Lunaen

Bloggen er "stengt" frem til uti juli en gang.
Følg meg videre de som ønsker det på

Facebook: Luna christensen
Og les på notater.

:) Mvh Lunaen, GOD PÅSKE KJÆRE LESERE!

Og husk: STAY STRONG! <3

Kl er 18.11, og nå kommer Kim (hunden min) en tur på besøk. Jeg skal ha henne her fra 19- 21 ikveld, og det gleder jeg meg til. Da skal vi bare sitte å se på tv å hun ligge i armene mine. ♥ Det er det hun liker best. (som hund som eier! hahaha!)
Etter jeg kom hit på DPS føles det ut som om jeg sover 24/7.. Har i alle fall sovet mer de sisste dagene enn jeg har gjort den sisste uken. Roer meg her, føler meg trygg - og det er vell det som er det deiligste med å være her. Å endelig føle seg hundre prosent trygg. Snakket endel om Stjørdalen, om hvor mye jeg gruer meg til å reise.. Føler det litt bedre nå, og som dere ser på bilde: Allerede begynt å planlegge ;) Kjøpt meg ny dagbok, for får desverre ikke lov å blogge der :/ Men er på FB og mail :) Har kjøpt inn penner og printet ut mange fine brevpapir ark. Får jo pokker meg ikke kjøpt det på noen bokhandlere lenger, viss man er såååå heldig at de først HAR det, så er de så stygge OG dyre at de som har bestilt de inn nærmest burde få sparken... (hehe)

Sjekk denne søte pennen da!!
*Love it!*
Helt sikker elendig å skrive med, men ganske dekorativ i allefall ;)

Har hatt kaffe besøk av beste venninnen min idag, noe som alltid er trivelig :)
Ellers går det i litt mat, en hel god del kaffe og blir litt mer røyking enn til vanlig, da det er det man gjør her. Og nå som nærmest alle pasientene her røyker - ja da blir det enda litt mer.

Ønsker dere alle en kjempe fin kveld!
- Klem fra Luna -

Da er jeg på DPS for en uke. Kjempe trøtt å sliten etter en hel kveld og natt med angst, så å skulle være her kl 10 idag morges ble ikke aktuelt. Jeg våknet stuptrøtt kl 09.00, la meg på sofaen å sendte meld til psyk tj at jeg nettopp hadde våknet, ikke pakket noe som helst, og ville bare legge meg igjen. Heldigvis viste de forståelse, og avtalte med DPS at jeg kunne komme kl 13.00 idag.
- Har vært lite og nesten ingenting ute av leiligheten siden forige søndag. To turer ute i den sosialeverden, og det har vært mer enn nok. Det å ha hund har vært en utfordring absolutt denne uken, har måttet tvinge meg selv ut døren og ut på tunet så hun har fått "gått på do", men noe mer har hun desverre ikke fått av turer.
Hadde en kaffe avtale med B på pubben igår.. var helt kvalm å skjelven, og kaldsvettet som pokker av angst for å gå de få meterene ned dit. Det tok meg to timer etter avtalt at jeg bestemte meg: NÅ går jeg. Men neida.. sendte så meld til mB å spurte hva hun gjorde på, i håp om at hun var i nærheten å ville følge med. Fikk ikke svar med en gang, og jeg måtte rekke det før jeg hadde den daglige "middags" avtalen med psyk tjenesten kl 17.00, så jeg tok noen beroligende, tok av meg pysjen å kastet på meg noe brukbart for omverdenen, pusset tenna, gne vekk med fingrene maskaraen under øynene fra dagen før, dro på meg lua å åpnet døren. "Skal jeg virkelig dette?" - Tvilen og angsten kom fo fullt, men dette var da tredje dagen på rad jeg skulle komme ned en tur, og jeg kunne jo ikke avlyse - NÅ igjen? Med rullet meg to røyk bare for sikkerhets skyld, tok opp tlf og slo inn 112 (bare for å være sikker), og trasket de 200 meterne nedover veien.. To mennesker stod utenfor. Han ene kjente jeg igjen og det føltes merkelig nok trygt. Han smilte og hilste på. Jeg hilser tilbake, og spør med skjelven stemme: "Er det mange folk her?" - Nei, det var jo noen men antall visste han ikke. Jeg kastet røyken i røykespannet som står utenfor, og åpnet døren. Der var 6 mennesker, og B smilte og sa "HEI Luna", jeg gikk å satte meg på en av barkrakkene. Hun hentet en kaffe til meg, og jeg smilte da jeg så det var den rosa koppen (kjenner meg nå, hehe). Satt å pratet litt å så på mens noen spillte billiard, det gikk bedre enn forventet, men så kom det en person til - og satte seg ved baren, og det var kun en barkrakk mellom oss. Det ble for mye for meg, så etter å ha vært der inne i ca 10-12 minutter, og drukket 3 super av kaffen, sier jeg at jeg må gå og går med raske målrettede skritt mot døren. Uten en gang å gi henne en klem. Det var ikke i mine tanker en gang før jeg kom hjem.
Etter denne lille turen ut var det ikke mer ro å få i kroppen å få den ettermiddag/kvelden og noe av natten, som var full av mareritt og kaldsvetting.
- Dette sosiale-livet som jeg pleier leve fullt ut har vært Ikke-eksisterende i en uke nå. TO turer ut på en uke? OG ikke minst ordnet jeg håret og sminke til min bestevenninne lørdags kveld, og selv hvor lyst jeg hadde til å bli med ut, klarte jeg ikke. Min søster var ute, og nei - jeg ble hjemme. Men så fikk jeg overaskelses besøk av to gode mennesker, så kvelden ble veldig fin likevell <3

