun springer til døren og bjeffer. Men det er slik en hund ofte gjør, og det er normalt for mange hunderaser. Og selv om det er irriterende, så er det MYE BEDRE enn da hun lå vettskremt under senga.
Når vi går tur tar det nå en eeevighet å gå ti skritt- for hun skal snuse og lukte overalt, ja nesten hver en millimeter! hehe.. Men det er ett tegn på at hun er trygg nå, så det er også bra.
Når vi går ut døren løper hun forbi trappeoppgangen uten problemer- og DET er også tegn på at hun ikke lenger er redd og engstelig.



Det er slitsomt til tider å ha en hund man ikke kan stole på sammen med dine egne venner. Og jeg kan bli rimelig frustrert og lei - samtidig som jeg VET jo grunnen. Vi mennesker kan beskytte oss ved å løpe ut av huset om det er fare, vi kan skubbe mennesker bort med armene våre- hunder har eneste en måte å beskytte seg på- og det er munnen og tennene.

Men jeg må bare ta mine forhånds regler.

Som når jeg går på butikken kan hun ikke bli med lenger. For jeg tør ikke å la henne stå utenfor alene mens jeg er inne å handler. For det er så mange som ikke tenker at en så liten søt hun kan bite. Mennesker ser bare henne, så søt og liten og tenker automatisk at barna demmes bare kan løpe bort å klappe.
- Er hun med, så må det være tidlig på morgenen når det ikke er mange som er å handler.
Har jeg besøk av barn, må jeg ha henne på soverommet.
Har jeg besøk av venninner så kan hun være overalt, for de vet hvordan hun er og klapper henne ikke uten om viss JEG plasserer henne på fanget deres - da går det fint.
Når vi møter folk på gata å de vil klappe, må jeg faktisk dessverre bare si at hun er redd og derfor kan de dessverre ikke det.
- For det er mitt ansvar om Kim skader noen.

Kim ser jo så søt og uskyldig ut, og på mange områder er hun det. Jeg er ALDRI redd eller usikker på Kim. Hun har ALDRI gjort meg noe og jeg vet hun ALDRI kommer til å gjøre det.





Kim er en veldig glad hund, hun har det veldig bra nå!
Alle sier at hun er en helt annen hund nå enn da hun først kom til meg.

Hun trenger myyyye omsorg og kjærlighet, og skal aller helst ligge oppå meg, hehe..










Kim er verdens fineste snilleste hund for meg.
Jeg kunne aldri tenkt meg, tross alt, å ikke hatt henne i livet mitt.
Hun har vært her med meg gjennom alt jeg har gått igjennom de siste 4 årene,
hun er min aller beste venn og lille barnet mitt.

Er jeg ett dårlig forbilde fordi jeg sminker meg?

GXoZLPSw8U8
- Jeg er selvsikker på mange områder, jeg vet at jeg er bra nok på mange områder her i livet- men jeg har INGEN SELVTILLIT på dette område- nemlig utseende mitt. Uten at jeg har puttet på meg masken min føler jeg meg aldri vel. Det verste jeg vet er når jeg forsover meg til f.eks legetimen som jeg har hver onsdag og ikke rekker å hverken sminke eller børste håret og bare må løpe ut slik jeg ser ut når jeg våkner. Har jeg (en sjelden gang) forsovet meg til kafé tur med venninner, sender jeg enten tekst meld om at jeg kommer men blir litt forsinket- eller så må jeg rett og slett avlyse. Vennene mine, familien, alle rundt meg mener nok at jeg ikke trenger all denne sminken, det sier de jo ofte til meg, at jeg er pen uten også.
- Men JEG føler rett og slett at jeg ser ut som ett monster uten, at jeg er rett og slett STYGG -  Uten laget med brunkrem og pudderet over der igjen, og alle lagene med maskara har jeg lik NULL selvtillit. MÅ jeg utfor døren - ser jeg ned i bakken og håper jeg ikke møter NOEN på veien.



Men betyr det at jeg er ett dårlig forbilde?
Det var i alle fall mange av kommentarene folk kom med under delingen av denne musikk videoen. Mange mente det, mange mente at det skulle jo vært unødvendig å bruke sminke i hverdagen, mens noen mente at det viktigste er jo at man føler seg vel med seg selv.
- Jeg skulle ØNSKE jeg følte meg vel med meg selv uten, jeg skulle ØNSKE jeg slapp å få angst av å gå på butikken eller legesenteret uten sminke, jeg skulle ØNSKE jeg kunne slippe å bruke en time på badet for å føle meg BRA NOK som jeg er.

Men realiteten er for meg, og sikkert mange maaange flere, at selvtilliten ligger nettopp i sminken, og håret, og klærne.



Men jeg vil ikke påstå at hverken jeg eller andre som sminker seg er ett dårlig forbilde for andre fordi jeg sminker meg om morgenen. Jeg vil ikke anse at det er DET som ligger til grunne for at man er ett dårlig forbilde. Jeg synes at mennesker som mobber andre er dårlige forbilder jeg, at mennesker som snakker stygt om andre og rakker ned på andre er dårlige forbilder.

Jeg mener at viss det er nettopp dette som skal til for jeg klarer se meg selv i speilet om morgenen uten å stå der å tenke stygge tanker om meg selv, må jeg vell få lov å gjøre det som skal til for at JEG skal føle meg vel? - At jeg skal komme meg ut av huset å kunne se andre i øynene uten å få angst, og slippe å få tanker som: "Å gud.. der er hun.. håper hun ikke ser meg...." - Så synes jeg at jeg må få lov til å ordne meg uten å bli kalt for ett dårlig forbilde.
Selvsagt hadde det beste vært å være fornøyd med seg selv slik man er født, HVEM skulle ikke ønske at man følte seg bra nok slik man er?
Men jeg gjør ikke det, og mange andre gjør ikke det. Dessverre!

