Verdensdagen mot Selvskading 5-6 mars - Jeg er der!

 

Føler meg beæret som har blitt spurt om å delta å fortelle litt om mine erfaringer på godt og vondt ang møte med både psykiatrien og somatikken ang behandling etter selvskadings episoder og selvmords forsøk. Det blir spennende og flott å samarbeide med både Erik Bisgaard, og tre andre jenter fra hver vårt kant av landet. Ser frem til dette!!! 

- Utdrag fra LFSS nettside:
6. nasjonale konferanse med fortsatt fokus på fremtiden. Hva sier ny forskning, samhandling og forebygging. Vi går i fra tema som handler om "Hva er selvskading" vi retter blikket kring de mange ulike arena som selvskading og selvmordsproblematikken finnes. Som f.eks er vår erfaring at mange av våre ungdommer som tar kontakt har vært utsatt for mobbing, mange av ungdommene i dag bruker sosiale medier, og internett som både kan være til nytte og til skade. Hvilke utfordringer og muligheter har den interaktive verden? Vi ser litt dypere på personlighetsforstyrrelser og selvskading, effekt av behandlingsmetoden Mentalisering. Hvordan møte selvskading på en sengepost sett fra fag og et brukerperspektiv. Selvmordstema på denne konferansen blir hva sier de som har overlevd, og hvordan fungerer  overgangen fra sykehuset etter intox. Hvordan kan vi som hjelpere legge fra oss ekspertrollen og tørre å innrømme og be om unnskyldning i møte med pasienter uten at det skal være en svakhet. I den nye boka "La oss snakke om det ....." der fem ungdommer blitt intervjuet om å overleve etter selvmordsforsøk og velge livet, hvilke refleksjoner har forfatteren gjort seg. En god faglig blanding som vi håper kan komme til nytte i deres arbeidshverdag. 

Her kan dere se Program oversikteten, Selvskading: http://lfssoppland.blogspot.no/p/program.html
Her: Påmelding: http://lfssoppland.blogspot.no/p/pameldingsskjema-verdensdagen-mot.html
Og her er bilde og står litt om alle oss ulike foredragsholdere: http://lfssoppland.blogspot.no/


Håper det er mange som melder seg på! ♥
Målgrupper for konferansen er: Helsepersonell som leger, psykologer, psykiatere, vernepleier, sykepleiere, hjelpepleiere, helsesøstre, ergoterapeuter, fysioterapeuter, miljøarbeider, diakoner, lærer, sosionomer, og andre faggrupper som jobber med selvskading og selvmordsforebygging. Pårørende, brukere og andre interesserte. 

Håper jeg ser noen av dere der! ♥ Da må dere hilse på i kaffe-pausene! ;) 

- Lunaen! - 

-Pin-

De beste damene i akutt teamet ♥

♥ Nå har U og M vært her og det var SÅ godt å ha dem her!!! Kan ikke si annet enn at jeg elsker dem to av hele mitt hjerte. 
Gooode klemmer og vi har faktisk ledd mye!!! ♥  

Så koset oss med kaffe, kanelsnurrer og After Eight sjokolade;)

U skrev på gipsen en av de vakreste julesangene jeg vet om,
En stjerne skinner i natt! ♥ Smil!

Den er jo så nydelig den sangen ♥



Skriver mer senere, nå skal jeg videre til Volda poliklinikk for samtale med terapeuten min! ♥

Håper dere har en fin dag ♥♥♥ Klem fra lunaen!
 

Det var ikke min skyld..

Da jeg lå på sykehuset og våknet etter narkosen, ble jeg fortalt at psykologen fra akutten ville komme å prate med meg. Det er jo slik de er pliktig til å gjøre. Jeg tenkte da, kan de ikke bare la meg få være? Må de virkelig komme å ydmyke meg enda mer? Trykke meg lenger ned enn jeg allerede er? Hvorfor må de komme nå, å få meg til å føle meg enda mindre og uverdig enn jeg allerede føler meg.. Hvorfor, nå som jeg ligger her, helt alene, i fortvilelse og i sjokk over hva som har skjedd som jeg ennå ikke hadde klart å begripe selv. Skal de virkelig komme å vurdere meg, og så svikte meg enda en gang? Har de virkelig ikke krenket meg nok nå? 

Men det jeg ikke visste da, var at denne gangen viste det seg å bli stikk motsatt. At de som ikke har ville hjulpet meg før, nå faktisk kom med ett ønske om å hjelpe. Men hvordan kunne jeg vite det, når jeg aldri har opplevd de siste årene annet enn krenkelse, avvisning og kalde skuldre.
Da han kom ble jeg stille og tilbaketrukket. Jeg hørte på, og svarte kort og satt bare å ventet på å bli avvist. Men litt ut i samtalen sa jeg: "Det høres faktisk ut som om du bryr deg." Da svarte han: "Det er klart jeg gjør. Jeg vil hjelpe deg." - Jeg svarte da: "Det har du og ingen av dere gjort før."
Da kom det jeg aller minst hadde forventet, han sa ordene jeg trodde jeg aldri ville få høre: "Luna, jeg vet, vi har behandlet deg fryktelig dårlig og uverdig, og det beklager jeg på det sterkeste. Jeg begynte nesten å gråte, "Dere har behandlet meg så dårlig, men det betyr veldig mye for meg at du faktisk sier det og ber om unnskyldning.

Jeg må si at det er en av de fineste opplevelsene jeg har hatt på lenge. Det er ikke mange som innrømmer at det de har gjort har vært feil og det er modig av han å innrømme det. Han sa at var det NOE jeg trengte, eller mine pårørende, så ville de stå til beredskap for samtaler. 
Det vil ta tid for meg å kunne stole på noen av de igjen, etter år med slik behandling som jeg har fått der. Det er ikke lett å tilgi på sekundet når det du har blitt utsatt for har gitt deg så mye smerte, fortvilelse og traumer i etterkant. Når frykten for å bli innlagt der på tvang har ført til at jeg heller har ønsket å dø - enn å måtte dra dit igjen. Det er ikke noe som jeg kan tilgi NÅ, men med litt tid, og kanskje noen samtaler med de hvor vi kan snakke ut, hvor jeg forteller hvordan jeg har hatt det hos de, hvordan jeg har hatt det i ettertid av "behandlingen" deres, hvilken konsekvenser det har fått for meg - kanskje viss vi får pratet sammen om dette.. en gang, kan jeg klare å tilgi. Og sårene vil med tiden leges.

Men jeg verdsetter virkelig at han la seg helt flat, det betydde utrolig mye for meg - mer enn noe. Og jeg er imponert over at han gjorde det. For det er ikke mange i hans posisjon som ville gjort det.  

-

Så vil jeg også fortelle og forklare. For akkurat nå har jeg behov for det. 
Jeg har hatt en lang samtale med min kontakt i psyk tjenesten, og etter samtalen med psykologen som jeg nevnte over her - har jeg klart å legge skamfølelsen litt mer fra meg. Det som er ekstra vondt nå, er at jeg føler jeg blir missforstått. For jeg er ikke selv skyld i at jeg skadet meg selv denne gangen. Jeg har ikke hatt noen  planer om å skade meg selv. Ja, jeg har hatt det tøft i det siste, men jeg har kjempet å stått i det UTEN å ty til destruktive handlinger- noe som er jææævelig bra gjort! Noe JEG er stolt over å ha klart. At jeg skadet meg selv fredags natt, har med noen medisiner jeg tok. Noen jeg ikke tåler - noe vi nå VET for sikkert. Som psykologen sa til meg, da jeg sa at jeg er like sjokkert over hva som har hendt jeg som alle andre, og kan ikke en gang huske alt som skjedde - sa han at dette var ikke ukjent. Han har opplevd dette med flere pasienter som er inneliggende på sengeposten.
Har man vanskelige tanker og følelser, og så tar denne meidisinen, KAN (vi som får denne bivirkningen) miste impulskontroll og få blackout. Han forklarte at den kan forsterke de følelsene du allerede har, og så blacker du ut.
Og det var en lettelse å høre at jeg ikke er alene om dette, at andre også opplever det samme når det gjelder denne type innsovning- medisin. Det er derfor det er ekstra tøft for meg nå, fordi denne gangen - så var det absolutt IKKE min skyld. JEG har det like vondt, som alle rundt meg. Jeg er LIKE sjokkert og forferdet over at dette hendte. Jeg er minst like lei meg og jeg er også fryktelig sint. For dette skulle ikke ha skjedd, likevel gjorde det det. Og det var som jeg sa, hadde jeg hatt kontroll og visst hva jeg gjorde fredags natt, hadde jeg jo aldri i livet skadet HØYRE armen min - det er jo den jeg bruker til alt, jeg prøver å klare meg mest mulig selv - men i morgen må de hjelpe meg å vaske håret.

Jeg har ikke noen plikt til å forklare eller forsvare meg, men jeg føler likevel at jeg vil gjøre det nå. Derfor dette innlegget.
Det er hardt å tøft å være meg nå, og det kommer til å være tunge tak i lang tid nå. Men jeg skal klare dette også. Som flere sier, jeg er en fighter - og det skal jeg fortsette å være. 




Jeg har bare brukket armen, ikke sant?