Idag har jeg stort sett sovet siden jeg kom hit, men vi har funnet ut at det er bare greit. Sove og hvile og snakke mye om reisen til Stjørdalen som er den 8 april. Angsten for den turen dit gjør meg helt utslitt og har gjort at jeg har hatt ett tilbakefall på noe jeg ikke skal nevne hva er, men derfor (tross jeg kjente lite motivasjon til å komme meg ut av huset idag) dro jeg hit.
Tenker det var greit å komme seg hit en tur nå. Har vært mye kreativ den siste uken, og det har vært deilig å kunne lage ting igjen.

Ønsker dere alle en riktig god uke.
Ta vare på dere selv ♥ Klem fra Lunaen

♥

Don't cry my dear,
don't you be afraid,
I'll take away your fear
I'll make the nightmares fade

Come lay here in my arms
I'll hold you close and tight
I'll protect you from all harms
all thru the night

Close your eyes my dear
Here's everythings safe and warm
Listen closely, can you hear?
The silent rain after the storm

Don't cry my dear,
Don't be afraid
I'll take away your fear
I'll make the nightmares fade

You're safe here beside me
If you want you can hold my hand
Just rest dear, lay here closely
Untill you're in a beautiful dreamland

I'll never leave you,
Don't cry, I'll always stay
I'm right here beside you
All through the night and day

So, Don't cry my dear,
Don't be afraid
I'll take away your fear
I'll make the nightmares fade

You're safe.

- Luna Ch, 15.03.2013 -

A fog as clear as the white beautiful snow
A second of liberating inner stillness
Eyes and thoughts just gone, they flow
Not even a single moment of anxiousness

Stumbling, falling, hours in the dark
The shame, and some bruises to hide
As a self-destructive perplexed shark
And no hands to catch, they're both tied

Drawers, shelves against a tender skin
head strikes hard against the floor
Memories hides behind a colored hairpin
And the muscles, skin and self torn and sore

- But she's okay now and still here
Please don't be afraid to laugh and smile
Don't you cry, don't shed a single tear
Smile, cause you're here ? we're still alive

- Luna Ch, 15.03.2013 -

Hadde vært fint om noen av dere som har teknologisk innsikt med en Iq på over 120, kunne funnet opp en tlf spesial-laget for til tider ustabile mennesker som meg selv. Hvor den forstår og tar opp energier fra oss, og kan slå seg AV og nekte å slå seg på igjen før energien vår stabiliserer seg. Da hadde vi nemmlig unngått mange dumme å leie situasjoner man fort kan komme opp i..
- Det hadde vært utrolig fint om noen kunne gjort det, på forhånd TAKK!