Idag føler jeg meg vel med meg selv. Nettopp fordi jeg har sminket meg og ordnet håret. Super klar for en fin ettermiddag og kveld med bestevenninnen min ♥



Slik ser sofaen min ut hver morgen (viss jeg skal ut av hus). Sminker meg alltid i stuen
slik at jeg har dagslys - for lyset på badet er IKKE som dagslyset ;)



Og endel tupering! HAHHAA :D Tar meg ikke særlig høytidlig heller ;)



Fiks ferdig og klar for en super evening! ;)

♥ God helg alle sammen!!! ♥

♥ Eller det er vell God formiddag nå snart ;) Fått i meg endel kopper kaffe allerede, lest litt i Aftenposten, på VG og Dagbladet (som er nærmest mer som SE og Hør blitt) og hatt frokost besøk av K. ♥

Igår var jeg på middag hos foreldre, for min foster- søster på 17 år har nå flyttet til Ålesund å skal begynne på skole der. Syns det er litt kjipt jeg da, liker å ha henne i nærheten ;) hehe.. men hun skal være her i helgene da, og er jo ikke så langt å ta bussen til by'n å besøke heller.

Miss you already siss!!!!




På vei opp til middag igår, så holdt jeg på å døøøø av heteslag! For været her på vestlandet er MEGET ustabilt, så når jeg forlot leiliheten såg det noe mørkt ut, og det blåste- så jeg tok jo på meg colleg-genser for å ikke fryse. To minutter senere steker solen !!!!

En meget varm og irritert Luna!! Kim var ikke særlig fornøyd med varmen hun heller, bare sånn det er sagt.
Svett å jæveli....


På vei opp så vi også at naboene hadde masse ripsbær og jeg tenkte med ett at på vei hjem igjen, skulle jeg stjele masse av de!
Men herregud, så kom jeg på at viss DE har- Så må jo vi også ha på VÅRE trær!
Og guess what, vi hadde! Med stor iver plukket jeg en hel spann og gledet meg til å komme hjem å fylle en hel skål med rips, masse sukker og vaniljesaus!
DET er godt det. Og hvor lenge er det ikke siden jeg tillot meg å spise så mye sukker? Og i det hele tatt tillot meg å spise det siden jeg liker det så godt, UTEN dårlig samvittighet?
- Det mange tar som en selvfølge, er ikke alltid en selvfølge for alle.

Så er vell derfor slike små ting som å plukke for å så spise ripsbær og andre ting er en stor glede for meg!
Og jeg ser på det som en god ting, at jeg kan kjenne så ekte glede over noe SÅ lite som dette!





Jaggu meg var det godt ! Og jeg slapp jo å stjele de også :D


Nå er det helg!!! Og jeg har allerede mange planer.
Idag kommer som sagt A-teamet i ettermiddag på besøk, V og M - som er jo noen av de herligste jeg vet om.
Så ikveld skal jeg mest sannsynlig bort til Siv Beate etter barne har lagt seg å drikke kaffe og kose oss med litt baylies i ♥ Det er jo fredag! Og nå som blodprøvene mine har vært så bra i over en mnd, kan jeg faktisk ta meg noen baylies, eller noen glass vin uten bekymring!



Og siden mine foreldre skal til noen venner imorgen kveld, så skal 15 åringen være her hos meg i morgen kveld. Så da er det nok hjemmelaget pizza, etterfulgt med godis, brus og filmkos. Og sikkert en hel god del girls-stuff som å fikse negler å sminke styr. :) Ska bli kjekt det! :) :)



Planer for helgen dere da?? Ønsker dere i alle fall en RIKTIG god helg! Kos dere masse alle sammen.
Husk:
Uansett hvor tøft det er, så er det ALLTID ett lite lyspunkt minst om dagen. Bare du ser godt nok etter, så finnes det der! Det LOVER jeg!



♥ Helge- klem fra Lunaen og Kim! ♥

♥ Hjerte-lapper! ♥

♥ Idag har jeg faktisk laget lapper !!! Og selvsagt måtte jeg gjøre det vanskelig for meg selv- ved at de MÅTTE være hjerte-formet ... (om ikke ville det bare vært kjedelig...)


Ringte "mormor" og spurte om det kanskje var best å ta TO stekepanner,
for det er jo rimelig umulig å få det SNUDD å rett i hjerte-steke-pannen igjen.


Siv synes jeg så ut som en sykepleier i disse klærne, haha :D 

Så slik ble de, og jeg er SUPER fornøyd med dagens innsats ass! :D*smiiiil!!!!*


Og de var faktisk GODE og.. så nå er jeg rimelig stolt over meg selv :D hihih :D

I morgen kommer de fra A-team, så tenkte jeg skulle lage slike til de kommer på besøk!
For nå vet jeg hvordan jeg gjør det!!! :D

Godt å ha ei venninne som våger å smake ;) :P

*smil!*
Ha en fin dag alle sammen!!!

♥Hva med håndskrive brev og ikke bare mail? ♥

♥ Jeg husker når jeg var liten, før mobil telefonene, før PCene kom å tok over for posten og julehilsener eller bursdags hilsener blir sendt på mail eller facebook. Jeg husker så godt den tiden, hvor vi kjøpte barn og ungdoms blader i butikken hvor det stod i en kolonne: "Søker brev-venn" - Jeg hadde mange brev venner da jeg var liten og ungdom, da dro vi på lekebutikken eller bokhandelen og fant fine brev-papir og hvor kjekt det var å både sende, og vente spent på svar- sjekket postkassen hver dag i håp om at jeg hadde fått svar. ♥ Det var så fint, synes jeg. Og jeg syns det er så leit at det nærmest er helt slutt på dette. For litt siden da jeg var i en bokhandel gikk jeg rundt og lette men fant ingen, da jeg spurte hvor brevpapirene lå, så han overasket på meg og spurte: "Hæ? Er det noen som skriver brev nå om dagen da?" - "JA, JEG gjør!" sa jeg bare.. Men jeg har funnet ut at siden det nesten ikke er å finne lenger, så lager jeg de like gjerne selv på internett.

Disse laget jeg idag.
Jeg bare søker på Google: "Writing paper" så kommer det opp forskjellig, og så bare tar jeg ett der jeg ser det er linjer. (for jeg skriver så skjevt uten linjer..hehe)
Etter det så redigerer jeg de i enten PhotoScap eller Picasa.


Søkte opp de søte bamsene idag, fant ut at de heter: "Me to You", så lastet jeg ned de jeg synes var søtest ♥
Så satte jeg de inn ved å bruke Picasa bilde redigerings program.






Så bare printer du de ut og klipper til kantene :)



Så ikveld skal jeg skrive ett lite God-Høst brev til noen av mine kjære som ikke bor her hjemme.
♥ Håndskrivet brev er bare mye koseligere synes jeg enn noen ord på en mail. Koselig det også, men synes det er ekstra koselig når det ligger noe annet enn regninger og reklame i postkassen;)


Så bare ett lite tips til dere som også synes det er koselig, men ikke finner brev-papir dere liker på butikken.


