Hva er egentlig Pro Ana og Thinspiration?

Idag har jeg og en venninne av meg rapportert flere grupper på Facebook som går under navnet Pro Ana og Thinkspiration, og jeg må bare si jeg er overlykkelig og helt i ekstase akkurat nå over at Facebook faktisk tar dette på alvor og faktisk slettet disse gruppene. Det florerer rundt på alle slags media med disse destruktive og farlige "støtte og hjelpe" gruppene og bloggene. - Dessverre er dette ALT annet enn støtte og hjelpe grupper og blogger, det er nemlig det stikk motsatte -  de er ene og alene kun DESTRUKTIVE!
Ser du slike grupper, vennligst ta deg de kun TO MINUTTENE av dagen din til å rapportere de, det kan redde mange mennesker fra å bli alvorlig syke eller i verste tilfeller dø.

Jeg har skrive om dette temaet før, på bloggen jeg hadde tidligere, men i og med at jeg slettet den forsvant jo alt jeg hadde skrive og jeg hadde ikke lagret noe av det. Så derfor skriver jeg nå ett nytt, for jeg synest dette temaet er SÅ viktig og at det må gjøres noe med!! Og jo flere som blir opplyst om dette, jo mer kan vi alle gjøre noe med det og få satt i alle fall en stopper for noen av dem! Dessverre vil nok ikke alle noen gang bli slettet, da de som har opprettet disse gruppene lager nye når deres blir nedlagt. Men vi må jo ikke gi opp av den grunn, eller hva? Jeg sendte inn en bekymrings melding en gang til ett ukeblad i en kolonne hvor man kunne spør om div saker innen psykisk helse, og fikk da tilbake melding om at de var klar over dette fenomenet og prøvde å gjøre det de kunne for å få disse sidene nedlagt, men at det var umulig å få satt en stopper for dem alle. Når de blir stengt, det de ofte gjør er å gjemme seg bak andre navn enn Pro Ana og Thinspiration, men opplyser tidligere medlemmer om den nye bloggen eller gruppen og inviterer de inn på nytt. Gruppene er som regel også lukket og du må søke om medlemskap, og bloggene er også som oftest lukket og du må ha passord for å kunne gå inn på dem. Dette gjør det da selvsagt veldig vanskelig å både finne dem, og gjøre noe med de.
- Det er selvsagt helt frivillig å gå inn på dem, det er helt frivillig å sitte å lese alt som de skriver - men når man er barn eller tenåring og ikke føler tilhørighet noe sted, ikke våger å snakke med noen om det man sliter med og kanskje ikke helt forstår seg selv heller, så er man ett "lett bytte", og når man først har vært innom disse sidene kan man lett bli avhengig av dem. Man tror og innbiller seg at dette er hjelp og støtte. - Jeg er ett levende bevis på det!

Jeg er ikke selv medlem i noen av disse gruppene og jeg søker heller ikke opp blogger eller Quotes på google, selv ikke i mine dårlige perioder, for jeg vet i voksen alder hvor farlig det er for meg.
- Men jeg gjorde det før, da jeg var tenåring og letet etter svar på hva som var "galt med meg", finne ett sted hvor jeg kunne "føle meg normal", jeg lette etter trøst og støtte i  andre mennesker i liknende situasjon, som tenkte og følte og hadde det litt på samme måte som jeg selv hadde det.
Dessverre
fant jeg disse gruppene og bloggene, og jeg følte for første gang en slags tilhørighet ett sted, jeg følte at noen endelig forstod meg og hva jeg gikk igjennom, men dette var da det eneste to positive ved å bli medlem der. For på disse sidene hjelper og støtter man ikke hverandre til å bli bedre og friskere, nei der hjelper og støtter man hverandre til å bli SYKERE.

De som oppretter disse gruppene eller bloggene er som oftes mennesker som er alvorlig syke av en eller annen form for spiseforstyrrelse, men på disse sidene blir det som oftest fremstilt som en LIVS- STIL og ikke en psykisk lidelse.
 
- Der menest det at man ikke er syk, men man har en enorm viljestyrke som få andre har! Man er ikke syk, men man er STERK og FLINK og DYKTIG på å ta kontroll over inntak av mat. Og til tross for alle faresignal kroppen sender ut, som at du mister mer hår enn til vanlig når du dusjer, eller dun på kroppen, at du besvimer til stadighet eller har hjertebank hver gang du reiser deg opp fra sittende stilling, så tar man det ikke som ett tegn på at noe er alvorlig galt, men heller stikk motsatt - at nå har man klart å gjøre det få andre klarer, nå har man vært flink og sterk, og man får masse skryt og oppmuntring fra de andre som er medlem for hvert ett kilo som raser av deg. Går du raskt ned, ser de andre opp til deg og hyller deg nærmest. Jeg tror så absolutt ikke det er vondt ment, man mener ikke å ødelegge andre mennesker og deres liv, for man ser bare ikke selv hvor destruktivt og farlig dette er. Man blir nærmest hjernevasket av alle sitatene og bildene som legges ut til "oppmuntring" og "motivasjon" for å "fortsette veien mot ett lettere liv"  - (Ja, mange av sitatene sitter som fastbrent på minne mitt fremdeles, det er ikke lett å glemme dem for å si det sånn.)
Noen av de jeg var medlem sammen med i noen av disse gruppene da vi var tenåringer, har jeg faktisk ennå kontakt med regelmessig fremdeles og vi er alle enige om at dette har vært og er svært destruktivt og at det har ødelagt mye for oss og mange tusen mennesker fra å bli friske, og DET GJØR DET FORTSATT.
 
Der legges ut bilder av for eksempel syltynne kjendiser, særlig da jeg var aktiv medlem der ble Mary Kate Olson, Lindsay Lohan og Viktoria Beckham mye brukt (eller missbrukt). Det stod da sitater på eller under bilde, og en setning jeg aldri kommer til å glemme eller klare få ut av hode er: QUOD ME NUTRIT, ME DESTRUIT. Det betyr: Det som nærer meg, ødelegger meg. 
Dette er det sitatet som er aller mest utbredt, og det er ikke ett fåtall av tenåringer som har det sitatet tatovert på kroppen sin.
Jeg velger bevist å ikke legge ved bilder til dere her i dette innlegget med disse quotes and saying på, av den grunn at da føler jeg selv at dette innlegget kan påvirke sårbare mennesker.

Vi var en gruppe på det tidligere brukt nettstedet kalt NETTBY, dette var jo før Facebook fantes. Der het gruppet: I motgang.
Der la man blant annet ut sin egen "kostliste" for dagen. Dette var for å MOTIVERE seg selv og de andre til å spise minst mulig og helst ingenting, for å skrive at man hadde spist "EN HEL BRØDSKIVE" til frokost ville jo vært super flaut og skammelig rett og slett. Så ved at vi skulle dele med de andre rundt 80 medlemmene i gruppen hva man inntok av kalorier daglig, og også trenings rutinene våres og hva man da hadde forbrent av kalorier den dagen- ble man selvsagt mer bevist og mer streng på hva man spiste og hvor mye man trenet.
- Gjett om det var FARLIG!
Vi kunne også finne på å avtale: "Nei nå tar vi en pasue på 20 minutter hvor vi tar situps, så skriver vi igjen etter det,Okey?" Og da satte vi på PRO ANA sanger, for joda- det finnes det også! Lå på gulvet i 20 minuter og tok situps til vi fikk brannsår på ryggraden og fult av blåmerker.
- På en og samme dag, ble fire jenter innlagt på medisinsk avdeling pga dehydrereing, og en av disse fire var MEG. Jeg hadde sultet meg i over en mnd, og kroppen kollapset og jeg besvimte rett foran mine fosterforeldre etter å såvidt ha kommet meg opp siste trappetrinn.

Men jeg var avhengig av disse gruppene, jeg var hjernevasket,
så samme dag jeg ble utskrive av sykehuset med intravenøst, var det rett inn på Pcen og sjekke ut hvordan det gikk med de andre.
Vi ble som en Anorexic familie, vi tok vare på hverandre - samtidig som vi ødela hverandre.
En av jentene, som jeg ikke hadde særlig kontakt med, hun døde faktisk noen år senere av anoreksi. Så det er derfor jeg synset det er så viktig å opplyse mer om dette, så kanskje vi sammen kan klare å stoppe noe av det i alle fall!


Til foreldre som har barn og ungdom som sliter med spiseforestyrrelse:
Det dere burde gjøre er å gå inn på Pcen barnet deres bruker, og se hvilken sider de er inne på. Og sette en sperre på disse sidene så barnet deres ikke kan gå inn på dem. Det kan redde dem fra å bli enda sykere enn dem allerede er!
Til deg som bruker store deler av hverdagen din på disse sidene: SLETT DEG FRA DEM ALLE UMIDDELBART. Du tenker at de hjelper deg, støtter deg, er DE eneste som FORSTÅR deg. Men det er løgn! Disse sidene kommer til å gjøre deg sykere og sykere og kan føre til at du mister livet ditt. Og du må KJEMPE for å få ett verdig liv å leve, du er verdt mer enn å måtte leve i ett spiseforstyrrelse- helvete! Så vær så snill, ikke tro på alt som står på disse sidene, ikke la disse sidene få ta kontroll over deg og din hverdag. DU ER VERDT MER ENN DET!


- Luna Ch, 2014 -

-google-

Det ordner seg, dette!

For å si det slik, så har absolutt ikke denne sommeren så langt vært hverken god, koselig eller herlig. Første sommeren på flere år vi endelig sol og varme her på vestlandet- men jeg har ikke klart å nyte den før de siste tre dagene. Jeg har slite mye med at mine kontakter i psykiatri tjenesten har hatt ferie samtidig, og nå i det siste har også psykologen min ferie, og jeg har ikke klart å spise det jeg skal- så vekten har rast og jeg sliter med tankene ang dette igjen - ja, jeg har lovet å ha en ærlig og åpen blogg- så jeg innrømmer at nå har vekten nådd dit jeg har sagt i flere mnd til mine hjelpere og min lege at dit MÅ jeg ikke ned til! - For under ett eksakt tall kan jeg IKKE gå under for da kommer ambivalensen og kropps hatet betydelig sterkere.
Jeg har ikke klart å fungert overhode i hverdagen, ikke har jeg klart meg ift spisingen, ift det sosiale, ofte ikke klart å komme meg ut av døren en gang. Jeg har nå valgt å trappe opp på litt medisiner igjen for å se om det vil hjelpe, noe det faktisk de siste dagene har. Jeg har ikke tenkt å gå til de høye dosene jeg gikk på, for jeg nekter å gå rundt som en zombi døgnet rundt og ikke klare følge med i samtaler igjen og sove bort hele dagene. Jeg vil være våken og oppegående, men jeg klarer ikke det uten noe som kan roe tankekaoset, noe som kan dempe denne ekstreme angsten og at jeg får sove om natten.
De tre siste dagene har jeg faktisk sovet veldig bra, og selv om jeg har våknet fire- fem ganger på natten, så har det ikke vært grunnet mareritt! Og gudene skal vite at DET har vært helt herlig! Ikke har jeg dissosiert på disse døgnene heller, så man skal ikke undervurdere hvor viktig søvn er for ett menneske.

Her om dagen dro jeg å badet, men det var en litt tøff dag av helt andre grunner enn meg selv.
Men jeg valgte likevel å dra å bade i stedet for å sitte hjemme å tenke og bekymre meg i hjel, og klarte å kose meg sammen med venninnen min
selv om tankene mine konstant selvsagt var ett helt annet sted.




I går var jeg en tur på Amfi for å handle en gave sammen med en av bestevenninnen mine, hun er by the way AWESOME!
En mer kul, ærlig og helt super heeerlig jente skal man lete lenge etter!!!!! ♥ (Love you sweetheart!!!!!) ♥

I og med at jeg ikke var helt i strøk så orket jeg ikke sitte på kafé, så vi kjøpte med oss moreller, bringebær, is, brus og kaffe og satte oss i parken ved båthavnen å koset oss der.



Hadde folk der imot hørt hva vi sa, da vi har en ganske makaber humor begge to så ville vell folk fått sjokk ;) Og muligens sendt både lege, ambulanse og politi til stedet, hahaha!! :P Men skal man overleve galskapen man har i hode noen ganger så må man bare bruke en god dose med galgenhumor og selvironi!!!!
 


♥ YOU'RE AWESOME GIRL!!!!

Og når energien endelig har kommet smygende litt om litt tilbake, orker jeg å gjøre litt mer ting enn å bare ligge på sofaen. Så har kjent glede over å kunne lage litt ting igjen. Og jeg kan ikke huske sist jeg virkelig koset meg med hobbyen min! Nå koset jeg meg faktisk helt på ordentlig!



Så synes jo jeg disse røykpakkene er så fryktelig stygge, hehe... Så pleier noen ganger å dekorere de ;)



Det du gjør er å finne frem papir med den fargen du vil ha og måle opp alle sidene som skal dekkes
på røykpakken, og klippe ut delene med saks eller skjære- brett om du har det.



(Ja dette er en annen farge, glemte å ta bilde av den lilla)
Men her ser du alle delene er målt opp og klippet ut. Du burde bruke lim pistol for da sitter de mye bedre, men vær forsiktig for å brenne seg på den limen gjør sinnsykt vondt og du må mest sannsynlig gå med isbiter minimum 10 timer resten av dagen! IKKE å anbefale. SO be carefull!!!
- Viss du bruker bare lim stift faller det stort sett av i løpet av dagen. Så viss du ønsker at den skal vare en stund så burde du absolutt bruke lim pistolen. ;)



Her er alle siden dekt. Det er ikke lett å få det helt perfekt, men det er mulig å rette opp med pynt etterpå.



Her er den lilla ferdig pyntet. (Sorry at jeg er så treg å få sendt den, men den blir sendt idag kjære venn! hihi)
Jeg pleier å finne sitater eller quotes eller fine bilder på google, redigere de med fine rammer å slik og printe ut. Bruker veldig mye blonder eller innpakning bånd, klistermerker og bord pynt og div. Du kan stort sett bruke det meste viss du har lim - pistol, da sitter det nærmest uansett hva det er.
Når jeg kjøper en ny pakke bare flytter jeg de over til den jeg har pyntet.
-  Nå får jeg vell helse-myndighetene på nakken!! HAHA :D

- Men jeg må jo si: IKKE BEGYNN Å RØYK!!!!!!! Det er drit dyrt og ødelegger helsen din.

-

Vel, idag kjente jeg der imot at hjernen min satt faktisk rimelig på rett stille, hjernecellene tydelig på en mer riktig plass, og jeg kjente at IDAG skal jeg nyte dagen!
Og det var ikke en mer perfekt dag, siden jeg hadde avtale om hjemmebesøk av akutt teamet idag kl 13.00. Og siden V  er tilbake på jobb etter ferie ville jeg gjøre det litt ekstra koselig idag.
De er jo bare SÅ herlige mennesker alle som jobber i akutt teamet, de har hjulpet meg så utrolig mye gjennom årene - og jeg er bare så inderlig glad i dem!!!!!


Så da tuslet jeg en tur med Kim på butikken å kjøpte litt kaffekos. Jordbær og bringebær med vaniljesaus,
Cola på box er jo best - og der stod jo VAKRESTE på, så det måtte de jo bare få!



Til dem skreiv jeg selvsagt GLAD I DEG på,
MIN LAPP STOD DET DER IMOT:


På Rksf skriv vi slike lapper til hverandre ;)
SPIS OG KOS DEG FOR FAEN!



Fikk i meg både dette OG sjokolade muffens
OG EKTE COLA MED SUKKER I :D




Så langt har dagen vært perfekt! ♥ Og jeg smiler og er veldig fornøyd!
Håper dere også har en fin dag idag!!!

Husk:
Det ER alltid HÅP uansett hvor håpløst det kan virke.

Og klarer du ikke se det selv, er det fint med mennesker som kan minne deg på det inni mellom!
Stå på og aldri gi opp! Bedre dager kommer, og nyt de mens du kan!




- Luna Ch, 2014 -




Dikt: Facebook

- Og det er så jævlig mye av de største løgnene
de som gjemmer seg bak de glade FB- statusene
Folk skriver og deler gleder, og jeg er faen ikke noe bedre selv
prøver jo å så langt det går, å være positiv hver eneste kveld



Man skal være så forbaska takknemlig over absolutt alt
man skal smile - samtidig som man sitter alene helt gråtkvalt
Man skal skjule det som er vondt og TENKE kun POSITIVT
om man ikke gjør det er man jo bare sur, klagete og negativ!



Og man skal trykke liker og kommentere alt opp i mente
og man må for guds skyld ikke glemme å skrive ett hjerte!
For gjør man ikke det, så bryr man seg overhode ikke lenger
da er man blitt bekjente, og så absolutt ikke like gode venner



Og nei, jeg mener ikke at man skal klage å syte over alt
det er så absolutt ikke alt som trengs å bli delt og fortalt
Jeg mener ikke at man ikke skal kommentere eller trykke liker
eller droppe alle disse koselige og vakre rosa hjerter



Men man må huske på at bak alle disse positive statusene
finnes det også sårbarhet, og vonde dager for ett hvert menneske
At selv om livet deres ser perfekt ut, at de har det bare super bra
har også de dager og netter, hvor lyset er borte og alt mørkna



Men det er jo en gang så, at det er slik det nå har blitt
at selv om livet er kål svart, skal man dele kun det som er hvitt
Om ikke burde man bare holde kjeft, og ikke skrive ett eneste ord
- 90 prosent av oss ville nok ha strøket med glans, på en løgndetektor



- Luna Ch, 2014 -




Onsdags veiinger - gjør de meg sykere?

Jeg har så absolutt ikke godt av disse onsdags- veiingene. Nesten så jeg undrer meg over om de gjør meg vondt verre, gjør meg sykere. Ikke får jeg sove særlig natt til onsdager, og ikke har jeg det bra de neste dagene kun ene og alene pga legetimen for veiing.
Jeg går bare ned i vekt, hver uke er tallet lavere- og det trigger meg hver uke og gjør det ti ganger vanskeligere å få i seg nok næring til bare det å holde vekten stabil- og jeg må gå OPP. Jeg har gått ned altfor aaaaltfor mange kg og føler meg så absolutt ikke vel lenger i min egen kropp. Klærne blir for store og jeg krymper for hver uke som går. Og tankene kjenner jeg begynner å endre seg fra å ville gå opp, til å ønske seg ned. Så jeg spør, har jeg godt av å tråkke på den vekten hver onsdag fremover? Nei så absolutt ikke. Dessverre har jeg ingen valg eller bestemmelse i det, det er bestemt av fagpersonell at jeg skal det. De kan kanskje si at jeg ikke "er nødt" til å se tallet, at jeg kan begynne å stå med ryggen til."
- Men hva hjelper vell det, slik situasjonen er nå? Ingenting. Det gir bare mer angst, og jeg kommer til å bruke en haug av energi for å få dem til å si hva det er, lete etter tegn i ansiktsuttrykket deres om de er fornøyde eller skuffet.

Jeg kan prøve å nekte neste onsdag, møte opp men slå meg vrang å nekte tråkke på vekten. Men konsekvensen kan bli at de legger meg inn på tvang viss jeg ikke "samarbeider". Særlig nå som jeg bare går ned igjen. Og det aller siste jeg ønsker er enda enn tvang- innleggelse på minnet og i journalen som man aldri blir kvitt, som vil forfølge deg resten av livet.
Blir man frisk fra en psykisk sykdom, vil den fremdeles stå som diagnose, men med ordene bak: "Fyller ikke lenger kriteriene for denne diagnosen."
Men for meg er de ordene bak ravende likegyldige, blir jeg frisk noen gang- vil jeg ha sjansen til å få den bort fra papiret.

Jeg lå lenge på BMI skalaen på en bra BMI, tallene var bra og jeg trivdes på den vekten jeg lå på, ja første gang på mange år var jeg ganske så fornøyd med min egen kropp og likte godt å pynte meg å sminke meg å ordne håret. Nå i det siste er det ikke lenger like morro. Nei det er rett og slett tvert om. Jeg hater det. Klærne begynner å bli for store igjen og sitter ikke slik som de skal. Ergo synest jeg ikke det er morro å kle på meg annet enn kosebukse og college genser. Og jeg føler folk ser på meg at nå har jeg begynt å "falle på kjøret" igjen. Og jeg vil ikke at andre skal se på meg annerledes enn for 4 mnd siden, at andre skal tenke at nå er det over og ut og håpet for Recovery for Luna ser tvilsomt ut.
Da legen min idag sa: "Men du føler og mener du spiser nok sant?" - "NEI", sa jeg tydelig og klart. "Ikke nå lenger. Jeg gjorde det. Men nå får jeg absolutt ikke i meg nok."
"Når kommer de tilbake kontaktene dine i psykiatri tjenesten?" spør han meg, som om DET skulle være løsningen på at jeg nå har kommet til det tallet som gjør endringer i tankegangen min. Jeg svarte bare "på torsdag, så det blir sikkert bedre da." - Samtidig som jeg visste innerst inne, det vil ikke gjøre en brøkdel av forskjell en gang.