- Luna -

Vet ikke helt om jeg skal smile, gråte eller le, - møte som har tatt i fra meg det meste av søvn og gitt meg mer angst enn jeg trodde var mulig å ha, ble absolutt ikke så ille som jeg trodde. Det ble egentlig "bare" bra!!! - (bortsett fra skuffelsen over mangel på kaffe) da kl var bare 14.15 da jeg og overlegen på Levanger spiseforstyrrelse senter fikk tildelt ett rom på Ålesund sykehus for forverns samtale. Foruten om denne nedturen, var det absolutt en positiv opplevelse. Men gud bedre for en skremmende en og!!! - Ikke fordi det var "noe nytt", selvsagt er det jo det og, nye mennesker å forholde seg til, og den geografiske avstanden er vell noe av det som plager mine tanker aller mest... men ikke noe som forbauset meg egentlig ang opplegget i avd. Jo, EN ting. NÅR er det PAUSE å jeg kan HVILE å SOVE ?! - Det er så intenst at det er ikke mye hviletid for å si det slik! Intensiv behandling kalte hun det, og når jeg nå har studert den ukeplanen kan jeg ikke si hun overdrev.
Men jeg har vært igjennom dette før, jeg har vært på en lignende avd og VET hvor jævelig denne type behandling er. I begynnelsen ... de første mnd.
Og jeg GRUER meg. Jeg SLITER med å holde motivasjonen oppe. Jeg sliter med å tenke; Dette er bra! Når jeg leser papirene, om og om og om igjen ..... så tenker jeg mest: Jeg må jo bare dra,  alle blir så skuffet om ikke..
Nå tenker dere kanskje irritert: "Hva? Vil hun ikke bli frisk nå da?"
Og jo, det har ingenting, og da mener jeg INGENTING med saken å gjøre. For selvsagt vil jeg det! Mer enn noe annet. Men akkurat nå føler jeg meg meget meget USTABIL, forvirret og fullstappet av angst, er stressa, urolig, høøøøyt oppe og så lavt nede.. nei, jeg HATER denne følelsen av å være så uStAbIl.. Nei det blir så mye på en gang inni meg, at jeg blir helt forvirra og ikke alltid klarer tenke så klart.. og når angsten topper seg, er de rassjonelle tankene absolutt ikke rassjonelle lenger. Noe som ikke går utover bare meg..... :(

Er ufattelig stresset av hele innleggelsen.. Det er frytkelig skremmende for meg å skulle reise så langt bort så lenge.. Og i det område kjenner jeg ikke mange mennesker. Jeg er vandt til å resie, det er ikke det. Men når jeg reiser er det alltid til Oslo/Gvarv/Skien/Porsgrunn område. Og der kjenner jeg masse folk! - Jeg kjenner reisen.. Det er like enkelt å reise dit for meg som å finne veien til Kiwi for å si det slik.. Heldigvis skal jeg ikke reise alene, det skal være noen fra teamet med meg. Men det å være borte også så lenge, er ikke bare bare. Jeg har endelig skapt meg min egen heim! Etter så mange år innlagt har jeg aldri følt meg hjemme i mine egne leiligheter, ikke noe sted. Avdelingene var hjemmet mitt, og leiligheten var bare ett stort helvete å være i. Nå, nå føler jeg meg ENDELIG for første gang i mitt liv HJEMME i min egen leilighet. Dette er mitt hjem, mitt sted hvor jeg slapper av å koser meg. Det er det stedet jeg kaller: "Hjem" - og det er så godt å ha ett sted å kalle hjem.. :) Og ja, jeg vet: Hjemmet mitt vil stå her til jeg kommer tilbake.
Opplegget er veldig individuelt. Det aller meste ER individuelt, noe som fikk meg til å tenkt: De her, de kan det!
Vi snakket endel, og det kan tyde på at innleggelsen min blir slik: Innleggelse nå i 3 mnd, der hovedmålet er å få meg opp på normal vekt. Så en tur hjem, så en Re-innleggelse for å jobbe videre.
Dette er ikke spikra, bare noe hun fortalte at de pleide gjøre med noen og at det kanskje kunne være ett alternativ i mitt tilfelle.
Jeg fortalte alle dumme tanker som surrer i hode mitt om dagen, og det var ikke en eneste en hun ikke hadde hørt før.. Som f.eks: "Jeg føler jeg må slanke meg før jeg kommer til dere, vil ikke være den feiteste som kommer dit."
Ingen tanker er for dumme til å si høyt til henne, tenkte jeg.. For hun har tydeligvis hørt dem alle før.