"Bare ikke fortell det til noen"... "Bare ikke skriv noe"  - Det er ordene som legger skam på mine skuldre. Som får meg til å tvile på meg selv, som får meg til å gjemme meg bort og ikke våge se andre mennesker i øynene lenger. Som ikke får meg til å en gang fortelle mine nærmeste hva jeg har gått igjennom i helgen.
- Og jeg er den som trøster, og overbeviser alle om at jeg har det bra - samtidig som jeg har vært igjennom ett helvete i helgen. Ett helvete jeg står nærmest helt alene i. Til tross for at jeg er omringet av folk, så er jeg likevel alene. For jeg kan ikke gråte. Jeg kan ikke fortelle, jeg kan ikke være fortvilet. For jeg må være sterk, jeg må holde masken og jeg må tie. "Jeg har brukket armen.. ikke sant? Jeg falt ned trappen, eller jeg falt ute.. det er jo kaldt og is på veien - det er lett for folk å tro på det da.. ikke sant? Helt vanlig å gå med gips. Joda, jeg har bare falt på glatta."

Men det er ikke sannheten. Jeg har falt, men ikke ned en trapp eller på den glatte veien. Jeg har falt tilbake, jeg har hatt ett tilbakefall, på en sykdom jeg daglig kjemper for å holde under kontroll. Men som jeg noen ganger mister kontroll over. Men siden det er en psykisk sykdom, ett symptom til og med helse-arbeidere har vanskelig for å forholde seg til, så skal jeg tie. Så skal jeg aller helst gjemme meg bort til jeg er hel igjen. Jeg burde bare tie, jeg burde gjemme meg i kjelleren og ikke komme frem i lyset før kroppen er leget. Er det slik det skal være å være syk? At man skal skamme seg når man har det vondt, tøft og vanskelig?

Og jeg har jo ingen rett vell.. til å være lei meg.. for jeg har jo selv skyld i dette? Det var jo JEG som gjorde dette, mot meg selv... Så da har jeg jo ingen grunn for å være fortvilet eller redd, eller trist... Hvorfor skal jeg gråte?
Før hadde jeg sagt det rett ut. Fortalt hva som hadde hendt uten å kjent på skam eller redsel. Nå klarer jeg ikke en gang skrive hva jeg har vært igjennom i helgen. 
Alt jeg kan si er at jeg har ikke falt å brukket armen. Og bruddet som ikke er noe brudd, har jeg blitt fortalt at kanskje aldri vil rette seg.

Og jeg er fortvilet og lei meg. Selv om mange mener jeg sikkert ikke har rett til å være det..
 

Når alt endrer seg..

Jeg var så mye tøffere før.. jeg var så uredd. Jeg sa det som det var. Nå kjenner jeg bare på en følelse av skam og jeg holder alt tilbake. Redd for å si det som det er. Redd for at andre skal se på meg som noe jeg ikke er. Redd for hva folk tenker, sier.. hvorfor har det blitt slik? Hvordan endret alt seg? Hvor på veien begynte JEG å skamme meg over meg selv og min sykdom?
- Det var enklere før, når jeg selv turde å stå opp for meg selv, fortelle og være åpen om det jeg sliter med. Nå skriver jeg, så sletter jeg det noen timer senere. Fordi jeg plutselig er blitt så redd for reaksjoner. Redd for hva andre tenker.  

Kanskje fordi jeg vet så altfor godt nå etter alle disse årene, at flesteparten ikke forstår.. At de aller fleste ikke en gang prøver å forstå.
Kanskje er det da best, å holde tilbake å gjemme seg.

Making homemade -Xmas presents! ♥

Tok med meg hobby sakene hjemme idag så jeg har litt å drive med når jeg har angst,, hjelper å gjøre noe.. ♥

Disse motivene har jeg søkt opp på nett, og printe ut og klippet til kantene. 
Skal lamineres noen av dem.




(kakaobart! HAHA!) Her går det i light kakao om dagen...

Men nå er jeg utrolig sliten å må bare komme meg i seng. Ned i leiligheten å male igjen imorgen tidlig..

God natt alle dere søte fine leserne mine ♥
Sov trygt! ♥

Takk for alle fine komtarer i det siste, setter enormt stor pris på det!!!! 
 

Working days- oppussing og spise-faenskap.

Hei alle søte ♥
I går kveld hadde jeg koselig besøk av venninnen min Kathy, siden jeg hadde pakket ned alt å styret inne ordnet jeg det koselig på verandaen 
med lys og varme tepper og gode klær på oss, drakk kakao og jenteprat :) Hyggelig!



 

Idag mårres kom bestevenninne Siv Beate på morgen kaffe besøk mens jeg ordnet meg til maledag sammen med pappa i leiligheten :)
(Bilde er noen uker gammelt, se så fin bestevenn jeg har! Vakker Inside out! Elsker deg bestis!!♥



Idag har vi fått gjort mye, men jeg - perfeksjonist som jeg er - store krav og forventninger til meg selv, ble selvsagt skuffet da jeg ikke klare å jobbe lenger enn jeg hadde satt meg som mål i går. "Pappa, er du skuffa over meg nå?" spør jeg stille.. "Nei vi har jo fått gjort mye nå!! Nå drar vi hjem å slapper av, så fortsetter vi imorgen! Du har vært kjempe flink nå!"


-  Nå ligger jeg her i sengen i kjellerstuen og er totalt utslitt.. 3 og en halv time med bare en matpause på 15 minutter. For ja, pappa lar meg ikke være. Frokost smurte han på før vi dro. Så i leiligheten: "Nå må vi spise lunch." 
I ettermiddag skal vi kjøpe noe varm mat på kiosken, sitter bare å lurer på hva i alle dager jeg kan bestille DER. Er ikke motivert i det hele tatt å spise. Jeg vil ikke lenger. Jeg orker ikke. Jeg vil bare gi opp. Men samtidig tar jeg imot hjelp, jeg gjør som jeg blir bedt om, så ett lite håp har jeg vell om å klare finne tilbake motivasjonen. Enn så lenge er jeg her..

Nå skal jeg hvile litt før vi skal dra å kjøpe noe middag..........
Håper dere får en god helg fininger! ♥

Small stepps every day

Var hos legen idag, og gruet meg så inderlig at jeg nesten ikke fikk sove, gud bedre - tenk at å tråkke på en forbanna vekta skal gi så mye angst og uro. Jeg hadde gått ned mer enn jeg burde...... Og jeg ble skuffet. For JEG følte jeg ikke hadde gått NED nok. Men jeg SKAL jo opp, heldigvis tvinger pappa meg til å spise. Han lager til frokost. og idag da jeg var i leiligheten kom han med lunch vi spiste sammen. Så måtte jeg opp til middag, og så blir det kvelds igjen. Hadde aldri klart dette alene nå. Aldri i livet. Når ting rundt meg rakner sammen, rakner også jeg sammen. 

 

Men jeg skal klare dette, bare gjøre som de sier og spise! - Jeg gjør det ikke med glede, men jeg orker ikke protestere, orker ikke hyle å skrive - jeg vet hva jeg må, og derfor gjør jeg det. Men det er ett sant helvete, Men jeg skal vinne, denne gangen også !!!! 



- Lunaen - 

Oppusinngen er i gang!! :D

Hei alle hjerter! ♥ Beklager ikke har skrive før nå, men er fryktelig opptatt idag med oppussingen, gjøre det klart for å begynne å male imorgen! 
Pappa har vært her med alle sakene vi trenger, maling og alt som følger med. Jeg har nå pusset ned alle listene rundt dørene og det store vindu til verandaen og kjøkkenet. Før jeg flyttet inn for 6 å siden hadde det bodd noen eldre her, de hadde visst ledninger rundt alle kanter i taket under listene, så der er full av lim jeg nå har fått skrapet bort ;) wow - ting tar tid altså!!!! Nå er det å få maskert rundt alle kontakter der det skal males. 
- Så skal jeg nå dekke over møbler med gamle lakene  slik vi slipper å flytte alt ut, for jeg har ikke plass til å flytte hele stua inn på soverommet! hehe!


Nei må fortsette , trengte bare ta en liten pause, røyk, en kopp kaffe og en tlf samtale med ei nær venninne som har tunger dager nå. Vi er til støtte for hverandre. Og det er godt. Når vi ikke får sove meldes eller ringes vi.. vi sliter jo begge fryktelig med søvnen nå som vi begge har ting i livet som er vanskelig. Vi kan ringe kl 04.00 på natten å prate for å snakke om det vi tenker på å bekymrer oss over.. og gråter i telefon sammen.. - Godt  ha noen som virkelig forstår, som ikke bare sier: "Du MÅ spise, du MÅ "ta deg sammen" ! Det er ikke så enkelt, heldigvis forstår hun det. Og i den situasjonen hun går igjennom nå, har jeg vært igjennom også med min kjæreste ekstra mammaen min i Porsgrunn, jeg mistet det beste og kjæreste i mitt liv . ♥ Så vi støter hverandre, og det er fint - det er ett gi og ta. ta og gi. vi snakker om henne først, eller meg først, så spør vi den andre: NÅ er det din tur å fortelle alt! 

Så takk Silje, for at du og jeg er så nære nå, og støtter oss på hverandre. Det er godt å ha deg å snakke med, for du forstår meg. Og du vet at jeg forstår deg. Jeg kommer aldri til å svikte deg min venn, that is a ppromies! I'll stand by you through it all!!!!!!! 
♥ LOVE YOU ♥ 

- LUNAEN -
love
♥ 

Fått endelig gjort litt idag.


Hei! Idag klarte jeg selvsagt å forsove meg, så kom meg da ikke til legen. Men jeg fikk ny time imorgen. Har ikke sovet så godt som i natt på ukevis, så ingen sure miner fra noen kant. Nå har jeg vært i leiligheten siden kl 10.00, og fått ryddet i skuffer og skap og kastet mye skrot. Fy søren hvor mye man sparer på som man vet at man egentlig aldri kommer til å bruke igjen! Lysestaker som man syns er drit stygge, men likevel bare setter inn i ett skap og det blir stående. Idag har jeg virkelig tatt tak og kastet masse! 