- Men jeg kaster ikke opp maten, jeg tar ikke noen slanke piller eller trener noe som helst. Jeg sitter i ro stort sett hele dagene fordi jeg orker absolutt ingenting.
Jeg spiser absolutt ikke nok, og ikke bra nok, men jeg har også så mye angst og uro at jeg føler meg konstant kvalm og redd, sover altfor lite, og kjenner meg rimelig isolert fra omverden 5-6 dager i uken.  Fikk kommentar i går på at det var fint å se meg ute i det fri, for jeg har bare lagt ut bilder i det siste enten hjemme ifra eller på besøk hos min familie.
Og det er helt korrekt, jeg har ikke vært noe særlig ute i sommer-været de to siste mnd, for jeg har ikke hatt overskudd til det og angsten har satt en gedigen murvegg foran ytterdøren min. Det er som å stå i livets vindu å se ut på andre som lever, men du bare eksisterer. Som om glassruten er så sterk og solid at den er uknuselig.


Jeg må snu nå, jeg må snu før det er for sent. Samtidig er motivasjonen på en skala fra 1 til 10 på en svak 2er nå. Når man har sett tallet bare blir lavere og lavere i mer enn 3 mnd, så gir det ikke mye motivasjon for å kjempe. Det er så mye enklere å gi etter, slutte kjempe mot sykdommen og bare følge med den. Det er den LETTE veien, men samtidig fører den ikke noe godt med seg. Det er kun en blindvei, og ende stopp er enten sykehuset med sonde- ernæring eller døden.
Og i og med at jeg virkelig ønsker å leve - så har jeg nettopp spist en yoghurt og en nektarin og drukket cola - MED sukker i.
Men det er absolutt ikke uten angst, og absolutt ikke uten dårlig samvittighet. Men jeg vet jeg må, samtidig er jeg ambivalent. Hva vil jeg, hvilken vei skal jeg gå nå?
Jeg står midt i ett veikryss hvor jeg igjen må ta det vanskelige valget. Det valget jeg har tatt så mange ganger før og trodde jeg aldri måtte ta igjen. Men jeg har mistet håp for at det aldri vil komme igjen, for det har vist seg gang på gang, år etter år, at dette valget må jeg ta igjen og igjen og igjen.

Jeg kjøpte meg en liten notisblokk her om dagen da jeg og lille søss dro å handlet. Der jeg skal føre opp hva jeg spiser pr dag.
Jeg kommer så absolutt ikke til å regne ut kalorier eller skrive hvor mye jeg veier, for det vil bli feil fokus. Det blir ett sykt fokus.
Jeg skal kun skrive dag og dato og år, og føre opp:
FROKOST:
LUNCH:
MIDDAG:
KVELDS:
Og ett smiletegn hvor jeg har klart å gjennomføre det jeg skulle, for det gjorde alltid kjøkken personalet på RKSF bak gjennomført måltid ;)
Jeg har også tatt kontakt med RKSF og bedt om ett to ukes opplegg, bare for å komme på rett kjør igjen. Så får vi se hva de tenker om det. Da jeg hadde ett to ukers opphold sist en stund etter de fem månedene jeg var der, så gikk det så å si strøkent. Jeg følget alt av program og spiste til hvert måltid det jeg skulle. Kanskje er det det jeg trenger nå, få ett lite påfyll av motivasjon og håp for å komme meg i riktig retning igjen. - Det å be om hjelp, er vell ett tegn på at jeg ikke har gitt opp helt ennå.




It's just a number, they say
An insignificant number
Yet I do care, anyway
- if it's higher or lower



It's just a number, they say
An insignificant number
But it's not that  for me, today
- even if I'm heavier or lighter


Every fucking Wednesday


But I have to stay strong
And hold my head up high
The battle seems to be lifelong
But I won't break down and cry



It's just a number, they say
An insignificant number
But not the latest Wednesday
- that day is my worst trigger

 


It's just a number, they say
An insignificant number
But it's never anorexic- holiday
- Everyday we have to be a fighter


Every fucking weekday


But I have to stay strong
And hold my head up high
The battle seems to be lifelong
But I won't break down and cry



It's just a number, they say
An insignificant number
And I knew that, yesterday
- but not in this hour


- Luna Ch, 2014 -


Jeg SKAL tilbake HIT:

Tøffe uker - men med noen lyspunkt!

Hey guys!
Er en stund siden jeg har skrive her uten om diktene jeg har delt med dere. Grunnen er så enkel som at formen har vært veldig dårlig i det siste. Jeg sliter med mye akkurat nå, særlig er det slitsomt at jeg dissosierer så mye nå, og det er fryktelig lenge siden det har vært slik som nå. Jeg skreiv tidligere for noen uker siden om hvordan det er for MEG, og jeg har hatt flere episoder etter jeg skreiv det innlegget.

Her om natten våknet jeg av mareritt kl. 04.00 om natten, og husket ikke at jeg engang hadde lagt meg i sengen. Timene fra kl. 21.00 til jeg våknet da var som et stort mørkt hull, jeg kunne ikke gjøre rede for tid og sted og hva jeg hadde bedrevet tiden med. Det er fryktelig skremmende, og utrolig ubehagelig. Jeg gikk inn på stuen og skulle ta meg en røyk, men jeg fant den ikke der jeg sist hadde lagt den. Den lå på stuebordet sist jeg husket, men nå fant jeg den igjen på kjøkkenbenken. Da jeg skulle inn på soverommet å skifte til en annen pysj, var alle klærne som lå i en gedigen haug på sengen lagt pent og ryddig inne i klesskapene.

Da skjønte jeg at nå hadde jeg dissosiert igjen, og for å sette sammen puslespillet igjen sjekket jeg min telefon. Og joda, bevisene var tydelige. Det er jo mennesker "lille Luna" som jeg kaller den delen av meg, tar alltid kontakt med. Jeg separere meg og den andre delen av meg i to. Lille Luna er 7 år, det er den delen av meg som trer frem når jeg ikke klarer forholde meg til virkeligheten. Enten når jeg har fryktelig angst eller er veldig redd for noe. Eller om det er noe jeg har opplevd den dagen som har vært vanskelig for meg å takle. Eller om jeg er fryktelig sliten etter å ikke ha sovet på ett døgn eller to, da kan jeg plutselig forsvinne inn i meg selv og endre personlighet. Det er meg, Luna på 28 år, og så er det Luna på 7 år.
Det er lenge siden det har vært slik som nå, tror det er ca ett halvt år siden det skjedde så mange ganger på rad som det har gjort i det siste. Og det tyder bare på at formen ikke er særlig god om dagen. Det er mye som er vanskelig på sommerstid, ting som har hendt i fortiden på sommerstid blir forsterket rundt den tiden det skjedde, da kommer marerittene og flashbacks ekstra sterkt frem og jeg blir både utslitt, får ikke tilstrekkelig med søvn og er mye redd og engstelig. Jeg er aldri forberedt på det, for jeg tenker at siden det er så mange år siden nå, så vil ikke det bli slik "i år også". Men kroppen husker selv om hode fortrenger og man har klart å komme ett steg videre og det ikke lenger preger hverdagen like mye som det gjorde før. Men så nærmer datoen seg, og da skjærer ting seg veldig mye og formen som har vært nokså grei ei stund, kollapser sammen. JEG kollapser og klarer ikke fungere i hverdagen.

De to damene jeg kontakter vet om dette, så de blir ikke engstelige viss de får en tekst melding eller Lille Luna ringer å spør om noe. For de forstår hva som skjer, og dermed klarer de å forholde seg til det. Særlig er det ei som lille bruker å kontakte, hun har tydelig lagt sin elsk på akkurat henne. ♥ hehe..  Det er veldig spesielt, for jeg husker absolutt ikke hverken at vi har sendt meldinger på telefonen eller pratet. Lille Luna og hun hadde pratet i over en time her en kveld, men jeg, den voksne meg, husker absolutt ingenting. Men hun forteller meg hva som har blitt sagt og gjort, og da klarer jeg å takle det på en måte- for jeg vet hva som har blitt sagt og gjort. Lille Luna er som regel blid og alltid snill, er aldri slem eller sier noe galt. Men veldig opptatt av å måtte spør om lov til alt. Hun an ringe å spør om hun kan få lov til å ta seg ett glass sjokolade melk eller bare ett glass vann. Hun ringer ofte å sier: "Jeg forstår ikke hvorfor jeg er alene hjemme, hvor mamma og pappa er. Vi er alltid alene, og det er jo snart natta nå" - Det som er så merkelig, er at på tekst meld som jeg har lest i ettertid skriver hun ikke slik jeg gjør, hun skriver på dialekt og bruker sjelden punktum eller komma, og det er flust av skrive feil- særlig dobbelkonesonater er det stor mangel på. De hører også forskjell på stemmen min, jeg snakker med barnestemme, som en 7 åring.
Mange ville nok blitt skremt, for de hadde  vell ikke forstått hva som skjedde. En gang tok noen meg med på lege vakten fordi de trodde det var noe alvorlig galt med meg. Det var det jo ikke, jeg dissosierte men våknet opp til meg selv litt senere og alt var som før.  Damen lille Luna stort sett kontakter ringer alltid viss hun får en tekst melding hvor hun ser at nå er ikke jeg meg selv. For hun vet at da trenger lille Luna trygghet. Det som er bra er at hun da forholder seg til meg som om jeg virkelig var ett barn, for jeg ER jo det akkurat da. Her om dagen hadde "jeg" jo sagt at det er så kjedelig med sommerferie, for jeg savner skolen, lærerne mine og vennene mine. Forteller at nabo gutten og jeg bruker å slå følge dit og slike ting. Og hun snakker med meg om skolen og hva jeg liker å gjøre og slik. Så på den måten blir lille Luna trygg, og tatt vare på. Selvsagt blir hun lille Luna kontakter frustrert over at det ikke er noen her hos meg av helsepersonell, at vi burde få nattevakt slik at noen kan komme hit- men realiteten er jo den at vi har prøvd i mange år - min fastlege har til og med snakket med fylkeslegen om dette med nattevakt- men som alle vet- økonomien styrer det meste beklageligvis.
- Heldigvis ser hun ikke dette som en balastning i hverdagen, hun synes det er godt å kunne være til støtte og hjelp når dette skjer. Og gud så takknemlig jeg er for det!!!!!! ♥ Og hun gjør en strålende jobb, for de nettene jeg har dissosiert har hun faktisk klart å fått meg i seng. Lille Luna er fryktelig opptatt av å rydde og ordne opp hjemme og legger seg aldri før ting skal se perfekt ut, tidligere har jeg jo våknet opp
til f.eks DETTE:

Oppvaksen var tatt men jeg husker ikke å ha gjort det.
Ser du at hankene står samme vei? Hun er fryktelig opptatt

av symmetri.





Alt skal stå på rekke og rad og ryddig som dere ser.


Skoene må stå riktig vei og pent plassert.


Ja til og med klistermerkene skulle ligge
på rekke og rad kant i kant.

Noen ganger må man jo bare le, det hjelper jo ikke å gråte. For det er jo noen ganger jeg har våknet til dette, ja slik som til dette som viser på bildene, at jeg får helt latterkrampe. Man må kunne le av det noen ganger, galgenhumor er vell noe som gjør at man klarer å takle disse tingene! MEn det er jo litt kjedelig å måtte sette alt som står i hyllene eller på kommodene tilbake slik det skal være, hehe..

Hun ene som Lille Luna kontakter mest, hun var jo så søt her en natt, da hadde hun faktisk sunget nattasang til henne i telefonen, bedt henne ta Kim opp i sengen og fikk henne til å føle seg som verdens tryggeste jente tross at hun var alene hjemme. Når man er 7 år og klokken er 22.00-23.00 på kvelden så forstår man jo ikke helt hvorfor ingen er hjemme, og da er det godt å ha noen i telefonen som kan fortelle at alt er trygt og at det ikke er noe farlig. Minne på at døren må låses eller veranda døren lukkes før hun legger seg og slike ting barn ikke tenker over.
Noen tenker at det er viktig å prøve å få ett menneske som dissosierer til å komme ut av det, som ved å snakke om ting fra nåtiden, om mennesker fra nåtiden - men det gjør noen ganger vondt verre. For det endre bare med at vedkommende blir forvirret og mange ganger fryktelig redd og usikker. Dette snakket jeg med kontakten min i psyk tjenesten om i går, og hun sa at det er nok best å gjøre som hun lille Luna kontakter- for at jeg ikke skal bli redd og istedet føle meg trygg frem til jeg "våkner opp" til meg selv igjen.

- Dere to vet hvem dere er -


Det var fryktelig vanskelig her en morgen da jeg sjekket telefonen og så meldingene som hadde blitt sendt med ei som betyr ufattelig mye for meg og jeg har daglig kontakt med. Hennes datter betyr utrolig mye for meg i mitt liv, og på tekst meldingene kom det frem at jeg ikke visste en gang hvem det var. Jeg, Lille Luna, forstod ikke hvem hun var, at hun noen gang hadde møtt henne eller at hun var glad i henne. For hun hadde jo ikke snøring på hvem dette menneske var. Så det gjorde utrolig vondt når jeg las det, da jeg, voksne meg- er så inderlig glad i dette menneske.. ♥ Fikk utrolig dårlig samvittighet, noe jeg selvsagt egentlig ikke burde ha - for det er jo ikke "min skyld", og ikke noe jeg ønsker. Men det gjør vondt å vite at man ikke husker mennesker fra nåtiden som man virkelig bryr seg så inderlig mye om og verdsetter så høyt. ♥

Ellers er formen veldig variabel fra time til time nesten. Og det er også slitsomt. I går skulle jeg sta å ta blodprøve, men jeg kom meg ikke ut av hus. Jeg klarte ikke noe som helst. De aller fleste dagene er slik nå om dagen, er nok mye med at jeg blir sliten av at jeg ikke får sove om nettene, og når jeg først sover har jeg mareritt og våkner to timer etter på og er livredd og tør ofte ikke sove igjen etter det.
Jeg er jo ikke av den typen som sitter å gråter hele tiden, men nå i det siste har jeg vært så sliten og utmattet, og svingningene i humøret er så innmari slitsomme, og når man føler man absolutt ikke srekker til på noen områder i livet lenger, som å være sosial med venner og familie, og til og med føler man svikter hunden sin, føles livet noen ganger helt ulevelig. Man tenker at man nå orker man ikke mer, nå orker man ikke kjempe mer- nå GIR JEG OPP. Men så heldigvis er det mennesker som klarer å trøste, støtte og være der når man har det slik.
Uten dem i livet mitt hadde jeg nok ikke holdt ut dette halvåret.


Når det blir for mye kaos i hode, og man går konstant med dårlig samvittighet over å måtte si nei til alt sosial som man selvsagt ønsker mer enn NOE ANNET å være med på, så gjør det vondt. Man føler seg ubrukelig og som en dårlig venninne, dårlig datter og dårlig søster. 
Det er to uker siden jeg har møtt mine venninner før jeg traff en av dem idag, og selvsagt føler man at livet er helt for- jævlig da, når man ikke klarer tilbringe sol-skins dager på stranden med de andre, eller gå en tur på kafe å sitte ute å kose seg, eller å dra på besøk eller ta imot besøk. Når familien samles og man klarer bare være der en time og vet de ønsker du skal være der lenger, og jeg ØNSKER jeg  hadde klart å være der mye lenger- det ER helt for jævlig ha det slik. Og fortvilelsen man noen ganger kjenner på er uutholdelig. Det er 30 grader og solskinn, men man klarer ikke gå ut av huset å nyte sommeren. Man føler seg isolert og man blir sint på seg selv for at man ikke strekker til.
Der imot er det bedre å gråte enn at jeg hadde gjort som før, skadet meg selv. Og det har jeg fått tilbake meldinger på at er jo ett kjempe fremskritt, at jeg ikke har skadet meg selv nå som det er så tøffe tider, men at jeg heller gråter litt og skriver ut min frustrasjon.
Men det som gjør at jeg holder ut, er at jeg VET jo at det kommer bedre dager. I og med at jeg har levd slik i alle de år, så VET jeg jo at det kommer bedre dager, og så lenge jeg utnytter de dagene som jeg er i form - så klarer jeg meg gjennom disse også.

Så det vil jeg si til dere alle som har det litt likt som jeg, NYT de dagene som dere kjenner dere i form til det fulle, gjør ALT du vil og ønsker som du ikke ellers får til, for om du ikke gjør det så blir alt MYE verre. Det er lett å tenke at: "Jamen imorgen er livet for jævli igjen, så det er ikke vits i å gjøre noe idag heller."
 
Men av erfaring har jeg lært at det er det aller dummeste man kan gjøre. For da mister man ALT håp, for du har INGEN gleder i hverdagen. Men når du den kanskje bare ene dagen i uken faktisk kjenner at du har overskudd, UTNYTT DEN! - Det er DEN dagen som gir håp, DEN DAGEN du skal holde fast i på de vonde, for da vet du at: "Jammen for tre dager siden gjorde jeg jo "det og det", en slik dag kommer igjen!" - Det er IKKE lett, men prøv!!!
♥ Så det er mitt råd til dere, NYT de dagene dere har inni mellom hvor det kjennes bedre ut å leve. ♥

Idag har vært en av de gode dagene, hvor jeg har både klart å dra å tatt den blodprøven jeg ikke fikk tatt igår, og jeg har til og med vært på badestranden med en venninne!!!!!! Selv om jeg imorgen kanskje ikke har overskudd til noe, så har jeg hatt DENNE dagen - og den skal jeg HUSKE på og vite at slike dager det kommer det flere av!




- Lunaen -

♥ Puss og Kram! ♥

Dikt: Eg leve ikkje



Som ein tivoli karusell danse eg
saman med følelsane mine og tankane
Eg klare liksom ikkje finna ein einaste veg
Som eg kan kalla ei trygge livsbane



- Det går opp og ned fra time til time
Og eg streve med å holle hode øve vann
Sku så gjerne hatt bare ein liten fritime
Så eg konne få meg sjølv litt på avstand



Eg e bare så slite nå, eg e så sliten av å kjempa
For latteren stilne på minutte og tårene teke sin rett
Og eg vett ikkje ein gong, ka som kan hjelpa
eg vett bare ikkje kossen eg sga makta å fortsetta..

 

Eg må vell bite tenna sammen no å ta imot
all gifta dei vil eg sga begynna å svelga igjen
Eg vett jo at eg går berre konstant på autopilot
det e vell på tide at eg innser det og vedkjenn



- At eg klare meg ikkje utan, eg leve jo ikkje no
Det einaste eg gjør kver dag  e å slite for å overleva
Hverken på dag elle natt klare eg slå meg te ro
Det einaste eg gjørr e å kava, slite og streva


Eg e bare så slite nå, eg e så sliten av å kjempa
For latteren stilne på minutte og tårene teke sin rett
Og eg vett ikkje ein gong, ka som kan hjelpa
eg vett bare ikkje kossen eg sga makta å fortsetta..



Men, eg kan jo ikkje gi meg no, eg kan jo ikkje det
ette alle disse helvetes åra, i krig for
min egen fred
Eg sga vell klara ein gong, å finna kvile eit sted
...


- Luna Ch,  2014 -




Kanskje er jeg ikke hjemme



Jeg kommer kanskje ikke til å huske
at jeg drakk sjokolade melk i natt
Og jeg kommer kanskje ikke til å huske
at du ønsker meg en riktig god natt



Og jeg kommer kanskje ikke til å huske
at vi sender sms eller du ringer til meg
Og jeg kommer kanskje ikke til å huske
at jeg sier jeg er så inderlig glad i deg


- For jeg er kanskje ikke hjemme.


Jeg kommer kanskje ikke til å huske
om jeg er våken i natt eller om jeg sover
Og jeg kommer kanskje ikke til å huske
om jeg smiler ikveld eller om jeg gråter



Og jeg kommer kanskje ikke til å huske
alt det gode du sier og gir av deg selv
Og jeg kommer kanskje ikke til å huske
noenting fra ikveld...


- For jeg er kanskje ikke hjemme.


Men jeg vet og kjenner likevel
at jeg er både trygg og ivaretatt
I din enorme omsorg og kjærlighet
Sovner jeg nok godt i natt..