Men min største bekymring er.... Det blir verre, før det blir bedre..
Akkurat nå har jeg fungert greit en mnd tid .... så skal det bli verre igjen......... ?
Redd for å miste mennesker jeg er glad i ... Det er det jeg er mest redd for.
Jeg er livredd..

Og hvordan klare meg uten babyhonden min.. :(

Nå er jeg utslitt, utmattete og uten form for noen som helst energi.
Jeg har hatt fantastiske fine dager med mine herlige, snille gode venner, men to konflikter, to kvelder og netter med fullstendig angst og uten søvn og bekymring for venninne - det tærer på. Og nå må jeg ta en pause.
- Jeg er så kvalm av for lite søvn at jeg kastet opp.. Jeg turde ikke ta medisinene i går kveld, da jeg var redd for å sovne da det var en alvorlig og preker situasjon med en venninne. - Dette gikk heldigvis etter forholdene bra. Men nå sitter jeg her med STERKE abstinenser. Denne medisinen får jeg ikke lenger morgen og kveld, men på kvelden og den varer i ett døgn. Ergo, nå sitter jeg her med jævelige abstinenser. Kaldsvetter - så jeg må skifte tøy, undertøy og sokker flere ganger allerede.. Jeg skjelverså irriterende mye, er varm og kald om hverandre.. Hodepinen har kommet, og jeg er kvalm nå og da.. Men jeg kan ikke ta den nå, for da sovner jeg da denne medisinen gjør meg trøtt. Så jeg må bare holde ut med disse abstinensene til kl 9 ikveld.
Psykiateren sier at denne medisinen ikke gir slike reaksjoner, men i mitt tilfelle gjør det i alle fall det. Og psyk tj har sett dette med egne øyner.. så jeg vet ikke. Men noen av medisinene gjør i alle fall det.

Har hatt kooooselig morgen besøk av min beste venninne, og så kommer U og M fra kriseteamet ikveld kl 18.00 - da kommer jeg mest sannsynlig til å sovne med hode i fanget på U, med teppe over meg.. Og det er så godt at de bare lar meg hvile uten spm, uten mas, uten krav eller forklaringer.. Jeg kommer sikkert til å gråte masse, ikke fordi jeg er lei meg, men bare fordi jeg er helt utslitt. Særlig nå som abstinensene også er så sterke.. Tror jeg kunne sovet i to døgn nå.. Heldigvis har jeg verdens mest søvnige hund, så viss jeg sover sover hun også;) *lillegullet til mamma* ♥ ♥ ♥

♥

Her er foresten noen bilder fra lørdagen, da jeg hadde B-day fest med mine venninner
Det er alltid kjekt med temaparty, så det ble 90'talls party ;)

Takk jenter, for en awesome kveld!

Dere er fantastiske !!!!

♥

Hei på dere! Nå er det (igjen) lenge siden jeg har skrive her.
Dagene går og timene strekker bare ikke alltid til! Så er det ordene som alltid skal veies før jeg poster ett innlegg, så for å si det slik så er det mange innlegg som kunne vært postet disse dagene, men som jeg ikke var fornøyd nok med.. Så, beaklger (nok en gang) !!!!