Ha en fin kveld! :)

- Lunaen -

♥ Fin fiiiin formiddag ♥

Hei heeei alle sammen, idag har vært en toppers dag så langt! :)
Det håper jeg deres har vært og!!! ♥

Ble litt bråstart på dagen da jeg selvsagt klarte å forsove meg, og måtte bare kaste på meg noen klær i full fart og ut i bilen, ja det er jo onsdag og lege time vet dere.
Alt gikk fint!! :)

Så kom bestevenninnene mine på besøk idag!
Først kom Siv Beate så spiste vi frokost sammen, kjempe koselig :) :)




Så har Linda mi eeeendelig kommet hjem fra ferie, så hun og hunden hennes tok en tur, mens Siv også henta fadderbarnet mitt ♥


To hunder som tigger som F .... som om de sulter ihjelp vettu... hehe, men de er jo søte da :)
Kim er jo ikke den som godtar så veldig mange andre enn meg, men når det er andre hunder rundt er hun super sosial ;)


Nå skal jeg bare slappe av resten av dagen, se litt Home And away og skrive litt.
(For ja, har begynt på en bok.......... skremmende, men spennende!!!)


Take care å kos dere så godt dere kan idag!
Masse klemmer fra meg til dere som trenger det litt ekstra idag!
- Love from me-

♥ Herlig morgen ♥

 

Heisann! ♥ Håper dere har sovet godt i natt med de fineste drømmene du kan tenke deg :)
Jeg har endelig sovet SÅÅ godt, og dermed absolutt uthvilt for dagen :) Fått både lagt sammen alle klær som jeg har en uvane å bare kaste fra meg på sengen ;) Må skjerpe meg litt der ;) Hengt opp klesvask å satt på en maskin til, endelig ser jeg enden av korgen !!!! ;) heheh!

Vell morgenen har vært helt herlig! Bestevenninnen min kom på kaffe besøk idag til mårres, da mitt lille skjønne fadderbarn er på tilvenning i barnehage - jøsses så tiden flyr!!! Føler hun nettopp kom til verden jeg! :D Så da satt vi her å koset oss med kaffe og kanelsnurrer :)



Så når hun skulle på ett møte var Mille her hos meg. Sov, men våknet fort etter mor var dratt, men som den solstrålen hun er var det ikke mye stress, hun smiler og ler hele tiden, aldri sur og gretten den lille vennen min ♥



Se så søt når hun sover - verdens herligste unge jeg vet om ♥

Og bare SE så blid hun er, bare minutter etter hun våknet :D







Så fikk jeg en utrolig koselig hilsen i posten idag! Fra mitt lille hjerte-barn ♥
Hun ER så dyktig med håndarbeid at det finnes ikke maken til kreativ jente!!!


Utrolig koselig når man får hjemmelaget gave - det er det koseligste jeg vet om!
Selvlaget kort og håndskrive brev... Ingenting er koseligere enn det!!! ♥



Tusen hjertelig Takk, mitt lille hjerte ♥ Utrolig jente er du, og jeg er så inderlig glad i deg og SÅ stolt av deg min lille fighter!
Stå på lille venn, du er elsket !!!!!


- Nå skal jeg ta å komme meg ut en liten tur med hunden min, skriver mer ikveld!
Ha en strålende dag alle sammen, ta ve vare på dere selv!!! ♥

Masse varme, klemmer, solskinn og kjærleik til dere alle idag!
- Lunaen -

♥ Puss och kram! ♥

♥ Hej heeeej alle mine kjære trofaste lesere! ♥


PUSS OCH KRAM
til er alla idag!
(som min kjære venn og ekstra mormor sier)



Uuuutrolig fornøyd med denne dagen allerede jeg altså! :D

Etter en natt hvor Gud har forlatt min side (forventer ikke annet siden jeg ikke tror han finnes men .....) - Så til tross for altfor lite søvn og altfor mye crap surrende i hode, og meget mye som forvirrer meg om dagen som jeg ikke klarer helt å snakke om ennå med andre enn min bestevenninne, så må jeg si at jeg er strålende fornøyd med det jeg har fått til så langt idag. For jeg HAR spist alle måltidene jeg skal,
og unnet med faktisk en SUNSHINE- bolle til tross for at jeg spiste en i natt også..
OG kakao - og nei, den var aldeles ikke sukkerfri ;)

Light produkter er bannlyst her hos meg nå!
*Stolt!* :D



Og når man har besøk hver eneste dag, så bliiiir det endel oppvask.
Men jeg tok an!! Og dette er faktisk bare HALV PARTEN av hva som var!
Hadde ikke plass, så måtte faktisk ta meg tid til å tørke å sette på plass til og med!



Inatt sov jeg jo som sagt ikke særlig, så jeg gjorde to ting- jeg ordnet neglene mine, OG har begynt å forbedre (kan ALLTIDs bli bedre) diktene mine, for har en smule lyst å prøve å få utgitt en dikt bok i fremtiden (?)
Viss dere ikke las forrige innlegg så ser de SLIK ut nå:




(har fått heeeelt totalt dilla på å styr med negler nå...heh..)

Så om litt over en time så kommer ei heeeerlig jente som jeg pleier å møte på den lokale pubben her i lille Østa, vi er vell de eneste to som står hele kvelden og danser og nesten ikke har tid til å drikke noe som helst, vi ELSKER å danse begge to- så utrolig herlig når hun er der! For det er dessverre altfor mange som ikke våger å slippe seg løs på danse gulvet.
Men vi, vi stoooor koser oss!! :D
Så det blir hyggelig å få besøk av henne idag ! :D
Kjempe flott og herlig jente på alle måter, og herremin, de fineste neglene jeg vet om- SÅÅÅ lange - så det blir artig å se hva jeg får til da!

Så har jeg vært på butikken å kjøpe yndlings godisen til Kim, for får hun ikke sin daglige dose av den sitter jeg her med en super gretten og dypt fornærmet hund, og DET orker jeg bare ikke. Er jo min egen skyld, er jo jeg som skjemmer henne fullstendig bort ;)

Men hun er jo babyen min ♥ Dyr skal ha det like godt som mennesker, MENER NÅ JEG! :D
Er det rart jeg smelter når hun ser slik på meg eller?
Lille monsteret mitt, elsker henne over aaaalt på denne jord!