- Luna Ch, 2014 -



Dikt: Syv små år (Dissosiering og min opplevelse)




Og så forsvant jeg i går når barnet trådde frem
så den natten var jeg ikke til stedet i mitt eget hjem
For plutselig kom lille Luna på bare syv små år
og tok over så jeg ingen store ord lenger forstår


- Men noen forstår, ja noen klarer faktisk forstå
at jeg plutselig bare er kun syv små små år
Og tar meg for den jeg er, akkurat der jeg er
at nå handler livet om sjokolademelk og bamser


Så lille Luna, ja hun pratet i telefonen lenge hun
mens jeg "sov", så snakket hun gjennom min munn
Om Hello Kitty tepper og hvor mye eldre damen er
og etter hun ble sunget natta sang for
- hun øynene for natten lukker


Hun forstår ikke hvorfor hun er alene hjemme
hvor mammaen og pappaen er blitt av i natt
Men med damens rolige og trygge snille stemme
følte hun seg både glad, trygg og godt ivaretatt



Det er så vakkert
- når noen forstår, ja noen klarer faktisk å forstå

at jeg plutselig bare er kun syv små små år
Og tar meg for den jeg er, akkurat der jeg er
at nå handler livet om sjokolademelk og bamser



- Luna Ch, 2014 -





Hva er Dissosiasjon, en Dissosiativ Lidelse?

Det finnes så utrolig mange forklaringer og meninger rundt om på internett at jeg finner ikke en eneste som jeg føler er verdt å legge ut her, så istedet vil jeg prøve å forklar hvordan det er for MEG og hvordan det har vært.

Jeg er meg, Luna på 28 år. Men noen ganger er jeg Luna på 4 år, eller Luna på 7 år.
Jeg er stort sett meg selv, men viss jeg er veldig redd, har mareritt eller flashback fra traumer jeg har vært utsatt for tidligere i livet og jeg ikke klarer forholde meg til det, kan jeg plutselig- på sekundet gå fra å være 28 år gammel til en 7 år liten jente.
Dette er en forsvars mekanisme man kan utvikle viss man er utsatt for skremmende opplevelser i livet.
Jeg vil helst ikke gå inn på hva som har gjort at jeg har utviklet denne formen for "overlevelses- mestring", men jeg vil fortelle dere om noen episoder som har skjedd når jeg har dissosiert og hvordan det oppleves for MEG der og da og i ettertid.

Noen husker alt, eller brudd stykker av hva som har skjedd under en dissosiering. Jeg husker noen ganger noe, men ved de fleste tilfellene er det bare ett stort mørkt hull i tiden.
Jeg har sittet i spisesalen på en avdeling og snakket med de andre pasientene og pleierne, og så i neste sekund våkner jeg i senga 7 timer senere. De 7 timene husker jeg ingenting i fra, og jeg vet ikke hvorfor jeg ligger i sengen når jeg nettopp satt og spiste og ikke husker å ha lagt meg.
I de 7 timene kan jeg ha både tegnet tegninger, sett barnefilmer eller pratet med pleierne, eller vært ute å gått en tur. Men JEG husker det ikke, JEG har ikke vært tilstede i mitt eget liv, i mitt eget hode, min egen kropp disse 7 timene.

En gang jeg var innlagt på en akutt post satt jeg nemlig å spiste frokost. Så husker jeg ikke mer før det plutselig var kveld og mørkt ute.
Jeg spurte de ansatte hva som hadde skjedd, for jeg husket ingenting av dagen. Jeg er alltid redd for hva jeg har gjort, hva jeg har sagt - om jeg har gjort noe "galt".
Heldigvis har de aller fleste pleierne vært veldig flinke å fortelle meg alt hva som ble gjort og sagt i tiden "jeg var borte".

1 tilfelle: Jeg satt å spiste frokost. Noen mista ett glass i gulvet så det knuste og lyden skremte meg. Jeg reiste meg plutselig opp, gikk bort til kjøkkenbenken og hentet ett glass melk og satte på bordet med stolen ved siden av meg. "vær så god" sier jeg med barnlig stemme, til hun som satt ved siden av meg. Men i virkeligheten, så satt det ingen ved siden av meg. Stolen var tom.
En annen pasient kom å dro til seg stolen og skulle til å sette seg ned, og jeg hadde da sagt: "SER du ikke at stolen er opptatt eller?!"

1 tilfelle:  Jeg var innlagt på en langtids seksjon i Telemark. Jeg var alltid redd for å være til bry, for å ta plass, for at noen skulle bli sinte på meg. En gang ble det en høylytt diskusjon/ krangling på dagligstuen mellom en utagerende pasient og to pleiere.
Jeg ble redd, og flyktet. Jeg forsvant og Luna på 7 år trådde frem.
Men denne gangen "våknet jeg opp" iskald og gjennomvåt - jeg satt nemlig med klær på i kanten av en av dammene som lå i skogen nedenfor avdelingen. Da hadde pleierne lete etter meg en times tid.
Jeg husket ikke hvordan jeg kom meg dit, hvorfor jeg hadde satt meg i det kalde vannet, det siste jeg husket var at jeg satt i stuen og så TV og at noen begynte å krangle.

1 tilfelle. Jeg var innlagt på Rksf, jeg skalv slik på hendene at jeg mistet glasset med vann i bakken og det knuste. DER forsvant jeg. Luna på 7 dukket opp. Jeg husker ingenting de neste to timene. Pleierne forteller meg i ettertid at jeg gråt å gjemte meg under dynen på rommet som jeg ikke en gang forstod var mitt. De viste meg skiltet på døren hvor det stod LUNA på, og jeg lurte hele tiden på hvor mamma og pappa var og om de kom og hentet meg snart. De pratet til meg så jeg forstod, store ord og begrep som jeg forstår som voksen forstår jeg ingenting av som 7 åring.
Jeg var fryktelig opptatt av at alt skulle se ordentlig og ryddig ut, og vi hadde både rydder og lagt sammen klærne mine med tellekant i kleskapet, men jeg synest klærne var altfor store og altfor voksne så de kunne jo ikke være mine de? - Så ville jeg tegne. Jeg tegnet ett hus, en mamma og en pappa og meg selv i midten. Så hadde jeg skrive også, jeg husker ikke nå hva jeg hadde skrive, men dobbelkonsonanter var ikke der de skulle være, skriften var ikke min men ett barns. Punktum eller komma var det ingen steder hvor de skulle være, og det var skrive på dialekt.
Jeg trodde ikke på dem at alle klistermerkene mine kunne virkelig være mine ALLE sammen!?
- Men de hadde klart å overbevise meg om at det var mine og at jeg kunne klistre på så mange som jeg ville.
- Så hadde jeg fått en ide, og det var at alle de snille menneskene med skilt burde ha ett hjerte klister merke på skiltene sine. Og det synes pleieren var en god ide, så vi reiste oss opp fra gulvet og ide vi gikk ut av døren tok jeg henne i hånden. Så gikk vi rundt i avdelingen og Luna på 7 år gav klistermerker til alle hun synes så snille ut.

1 tilfelle:  Alene hjemme i leiligheten. Det er kveld og angsten velter over meg og jeg får flashback som skremmer meg så fryktelig mye. Så våkner jeg opp neste dag, og leiligheten ser aldeles ikke ut slik den gjorde sist jeg såg den. Alt lå kant til kant. Alle rammer med bilder i stod kant til kant ved veggen. Alle Rett i koppen kakao poser lå kant i kant på kjøkken benken. Klistermerkene på skrivepulten lå pent på rekke og rad. Skoene var plassert helt symmetrisk. Oppvasken jeg ikke hadde tatt var vasket opp, og hankene stod alle i samme retting.
- Og røyken og lighterne var kastet i søppelkassen.
Jeg visste med en gang da jeg såg dette hva som hadde skjedd. Jeg sjekket telefonen om jeg hadde skrevet tekst melding med noen, og joda- det hadde jeg også.
Der kunne stå for eksempel: "Vi e aleine å de e snart nata. kan vi sove snart å du kome heim til luna snart e rede aleine"
Eller "De e so mørkt her men vi kan slå på lyse å da blir de lyst ijen. kan vi drike sjokomelk trur du for vi he dråke de før idag da. luna å kim e glade i dej for du e snilde heile tia"

I løpet av de siste ti årene har det i perioder vært veldig mange hull i tiden, og mange biter i puslespillet har vært borte som andre har måttet hjelpe meg å sette på plass.
Heldigvis er det blitt mindre av disse episodene det siste året, men fremdeles kan det skje, og ikke i natt med forrige natt skjedde akkurat dette.
Det som var annerledes, var at huset så ikke annerledes ut bortsett fra en ernærings drikk jeg ikke husker å ha drukket, og røyken og askebegeret stod på kjøkkenbenken.
Jeg har jo ikke sovet i sengen min på flere uker, så jeg forstod ikke noe når jeg våknet der.
Heldigvis kunne en dame jeg kjenner som "jeg" hadde tatt kontaktet med på både sms og ringt til, hjelpe meg å fylle inn timene.

Det er som om den andre meg, Luna på 7 år som er stort sett den delen av meg som kommer frem, tar over når ting blir for vanskelig eller vondt å stå i
Da jeg var på Rksf skreiv jeg dette diktet, som jeg føler forklarer endel.



Hon e berre sju år, hon som stikke innom og tek bosted i min kropp
Eg, den voksne forsvinne inn i meg sjøl da, og må ha hjelp til å våkne opp
For sjuåringen vil så gjerne bli, vil så gjerne bli her litt lenger
eg trur nok eg vett koffor, - hon vett nok ka eg trenger.

En puste pause, en puste pause når dagen e for vond å stå i.
Da komme hon å redde meg, så eg får slappa av, får litt kvile- tid.

Hon komme innom når det skjer nåkka som blir vanskelig, når eg blir redde
Hon teke meg bort herfra, og legge meg trygt og varmt under pledde
Når eg våkne huske eg ingenting, og det kan ha gått fleire tima
Da he vesla vårre her med de, hon lager ofte ting, både klippa og lima.

Hon beskytte meg meir enn nåkken kan klara, teke meg bort fra virkeligheita,
Hon vett når eg trenge ho, når eg ikkje takle værra her meira
Denne sju åringen, det e visst meg, eg e nåkken ganga spalta i to
Dei kalle det dissossiering, ein forsvarsmekanisme, det tok meg tid til eg forsto

Men hon redde meg, hon gir meg:
En puste pause, en puste pause når dagen e for vond å stå i.
Da komme hon å redde meg, så eg får slappa av, får litt kvile-tid


- Luna ch, 2013





Bilder og ord fra min siste dag på langtids seksjonen ♥

Hej hej allihopa! ♥ Idag har det vært en dag med en salig blanding av følelser dere!!! - Men alt i alt så sitter jeg her nå og kjenner jeg har det godt, ja - jeg har det ganske så fint- og det er godt å kunne kjenne på den følelsene akkurat nå idag. For jeg gruet meg så fryktelig mye til idag da jeg skulle tilbake til avdelingen "min", "hjemmet mitt" på besøk, en siste gang før de starter med ombygging når avdelingen blir overtatt av kommunen..
Men med god støtte fra gode mennesker rundt meg så kom jeg meg avgårde idag. Og jeg fikk faktisk ordnet meg med både sminke hår og klær idag!
- Så idag var det en sommerlig Luna de fikk møte igjen!

Og jeg må bare si at det var helt fantastisk heeeerlig å se så mange av dem igjen! ♥ ♥ ♥ 
De vakre fine englene mine som alltid har vært så gode og snille mot meg!

- Og på veien til Larsnes, som tar ca 45 minutter hjemme ifra måtte vi selvsagt stoppe innom Statoil å kjøpe kaffe! - Det pleiede jeg alltid gjøre når jeg ble hentet etter permisjon og skulle tilbake på avdelingen! Ritualer er viktig, å jeg måtte jo gjøre det en siste gang! ;)


Og så fikk jeg til og med gave! Det var veldig overraskende men veldig hyggelig!! :D Jeg hadde jo syns det holdt med bare kortet eller brev jeg da, i og med at jeg elsker ord og små hilsener. Det betyr så utrolig mye at noen tar seg tid til å skrive for hånd! ♥ Dette vet de jo, så uansett- så får jeg alltid noen ord med! ;)



SE så fine korger jeg fikk med hjerte på!!!!


Og smil sjokolade ♥ Vi har jo alltid vært så flinke på smil og latter!
- Galgen humor til tusen! Noen ganger har det vell vært litt på kanten, men men- har det ikke mer morro enn man lager det til sjæl hva?
Det er nok noe av det som har gjort at vi har klart oss så fint, at vi har kunnet tulle og tøyse selv i de verst tenkelige situasjonene. De visste akkurat hva de skulle si og gjøre når jeg var lei meg eller sint for den slags skyld.
De gjorde de helt merkeligste tingene for at jeg skulle ha det bra! hehe ♥

Så jeg må jo fortelle dere om hva som ligger bak det bilde HER:

Viss jeg var redd, noe jeg var store deler av tiden de to første årene, satte jeg meg ofte inn i klesskapet. Det var det eneste stedet jeg følte meg trygg, for der kunne jeg kjenne alle fire veggene, ingen kunne skade meg der. Selvsagt var det aldri noen reel fare for at noen skulle gjøre meg noe, men jeg hørte stemmer og såg også mennesker som ingen andre såg i perioder, som skremte meg fryktelig mye! Og også viss jeg hadde flashback fra opplevelser tidligere i livet som jeg har vært igjennom, som kunne utløses av forskjellige lyder eller lukter eller opplevelser, så var det dit jeg flyktet. Ja inn i kleskapet. Der jeg følte meg trygg.
Men første gang dette skjedde visste jo ikke pleierne at dette var noe jeg pleide gjøre når jeg var redd. Så jeg satt der, og alle letet etter meg. De skjønte absolutt IKKE hor Luna var blitt av. Dette var jo en lukket post, så jeg måtte jo være ett eller annet sted inne på avdelingen for ingen hadde låst meg ut og jeg hadde jo ikke nøkkel.
Etter langt om lenge åpnet M døren, og jeg satt der livredd og sa hun måtte lukke døren, eller sa, jeg ropte! Hun lukket den og satte seg utenfor og snakket med meg gjennom døren.
Etter en stund, kanskje 15-20 minutter sier hun: "Luna, kan du ikke kommer ut av skapet nå?"
Og da svarer jeg: "Jamen M, jeg har jo kommet ut av skapet for lenge siden jeg!!!"
(som i, dere vet jo at jeg er lesbisk).
HEHE, å da lo vi godt begge to og jeg krøp ut av skapet og satte meg i armkroken hennes.


Så laget vi vafler, meg og J slik som vi pleide å gjøre. Da dem ringte og spurte meg igår om hva jeg ønsket å spise, så sa jeg vafler- men at jeg ville vi skulle gjøre det sammen!
Det var så hyggelig å gjøre det sammen igjen.






Flinke blide heerlig M steker ;)
Mens JEG:
Jeg satt i vindus karmen å drakk kaffe som jeg så ofte gjorde mens de syslet på kjøkkenet.
Det var der vi hadde de beste og dypeste samtalene.


:)





(må dessverre sladde ansiktene)

Men dere ser jo hvor jeg koser meg eller hva? ♥ :D
Det var så absolutt ikke mangel på kjærlighet og omsorg, og som alltid en hel MASSE latter, smil, glede da vi satt å mimret om "gamle dager"!



Ble veldig rørt da jeg kom inn på stuen, og såg at de hadde ikke bare beholdt men også hengt opp ett bilde jeg har laget ♥
 ( Dette var spisesalen vår før. De pusset opp en hel del etter avdelingen ble stengt og bare brukt som kontor.)

Men da jeg satt ute for å ta meg en røyk alene, mens de to som skulle kjøre meg hjem gjorde seg klare, kom tårene.


For jeg innså jo nå at dette var faktisk siste gang mine føtter skulle tråkke i disse gangene. Og man skulle jo tro at det bare var ren skjær glede og legge bak seg dette kapittelet i livet, og selvsagt er det jo også det! - Men det er tøft også, for det var aldri for meg bare en institusjon, det var der jeg for første gang siden jeg kunne huske følte meg trygg, jeg følte meg elsket, jeg følte at noen såg meg og lyttet til meg, og oppriktig ønsket meg alt det beste i verden og aldri ville gi slipp på meg før JEG var klar for det.
Og etter alle disse årene hvor jeg ble sendt som en kasteball mellom avdeling til avdeling, endelig klarte stole på at dem mente hvert ett ord de sa - ble det min trygghet og base i livet.
Jeg var 22-23 år da jeg kom dit. Så fire år av mitt liv har jeg vandret i disse gangene, bodd på to av rommene, og vokst og falt og reist meg igjen sammen med disse fine trygge menneskene.
KLART det blir mye følelser, og det er jo bare helt naturlig det.

Men nå sitter jeg her hjemme, med kaffekoppen min og smiler og tenker at dette har vært en av de beste dagene på veldig lenge.




♥ Lots of love, Lunaen! ♥

Dikt: Mareritt - og tips til hva som kan hjelpe LITT ♥

De ekje berre virkeligheita
so skremme å gjær deg redde
Om natta kjeme mareritta
minne deg på ting so skjedde



Uten kontroll må du gjenoppleva
det du helst vil gløyme, natt ette natt
Og heile neste dag du streva
for å henta deg innatt



Hjerte ditt banke så fort så fort
og de e vanskelig å få pusta
Ting skjer å kan ikkje bli ugjort
so lov meg at du fortsette å fighta


For-
Mareritta e skumle, men heilt ufarlige
- Du e fortsatt heilt heilt trygge..





- Luna Ch, 2014 -


Tenkte jeg skulle legger ved noen sanger til dere som også sliter med mareritt, som jeg pleier å sette på når jeg legger meg. Så trykker jeg på repeat knappen slik at når jeg våkner og er livredd, så hører jeg den sangen jeg valgte på kvelden, og så prøver jeg å følge med på teksten og fokusere på den til jeg ikke lenger er så redd. Er ikke alltid det går, men noen ganger så fungerer det!!
- Viss du har en artist som betyr mye for deg, som gjør at du føler deg trygg, så er det fint å sette på sanger av han/henne. Musikk hjelper virkelig på det aller meste!

I natt satte jeg på Elisabeth Andreassen med Gabriellas sång, for E betyr mye for meg, og hun sa til meg en gang at jeg skulle tenke på (eller høre på) den når jeg var lei meg. ♥ Nydelig menneske hva?

dYTzfyA9qpY

Her er andre jeg bruker å velge:
(Dette er vell min absolutt favoritt, synes teksten er så nydelig.)
Særlig når hun synger: "Men du sover trygt for all fare, for jeg skal våke for deg."

vME25ICdl9I

Sonja Aldén - Vila Tryggt


 Julia Sheer - Safe and sound


 Lady Antebellum - Never Alone

Mx4zgTvnVh8

Francesca Battistelli - Angel by your side

vvDBjNG_pws

Elisabeth andreassen - For kärlekens skull


Rascal Flatts - I Won't Let Go



Jeg føler meg ikke trygg i min egen seng på mitt eget soverom i mitt eget hus akkurat nå om dagen, så jeg sover på sofaen det lille jeg får sove.
- Da setter jeg på Spotify på Pcen, velger en sang- trykker på repeat, og så legger jeg ned spotify. - Så har jeg bilder av mennesker som jeg føler meg trygge med på forside bilde på data skjermen. Så når jeg våkner av marerittene, hører jeg både fine sanger og ser menneskene som er gode og snille som får meg til å føle meg trygg. ♥

Verdt å prøve i alle fall? - De to siste nettene har jeg fått hele fire timers søvn i strekk, våknet av mareritt etter de fire timene, men jeg har i alle fall fått sovet mer enn på lenge!!! ♥

"Utmattelse-perioder"

Jeg synes det er fryktelig vanskelig å sette ord på akkurat hvordan det kjennes og føles, når man har det slik som det har vært de siste fem dagene. Men jeg vil gjøre ett forsøk likevel. Og kanskje sier bilde, som jeg føler meg ganske så modig å legge ved, kanskje sier det dere litt om hvordan det har vært.
Jeg legger aldri ut bilder av meg selv når jeg har slike perioder, for jeg har lik null selvtillit uten brunkremen og maskaraen jeg daglig kliner utover ansiktet mitt i store mengder. Men når jeg har disse "utmattelse dagene" mine, så klarer jeg absolutt ikke noe som helst. - Og da mener jeg virkelig ikke noe som helst. Det inkluderer da ALT, også sminke. På dette bilde har jeg endelig klart å fjernet sminken som var på i over to døgn men som jeg ikke klarte en gang å fjerne. Jeg orket ikke gå ut i solen så satt i døråpningen på en stol.
- Alle inntrykk, som lyd og lys blir forsterket - og da mener jeg at lyset føles hundre ganger sterkere enn hva det egentlig er. Og lydene er hundre ganger høyere enn hva de egentlig er.
Så det var ikke før igår, fjerde dagen jeg slo på TVen, men uten lyd. Idag har jeg sett Tv med helt normal lyd-stille. Idag hører jeg også musikk så høyt jeg bare vil, uten at det gjør vondt eller plager meg. Og dere ANER ikke hvor deilig det er! - Det er bare en ubeskrivelig herlig følelse når alt er på det normale stille igjen, og kunne høre musikk uten at du føler det sprenger i ørene.