Skal begynne å male leiligheten i til helgen, stuen og gangen. Listene skal endelig bli hvite de og! Så er godt å få ryddet unna og gjort litt klart. 
Får litt mer energi nå som jeg har fått i meg litt mat de siste dagene, og de dagene jeg har beroligende medisin fungerer jeg nokså bra, og da får jeg gjort ting. 
Nå har jeg ingen før fredag igjen, så derfor utnytter jeg dagen idag til å få unna det som må gjøres. 

Skal snart opp igjen til mine foreldre å spise middag, så drar jeg ned igjen å rydder bort ting og tange på hobby rommet og badet. Det ER så mye unødvendige ting jeg sparer på, nå skal det bort!
- Er en helt ok dag idag, klarer å få gjort litt og da kjenner jeg litt mestring følelse, og det er noe vi alle trenger å kjenne på i blant.

Kjenner det er deilig å ha en pause fra FB nå, ikke minst får jeg gjort andre ting, men også roen av å ikke måtte svare på alle innboks meldingene jeg akkurat nå ikke har krefter til å gjøre. Det er ikke det at jeg ikke vil hjelpe, støtte, være der - men jeg må nå bare ta vare på meg selv og mine. 
Kommer jo tilbake, men er godt å slippe alle inntrykk akkurat nå. 

Håper dere har det bra idag, kjære lesere. Ta vare på dere selv og utnytt dagene hvor du kjenner du har krefter til det. Og hvil når du trenger det.

- Klem til dere alle!! ♥

Tunge dager nå.

Hei! Vet jo at livet går opp og ned, men blir sliten av å falle og så måtte kjempe meg opp igjen hele tiden, år etter år. Man mister lysten på å leve.. Men jeg gir meg jo ikke.. Men kjenner at jeg sliter med å holde motivasjonen oppe til å kjempe for å få i meg maten jeg må. Føler bare for å kaste inn håndkleet og ikke forholde meg til mat i det hele tatt. Slutte spise å la det gå som det går.. Men jeg kan ikke. Jeg kan ikke utsette de rundt meg for enda en runde.
Meg selv? Jeg bryr meg overhode ikke om hvordan det går med meg. Om jeg dør av sult hadde jeg ikke brydd meg. Slik er det nå. Det er mørkt, jeg har falt inn i ett skremmende mørke hvor jeg strever etter motvivasjon til å fortsette livet.
- Men likevel, spiser jeg hvert måltid. Me det er kun fordi jeg er hos mine foreldre som setter den påsmurt foran meg. Hadde jeg vært i leiligheten hadde jeg gikk rett faen. Jeg kjemper hver kveld etter de har lagt seg for å ikke pakke sakene mine å snike meg ut døren og ned i lieligheten igjen, nekte å komme opp igjen. Men det eneste som skjer da, er at de legger meg inn ett  sted - noe jeg aldri i livet vil oppleve igjen. Så jeg er her, spiser det jeg må og går turer og gjør ting sammen, og hviler endel på rommet bare jeg og kim.
Idag valgte jeg å dearkivere FB kontoen min for en periode.. Kjenner jeg ikke har overskudd til noe. Det er ikke bare jeg som har det vanskelig, men flere helt nær meg - og det er det jeg må holde fokus på. På meg selv, på å komme meg opp igjen fra dette mørke som kveler meg, og de nære som trenger meg.
De som kjenner meg har telefon nr mitt så de kan sende meld når de vil, det er jo bare hyggelig. Men jeg klarer  bare ikke så mye nå. Det viktigste er at jeg får helsa på riktig spor igjen.

Vi tok en tur til Ulsteinvik idag. Der fikk jeg plukke ut julegavene mine selv, fra mine foreldre. Fikk DEN fine kjolen og skoene jeg skal ha på julekonserten den 28 denne mnd, og julaften, og en råfin kåpe. Orker ikke kle på meg å vise bilde nå, men det kommer en dag jeg har litt mer energi.
Så tok vi en kaffe på kafé før vi dro hjem og spiste middag.

Min far ringte kommunen idag og bad om maling så vi kan male veggene og listene i leiligheten min. Hvite. De er så slitte og så mye hull i, og kommunen gjør jo aldri noe til tross for at de setter opp husleigen hvert år. Vedlikehold har de ikke gjort innvendig på mange mange år sier naboene som har bodd der lenger enn meg, og jeg har jo bodd der i ca 6 år nå. Så jeg og pappa skal kanskje begynne å pusse opp litt til helgen når vi er hjemme alene. Er koselig med kvalitets tid med bare meg g han.
Så nå blir det fint å pynte til jul!! Jeg skal bare ha Hvitt- sølv og krysstall-blå til jul, skikkelig snø-vinter pynt. Siden jeg ikke har barn så trenger jeg ikke rød-grønt som jeg selvsagt ville hatt for barnas del, men siden det er bare meg så pynter jeg det slik jeg liker. :)

Imorgen er det veiing og jeg gruer meg noe fælt. Dessverre er angsten nå ikke for å ha gått ned, men for å ha gått. Ja så dårlig står det til. :/ Er så skuffa over at det er slik nå igjen, jeg hater disse tilbake fallene. Er det noe som skjer rundt meg, mister jeg fullstendig matlysten og alt skjærer seg.
- Vi får bare håpe det går bedre fremover.. Får bare ta en dag av gangen nå.

Jeg skal nok klare det, igjen. Må jo bare ha troen på det.
Nå må jeg hvile litt, vært en lang dag. Har dere noen serier å annbefale på nettflix??

_ Lunaen _

Waiting for the morning....


Liker ikke den jeg er
når spisemonsteret er sterkere enn det pleier.

For monsterene i hode er her.  Akkurat nå er jeg inne i en dårlig periode, da er de sterke. Og jeg kjenner jeg hater meg selv mer og mer. Idag har jeg spist froksot, lunch, litt middag og kvelds. Jeg skal spise to brødskriver til brødmåltidene, men nå klarer jeg bare en. Men det er mer enn jeg har spist lenge nå, så det er oeky og kjempe bra jeg spiser så "mye" som jeg gjør nå- det er en start. Men det jeg ikke var forberedt på, var SENKVELDS. - Jeg har ikke senkvelds på kostplanen, det er heller ingen avtale at jeg skal spise- og jeg ble ikke særlig blid. For å være helt ærlig ble jeg DRIT-SUR og freste fra meg før jeg satte meg ned og "spiste den helvetes skiva".
- Og så hater man seg selv mer, unnskylder seg og prøver være mest mulig snill og blid for å gjøre opp for denne drittunge oppførselen man nettopp hadde.
Åååå som jeg hater disse periodene spise-stemmen er så HØYLYTT. Det er ett evig mas i hode, nattesøvnen er bare å glemme til tross for medisiner, til tross for at jeg idag også fikk en inn- sovnings tab av noen (for to timer siden) - like lys våken, for stemmene i hode vil faen ikke holde kjeft. Jeg MÅ sove i natt, for jeg skal ting imorgen og det klarer jeg ikke viss jeg ikke får sove..

Nå setter jeg på den nye sove- sangen min og får prøve sove, i alle fall ligge å hvile litt..
"Gleder" meg til  det er morgen, nettene er altfor lange nå... mørke, kalde, ensomme.



- Luna

Turn, and walk the other way

Etter flere uker med dårlig kosthold, (meeeeega dårlig) , og nå de siste tre/fire dagene hvor alt jeg har spist til sammen er kun to knekkebrød, to sjokolader og litt druer - så kjente jeg at NÅ må jeg ta noen grep. Når jeg må trekke skulderen ned og bak for å få puddra halsen ordntlig vet jeg at nå må jeg gjøre noe. Når tankene blir til: "Jaja, jeg forbrenner i alle fall når jeg ikke får sove om naten" - istedet for å irritere meg over å ikke klare sove fordi jeg overtenker og bekymrer meg og har angst, og når jeg tenker søndags morgen at: "Faen at det ikke er mandag, jeg MÅ kjøpe meg en vekt!" - Then it's time to make a change! 
Så nå sitter jeg her i sengen i kjellerstuen hos mine foreldre, ja atter igjen. Men når alle rundt meg sier til meg: "BRA Luna, nå tar du ansvar! Stolt av deg!" Så får jeg vell heller tenke at dette er bra og ikke noe nederlag.

Det er ting som er tungt. Man håper alltid i det lengste at det vil gå bra med alle man er glad i, og det er ikke lett når man plutselig innser at det er ikke sikkert det gjør det. Og når man innser at det er mest trolig det ikke gjør det. En ting er å vite at de du er glad i vil mest trolig leve livet ut, men når man ser HVORDAN dette livet ser ut til å bli, kvaliteten av det - er det mer enn hva mitt hjerte tåler å se noen ganger.

Men vi har alle ansvar for oss selv. Nå må jeg spise, sove, hvile- slik at jeg er sterk nok til å være her, både for meg selv, for hunden min, for familien og vennene mine.
Idag har vært en fin dag. Spist middag OG is til dessert! Har hatt besøk av familie og koset oss sammen. ♥ Sett frmen ikveld, og nå skal jeg snart prøve å sove litt. Vi hørs!



Håper dere har hatt det fint i det siste og får en god start på en ny uke i morgen!
Sov trygt og godt i natt, klem fra meg!♥

To ansikt.