Idag har jeg hatt bursdag! Overlevd hele 27 år !! Hurra for SURVIVEING LIFE! :D haha!
Hatt en super fin dag med nære og kjære, kake med lys har jeg til og med fått !!! Mange gode hilsener, klemmer og gaver. En absolutt fin dag!

Til lørdag skal jeg ha jenteparty <3 90talls fest! Så da skal det bli bare fest å morro <3 ;)

Håper dere har hatt en god dag!

- Lunaen -

The perfect day!

Idag har jeg vært en helt vanlig jente, som har vært på kafe, shopping, hatt koselig venninne kveld
- Bare vært LEVENDE!
Det er så deilig å kjenne at smilet jeg har hatt idag, har vært ekte!

Jeg er også veldig stolt av meg selv, jeg ringt til støtte apperatet idag da jeg var på vei til amfi for å gå på kafe med ei venninne.
- Å gå på amfi har faktisk en utfordring, og den er ikke alltid like enkel.
På amfi er der ett apotek. Og på et apotek er det dulcolax. Og jeg har ikke mye problemer med å gå inn å kjøpe de heller.
Men jeg VET at det absolutt ikke er bra for meg å spise de. Jeg VET at om jeg gjør det, blir jeg mest sannsynlig så dehydrert igjen at jeg må inn å få intravenøst.
- Så jeg gjorde noe jeg aldri gjør. Jeg ringte støtte apperatet. - Ikke at det var enkelt å få tak i noen. Ringte først Dps, der var det ressepsjonist damen som tok den og bad meg ringe opp igjen senere fordi alle var i møte. Der etter ringte jeg på to tlf i psyk tjenesten uten hell. Så ringte jeg to tlf på kriseteamet, uten svar. Deretter prøvde jeg hoved tlf på psyk tj, og endelig fikk jeg svar. Men hun var på apoteket sa hun, så ergo var det til ingen nytte å prate der heller. Til slutt prøvde jeg ett siste nr å tenkte: NÅ må noen vell kunne ta en liten prat !!! - Jeg fikk snakket med M! - HURRA!
Og jeg sa: "Kan du minne meg på HVORFOR jeg ikke skal kjøpe en pakke dulcolax? Jeg har lyst å stappe i meg 15 stk nå!!"
- Det var ikke mye mer som skulle til.. bare en kort prat på 5 minutter.. Og jeg klarte å være på amfi, gå rundt i butikker uten å gå innom apoteket i det hele tatt.
Det hjelper å være åpen, hun lo ikke av meg, eller syns jeg var dum som ringte.
- Det var ikke lett for meg i det hele tatt, men jeg klarte det. Og jeg håper jeg er sterk nok til å klarer det imorgen også.

Jeg spiste frokost med psyk tj idag, en God morgen Yoghurt.
Så lovet jeg å spise på kafe sammen med veninne L.
Men jeg klarte ikke gjøre det, så derfor gikk vi på Coop å kjøpte mat der. Salatbar, å jeg tok til og med hvitost og fetaost i!
- Kan ikke si jeg ikke angrer litt ikveld, MEN når jeg tenker på hvor fin denne dagen har vært, så klarer jeg skubbe bort den dårlige samvittigheten litt til side.
- Det høres kanskje ut som om alt er bra og at marerittet er over.. og gud som jeg skulle ønske det var så enkelt!
Men jeg har nok en lang vei å gå, men med så gode venner som jeg har - så vil den tunge veien blir litt mindre tung.
I går spiste jeg, kastet opp. Spiste, kastet opp. Spiste, kastet opp enda mer.
Idag har jeg spist en god morgen yoghurt, en skål salat (med ost og skinke) og grønnsaker dyppet i kesam med holliday dipp. Og klarte å beholdt alt:)
- Idol og Breaking amish med venninner stod på programmet, så hvorfor ikke lage noe godt som JEG også kan klare å spise?
Vell, I did :)

Her er noen bilder fra dagen og kvelden!

♥