Første døgnet er alltid verst. Da er ALLE lyder ett mareritt. Dørklokken måtte jeg be psykiatri tjenesten om å la være og heller banke på døren, for når hun ringte på og jeg åpnet, og hun begynte å snakke- ja med helt normalt stemmeleie, begynte jeg å gråte å holdt meg for ørene å tryglet henne om å være stille- for det var for meg som om hun stod og ropte meg inn i ørene så høyt hun bare klarte. 
Men dette er bare 1-2 døgn, så begynner det litt etter litt å bli bedre stort sett.

Det verste med disse periodene er jo at jeg ikke fungerer sosialt.
Jeg strekker overhode ikke til på noen områder. Ikke for meg selv, men ikke får andre heller. Og det er vell det som gjør vondt, å ikke klare møte de jeg er glad i og har det koselig sammen med - og viss de trenger meg, så klarer jeg heller ikke å gjøre noe. Selv om jeg ønsker og vil mer enn alt! - Som da min venninne skulle på fest lørdag og ville jeg skulle sminke og ordne håret hennes, noe jeg elsker å gjøre, synest er kjempe gøy hver gang hun spør" - Men denne lørdagen måtte jeg bare si at jeg ikke klarte. For jeg har det ikke vondt, sånt sett, i meg selv, men å måtte si NEI til andre som jeg bryr meg oppriktig om og vil stille opp før- DET gjør vondt. DET skjærer i hjerte, og samvittigheten råtner så å si opp. Det har ikke noe med at hun ikke forstod, for hun forstod og skreiv meg fin tekst melding tilbake, - men JEG har vansker med å takle det. Det er vell ingen liker å si nei, ingen liker å føle seg utilstrekkelig.
Samvittigheten ovenfor hunden min også, som ikke får turene hun skulle fått. Når de eneste turene hun får om dagen er ut i hagen og inn igjen. Heldigvis har jeg en god venn og nabo som har hjelpa meg med å få handlet inn mat og ergo fikk hunden min også seg en liten tur. Men det er ikke lett, jeg føler jeg svikter henne totalt når jeg har slike dager/perioder som dette. Jeg veier opp med å gi henne masse omsorg, kjærlighet og oppmerksomhet, men det døyver selvsagt ikke samvittighet likevel, får hun får jo fremdeles ikke turene sine.

Men heldigvis går det over, det går alltid jo alltid over! - Det er bare uvisst hvor lang tid det vil ta denne gangen. Jeg har ikke sagt så mye om dette før. Men jeg har slike dager sånn ca annen hver uke. Noen ganger varer det bare to dager, mens noen ganger har det vært opp i to uker. Men som jeg sier, det er jo ikke sånn at jeg har det super vondt inni meg, jeg sitter ikke å hyl- skriker hele tiden. Joda, jeg tar lett til tårene på disse dagene, men det er ikke fordi jeg har det vondt i meg selv, mer sånn vondt fordi jeg skulle ønske jeg "kunne ta den telefonen som jeg vet hun jenta trenger ikveld", eller  "stæsje opp venninna mi så hun føler seg super fin!"
- Det er utrolig slitsomt, utmattende og følelsen av å ikke klare bare enkle hus- oppgaver som å ta oppvasken eller henge opp klærne som ligger ferdig vasket i vaske maskinen på tredje dagen, DET er vell det som plager meg mest. Du føler deg rett og slett ubrukelig.

Og når du nesten ikke får sove i tillegg, toppen to-tre timer i døgnet - og stort sett da har mareritt de timene, ja da blir døgnet utrolig langt! - Angsten kommer jo som regel ekstra sterkt frem på kveld og natt. Heldigvis finnes FB- så det er der jeg tilbringer sol-dagene nå. Hehe :) ;) 
Men nå idag ser det ut som det endelig begynt å gå over, det ser litt lysere ut nå. - Jeg er fremdeles sliten, men jeg har klart veldig mye idag. - Jeg har vasket opp og satt alt på plass og ryddet og vasket kjøkkenbenken og komfyren, har vasket klær og hengt opp, og støvsuget og vasket litt på badet. Og hengt ut og luftet alle kose-pledd som jeg stort sett bor i om dagen. hehe :)
MEN det jeg er litt stolt over, er at denne gangen sa jeg klart ifra at INGEN fikk lov å hjelpe meg med oppvasken eller å henge opp tøyet når de gikk bort og skulle til å gjøre det for meg. Det hadde jo vært det letteste å bare si: "Ja..okey... takk.". Men jeg ville gjøre det selv. Det tok mange dager, men det ble jo gjort. Og det føles akkurat nå veldig deilig å tenke på at: YESS, jeg klarte det helt selv. Til tross for. 

Jeg vet at jeg må passe på fremover å ikke legger for mye planer, for da er det raskt tilbake til dette H----- som har vært nå. Onsdag blir en heavy dag fra morgen til kveld, så imorgen skal jeg også bare holde meg hjemme å "ligge til lading" som jeg kaller det ;)
Er vanskelig å finne en balanse på hva som er mye og lite aktivitet, men jeg merker at det jeg trodde var LITE - er faktisk for mye for meg. Det er vanskelig, for jeg vil så gjerne være sosial å finne på ting jeg som andre gjør. Men jeg klarer det ikke, og jeg må prøve å finne ut hvor grensen går. Det er dessverre ikke lett, så jeg får bare prøve å feile- men jeg må finne en balanse som gjør at jeg klarer holde meg stabil over litt mer tid enn hva jeg gjør nå. Jeg legger meg jo i alle fall ikke ned å gir opp, det er jeg altfor sta til, og altfor nysgjerrig på livet er jeg også. Det er vell det som er min styrke tror jeg.  Staheten min. Tror vell det er den som har holdt meg i livet i alle disse årene.

Jeg vet at tiden fremover kommer til å bli full av opp og ned turer, at imorgen er jeg kanskje får sliten igjen til å gjøre noe som helst. Men jeg får bare ta en dag av gangen. Og glede meg over disse dagene som er bra. Og idag, selv om jeg ikke har orket å sminke meg, sitter fremdeles i pysjen, og ikke har vært utenfor døren mer enn fire ganger i bare 3-5 minutter av gangen i hagen med kim, så har det vært en veldig god dag å være Luna. ♥

Dikt: Kroppen husker (flashbacks)

Og du glemmer alle viktige datoer
som ikke en gang er verdt å minnes
Men kroppen husker det hode fortrenger
så den er sikker på at du aldri frifinnes



Og du forsøker å sove når hode er trøtt
når øynene og ørene er slitne av dagen
Men kroppen er anspent og urolig støtt
- og det gjør plutselig så vondt i magen



Og du forstår ikke akkurat hva som skjer
når du plutselig kaster opp og rister og skjelver
Men så kommer bildene og lydene i hode,
uten å spør om lov, og helt uten forvarsel!



Og alle de viktige datoene du har "glemt"
de som ikke en gang er verdt å minnes
Forstår du at du egentlig bare har fortrengt
- Ett håpløst ønske om at de ikke lenger finnes



- Luna Ch, 2014 -

Usynlig vegg (angst)

- Og du ser vegger
som ingen andre ser
og du ser advarsler
som tydelig blinker



Og du hører lyder
som ingen andre hører
og du adlyder
det alle ignorerer



Og alt er en illusjon
som finnes kun inni deg
For det går en million
over akkurat den gangvei

- der du ser en vegg.



Og du føler farer
som ingen andre føler
og kroppen din kjenner
så skremmende trusler



Og du fastspenn sitter
uten håndjern eller belter
som du likevel føler
rundt dine bein og armer


- Og det mørkner for deg
når det for verden lysner
Og det bråker for deg
når det for verden stilner



- Og det mørkner for deg
når det for verden lysner
Og det bråker for deg
når det for verden stilner

 

- Luna Ch, 2014 -

Dikt: Vårt lille hus ♥

Kroppen er vårt eget lille hus
med fire vegger, ett gulv og ett tak
noen er trehus og noen er glasshus
noen har betong mens andre har gipstak

 

Noen hus er sterke og solide
Mens noen hus har slått sprekker
Og noen hus eier fire lys-side
Mens noen er gjemt bak mørke hekker



- Og alle forstår da, ja alle forstår da at ikke alle hus

er like safe, og tåler like godt stormene som kommer
Og alle forstår da, ja alle forstår da at ikke alle hus
står like trygt og stødig når vannet flommer over



Noen hus er nymalte og strøkne
Mens noen hus er helt nedslitt
Rundt noen hus plantes blomstrene
mens hos andre vokser løvetannen fritt



Noen hus har slitesterkt gulvbelegg
Mens andre hus har knust glass
Noen hus har både gips og spon vegg
mens andre hus har vegger laget av plast


 - Og alle forstår da, ja alle forstår da at ikke alle hus
er like safe, og tåler like godt stormene som kommer
Og alle forstår da, ja alle forstår da at ikke alle hus
står like trygt og stødig når vannet flommer over

 

Men alle hus har lik verdi
og alle hus er like betydningsfulle
De nedslitte glasshusene i gata di
er like vakre, fine og verdifulle

 

 

- Luna Ch, 2014 - 

De dagene du ikke ser meg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På de dagene ingen ser meg.. er jeg fange i mitt eget hjem. Jeg kommer meg ikke over dørterskelen selv om jeg vil det mer enn alt på denne jord, alt jeg ønsker er ut i solen og lyset og varmen, og jeg prøver gang på gang... Men jeg klarer ikke, jeg klarer bare ikke. Det er noe i meg som stopper meg. - Angsten. Dørterskelen er plutselig like høy som Mount Everest!
På de dagene må psykiatri tjenesten følge meg ut i hagen så hunden min kim får gått på toalettet. Noen ganger klarer jeg heller ikke det, og de må gå ut med henne for meg.
- Dette er de dagene ingen ser meg, og dette er de dagene jeg er som lenket fast til sofaen med håndjern og ikke klarer reise meg opp.
Og på de dagene er Facebook den eneste måten jeg kan vært sosial på. For jeg klarer ikke besøke noen, men jeg klarer heller ikke ta imot besøk. Til og med å ha psykiatri tjenesten her på de dagene er ett eneste stort helvete, og jeg prøver å avlyse hele tiden med masse unnskyldninger. Noen ganger blir det respektert og vi har kontakt på sms istedet, for jeg klarer ikke alltid prate i telefon heller.



Jeg ligger på sofaen eller sitter der hele dagen, i pysjen som jeg tok på meg kvelden før, og klarer ikke skifte til hverdags klær. Så pysjen er fremdeles på når jeg skal legge meg nesten kveld, ja og kanskje nesten kveld der etter også. - ja viss jeg i det hele tatt får til å sove om natten.
Med sminke fra gårds-dagen som jeg ikke klarer få meg til å ta av, for jeg makter ikke, jeg har ingen energi eller krefter til å gjøre det. Jeg klarer ikke dusje eller børste håret, og prøver jeg å pusse tennene mine ender det ofte med at jeg kaster opp. For jeg har også mye tvang, som gjør også ting enda vanskeligere. På disse dagene er det vanskelig å pusse tennene, for istedet for å pusse dem, stikker jeg tannbørsten langt bak i halsen helt til jeg brekker meg, jeg VIL ikke, men jeg klarer ikke la være. Og viss jeg ikke klarer stoppe, selv om jeg prøver hele tiden å stoppe- så ender med at jeg kaster opp. Selv om jeg ikke vil det!



Noen dager er det så ille at jeg ikke klarer å ha på lys i leiligheten. Og jeg blir sittende i mørke. Det eneste jeg klarer av lys er stearinlys, og lyset fra PCen og TV. - Men jeg klarer ikke alltid ha på lyden på TVen, for stemmene til menneskene som prater kan føles ut som at noen stikker kniver i ørene mine. Så idag fikk jeg ikke sett sommeråpent og hørt Elisabeth synge.
- For selv om de prater med helt normal stemme, så blir de ti dobbelt så høyt i mine ører.
Disse dagene kan jeg ikke alltid høre på musikk. Viss jeg hører musikk er det ikke mer på volum 2. (som er fryktelig lavt, jeg pleier ha på 30 til vanlig.)



Det er vanskelig å få i seg mat. Ikke fordi jeg ikke er sulten eller har tanker om at jeg vil slanke meg, men fordi jeg klarer ikke en gang å smøre på en brødskive.
Jeg har vanskelig får å be om hjelp, men noen ganger er det noen av helse personellet som ser at "idag er en slik dag" eller "nå er det en utmattelse periode", og de går bort på eget initiativ og smører på maten til meg og setter det foran meg å sier: "Spis nå, Luna. Du trenger mat."



På disse dagene føler jeg meg fryktelig ensom. For selv om jeg har avtale med venninner, og har virkelig SÅ lyst at de skal komme på besøk, eller jeg dra på besøk til de, eller at vi har en avtale om kafe-besøk, så klarer jeg ikke. Jeg må avlyse. - For jeg kommer meg ikke opp av sofaen, jeg klarer ikke komme meg ut av pysjen å få stellet meg, og jeg klarer ikke komme meg over dørterskelen.
Så jeg har nå måttet avlyst avtalen jeg hadde med en av mine bestevenninner imorgen om kafé-date. For jeg klarer ikke. Heldigvis har jeg veldig forståelsesfulle venninner, som aldri blir sure på meg eller irriterte fordi jeg må avlyse. De forstår, og de sender meg fine meld om at viss det er noe så må jeg bare ta kontakt- "jeg er så glad i deg Luna mi". ♥ Og det betyr ALT i verden for meg, jeg trenger ikke sitte med dårlig samvittighet slik som jeg har gjort før.




Disse dagene er jeg ekstra følsom. Og jeg tar lett til tårer. Ikke alltid tårer for meg selv, men viss noen skriver til meg at de har det vondt, eller jeg leser en artikkel på nettet om noen som har det vond, eller ser en film eller en TV- serie (uten lyd) og noen gråter. Eller viss jeg føler jeg har sviktet noen, ikke har stilt opp for noen, fordi det er jo alt jeg vil - være til nytte, hjelpe, støtte- men noen dager klarer jeg bare ikke en gang være tilstede for meg selv en gang. Og den dårlige samvittigheten gnager helt inn i benmargen.


Nettene blir fryktelig lange. Det er vanskelig å sove viss jeg har får mye vonde tanker eller dårlig samvittighet for å ikke strekke til. Viss jeg har angst, så kaldsvetter jeg så jeg må skifte nattpysj flerfoldige ganger om natten.. og kaster opp flere ganger også. Ufrivillig, ukontrollert. Jeg har noen ganger kastet opp på gulvet fordi jeg ikke rekker inn på badet før det bare kommer.
De nettene er jeg glad jeg har Internett og telefon. ♥

 

- Luna Ch, 2014 -

Spurven som lærte seg å fly!

Nei, det gjør ikke vondt idag ♥ Jeg kjenner fred i sjelen og har ett stort smil i hjerte når jeg tenker tilbake på tiden på Langtids seksjonen. ♥ For det var DER jeg lærte meg å fly for første gang! - Selv om avdelingen ble revet ut av mine hender og bakken under meg slo sprekker og jeg fremdeles sliter med å finne fotfeste igjen noen ganger, så er jeg fremdeles her, og jeg har ennå hjerte fra avdelingen i livet mitt- nemlig flere av de fantastiske pleierne. Flere av de ansatte som jobbet på avdelingen jobber nå i Akutt - teamet, som jeg er så priviligert og heldig å få besøk av hjemme hos meg selv. ♥ Idag har primær kontaktene mine fra avdelingen vært på besøk og de spurte om jeg kunne tenke meg å ta en tur tilbake til avdelingen i neste uke, før kommunen begynner med ombygging og avdelingen ikke lenger ser ut som den gjorde. - De tenker det vil være bra for meg å få være der en siste gang, se rommet mitt igjen, trakte kaffe på kjøkkenet og spille kort med de andre ansatte som jeg ikke har sett på så altfor lenge, som jeg var og fremdeles er så inderlig glad i. (OKEY, nå sitter jeg her med tårer i øynene!) Det er nok vanskelig å forstå, hvordan man kan føle så sterkt, så ekte, og at det blir så NÆRT på en psykiatrisk institusjon. Men dere skjønner, dette var ikke bare en psykiatrisk avdeling, dette var på mange måter mitt hjem! Det var der jeg for første gang på over ti år kjente meg TRYGG. Og trygghet skal man ikke undervurdere, det er noe av det ALLER viktigste i ett menneskets liv. Uten trygghet finner man aldri hvile, ro, eller fred i seg selv eller i sitt eget liv.  Og uten det, hvordan skal man da kunne bli friskere?

♥ ! Se så vakkert det er der ! ♥

Vi tilbragte mye tid sammen på aktivitets stuen. Der fikk vi være når som helst frem til nattevaktene kom på jobb.
Det var noe som hjalp meg så inderlig mye. Å kunne gå inn dit å gjøre noe, skape noe, og/eller uttrykke hva jeg følte og tenkte som jeg ikke klarte å si med ord.
Dessverre er det fryktelig ned prioritert på de aller fleste avdelinger nå, noen steder har de bare åpent ett par timer i uken! - Det synes jeg er kjempe leit!
For når man er innlagt så er det jo ikke så mye å finne på, og ikke alle har tillatelse til å gå ut døren heller, og da er dette ett kjempe godt alternativ!


Jeg fikk uttrykt meg, og jeg fikk sagt ifra på en positiv måte, at jeg ikke hadde det bra, da jeg ikke hadde ord.
For noen ganger var jeg stum.  Ja tenk det, Luna som prater så mye hele tiden! - Jeg kunne prate i den forstand at det var ikke noe fysisk galt med meg, men noe i meg stoppet meg. Så de dagene hvor jeg ikke klarte si ett eneste ord med stemmen, der jeg bare nikket for å si Ja til en kopp kaffe, eller vridde på hode for å si nei til å gå en tur sammen med pleieren, ja på de dagene var det særs godt å ha denne aktivitets stuen. Da satt pleieren/ pleierne i sofagruppen som vi hadde der inne å strikket eller las eller noe, mens jeg satt ved ett av bordene å laget noe. Vi hørte mye fin musikk på CD-spilleren, og dermed var det ikke noe trykkende stemning heller de dagene hvor vi ikke kunne kommunisere muntlig.  

Her er noen av bildene jeg malte på de dagene jeg ikke hadde stemme.


Og så for å prøve å gjøre det litt koselig oppi alt det som var vondt og vanskelig, så hentet de ofte inn kaffe, saft og kjeks. :) Og noen ganger viss vi var ekstra heldige fikk vi brus og is å slik!;) - Det var helst på fredag eller lørdag, da var det helg for oss også slik som alle hjemme hadde det. Det syns jeg er fint, at de gjorde forskjell på uke og helg, at vi også fikk en følelse av at "ENDELIG, er det HELG!" :)

Og bursdager, de må jo også feires selv om man er innlagt. Her fyller jeg år, og da baket vi kake sammen! Det var også veldig fint på Larsnes, der fikk vi lov å gjøre slike ting, på de fleste avdelinger får ikke pasienter lov å tråkke innfor dørterskelen på kjøkkenet en gang. Det er det jo selvsagt mange forskjellige, og ofte gode grunner for. Men noen av de beste samtalene vi hadde, og beste minnene jeg har, er faktisk fra kjøkkenet ♥ Jeg fikk lov å hjelpe til å rydde og vaske opp etter måltidene også, og dermed fikk jeg en følelse av at jeg også var nyttig til noe, og det er også en viktig følelse. 


Vi kom langt. Vi kom VELDIG langt på de årene jeg tilhørte Larsnes.
Fra å være en jentunge som ikke trodde hun kunne noen gang klare å stå på to bein i lenger enn ett par minutt, stod plutselig fremfor 100 helse-personell i to timer å delte sin historie og sine erfaringer fra psykiatrien og fikk stående applaus.
Vi kom langt, fordi de gav meg Den tiden JEG som individ trengte, og ikke den tiden som en person med min diagnose trenger.



Nå, kan du gjøre meg en tjeneste? Lukk øynene dine og se for deg en liten spurv-unge.
Den lille skjøre skapningen, som står så uendelig høyt høøøøøyt der oppe på ett  tak og skal lære seg å fly! Ser du den? Der den står totalt vettskremt, helt helt alene, SÅ høyt oppe, ja mange meter fra den trygge  bakken? Og viss du ser godt nok etter, kan du også se at begge vingene til spurven er brukne? Og ingen har plastret de sammen igjen, mange har prøvd, ja mange mange har prøvd, men ingen har hatt godt nok med tid til å gjøre det skikkelig slik at de leget seg. Men likevel - så skal spurven fly. Likevel skal han spre sine vinger, kaste seg utfor taket og fly! For det er på tide nå, alle forventer at nå skal den prøve igjen og igjen og igjen- og den kaster seg utfor bygningen, mange ganger, til tross for at den vet at det ikke går, for den er ikke dum, den vet at brukne vinger ikke kan fly, den vet at den kommer til å falle i bakken og at ingen står der å tar imot den. Likevel må han prøve, og kræsjer i bakken gang på gang på gang.