Og du stenger meg ute
og så slipper du meg inn
Bare når det passer deg
åpner du di grind



Og du eier to ansikt
aldri vet jeg hvem jeg møter
 Du er så sjelden deg
- at det skremmer



Og jeg klarer ikke gjøre
noenting riktig nå
Du lukker stadig dine øre
mener ingen klarer forstå



Og alle skal tilpasse seg
og alle må trå forsiktig
Rundt deg.. rundt deg
- alle må gå en omvei


- Luna Ch -

Ukeplan, dagsplan.. and stick to it. That's the hard part!


Hey everyone ♥ Idag er den slakkeste dagen på lenge. Gjør absolutt ingenting, mindre enn hva jeg burde. Jeg skulle vært til legen idag som jeg alltid er på onsdager, men jeg dro ikke. Jeg ville bare sove. Og det er jo ikke noe nytt, jeg liker jeg ikke å tråkke på den vekten, så hvorfor dra? Jeg drar kun av ren plikt, og that's it. Jeg vet det er fordi "vi" skal ha kontroll på at det ikke går galt igjen, at det er for at de skal vite at jeg holder meg på en friskere vekt - forhåpentligvis ha gått noen gram opp. Men jeg går så tregt opp at jeg blir utålmodig og vil aller helst ikke tråkke på den før den viser i alle fall ett kg opp... Eller ned? Jeg vet ikke hva jeg vil. Jeg vet at jeg ikke er lykkelig her og nå, men jeg vet så ufattelig godt at jeg ikke blir lykkeligere på flere kg ned heller. Problemet er bare det at jeg vet jeg er lykkeligere når jeg gjør en innsats for å gå ned. Hehe, vet det høres fryktelig dumt ut, men det er faktisk sant. Jeg er alltid lykkelig når jeg slanker/sulter meg. For å si det slik, jeg kjeder meg aldri. For jeg har alltid ett mål og alltid noe å gjøre. Jeg sitter ikke bare i leiligheten og ser på TV eller leser rosa blogger og VG og alt annet vas. Jeg har ett mål for dagen, for natten, for uken - for fremtiden. Det er ett DESTRUKTIVT og negativt mål, men det ER i alle fall ett mål.
Jeg står opp med ett mål: Forbrenne mer enn jeg spiser. Jeg tråkker på vekten og den avgjør hvordan dagen blir. Jeg tillater meg aldri å bli sittende rett opp og ned i timesvis uten mål å mening, for alt jeg gjør er det en mening i. Husarbeid? Ikke fordi det trengs, men fordi det er en aktivitet. Setter opp uke plan over spising og trening. Det går lissom rundt, hverdagen går rundt. Og hver morgen når jeg tråkker på vekten og ser den har gått NED - smiler jeg mer enn noen gang, og jeg smiler PÅ EKTE.
Men jeg vet jo så inderlig godt at det ikke er en evigvarende lykke. Når jeg går under ett visst tall er jeg ikke lenger lykkelig. Jeg orker ikke lenger noen ting, orker ikke holde timeplanen jeg har fulgt ukene, månedene før- og da begynner jeg å bli både frustrert og deprimert. Og dit vil jeg ikke igjen.
Men jeg kjenner også at jeg ikke blir lykkelig av å sitte her, uten noe mål og mening. Men HVA skal jeg gjøre?
Jeg trenger struktur i hverdagen. Jeg trenger å stå opp til en fast tid å legge meg til en fast tid. (Selvsagt med rom for å skeie ut noen ganger). Jeg trenger en plan over måltidene, selv om jeg spiser det jeg skal de aller fleste dager, så har jeg absolutt ingen rutine lenger på det. Og jeg trenger å komme meg UT.
- Jeg tenkte jeg skulle lage meg en uke plan, samtidig er det kjempe skummelt å gjøre det.. Hva om jeg ikke klarer å gjennomføre den? Jeg tenker at det automatisk blir krise viss jeg en dag ikke klarer det som står på denne listen over dagens gjøremål. Men er det egentlig det? Nei, det skjer ingenting galt. Verden går ikke under om jeg slumrer ti minutter om morgenen, eller går en tur en time senere enn hva som står på planen. Ingen ulykker skjer, ingen dyreart blir utryddet eller noen jeg kjenner blir syk. Det eneste som skjer, er at dagen blir litt forskjøvet.

Jeg er jo en realistisk jente, jeg vet jo hva som skal stå på den, hva jeg har mulighet til å klare gjennomføre. Det er ikke snakk om to timers gå tur i skogen eller å springe på fjellet hver morgen kl 06.00. Jeg kjenner jo mine egne begrensninger, og jeg vet hva som er viktigst å prioritere om dagen. Så jeg har bestemt meg for å gjøre det til tross for. Selv hvor skummelt det er å forplikte seg til noe som helst. For selv om dette er en uke plan bare JEG skal ha, så er det en forpliktelse jeg gjør med meg selv, som er like viktig som viss jeg hadde forpliktet meg ovenfor en annen.


Nå skal jeg kle på meg og gå en tur på butikken, det er høst - og da er det brunost tid! Det er noe jeg alltid spiser på høsten. Ristet brød med smør, brunost og kanskje litt jordbærsylte på. Og selvsagt varm kakao :) Så nå får jeg kle meg godt så jeg ikke blir forkjølet igjen og komme meg ut av hus en tur! DET har jeg absolutt IKKE vondt av. Refleks til både meg og kim - hørt at man får bot om man ikke har på det nå, og det er bare toppers! Flott at det settes inn tiltak for å beskytte både gående og kjørende!

Håper dere har hatt en god dag idag , sender en ekstra varm tanke til en god venn av meg som har det tøft om dagen. ♥ Only a phone call away ;)
Ønsker dere alle en fin kveld, ta vare på DEG SELV. ♥ Puss och kram fra meg og Kim!

Have a nice day ♥

God morgen! ♥ Ja idag er det en god morgen!

I går, etter oppfordring fra flere kant ringte jeg å snakket med fastlegen min og fortalte åssen de siste fire dagene hadde vært, og da sa han at han nettopp hadde hatt en pasient som fortalte akkurat det samme som jeg gjorde, ang svimmelheta. Han sa han mest sannsynlig trodde det var krystall syken og at jeg måtte kontakte XXfysoterapeut idag og få en time, slik at de kunne hjelpe meg. Det er ingen blodprøver eller noe som kan vise dette, det er visst noen "krystaller" i balanseorganet i det indre øret, og disse må da "helles ut" - som bare en fysoterapeut som kan dette, kan gjøre.. Men så er jo jeg så heldig som har en store søster som er fysoterapeut og kan dette, så hun kom hjem til meg i går kveld. Hun sa ikke at det var det, men det kunne være der. Og etter vi gjorde ulike bevegelser med hode har jeg ikke kjent noe. Så da bare HÅPER jeg at det var det det var, og at det dermed er nå ett av avsluttet kapitel! - Men hun sa at det kan komme tilbake, men at da gjør vi det samme igjen.
Var så deilig å kunne gå ut med kim ALENE idag uten å være engstelig :D

Og så var det uuuutrolig koselig å åpne postkassen når DETTE lå der idag fra bestevenninnen min Linda!!! ♥
Hjemmelaget Halloween marshmallows !!! (Sikkert siden jeg gikk glipp av festen i år)


Ser kanskje litt kvalmt ut, men de var kjempe gode!!! ♥



Nå venter jeg bare på at malingen på noen bilder skal tørke så jeg kan fortsette på de. :)
Kjekt å ha litt inspirasjon igjen til å gjøre noe kreativt.

Ha en fin dag alle sammen! ♥ Kram från meg og Kim!


Ikke heeeelt i strøk, men det er fysisk.

Det er rart når det er fysisk og ikke psyken som ødelegger for meg. Jeg er jo så vandt til at det er psyken som stopper meg fra alt til å dusje til å lage mat eller ggå en tur. Men nå er det fysisk. Jeg får slike "svimmel-anfall" tre kvelder nå, i går varte det i over 6 timer - og da lå jeg bare på sofaen å i senga. Det er ikke rommet som snurrer rundt, men JEG. Jeg vaier frem og tilbake. Psyk tjenesten måtte gå ut med kim når de kom i går kveld for jeg klarte ikke det en gang. Gikk bare å la meg tidlig og våknet i dag helt fin. Fungert bra i formiddag, og fant ut at idag ville jeg lage meg skikkelig middag. Så kledde godt på meg og tok med meg kim så gikk vi på butikken. Kjøpte melk, smør, potetmos pulver og dentastix til kim seff, fisk hadde jeg. ;) Men midt i matlagingen kom det igjen, jeg ble kjempe svimmel, men tenkte at jeg skulle klare å lage ferdig maten. Det gjorde jeg såvidt, men orket ikke å rydde opp eller spise den en gang, måtte bare gå/krype å legge meg på sofaen.
Men idag ringte jeg legen faktisk, og psyk tjenesten ble med bort å så tok noen prøver. Hadde litt lavt blodtrykk, 100 over 60, så er jo ikke SÅ lavt syns jeg da. Har jo hatt mye lavere enn det før, uten å være det dugg svimmel. Så viste det at jeg har ett liiite virus i kroppen. Men jeg vet ikke jeg altså, jeg har bare en følelse på at det er noe annet galt. Jeg kjenner jo kroppen min, og jeg har vært svimmel mange ganger før når jeg har vært dårlig med spisinga - men aldri slik som dette. Dette er annerledes enn vanlig svimmelhet, på en måte- Utrolig vanskelig å forklare!
Så gjorde jeg det man ALDRI bør gjøre, egentlig. Nemlig søke Google etter råd - finne ut hva som er galt. Hvorfor er jeg SÅ svimmel at jeg ikke klarer holde balansen? Til vanlig er dette det DUMMESTE man gjør, for du blir stort sett alltid mer bekymret og fullstendig overbevist på at du er døende. Det er noe svært alvorlig galt med deg!
MEN i dette tilfelle var det faktisk det beste jeg har gjort. For der stod: "svimmelhet alene sjelden er symptom på noen alvorlig eller livstruende sykdom" osv. Så jeg ble litt mer rolig etter å ha lest artikkel nr 1, og fant da ut at det beste var å ikke trykke inn på noen flere. FLAKS, tenker jeg dette var! Så takk, doktorOnline, nå får jeg nok sove i natt uten døds-angst! ;)

Men håper at dette er forbigående altså, for slik som det her kan jeg ikke leve. Måtte ha støttekontakt for å gå ut i hagen med Kim ikveld også, så det her det går ikke i lengden! Må kunne klare å bevege meg uten å ha støtte!