♥ Verdens fineste jente i verden- ingen over - ingen ved siden- KIM I MITT HJERTE ♥



Så nå bare koser jeg meg med god musikk og kaffe før jeg får besøk. 



HA EN TRIVELIG ETTERMIDDAG OG KVELD alle sammen

Lots of LOVE, Lunaen deres



♥ De fire beste artistene FOR MEG ♥

Jeg får stadig spørsmål om: "Hører du bare på Norsk og Svensk musikk du?" Eller "Du hører jo bare på musikk som hører den eldre generasjon til!" - Men det gjør jeg ikke, jeg kan også høre på både Rihanna, Pink og Miley og andre pop artister. Liker også fryktelig godt Rascal Flatts og andre country artister. Men jo, det er sant det at jeg hører mest på og liker best norsk og svensk musikk, det av mange forskjellige grunner. Jeg liker språket vårt, det norske språk og jeg synes Svensk er så utrolig vakkert og sjarmerende. Men for meg, så betyr teksten utrolig mye. Teksten må ha en mening, og en dybde.

Jeg hører mest på disse fire som jeg under her har bilde av, noen sanger jeg fant på Youtube, og vil forklare hva som gjør at jeg elsker akkurat disse artistene og deres musikk. 

♥ Siri Nilsen

Da jeg første gangen hørte låten "Alle snakker sant", synes jeg den var litt rar, men etter å ha hørt den ett par ganger til likte jeg den veldig godt. Nå er det absolutt en av mine favoritt sanger.
Hun skriver dype tekster, som kanskje ikke alle klarer helt å forstå. Men for oss som sliter med forskjellige ting i livet, er vi nok mange som kjenner oss igjen i hennes tekster.
Jeg vet ingenting om henne, men ut ifra tekstene hennes tror jeg nok ikke hun har levd på en rosa sky gjennom livet.
- Jeg digger henne rett og slett, for hun er helt åpen og ærlig i sine tekster, de har en dypere mening enn hva mange andre artister har.
Og det er jo vell sånn for oss alle, vi lytter gjerne til sanger som man kjenner seg igjen i. I Siri Nilsen sine tekster, kan jeg nærmest kjenne meg igjen i hver eneste sang.
Hun er rett og slett en fantastisk artist som jeg kommer til å følge med gjennom hele livet! ♥

Her er noen av de sangene jeg liker aller best, ubeskrivelig godt skrivet og sunget!

♥ Siri Nilsen - Alle Snakker Sant



♥ Siri Nilsen - Å Mor

"å, mor, å, mor
jeg finner ikke døren til hjemmet der jeg bor
si du forstår
jeg hører mine skritt, men jeg ser ikke hvor de går
å, vask meg ren, å, vask meg ren

legg roser på mitt kinn
ikke snakk om himmelen, jeg slipper ikke inn
dit jeg er på vei
finnes ingen sted å snu, så ikke gråt for meg
å, ikke gråt, å, ikke gråt

å, mor, å, mor
alt er ikke akkurat sånn som du tror
kle meg i hvitt
og ta meg til et sted der jeg ikke hører mine skritt
å, vask meg ren, å, vask meg ren"

♥ Siri Nilsen - Jeg Lover

"men ingen av oss kjenner at vi
noen gang er fri
og det er alltid mørkt for de som sover
jeg skal våkne snart jeg lover

jeg lover, jeg lover, jeg lover"

Så liker jeg veldig godt: Kort Evighet, men den fant jeg ikke på Youtube men den er på Spotify.
Litt av teksten:

"Plutselig går dagene så fort
Lyset kommer og forsvinner
Og jeg har ikke fått gjort
Noen ting, jeg har bare prøvd å ikke gjøre noe galt
Og alle haster omkring, med sine viktige ting
Tror de snart skal komme frem"


(Og så min kjære kjære vakre snille godhjertet engel)
♥Elisabeth Andreassen. (Bettan)♥



Elisabeth er ikke "bare en artist" med en fantastisk bra sangstemme og utrolig morsom på scenen som tar publikum med storm hver eneste gang hun står der! - MEN hun er også ett medmenneske, hun er ett GODT forbilde for oss alle på mange områder, hun har ett hjerterom som rommer mer enn hva som skulle overhode vært mulig for ett menneske, og hun bryr seg om alle rundt seg - til og med fansen. - Jeg elsker Elisabeth, ikke bare fordi hun synger bra, absolutt ikke fordi hun er kjendis (jeg har sagt mange ganger til henne at jeg skulle ønske hun IKKE var kjedis. hehehe) - Men jeg elsker henne fordi hun er det vakre menneske hun ER. Jeg har møtt henne flere ganger, og hver eneste gang jeg har møtt henne så er det første hun spør meg om er: "Hvordan går det med deg nå?"  Hun tar seg alltid tid til å snakke med meg.. Og det verdsetter jeg utrolig høyt! Takk for din TID, Elisabeth. Det er den største gaven man kan gi ett annet menneske. ♥
For ca en mnd siden var jeg på konsert med henne igjen. Da jeg satt å pratet en liten stund med henne etter konserten, sa hun at to av sangene var til meg. Og at jeg måtte tenke/høre på dem når jeg var lei meg eller hadde det vanskelig. ♥ Det er derfor jeg sier, hun er større enn alle artister her i Norges land, mye større! - For hun bryr seg oppriktig og så ekte! ♥

Jeg er ikke en person som er så opptatt av kjendiser,
og jeg er ikke den som MÅ treffe dem og ta bilder sammen med dem, slik som mange andre er. Da jeg var på konsert med Elisabeth og resten av gjengen på julekonserten i forfjor og ifjor jul i Volda kirke, var det ingen andre jeg pratet med enn henne. For meg, så er det personen Elisabeth - og ikke kjendisen Bettan - jeg er så opptatt av. Hun er faktisk den eneste jeg har lagt til på FB, og den eneste jeg har være interessert i å møte når jeg har vært på konserter. Det som også er meget spessielt med Elisabeth, er at hun tar seg også tid til å lese ting jeg skriver på notater og her på bloggen, og kommenterer også inni mellom statuser og bilder. HVEM gjøre vell det ..... spør jeg bare. Hun som er en av Norges største og mest anerkjente og dyktigste artist?! Det er det jeg sier... Elisabeth er unik, ett omsorgs menneske av dimensjoner! ♥ ♥ ♥ ♥ ♥
Elisabeth har hverken operert seg eller tatt restylan eller botox eller den slags ting som mange andre artister gjør, og jeg dømmer absolutt ingen som gjør det! Kanskje JEG kommer til å gjøre det en gang, hvem vet? - Men jeg synes det er så fint at hun eldres naturlig, og jeg personlig synes hun blir bare vakrere og vakrere år etter år!! Elisabeth- du er NYDELIG!!