- Ja akkurat slik føltes det, jeg var akkurat som den lille spurv-ungen du ser for deg nå, da jeg kom til Larsnes.
Men på Larsnes, der hadde de tid. Der tok de seg tid til å lege mine vinger. Der satte de ikke bare på ett lite plaster, nei der gipset de!
Og de lærte meg å fly for første gang


Ikke at jeg klarte det på første forsøk, eller andre, eller tredje eller femtende! - Men selv om jeg ikke klarte det med en gang, så gav de ikke opp! De gav ALDRI opp. De sa aldri: "Nei nå har vi gjort alt vi kan for denne jenta, vi har ingenting mer å tilby henne. Vi har ingen valg, vi må skrive henne ut eller sende henne til en annen avdeling." - Og gudene skal vite at jeg gav dem sikkert minst hundre gode grunner for å si nettopp det! - For jeg var så absolutt ikke noe "engle-barn" hvert sekund hele dagen jeg heller, jeg hadde mine dager jeg som alle andre. Jeg var også sint, sur og frustrert. Jeg hadde også de følelsene som alle andre har, og jeg også gav uttrykk for de. - Og de hadde jo en ekstra stor utfordring foran seg, i og med at jeg skadet meg selv i tillegg til alt annet.
Det var også der de såg at "psykosen" som de tidligere i alle år har behandlet meg for, faktisk ikke var psykose- men dissosiasjon. Og de stappet ikke i meg alt mulig av beroligende middler i tide og utide, de satte seg som oftest heller ned på sengen og holdt armene sine rundt meg til angsten gav seg, til stemmene i hode sluttet å plage meg, til trangen for å skade meg gikk bort, og til jeg sovnet av utmattelse.
(Ja det gjorde de. Til tross for at jeg kanskje ti minutter før hadde bedt de dra seg til helvete ut av rommet mitt.)
Fordi de hadde tatt seg tid til å bli kjente meg, de visste at om noen minutter ville jeg knekke fullstendig sammen i fosterstilling å hyl-skrike i smerte. Og de ville ikke at jeg skulle ligge der å ha det vondt helt alene.


Så er det noen her i denne verden jeg skylder mitt liv til, så er det disse pleierne som satt ved min seng dag og natt for å redde mitt liv. De som såg meg da jeg trengte å bli sett, de som hørte på meg da jeg trengte å bli hørt. 
Pleierne som gav meg all sin tid, omsorg, varme og kjærlighet.

Pleierne som aldri gav opp til tross for hvor mange ganger jeg selv gav opp.

♥ Jeg elsker dere ♥

- Er ikke uten grunn jeg tatoverte inn forbokstaven til de tre som stod meg nærmest der. ;)



- Luna Ch, 2014-

Onsdag!

Wow, idag var det litt av en brå start på dagen da dere! Jeg sovnet på sofaen i 6-7 tiden idag til mårres og bråvåknet av at telefonen min ringte 08.40: Og det første jeg tenkte var bare: FAEN!!!! Tok telefonen, sier "Jeg kommer" og la på uten å vente på svar! - Ikke rakk jeg å børste håret som stod til alle kanter, ikke putte på meg maskara, ikke en gang skifte fra pysj til vanlige klær, neida- jeg bare reiv med meg telefonen og husnøklene og løp som en idiot ut i bilen og sier en smule irritert mens jeg skruer av radioen som står på full guffe i psykiatri tjenesten sin bil: "Jeg forsov meg."
- Heldigvis er jeg ikke mårra- gretten! DET hadde tatt seg ut, det! :D Flaks for dem! :D

Snakk om pang start på dagen! Men det er onsdag, og som alltid har jeg legetime kvart på 9, og den avtalen kan jeg ikke droppe av en så smålig grunn som at jeg får litt angst av å forlate huset uten sminke. Det ville til og med for meg være altfor flaut å forklare for min fastlege. Han har jo tross alt sett meg i mye verre tilstander enn i psyjen og sminkeløs med bustet hår! - Og han overlevde synet, ja det gjorde faktisk alle de andre som møtte meg der også! Ingen hjerteinfarkt, besviminger eller oppkast;) *ler*  So all good! :D
Men fra spøk til alvor, 2 av 3 gikk strålende!
Armen er så mye bedre! Fått ordnet og fikset og fjernet og nå er det bare ett søtt hello kitty plaster igjen, som jeg fikk av gode venninnen min Linda ♥
- Jeg fortalte legen hvordan jeg kjenner det i forhold til de medisinene jeg har tatt og jeg ble hørt og tatt på alvor- så de er seponert samtidig som han skreiv ett journal notat på det.
Men vekten var ikke bra idag heller, :( DET var ukens nedtur..... Ja nå igjen. MEN jeg gir ikke opp av den grunn!! Nei nei nei. Må bare spise litt MER nå. Og jeg startet allerede idag! ♥

Så jeg dro, trøtt som pokker til venninnen min sol avtalt! Og det var bare helt herlig!! Det ER så godt med disse dagene hvor jeg kommer meg ut av huset!

Her er meg og Kim i bilen på vei til Linda ♥
Fått puttet på meg litt sminke nå ser dere ;) HAHA! Ååååh du herlige kosmetikk! - Va jag älskar dig!

 Så har jeg tilbringet dagen hos min venninne og hennes samboer og hennes hund, som er en av de få vennene Kim har. Da Kim ikke liker noe eller noen andre enn meg. (jo, den ene søsteren min tåler hun bra. Men ikke særlig hyggelig mot ellers andre mennesker.)

Så vi spiste kanelsnurrer, og ja- jeg spiste 4!!! De var kjempe goe, nystekte kanelsnurrer er noe av det beste jeg vet ♥
Så mens vi koste oss med de i den heite varmen fikset også Linda neglene mine! - Hun er så flink!!! Hvit og rosa - ja selvsagt.. ikke noe bombe det vell.


Så var det klar for middag!! Vi hadde jo allerede bestemt at vi skulle lage Pizza PAI! Så det ble det!
Å jaggu meg fikk vi det bra til å! - Klarte det på allerede andre forsøk, så det er jo flotters! HAHA :D





Og så "litt" ost oppå ble det jo helt awesome! :D

Veldig glad jeg har så gode venninner som jeg har nå.
De får meg aldri til å føle at jeg er en byrde, eller noen "de må ta vare på".
Vi er venner som har det fint sammen, der er jeg ikke "syke Luna som må tas vare på som en skjør spurv-unge"
Og det er SÅ godt å ha venner, hvor man føler man selv også gir glede til, og ikke sitter igjen å tenker: "Jeg er bare en byrde for henne."
Slik føler jeg det aldri med mine venninner. ♥

Dagen har vært fint, men ellers er kvelden så som så. Det er jo så, at alltid de vanskelige tankene og følelsene kommer brytende over enn på kveld og natt,
Håper jeg får sove litt mer i natt da akutt teamet kommer på besøk imorgen etter psykiatri tjenesten har vært her til frokost. Trenger litt overskudd da!

Håper dere alle har det fint og hatt en god dag idag!
Husk at det er alltid noen som er glad i deg, som elsker deg for den du ER! Og at du ER bra nok - akkurat slik du ER!

- Love from me! ♥

Onsdags veiinger er fremdeles angstfulle, bare på en helt annen måte.

Det er rart at fremdeles, tross at jeg ikke nå har noe ønske overhode om å gå ned i vekt, og ikke ønsker jeg heller å se ett lavere tall på vekten imorgen tidlig - men fremdeles er angsten for vekt-tallet onsdags-morgenene på legekontoret fremdeles like ille som før, så å sove natt til onsdag er nærmest umulig. Tvangs- tanker er ikke lett å bli kvitt, jeg har blitt kvitt nesten alt av tvangs handlinger, men tankene er det verre med. Fremdeles kan jeg noen ganger i mitt forskrudde hode (på en dårlig dag) måle min selv-verdi i tallene vekten viste.

Men kontrasten er stor. Akkurat nå i natt, kl. 02.34, sitter jeg her å spiser sjokolade! - For litt siden ville jeg ligget på bad roms gulvet og tatt tusenvis av situps til jeg var både gul og blå og full av brannsår på ryggen i håp om at det ville vise på vekten neste dag, og kastet opp alt av kaffe/vann jeg hadde drukket om natten - i fullstendig panikk og angst for at vekten skulle vise noen hundre gram mer enn forrige uke. Bare hundre gram ville ført til totalt sammenbrudd og angst anfall.
- I natt gjør jeg så absolutt ikke det, nå sitter jeg her å spiser sjokolade med god samvittighet og lytter til feel good musikk mens jeg synger med. (heldigvis slipper noen å høre meg da jeg absolutt må være født tone-døv, hehe!)

Stort sett hver onsdag nå har jeg gått NED i vekt, ja bare forrige uke hadde jeg gått ned hele 2 kg. Ikke fordi jeg har sultet meg, men fordi jeg har hatt ekstremt med angst og ikke sovet nok, og tankekjøret og følelse kaoset spiser opp alle kaloriene jeg får i meg.
- Så angsten for morgen dagen er ikke for at jeg har gått opp noen hundre gram slik som før, men for at jeg har gått ytterligere ned i vekt. Jeg er ikke faretruende lav i vekt ennå, og det er ikke fysisk farlig for meg nå heller sånn egentlig å gå ned noen kg til - men det er ikke bra for meg overhode. Særlig ikke psykisk. For jeg har tross alt fremdeles en spiseforstyrrelse, dog det ikke syns like godt på utsiden nå som det har gjort før.
Angsten for å lande der igjen er den som holder meg våken i natt. Angsten for å ende opp på sykehus med sonde- ernæring igjen er det som skremmer meg mest. For selv om jeg ikke ønsker meg ned i vekt, eller gjør noen innsats for å gå ned i vekt, raser jeg fort ned av alt stress og jag jeg har i kroppen og hode, derfor er helse - personellet rundt meg ekstra påpasselige nå. (maser hele tiden!)
- Det siste jeg ønsker og vil, er på å lande der igjen. Og viss jeg går ned bare tre kg til nå, vet jeg at tankene mine endrer seg drastisk. Jeg vet akkurat hvilket tall jeg IKKE må gå under, for er jeg under det tallet- kobler hjernen min seg over på en annen kanal - og da er det gjort! Da er jeg rett tilbake til det ekstreme spiseforstyrrelse- helvete igjen, hvor bare å få i seg en liten skyr yoghurt får meg til å ta til tårer. Og dit vil jeg virkelig IKKE en gang til. Jeg sitter her med tårer i øynene bare av å tenke tanken på at det kan skje. For det helvete det der faktisk er, det unner jeg ikke en gang min verste fiende.
Kampen opp igjen er så ufattelig hard og tidskrevende, og etter så mange år hvor jeg har tynt kroppen min til ytterpunktet- tar det nå ekstremt med tid å få meg opp på normal vekt igjen.
- Etter sist runde tok det ett år før jeg stod på bena igjen. Og jeg makter ikke tanken på å måtte gå igjennom ett helt år i det sanne helvete det er.

Jeg husker langt ifra alt fra disse tidene hvor jeg har vært så syk at jeg har måtte sonde- ernæres, og det er jeg også fryktelig glad for at jeg ikke gjør. Noen ting er det faktisk best å slippe beholde i minnet. Men det jeg husker, er at den smerten jeg følte hvert sekund hele døgnet er ubeskrivelig! - Jeg husker at hver gang primær kontakten min fra kommunen kom på sykehuset og Dps for å besøke meg, så kastet jeg meg rundt halsen hennes å hyl-skreik. Jeg husker at når jeg måtte sitte i spisesalen å spise ordentlig mat samtidig som sonde- ernæringen dryppet inn, nektet jeg til nesten hvert måltid å tro på dem (tross i alt kjøkkenet hadde skrive en lapp hvor det stod eksakt kalori- innhold), at kaloriene i maten stemte overens med mengden av mat som lå på tallerkenen. Og flere ganger løp jeg ut fra kjøkkenet bare for å klare puste igjen, for å prøve kvele gråten. Jeg husker også hvor fryktelig vondt jeg hadde i kroppen, at å prate i telefon kun 10 små minutter gjorde at jeg måtte gå resten av dagen med hånden i fatle fordi den verket så inderlig da jeg ikke eide ett gram muskler på kroppen igjen. Jeg klarte ikke alltid holde mitt eget hode oppe og la det rett som det var ned på bordet for å hvile. Jeg husker også at jeg en av disse periodene følte meg frisk og rask da jeg ikke spiste, men at etter jeg hadde spist følte meg rett og slett døende. Kroppen fikk sjokk da den fikk i seg næring, og jeg måtte bli støttet ut av kjøkkensalen og satt i en stol for å ikke svime av. Jeg kunne da noen ganger ikke kjenne at mine egne ben rørte bakken under meg. Jeg husker også frykten hos pleierne da de la meg om kvelden og de var redd jeg neste dag de kom på jobb ikke lenger var i live. Jeg husker tårene i øynene til noen av dem, og hvor fortvilt de tryglet og bad meg om å ta til meg næring. Jeg husker julaftenene hvor jeg satt helt alene på sykehuset i spisesalen mens pleierne og legene suste fordi, og såg på det stygge juletreet av plastikk som var både skjevt og brukne grener - samtidig som jeg følte akkurat der og da at det var det vakreste treet jeg noen gang hadde sett. For jeg hadde i alle fall ett juletre i år også, jeg var fremdeles i live til å se enda ett juletre. Jeg husker jeg satt på nattestid i vinduskarmen å tall alle bilene som kjørte forbi, fordi jeg turde ikke sove i frykt for at jeg da ville legge på meg ekstra mye til neste dag. Jeg husker smerten i øynene til mine nærmeste, og setningene som har blitt sagt: "Jeg lurer på hvor lenge Luna lever....", og "Hvor vil du begraves viss du ikke overlever denne gangen, vi må nesten snakke om dette..."

Men så glemmer jeg heller aldri gleden i ansiktet til de rundt meg når jeg klarte fullføre ett måltid, ja bare en liten yoghurt. Jeg husker nettene jeg ikke fikk sove fordi jeg verket så ille i musklene, så de varmet opp varmevann i brusflasker og la to ved føttene mine, to ved lårene, og en som jeg kunne holde i hånden. Jeg glemmer aldri hvor hardt og trygt noen av pleierne holdt meg tett inntil bryste sitt når jeg hylte i smerte etter fullført mengden av sonde-mat. Jeg glemmer ikke hvor mye skryt jeg fikk hver dag jeg klarte fullføre kostlisten, og stoltheten som lyste i deres øyner.
Jeg glemmer ikke venninnene mine, hvor sterke og modige de var som besøkte meg gang på gang tross hvor redde de var og hvor fryktelig vondt og skremmende det gjorde å se meg så syk. Jeg glemmer aldri at de tok meg med på kafé selv om jeg hadde en slange i nesa, og min bestevenninne som sa: "Hadde vi hatt en ekstra skulle jeg tatt på meg en jeg også, så kunne de stirre å peke på oss begge og ikke bare deg". Jeg glemmer ikke gleden de følte da vi endelig kunne lage mat sammen og  også spise den sammen. Og familie middagene, hvor jeg klarte endelig å spise akkurat det samme som alle andre gjør og ikke bare pirket i en salat, eller løp fra bordet og låste meg inn på badet for å kaste opp.  

Så i natt er det vell det som gjør meg søvnløs, frykten for å falle tilbake, frykten for å ende opp der jeg har bodd så altfor mange ganger i så altfor mange år. Frykten for å miste alt jeg nå har klart dette året å bygge opp, både min egen kropp og hjerne, mitt nettverk av venner, tilliten til helse- personalet rundt meg, og frykten for å miste ikke minst: Friheten jeg nå verdsetter mer enn jeg noen sinne har gjort. Nå vet jeg endelig for første gang i mitt liv hva frihet faktisk ER.

Samtidig vet jeg også at jeg er sterkere nå. Jeg har mennesker rundt meg som støtter meg for hver steg jeg tar, jeg har så mye godhet, varme og kjærlighet i livet mitt nå, jeg har så mye å kjempe for!! ♥
Jeg kan aldri få tilbake disse 13 årene jeg har mistet til spiseforstyrrelsen, men jeg har en sjanse til å få ett liv fra nå av og fremover. ♥


- Luna Ch, 2014 -

♥ Feel - good - songs! ♥

Herlig musikk å gjøre husarbeid til!! :D ;)

Dolly Parton -  9 to 5




Tone Damli feat. Eric Saade - Imagine

Céline Dion - I Drove All Night


Tone Damli - Butterflies 

Linda Bengtzing - inga pojkar i världen


♥ Loreen - euphoria



Linda Bengtzing - Hur Svårt Kan Det Va?


♥ Michael Jackson - Bad



P!nk - Raise Your Glass

Whitney Houston - Wanna dance with somebody


♥ Dolly Parton ft Miley Cyrus  - Jolene


Cyndi Lauper - Girls Just Want To Have Fun

Glee - time of my life


♥ Glee - What Makes You Beautiful



Michael Jackson - Billie Jean


Melanie C - I Turn To You



Kelly Clarkson - Stronger


♥ Demi Lovato - Give Your Heart a Break


Let It Go - Frozen - Alex Boyé Ft. One Voice Children's Choir



♥ Celine Dion - I'm Alive


♥ LeAnn Rimes - Life Goes On


♥ LeAnn Rimes - Can't Fight The Moonlight


♥ Shania Twain - That Don't Impress Me Much



♥ Glee - Here comes the sun


♥  S club 7 - Reach for the stars


♥ Avicii - Wake Me Up


♥ Katy Perry - I kissed a girl


♥ Madonna - Papa don't preach



Madonna - Like A Virgin



♥ Avalon - Testify To Love


♥ Westlife - I lay my love on you


♥ No Doubt - It's my life


♥ No Doubt - Just a girl


♥ No doubt - hey baby

wt1YkGO2Ieo

♥ Pink - Stupid Girl


♥ P!nk - True Love ft. Lily Allen



We Found Love! ♥












Det er ett menneske bak masken

Det er veldig mange, særlig unge jenter, som sender meg meldinger om akkurat ett tema, det går igjen og igjen, og bare idag formiddag har allerede to spurt om råd.
"Jeg er innlagt, men jeg klarer ikke snakke med kontakten min. Jeg sitter alene på romme mitt og gråter hele tiden og trenger virkelig noen å prate med. Jeg tenker bare på å skade meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre."
Jeg er ingen terapeut, men jeg har jo mine egne erfaringer om akkurat dette, så tenkte jeg kunne skrive ett litt lenger innlegg her på bloggen om hva jeg gjorde da jeg sleit med dette da jeg var innlagt og hva som hjalp meg.

Jeg vil først si at jeg forstår veldig godt at det er vanskelig å åpne seg for nye mennesker hele tiden. Når man er innlagt så er det veldig mange pleiere å forholde seg til, og kanskje kjenner du dem ikke fra før av viss du er på en ny avdeling, eller nå som det er sommer er det jo også sommer- vikarer da mange av de faste ansatte har ferie. Så husk at det er ikke noe galt med deg, det er helt normalt å ikke åpne seg for alle og en hver.

Det som gjør meg veldig frustrert, er å høre dem fortelle at dem har sitte på rommet i 5-6 timer uten at noen har kommet å banket på døren å spurt hvordan de har det. Dette hører jeg stadig om. Og ikke tør dem å gå å banke på kontor-døren hvor pleierne sitter for å spør om en samtale heller, i redsel for å være til bry eller plage.
Dette er det dessverre altfor mye av, og verre er det synset jeg, at når vedkommende først etter mange timer endelig har tatt til mot og våger gå bort til kontordøren og spør etter en samtale- har dem ikke tid, så de får en tablett å roe tanke-kjøret på frem til noen har tid å komme inn......

Det er fryktelig lett
å tenke at når en ung jente har både stått opp til frokost nydusjet, kledd på seg, fikset håret og sminket seg, at alt er bra. Men slik er ikke realiteten for alle dessverre. Det er ikke alltid det er som det ser ut utenpå. Selv om hun smiler til deg i gangen når du går forbi, er ikke det entydig med at hun har det bra inni seg.
Det betyr dessverre i altfor mange tilfeller at hun har puttet på seg en ytre maske.
!Det er viktig å huske på at det er en grunn for at hun/han ble innlagt, og det er fordi hun/han ikke har det bra med seg selv!

- Google -
Og denne masken er ikke alltid like lett å rive av seg, til tross for at man vil det.