På det verste må jeg faktisk holde på siden av hode for å føle at jeg ikke vaier frem og tilbake, som etterhvert gjør meg kvalm. Akkurat nå er det ganske bra, jeg er svimmel men ikke slik som jeg var for en time sien. I tre timer var helt for jævlig, ja slik som i går. Er ekkelt når man føler man mister kontroll over seg selv, blir veldig engstelig og redd - og det er jo ikke rart, når man ikke vet hvordan man skal komme seg ut i gangen og få åpne døren når det ringer på uten å falle å slå seg.

MEN jeg varmet opp middagen i mikroen, og den smakte godt! Hurra! Jeg fikk det til!
- Bevis!





Super fornøyd!
Men nå begynner det å bli litt for mye data for hode mitt kjenner jeg, så nå må jeg bare avslutte. Men da vet dere hvorfor jeg er så usosial og skriver så lite om dagen. Kommer sterkere tilbake!
Og da har jeg noe spennende å fortelle om noe jeg skal delta på i Oslo i mars! :D

Puss och kram, Lunaen! ♥

God helg alle sammen ♥

God helg, alle sammen
Skulle på Halloween fest idag og hadde gledet meg hele uka, men det ble ikke noe av, for har selvsagt blitt super forkjøla, hoster til jeg kaster opp og fikk nesten ikke sovet på grunn av det så er helt utkjørt. Så nå bare ligger jeg her på sofaen og ser Vampire Diaries, tygger hostetabeletter og drikker te - spiser godteri ;)

Men det kommer flere fester ;) Det viktigste er jo å ikke bli sykere. Fortere frisk viss man holder seg inne og hjemme.



Må dere alle få en god helg, masse klemmer fra meg ♥

Thankful ♥

Hei fininger! ♥ Bare ett lite livstegn fra meg! Håper dere har det bra ikveld, og har hatt en god uke så langt!
- Idag er jeg spesielt takknemlig for alt jeg har i livet mitt.. Spesielt all den gode hjelpen jeg har fått de to siste årene, det er dessverre ikke alle som får tilstrekkelig og riktig hjelp i tide... Når man blir sårt minnet på dette, kjenner man ekstra på hvor heldig man faktisk er.. Og hvor viktig det er å ta imot den hjelpen man er så heldig å få, og ikke ta noe i livet for gitt.. Det tok meg lang tid å få riktig hjelp, det tok også lang tid før jeg forstod at jeg var verdig og verdifull nok som menneske til å få, og det er noe jeg jobber med daglig fremdeles. Når andre mister livet, andre som sliter med mange av de samme problemene som deg selv - tenker man ekstra på hvorfor du selv får det andre ikke gjør. Man kan ikke sitte å tenke at man selv ikke fortjener det, men man må heller fokusere på å bli flinkere å benytte seg av den, tenker jeg. Det er det JEG kan gjøre, bli bedre så jeg kan gjøre en forskjell for andre. Hjelpe andre.

Ikveld er lysene tent for alle dere som lever i mørket og ikke ser noe lys lenger. Og så håper jeg dere alle får den hjelpen dere behøver når dere trenger den, så vi ikke mister flere verdifulle mennesker. For dere er det, verdifulle, alle sammen. Unike som snøkrystaller. ♥

Ta vare på dere, og vær takknemlig for hver en dag dere får her på jorden. Det er jeg.

- Lunaen - 

Tips! - arr - hudfarget strømpebukse!

Every girl has the right to feel beautiful
November og Desember er rett rundt hjørnet og da er det tid for mange festligheter! Kanskje skal du på julebord med jobben? Med en eller annen fritid aktivitet du er med på? Eller en koselig venninne eller familie sammenkomst? Dessuten står julaften og nyttårs aften for tur, og vi jenter har jo lyst å se best mulig ut i disse sammenkomster.

Vi har alle våre utfordringer i forhold til kropp, jeg og mange med meg har mye arr på kroppen av ulike grunner. Derfor er det ikke alltid like lett å vite hva man kan ha på seg eller ikke. Jeg har kommet dit at arrene på armene mine er ikke lenger en byrde for meg. Jeg skammer meg overhode ikke over arrene mine, og de gangene jeg HAR skammet meg - er det andres reaksjoner som har skapt den skammen i meg. Jeg skjuler ikke armene mine lenger, for arrene er blitt en del av meg, dette er slik JEG ser ut, og har noen ett problem med det, så er det deres problem - ikke mitt. 

Men jeg er absolutt ikke komfortabel med å vise beina mine. Men jeg vil jo gå i kjole i festlige lag, jeg som alle andre feminine jenter! Og det er ikke alle kjoler det er like fint å bruke sort strømpebukse til. Men det finnes råd!! HURRA for det!



Jeg smører først på brunkrem over arrene.






Så bruker jeg ikke bare EN tynn hudfarget strømpebukse, MEN TO!
Jeg kjøper dem på Cubus. Jeg bruker først en matt en, så bruker jeg en med skimmer over der igjen.
Det skjuler utrolig bra !!! Det skjuler ikke ALT, men det skjuler det aller meste! :D
Bare se HER :)







Så det finnes råd jenter!! ♥

Kram, Lunaen!!

Should I take a chance?

Det er rart å tenke på at jeg skulle komme til den dagen hvor jeg sitter og vurderer å få lagt inn trådløst Internett i leiligheten min. Jeg snakket med en god venninne av meg, og hun har nettopp gjort det. Og idag tenkte jeg, skal jeg våge å gjøre det, jeg også?
- Dette er ganske så stort for meg, VELDIG stort. For det betyr at viss jeg gjennomfører det, er det som at jeg sier til meg selv: "Her skal jeg bo. Og jeg skal klare det. Jeg skal ikke innlegges igjen."

Grunnen til at jeg ikke har det, er fordi jeg har jo nesten bodd i en koffert i alle de år. Det er ikke alle psykiatriske avdelinger som har trådløst nett på institusjonen. Og dagene inne kan være fryktelig lange, så å sitte på rommet uten nett er ikke særlig okay over uker og måneder. Så derfor har jeg alltid hatt mobilt bredbånd, for i mange år var jeg jo mer inne enn jeg var "hjemme" i en eller annen leilighet, men nå det siste året har jeg jo bevist at jeg klarer meg meget bra hjemme nå.

Jeg går med en konstant frykt for at den tiden i livet mitt ikke er over ennå, jeg kjemper hver dag, uke etter uke, for at den tiden SKAL være over, men jeg har alltid en sånn ekkel følelse i meg som forteller meg at den ikke er det. Jeg vet at jeg ikke kan gå å leve i frykt for å bli veldig syk igjen, gå med angst for at noen kommer å henter meg og sperrer meg inne igjen - men jeg kan ikke noe for det. Jeg klarer ikke bare stenge den av, det er en frykt jeg tror jeg må leve med i mange år til.

Venninnen min som nå hadde fått seg trådløst interntett hjemme har veldig lik bakgrunn som meg. Hun baner litt veien for meg nå kjenner jeg.. hun er modig!! Jeg er stolt over henne !!!! - Og jeg tenker at kanskje jeg skal våge å ta steget jeg også? For det første, så er dette hjemmet mitt- det er HER jeg føler meg hjemme, her jeg vil bo i lang lang tid fremover. (om jeg ikke flytter til en annen kant av landet) - Men så lenge jeg bor her i bygda, er det HER jeg vil bo. I'm home ♥

Dette året begynte jo ganske dramatisk, tvangs- innlagt pga selv-skadingen, den varte vell rundt 6 uker eller noe. Men etter det har jeg kun hatt EN innleggelse, som varte i to uker. Og det er IKKE mye, og jeg kjenner meg noe stolt også.. Føler meg ikke som noen svingdørs pasient lenger. Jeg føler virkelig den tiden er over. Den tiden hvor jeg blir sendt frem og tilbake, den tiden tror jeg faktisk er helt over nå. Planlagte behandlings tilbud der imot er jo noe som vi vurderer løpende, det har jo vært opp til diskusjon flere ganger dette året ang DBT behandling. Men i og med at dette er ett stykke unna, så hadde jeg måttet være inneliggende.
Det har jeg takket nei til hver gang de prøver å få meg til å gå med på å søke. Ikke fordi jeg ikke vil bli frisk, men fordi jeg vil ikke være innlagt mer. Jeg vil ut av den rollen, jeg vil tilbringe livet mitt i frihet. - Og mange kan si: "Jamen det er bare snakk om 3 mnd."  Men det mange ikke forstår, er at det ER ikke bare tre mnd. For behandlingen slutter ikke når du skrives ut. Da kommer du hjem og skal jobbe videre med alt du har lært deg der. Jeg var på RKSF i 5 mnd, og behandlingen der er ikke over fordi jeg ble utskrive, jeg jobber daglig ENNÅ med de samme tingene som jeg gjorde der.
3 mnd inne kan virke som kort tid for mange, men for meg som har hatt "3 mnd der, 10 mnd her, 4 uker der, 7 mnd her, 6 uker der, 1 år her" - i flerfoldige år, så er ikke dette noe jeg lenger  klarer å se på som "kort tid". For når jeg summer opp alle disse "bare tre månedene" så blir det fryktelig mange år - år jeg ikke lenger vil tilbringe andre steder enn her HJEMME ♥

Så, nå tror jeg at tiden snart er inne for å skaffe meg trådløs Internett i leiligheten. Ett stort skritt fremover, men ett riktig ett -  for meg.