- Jeg valgte å legge ved bilde av henne og Rolf Løvland av en veldig god grunn. Han har skrivet mange MANGE av låtene Elisabeth så vakkert synger. (Og det er faktisk hans tekster jeg liker aller best av alle sangene hun synger.) - Og så er han en av de tekst forfatteren JEG synes skriver de beste sangtekstene her i Norges land.

♥ Kärleken och Livet




"Ta mig ut, nu stiger solen.
Sommaren har kommit hit igen,
sprider värme här på jorden.
Vinden har tystnat, se hur havet är blått.

 

Här är kärleken och livet,
här är drömmarna jag drömde en gång.
Allt jag önskat blev mig givet
och jag tackar Gud för det jag fått."


♥ Sang i en stormfull natt




"Det sover en verden der ute,
alle er varmt pakket inn.
Mens jeg holder flammen i live
i ly for storm og vind.

Jeg ga deg et løfte for livet,
kom dager av sol eller regn.
Du er et svar ifra him'len,
et evig kjærlighetstegn
"

♥ Men du sover trygt for all fare
for jeg skal våke for deg. ♥

♥ Vaken i en drøm


"På min resa har jag känt
Inte alltid man var't tillräcklig
Men jag har förstått nu efteråt
Att jag gjort allt så gott jag kan

Som i en dröm
Där himlens alla stjärnor flyr sin väg
Bort med natten
Min dröm där inget är för evigt
Men min själ har fått ro

Jag är tacksam för det här
Allt den glädje jag fått uppleva
Även sorger och ett tungt farväl
Det har gjort mig till den jag är

Känner vinden i mitt hår
Känner storhet i att få leva
Har en visshet om den väg jag går
Och en dag ska jag komma fram"

För kärlekens skull




"Det är för oss solen går opp.
Lyser som guld, för kärlekens skull
Solen går upp, så oskuldsfull
Lyser på oss för kärlekens skull."

♥ Glad i deg, vakre engelen min ♥
Takk for at du finnes!


♥ Sara Varga♥
Sara Varga er en svensk artist og låtskriver. (og DJ og forfatter) - Jeg fant henne på Spotify for bare 1 mnd siden, og siden da har jeg daglig hørt på hennes behagelige og søte stemme og sterke betydningsfulle tekster. ♥

♥ Sara Varga - Mitt hjärta tilhör dig



♥ Sara Varga - Visa mig vem du är





"Du vet mitt hjärta det är sårbart, när dörren står på glänt
Jag tror nog att såhär, det har jag aldrig kännt
Vill så gärna att du stannar, att du ska vara kvar
Att jag på mina frågor, till slut får med ett svar

Kom till mig när månen är ny och stanna tills morgonen är här
Låt mig tro att det går, säg att du förstår
Visa mig vem du är...

Jag andas plötsligt i det stilla, vill hålla fast i var minut
Önskar att min tid med dig aldrig tog slut.
Säg vem vet vad som har varit, eller vad som komma skall
För det är här och nu, som du fått mig på fall"
♥ Sara Varga - Spring för livet


"Och jag älskar livet
Det får du inte ta ifrån mig
För om nu hat är motivet
Så finns där inget hat hos mig

Spring för livet om det är dig kärt
Att slå tillbaka det är det aldrig värt
Du kan inte förändra
Du kommer aldrig förstå
Det ända du kan göra är att gå"


♥ Sara Varga - Förlåt mig älskling


"Du torkar min tårar
och du älskar mig trots allt,
du fångar mig när jag faller
och när det blåser kallt,
Jag talar sällan med dig
om mina innersta problem,
för att du också ska lida
är inte riktigt idén,

Förlåt mig älskling för att jag är som jag är,
förlåt mig älskling för att jag aldrig riktigt är där..
om Jag fastnar ibland i en chimär,
så förlåt mig älskling för att jag aldrig riktigt är där,."

♥ Sonja Aldén


Sonja Aldén er en svensk sanger og låtskriver. Før jeg oppdaget henne hørte jeg mye på Lisa Nilsson, men jeg må si at DENNE dama her- overgår henne totalt. Sonja Aldéns sangtekster er virkelig noen av de aller vakreste jeg noen sinne har hørt! Jeg kjøpte nylig den platen av henne jeg liker aller best, en til meg og en til ei dame som betyr alt i verden for meg.
Bare lytt til denne stemmen og tekstene hennes, HELT UTROLIG!

Sonja Aldén - Vila tryggt


"Vila tryggt som ett barn vid mitt bröst
Jag ska ge all min kraft och min tröst
Jag kan känna ditt bultande hjärta
Jag kan höra dess skälvande röst

Jag ska vagga din oro till lugn
Jag kan se att din börda är tung
För dina ögon bär skuggan av sorger
Alltför stora för någon så ung

Låt mig torka din tårade kind
Jag ska stå där vid trygghetens grind
Tills du vågar att åter gå genom
Tills du ser där din tro blivit blind"

♥ Sonja Aldén - Du är allt


"Du är allt jag nånsin önskat
Du är allt jag nånsin drömt
Du är den som får mig minnas
Alla drömmar jag har glömt
Och du är den som får mig hoppas
Du är den som får mig le
All min kärlek får du bära
Hela livet vill jag ge

För du är där när ingen ser mig
Du är där när stormen yr
Du är där när natten skrämmer
Och du är där när dagen gryr
Och jag vill alltid ha dig nära
När som åren läggs till år
Och vad livet vill oss lära
Är att framtiden är vår"

♥ Sonja Aldén - Nån som d


"För nån som du
Så kan jag lämna allt jag har
Med nån som du
Blir hela världen underbar
Jag har drömt så många drömmar
Kan den här nu bli sann?
Med nån som du"