Jeg har selv vært en maske-bærer i en hel år-rekke
, og jeg må si at det er den verste tiden i mitt liv. Aldri før har jeg følt meg så ensom som da. Til tross for at jeg var omringet av mennesker 24 timer i døgnet, føltes det som om jeg var helt alene i denne verden. Den verste ensomheten er når du er ensom sammen med andre sies det, og det kjenner jeg meg utrolig godt igjen i og det er det nok mange som gjør.  - Masken var som en sterk solid mur, som gjorde at jeg ikke klarte vise sårbarhet, ikke viste noe form for frykt og redsel, ikke at jeg var trist og lei meg, - og alt det vonde jeg bar inni meg hopet seg opp og vokste seg bare større og større mens jeg smilte og lo, ja helt til jeg eksploderte -  og min form for eksplosjon var ikke roping og skriking og knusing av ting, det var selv skadingen. Jeg lettet trykket jeg ikke fikk utløp for på noen annen måte ved å skade meg selv. Og på denne svært destruktive og farlige måten fikk jeg samtidig sagt ifra at jeg ikke hadde det bra med meg selv. - Det var ikke smertefritt, noe det kunne ha vært noen ganger, om noen hadde tatt seg tid til å spørre meg ett så enkelt spørsmål som: "Hvordan har du det, EGENTLIG?"
Det er plutselig ett helt annet spørsmål enn om du spør: "Hvordan har du det?" Eller det som er verre: "Går det bra?"
"Går det bra?" er ett spørsmål som ikke burde være oppfunnet en gang spør du meg. Det er det mest ledende spørsmålet du kan gi ett annet menneske. Og jeg sa faktisk ifra i senere tid mens jeg var innlagt på ett DPS. at viss de ville ha ett ærlig svar av meg på hvordan jeg hadde det, så spør meg heller om hvordan jeg har det, og ikke om det går bra. For jeg er rimelig sikker på at 99 prosent av oss mennesker som får det spørsmålet svarer ikke annet enn: "Jada, det går bra" uansett hvordan man har det. 
Det er svært lett å bare hive det ut av seg når man går forbi noen i full fart i gangen og har dårlig tid, det forstår jeg meget godt. Men det er fult mulig og absolutt lovlig å gå tilbake å spør om igjen på en ordentlig måte. :)

Vell, det som skjedde meg, som var det beste som kunne skjedd, var at en pleier kom inn til meg på rommet mitt allerede første dagen jeg kom på avdelingen og gav meg en dagbok. Hun sa at jeg skulle skrive alt jeg følte og tenkte i denne boken, og viss jeg selv ønsket det- skulle jeg levere det inn på kvelden til kontakten min så de kunne lese hva jeg hadde skrive. For da ville de vite hvordan jeg hadde det EGENTLIG, og viss jeg ønsket det kunne vi da prate om det jeg hadde skrive etterpå. Eller ikke. Det var opp til meg.
- Dette var den beste starten på noe opphold jeg har hatt. For jeg følte at her ville de virkelig vite hvordan jeg hadde det innerst inne, de ville ikke bare ha meg der til oppbevaring og observasjon. Jeg følte de faktisk brydde seg oppriktig om hvordan jeg, som individ, følte meg og hvordan jeg, som individ, tenkte, og ønsket faktisk å vite det. Med at de gav meg denne boken helt på egen initiativ, åpnet det dører som uten ville vært totalt lukket. 

Men det var ikke lett det heller i starten, å skulle blottlegge seg og rive ned alt av beskyttelse man i så mange år hadde bygget opp. Men samtidig visste jeg også at det ingen vei utenom, for om ikke JEG tok steget å slapp noen inn i mine følelser og mine tanker, var det jo heller ingen som kunne forstå meg og mine handlinger, og når ingen forstår - kan jo ingen hjelpe heller.
Så jeg begynte å skrive i dagboken allerede første dag. Men jeg leverte den ikke inn. - Det tok meg en liten stund før noen las den. Men bare det å skrive ned alt hjalp meg utrolig mye. Og det at jeg visste at en dag snart nå, så skal jeg være SÅ modig at jeg våger gi denne boken til kontakten min, og hun/han skal lese dette, og da vil noen endelig SE jenta bak det store smilet og den trillende latteren som jomer i gangene.
- For du ER modig og tøff, når du våger bryte ned muren rundt deg og slippe noen inn.
Det er beintøft! Men jeg lover deg at den dag du gjør det, den dag du klarer å ta steget å slippe noen innen for muren din - det er dagen du begynner på tilfriskning! Det er dagen du endelig blir både sett og hørt, og dagen du har en mulighet til å bli forstått og få hjelpen du trenger og fortjener! ♥

Min kontakt kom til meg noen dager senere og spurte meg om hun kunne få lov å lese det jeg hadde skrive. Jeg gav henne dagboken men bad henne samtidig om å lese den på kontoret for å unngå å måtte snakke om det. For jeg var ikke klar for å prate om det jeg hadde skrive akkurat da. Og det er viktig å kjenne etter hva man er klar for og ikke. Men samtidig var det godt å vite at noen visste hva jeg sleit med på innsiden, for da visste jeg at de såg MEG, den jenta jeg egentlig var bak den smilende masken. - Da var jeg ikke lenger alene, jeg kjente meg ikke fult så ensom.

Og noen tenker nok nå: "Jamen jeg skriver ikke bra nok. Jeg er ikke så flink å formulere meg." Eller: "Jeg har ikke ord som kan beskrive disse helt for-jævlige følelsene jeg kjenner på, og disse helt forskrudde tankene mine." Jeg tenkte alle disse tankene, jeg tenkte til og med at jeg ikke hadde pen nok håndskrift, og ikke var jeg flink på rettskriving heller. Ikke hadde jeg ett stort ordforråd den gang.
MEN DETTE BETYR ABSOLUTT INGENTING. De bryr seg ikke om du skriver pent eller om du har dobbel konsonant på riktig sted. Det de bryr seg om er innholdet, hva du føler og tenker - og klarer du en dag ikke å skrive ned ett eneste ord så kan du jo også tegne. Eller skrive inn en sang tekst eller ett dikt som du synes beskriver hvordan du føler deg, eller ett sitat du har lest ett sted. Det er mange muligheter for å uttrykke seg. ALT er bedre enn at du skader seg selv. Det er en kortvarig vond løsning som ikke løser noe som helst men heller lager mye missforståelser. For det eneste de forstår er at du ikke har det bra med deg selv, men de forstår jo ikke HVA som er galt. Og når dem ikke forstår hva som er galt, kan de heller ikke hjelpe deg. 

Håper dette kan være til hjelp for noen av dere, ønsker dere masse lykke til !!!!!!!
Og husk: De ansatte er der for DEG, ja nettopp DEG - ikke bare de andre pasientene. DU er også viktig, DU skal også ta din plass.

♥ - Klem fra Luna!

♥ Music colse to my heart ♥

Nå sitter jeg her med kaffe koppen i hånden og gjemmer meg innendørs for ....noen. (fakta!) HAHA!
- Så mens jeg likevel gjemmer meg her, så kan jeg like så godt dele noen av yndlings sangene mine til dere!
(I tilfeldig rekkefølge)

♥ Sang tekst under Youtube filmene, eller utdrag fra teksten som jeg liker aller best  ♥

Veronica Ballestrini - Don't give up on me


~ And this road ain't easy,
so don't give up on me
Don't give up on me
I fall to pieces, every time I see,
you lose faith in me
You're the only reason I ever believed
So don't give up on me

If you stay by my side, I'm gonna be alright
I'm gonna be alright... ~

♥ Sonja Aldén - Du är allt

~ För du är där när ingen ser mig
Du är där när stormen yr
Du är där när natten skrämmer
Och du är där när dagen gryr
Och jag vill alltid ha dig nära
När som åren läggs till år
Och vad livet vill oss lära
Är att framtiden är vår ~

Siri Nilsen - Alle Snakker Sant
(Og hele plata!)


♥ Sonja Aldén - Vila Tryggt

~ Vila tryggt som ett barn vid mitt bröst
Jag ska ge all min kraft och min tröst
Jag kan känna ditt bultande hjärta
Jag kan höra dess skälvande röst

Jag ska vagga din oro till lugn
Jag kan se att din börda är tung
För dina ögon bär skuggan av sorger
Alltför stora för någon så ung

Låt mig torka din tårade kind
Jag ska stå där vid trygghetens grind
Tills du vågar att åter gå genom
Tills du ser där din tro blivit blind

Vila tryggt som ett barn vid mitt bröst
Jag ska ge all min kraft och min tröst
Jag kan känna ditt bultande hjärta
Jag kan höra dess skälvande röst

Jag kan höra dess skälvande röst ~

Elisabeth Andreassen - Sang i en stormfull natt
(
Tekst: Rolf Løvland)
(og alle sangene på plata!)

~ Regnet slår kaldt mot min rute
mens du ligger varm i din søvn.
Lyden av stormen der ute
når ikke inn i din drøm.

I natten rider en mare
over himmelens mørklagte vei.
Men du sover trygt for all fare
for jeg skal våke for deg.

Det sover en verden der ute,
alle er varmt pakket inn.
Mens jeg holder flammen i live
i ly for storm og vind.

Jeg ga deg et løfte for livet,
kom dager av sol eller regn.
Du er et svar ifra him'len,
et evig kjærlighetstegn.

Jeg sa, jeg skal stå ved din side
og være ditt verge og skjold.
Hvis marene begynner å ride
skal jeg jage dem fandenivoll!

Kanskje vi to er som været
som skifter hver eneste dag?
Men holder vi sammen, min kjære,
skal stormen aldri få tak. ~

Veronica Ballestrini - Storm inside of you

~ Oh but just...
Hold on, don't you go losing it now,
The sun will shine and help you find your way out
Your broken heart pounds like thunder
The waves they try to pull you under
Don't be afraid, he said "There's nothing to fear"
The price was paid, when He she'd His blood and tears
The lightening strikes will make it hard to see through
But he will calm this storm inside of you ~

♥ Molly Sanden - Skör som glas

~ Håller andan en stund
Tiden står still
Jag vill va' här i tystnaden innan dagen blir till
Och du ligger brevid
Men så långt här ifrån
Jag är så rädd för att förlora dig

Du är allt som jag har önskat mig
Du är den som får mig att förstå vad kärlek är
Du får förlåta mina tårar
Hur ska jag göra för att kunna hålla kvar
En kärlek skör som glas ~


Molly Sandén - De finaste någon kan få

~ Varje liten sak som du gör
Varje litet ord som jag hör
Får mig att förstå att en vän som är så
Är det finaste någon kan få

Alla har vi nåt bra
Nåt som andra vill ha
Även om det inte känns så var dag
Det är upp till dig och även till mig
Att se till att allt ordnar sig ~

♥ Elisabeth Andreassen - Gabriellas sång
(Tekst: Py Bäckman)

~ Det är nu som livet är mitt
Jag har fått en stund här på jorden
Och min längtan har fört mig hit
Det jag saknat och det jag fått

Det är ändå vägen jag valt
min förtröstan långt bortom orden
Som har visat en liten bit
Av den himmel jag aldrig nått

Jag vill känna att jag lever
All den tid jag har
Ska jag leva som jag vill
Jag vill känna att jag lever
Veta att jag räcker till

Jag har aldrig glömt vem jag var
Jag har bara låtit det sova
Kanske hade jag inget val
Bara viljan att finnas kvar

Jag vill leva lycklig för att jag är jag
Kunna vara stark och fri
Se hur natten går mot dag

Jag är här och mitt liv är bara mitt
Och den himmel jag trodde fanns
Ska jag hitta där nånstans

Jag vill känna att jag levt mitt liv ~

Beth Hart - Leave the light on

8IQ1_jkhKb4

Vamp & Rita Eriksen - Tir Na Noir


~ Det e svart november havet knuse mot strand
ein forliste drøm fra et sommar-grønt land.
Men eg huske endå vakre Mary McKear
longt vest i Tir n´a Noir

Va du drøm? Va du te´? Va du hud? Va du blo?
Eg kan hørra deg le. Eg kan huska eg lo.

Bakom horisontar
Så forvitra og glir
E du mi,
mi Mary McKear. ~

Lady Antebellum - Never Alone (feat. Jim Brickman)

~ May the angels protect you
Trouble neglect you
And heaven accept you when its time to go home
May you always have plenty
Your glass never empty
Know in your belly
You're never alone

May your tears come from laughing
You find friends worth having
With every year passing
They mean more than gold
May you win but stay humble,
Smile more than grumble
And know when you stumble
You're never alone

Chorus: Never alone
Never alone
I'll be in every beat of your heart
When you face the unknown
Wherever you fly
This isn't goodbye
My love will follow you stay with you
Baby you're never alone ~

Sigvart Dagsland & Karoline Kruger - Ka e du redd for

~ Så mange ganger var det du dro
Langt inn på fjellet på jakt etter ro
Med vinden so hviska befriende løfter
Om fred

Så mange ganger så du det klart.
Og hjemovervegen glemte du snart
Løfter og vinder og alt som du hadde fått seg

Ka e du redd for
Fryktar du livet skal væra for lett
Sei meg ka e du redd for
At alt har gått bra før, det har jo sett

Så mange ganger ~

JJ Heller - When I'm with you

~ When I hold you in my arms, Love
Something changes
It's the strangest feeling
The things that used to matter
They don't matter to me
When I see you
And you're smiling
How my heart aches
So full it is about to break
You make me believe in love

I could never count all the ways
That you change me, Baby
Every day the sky is a deeper shade of blue
When I'm with you ~

♥ Bjørn Eidsvåg - Skyfri Himmel

♥ Jørn Hoel - Har en drøm

Y8m2f9SnQ6g

♥ Christina Perri - Human


~ But I?m only human
And I bleed when I fall down
I?m only human
And I crash and I break down
Your words in my head, knives in my heart
You build me up and then I fall apart
I?m only human, yeah ~

♥ Jørn Hoel - Ei hand å holde i

Og alle kjenner jo til, You Rais Me Up, men jeg syns denne versjonen er den fineste!
Reis meg opp, fra Korslaget 2009.


♥ Hilde Selvikvåg - Den finaste eg veit
(Orginal tekst: Hellbillies)

wNF2P92sw8Y

Lene Marlin - Still Here

~ But it will be fine, and you'll be smiling
And you'll be grateful, for what's still there
And you'll be hoping that you still have it here
The things you thought you lost
The things you thought were gone ~


♥ Sara löfgren - När ingen vet

~ Du ligger ensam i din säng
Nynnar på någon gammal tom refräng
Tänk om någonting kunde vara
I närheten av bra

Den gamla känslan bara gror
Ingenting blir längre som man tror
Du sjunker in i apati
När alla går förbi

När ingen vet när ingen ser din ensamhet
När ingen anar vad som sker, när ingen vet
När ingen håller dig hårt då är det kallt
Det är tomt när ingen vet

Du känner dig helt transparant
Sliten och grå sådär ointressant
Tänk om dom visste hur det var
Att stå där ensam kvar

När ingen vet när ingen ser din ensamhet
När ingen anar vad som sker, när ingen vet
När ingen håller dig hårt då är det kallt
Det är tomt när ingen vet

När ingen vet när ingen ser din ensamhet
När ingen anar vad som sker, när ingen vet
När ingen andas mot din hals i hemlighet
När ingen håller dig hårt då är det kallt
Det är tomt när ingen vet

När ingen vet ~

Kurt Nilsen & Helene Bøksle /m KORK - Gje meg handa di, ven

♥ Vamp - Kim du nå va?

vFr8fAdyknU

JJ Heller - Control

~ Perfection has a price
But I cannot afford to live that life
It always ends the same; a fight I never win
Oh, control
It's time, time to let you go

I'm letting go of the illusion
I'm letting go of the confusion
I can't carry it another step
I close my eyes and take a breath
I'm letting go, letting go ~

♥ Tor Endresen - Ingen er så nydelig som du
(Tekst: Rolf Løvland)

8vpt1bFi_Ds

Elisabeth Andreassen - Danse mot vår
(Tekst: Rolf Løvland)

♥ Siri Nilsen - Å Mor

~ å, mor, å, mor
jeg finner ikke døren til hjemmet der jeg bor
si du forstår
jeg hører mine skritt, men jeg ser ikke hvor de går
å, vask meg ren, å, vask meg ren

legg roser på mitt kinn
ikke snakk om himmelen, jeg slipper ikke inn
dit jeg er på vei
finnes ingen sted å snu, så ikke gråt for meg
å, ikke gråt, å, ikke gråt

å, mor, å, mor
alt er ikke akkurat sånn som du tror
kle meg i hvitt
og ta meg til et sted der jeg ikke hører mine skritt
å, vask meg ren, å, vask meg ren ~

♥ Unni Wilhelmsen - Won't go near you again

~ Yes, all that you've given me
I know
But all you've cost me
You know?
Sums up to nothing much
You know
No, nothing much at all
To live from anyway
Hardly to survive

So I won't come near you again
No you can bet your life
I can't come that close again
I won't go near you
I don't think I even want to see you ~

Unni Wilhelmsen - Anything about June


Og til dere alle idag med ønske om en herlig dag og en riktig god uke !
Rascal flatts - my wish


♥My wish, for you, is that this life becomes all that you want it to,
Your dreams stay big, and your worries stay small,
You never need to carry more than you can hold,
And while you're out there getting where you're getting to,
I hope you know somebody loves you, and wants the same things too,
Yeah, this, is my wish ♥

Dikt: Lovlig Gift (og forklaring under)


- Google -


Lovlig Gift


Og alt snurret rundt, rundt rundt og jeg danset med tankene
om døden og den befriende følelsen, av å slippe taket
Og det var glemt, alt som var lyst vakkert og de glade dagene
og jeg undrer meg over, hvor er gud når djevelen har fått overtaket?



Tok giften jeg fikk i min hånd, og svelget dem ned med rent vann
for å sove, for å sove 4 timer trygt uten fare for å gjøre noe galt
Men med giften, all kontroll, fornuft, og hele meg - den forsvann
og jeg falt, jeg falt jeg falt jeg falt... og kroppen min har måttet betalt


I mange år.. i mange år..


Og alt snurret rundt, rundt rundt og jeg fant ikke meg selv igjen
skulle ha sovnet, men istedet vandret jeg gatelangs med en hodeløs kropp
og det ingen vet, det ingen vet, er at det finnes lovlige gjerningsmenn

og det ingen vet, ingen vet, er at ikke alle har lov å si hverken nei eller stopp



Andre får lov å bestemme, og din kropp og ditt hode skal gjennomgå
giften som skulle gi deg liv, fører deg nærmere og nærmere døden
Og mange vil ikke hverken se, høre eller en gang prøve å forstå
Og du er den som sitter igjen år etter år, med både indre og tusen ytre sår



Og alt snurrer rundt, rundt rundt og du er nær ved å miste ditt eget liv
Og ingen forstår, nei ingen forstår, hvordan du kan snu helt tvert om
fra en dag, som har vært full av livsglede og håp, til i din hånd holde dødens kniv
Giften du ble gitt lovlig, helt lovlig, kunne blitt din endelige dødsdom


- Skrivet av Luna Ch, 2014 -

 
- Google -
 

Den siste tiden har jeg fått helt skrekken av disse innsovning medisinene jeg har stått på i lang tid. Og jeg har reflektert mye over dette nå den siste tiden, og sett tilbake på mine handlinger de siste årene når det kommer til dette med selv-skadingen og selvmords tanker og selvmords forsøkene jeg har utført. Og det som skremmer meg, er at de aller fleste episodene hvor jeg har skadet meg selv eller forsøkt og tatt mitt eget liv, har vært på nattes tid- og det ETTER at jeg har tatt disse innsovning medisinene jeg har fått på resept.
Og når jeg las mer om disse medisinene jeg har stått på, står der blant annet som bivirkninger: (sjeldent, men kan forekomme)
! Angst, uro, hallusinasjoner og hukommelsessvikt. Forvirring, irritabilitet, adferdsforstyrrelser og nedstemthet, kan gi økt selvmordsfare !

- Da jeg får tre måneder siden skadet meg svært alvorlig og måtte lappes sammen natt etter natt i flere uker, ble hentet med politi og ambulanse til sykehuset på natten, fordi jeg hadde ingen å kontakte som kunne hjelpe meg da vi ikke har nattevakt i kommunen,  for å få forsvarlig behandling av lege eller kirurger på operasjons salen etter å ha skadet meg alvorlig, sitter jeg igjen nå helt matt og kjenner meg utrolig fortvilet og oppriktig lei meg, og kjenner også på mye sinne.
- For hadde jeg ikke tatt de medisinene, ville jeg da ikke ha måttet gjennomgå dette helvete? Ville jeg slippet alle rundene på sykehus med sying og stifting, og tvang innleggelser? Ville jeg ikke hatt disse tankene om å skade meg, eller om å ønske ta mitt eget liv? Og jeg tenker også på alt hva mine nærmeste også har måttet gjennomgå av frykt og redsel for mitt liv, menneskene jeg har mistet kontakt med pga dette, - hadde de sluppet dette viss jeg ikke hadde stått på disse medisinene, som egentlig bare skulle få meg til å sove?
Og jeg har betalt over 10 000 kroner dette året på bare behandling av kutt skader, for det er ikke billig å skade seg selv må du tro. Sykehus hjelp er gratis, men utstyret de bruker må du betale for av egen lomme. Bedøvelse, tråd, stifter, bandasjer, og når man har skadet seg så ille som jeg har gjort, blir det dyrt. En gang var det tredve stifter i leggen, og 10 sting innvendig i armen og tyve utenpå, og så har du bedøvelsen de setter (viss du mener du fortjener det selvsagt), og bandasjene og noen ganger gipser de viss de er redde du skal ta opp igjen stingene å kutte på nytt. Det har kostet meg en formue.
-  Mine fosterforeldre sa til meg for en tid tilbake at "man må jo være rik for å skade seg selv!" - Jeg sitter ennå å betaler ned på de regningene, og det kjennes ekstra fortvilt ut at jeg betaler ikke bare for medisiner som faktisk mest trolig gjør meg suicidal, men også betaler jeg dyre dommer for skadene denne medisinen høyst sannsynlig har fått meg til å utføre.