- Luna Ch, 2014 -

I'm terrified. What if it does not last?



Jeg har sluttet å skrive.

Jeg har sluttet å skrive dagbok. Jeg setter meg ikke inntil veggen oppi sengen før jeg skal sove, ja slik som jeg gjorde før. Helt siden jeg gikk på ungdomskolen. Jeg skriver ikke lenger med blekk på ett ark om hvordan jeg egentlig har det. Jeg har sluttet, fordi jeg har en blogg jeg kan skrive på. Fordi jeg trodde DETTE- ville være min dagbok. Men det er så langt ifra en dagbok som overhode er mulig.  For skriver jeg om noe som betyr noe, noe som virkelig BETYR noe - for meg, så er det i fortiden. Saker jeg har vært igjennom og livet jeg har levd, det indre kaoset som jeg fremdeles kjenner på inni mellom, men som jeg ikke lenger skriver noen sted. - Jeg skriver enten i fortid, eller så skriver jeg med rosa blekk når jeg burde brukt svart. Så jeg har to valg, enten må jeg begynne å skrive dypere, eller så vil jeg aldri skrive ett ord igjen. For dette, det jeg trodde var en dagbok, tenkte var det jeg burde skrive, dele- det er ikke verdt en bokstav, ikke verdt å publisere å dele med verden som allerede er altfor oppslukt av sukkersøtt rosa idyll fra før av.

Så jeg velger å gå i dybden. Skriving betyr noe for meg, det betyr så å si ALT for meg. Så nå vil jeg ikke skrive om hva jeg spiste til frokost, men skrive om hvor redd jeg har vært de siste dagene. Hvor jævlig redd jeg er akkurat nå.
Plutselig er hele verden forandret. Hele MIN verden er forandret, og jeg vet ikke hvordan jeg skal leve videre. Jeg vet ikke hvordan det er, dette å ha det bra ovr tid.
- Jeg var hos terapeuten min for to dager siden og hun sa noe som skremte meg. "Du har hatt det bra lenge nå" - Hun pakket det ikke inn i bomull heldigvis, hun sa det rett ut med ordene: BRA - LUNA - LENGE, - og ordet BRA og MEG i samme setning skremte meg så veldig at jeg vet ikke helt vet hva jeg skal gjøre med det. Ordet i seg selv er noe jeg alltid har brukt, eller missbrukt. Det har på en måte alltid bare vært mer en høflighets frase, "Joda, det går bra" - det er det folk vil høre stort sett, selv hvor mørkt og langt nede noen er, så ønsker alle å høre "Det går bra" - for det er det letteste å forholde seg til. At noen har det vanskelig der imot, da blir ALT komplisert. Det er utrygt farvann for veldig mange. Og i og med at vi alle vet det, at "den gylne regelen" er å si at du har det bra, så er det det du stort sett alltid sier, for det er det enkleste.

Jeg syns det er vanskelig jeg, å ha det bra. Jeg har visst nok hatt det bra lenge nå, - uten å egentlig ha tenkt sånn ordentlig over det selv. Men det at JEG har det bra, er nok fordi jeg "kun" har skadet meg selv EN gang på ett halvt år, fordi jeg tar mye mindre medisiner enn før og jeg klarer å fungere til tross for det, og jeg har spist og klart å holde meg over kg -grensen jeg ikke skal tråkke under helt siden jeg kom hjem fra RKSF (som er over ett år siden).
Når de rundt meg ser dette - har Luna det BRA.
Så det at jeg har det bra, er ikke på samme grunnlag som ett friskt menneske.
Men jeg er jo helt enig, altså, jeg har det jo egentlig veldig bra nå, og har hatt det bra ganske så lenge! - Det vil ikke si at jeg går konstant rundt å smiler og kjenner meg på toppen av verden, jeg har fremdeles angst stort sett hver eneste dag, jeg tenker på å skade meg i gjennomsnittet i alle fall minimum 10 ganger i uken, jeg kjemper hver eneste dag mot tankene på å sulte meg igjen, så nei- jeg er ikke fri fra alt jeg sliter med- men jeg har det BRA likevel oppi dette. Det er annerledes for meg å ha det bra enn for andre.
- Viss man skal se på helheten siden juli (da jeg ble helt frisk fra lever-skaden) - har jeg hatt det veldig bra.


Og det er faktisk utrolig skummelt,
for selv  om det ikke er noe som er annerledes rundt meg, de ser ikke på meg annerledes eller har tenkt å ta bort noe oppfølging - så tenker jeg automatisk at nå blir det endring. For noe må jo endres, når man SÅ lenge, har det ganske så bra? Jeg har jo hatt det bra før, men det har aldri vart så lenge som nå. Og det er vell det som skremmer meg mest, at jeg kan miste det.
Jeg kan miste alt jeg har klart å bygge opp dette året. Det er ikke vanskelig, det er "bare noen kutt" så er alt rive ned. Og det er skremmende, at det tar så lang tid å bygge opp, og skal SÅ lite til for å rive alt ned.
Så etter jeg fikk slengt i tryne hvor bra jeg har hatt det og har det, ble verdenene min plutselig fryktelig vanskelig å forholde seg til. Og derfor har jeg ikke skrive noe særlig. Jeg har rett og slett ikke visst hva jeg skulle skrive. For det har vært litt forvirrende dager nå.

Det har skjedd ting rundt meg nå den siste uken som ikke er så lett å takle i livet mitt, som jeg bruker mye energi på å bekymre meg over og tenke på, samtidig er jeg flink å snakke med de i teamet mitt om det og plassere vekk evt. "skyldfølelse" og destruktive tanker. Det er vell DER dette "bra" ordet ligger, hadde jeg fått vite det jeg nå vet- for ett år tilbake, hadde jeg nok skadet meg selv med en gang. NÅ gjør jeg ikke det, jeg tar tak i det ved roten før det vokser og overvelder meg fullstendig.

Idag til imorgen skal lille søss Lena passe familie hunden, så jeg skal overnatte der. Da skal vi enten lage taco eller pizz tenker jeg, rolig kveld bare oss. ♥
Så er vell på tid å komme seg ut av pysjen å ordne seg litt.

God helg da, dere!

- Lunaen -

Hey!

Hei hei! ♥ Som jeg har sagt før, man skal ikke undervurdere hva en god natts søvn betyr for dagen som kommer! Good start på dagen etter en heeel natts søvn, uten mareritt og uten å våkne noen gang! Hurra sier bare jeg! Merker virkelig stor forskjell på de dagene, som det dessverre er flest av, hvordan jeg fungerer da, og hvordan jeg fungerer når jeg en sjelden gang får en hel natts søvn.
Til og med vært på besøk. OG allerede spist middag, hahah!! Litt veeeel tidlig, men står man opp tidlig blir man sulten i disse tider :D

Da jeg laget salat fant jeg fort ut hva som mangler her i hus, ordentlig kniver! Men det har seg jo sånn at det er ingen som vil gi meg kniver i enten bursdags gave eller jul, ikke at jeg ikke forstår det - de innbiller seg jo at jeg bruker dem til noe helt annet, noe jeg selvsagt IKKE gjør. Men så da får jeg ta meg en tur selv å kjøpe noen - siden jeg har tenkt å begynne å lage litt mat inni mellom. Skal skal skal det! :D
- Altså, lage litt mat.

Ellers vet jeg ikke hva jeg skal finne på resten av dagen. Har en hel seng, og ett helt klesstativ hvor nesten alle klærne mine ligger hulter til bulter, ja nå igjen .... lærer visst aldri. Så får vell kanskje ta ett reid å legge sammen ..... kjedeligste jeg vet !!!

Håper dere har en fin dag??
KLEM, Lunaen ♥

Photoshoot today ♥














- Lunaen -

RKSF - Behandling og ikke bare oppbevaring.


http://www.hnt.no/Om-oss/Avdelinger1/Avdelinger2/Regionalt-kompetansesenter-for-spiseforstyrrelser/Spesialenhet-Stjordal-behandling-av-spiseforstyrrelser/68192/

Rksf, seksjon Stjørdal.

- Nå er det faktisk litt over ETT ÅR siden jeg var døgnpasient på RKSF, og tenkte jeg skulle dele litt av mine erfaringer fra oppholdet, fortelle litt om behandlingen jeg fikk, og hvordan det har gått med meg i forhold til spiseforstyrrelsen i tiden etter. Det de fleste lurer på er nok: Var oppholde nyttig? Ble jeg frisk? Og hva er det som er så unikt med RKSF i forhold til andre psykiatriske avdelinger?

Da jeg ankom RKSF seksjon Stjørdal, 8 mars 2013, hadde jeg ikke mye håp eller tro om at dette ville bli noe annerledes enn alle de andre avdelingene rundt om i landet jeg har vært innlagt på. Jeg var håpefull, samtidig som jeg ikke våget håpe for mye. - For viss dette skulle vise seg å ikke fungere ville det blitt ett altfor stort fall, og jeg tenkte at da ville jeg ikke klare reise meg igjen.
Da jeg fikk brevet i postkassen om at jeg fikk tilbud om behandling var tankene mine blant annet: "Dette er min siste sjanse" , "det er NÅ eller ALDRI for meg", "Enten så blir jeg frisk på RKSF eller så orker jeg ikke mer. Blir jeg ikke frisk der så blir jeg det ALDRI." 
Jeg ble veldig glad da jeg fikk tilbud om behandling, samtidig ble jeg vettskremt! For var det rett tid? Var jeg sterk nok til å begynne på ett så intenst behandling opplegg? Var jeg klar for å gi totalt slipp på spiseforstyrrelsen? Og sist men ikke minst. var jeg klar for å spise etter deres krav, gå opp i vekt, og samtidig jobbe med det som egentlig er problemet?
- Jeg takket JA til tilbudet, jeg pakket kofferten og reiste de 28 milene hjemmefra, og nå, ett år senere- tviler jeg ikke ett sekund på at den avgjørelsen jeg tok for ett år siden var den riktige for meg, og at DET NYTTER!

Om jeg ble frisk på RKSF?
Nei det ble jeg ikke, men jeg ble mye friskere! - Å bli frisk fra en spiseforstyrrelse tar TID og er (i de fleste tilfeller) noe man må jobbe med også i lang tid etter ut-skrivelse. Det finnes ingen mirakelkur mot spiseforstyrrelse, det finnes ingen mirakel- pille man kan ta å så VIPS så er du frisk! - Det krever både tid og knall hard jobbing 24/7, det er viktig med dyktige mennesker som hjelper enn- som har både forståelse og kunnskap på akkurat dette feltet, en hel haug av omsorg og ikke minst tid og tålmodighet, men aller mest: Din egen innsats i behandlingen.
- Du må selv gjøre en innsats i din egen recovery- prosess. 
På Rksf er det pasienter med alle former for spiseforstyrrelse, ikke kun en type. Der er både pasienter med anoreksi, bulimi og overspising problematikk. Vi er alle ulike, men vi har alle sammen kamp: Nemlig å få ett mer normalisert forhold til kropp og mat, og trenger hjelp til å lære oss å mestre hverdagen uten å ta kontroll over maten.

Rksf har to avdelinger, en i Levanger og en på Stjørdal. Avdeling Stjørdal har ett mer individuelt program, i Levanger er det oppdelt i faser. Stjørdal er beregnet på mennesker som er 25 år og oppover og har hatt en langvarig alvorlig spiseforstyrrelse og har nedsatt livskvalitet, eller kvinner som er gravide eller har barn.
- Det jeg fikk erfare fra første stund var deres enorme forståelse - uten at de selv (som jeg vet om) har hatt spiseforstyrrelse selv. De alle var utdannet innen dette eksakte feltet.

Den første uken er en prøve uke, der du skal bli kjent med avdelingen, personalet, og behandlings formen. Den varer fra mandag til mandag, og du selv bestemmer om du vil ta permisjon den første helgen. Under prøveuka blir det tatt somatisk undersøkelse av deg på avdelingen. Det blir laget en samarbeids kontrakt i samråd med deg, og du og din miljø kontakt utarbeider kostlisten for uken sammen. Tanken bak denne prøve uka er at du skal kjenne på om dette tilbudet er noe du kan tenke deg å fortsette, om det er noe for DEG. Din motivasjon for å fortsette behandlingen. Dette er jo en frivillig innleggelse, så du selv bestemmer mandags morgen etter prøveuka om du velger å bli eller du ønsker å dra hjem. Det er viktig at du snakker myyyyee med personalet under prøveuka, ambivalsen vil herje - og du trenger alltid noen å snakke med og rådføre deg med.
Du kan lese på RKSF sin side mer om prøveuka HER: http://www.hnt.no/NordTrondelag/Klinikker%20og%20Avdelinger/Psykiatrisk%20klinikk/RKSF%202012/RKSF%20SES%202012/Proveuke_til_pasient_HNT_Psykiatrisk_Klinikk_Seksjon_Spiseforstyrrelser_Stjordal_-_Informasjon.pdf

- Jeg var full av angst under hele prøve-uka. Jeg ville så gjerne få dette til! Jeg møtte opp til alle måltider, og jeg klarte stort sett å spise det jeg skulle. Det er egne kjøkken personal hver dag, og de smører på maten din etter kostlisten du og kontakten din har utarbeidet, og maten står klar på kjøkkenbordet når du kommer inn til hvert måltid. Jeg valgte å bli, jeg VILLE gjøre enn innsats, jeg VILLE bli frisk(ere!)
Se hvordan kostlisten ser ut HER: http://www.hnt.no/NordTrondelag/Klinikker%20og%20Avdelinger/Psykiatrisk%20klinikk/RKSF%202012/RKSF%20SES%202012/Spiseliste_HNT_Psykiatrisk_klinikk_Seksjon_Spiseforstyrrelser_Stjordal_-_skjema.pdf
Men IKKE få panikk. jeg VET det ser helt forferdelig mye ut for DEG, men husk at på RKSF er ALT individuelt. Dere bestemmer sammen hvor mye det er realistisk for at du til ett hvert måltid skal klare å få i deg. Da jeg kom dit var jeg undervektig, ikke lenge siden jeg hadde hatt sonde-ernæring over flere måneder, så jeg begynte på en halv brødskive til brødmåltidene, og en halv porsjon middag til middags måltidet. Det ligger ALLTID to brødskiver der for at du skal venne deg til å se det, men jeg hadde som mål å spise den halve.
Jeg var på RKSF i fem måneder, de første to mnd smøret jeg aldri noe selv. Jeg var ikke i stand til det. For meg, var frokost det verste måltidet, og jeg gråt under hele måltidet og skalv slik på hendene at jeg nesten ikke klarte holde brødskiven uten at pålegget falt av. Angsten var på topp konstent, og til slutt valgte vi at jeg skulle spise frokost på rommet sammen med ett personal. Da fikk jeg mer ro, og vi kunne prate om alt - for vi spiser jo alle pasientene sammen på kjøkkenet, men noen ganger blir det for mye for noen, og da må de ansatte og ledelsen bestemme hva som er best FOR DEG og også de andre i gruppa.
Det er begrensninger for hva man for lov å prate om, og det er kleskode.
Dette er selvsagt viktig, prat om trening, mat, kalorier er helt uaktuelt, klær som viser hvor tynn du er er også ikke tillat, dette kan trigge andre til å ikke spise.
Vi har musikk under hvert måltid på radioen, det hjelper når spisestemmene herjer i hode.
Det er oppfølging en halv time etter måltidene, da sitter vi alle sammen i felles stuen.
Da blir det servert ett galss vann/ eller bonaqua, som du må drikke, og så får du en kopp kaffe eller en kopp te.

Det er en heavy ukepan, se den HER: (men ikke få panikk, husk nå at det er individuelt for hvor mye aktivitet du skal være med på. Dette er ift din psykiske og fysiske form. http://www.hnt.no/NordTrondelag/Klinikker%20og%20Avdelinger/Psykiatrisk%20klinikk/RKSF%202012/RKSF%20SES%202012/Ukeplan_pasientHNT_Psykiatrisk_klinikk_Seksjon_Spiseforstyrrelser_Stjordal-_informasjon%20%281%29.pdf

For de som er undervektige når de kommer, må veie seg både mandag og torsdag morgen før frokost. Du får bare lov å stå i undertøy, noe som jeg virkelig syntes var helt forferdelig i starten. Tanker som "Syns hun jeg er for feit til å være her?" "Hun kommer til  å spy når hun ser hvor stygg jeg er" "De kommer til å kaste meg ut når de ser hvor stor jeg er" Men husk at dette er anoreksien som snakker, den prøver å lure deg, knekke deg. Derfor er det ofte du blir tilbudt samtale etter veiingen, for å snakke om hvordan det føltes, hvordan du takler det, hva dere SAMMEN kan gjøre for at du skal komme deg igjennom dagen på best mulig måte. Jeg må bare si, de er på tilbuds siden, det er INGENTING du ikke kan si - de ønsker virkelig VIRKELIG hjelpe deg og støtte deg! ♥ De forstår hvor tøft dette er, de VIRKELIG forstår!!
Jeg gråt ofte etter veiingene, raste ut døren og ned på røyke plassen. Klarte ikke sitte stille, gikk frem og tilbake frem og tilbake og skalv og brøt ofte sammen. Det var grusomt, helt for-jævelig, men dette vil etter tid også endre seg jo mer du kommer opp i vekt. Da SER du annerledes på det.

Jeg hadde begrensninger i forhold til både aktivitet i avdelingen og tur som vi hadde hver tirsdag.
Siden jeg var såpass undervektig, klarte jeg ikke selv se at dette var nødvendig. Jeg ble kjempe lei meg og begynte gråte da de andre fikk gå dit vi skulle på tur, mens jeg måtte bli kjørt. Når de fikk lov å ha gym, spille ballspill eller styrke trening- mens jeg måtte være i avdelingen. - Jeg ser jo nå i ettertid at det var det eneste forsvarlige, men når man er så syk så ser man ikke seg selv hvor syk man virkelig er, man ser ikke sin kropp som andre gjør, eller sin fysiske svakhet.
Jeg hadde så mye angst under hele oppholdet, at jeg var bare med i EN gruppe om dagen. Vi prøvde etterhvert å utvide til to om dagen.
Jeg var ikke frisk nok til permisjoner i helgene, ikke en gang da de andre fikk to uker ferie, måtte jeg bli igjen. Men alt de gjør er for at DU skal klare å gjennomføre behandlingen. Det kan føles som straff, men det er det ikke. Det er omsorg !!!