♥ Music close to my heart ♥

♥ Jeg er SÅ velsignet i livet ♥

♥ God ettermiddag ♥

Natten har absolutt ikke vært noe å skryte av, mareritt etter mareritt, - altså, det er det samme hver gang, det er som om det står på reapet i hode mitt og jeg våkner hver time av det samme. Men utpå morgen kvisten fikk jeg sove to timer og våknet heldigvis ikke redd og engstelig. Så da var det å stå opp å spise frokost!
Nydelig vær idag men jeg har ikke sånn spessielt lyst til å gjøre noe som helst. Men jeg tenkte jeg ville gjøre en liten koselig ting for naboene mine. For jeg er bare så utrolig velsignet med gode snille omtenksomme naboer! Herremin, kunne absolutt ikke hatt bedre naboer enn det jeg har!
De er helt UNIKE! ♥

Når jeg kom hjem fra RKSF og trillet inn på tunet med koffertene mine og kim springende ved min side overlykkelig over at jeg endelig var kommet hjem - kom 3 av naboene mine ut på verandaen å vinket og ropte at det var godt å se meg igjen og at de hadde savnet meg!
Og en av dem kom med ett gavekort på en blomster forettning bare helt plutselig, uten noen grunn - og på kortet stod det at de ønsket meg alt godt, at jeg var ett fint menneske som de verdsatte og at jeg alltid var velkommen på besøk og måtte ta kontakt om jeg trengte noe.
Da jeg hadde sonde- ernæring hjemme en periode etter ut skrivelse fra sykehus, snakket de med meg med omsorg og vennlighet og ikke dømmende og bedrevitende. De var like snille og gode som de alltid er.

ER ikke JEG HELDIG vet ikke jeg!!
- De er jo mye eldre enn meg, to av de er jo 84 og 85 år!! Og de to andre rundt 50 -60 ca.
Men alder har ingenting å si her jeg bor, for vi tar vare på hverandre og bryr oss!

Så idag kastet jeg meg rundt å stekte vafler. Det er jo noe de aller fleste liker! ;)



Får at de skal se litt ekstra fine ut, så bruker jeg faktisk saks og klipper opp hjertene
i stede for å rive, da blir det finere :)



Så pakket jeg de litt fint inn, og skrive en liten hilsen på! ♥




Planen var jo å ringe-springe som vi gjorde som barn, hehe.. bare sette det utfor døren på bordet eller stolen deres,
men med MIN uflaks var selvsagt to av dem ute! Så da måtte jeg jo bare gi det da ..... er en smule "sjenert" når det gjelder den slags,
er ikke så flink til slik.... hehe.. men herremin, de ble jo så glad! Så det var kjempe hyggelig :D
Og hun ene jeg Ringe-springte til kom to minutter etterpå å ringte og ville ha en klem, og sa hun ble så glad og at hun var så glad i meg.

Så nå sitter jeg bare å smiler og tenker hvor godt jeg har det!
Fine venner og familie har jeg, fine naboer, fine nettvenner
og verdens beste hund
Ja så har jeg ikke alltid helsen på plass, men jaggu har jeg FLUST av annet godt i livet mitt!
- som veier opp opp OPP for det som mangler.

Jeg er velsignet i livet.
Og jeg er takknemlig for det jeg har


Ta godt vare på menneske i livet deres som bryr seg om dere.
- Ikke ta dem som en selvfølge, VIS at dere verdsetter de.

Man vet ikke hvor lang tid man har på denne jord, og "jeg skal gjøre det, eller si det, imorgen" - men det kan noen ganger være for sent.
Gjør og si og vis når du fremdeles har sjansen. Ikke la ting være usagt- det er bedre å si GLAD I DEG en gang "for mye" enn en gang for lite!



Klem fra Lunaen!

   
       

I'm just saying.......♥ Love is love! ♥



Noe å tenke på? :) ♥







♥ Imagine me and you ♥ - MOVIE






♥ Loving Annabelle NYDELIG vakker film! ♥













♥ Glee - Here comes the sun! ♥



























♥ Love is love, no matter what ♥

We're all the same... We're only humans...

♥ Still going strong, uten søvn på ett døgn! (min egen skyld) ;) ♥

Hey hey og goood ettermiddag! ♥
I natt sov jeg da ikke ett eneste sekund, dog jeg må jo innrømme at jeg ikke en gang forsøkte. Så det er absolutt ikke synd på meg på noen som helst måte! ;)
Kim der imot har sovet gjennom hele natten i alle mulige stillinger, hihi - bare SE så søt! ♥



Og ja, hun SOVER faktisk.



Og så under teppe selvsagt. ♥



Så har jeg hatt besøk i hele formiddag av bestevenninnen min og fadderbarnet mitt (men hun sov i vognen stort sett hele tiden mens de var her), så da satt vi på verandaen og spiste pizza, drukket altfor mye Cola og litt kaffe, mens jeg lakket neglene mine igjen. Skal jo på Sandsøy denne helgen igjen, så tenkte jeg ville skifte fra blått til litt mer meg ..... Rosa selvsagt! ♥
Men ikke så lett når man har klippet ned alle neglene så de er blitt ALTFOR korte!






Slik ble de:






Jeg har fått vasket og hengt opp alt tøyet jeg skal ha med meg, og denne gangen har jeg med litt pynte klær da pubben der ute er åpen med musikk å greier! Er meldt strålende vær og jeg har avtale om å være sammen med venninnen min som bor der ute i hele helgen- så jeg gleder meg KJEMPE mye !!!!! ♥ Kanskje blir det noen fjellturer og kanoturer og bading denne helgen og? Tiden får vise! :D

Ellers kommer store søsteren til Siv ikveld, skal fikse neglene hennes før hun drar på ferie imorgen. Ellers er det kun litt kort laging som står for tur å litt pakking. Ouh, for ikke å glemme selvbruning!!!! Skal bli nærmere orange tenker jeg :P ;) :D Blir så bra atte! :D

Hvordan har DERE hatt det idag så langt?
Håper dagen deres har vært like bra som dere selv er ;)