Jeg får vell aldri svar på det. Men jeg har nå sagt klart og tydelig i fra at disse type medisiner skal ALDRI inn i min kropp igjen. I natt tok jeg ikke denne medisinen, og jeg har ikke hatt en eneste tanke om hverken å skade meg selv eller ta mitt eget liv. Jeg har en bra dag! - Og det sier vell ganske mye at når jeg lørdag hadde en helt super dag, med etter å ha tatt disse medisinene mistet fullstendig kontroll, og hadde jeg ikke hatt henne jeg tok kontakt med på telefon den natten i de timene før medisin gikk ut av kroppen - er jeg ikke sikker på hva som hadde skjedd med meg.
- Det skremmer meg. Og det skremmer meg å tenke på at det er sikkert også andre enn meg som får disse bivirkningene.


- Luna Ch, 2014 -

Hei igjen, beklager at det er så lenge siden!

Hei! Nå er det lenge siden jeg har oppdatert bloggen, og det beklager jeg veldig til dere som har sendt meg meld om at dere følger meg og finner trøst i mine ord. Så jeg lover at her etter skal jeg bli flinkere å skrive her :)
- Grunnen er at det har vært fryktelig tøft den siste tiden, så tøft at jeg ikke har visst hverken hva som er opp eller ned, følelsene har jaget i meg som en karusell som aldri stoppet- har snudd på humøret på ti øringen har jeg fått hørt, hehe, og det er faktisk helt sant. Da jeg var syk for 3 mnd siden måtte jeg slutte på alle medisinene mine helt brått, noe som selvsagt ikke er bra - men jeg hadde inget valg. Det var selvsagt i samråd med sykehus og lege, og etter det har det vært fryktelig tøft. Jeg hadde enormt med abstinenser den første tiden, jeg kaldsvettet og kastet opp i sikkert en mnd, vekten raste også da selvsagt. Fra å være mellom 53-55 kg (som jeg var så glad og stolt over!!!!) - raste jeg ned og sliter ennå den dag idag med å komme meg opp i vekt igjen. Men da abstinensene endelig gav seg, var jeg glad for å være medisinfri. Jeg trodde det ville være det beste for meg, for jeg kjente meg for første gang på mange år endelig VÅKEN! Endelig slapp jeg å legge meg flere ganger om dagen fordi øynene ikke ville holde seg oppe, jeg var konstant trøtt og sliten og klarte rett og slett ikke fungere i hverdagen. Jeg gikk i lange perioder å la meg faktisk å sov TRE ganger om dagen, og ikke hadde jeg energi til å gjøre noe som helst. Klarte ikke være sosial, og viss jeg tok meg en kafe tur med venninnene mine (som er helt fantastiske!) , lå jeg rett ut i en til tre dager i ettertid uten krefter og uten energi til hverken å ta oppvasken, dusje eller gå tur eller noe som helst. Og uten medisinene kunne jeg kjenne på FØLELSER igjen, jeg var ikke lenger nummen, tom og apatisk, og det må jeg si er noe av det verste følelsen jeg kan kjenne på.
Men jeg har nå kommet frem til at jeg fungerer ikke uten NOE, så jeg har vagt å ta LITT. Men ikke i nærheten av de dosene jeg tok før, for det kommer jeg aldri til å tillate igjen. - Det ble bare for tøft uten noe, det ble for mye svingninger, altfor mye kaos og tanke kjør- som igjen førte til at jeg gikk ytterligere ned i vekt. Og jeg kan ikke tillate meg å falle ned i spiseforstyrrelsens gap igjen, for det er altfor farlig for meg nå. Dessuten vet jeg ikke om jeg makter eller orker å kjempe meg opp igjen viss jeg faller ned til sonde- ernæring igjen. For det er en så stor kamp 24/7 hver eneste gang, både fysisk, psykisk og emosjonelt - og det tar lenger tid nå de siste årene å få meg opp i vekt igjen, kroppen er sliten av å bli kjørt i grøften gang på gang i over ett ti år- selvsagt tærer det på, og kroppen sier tydelig klart ifra at nok er nok.
Og jeg tror ikke jeg, emosjonelt, vil takle det en gang til. Så nå må jeg bare stå på, spise selv hvor lite matlyst jeg har og drikker nå 3-4 ernærings-drikker hver eneste dag igjen sammen med psykiatri tjenesten.


Men de siste ukene har vært ekstra tøffe, for jeg har fått så stygge bivirkninger av noen av innsovning medisiner jeg har skulle tatt. Og det må jeg si har skremt meg fryktelig, og jeg har nå sagt klart ifra at de der tør jeg ikke ta mer. Så jeg får heller kanskje øke LITT på en av de andre, og se om det holder.
Så jeg må bare innrømme at jeg har hatt ett tilbakefall med selv-skadingen for litt over en uke siden, og jeg har ikke villet delt det med mer enn noen svært få for når det skremmer meg- hva gjør det vell ikke da med de rundt meg? - må helt ærlig si at jeg aldri har følt meg så liten og fortvilet som da. 3 mnd hadde jeg klart meg uten, så nederlaget og skuffelsen var enorm. Og det verste med det var at jeg skammet meg så ille, jeg SKAMMET meg over meg selv at jeg hadde gjort dette - ja nå igjen. ER jeg virkelig så DUM? tenkte jeg. Og jeg kjente bare en enorm fortvilelse, for skal jeg noen gang klare meg uten selv-skadingen? Vil jeg noen gang bli HELT fri fra den tvangen som selv-skadingen nå har blitt?
- Joda, jeg skal bli fri, for jeg er ikke en som gir opp! - Og etter timen med psykologen min sist uke, har jeg klart å tilgitt meg selv for tilbakefallet og tenker nå fremover igjen. Og jeg forstår meg selv bedre nå, etter at hun forklarer meg hvordan jeg, med min problematikk og mine opplevelser i tidlig barneår (før jeg fikk språk) og ellers traumatiske opplevelser jeg har vært igjennom, har ført til at jeg noen ganger ikke har kontroll over mine egne handlinger. Hun forklarer meg hvordan hjernen min og mange med traumer i livet, fungerer. Og at noen ganger kobler den delen av hjernen som tenker fornuftig og rasjonelt seg av, og som hun sa: "Du er ikke dum, du er kjempe smart og klok luna, til og med en på iQ med 160 ville ikke klart å tenke klart og rasjonelt når den delen av hjernen er koblet av!"
https://www.youtube.com/watch?v=Sz5IJJj4t6c

Og så syns jeg denne kort filmen under her, var så fint forklart av en jente som også sliter med dissosiasjon, så tenkte den også kunne være nyttig for mange å se, for å forstå denne type lidelse. Dessverre er det ofte denne lidelsen blir tolket feil og du blir istedet for å bli behandlet for dissosiasjon, behandlet for psykose. - Det er mange likehetstrekk og kanskje ikke lett alltid å se forskjellen. Derfor er det viktig at man blir utredet skikkelig, feil- diagnostisering er det dessverre mye av, og fører til mye mer skade - da du blir da både feil behandlet og feil medisinert.

https://www.youtube.com/watch?v=JUiOs8o9VW4

Men idag, så har jeg en veldig god dag. ♥ Og jeg har mer håp og tro på at jeg igjen skal klare å reise meg. Har vært godt å ha gode venner som stiller opp når ting er tøft. Jeg sa ikke ifra til dem, for jeg ville ikke de skulle bekymre seg, og når man i tillegg skammer seg og er redd for å miste folk - fordi det er jo skremmende dette jeg gjør mot meg selv. - Men mine to bestevenninner har jo vært helt fantastiske, da jeg etter 3-4 dager etter sykehus natten fortalte det, var de ikke vendt meg ryggen- men vært like fantastiske som de alltid er! Ikke skuffet, men forståelsesfulle og gir meg all kjærlighet og støtte og trygghet jeg trenger. ♥ - Da jeg har skadet armen min ganske ille denne gangen også, så har jeg noen dager så sterke smerter at jeg ikke klarer bruke den, så godeste Linda mi tok oppvasken for meg en dag, og en annen hjalp meg å skifte på sengen. Det er noen timer om dagen jeg ikke har smerter, og da klarer jeg gjøre ting, og de utnytter jeg nå for å få gjort litt husarbeid og nå skrive her på bloggen. Idag har jeg fått tatt oppvasken og ryddet litt, og nå skriver jeg her. - Noen dager har jeg måttet skrive med bare en hånd på FB, for smertene har vært så inni helvete sterke. Men det kommer til å bli helt bra igjen sa kirurgen, men det vil ta tid denne gangen. Så jeg får bare være flink å be om hjelp når jeg trenger det. (Er fryktelig dårlig på det, vil helst klare meg selv!)

- Se så vakre roser jeg har fått!!! ♥ Og dette var jo før jeg fortalte hva som hadde skjedd. - Vi er litt sånn vi, når vi besøker hverandre er det noen ganger veldig koselig å kjøpe med seg en blomster bukett eller noe godt å spise til kaffen. ♥




Så må jeg selvsagt dele med dere (det er jo ikke alle dere som følger meg her som er på min fb), at jeg har vært på konsert med den talentfulle engelen min Elisabeth Andreassen igjen, på Hellesylt i sunnylven kirke. ♥ Den kvelden var AKKURAT det jeg trengte nå. For det har vært så tøft, og jeg var virkelig i tvil på om jeg kom til å klare komme meg dit. Men hennes mor, min kjære kjære Ingrid, og min gode venninne Silje klarte å overbevise meg om at jeg ville klare det, at jeg MÅTTE gjøre det - for det ville gjøre meg så godt å få denne opplevelsen igjen, og også treffe Elisabeth og få de gode klemmene hennes som varmer mer enn noe! Så med deres støtte og hjelp de to nettene jeg var i tvil og var på nippen til å avlyse, klarte de å få meg på bedre tanker og jeg kom meg avgårde! Og herregud, det var som de sa: AKKURAT det jeg trengte.
Jeg skal jo egentlig holde meg langt unna paracet og paralginforte, men min fastlege gav meg to til denne dagen slik at jeg kunne få nyte den til det fulle. Og jeg klarte da også å pynte meg!!!!!
Dette var det jeg hadde på meg! Kjolen er kjøpt på Nelly- nettbutikk.


Og herlighet, jeg hadde den fineste kvelden jeg kan huske å ha hatt på evigheter!
- Det finnes ikke makten til artist som Elisabeth, for hun er ikke annet enn bare godheten selv. ♥ Hun tar seg alltid tid til å møte meg etterpå, og denne gangen må jeg si at hun rørte meg langt inn i sjelen. Da vi satt å pratet litt, og jeg fikk holde henne i hånden, sa hun: "To av sangene var til deg, Luna." Og at jeg måtte tenke på de når jeg var lei meg. ♥ Det er akkurat derfor Elisabeth ligger mitt hjerte så nært, for hun er så ekte, så omsorgsfull og hun bryr seg oppriktig - selv om hun er en av de mest anerkjente og største artistene vi har her i Norge. Og at hun husker at lille meg har sagt at Gabriellas sång betyr mye for meg, - det sier VELDIG mye om hvor mye hun bryr seg om sine "fans".
- Jeg kan ikke annet enn å si at den dama er virkelig en engel.. går ikke an å ikke bli gla i henne! ♥


Godaste, vakre Elisabeth ♥


Se så søt hun er!! :D ♥ Blir jo bare vakre og vakre med årene!
- Håper jeg kan se så bra ut når jeg er over 50! :D hihi ♥


Ikke kan hun bare synge helt fantastisk, men hun er kjempe morsom også!!
Så det ble mye latter og liv i kirka! :D

Takk til alle dere som har vært her for meg i det siste, spesielt du kjære Ingrid, og takk for at dere hjalp meg til å komme meg på konserten så jeg fikk treffe engelen min igjen! ♥
Og takk Elisabeth, for at du er AKKURAT SOM DU ER- du er noe helt spesielt noe! ♥

- Varm klem til dere alle fra Lunaen, med masse kjærlighet!  ♥ TA GODT VARE PÅ DERE SELV og de rundt dere!
Alle har sine kamper å kjempe, vær snille mot hverandre ♥

Ukens høydepunkt! ♥

♥ Kafétur i Volda med god'jentene! ♥  



♥ Venninne-kveld hos L, suuuper koselig!!! ♥






Fikk CD-en(e) jeg bestillte i posten fra CDON.COM -
Sonja Aldén - FANTASTISK fin cd, absolutt å anbefale! ♥


- Så farget jeg håret! Eller, en venninne kom å hjalp meg, ♥
hadde jeg gjort det selv ville det aldri blitt bra.. !





Thanks B, dette kan du!! Ble jevnt og fint! ♥

Så kjøpte jeg meg rosa stueteppe!!! ♥ Det var perfekt timing, for jeg satt å så på nettsidene til møbelforretningene
og div her i område og der var kun ETT rosa teppe som jeg syns var OKEY, men ikke slik jeg hadde sett for meg.
Så var det noen som hadde sett i en kjøp og salg gruppe på FB at en dame her i Ørsta skulle selge ett rosa teppe,
så sjekket jeg det ut og heldige meg fikk kjøpe det for en billig peng ♥ super fornøyd ;)


Ny frokost! Når jeg spise frokost dog jeg absolutt IKKE er noe frokost menneske,
så har jeg endelig funnet noe som funker og er lett å få ned.




Håper dere har hatt noen lyspunkt dere også!! Husk at selv om det er mye som er vanskelig
og tøft, så er det ALLTID små lyspunkt hver dag !
♥ Love from Luna -

Er du slik jeg en gang var?

Er du slik jeg VAR?
- At du koker kaffe til alle besøkene du får om dagen av helse personell? Bruker du ca 50 kr om dagen av den lille trygden du har som skal vare hele mnd på kaffe eller brus til mennesker som får betalt for å besøke deg? Og så handler du inn kaffe-mat til de som du egentlig ikke har råd til flere ganger i uken i tillegg? Eller kanskje steker du nystekte vafler til dem eller muffens selv om du faktisk ikke har energi eller ork til det? - Fordi du selv føler du gjøre det?
(Fordi du gjorde det jo sist uke til "den og den", og tenker at nå du gjøre det, fordi det er nye folk denne uken, og de andre ble så glad når du hadde gjort dette, og de har sikkert fortalt de andre at du hadde ordnet til de kom, så nå FORVENTER de at du gjør det for dem også..?)

Eller fordi det føles ut som om det er VIKTIG, at det er "DET NORMALE" å gjøre? Og om du ikke gjør det er du ikke høflig og snill nok, og derfor fortjener du ikke at de kommer på besøk i det hele tatt?

Til deg som pasient:
Du må minne deg selv på om og om igjen at disse menneskene kommer til deg for å hjelpe deg, fordi det er deres JOBB som de får BETALT for å utføre. Bruk heller pengene dine på deg selv, eller de du har kjær i livet ditt som venner og familie når de kommer på besøk. - Pleierne har råd til å kjøpe sin egen kaffe og sitt eget kakestykke, men det har ikke du når du ser det i den store sammenheng. Da jeg i mange år stod på sosial stønad hadde jeg såvidt råd til å kjøpe mat. Jeg måtte velge om jeg skulle ha LITT mat i kjøleskapet, eller ha ett sosialt liv. - For meg som var veldig alvorlig syk av anoreksi var ikke det ett vanskelig valg. Jeg måtte snu og vende på hvert ett øre, og jeg fikk aldri pengene til å strekke til. Så jeg vet hvordan det er å gå på minste trygd.  Du er ikke frekk eller uhøflig om du ikke hver gang de kommer har kokt kaffe til dem, eller handlet inn noe eller baket noe! Du skal ikke ha utgifter som du ikke har mulighet til å ha - for å få hjelp! For du fortjener hjelpen uansett om de kommer til dekket bord eller ikke. Jeg sier ikke at du aldri skal gjøre det, gjør det gjerne en gang inni mellom når du føler du har råd til det, men ikke gjør det viss det bare er av "plikt", for å "fortjene hjelp", for å "være snill og høflig", og når det får konsekvenser økonomisk for deg selv.

Til helse-personell: Det er ikke sikkert dere alle vet at mange av brukerne deres tenker slik rundt om her i landet, og jeg tenker at det er fryktelig viktig at dere gir tilbakemeld på at "Dette var veldig hyggelig og snilt gjort av deg,"karoline", men du må ikke gjøre dette hver gang vi kommer. For vi tar med egen kaffe/brus og mat vi viss vi er tørst eller sultne."
- Men dere må nok repetere den setningen en hundre ganger minst fremover hver gang, for at hun/han skal stole på at det er sant. Om at hun/han ikke er slem om hun/han ikke gjør det.
Det er lett å tenke at å koke en kaffe kanne koster jo ikke all verden, men når du koker minst fire-fem kanner om dag I EN HEL MND, blir det fryktelig dyrt. Og det en en utgift veldig mange pasienter faktisk ikke har råd til.

Tenker du som jeg GJORDE?

At viss jeg ikke smilte og lo mens de var hos meg, og var super høflig og over-entusiastisk glad over å se dem hver eneste gang, så fortjener du ikke at de kommer i det hele tatt? At klarer du ikke å smile og le fordi du ikke klarer slutte gråte, må du faktisk avlyse avtaler med hjelpe apparatet fordi de ikke skal måtte bli tvunget til å trøste deg? Tenker du at det er SYND på dem, at de må komme akkurat til DEG? Fordi DU ikke er bra nok? Ikke flinke nok, ikke snill nok? - Fordi DU er jo absolutt det verste menneske som noen gang her eksistert på denne jord, ikke fordi du har gjort noe galt- men bare fordi du er deg selv?! Og det må være helt GRUSOMT for de å måtte bli tvunget til å besøke akkurat DEG?

(Jeg fortjener ikke hjelpen, for jeg er jo ikke syk nok.)
- Hadde du ikke vært "syk nok" ville de ikke vært hos deg. De hadde ikke kastet bort ressurser og tid
(som er penger) på noen som ikke trenger eller har behov for det.
(Jeg fortjener ikke hjelp, for det er så mange andre mennesker som ikke får hjelp her i verden.)
- DU fortjener hjelp på lik linje som alle andre her i denne verden. Selv om andre ikke får tilstrekkelig med hjelp, så er ikke det DIN skyld. Det er ikke DU som sitter og deler ut timer til hver enkelt menneske. Og avlyser du dine timer fordi andre ikke får, sitter personalet stort sett bare å venter på kontoret til neste avtale - for alt går etter vedtak på timer. DU fortjener hjelpen du får, og skal ikke sitte med dårlig samvittighet for å motta den. Det er DIN tur å få hjelp nå, og det fortjener DU!
(Idag må jeg avlyse, de skal slippe å se meg slik, stakkars de..)
- Det er nettopp når du HAR det slik, du trenger dem som mest. - Det handler ikke om at de skal slippe å komme til deg når du har det vanskelig og vondt, for dette er deres JOBB. - Det er ikke synd på dem, takler de ikke å se at du gråter, eller at du ikke orker å smile og le hele tiden mens de er der, så har de ingenting i helse-vesenet å gjøre. De er der FOR DEG, ikke omvendt. De kommer ikke til deg fordi du har det bra, for hadde du hatt det bra hele tiden - hadde du ikke hatt behov for at de kom. De aller fleste er bare glade for å kunne være der for deg når du har det tungt og vanskelig, selv om det kan være vondt for dem å se at du har det slik. Men det er ikke ditt ansvar å ta vare på de ansatte- takler de ikke situasjonen så har de kolleger de kan snakke med i ettertid. DU er pasienten, DE er de ansatte, ikke omvendt. Du har ikke ansvar for deres følelser.

Remember: They can't help you, if you don't show them the real YOU!


Er du slik jeg VAR?
Som gjemmer deg på rommet på avdelingen hele dagen, eller sitter med hettegenseren over hode i miljøet for å gjøre ett forsøk på å bli usynlig? Eller kanskje avviser du de ansatte når de tar kontakt med deg.. - Fordi du skal ikke ta plass? Fordi de ansatte har jo SÅ mye annet å gjøre enn å prate med en fryktelig menneske som DEG? Fordi de andre pasientene fortjener tiden med de ansatte mer enn det DU gjør? Så viss kontakten din spør om du vil gå en tur, så sier du nei takk- ikke fordi du ikke ønsker å gå tur, for DET gjør du inderlig!!! - Men fordi de ansatte skal heller bruke tid på de andre pasientene som fortjener hjelpen mer enn du gjør?