For å vise dere utvilkningen,
så legger jeg vet disse bildene!
Før jeg kom til RKSF:


To mnd senere og jeg ankom RKSF:


På mange hyggelige og flotte turer!


Måender senere, ser mer lykkelig ut, ikke sant? Sterkere fysisk, psykisk.
Mer aktiviteter, dags permisjoner fikk jeg etter hvert også.


Tiden etter RKSF har det selvsagt gått opp og ned, men jeg har klarte meg mye bedre enn på mange ÅR!
Jeg klarte jo ikke en gang å gå på kafe, uten at venninnene mine måtte holde meg i armen for at jeg ikke skulle falle om. Kroppen holdt på å svikte, RKSF reddet livet mitt. Jeg har gått ned og opp i vekt, og fremdeles er det ikke alltid lett å få i seg mat - jeg sliter i perioder fremdeles. MEN jeg har klart å snu før det har gått så langt at jeg har måttet på sykehus med sonde- ernæring. Det er helt fantastisk at jeg har klart det i så lang tid. 
JEg vet ikke om jeg aldri vil bli så syk igjen, men jeg er stolt over at jeg har klart meg uten i så lang tid!

Se- NÅ LEVER jeg! Jeg klarer mer enn jeg gjorde på ett helt år




Så jeg annbefaler alle dere som lever i dette spiseforstyrrelse helvete til å søke RKSF behandling senter.
Det har gjort at jeg klarer meg myyyye bedre, i mye lengre perioder enn før.

Viss det går feil vei igjen en gang i fremtiden, vet jeg at jeg kan søke meg inn igjen på RKSF - og det kommer jeg til å gjøre, for jeg VIL leve! JEg skal ikke dø av denne sykdommen. Og til alle dere som tror det ikke er mulig, at du er for syk til å klare ta imot behandling- gi det en sjanse! DU FORTJENER å få RIKTIG hjelp, DPS kan hjelpe litt, men ikke slik som disse spesial avdelingene gjør.

Vi har ingen å miste!! Sykdommen SKAL ikke få vinne, vi skal ikke dø av denne sykdommen, INGEN av oss.
Jeg heier på dere alle, og spesielt deg Maren - KJEMP MED DE LILLE KREFTENE DU HAR IGJEN!
Du er ALTFOR fint og nydelig ett menneske til å miste livet til denne sykdommen. LOVE MEG Å GJØR ETT FORSØK PÅ Å TA IMOT BEHANDLING, du er VERDIFULL!!!! Du fortjener ett mye bedre enn liv enn det du lever nå!

♥ PUSS OCH KRAM, Lunaen!
ALDRI GI DERE, SAMMEN ER VI STERKE!
VI SKAL VINNE - VI SKAL LEVE!!

Har du en tøff dag? Da er dette sanger til DEG ♥ Don't give up! ♥

Musikk kan gi motivasjon og styrke til å fortsette å kjempe på en tøff dag, finnes mange "stay strong" tekster.. Men musikk kan også gi trøst, når tekstene gjengjelder det du selv føler for eksempel. Du vet at du ikke er alene om å ha det slik, tenke og føle på den måten. Det trenger ikke alltid være en super positiv sang, for noen ganger det bare godt å vite at man ikke er alene om å ha akkurat de tankene man har.. ♥
So here you go, noen sanger for fighting, og noen får trøst.


Sara Evans - A little bit stronger
Woke up late today, and I still feel the sting of the pain.
But I brushed my teeth anyway, got dressed through the mess and put a smile on my face.
I got a little bit stronger

Demi Lovato - Skyscraper
You can take everything I have
You can break everything I am
Like I'm made of glass
Like I'm made of paper
Go on and try to tear me down
I will be rising from the ground
Like a skyscraper



Steinar Engelbrektson Band og Anne Nørdsti - Ikkje Gje Opp Håpet


The Script - Superheroes

'Cause he's stronger than you know
A heart of steel starts to grow
When you've been fighting for it all your life
You've been struggling to make things right
That's how a superhero learns to fly
Every day, every hour, turn the pain into power

Molly Sandén - FREAK
It tells me I'm a freak,
drains me,
the monster inside of me
Freak
Save me
The enemy is inside of me

Coldplay - Fix You
Could it be worse?
- Lights will guide you home
And ignite your bones
I will try to fix you


Siri Nilsen - Jeg lover

Kate Voegele - Sweet Silver Lining
And I won't give up like this
I will be given strength
Now that I've found it
Nothing can take that away

Christine Evans - I'm So Alone

Kate Voegele - Lift me up
But I'm here and suddenly it's so clear
The struggle through the long years
It taught me to outrun my fears
And everything that's worth having
Comes with trials worth withstanding

 ♥ Rascal Flatts - I Won't Let Go
I will stand by you
I will help you through
When you've done all you can do
And you can't cope
I will dry your eyes
I will fight your fight
I will hold you tight

Sara Löfgren - När ingen vet

Tone Damli - Winner of a Losing Game

Christina Perri - Human
But I'm only human
And I bleed when I fall down
I'm only human
And I crash and I break down
Your words in my head, knives in my heart
You build me up and then I fall apart
'Cause I'm only human

Beth Hart - Learning to live
I?m learning to live
Living to learn
Starting to sing my song
Right, or wrong
Breaking away
Setting me free
Free to be, my own me

♥ Take care, Always
Lunaen

My bucket list ♥

Igår kveld lå jeg på sofaen og så filmen The Bucket list som gikk på TV, og da tenkte jeg at hey, jeg vil skrivet min egen!! :) For de som ikke vet hva The bucket list er, så er det en liste med mål du har lyst og oppnå/ drømmer du vil oppfylle før du dør. 
So here is mine! (kom ikke på flere ting akkurat nå, kan fylle inn mer etterhvert!) ♥

♥ Starte på boksing
♥ Møte mamma og pappa ansikt til ansikt
♥ Jobb i en klesbutikk
♥ Være normalvektig og skadefri
♥ Møte en ekte indianer
♥ Flytte nærmere Oslo
♥ Lære meg å legge negler
♥ Oppfylle noen andres ønske/drøm
♥ Holde flere foredrag
♥ Gifte meg (få kjæreste)
♥ Reise til Australia på safari
♥ Gi ut bok
♥ Hoppe i strikk
♥ Frivillighet arbeid i Kenya i 3 mnd.
♥ Se Nordlyset
♥ Sitte på en strand en hel natt med venner å drikke å kose oss. Stooort bål som vi kaster på ting vi vil legge bak oss. F.eks dagbøker, journaler, for små klær osv.
♥ Ett opphold på ett meditasjons senter
♥ Svømme med delfiner
♥ En ukes telt tur ett eller annet sted, som inkluderer klatring.



Har du skrivet en Bucket list??

SmiL!♥♥

NÅ har jeg virkelig vært flink, altså! Klapper meg selv på skuldra å unner meg en bueno! :D ♥ Vasket badet og kjøkkenet, skuret å skrubbet å styret, hva skulle man gjort uten skurekrem sier bare jeg! Blank å fin mikro! :D Støvsuget leiligheten og verandaen, skiftet duker og lys, og slike små ting. NÅ tar jeg meg fri en stund, ser en episode av Two and a Half man, drikker kaffe og spiser sjokolade! ♥

Godt å ha energi til å gjøre litt, overasker meg selv til stadighet ;) haha!!
Håper alle har en fin dag ♥♥♥ -KOS!- ♥♥♥



Vaske sangen min!

OG denne elsker jeg!!

Sunday ♥

God formiddag lesere ♥ Innom for å ønske dere en fin og behagelig hvile-dag. Sunday! ♥
Før syns jeg søndag var den verste dagen i uken, fordi jeg syns det var kjedelig, alt er stengt og ingenting å finne på. Men nå har jeg jo (endelig) innsett at det er ingen forskjell for meg om det er uke eller helg egentlig, jeg gjør nesten akkurat det samme uansett.
Men idag skal jeg vaske badet i alle fall, gjett om det er på tide! Og FY som det trengs.. sminke pudder og øyenskygge i vasken å slik er ikke særlig innbydende .. så da er det bare å sette på musikk og sette i gang! ;) Deilig når det er gjort :D



Lys og varme fra meg!
♥♥♥ Puss och kram! ♥♥♥

Husk Reflex alle sammen! ♥

FOR en omtenksom gave jeg fikk idag!! :D Min gode venn og nabo Arne kom plutselig på døren min med en rosa ting i hånden! Jeg lurte jo fælt på hva det var, og det var REFLEX vest! Virkelig - Feeling loved altså ♥ ♥ ♥ Takk snille Arne!!!!

Hva er vell mer omtenksomt enn DET? It's life saving folkens! ikke glem reflex vest når du er ute å går i mørket, man vet aldri hva som kan skje!  - Så selv om du
kanskje ikke syns det ser så kult eller fint ut, så drit i det - JEG SYNS DET ER KULT å være TRYGG jeg!




Ta vare på dere selv  og sjåføren dere møter på veien! ♥
- Lunaen! -


Les mer i arkivet » November 2014 » Oktober 2014 » September 2014
hits