- Lunaen! -

♥ One good deed every day! ♥

♥ Da jeg så min eldre koselig nabo sitte på stolen sin utenfor døren sin nå idag, da jeg skulle ut på en lufte tur med Kim, slo det meg en ting. Hva med å gjøre en god gjerning om dagen? Og da er det ikke snakk om stoooore ting som ned vasking av hus eller ting som koser penger. - Det er såååå lite som skal til for å glede noen, særlig eldre mennesker som ikke har så mange å snakke med, mange er fryktelig ensomme og hjemtjenesten har dessverre så altfor liten tid da de har så utrolig mange de skal rekke over på ekstremt kort tid. Så da Kim hadde fått seg en liten tur satte jeg meg ned å pratet med henne, og så sa jeg: "Nei nå går jeg å henter en neglelakk så lakker jeg neglene dine, A!" ;) Og hun bare: "nei er ikke noe å bry seg med, hendene mine er så stygge og skrukkete, det blir ikke fint, det!" Men jeg nektet å godta det, så jeg tuslet inn å hentet en ganske nøytral en og bare satte i gang. ;) Ofte sier de det fordi dem ikke vil være til bry :/  Og jeg er rimelig sikker på at hun synes det var koselig. ♥ Så kom enda en nabo bort og vi satt og snakket om hvor fint huset vårt nå har blitt etter de har vært her og malte i sommer, og bare sånne hverdags ting. :)




Når jeg snakker om en god gjerning hver dag,
kan det være SÅ lite som bare å gi noen du møter på gaten på vei dit du skal, som har en tøff dag ett varmt smil og si "HEI!" - eller gi noen en god klem, eller skrive en kort hilsen til naboen og legge i postkassen deres. Viss du ser noen på butikken slite med å bære varene sine ut i bilen, tilby deg å bære de ut for dem. - Det skal SÅ lite til for at ett menneske skal få det LITT bedre og smile på en dag som kanskje ikke er så bra!
- ♥ Det er de små tingene som betyr aller mest må vi huske på!

Når man bor på ett lite sted som jeg gjør, vet stort sett alle hvem folk er og hvem som sliter med hva.
Det er to som ofte, nesten daglig, sitter alene utenfor Amfi eller andre steder i sentrum, ofte beruset. Men betyr det av vi alle bare skal overse de? Når jeg har tid pleier jeg å sette meg ned å prate med de, for de er hverken uhyggelige eller ufine. De er mennesker som trenger noen å prate med de som alle oss andre. Dessverre er det ikke mange som tar seg tid til det, eller vil aller helst ikke "blande seg oppi "slike mennesker" har jeg forstått, og noen ganger ser mennesker på meg med skjevt blikk når jeg sitter der å snakker med dem. Men de aller fleste smiler faktisk når de kjører forbi. :)
For ett menneske som sliter i hverdagen, uansett hva det er - så er bare ett smil og ett hei betydningsfullt for dem! Om du tar deg kun fem- ti minutter av den 12 timers dagen din til å snakke litt med dem, så vil det gjøre en stor forskjell på dagen deres! Det kan vi vell prøve å ta oss tid til hva?

Så det er min oppfordring til dere alle.
♥ One little good deed every day!
- Det sprer varme og kjærlighet til andre, men du får sååå mye igjen for det du også, når du ser ansiktet deres lyse opp  :')

Molly Sandén - Spread a little light

Ha en fin dag alle sammen, god klem fra Lunaen!

Hvilken forandring har skjedd siden 2013?

Tilbudet til psykiatriske pasienter er uverdig og farlig.
- Dette er alvorlig, det er farlig rett og slett, sier Frp-leder Siv Jensen om nedbyggingen av det psykiatriske tilbudet til norske pasienter. Hun frykter at pasienter blir skrevet ut før de er friske nok.
- Situasjonen er dramatisk, sier Siv Jensen. Hun vil ha en ny opptrappingsplan med øremerkede
midler.

P 25.02.2013, kl. 21:57


Først da jeg så denne artikkelen som en bekjent av meg delte på Facebook i natt ble jeg faktisk, for første gang i mitt liv, litt varm om hjerte når jeg så at selveste Siv Jensen hadde uttalt seg med disse ord som står over her, at hun og Høie og regjeringen ENDELIG ser følgene av å legge ned avdelinger rundt om i landet før kommunene har fått nok middler til å følge opp pasientene. Skuffelsen ble der imot stor da jeg så datoen denne artikkelen ble publisert. Jeg trodde det var dagens, men neida- ett år tilbake i tid er den publisert, og hva har skjedd dette året? Har avdelinger blitt åpnet igjen, ikke minst har de i alle fall sluttet å legge ned flere? Har de øremerket middlene de gir kommunene til rus og psykiatri i år?
NEI. Ingen forandring har skjedd siden denne store bekymringen ble meddelet den 25 februar 2013! - Flere avdelinger har blitt nedlagt, 2 av kun 3 traume enheter som vi har i Norge er blitt nedlagt, middler er gitt til kommunene men de er IKKE øremerket - dvs at kommunene velger selv hva disse pengene skal brukes til, og vi vet jo alle at dem høyst sannsynlig blir brukt til alt annet enn rus og psykiatri.