- DU er også innlagt. DU er også syk. Og DU fortjener også på lik linje som de andre pasientene å få oppmerksomhet og omsorg mens du er der. Du fortjener en samtale på rommet du også, eller å få gå deg en tur ut av avdelingen. Det er IKKE ditt ansvar hvordan de ansatte på avdelingen fordeler sine arbeids oppgaver, eller hvor mange ansatte de er på jobb akkurat den dagen. Alle pasientene får en kontakt å forholde seg til på hver vakt, og det er ikke ditt ansvar som pasient å passe på at personalet rekker over alle. Du skal også prioriteres, DU fortjener også hjelp og støtte.



Det er ikke lett å ta imot hjelp når du hører om andre som ikke får. Mennesker som sliter har i svært stor grad i mange tilfeller dårlig samvittighet for å ta imot hjelpen de får. Mange avviser og avstår hjelp fordi de føler de ikke fortjener å få hjelp, at dem ikke fortjener å få det bedre enn de har det. Det er viktig at de ansatte minner dem på at alle har sin plass i miljøet, og fortelle dem at de alle får den hjelpen og støtten de trenger hver eneste dag, og at de som pasient ikke har ansvar for at de andre pasientene får det de trenger av oppfølging og støtte.

Å være pasient krever også både tid og energi.



Jeg liker ikke å bli tvunget til å være sosial på dager hvor jeg så vidt makter å forholde meg til meg selv. Samtidig så er det noe jeg være for å beholde helsen, som faktisk er det viktigste i ett hvert menneskets liv. Selv om jeg noen dager ikke treffer hverken familie eller venner, så sitter jeg aldri en hel dag alene, (selv om det er alt jeg noen ganger ønsker.)
- For jeg har ikke mulighet til det. Jeg har avtaler med helse- personell fire ganger daglig. Jeg skal ikke si at jeg aldri avlyser, det er svært ofte jeg avlyser ett eller to av besøkene som er litt mer frivillig- men de to andre må jeg holde på uansett. Avlyser jeg, må jeg sende dem tekst melding om at jeg har spist og noen ganger ber de om bilde av maten. (for å forsikre seg om ta jeg får i meg det jeg skal.)
Kl. 10.00 om morgenen er det første besøket, da er det frokost. Om jeg har sovet 8 timer eller kun 10 minutter den natten er ravende lik gyldig, opp og ta imot besøk må jeg uansett hva. For uansett om det er helse personell, så vil jeg si det går under besøk. Lunch og middag er litt mer "frivillig" igjen, men kl 21.00 er det på en måte obligatorisk igjen.
Vi kan på en måte legge de to besøkene under "Frivillig- Tvang"- som er ett ganske så bra begrep syns jeg. For jeg vet at hadde jeg ringt kommunen og sagt at: "Jeg sier opp alle mine timer med psyk tjenesten, jeg ønsker ikke lenger hjelp fra dem", så ville de satt tvang- paragraf på meg. Så det er frivillig, samtidig som tvangen henger i luften om jeg motsier meg hjelpen.
- Om du ikke har sovet mer enn toppen en time den natten, eller om det faktisk bare har vært en helt rævva morgen (som vi alle har inni mellom), - så er det ikke alltid like lett å være super entusiastisk og glad for å se dem når de kommer tråkkende inn døren blide som soler og morgenfriske. Det er heller ikke alle man går like godt overens med og prater like godt med. Alle mennesker er forskjellige, alle har sine personligheter og sine egne individuelle måter å jobbe på- og du som er pasient forholde deg til alle disse forskjellige personlighetene og alle disse ulike metodene de bruker uansett om du vil eller ikke. Du kan ikke vrake og velge, bestemme hvem som får komme inn eller ikke, du fordi du er pliktig til det, og fordi du vet også at det er det som skal til for at du skal holde deg frisk nok til å klare deg utenfor institusjon.

Jeg vet nå, etter så mange år som syk, hva som gjør at jeg tipper over til å bli alvorlig syk igjen. Jeg vet det nå, og derfor jeg gjøre noe med det. Og det er å sette grenser. - Jeg må stoppe opp å kjenne etter når jeg er sliten og trenger pause. Og da faktisk TA PAUSE. Ikke pushe meg selv videre og videre og videre, for å "bli normal" som jeg alltid har strebet etter. - Ta tid til meg selv og ikke presse meg selv, for det er det jeg har gjort så altfor mange ganger før- og det har gått galt hver gang. Blir det for mye stress i hverdagen, slutter jeg å spise, fordi jeg blir så utmattet og sliten og overveldet at jeg vet ikke hvordan takle det på noen annen måte- da det alltid har vært min overlevelses- metode, og da bærer det galt hen. - Jeg bruker enormt med energi hver dag nå på å si "Beklager men idag kan jeg ikke." Men jeg si nei, fordi jeg klarer faktisk ikke mer enn de fire avtalene jeg allerede har idag (som jeg har hver dag) med psyk tjenesten. Det krever faktisk sitt, selv om det er hjelp, tapper det meg samtidig ofte for energi og krefter, og jeg har nok med å forholde meg til de noen ganger. - Det er ikke lett å finne en balanse med hva som er for mye hjelp, og for lite hjelp. For i perioder trenger jeg mer og andre perioder mindre.
Men å finne den gylne middelvei er ikke lett.

- Jeg har veldig mange mennesker rundt meg. Jeg har psyk tjenesten fire ganger om dagen, hver onsdag er jeg hos min fastlegen kl. 08.45, en time i uken på poliklinikken i Volda hos terapeuten min, og en gang i uken besøk av akutt teamet. Alle disse forskjellige og unike menneskene jeg forholde meg til I TILLEGG til familie og venner og sosiale medier. - De fleste rundt meg forstår dette, og respekterer det og syns det er flott at jeg tar vare på meg selv og setter grenser. Men ikke alle er helt vandt med det, og jeg må repetere meg selv om og om og om igjen.. Det er ikke lett å si nei, at jeg må ta vare på helsa fremfor å dra på middag eller ta imot besøk- samtidig vet jeg at i lengden er det det jeg gjøre som er mest gunstig for alle parter i lengden. For presser jeg meg selv mer enn jeg kjenner jeg klarer over tid, faller jeg rett tilbake i gamle spor.



Selv om det er helse- personell, så er det viktig å huske på at de er mennesker som du og jeg. Med egne personligheter og forskjellige måter å oppføre seg på. Noen er stille, sier lite men tenker mye. Det kan faktisk også være krevende. For da føler jeg med ett at JEG må finne noe å snakke om, for det blir noen ganger en "ubehagelig stillhet".  Noen er mer "på" og tuller mye. - Ikke alle som jobber i helse-vesenet er like tilpasning dyktige ift. pasientens sinns-stemning og behov akkurat den dagen. De er seg selv, og det må jeg som pasient forholde meg til, uansett hva. Er det en dag jeg ikke orker å tulle å tøyse, er det min oppgave å si ifra til de at "vet du, idag har jeg ikke energi nok til dette, er så fryktelig sliten." og bare håpe det blir respektert og vi kan ta ting litt rolig akkurat da.
- Før klarte jeg ikke si ifra, og jeg stengte de heller ute ved å ikke ta telefon eller slippe noen inn døren. - Rett og slett fordi jeg tenkte det var frekt å si ifra. Men når man ikke klarer kommuniserer blir ting raskt veldig mye verre. - Du får for det første ikke fred. De blir bekymret og maser enda mer på deg enn viss du hadde tatt telefonen første gang de ringte. - Det aller viktigste når man er avhengig av hjelpe instanser er kommunikasjon.
Det er ikke frekt å sette grenser, de er der for å hjelpe deg og ikke fordi du skal underholde dem. DET er veldig viktig å huske på, men fryktelig vanskelig å gjøre noe med noen ganger. Man må bare som pasient repetere det for seg selv hele tiden. - De er der fordi det er deres jobb å se til at du har det så bra som du kan ha det, og hjelpe deg med det du trenger hjelp til. 

Jeg har aldri en dag der jeg kan slå av telefonen å bare stenge verden ute. Jeg ha på telefonen fordi jeg stadig får tekstmeldinger eller telefon om endring av dagens eller ukens avtaler, eller forsinkelser til avtaler eller avtale neste hjemme besøk. DET også krever energi. Svarer ikke jeg på en tekst melding fra en instans, ringer de meg helt til jeg tar den. Og tar jeg den ikke- kommer de eller noen andre å ringer på døren til jeg åpner fordi jeg ikke har svart. Selvsagt fordi de er bekymret. Jeg har opplevd flere ganger i fortiden at politiet står på døren min, kun ene og alene fordi jeg ikke har svart på telefonen eller åpnet døren når de har ringt på.
Jeg kjenner jeg har blitt mye tryggere på meg selv med å våge si ifra nå enn jeg var tidligere, dette har nok noe med at jeg har vært i systemet lenge nå og også at jeg har vokst mye det siste året Jeg vet også at helse-personellet rundt meg setter pris på at jeg sier ifra når det er noe. - For når man har så mye kontakt som vi har daglig må man kunne stole på hverandre og ha en gjensidig tillit.

Jeg tar en dag av gangen fremdeles. Men jeg er på ett bra sted nå, selv om jeg trenger å skjerme meg selv en god del og ikke klarer være sosial hver dag med mennesker utenom helse-personell. Det er bare slik det er, og så må man gjøre det beste ut av det.
Men jeg er på ett bra sted.. For jeg er hjemme i min egen leilighet sammen med hunden min. Og det er det beste stedet jeg kjenner jeg kan være.




- Luna Ch, 2014 -

Det er lett å bli blind av det du ser..

Mange tror de ser og kjenner deg, men sannheten er at de er blindet av det ytre.
Det er ikke alltid lett å være meg. Det er stort sett aldri lett å være meg, men jeg klarer meg fordi jeg gjør mitt beste på å fokusere på det som er bra. Det er tanke- og følelsekaos i meg som krever 90 prosent av min daglige energi og krefter. - Jeg har ti prosent igjen til overs å gi til andre. De ti prosentene jeg har igjen, må jeg spare til de avtalene jeg har lagt for uken, derfor er uventet besøk og "i siste liten avtaler" utrolig stressende for meg. Det sies at med den diagnosen jeg har, (den ene av dem), så er mine følelser 100 prosent sterkere enn for ett menneske uten. Så når ett friskt menneske er lei seg, kan du gange den følelsen med 100. Samme med glede, frustrasjon, sinne, osv. Følelsene mine er nærmeste uhåndterlige, og det er dem som spiser opp alt av energi og krefter jeg har.
Det som gjør at jeg klarer meg, er at jeg prøver for det første å fokusere på de små tingene i hverdagen min som er positivt. Være glad for det som ER positivt, og uten tvil galgenhumor. Uten den humoristiske og sarkastiske delen av meg tror jeg ikke jeg hadde orket å stå opp om morgenen en gang.

Idag er første natten på over to mnd jeg har sovet en hel natt. Jeg følte meg for første gang UTHVILT da jeg stod opp til frokost avtalen med psyk tjenesten. For ja, psyk tjenesten kommer hjem til meg 4 ganger om dagen fremdeles, og det er fordi jeg fremdeles trenger støtte og hjelp til å både få i meg måltidene kroppen og hjernen trenger for fungere og holde seg gående, men også for å sortere tanker og følelser jeg ikke selv klarer å håndtere. Hadde jeg ikke hatt behov for de, hadde jeg vært hundre prosent frisk - så hadde dem ikke kommet til meg. Da hadde dem ikke gitt meg de timene jeg har i uken til rådighet. De er ikke her for gøy. Kommunen og helse Norge generelt ville ikke tillat at dem bruker tid (som er penger) på meg viss jeg ikke hadde trengt dem for å holde meg oppe i hverdagen. Tenk deg at du har brukket ett ben og trenger krykker for å bevege deg- psyk tjenesten ER mine krykker.

Det som er ekstra slitsomt med å være psykisk syk, er når man må hele tiden forklare seg. Jeg kjenner det er det som tapper meg for energi og krefter mange ganger. - Samtidig som det irriterer meg noen ganger at folk ikke forstår meg, så må jeg prøve så godt jeg kan å forstå deres side også. For det er ikke lett å SE på meg at jeg er syk. Det er vell derfor det noen ganger nå om dagen føles ut som om livet hadde vært mye lettere viss jeg var super undervektig igjen med en sonde-slange i nesa. - Da hadde alle sett at jeg fremdeles var syk, da hadde jeg ikke måttet forklare med masse metaforer hvorfor jeg ikke klarer mer enn jeg gjør om dagen. Det er ikke lett å holde seg så fattet og rolig og forklare, når man ikke en gang har energi nok igjen til bare det å puste..
Man må sette ting i perspektiv for dem, forklare som f.eks å si: "Jeg har ti prosent energi og krefter når du har 100 prosent, og idag har jeg allerede brukt opp mine ti prosent. Kan vi "gjøre det og det" imorgen istedet? For jeg har som sagt en avtale kl 18.00, skal jeg klare å gi venninnen min den oppmerksomheten hun fortjener, MÅ jeg hvile noen timer nå."

Det er fryktelig lett å tenke: "Er hun/han syk? Hun/han ser jo helt frisk ut! Hun/han er jo så positiv på facebook statusene sine, holder hjemmet sitt ryddig og rent, er sammen med venner, hun/han smiler og ler jo hver gang jeg har møtt henne/han osv osv osv".. Og ja, dette er en del av meg, men vi alle mennesker har flere sider av oss enn hva som synes på utsiden. Det er ikke alle sider vi viser til alle. Og det er ikke alle sider vi har lyst at alle skal se. Og det er noe med hva man vil ha som fokus. Hadde jeg skrive på FB statusen min om alle de vanskelige tingene som jeg går igjennom hver eneste dag, ville det blitt ett fokus jeg selv ville bli negativt påvirket av. Jeg ville fått masse henvendelser på inn-boksen fra andre i samme situasjon og blitt sittende å diskutert hvordan det er å ha det slik og leve slik. Jeg ville BLITT I DET vonde og vanskelige. Jeg ville sittet fast i det og ikke kommet meg ut av det. Så nettopp derfor velger jeg bevist om dagen å fokusere på de små tingene som gjør meg glad, som f.eks at jeg her om natten etter å ikke ha fått sovet på grunn av diverse saker, gledet meg for først gang på lenge til frokost besøk av psyk tjenesten (som for en spise forstyrret sjel ikke er den største gleden i seg selv). Som at jeg i går kjøpte meg ett nytt gulvteppe å ha på stuen. At jeg idag skal på besøk til min gode venninne å ha en koselig venninne skravle kveld. ♥


Det er lett å bli blind av det du ser.. 
det er da viktig å huske på:
- Even if you don't see it, it doesn't mean it's not there.


Givende samtaler på Gaysir:


De mest givende og mest "hverdagslige" samtalene jeg har hatt på Gaysir i det siste..........


Anonym:
Hei sexy. Du var deilig
Jeg:
Hei. Tusen takk.....
Anonym:
Har du noen brukte høyhælte sko? ;)
Jeg:
Ja, jeg har mange faktisk. :)
Anonym:
Kan jeg få eller kjøpe noen av deg? Helst noen du har sovet i;)

- samtale slettet...................


Anonym: Hei, du var ordentlig søt. ♥:D
Jeg: Hei du. :) Tusen takk i lige så. :)
Anonym: Lyst på ett deilig treff med meg og gutten min?

- samtale slettet...................


Anonym: Hei, hva gjør du på? :)
Jeg: Hei, sitter bare på Pc-en og ser TV. Du da? :)
Anonym: Hva har du på deg akkurat nå? ;) ;) ;) ;)

- samtale slettet...................


Anonym: Hei!
Jeg: Hei!
Anonym: Hva gjør du?
Jeg: Spiser og ser på CSI, du da?
Anonym: Ser TV, du gjør på da?

- samtale slettet...................


Skal dette fortsette ser det ut til å bli botox i panna på meg innen 2 år......

Innlegg uten navn 2.

Dere vil helt sikkert ikke tro meg når jeg sier dette, men det er faktisk helt sant!
JEG har vært på butikken sammen med meg selv og Kim!
Jeg ble 100 kroner blakkere der imot litt ufrivillig, da jeg ikke klarer å gå forbi mennesker som selger magasiner for å overleve.
Karma biter deg skikkelig i rævva noen ganger altså.
Siden jeg var så sur idag da jeg fikk besøk nr 3 på døren, kjøpte jeg dette magasinet for å gjøre opp for meg.



Det gikk fint, helt frem til vi kom hjem. Da skjedde det noe helt forferdelig! Jeg så en side av Kim som jeg aldri før har sett.
Kim ble helt GAL da jeg foreslo at hun skulle stå ute på verandaen bare ett par timer alene for å tørke (det regner idag),


Jeg begynner helt seriøst å lure på om Kim har en form for Schizo lidelse
, for da jeg etter å ha diskutert situasjonen litt mer sammen med meg selv,
gav henne beskjed om at det var greit at hun skulle få komme inn med en gang, - ble hun PLUTSELIG helt uten forvarsel blid som en sol igjen.



Så nå vurdere jeg på om det alle beste er å gi henne min neste time hos psykologen,
så jeg får henne skikkelig utredet slik at hun får den hjelpen hun trenger og har behov for for å takle hverdagen
sammen med seg selv.

Etter at Kim hadde roet seg, la jeg meg der imot på sofaen og tenkte at siden jeg likevel hadde kjøpt dette magasinet,
kunne jeg like så godt lese det også...



Men så skjedde DETTE!



Og jeg bare: HVA!? Går det an å drukne i ett svømmebasseng?
Hvorfor har ikke jeg prøvd det lissom?!!

Så ble jeg drit sur for at jeg ikke sparte de 100 kronene istedet så jeg kan
kjøpe meg ett svømmebasseng om 100 år.

Innlegg uten navn.

føler jeg meg voksen, nå! Blomsterkasse på verandaen!
Det eneste som bekymrer meg akkurat nå ved å ha disse blomstene,
er jo at de kommer til å være død innen uken er omme om ikke gud eller hva faen som styrer denne verden lar det regne litt inni mellom.
Men så må jeg huske på at jeg bor jo tross alt på Vestlandet, så det er ennå håp!

 

 

 

 

 

 

 

 



fqDJ1ATkKrM
Leeet it raaain...!!! Så blomstrene mine overlever..


Alle var dypt bekymret for at jeg skulle få meg husdyr, ett LEVENDE vesen lissom.
Og jeg klandrer så absolutt ingen for deres bekymringer. 
For ville jeg huske å mate den? Ville denne komme til å overleve?!
- Ikke rart dem tenkte det, det er jo en helt reel tanke, når jeg til og med glemmer å mate meg selv.
Men nå har jeg faktisk hatt Kim i over 4 år, AND SHE IS STILL ALIVE!

(Bilde bevis!)


Det er rart dette her med bilde bevis. Nå har jeg måttet begynne å ha bilde- bevis av alt.
Viss jeg avlyser måltid- avtaler med psyk tj., må jeg sende de BILDE av hva jeg spiser på deres vakt telefon.
- Om ikke så har jeg ikke spist.

Så nå har det blitt at jeg tar bilder av ALT jeg spiser.
Dessverre så glemmer jeg som regel å spise,  så det er ikke så mange bilder de får likevel.



Jeg var forresten drit sur idag da jeg plutselig fikk uventet, samtidig forvent, besøk. Jeg var så jævlig sur at da jeg åpnet opp ytterdøren sa jeg ikke en gang HEI til vedkommende.
Men egentlig så syns jeg at jeg hadde all rett til å bli sur, da jeg sa klart ifra på telefon at jeg IKKE orket mer besøk idag for jeg hadde allerede hatt to besøk før kl 12.30,
OG vært på legesenteret hvor jeg ble ufrivillig omringet av andre mennesker.
For vet dere, jeg er mer gal enn jeg først antok. Jeg liker faktisk ikke å tilbringe tid sammen med andre mennesker døgnet rundt.
- Jeg har nok med å måtte tilbringe tid sammen med meg selv.

Men så ved en feiltagelse så jeg plutselig en ufattelig trist artikkel på VG, ja selvsagt med min flaks samtidig som dette menneske var her i huset mitt.
Og jeg kjente den dårlige samvittigheten synke jævlig godt inn. Så når hun skulle gå tok jeg meg godt sammen og sa ADJØ med ett smil.
- hyggelig var jeg...

-
-
-

Omringet av mennesker er jeg faktisk, her er ett menneske utenfor stuevinduet mitt også.
(Og jeg bor i andre etasje......)


Og på toppen av det hele idag, fikk jeg tidenes dummeste spørsmål av selveste orakelet Google.
Bare se her....

Les mer i arkivet » Juli 2014 » Juni 2014
hits