Da jeg ble sendt med ambulanse til  psykiatrisk akutt mottak (ønsker ikke å med dele hvor) for ca 3 mnd siden, ble jeg faktisk fortalt allerede neste morgen at viss jeg ønsket hjem kunne jeg få lov til det. (Av to psykiatere). Dette var mens jeg var i svært dårlig både psykisk og fysisk tilstand. Jeg sa at jeg kunne godt reise hjem, for jeg følte at dem ønsket meg ut - i og med at jeg ikke en gang hadde sagt ett ord før de med ett stort smil om munnen sa disse ordene. "Vi må bare ta en telefon og snakke med medisinsk overlege først, så tar vi utskrivelse- samtalen etter det.", og jeg gikk på rommet mitt for å kaste opp da jeg var kjempe syk pga svært alvorlig lever-skade. 
Jeg hadde ligget mange døgn før dette på intensiven på sykehus, lever- verdiene økte for hver dag som gikk uten at dem klarte stoppe stigningen - på det høyeste var verdiene mine på 2400 (Og de skal være innen for 5- 50 ca ble jeg fortalt)  - Psykiaterne kom tilbake og fortalte meg at jeg dessverre ikke kunne dra hjem likevel, medisinsk overlege og gift-sentralen hadde gitt streng beskjed om at det IKKE var forsvarlig å skrive meg ut, at jeg måtte være under døgn tilsyn til verdiene var innen for normalen igjen, i alle fall viste at de var synkende.
- Jeg sov ikke, fikk ikke i meg hverken mat eller drikke da jeg var konstant kvalm og kastet opp ustoppelig i flere døgn - og jeg hadde jo ingenting å kaste opp, da jeg ikke fikk intravenøst veske etter å kommet til akutten. Blodprøver ble tatt to ganger om dagen, og etter to-tre døgn uten særlig inntak av veske (null mat) beordret gift- sentralen at de måtte gi meg intravenøst fordi jeg var både dehydrert og for å skylle igjennom lever og nyre. - De kom inn og fortalte meg dette, men med-delet også at de hadde prøvd å fortelle dem at det "ikke var nødvendig, jeg hadde jo fått i meg ett halvt glass vann denne dagen".
Hadde ikke medisinsk overlege eller/og gift sentralen beordret dem til å ikke skrive meg ut, og til å gi meg intravenøst veske, ville jeg blitt sendt hjem samtidig som jeg var livstruende syk. Er det forsvarlig behandling jeg fikk?
- Til slutt valgte jeg å skrive meg selv ut, da jeg ikke følte jeg ble behandlet rettferdig og med respekt den tiden jeg var der. Dette er dessverre ikke første gang jeg føler og opplever det, og jeg er dessverre ikke den eneste som har lignende erfaringer. Er det fordi dem ikke tar oss på alvor, eller er det på grunn av mangel på plasser?
Jeg har ingen svar, det er det eneste de som kan stå til svar skyldig for. Jeg ble behandlet fint og med psykisk omsorg av de ansatte i avdelingen, de har jeg ikke denne gang noe kritikk mot. Jeg følte de fleste ville meg vel, hjelpe meg og ta vare på meg. Men psykiaterne og ledelsen er jeg dessverre ikke overbevist om denne gangen heller, om deres ønske til å hjelpe en "svingdørs- pasient" som jeg har blitt med årene stemplet som.
- Og med mine diagnoser er jeg jo også en av mange som er stemplet som både "behandlings resistent", "Umulig å behandle", "Lite trolig for tilfriskning" etc etc.

Listen er lang, og ikke bare nedverdigende - men også fullstendig usann. Mange med diagnosen Emosjonell Ustabil Personlighets Forstyrrelse er symptomfrie - lever ett symptomfritt liv.
Mest sannsynlig har vi nå i senere tid funnet ut at jeg er feil diagnostisert, og ikke en gang har denne diagnosen som jeg ble stemplet med som 18 åring. Og det innebærer da at jeg mest trolig ikke har blitt bare feil behandlet i nærmere TI ÅR, men også blitt feil- medisinert i TI ÅR. Hadde jeg blitt skikkelig utredet og fått riktig diagnose, hadde jeg blitt behandlet på en helt annen måte og blitt trolig innlagt andre steder enn hvor jeg ble plassert og sendt som en kasteball fra avdeling til avdeling. Hadde de følget med og observert meg godt nok, forsvarlig- ville de trolig tidlig i løpet sett at når de opplevde meg som psykotisk- forstått at jeg aldeles ikke var psykotisk men at jeg dissosierte.Og hadde de forstått det, ville jeg nok trolig ikke blitt sendt fra åpen avdeling til lukket avdeling nærmere 20 ganger i løpet av relativt kort tid. Hadde de stilt riktig diagnose da jeg var 18 år, PTSD,  Post traumatisk stress syndrom,  (eller helst tidigere, da jeg var 15 år og gikk poliklinisk til psykolog og da medisinert FØR utredning) - ville mye trolig vært gjort annerledes enn hva som har blitt gjort i løpet av det siste ti året.

Jeg er ikke bitter, og jeg er ikke sint. Disse to diagnosene kan være svært like og vanskelig å skille.
MEN jeg er oppriktig bekymret for de unge som er i psykiatrien NÅ, hvordan DE blir behandlet, om de får stillet riktig diagnose - om de blir observert godt nok og lenge nok til at psykiater og lege faktisk kan si de er nærmere hundre prosent sikker på diagnosen- som vil igjen føre til riktig behandling og viss de trenger medisiner i behandlingen - får de som er riktige. Det bekymrer meg at når jeg tenker tilbake på mine første innleggelser i Telemark at det var ikke fåtall av oss yngste pasientene som hadde samme diagnose, og jeg undrer meg over hvor mange som virkelig hadde/har den, og hvem som er feil- diagnostisert.
Det bekymrer meg også at noen diagnoser kan være SÅ diskriminerende som de er til og med blant psykiatere, leger og ikke minst helse- miljø arbeidere. Hvordan de ut ifra en diagnose som er blitt satt, kan oppføre seg relativt dårlig og ofte respektløs og uverdig mot akkurat denne pasient gruppen. Det inngår også for mennesker som sliter med symptomet: Selv- skading.
Og den eneste avdelingen i Norges land, som var spesialister på akkurat det: SELV SKADING, ble bestemt nedlagt. Faktisk det eneste stedet i Norge hvor de var spesial utdannet på dette område! (som faktisk er ett av de symptomene som ikke bare er livsfarlig og livstruende, men som også rammer aller mest svært unge mennesker helt ned i 8 års alderen).
Og her har de snakket så lenge og så fint om hvor viktig det er med FOREBYGGENDE ARBEID og TIDLIG BEHANDLING for barn og unge i psykiatrien.......
- Hvordan kan det være forsvarlig å legge ned langtids institusjoner og de svært få spesial enhetene vi har og forvente at Distrikts psykiatrisk sentere skal ta over? Når det nå er så trangt om plass på DPS-ene at det er ofte opp til 3 månders ventetid på sengeplass? Og kommunene ikke har nok kapasitet til å ta hånd om alvorlig syke mennesker da de ikke har døgn-baserte tjenester grunnet IGJEN, for lite middler?

Jeg bare spør jeg, hvilken endringer er blitt gjort siden denne artikkelen ble skrivet?
Jeg kan i alle fall ikke se en eneste en - i riktig retning.


-  Luna Ch, 2014 -

Les mer i arkivet » September 2014 » August 2014 » Juli 2014
lunahjertesmil

lunahjertesmil

28, Ørsta

Luna, 28 år fra vestlandet. Skriver om alt fra helt hverdagslige ting, litt humor, og en god del om psykisk helse- min erfaringer på godt og vondt i psykiatrien, og ytrer sterkt mine personlige meninger om det aller meste. - Les med hjerte, kommenter med respekt.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits