God helg alle sammen ♥

God helg, alle sammen
Skulle på Halloween fest idag og hadde gledet meg hele uka, men det ble ikke noe av, for har selvsagt blitt super forkjøla, hoster til jeg kaster opp og fikk nesten ikke sovet på grunn av det så er helt utkjørt. Så nå bare ligger jeg her på sofaen og ser Vampire Diaries, tygger hostetabeletter og drikker te - spiser godteri ;)

Men det kommer flere fester ;) Det viktigste er jo å ikke bli sykere. Fortere frisk viss man holder seg inne og hjemme.



Må dere alle få en god helg, masse klemmer fra meg ♥

Thankful ♥

Hei fininger! ♥ Bare ett lite livstegn fra meg! Håper dere har det bra ikveld, og har hatt en god uke så langt!
- Idag er jeg spesielt takknemlig for alt jeg har i livet mitt.. Spesielt all den gode hjelpen jeg har fått de to siste årene, det er dessverre ikke alle som får tilstrekkelig og riktig hjelp i tide... Når man blir sårt minnet på dette, kjenner man ekstra på hvor heldig man faktisk er.. Og hvor viktig det er å ta imot den hjelpen man er så heldig å få, og ikke ta noe i livet for gitt.. Det tok meg lang tid å få riktig hjelp, det tok også lang tid før jeg forstod at jeg var verdig og verdifull nok som menneske til å få, og det er noe jeg jobber med daglig fremdeles. Når andre mister livet, andre som sliter med mange av de samme problemene som deg selv - tenker man ekstra på hvorfor du selv får det andre ikke gjør. Man kan ikke sitte å tenke at man selv ikke fortjener det, men man må heller fokusere på å bli flinkere å benytte seg av den, tenker jeg. Det er det JEG kan gjøre, bli bedre så jeg kan gjøre en forskjell for andre. Hjelpe andre.

Ikveld er lysene tent for alle dere som lever i mørket og ikke ser noe lys lenger. Og så håper jeg dere alle får den hjelpen dere behøver når dere trenger den, så vi ikke mister flere verdifulle mennesker. For dere er det, verdifulle, alle sammen. Unike som snøkrystaller. ♥

Ta vare på dere, og vær takknemlig for hver en dag dere får her på jorden. Det er jeg.

- Lunaen - 

Tips! - arr - hudfarget strømpebukse!

Every girl has the right to feel beautiful
November og Desember er rett rundt hjørnet og da er det tid for mange festligheter! Kanskje skal du på julebord med jobben? Med en eller annen fritid aktivitet du er med på? Eller en koselig venninne eller familie sammenkomst? Dessuten står julaften og nyttårs aften for tur, og vi jenter har jo lyst å se best mulig ut i disse sammenkomster.

Vi har alle våre utfordringer i forhold til kropp, jeg og mange med meg har mye arr på kroppen av ulike grunner. Derfor er det ikke alltid like lett å vite hva man kan ha på seg eller ikke. Jeg har kommet dit at arrene på armene mine er ikke lenger en byrde for meg. Jeg skammer meg overhode ikke over arrene mine, og de gangene jeg HAR skammet meg - er det andres reaksjoner som har skapt den skammen i meg. Jeg skjuler ikke armene mine lenger, for arrene er blitt en del av meg, dette er slik JEG ser ut, og har noen ett problem med det, så er det deres problem - ikke mitt. 

Men jeg er absolutt ikke komfortabel med å vise beina mine. Men jeg vil jo gå i kjole i festlige lag, jeg som alle andre feminine jenter! Og det er ikke alle kjoler det er like fint å bruke sort strømpebukse til. Men det finnes råd!! HURRA for det!



Jeg smører først på brunkrem over arrene.






Så bruker jeg ikke bare EN tynn hudfarget strømpebukse, MEN TO!
Jeg kjøper dem på Cubus. Jeg bruker først en matt en, så bruker jeg en med skimmer over der igjen.
Det skjuler utrolig bra !!! Det skjuler ikke ALT, men det skjuler det aller meste! :D
Bare se HER :)







Så det finnes råd jenter!! ♥

Kram, Lunaen!!

Should I take a chance?

Det er rart å tenke på at jeg skulle komme til den dagen hvor jeg sitter og vurderer å få lagt inn trådløst Internett i leiligheten min. Jeg snakket med en god venninne av meg, og hun har nettopp gjort det. Og idag tenkte jeg, skal jeg våge å gjøre det, jeg også?
- Dette er ganske så stort for meg, VELDIG stort. For det betyr at viss jeg gjennomfører det, er det som at jeg sier til meg selv: "Her skal jeg bo. Og jeg skal klare det. Jeg skal ikke innlegges igjen."

Grunnen til at jeg ikke har det, er fordi jeg har jo nesten bodd i en koffert i alle de år. Det er ikke alle psykiatriske avdelinger som har trådløst nett på institusjonen. Og dagene inne kan være fryktelig lange, så å sitte på rommet uten nett er ikke særlig okay over uker og måneder. Så derfor har jeg alltid hatt mobilt bredbånd, for i mange år var jeg jo mer inne enn jeg var "hjemme" i en eller annen leilighet, men nå det siste året har jeg jo bevist at jeg klarer meg meget bra hjemme nå.

Jeg går med en konstant frykt for at den tiden i livet mitt ikke er over ennå, jeg kjemper hver dag, uke etter uke, for at den tiden SKAL være over, men jeg har alltid en sånn ekkel følelse i meg som forteller meg at den ikke er det. Jeg vet at jeg ikke kan gå å leve i frykt for å bli veldig syk igjen, gå med angst for at noen kommer å henter meg og sperrer meg inne igjen - men jeg kan ikke noe for det. Jeg klarer ikke bare stenge den av, det er en frykt jeg tror jeg må leve med i mange år til.

Venninnen min som nå hadde fått seg trådløst interntett hjemme har veldig lik bakgrunn som meg. Hun baner litt veien for meg nå kjenner jeg.. hun er modig!! Jeg er stolt over henne !!!! - Og jeg tenker at kanskje jeg skal våge å ta steget jeg også? For det første, så er dette hjemmet mitt- det er HER jeg føler meg hjemme, her jeg vil bo i lang lang tid fremover. (om jeg ikke flytter til en annen kant av landet) - Men så lenge jeg bor her i bygda, er det HER jeg vil bo. I'm home ♥

Dette året begynte jo ganske dramatisk, tvangs- innlagt pga selv-skadingen, den varte vell rundt 6 uker eller noe. Men etter det har jeg kun hatt EN innleggelse, som varte i to uker. Og det er IKKE mye, og jeg kjenner meg noe stolt også.. Føler meg ikke som noen svingdørs pasient lenger. Jeg føler virkelig den tiden er over. Den tiden hvor jeg blir sendt frem og tilbake, den tiden tror jeg faktisk er helt over nå. Planlagte behandlings tilbud der imot er jo noe som vi vurderer løpende, det har jo vært opp til diskusjon flere ganger dette året ang DBT behandling. Men i og med at dette er ett stykke unna, så hadde jeg måttet være inneliggende.
Det har jeg takket nei til hver gang de prøver å få meg til å gå med på å søke. Ikke fordi jeg ikke vil bli frisk, men fordi jeg vil ikke være innlagt mer. Jeg vil ut av den rollen, jeg vil tilbringe livet mitt i frihet. - Og mange kan si: "Jamen det er bare snakk om 3 mnd."  Men det mange ikke forstår, er at det ER ikke bare tre mnd. For behandlingen slutter ikke når du skrives ut. Da kommer du hjem og skal jobbe videre med alt du har lært deg der. Jeg var på RKSF i 5 mnd, og behandlingen der er ikke over fordi jeg ble utskrive, jeg jobber daglig ENNÅ med de samme tingene som jeg gjorde der.
3 mnd inne kan virke som kort tid for mange, men for meg som har hatt "3 mnd der, 10 mnd her, 4 uker der, 7 mnd her, 6 uker der, 1 år her" - i flerfoldige år, så er ikke dette noe jeg lenger  klarer å se på som "kort tid". For når jeg summer opp alle disse "bare tre månedene" så blir det fryktelig mange år - år jeg ikke lenger vil tilbringe andre steder enn her HJEMME ♥

Så, nå tror jeg at tiden snart er inne for å skaffe meg trådløs Internett i leiligheten. Ett stort skritt fremover, men ett riktig ett -  for meg.



- Luna Ch, 2014 -

I'm terrified. What if it does not last?



Jeg har sluttet å skrive.

Jeg har sluttet å skrive dagbok. Jeg setter meg ikke inntil veggen oppi sengen før jeg skal sove, ja slik som jeg gjorde før. Helt siden jeg gikk på ungdomskolen. Jeg skriver ikke lenger med blekk på ett ark om hvordan jeg egentlig har det. Jeg har sluttet, fordi jeg har en blogg jeg kan skrive på. Fordi jeg trodde DETTE- ville være min dagbok. Men det er så langt ifra en dagbok som overhode er mulig.  For skriver jeg om noe som betyr noe, noe som virkelig BETYR noe - for meg, så er det i fortiden. Saker jeg har vært igjennom og livet jeg har levd, det indre kaoset som jeg fremdeles kjenner på inni mellom, men som jeg ikke lenger skriver noen sted. - Jeg skriver enten i fortid, eller så skriver jeg med rosa blekk når jeg burde brukt svart. Så jeg har to valg, enten må jeg begynne å skrive dypere, eller så vil jeg aldri skrive ett ord igjen. For dette, det jeg trodde var en dagbok, tenkte var det jeg burde skrive, dele- det er ikke verdt en bokstav, ikke verdt å publisere å dele med verden som allerede er altfor oppslukt av sukkersøtt rosa idyll fra før av.

Så jeg velger å gå i dybden. Skriving betyr noe for meg, det betyr så å si ALT for meg. Så nå vil jeg ikke skrive om hva jeg spiste til frokost, men skrive om hvor redd jeg har vært de siste dagene. Hvor jævlig redd jeg er akkurat nå.
Plutselig er hele verden forandret. Hele MIN verden er forandret, og jeg vet ikke hvordan jeg skal leve videre. Jeg vet ikke hvordan det er, dette å ha det bra ovr tid.
- Jeg var hos terapeuten min for to dager siden og hun sa noe som skremte meg. "Du har hatt det bra lenge nå" - Hun pakket det ikke inn i bomull heldigvis, hun sa det rett ut med ordene: BRA - LUNA - LENGE, - og ordet BRA og MEG i samme setning skremte meg så veldig at jeg vet ikke helt vet hva jeg skal gjøre med det. Ordet i seg selv er noe jeg alltid har brukt, eller missbrukt. Det har på en måte alltid bare vært mer en høflighets frase, "Joda, det går bra" - det er det folk vil høre stort sett, selv hvor mørkt og langt nede noen er, så ønsker alle å høre "Det går bra" - for det er det letteste å forholde seg til. At noen har det vanskelig der imot, da blir ALT komplisert. Det er utrygt farvann for veldig mange. Og i og med at vi alle vet det, at "den gylne regelen" er å si at du har det bra, så er det det du stort sett alltid sier, for det er det enkleste.

Jeg syns det er vanskelig jeg, å ha det bra. Jeg har visst nok hatt det bra lenge nå, - uten å egentlig ha tenkt sånn ordentlig over det selv. Men det at JEG har det bra, er nok fordi jeg "kun" har skadet meg selv EN gang på ett halvt år, fordi jeg tar mye mindre medisiner enn før og jeg klarer å fungere til tross for det, og jeg har spist og klart å holde meg over kg -grensen jeg ikke skal tråkke under helt siden jeg kom hjem fra RKSF (som er over ett år siden).
Når de rundt meg ser dette - har Luna det BRA.
Så det at jeg har det bra, er ikke på samme grunnlag som ett friskt menneske.
Men jeg er jo helt enig, altså, jeg har det jo egentlig veldig bra nå, og har hatt det bra ganske så lenge! - Det vil ikke si at jeg går konstant rundt å smiler og kjenner meg på toppen av verden, jeg har fremdeles angst stort sett hver eneste dag, jeg tenker på å skade meg i gjennomsnittet i alle fall minimum 10 ganger i uken, jeg kjemper hver eneste dag mot tankene på å sulte meg igjen, så nei- jeg er ikke fri fra alt jeg sliter med- men jeg har det BRA likevel oppi dette. Det er annerledes for meg å ha det bra enn for andre.
- Viss man skal se på helheten siden juli (da jeg ble helt frisk fra lever-skaden) - har jeg hatt det veldig bra.


Og det er faktisk utrolig skummelt,
for selv  om det ikke er noe som er annerledes rundt meg, de ser ikke på meg annerledes eller har tenkt å ta bort noe oppfølging - så tenker jeg automatisk at nå blir det endring. For noe må jo endres, når man SÅ lenge, har det ganske så bra? Jeg har jo hatt det bra før, men det har aldri vart så lenge som nå. Og det er vell det som skremmer meg mest, at jeg kan miste det.
Jeg kan miste alt jeg har klart å bygge opp dette året. Det er ikke vanskelig, det er "bare noen kutt" så er alt rive ned. Og det er skremmende, at det tar så lang tid å bygge opp, og skal SÅ lite til for å rive alt ned.
Så etter jeg fikk slengt i tryne hvor bra jeg har hatt det og har det, ble verdenene min plutselig fryktelig vanskelig å forholde seg til. Og derfor har jeg ikke skrive noe særlig. Jeg har rett og slett ikke visst hva jeg skulle skrive. For det har vært litt forvirrende dager nå.

Det har skjedd ting rundt meg nå den siste uken som ikke er så lett å takle i livet mitt, som jeg bruker mye energi på å bekymre meg over og tenke på, samtidig er jeg flink å snakke med de i teamet mitt om det og plassere vekk evt. "skyldfølelse" og destruktive tanker. Det er vell DER dette "bra" ordet ligger, hadde jeg fått vite det jeg nå vet- for ett år tilbake, hadde jeg nok skadet meg selv med en gang. NÅ gjør jeg ikke det, jeg tar tak i det ved roten før det vokser og overvelder meg fullstendig.

Idag til imorgen skal lille søss Lena passe familie hunden, så jeg skal overnatte der. Da skal vi enten lage taco eller pizz tenker jeg, rolig kveld bare oss. ♥
Så er vell på tid å komme seg ut av pysjen å ordne seg litt.

God helg da, dere!

- Lunaen -

Hey!

Hei hei! ♥ Som jeg har sagt før, man skal ikke undervurdere hva en god natts søvn betyr for dagen som kommer! Good start på dagen etter en heeel natts søvn, uten mareritt og uten å våkne noen gang! Hurra sier bare jeg! Merker virkelig stor forskjell på de dagene, som det dessverre er flest av, hvordan jeg fungerer da, og hvordan jeg fungerer når jeg en sjelden gang får en hel natts søvn.
Til og med vært på besøk. OG allerede spist middag, hahah!! Litt veeeel tidlig, men står man opp tidlig blir man sulten i disse tider :D

Da jeg laget salat fant jeg fort ut hva som mangler her i hus, ordentlig kniver! Men det har seg jo sånn at det er ingen som vil gi meg kniver i enten bursdags gave eller jul, ikke at jeg ikke forstår det - de innbiller seg jo at jeg bruker dem til noe helt annet, noe jeg selvsagt IKKE gjør. Men så da får jeg ta meg en tur selv å kjøpe noen - siden jeg har tenkt å begynne å lage litt mat inni mellom. Skal skal skal det! :D
- Altså, lage litt mat.

Ellers vet jeg ikke hva jeg skal finne på resten av dagen. Har en hel seng, og ett helt klesstativ hvor nesten alle klærne mine ligger hulter til bulter, ja nå igjen .... lærer visst aldri. Så får vell kanskje ta ett reid å legge sammen ..... kjedeligste jeg vet !!!

Håper dere har en fin dag??
KLEM, Lunaen ♥

Photoshoot today ♥














- Lunaen -

RKSF - Behandling og ikke bare oppbevaring.


http://www.hnt.no/Om-oss/Avdelinger1/Avdelinger2/Regionalt-kompetansesenter-for-spiseforstyrrelser/Spesialenhet-Stjordal-behandling-av-spiseforstyrrelser/68192/

Rksf, seksjon Stjørdal.

- Nå er det faktisk litt over ETT ÅR siden jeg var døgnpasient på RKSF, og tenkte jeg skulle dele litt av mine erfaringer fra oppholdet, fortelle litt om behandlingen jeg fikk, og hvordan det har gått med meg i forhold til spiseforstyrrelsen i tiden etter. Det de fleste lurer på er nok: Var oppholde nyttig? Ble jeg frisk? Og hva er det som er så unikt med RKSF i forhold til andre psykiatriske avdelinger?

Da jeg ankom RKSF seksjon Stjørdal, 8 mars 2013, hadde jeg ikke mye håp eller tro om at dette ville bli noe annerledes enn alle de andre avdelingene rundt om i landet jeg har vært innlagt på. Jeg var håpefull, samtidig som jeg ikke våget håpe for mye. - For viss dette skulle vise seg å ikke fungere ville det blitt ett altfor stort fall, og jeg tenkte at da ville jeg ikke klare reise meg igjen.
Da jeg fikk brevet i postkassen om at jeg fikk tilbud om behandling var tankene mine blant annet: "Dette er min siste sjanse" , "det er NÅ eller ALDRI for meg", "Enten så blir jeg frisk på RKSF eller så orker jeg ikke mer. Blir jeg ikke frisk der så blir jeg det ALDRI." 
Jeg ble veldig glad da jeg fikk tilbud om behandling, samtidig ble jeg vettskremt! For var det rett tid? Var jeg sterk nok til å begynne på ett så intenst behandling opplegg? Var jeg klar for å gi totalt slipp på spiseforstyrrelsen? Og sist men ikke minst. var jeg klar for å spise etter deres krav, gå opp i vekt, og samtidig jobbe med det som egentlig er problemet?
- Jeg takket JA til tilbudet, jeg pakket kofferten og reiste de 28 milene hjemmefra, og nå, ett år senere- tviler jeg ikke ett sekund på at den avgjørelsen jeg tok for ett år siden var den riktige for meg, og at DET NYTTER!

Om jeg ble frisk på RKSF?
Nei det ble jeg ikke, men jeg ble mye friskere! - Å bli frisk fra en spiseforstyrrelse tar TID og er (i de fleste tilfeller) noe man må jobbe med også i lang tid etter ut-skrivelse. Det finnes ingen mirakelkur mot spiseforstyrrelse, det finnes ingen mirakel- pille man kan ta å så VIPS så er du frisk! - Det krever både tid og knall hard jobbing 24/7, det er viktig med dyktige mennesker som hjelper enn- som har både forståelse og kunnskap på akkurat dette feltet, en hel haug av omsorg og ikke minst tid og tålmodighet, men aller mest: Din egen innsats i behandlingen.
- Du må selv gjøre en innsats i din egen recovery- prosess. 
På Rksf er det pasienter med alle former for spiseforstyrrelse, ikke kun en type. Der er både pasienter med anoreksi, bulimi og overspising problematikk. Vi er alle ulike, men vi har alle sammen kamp: Nemlig å få ett mer normalisert forhold til kropp og mat, og trenger hjelp til å lære oss å mestre hverdagen uten å ta kontroll over maten.

Rksf har to avdelinger, en i Levanger og en på Stjørdal. Avdeling Stjørdal har ett mer individuelt program, i Levanger er det oppdelt i faser. Stjørdal er beregnet på mennesker som er 25 år og oppover og har hatt en langvarig alvorlig spiseforstyrrelse og har nedsatt livskvalitet, eller kvinner som er gravide eller har barn.
- Det jeg fikk erfare fra første stund var deres enorme forståelse - uten at de selv (som jeg vet om) har hatt spiseforstyrrelse selv. De alle var utdannet innen dette eksakte feltet.

Den første uken er en prøve uke, der du skal bli kjent med avdelingen, personalet, og behandlings formen. Den varer fra mandag til mandag, og du selv bestemmer om du vil ta permisjon den første helgen. Under prøveuka blir det tatt somatisk undersøkelse av deg på avdelingen. Det blir laget en samarbeids kontrakt i samråd med deg, og du og din miljø kontakt utarbeider kostlisten for uken sammen. Tanken bak denne prøve uka er at du skal kjenne på om dette tilbudet er noe du kan tenke deg å fortsette, om det er noe for DEG. Din motivasjon for å fortsette behandlingen. Dette er jo en frivillig innleggelse, så du selv bestemmer mandags morgen etter prøveuka om du velger å bli eller du ønsker å dra hjem. Det er viktig at du snakker myyyyee med personalet under prøveuka, ambivalsen vil herje - og du trenger alltid noen å snakke med og rådføre deg med.
Du kan lese på RKSF sin side mer om prøveuka HER: http://www.hnt.no/NordTrondelag/Klinikker%20og%20Avdelinger/Psykiatrisk%20klinikk/RKSF%202012/RKSF%20SES%202012/Proveuke_til_pasient_HNT_Psykiatrisk_Klinikk_Seksjon_Spiseforstyrrelser_Stjordal_-_Informasjon.pdf

- Jeg var full av angst under hele prøve-uka. Jeg ville så gjerne få dette til! Jeg møtte opp til alle måltider, og jeg klarte stort sett å spise det jeg skulle. Det er egne kjøkken personal hver dag, og de smører på maten din etter kostlisten du og kontakten din har utarbeidet, og maten står klar på kjøkkenbordet når du kommer inn til hvert måltid. Jeg valgte å bli, jeg VILLE gjøre enn innsats, jeg VILLE bli frisk(ere!)
Se hvordan kostlisten ser ut HER: http://www.hnt.no/NordTrondelag/Klinikker%20og%20Avdelinger/Psykiatrisk%20klinikk/RKSF%202012/RKSF%20SES%202012/Spiseliste_HNT_Psykiatrisk_klinikk_Seksjon_Spiseforstyrrelser_Stjordal_-_skjema.pdf
Men IKKE få panikk. jeg VET det ser helt forferdelig mye ut for DEG, men husk at på RKSF er ALT individuelt. Dere bestemmer sammen hvor mye det er realistisk for at du til ett hvert måltid skal klare å få i deg. Da jeg kom dit var jeg undervektig, ikke lenge siden jeg hadde hatt sonde-ernæring over flere måneder, så jeg begynte på en halv brødskive til brødmåltidene, og en halv porsjon middag til middags måltidet. Det ligger ALLTID to brødskiver der for at du skal venne deg til å se det, men jeg hadde som mål å spise den halve.
Jeg var på RKSF i fem måneder, de første to mnd smøret jeg aldri noe selv. Jeg var ikke i stand til det. For meg, var frokost det verste måltidet, og jeg gråt under hele måltidet og skalv slik på hendene at jeg nesten ikke klarte holde brødskiven uten at pålegget falt av. Angsten var på topp konstent, og til slutt valgte vi at jeg skulle spise frokost på rommet sammen med ett personal. Da fikk jeg mer ro, og vi kunne prate om alt - for vi spiser jo alle pasientene sammen på kjøkkenet, men noen ganger blir det for mye for noen, og da må de ansatte og ledelsen bestemme hva som er best FOR DEG og også de andre i gruppa.
Det er begrensninger for hva man for lov å prate om, og det er kleskode.
Dette er selvsagt viktig, prat om trening, mat, kalorier er helt uaktuelt, klær som viser hvor tynn du er er også ikke tillat, dette kan trigge andre til å ikke spise.
Vi har musikk under hvert måltid på radioen, det hjelper når spisestemmene herjer i hode.
Det er oppfølging en halv time etter måltidene, da sitter vi alle sammen i felles stuen.
Da blir det servert ett galss vann/ eller bonaqua, som du må drikke, og så får du en kopp kaffe eller en kopp te.

Det er en heavy ukepan, se den HER: (men ikke få panikk, husk nå at det er individuelt for hvor mye aktivitet du skal være med på. Dette er ift din psykiske og fysiske form. http://www.hnt.no/NordTrondelag/Klinikker%20og%20Avdelinger/Psykiatrisk%20klinikk/RKSF%202012/RKSF%20SES%202012/Ukeplan_pasientHNT_Psykiatrisk_klinikk_Seksjon_Spiseforstyrrelser_Stjordal-_informasjon%20%281%29.pdf

For de som er undervektige når de kommer, må veie seg både mandag og torsdag morgen før frokost. Du får bare lov å stå i undertøy, noe som jeg virkelig syntes var helt forferdelig i starten. Tanker som "Syns hun jeg er for feit til å være her?" "Hun kommer til  å spy når hun ser hvor stygg jeg er" "De kommer til å kaste meg ut når de ser hvor stor jeg er" Men husk at dette er anoreksien som snakker, den prøver å lure deg, knekke deg. Derfor er det ofte du blir tilbudt samtale etter veiingen, for å snakke om hvordan det føltes, hvordan du takler det, hva dere SAMMEN kan gjøre for at du skal komme deg igjennom dagen på best mulig måte. Jeg må bare si, de er på tilbuds siden, det er INGENTING du ikke kan si - de ønsker virkelig VIRKELIG hjelpe deg og støtte deg! ♥ De forstår hvor tøft dette er, de VIRKELIG forstår!!
Jeg gråt ofte etter veiingene, raste ut døren og ned på røyke plassen. Klarte ikke sitte stille, gikk frem og tilbake frem og tilbake og skalv og brøt ofte sammen. Det var grusomt, helt for-jævelig, men dette vil etter tid også endre seg jo mer du kommer opp i vekt. Da SER du annerledes på det.

Jeg hadde begrensninger i forhold til både aktivitet i avdelingen og tur som vi hadde hver tirsdag.
Siden jeg var såpass undervektig, klarte jeg ikke selv se at dette var nødvendig. Jeg ble kjempe lei meg og begynte gråte da de andre fikk gå dit vi skulle på tur, mens jeg måtte bli kjørt. Når de fikk lov å ha gym, spille ballspill eller styrke trening- mens jeg måtte være i avdelingen. - Jeg ser jo nå i ettertid at det var det eneste forsvarlige, men når man er så syk så ser man ikke seg selv hvor syk man virkelig er, man ser ikke sin kropp som andre gjør, eller sin fysiske svakhet.
Jeg hadde så mye angst under hele oppholdet, at jeg var bare med i EN gruppe om dagen. Vi prøvde etterhvert å utvide til to om dagen.
Jeg var ikke frisk nok til permisjoner i helgene, ikke en gang da de andre fikk to uker ferie, måtte jeg bli igjen. Men alt de gjør er for at DU skal klare å gjennomføre behandlingen. Det kan føles som straff, men det er det ikke. Det er omsorg !!!

For å vise dere utvilkningen,
så legger jeg vet disse bildene!
Før jeg kom til RKSF:


To mnd senere og jeg ankom RKSF:


På mange hyggelige og flotte turer!


Måender senere, ser mer lykkelig ut, ikke sant? Sterkere fysisk, psykisk.
Mer aktiviteter, dags permisjoner fikk jeg etter hvert også.


Tiden etter RKSF har det selvsagt gått opp og ned, men jeg har klarte meg mye bedre enn på mange ÅR!
Jeg klarte jo ikke en gang å gå på kafe, uten at venninnene mine måtte holde meg i armen for at jeg ikke skulle falle om. Kroppen holdt på å svikte, RKSF reddet livet mitt. Jeg har gått ned og opp i vekt, og fremdeles er det ikke alltid lett å få i seg mat - jeg sliter i perioder fremdeles. MEN jeg har klart å snu før det har gått så langt at jeg har måttet på sykehus med sonde- ernæring. Det er helt fantastisk at jeg har klart det i så lang tid. 
JEg vet ikke om jeg aldri vil bli så syk igjen, men jeg er stolt over at jeg har klart meg uten i så lang tid!

Se- NÅ LEVER jeg! Jeg klarer mer enn jeg gjorde på ett helt år




Så jeg annbefaler alle dere som lever i dette spiseforstyrrelse helvete til å søke RKSF behandling senter.
Det har gjort at jeg klarer meg myyyye bedre, i mye lengre perioder enn før.

Viss det går feil vei igjen en gang i fremtiden, vet jeg at jeg kan søke meg inn igjen på RKSF - og det kommer jeg til å gjøre, for jeg VIL leve! JEg skal ikke dø av denne sykdommen. Og til alle dere som tror det ikke er mulig, at du er for syk til å klare ta imot behandling- gi det en sjanse! DU FORTJENER å få RIKTIG hjelp, DPS kan hjelpe litt, men ikke slik som disse spesial avdelingene gjør.

Vi har ingen å miste!! Sykdommen SKAL ikke få vinne, vi skal ikke dø av denne sykdommen, INGEN av oss.
Jeg heier på dere alle, og spesielt deg Maren - KJEMP MED DE LILLE KREFTENE DU HAR IGJEN!
Du er ALTFOR fint og nydelig ett menneske til å miste livet til denne sykdommen. LOVE MEG Å GJØR ETT FORSØK PÅ Å TA IMOT BEHANDLING, du er VERDIFULL!!!! Du fortjener ett mye bedre enn liv enn det du lever nå!

♥ PUSS OCH KRAM, Lunaen!
ALDRI GI DERE, SAMMEN ER VI STERKE!
VI SKAL VINNE - VI SKAL LEVE!!

Har du en tøff dag? Da er dette sanger til DEG ♥ Don't give up! ♥

Musikk kan gi motivasjon og styrke til å fortsette å kjempe på en tøff dag, finnes mange "stay strong" tekster.. Men musikk kan også gi trøst, når tekstene gjengjelder det du selv føler for eksempel. Du vet at du ikke er alene om å ha det slik, tenke og føle på den måten. Det trenger ikke alltid være en super positiv sang, for noen ganger det bare godt å vite at man ikke er alene om å ha akkurat de tankene man har.. ♥
So here you go, noen sanger for fighting, og noen får trøst.


Sara Evans - A little bit stronger
Woke up late today, and I still feel the sting of the pain.
But I brushed my teeth anyway, got dressed through the mess and put a smile on my face.
I got a little bit stronger

Demi Lovato - Skyscraper
You can take everything I have
You can break everything I am
Like I'm made of glass
Like I'm made of paper
Go on and try to tear me down
I will be rising from the ground
Like a skyscraper



Steinar Engelbrektson Band og Anne Nørdsti - Ikkje Gje Opp Håpet


The Script - Superheroes

'Cause he's stronger than you know
A heart of steel starts to grow
When you've been fighting for it all your life
You've been struggling to make things right
That's how a superhero learns to fly
Every day, every hour, turn the pain into power

Molly Sandén - FREAK
It tells me I'm a freak,
drains me,
the monster inside of me
Freak
Save me
The enemy is inside of me

Coldplay - Fix You
Could it be worse?
- Lights will guide you home
And ignite your bones
I will try to fix you


Siri Nilsen - Jeg lover

Kate Voegele - Sweet Silver Lining
And I won't give up like this
I will be given strength
Now that I've found it
Nothing can take that away

Christine Evans - I'm So Alone

Kate Voegele - Lift me up
But I'm here and suddenly it's so clear
The struggle through the long years
It taught me to outrun my fears
And everything that's worth having
Comes with trials worth withstanding

 ♥ Rascal Flatts - I Won't Let Go
I will stand by you
I will help you through
When you've done all you can do
And you can't cope
I will dry your eyes
I will fight your fight
I will hold you tight

Sara Löfgren - När ingen vet

Tone Damli - Winner of a Losing Game

Christina Perri - Human
But I'm only human
And I bleed when I fall down
I'm only human
And I crash and I break down
Your words in my head, knives in my heart
You build me up and then I fall apart
'Cause I'm only human

Beth Hart - Learning to live
I?m learning to live
Living to learn
Starting to sing my song
Right, or wrong
Breaking away
Setting me free
Free to be, my own me

♥ Take care, Always
Lunaen

My bucket list ♥

Igår kveld lå jeg på sofaen og så filmen The Bucket list som gikk på TV, og da tenkte jeg at hey, jeg vil skrivet min egen!! :) For de som ikke vet hva The bucket list er, så er det en liste med mål du har lyst og oppnå/ drømmer du vil oppfylle før du dør. 
So here is mine! (kom ikke på flere ting akkurat nå, kan fylle inn mer etterhvert!) ♥

♥ Starte på boksing
♥ Møte mamma og pappa ansikt til ansikt
♥ Jobb i en klesbutikk
♥ Være normalvektig og skadefri
♥ Møte en ekte indianer
♥ Flytte nærmere Oslo
♥ Lære meg å legge negler
♥ Oppfylle noen andres ønske/drøm
♥ Holde flere foredrag
♥ Gifte meg (få kjæreste)
♥ Reise til Australia på safari
♥ Gi ut bok
♥ Hoppe i strikk
♥ Frivillighet arbeid i Kenya i 3 mnd.
♥ Se Nordlyset
♥ Sitte på en strand en hel natt med venner å drikke å kose oss. Stooort bål som vi kaster på ting vi vil legge bak oss. F.eks dagbøker, journaler, for små klær osv.
♥ Ett opphold på ett meditasjons senter
♥ Svømme med delfiner
♥ En ukes telt tur ett eller annet sted, som inkluderer klatring.



Har du skrivet en Bucket list??

SmiL!♥♥

NÅ har jeg virkelig vært flink, altså! Klapper meg selv på skuldra å unner meg en bueno! :D ♥ Vasket badet og kjøkkenet, skuret å skrubbet å styret, hva skulle man gjort uten skurekrem sier bare jeg! Blank å fin mikro! :D Støvsuget leiligheten og verandaen, skiftet duker og lys, og slike små ting. NÅ tar jeg meg fri en stund, ser en episode av Two and a Half man, drikker kaffe og spiser sjokolade! ♥

Godt å ha energi til å gjøre litt, overasker meg selv til stadighet ;) haha!!
Håper alle har en fin dag ♥♥♥ -KOS!- ♥♥♥



Vaske sangen min!

OG denne elsker jeg!!

Sunday ♥

God formiddag lesere ♥ Innom for å ønske dere en fin og behagelig hvile-dag. Sunday! ♥
Før syns jeg søndag var den verste dagen i uken, fordi jeg syns det var kjedelig, alt er stengt og ingenting å finne på. Men nå har jeg jo (endelig) innsett at det er ingen forskjell for meg om det er uke eller helg egentlig, jeg gjør nesten akkurat det samme uansett.
Men idag skal jeg vaske badet i alle fall, gjett om det er på tide! Og FY som det trengs.. sminke pudder og øyenskygge i vasken å slik er ikke særlig innbydende .. så da er det bare å sette på musikk og sette i gang! ;) Deilig når det er gjort :D



Lys og varme fra meg!
♥♥♥ Puss och kram! ♥♥♥

Husk Reflex alle sammen! ♥

FOR en omtenksom gave jeg fikk idag!! :D Min gode venn og nabo Arne kom plutselig på døren min med en rosa ting i hånden! Jeg lurte jo fælt på hva det var, og det var REFLEX vest! Virkelig - Feeling loved altså ♥ ♥ ♥ Takk snille Arne!!!!

Hva er vell mer omtenksomt enn DET? It's life saving folkens! ikke glem reflex vest når du er ute å går i mørket, man vet aldri hva som kan skje!  - Så selv om du
kanskje ikke syns det ser så kult eller fint ut, så drit i det - JEG SYNS DET ER KULT å være TRYGG jeg!




Ta vare på dere selv  og sjåføren dere møter på veien! ♥
- Lunaen! -


Bare noen tanker i kveld..

Quotes (sitater) blir delt på FB som ild i tørt gress. Men vil det si at ALLE sitater er sanne? Og forstår vi alle virkelig meningen bak hvert enkelte sitatet? Og har det samme betydning for oss alle? - Eller oppfatter DU sitatet annerledes enn andre gjør? Og ikke minst, oppfører vi oss slik som sitatet forteller oss at vi burde, eller bare deler vi det fordi det er fint og vi tenker at dette burde vi alle gjøre?
Står vi inne får hvert enkelt sitat?

Når noen legger ut minst 10 Selfies hver eneste dag, tenker du automatisk da at dette menneske må ha kjempe god selvtillit? Blir du irritert? Kjenner du at du er lei av å se dette ansiktet så mange ganger daglig? Eller kan det hende at personen har veldig lavt selvbilde, og trenger daglig bekreftelse på at hun/han er fin, bra nok som hun/han er? Gir du da bekreftelse?

Viss noen skriver en trist status, og mer enn fire av dine venner har satt ett hjerte der. Føler du da at du også MÅ sette ett hjerte? Gjør du det fordi du oppriktig bryr deg, eller gjør du det uten å tenke over det, som en reaksjon, uten å tenke på hvordan dette menneske har det, og bare skroller videre nedover siden? Skriver du noe foran eller bak hjerte, for å bryte stillheten? For å ikke gjøre det som alle andre gjør, skille deg ut fra mengden? For å vise at du faktisk bryr deg...?

Når noen deler ett avis innlegg, deler du det kun videre fordi du ser at 4000 andre har gjort det, og dermed føler/tror du det er svært viktig og nesten uhøflig å ikke gjøre det samme? Selv om det egentlig ikke er av din interesse eller noe du er personlig opptatt av? 

Alle har vi minst EN person som konstant er negativ til alt her i live, lar du deg provoserer av det? Kommenterer du frekt og usaklig fordi du er dritt lei av den negative holdningen? Eller prøver du, slik som mange sitater du mest sannsynlig har delt på din profil side mange ganger, å strekke ut en hånd til vedkommende? Oppmuntrer du eller gir ett godt råd? Gjør du en innsats for å bedre denne personens innstilling i hverdagen, eller rister du bare på hode uten å tenke over at menneske kanskje er alvorlig deprimert, eller kanskje går igjennom en livskrise, føler seg ensom... ?

Legger du til venner fordi det er viktig for deg å vise verden at du har MANGE venner? At du er populær? Eller legger du de til fordi du får dårlig samvittighet viss du avslår? Har du mennesker på din FB profil du aller helst ikke vil ha der, som du rett og slett ikke liker- men du våger ikke å slette? Er det noen du er redd for? Noen som skremmer deg?

Skriver du noen ganger kryptiske statuser, som er tilegnet EN på vennelisten din, for at de skal føle seg truffet? Gi de dårlig samvittighet for noe? Eller for at de skal endre seg, gi dem noen å tenke på? "Gjør slik du vil andre skal gjøre mot deg" - betyr kanskje ikke lenger være god og snill? Sitatet som du sikkert har lagt ut i forskjellige former tidligere som da hadde en annen betydning..

Skriver du GLAD I DERE på statusen din? Mener du virkelig at du er glad i ALLE 500 "vennene" du har på FB-listen din? Tenker du over at du kanskje ikke er oppriktig glad i alle? At du ikke kjenner alle godt nok til å ha slike følelser for de? Eller ER du virkelig glad i alle 500 personene? Forventer du at alle skal skrive glad i deg tilbake? Eller føles det greit ut når to skriver det tilbake, og resten er hjerter eller smiletegn? 

Viss du legger ut ett bilde av deg selv, og ingen kommenterer, hvordan føler du deg da? Blir du lei deg, skuffa? Tenker du at siden ingen kommenterer bilde, da må det være stygt? Sletter du bilde eller lar du det stå? Kommenterer du andres bilder og skriver "VAKRESTE I VERDEN JENTA MI" til alle som legger ut nye profil bilder? Mener du alltid det du skriver? - Alle andre skriver det jo, da burde og må du også kanskje?

Tar du opp noe som er vanskelig i ett forhold med enten kjæreste eller venninner på chatten, istedet for å ringe? Fordi det er lettere å skrive kritikk, enn å si det? Sier du ting som du aldri i livet kunne våget å si til vedkommende ansikt til ansikt? Står du inne for hvert ett ord, hvert ett sitat, du legger ut?

Gir du velmente råd til andre, men ikke følger de selv? Fordi du vil hjelpe, rettleie, redde noen, men ikke klarer redde deg selv? Hvordan tror du den som tar imot tenker? Føler? Er det alltid godt mottatt, eller blir noen irriterte? 

Hvilken forventinger har du når du legger ut noe.. ja hva som helst. Tenker du at det viktigste er at folk leser/ser det, eller er likes og kommentarer viktigere? Og hvorfor er liker knappen så innmari viktig? Tar du det personlig om noen av dine nærmeste ikke kommenterer alt du legger ut? Blir du irritert når noen du gir mye oppmerksomhet til på FB, ikke gjengjelder med respons like mye som du?

Når du deler musikk fra Youtube eller spotify.  Reflekterer tekstene det du føler akkurat her og nå? Legger du ut musikk som forteller oss hvordan dagen din er, hvordan du tenker, hva du føler akkurat idag? Eller legger du ut bare helt random sanger fordi de er fine?

Mitt svar på artikkelen: "Fryktar at psykiatrien skaper sjølvmord"

"Fryktar at psykiatrien skaper sjølvmord"

Var den første artikkelen som dukket opp på skjermen idag til mårran, da jeg logget på Facebook og skrollet nedover siden for å se venners og bekjente sine status oppdateringer. Når man har vært psykisk syk nærmest så lenge man kan huske, så er det jo klart "psykisk helse" er ett tema man interesserer seg for. De i musikk bransjen engasjerer seg i det som har med den bransjen å gjøre, de som jobber med mote engasjerer seg der. Jeg prøver å bidra med det jeg kan, ved å fortelle om mine erfaringer på godt og vondt i psykiatrien og håper det kan bidra til økt forståelse og kunnskap på de feltene jeg har egen- erfaringer på.
- Du kan lese hele artikkelen HER: http://www.nrk.no/hordaland/fryktar-at-psykiatrien-skaper-sjolvmord-1.11990356

Da jeg las denne artikkelen over en kopp kaffe idag, tenkte jeg aller først at det er en svært urovekkende, alvorlig og alarmerende statistikk. At 1 av 3 mennesker tar sitt eget liv innen tre måneder etter ut skrivelse er ikke bare trist, men også noe som burde få både ledelsen og de ansatte i avdelingen til å våkne opp. Jeg synes det er modig og flott gjort av Siri Nome og tørre å fortelle noe så horribelt og alvorlig som dette, og at hun nå går i seg selv for å lete etter en årsak til dette, og prøve endre det som de kanskje gjør "feil".

Det er to ting jeg tenker er det ALLER viktigste som man må endre i psykiatrien:
- Det første er holdningen man har til diagnoser og tilfriskning.

Aldri,
og da mener jeg ALDRI si til ett menneske at den diagnosen de har er KRONISK. Det er en av faktorene som uten tvil kan føre til selvmord. Denne setningen er det aller verste man kan si til ett fortvilt menneske som allerede lever i en verden man ikke vet hvordan man skal makte å leve i. Uansett hvilken lidelse man har fått på papiret er det ikke bevist at noen psykisk lidelse faktisk er kronisk. Mange kan være uenige med meg der, men dette er i alle fall min mening.
Jeg ble fortalt utallige ganger at jeg aldri kom til å bli helt frisk, men jeg kunne lære meg å leve med det. Det er setningen som tok ifra meg all motivasjon til å kjempe videre, den tok ifra meg alt håp for å kunne få ett lev-bart liv, "Skal jeg virkelig ha det slik resten av mitt liv? Skal jeg virkelig ha det SÅ vondt- HELE LIVET!?"
- Den setningen stjal ifra meg mange mange år - fordi jeg i perioder gav rett og slett opp. Når man er tenåring, eller i starten av voksenlivet er man svært sårbar, man tror som regel på det de voksne sier og mener, og når en psykiater eller en ansatt som har jobbet med den diagnosen man selv har og sier det er en kronisk lidelse, så tror man jo som oftest på det. Men hva gjør det med dette menneske? Når man blir fortalt at det er ingen lys i enden av tunnelen, du kommer aldri til å nå kunne nå toppen av trappen uansett hvor hardt du prøver, du kommer ALDRI til å nå helt opp. For du, med den lidelsen du har fått stemplet på deg som ett merke i pannen, kommer ALDRI til å få ett tilnærmet normalt liv.

- Gå i deg selv litt nå, hadde DU blitt motivert til å kjempe mot en sykdom, når du vet du aldri har en sjanse til å bli frisk? Hadde du bestilt en ferietur til Lanzarote og satt deg på flyet, når du allerede vet du aldri kommer frem?
Jeg er heldigvis så innmari sta, det er en av mine aller beste egenskaper vil jeg påstå. Det er min styrke og det er det som har ført til at jeg fremdeles lever, fremdeles kjemper, fremdeles har troen på at jeg vil bli helt hundre prosent frisk fra spisefrostyrrelsen, og at jeg kommer til å leve skadefri.
- Men jeg la meg ned i flere måneder i strekk i mange år, jeg nektet å løfte en finger for å bli bedre i forhold til både spiseforstyrrelsen og selvskadingen, jeg gav rett faen i å gjøre en innsats for å bli bedre - hvorfor? Fordi jeg fikk vite at jeg kom aldri til å bli frisk uansett hvor hardt jeg prøvde, det var UMULIG å bli frisk fra en spiseforstyrrelse. Og når man lever i dette helvete det faktisk ER å ha Anoreksi, så ønsket jeg mange ganger i mange år heller dø av sult enn å kjempe resten av mitt liv. - Det er jo ganske så forståelig, er det ikke det da? Når man har det så innmari vondt at man vet ikke hvordan klare leve bare en time til, og man har det slik 24 timer i døgnet 7 dager i uken.. Når det er en helsikes kamp bare å få i seg en halv brødskive, og du vet at det vil være nærmest like tøft å hardt de resterende 60-70 årene fremover, hvilken gullerot er det å strekke seg etter da? Å kjempe mot en spiseforstyrrelse er som å gå opp Mount Everest med ett sugerør å puste i. Det er en kamp som man aldri får ett sekund fred fra, man kan ikke bare ta ferie fra en sykdom, man kan ikke bare ta seg noen dager fri.
- Det var flere som sa at jeg kom til å bli frisk, fortalte at de kjenner andre som har blitt friske. Men vi alle vet jo at tjue personer kan fortelle deg at du er slående vakker, men den ene kommentaren om at du er styggere enn satan selv- er den som sitter igjen.

Så vær så snill, til alle dere som jobber innen psykisk helse, enten i kommunene, på poliklinikken eller avdeling. SLUTT å si at det ikke er håp for tilfriskning. For det ER håp- uansett hvor fortvilende situasjonen er, uansett om du selv ikke tror at din pasient kommer til å bli frisk, så ber jeg deg holde den tanken for deg selv eller dine kollegaer. Du gjør situasjonen verre enn den allerede er, du tar ifra pasienten din både motivasjon til å kjempe videre, du slukker det lille lyset dem tviholder på.



Den andre tingen jeg tenker også er viktig, er å gi individuell behandling.
Forstår dere at man ikke kan ta alle under en kam? At til tross for at man har samme diagnose, samme problemstilling- så er man også ett individ? Man er ikke en og samme person selv om man har samme diagnose. Man har mange like symptomer ofte, det er jo en selvfølge når man har blitt utredet og blitt tildelt denne diagnosen. Men man ER jo ikke diagnosen, man ER jo ett menneske bak den. Man har hverken eksakt samme bakgrunn eller samme livserfaringer. La oss si at to pasienter har opplevd vold i hjemmet, vi alle forstår jo at det ikke betyr at de begge har sett det samme, eller kjent på kroppen helt eksakt like slag? Viss to av pasientene har vært utsatt for voldtekt, så betyr jo ikke det at man opplever det på eksakt lik måte? At man reagerer helt likt?
Vi har alle helt unike måter å reagere på, vi har alle forskjellige følelser vi kjenner, ulike sanser, ulike tanker.

- "Jeg vet hvordan du tenker når du skal spise frokost. Du tenker at det er det letteste måltidet fordi du da har hele dagen å forbrenne dette måltidet på"
. Nei, det er faktisk Ikke alle som sliter med anoreksi som tenker det. Noen tenker faktisk for eksempel: "Det verste måltidet er frokost. Da er allerede dagen ødelagt. Angsten starter allerede klokken 08.00 om morgenen."
- "Jeg vet hvorfor du skadet deg nå, jeg vet du har det så inderlig vondt inni deg." Nei, det er faktisk ikke alle som skader seg selv som gjør det fordi de har det vondt inni seg. Noen tenker for eksempel: "Nå har jeg hatt en så utrolig fin dag, det fortjener jeg jo ikke!! Nå må jeg straffe meg for å gjøre opp for at jeg tillot meg å ha det så bra."
Poenget mitt er: Ikke bare tro og anta at du vet akkurat hvordan den enkelte pasient har det eller hvordan den enkelte pasient tenker, for det VET du ikke før du faktisk SPØR han/henne. Du kan lese hundre lærebøker om diagnosen, du kan snakke med hundre andre faglærte, du kan snakke med hundre andre pasienter - men du har fremdeles ikke svar på hvordan akkurat HAN/HUN har det og grunnen for hvorfor akkurat HAN/HUN sliter eller reagerer slik som han/hun gjør.



- Luna Ch, 2014 -

Du var viktig for meg!



Jeg BLIR sååå glad når jeg plutselig ser noen som har betydd MYE for meg i mitt liv, trykker LIKER på ett bilde eller en tekst jeg har delt på Facebook. Ikke selve LIKER knappen er så viktig i seg selv, men det er ett tegn de gir som betyr: "Du er ikke glemt, jeg tenker på deg, jeg husker deg, du betydde noe for meg".
Og da mener jeg ikke en av de som jeg har på vennelisten min fra før av, men plutselig helt ut av det blå så er det noen som inni mellom trykker liker på noe som jeg har delt offentlig på min profil, noen som jeg ikke har vært i kontakt med på år og dag, men alltid har hatt i mitt hjerte og mine tanker.

Og idag så skjedde det igjen, og hjerte mitt smilte mer enn det har gjort på lenge. - Nemlig en av de snille gode OMSORGSFULLE pleierne, som betydde VELDIG mye for meg trykte liker på et bilde jeg har delt. Jeg BLE så glad, jeg bare SMILTE med en gang jeg så navnet og skreiv en hilsen til henne på PM, alle de gode følelsene hun gav meg den gang kom tilbake.. ♥ Hun var en av fire jeg takker gud for at jeg var så heldig og velsignet å bli tatt vare på av da jeg var innlagt første gang på en spesial seksjon for spiseforstyrrelse. Den gang var jeg bare 19 år. Snart ti ÅR senere, og jeg er ikke glemt! - Det er veldig godt å kjenne på at man ikke blir glemt, til tross for at årene går og vi ikke har sett hverandre siden.. For noen ganger når man har vært i systemet lenge, kan man føle veldig på at DE betyr veldig mye for DEG, men DU er "bare en av alle de andre hundrevis av pasienten som er innom". Det er jo slik, man knytter bånd til pleierne, det er jo helt naturlig at man knytter seg til de man omgås daglig i månedsvis. Og man kan føle at man betyr noe for DEM også, men i bakhode ligger alltid tankene: "Jeg er bare en av tusen. Jeg er bare ett tall i statistikken."
Men noen av de, får deg til å føle deg spesiell. Får deg til å føle at DU betyr noe, at DU er viktig og prioritert, at DU er verdt å se og høre på. 
- Hun var en av de som virkelig tok seg tid til meg
, som var omsorgsfull ikke bare psykisk, men klemmer og en skulder å gråte på, en hånd å holde i når det stormet, ja det delte hun raust om seg til oss "små spurvene" som kjempet 24 timer i døgnet på denne avdelingen. Og alltid - ALLTID med ett varmt smil om munnen og snille blikk over spisebordet som gjorde at jeg følte meg tryggere og sterkere, uansett tid på døgnet og uansett situasjon vi var i så var jeg TRYGG når hun var på jobb.

Hun er en av de sykepleierne som er verdt å gi en hyllest til, en som faktisk er verdt å fortelle om, og som JEG føler er viktig å si noe til, dele disse tankene med.
Det er som regel psykiaterne og psykologene som får "æren" når det går bra med en pasient, joda de gjør en helsikes god jobb de også ofte, men pleierne er de som tar vare på oss de resterende 23 timene av døgnet når man er inneliggende pasient. De er DE som gjør den største forskjellen etter min mening. Det er de som må vise tålmodighet i en krevende situasjon, vise ubegrenset med omsorg, sette grenser når det behøves, vaske bort blod på badene og lete etter skadelige gjenstander. Ta vanskelige og upopulære avgjørelser, ut å lete når en pasient stikker av. - Det er mye en pleier i avdelingen gjør, som ikke bare må føles utrolig ubehagelig og får hjerte deres til å hoppe over noen slag, men som redder LIV. Og hun var en av de som reddet MITT liv da jeg var der de ti månedene. ♥

Det er viktig å huske på at å redde ett liv, handler ikke ene og alene om at hjerte ditt slår, at du har puls. Man kan være fysisk i live, men inni seg, føle seg mer eller mindre død. Apatisk, tom, følelse-løs, deprimert, tiltaksløs, uten håp for fremtiden, uten tro på at livet kan endre seg - og noen få mennesker, klarer mirakuløst å vekke deg til live. - Og DU Ellen, er en av de som vekket meg til live. ♥ Sammen med Liv, Bjørg Eva og Ane- gjorde dere mitt mørke litt enklere å leve i.

- Dere er pleiere som er verdt å huske og tenke på, dere som behandlet oss med verdighet, forståelse, respekt og omsorg. Som tok vare på oss ved å se våre individuelle behov, som ikke var redd for å stå opp for oss når det trengtes, dere som strakk dere litt ekstra for at vi skulle ha det bra når dere gikk fra jobb, dere som alltid gav oss håp for fremtiden.
Vi møter både fordommer og psykisk overgrep fra mennesker innen helsevesenet, men det er slike som DERE - jeg fremover vil tenker på og huske, jeg vil minnes og gledes over finnes. For dere er VERDT det. ♥ Mennesker som dere er hverdagens engler i manges liv. Dere har vært og er det i mitt liv.



Ikke brukelig til å jobbe gratis en gang.

Det er ganske skummelt å ville prøve seg i jobb, ja i hvilken som helst jobb, bare TANKEN på det er faktisk ganske skremmende noen ganger. For jeg tenker ofte, VELDIG ofte, "Kunne jeg kanskje klart noen timer, en dag i uka?" Men det er skremmende å kaste seg i havet når man ikke vet om man kan å svømme..
- Når man ikke vet hvor mye man vil takle, om man vil klare de timene man skal eller må gå hjem før, eller om man får angst anfall midt i arbeids tiden, eller en dag faktisk ikke klarer å gå ut sin egen dør og må ringe arbeidsgiver og forklare noe så uforståelig. "Du har to bein, du har en arm, åpn døren med armen å bruk beina!" ... Litt sånn, enkelt å si - vanskelig å gjennomføre..
Men uansett, det er dessuten ikke enkelt å få seg en jobb, for jeg har prøvd.. og den ene gangen jeg prøvde har egentlig stoppet meg fra å våge å spør noen igjen. "Gir opp etter en gang, skjer deg a! Jeg har fått avslag minst 14 plasser, men jeg gir ikke opp av den grunn!" Litt sånn er enkelt å tenke, ikke sant?
Vell, så har jeg dessverre ikke så veldig god selvtillit, og når man tilbyr seg å hjelpe til HELT GRATIS i 8 timer en dag i uken, med å pakke ut varer, sette på plass, vaske gulv og reoler, og de ikke en gang DA vil ha deg, så føler du deg en smule ubrukelig og unyttig. "Jeg er ikke brukende til DET en gang.... lissom."

For noen år siden, da jeg var i veldig god form, så tenkte jeg at jeg kunne jo kanskje våge å prøve jobbe EN dag i uka. Jeg VILLE så gjerne klare NOE, være stolt over at jeg klarte gjennomføre noe, kunne si: Jo jeg jobber på "den og den plassen" i stede for å måtte svare "Jeg er ung ufør...jeg" med hode bøyd og skammen skyller over deg.  Så jeg dro på Nav og snakket med dem etter å ha diskutert dette med team-et mitt, jeg sa ifra på NAV at jeg ønsket overhode ikke penger for jobben, for jeg visste jo ikke om jeg ville klare hver gang jeg skulle, og om jeg ville være frisk nok til det over tid- jeg ville gjøre ett forsøk, jeg ville prøve å se om jeg var i stand til det, om jeg ville lykkes. De var helt enige, og de skreiv ut noen papirer som jeg skulle vise til denne personen jeg spurte, da jeg forsøkte "å finne meg en jobb selv". - Noe jeg trodde ville være veldig enkelt, fordi butikken ville jo få helt gratis arbeidskraft. Men det var absolutt ikke enkelt, og egentlig bare utrolig ydmykende og flaut, og jeg vil aldri tørre å spørre noen ever igjen alene. Viss jeg en gang våger, og blir frisk nok, så skal i alle fall Nav få hjelpe meg å finne ett sted jeg kan få prøve meg, for jeg vil ALDRI igjen, måtte føle meg SÅ liten som jeg gjorde den gangen.

Når butikk eieren i tillegg unnskyldte seg med at "Beklager, jeg har ikke fått snakket med sjefen ennå." hver eneste gang jeg var innom å spurte om han hadde fått noen tilbake melding, over flere mnd, forstod jeg jo til slutt at han aldri hadde tenkt å spør heller, for han ønsket ikke den "belastningen" han tydelig anså meg som, da han spurte om jeg hadde sosial - angst. (Det var en kjede-dagligvare butikk)
Jeg var der ofte, (er der ofte) for det er en av butikkene jeg handler mat på. Hver gang jeg var innom for å handle snudde han å gikk den andre veien. Jeg er ikke sosialt- tilbakestående, jeg er ikke dum- jeg forstod jo at han syns at det hele var svært ubehagelig. Men hvorfor ikke prate med meg? Spør meg rett ut om hvorfor jeg er uføretrygdet, om min livssituasjon, hva med å snakke MED meg, og ikke bare anta og synse og tro.

Jeg har ingen anelse om jeg ville klart det eller ikke. Det som er kjipt, er at jeg aldri får vite det heller. Får jeg fikk ikke en sjanse til å prøve.



- Luna Ch, 2014 -

Var ute av hus idag, og det gjorde ikke vondt.


Var ikke sånn skikkelig overbegeistret over å forlate huset idag, altså - å være sosial lissom. Å være sosial på nett er jo kjempe enkelt, da kan du velge å svare eller ignorere meldingen frem til du selv ønsker/orker å svare. Dessuten slipper man både å smile eller le, man kan bare SKRIVE "hahaha", og slenge på noen smile tegn- og alle tror du automatisk da har det kjempe bra og sitter både å smiler og ler foran PC-skjermen. Lett å la seg lure på nett!
Men når man først må vise seg og gå til ett sted du VET der er mennesker, må man faktisk gjøre en innsats, man må selvsagt ikke hverken smile eller le, men det er jo det som er "det normale" når man ser noen, så smiler man til dem, og sier noen noe morsomt, er det faktisk høflig å le litt. Dessuten kan du ikke bare sitte der, rundt samme bord, og ikke si noe. Til tross for at du egentlig ikke har noe å si, så må man jo holde samtalen i gang sammen med de andre.

Jeg lovet jo å forlate huset idag og tusle de få meterne bort til "Møteplassen" til lunch, ja det er faktisk toppen 100 meter å gå bort dit, mest sannsynlig bare 60 meter. Well, men sånn som jeg funker da, så er det ikke bare å stå opp, kle på seg å gå ut døren. Nei nei, jeg må dusje, føne håret, ta bort sminken fra i går, ta på ny sminke- og bli fornøyd, om ikke må jeg gjøre det på nytt. Så må man finne noen brukbare klær, ta med godis til Kim og SÅ kan jeg gå ut døren. Og noen ganger- så er dette ett EKSTREMT tiltak.

Flaks for alle at jeg ikke er så vanskelig å få i godt humør. For det var faktisk VELDIG hyggelig å være der borte, ja til og med å smile og le gjorde meg ingenting. Nope, det gjorde aldeles ikke vondt!
Så fikk jeg nystekte rundstykker, også. DET var jo ikke verst ;)
Så å komme seg ut å prate med noen, og ikke bare skrive, var ikke så verst likevel. Jeg kan nok strekke det så langt at det var faktisk ganske så hyggelig. Så derfor slenger jeg på ett hjerte, her. ♥

Spist alle tre måltidene, nå er det bare kvelds igjen, og de h*****es avskyelige og kvalmende ernæringsdrikkene som jeg ikke ennå har fått lov å slutte på. Bare å drink up, men jeg utsetter det til siste liten før dagen er over. Men å drikke tre stykker på rappen er ikke å anbefale, så vurderer å bare stupe i det å få det unna gjort. I alle fall EN.

Siden jeg har vært ute i dag og spist det jeg skal så langt, så er jeg allerede fornøyd med dagen. Nå har jeg printet ut noen ord som jeg skal feste på noen julehilsener, her på Dafon.com  http://www.dafont.com/theme.php?cat=801 har masse fine bokstavtyper :D Valentine går jeg alltid innpå, der har de masse hjerter på bokstavene ♥
Spread a little love vettu, viktig viktig.. ;)

Så nå skal jeg lage meg en kakao og klippe og lime og styre litt så der.. Bare slappe av. I motsetning til min søster Anne Cathrine er jeg ikke så streng mot meg selv, jeg er jo i full gang med julen allerede jeg, har absolutt overhode ingen begrensninger! Her går det i julebrus, mandariner, pepperkaker og julemusikk hver dag! ;)
Litt sånn her: "Jeg gjør som jeg vil, for jeg er helt fri til å bestemme hva jeg vil heeeelt selv - opposisjon" Haha!
Så nå går jeg å lager meg en kopp kakao og setter meg ved hobbybordet og koser meg, setter selvsagt på jule musikk og synger med (stakkars kim må lide seg gjennom det)

Ha en fin kveld, dere!
KLEEEEM ♥

The best and worst days of my TVlife!

Siden jeg har vært så jævlig "negativ" til det aller meste i livet den siste uken, tenkte jeg å bare hive inn ett ubetydelig og litt overfladisk innlegg her, tenkte jeg kunne jo vise dere denne TVlisten min, de beste og de aller verste scenene, i de beste seriene jeg vet om ;)
Det har seg sånn at jeg lever meg aaaaltfor mye inn i disse seriene under her.. Så når det skjer noe trist gråter jeg meg fullstendig tom for tårer,  det verste er når en av karakterene dør - da føles det ut som en del av meg dør med dem. Skjer det noe bra og koselig, så smiler jeg med heeele meg til tross for at jeg sitter ALENE hjemme. Well- that's me. An emotional wreck!

Mine absolutt favoritt serier of all time er ♥ One Tree Hill and The L Word ♥
Drama drama drama... De som jeg synes er morsomme er selvsagt ingen bedre enn: The Big Bang Theory,
Well, here's the best and worst scenes!

One Tree Hill: Vakre Brooke Davis, med det store hjerte ♥
Elsker denne scenen når Brooke endelig konfronterer "moren din" - SEIER ♥

Og at det ledet til at Victoria ENDELIG innså sine feilsteg, og ble den moren Brooke alltid hadde ønsket. (og fortjente)
- En som elsket henne for den hun var, ikke bare gav henne penger og gaver.

Peyton og Lucas gifter seg! ♥

 True love ♥

The L word
Gud bedre her grein jeg i flere timer i strekk! Verste ever..
♥ Dana ♥

Haha, måtte jo bare ta med denne ..... *ler* Girlstalk, og selvsagt - drama in lesbian land..
Og samhold.. Everything in one. ;)

The Gay test ;)

Alice freeeeekin' out ;)


The Big Bang Theory! HAHA :D
Der er bare ALT morsomt









Alle de små hvite løgnene

Dagens mange løgner. Det er nesten blitt en vane, de samme løgnene dag etter dag, nesten så jeg tror på det selv.. Nei ikke nesten, jeg tror faktisk på de selv, ja helt til noen spør: "Hvordan har du det egentlig nå.." Da innser jeg at jeg lyver hele tiden, ja små  hvite løgner gjennom hele dagen for å unngå å prate om noe, unngå alle besøk, unngå at noen skal bli bekymret og stelle i stand det JEG kaller "styr".
"Joda, det er ikke så verst idag"
"Neida, trenger ingenting, jeg har det fint, jeg!"
"Ja, jeg klarer å styre medisinene selv, ingen problem!"
(samtidig som jeg er tom to dager før jeg skal.)
"Bare litt trøtt og sliten, ikke verre enn det!"
(klarer ikke annet enn å sitte eller ligge på sofaen)
"Bare litt angst i går, men det går fint idag!" (helt utmattet av konstant angst 24/7)
"Ikke bekymre deg, jeg spiser jeg!" (spist en brødskive idag)
"Joda, jeg har vært ute mye jeg!" (såvidt)
Det ringer på døren: "Hei, er litt opptatt, ser på noe på tv - SMILER ekstra fint og ler litt og spør om det er kaldt. Hei - hade. KLEM. Alene etter 1 minutt som egentlig skulle vært 30 minutt.

Hvem prøver jeg å lure? Jeg holder jo på å drukne her. Og jeg innser det aldri før det er gått for langt. Alle de små løgnene jeg daglig gir til helse apparatet mitt og andre fører ikke til annet enn at jeg drukner mens jeg prøver å holde hode over vann - alene. For jeg tar ikke imot hjelp overhode lenger. Ikke dro jeg til psykolog timen jeg hadde, "har ikke sovet i natt", og heller ikke på legetimen idag. "Det er så kaldt, orker ikke ut" - så setter man på noen smile tegn bakom og sender i vei tekstmeldingen til psyk tj. "Orker ikke, det er så kaldt"- er vell egentlig "Er så redd vekten skal vise at jeg har spist for lite, jeg vil ikke og orker ikke forholde meg til fakta og realiteten".
- Men nå har jeg da en som ser bakom smilet på alle bildene, og smiletegnene på meldingene, og at angsten ikke var bare i går med er konstant i våken tilstand. Det har ikke gått for langt ennå,  så kanskje jeg skulle begynt å være ærlig og si at jeg trenger psyk tjenesten til måltidene likevel? Må være uker, måneder nesten, siden sist vi satt å spiste sammen... Jeg husker helt ærlig ikke sist, jeg.

Panic attacks - angst fra H

Det er underlig hvordan det kan gå fra å være bra, til å kræsje hardt i bakken - på EN å samme dag. I går var jeg og en av bestevenninnene mine ute å gikk en tur i det fine høstværet sammen med hundene våres. Så satte vi oss på stranda å koste oss med kaffe ,kakao, boller og kjeks osv- jeg hadde det kjempe bra! Hyggelig selskap, vakre omgivelser - SOLSKINN ♥

Så plutselig, helt ut av det blå - endret alt seg fra å være trygt varmt og lyst, til utrygt, kaldt og mørkt. Halsen snøret seg så det føltes ut som om jeg skulle kveles, som om jeg pustet gjennom ett sugerør og heiv etter luft.  Hode spinner med setningene: "De ville hatt det bedre uten deg i livet sitt" og endte med "verden ville blitt ett mye bedre sted uten deg i det" - Skjelvinger av frykt for å miste kontrollen over meg selv, la meg under teppe på sofaen og prøvde tenke klart, uten å lykkes. Svimmel og følte jeg skulle besvime mens jeg lette febrilsk etter en tapetkniv, som jeg egentlig visste ikke finnes i dette huset da psyk tjenesten og jeg har fjernet alle slike gjenstander i tilfelle slike situasjoner. Måtte sette meg, altfor svimmel til å stå oppreist, skjelver så klarer så vidt rulle en røyk. Så bestemte jeg meg, etter en time med bråket i hode, jeg MÅTTE på butikken å kjøpe en tapetkniv, - men så ble jeg så utrolig kvalm, sånn ordentlig ordentlig kvalm - og så begynte jeg å kaste opp ukontrollert. Slik holdt jeg på, løp fra stuen under teppe og inn på badet og kaste opp i en time..

Så ble verden stille. Det roet seg. Hode roet seg, kastet ikke lenger opp, skjelvingen gav seg, skade-trangen gav seg, alt ble stille.
Men hvor kom dette fra? Ingen steder. Det er bare slik som skjer, noen ganger.
Det var ingen plass jeg kunne feste angsten på, hvorfor, hva som kunne ha utløst det. For det var jo ingenting som hadde skjedd. Jeg var alene hjemme, ja jeg og hunden min. Hatt en strålende dag - så kom angsten som lyn fra klar himmel.
Ingen objektiv fare overhode, ingen som hadde sagt eller gjort noe som skremte meg,

"Det bare er slik". Uforklarlig.

An emotional wreck

Ja det er jeg, uten tvil! Et emosjonelt vrak. Jeg tåler svært lite, og da ekstremt lite. Skulle ønske jeg ikke ble så berørt av absolutt allting, jeg må nesten bare slutte å lese aviser. Og jeg tuller ikke, hver gang jeg leser historiene til dem som blir hardt berørte av dette statbudsjettet, OM det trer i kraft- blir jeg så lei meg at jeg begynner ikke sjelden å gråte. Det er så mange fortvilte mennesker der ute nå! Jeg må ærlig innrømme at jeg har ikke peiling på om dette kommer til å bli noen stor forskjell for meg personlig, jeg aner faktisk ikke, jeg får bare ta det som det kommer. Men om jeg mister 2000 kr f.eks, så må jeg også som andre dessverre finne ett nytt sted å bo. Det er greit at jeg får betalt husleien, men jeg skal jo leve også, jeg vil jo ikke bo meg ihjel. Håper bare jeg slipper det, føler meg så hjemme her nå. Men jeg orker rett og slett ikke tenke på det, jeg får bare se hva som skjer. Det er jo ikke verdens undergang for meg uansett, jeg er vandt til å flytte fra sted til sted.

Men da jeg las om Lise Hetland i Aftenposten i går ble jeg rett og slett så frustrert og lei meg at jeg fikk det så dårlig at det var bare en ting å gjøre - legge seg å sove. Ja jeg er virkelig ett vrak når det kommer til å ta innover meg andres fortvilelse og smerte. Lise kjenner jeg jo til, jeg kjenner til hennes ubeskrivelige kamper i hverdagen som psykisk syk. Hun har kjempet i en årrekke, og når jeg las at hun kanskje må selge leiligheten sin viss dette statbudsjettet trer i kraft - da ble jeg bare SÅ sint! Denne jenta har kjempet seg opp fra graven ikke bare en gang- men flere ti talls ganger! - Endelig har hun fått seg noe som kan kalles ett LIV. Og nå kanskje mister hun en stor del av det..
Jeg blir redd for alle som allerede sliter, om de ikke har nok fra før av, så skal man begynne å bekymre seg enda mer for å få endene til å møtes økonomisk. Redd det får mennesker som allerede er fortvilte fra før av, ikke kommer til å takle det ....... og folk blir sykere enn de allerede er fra før av. For noen, mange, kan dette være som å skyve noen utfor kanten de allerede står ustøtt på...

Jeg er redd for dem.


Som man reder ligger man.

"Som man reder ligger man", er det  ikke slik? Jeg må vell bare suck it up og svare, uten sarkastisk eller irritert tone. Deres frykt er jo min skyld, det er jo jeg som har lagt den på deres skuldre. Jeg må ta ansvar for mine handlinger, til tross for at jeg aldri har hatt noen intensjon om å gjøre andre bekymret eller redde. Men faktumet er jo at dem har blitt det, og det er nå mitt ansvar å fjerne den ...... eller? Jeg prøver ikke å konstantere noe som helst her nå.. dette er faktisk ett spørsmål jeg ikke har noen svar på. Jeg har bare ett stort spørsmålstegn i hode.. Skal det alltid være slik?
Noen sier jeg må bare leve med det. Men noen sier at jeg skal ikke måtte leve med det. Men hva sier hjerte mitt, hode mitt? At jeg må ta ansvar, dette er det JEG som har skapt, og ergo er det noe jeg bare må deal with.

Men det er fryktelig slitsomt og krevende, å skulle først bære min egen frykt for tilbakefall på skuldrene mine, samtidig som jeg må overbevise og berolige de rundt meg om at det går bra. For jeg spiser, jeg har ingen planer om å sulte meg, og jeg trener OVERHODE ikke. - Men at jeg spiser og ikke trener, vil ikke si at jeg ALDRI tenker på det lenger, It's an everyday battle. Det kommer det nok til å være lenge.
Jeg prøver å si at jeg har jo vært ærlig så langt, og det kommer jeg til å fortsette å være. At VISS jeg skulle falle tilbake i gamle spor, så har jeg jo alltid vært ærlig om det. Men jeg må innrømme at på de dagene jeg er veldig sliten kan jeg svare spydig, som f.eks: "Ja jeg har spist, har DU spist?" Eller viss jeg er ordentlig lei kan jeg bli skikkelig irritert og nesten sint: "Herregud, du maser så jævlig, jeg HAR spist, okey!? Slutt å spør hele tiden!!" Ja, så frekk kan jeg være noen ganger. Selvsagt med veldig dårlig samvittighet i etterkant. For jeg forstår virkelig deres bekymring, det er ikke det at jeg ikke forstår den, det er bare det at jeg vet ikke hvordan jeg skal ta den bort! - De har sett meg på mitt aller laveste, da spørsmålet deres var: "Vil hun overleve denne gangen?" Så jeg FORSTÅR at folk er engstelige.. Men vil det alltid være slik, at de skal være så redde? Og skal jeg for alltid måtte forsikre dem om at det ikke er realiteten nå?

Jeg vet bare at jeg har ingen svar. Jeg forstår at dette er tøft for alle rundt meg. Men samtidig er det fryktelig tøft for meg også, å skulle bære ikke bare min egen redsel men også andres. Og jeg vet det er kun min egen skyld, jeg er den som har satt oss alle i denne situasjonen. Selv om det aldri har vært med vilje, og selv om det er en sykdom - så er det noe JEG har gjort, noe JEG har skyld i.

Og jeg må sikkert være litt mer tålmodig.


"I'm not fixed. It takes constant fixing"

Tankene er bare så ensporet at jeg bare klarer ikke gjøre noen ting. Jeg klarer ikke ta imot besøk, klarer ikke dra på besøk, orker ikke prate med noen - for orker ikke anstrenge meg. Jeg sitter fremdeles i pysjen, sminken som jeg tok på igår til mårran, og oppvasken er fremdeles ikke tatt. Jeg klarer bare ingenting. - Det er som om det er hakk i plata i hode mitt, det er som om det er kun en setning på samme sang som spinner om og om og om igjen i hode mitt - og jeg får den ikke til å stoppe. Ikke selv om jeg hører musikk eller ser TV. Den spinner i bakgrunnen likevel. Og så ble bråket også fysisk, helvetes hodepine siden formiddagen og er blitt kvalm. - Heldigvis ikke så kvalm at jeg kaster opp, håper det ikke går så langt denne gangen. 

- Hvordan forklare det uforklarlige. Hvordan fortelle noe som er så uforståelig for folk flest. Hvordan kan vell noen forstå at viss jeg hadde skadet meg selv nå ikveld, så ville jeg fungert som ett tilsynelatende normalt menneske i morgen og mange dager og kanskje opptil uker fremover? - For det er jo galskap, ikke sant?
Men sannheten er at dette, det er ikke bare noe jeg tror, men noe jeg vet. Fordi jeg har levd slik i mange år nå. Og jeg er så absolutt ikke den eneste.
Det er bare det at jeg har gitt etter for bråket så altfor mange ganger. For det er det lettest, det er den enkle utveien. Flykte og løpe fra problemene. Å stå i det, og holde ut, er der imot den tunge veien å gå. Men så er det jo også den eneste som i lengden vil gi deg ett positivt resultat.
Jeg vet jo det - og det er derfor jeg sitter her etter alle disse timene fremdeles, med hakk i plata, med hodepine og er kvalm.
- Bråket i hode ville stoppet med ett, viss jeg hadde skadet meg selv akkurat . Men det jeg da gjør, er ikke bare å utsette meg selv for fare, men også lar jeg sykdommen vinne. Jeg vet jeg får fred en liten stakkarslig stund, men ikke for alltid. Noen uker av ett helt liv - det er bare ett lite sekund i måneden. ER det verdt det? Nei!
For dette bråket jeg nå hører og har hørt på siden i går kveld - det kommer tilbake det. Om noen uker eller måneder så er det like sterkt. Og hva da? Skal jeg gi etter igjen, og igjen, og igjen? Og hvor mange sjanser vil livet gi meg? Gir jeg etter nå, har jeg tapt kampen atter igjen og må atter igjen starte på nytt.

Så jeg holder ut, jeg holder ut og tillater meg å ikke gjøre noenting. For jeg overlever - akkurat nå. Og det er viktigere enn å ta oppvasken eller fjerne sminken.



"I'm not fixed. It takes constant fixing"
- Demi Lovato -

Snakk om lat dag..

God morgen. ♥ Det er vell rettere sagt ettermiddag, men det føles som morgen. Sovnet ikke før halv 6 idag til mårran, så dagen har gått i å sove inni mellom, kose med kim (ut i hagen med kim) , date med Kardashians på Tv-en og endelig nå fikk jeg lyst på - mat.
Hadde helt glemt at jeg hadde brødrister da jeg har så lite benk plass på kjøkkenet - men nå er den fremme og klar for bruk!
- Ikke mye som er bedre enn ristet brødskive med smør og prim, og en stor kopp kaka med krem ♥
- Føler meg nesten som ett menneske igjen nå.




Ikke mye å dele i og med at jeg ikke har gjort noenting idag. Får prøve å komme meg i gang med dagen. I all fall ut av pysjen og ta oppvasken siden det snart ikke er plass til mer der.
- Det er lørdag, men jaggu meg føles det som søndag!

Håper dere får en god helg alle sammen, klem fra meg!
Love ♥

Mange "flinke piker" i psykiatrien.



"Flink pike" syndromet
gjelder ikke bare for friske mennesker, ikke bare kun for de som sliter seg ihjel for å prestere på skole og/eller i arbeids livet. Det gjelder også de som er psykisk syke. Flink pike syndromet har jeg sett altfor mye av innenfor de lukkede dører. Det er de pasientene som godtar alt, de som tilbyr seg å hjelpe til med alt fra hus oppgaver til å nærmest være støttekontakt for medpasienter. De som aldri sier nei til å ha en student hengende etter seg til enhver tid i mange måneder, ja til tross for at man ikke har hverken lyst eller energi til å være "lærer" for unge sykepleie studenter med null erfaring innen psykiatrien. Og de ansatte spør alltid den samme pasienten hver gang det kommer nye studenter, for de vet jo at hun uansett hva svarer: "Ja selvsagt er det greit! Bare hyggelig å hjelpe til!"  Så pasienten som er syk og innlagt fordi hun trenger hjelp, som blir sliten bare av å puste inn oksygen ned i lungene, skal altså nå IGJEN være medhjelper for studentenes læring, og for at de skal bestå eksamen. "Du har lov å si nei", kan de kanskje slenge ut i luften etter at du allerede har sagt ja, men hvordan si nei når man vet at DU er den eneste som er i stand til å ha en tilnærmet "normal" samtale med noen? Fordi de ande pasientene er kanskje enten psykotiske og ergo ikke i stand til å kommunisere så godt at de kan være til hjelp, eller de er så ruset at de ikke har "landet" ennå og sitter og halv sover i miljøets stue?


Dessuten er ordet "Nei" er fremmed ord for disse "flinke pikene"
som vandrer lydløst på sokkelesten på det kalde gulvet i gangene på psykiatrisk, de som ikke har på seg sko - for sko lager jo tross alt lyd når man går frem og tilbake i gangene. Og når man har så mye angst at man ikke klarer sitte i ro, eller stemmer i hode som beordrer enn til å gå gå gå, eller kanskje man har en spiseforstyrrelse og ikke klarer sitte stille etter endt måltid - eller man ikke orker å sitte alene i flere timer til på rommet hvor man ikke har noenting som får tiden til å gå.. - Ja da vandrer man gjennom hele avdelingen fra ende til ende, for man kan jo ikke være til bryderi ved å mase om å få gå en tur ut på sykehus område må du vite. Nei for disse flinke pikene skal ikke ta NOE plass i miljøet, de! 
- Og spør de for en gangs skyld om å få gå en tur ut, men får avslag fordi pleierne er så aaaltfor opptatt med å se på fotballkampen på TVen, så godtar de det automatisk med en gang uten å stille spørsmål om fotball kampen virkelig er viktigere enn hennes behov for å komme ut i frisk luft. Nei hun går bare stille tilbake på rommet sitt og spør ikke flere ganger. Hun skal jo ikke forlange for mye av disse stakkar pleierne.. 


De snille pikene i psykiatrien er de som har skadet seg selv på natten, men selvsagt ikke sier ifra før dagvaktene er kommet på jobb. Til tross for at de vet utmerket godt at de burde ha noe over det åpne såret så det ikke kommer bakterier i, slik at man unngår betennelse. Men de vet jo at det er færre ansatte på natt i forhold til på dagtid, selvsagt må de ta hensyn til det! Dessuten skal man jo ikke plage nattevaktene med slikt, de er jo helt sikkert trøtte og slitne av å være våken på nattestid.
Ja de snille pikene tar som regel alltid hensyn til alle andres følelser - ja utenom sine egne selvsagt.
Sier en pleier f.eks "Nå er jeg SÅ skuffet over deg, tenk at du skadet deg selv mens jeg var på jobb!" - Ja da blir de flinke pikene helt knust, de. For ja, tenk det! Hvor grusomt, og hvor vondt føltes ikke dette for DEN ANSATTE?! - For HENNE måtte jo dette føles virkelig ille.. Mye verre enn for henne som hadde ført barberbladet gjennom sin egen hud om og om igjen i samme kutt.. Det var jo ikke henne selv det var ille og vondt for, det var jo den stakkars pleieren dette gikk mest ut over! Den flinke piken kunne jo tross alt syes og plastret sammen igjen, pleierens selvfølelse var det verre med... 



De flinke pikene er godt likt blant pleierne.
"Det er så kjekt å ha deg her, du er så snill, rolig og grei å ha med å gjøre du!" Ja for de snille pikene er ikke så krevende av seg, de er sjelden og nesten aldri utagerende. Noen pasienter er så fryktelig slitsomme å ha med å gjøre for de ansatte de, særlig de som er psykotiske eller hallusinerer, for noen av de banner og spytter de ansatte i ansiktet, kanskje knuser de TVen i miljøet og kaster stoler og bordene overende. Disse pasientene er ikke så godt likt, de snille pikene der imot blir roset opp i skyene "for god oppførsel og folkeskikk!" ............ Det de ikke har skjønt, er jo at de flinke pikene er minst like utagerende som disse jeg har nevnt over, det er bare det at de ut-agerer ikke på samme måte, de ødelegger ikke gjenstander - de ødelegger heller seg selv.
- De går ikke løs på møbelmang, de går løs på sin egen kropp. 
Mange elsker de flinke pikene, men de selv føler ikke annet enn avsky og selvhat. De blir jo aldri flinke nok til noe. De gjør aldri noe bra nok, de er aldri snille nok.


De flinke pikene blir sjelden spurt hvordan de har det. For de flinke pikene smiler nesten alltid, de ler når noen tuller og de er høflige og flinke til personlig hygiene og både sminker og kler seg fint. De er ofte overlatt til seg selv mens de er innlagt, for de har det jo så bra, har de ikke det da? De har jo så godt humør når du ser dem i miljøet. De er de som oppmuntrer de som er deprimerte, de som holder en medpasient tett inntil viss de får panikk angstanfall eller er redde for noe eller noen.
Det er de som alltid tilbyr seg å hente kaffe eller saft til de andre pasientene eller de ansatte. Det er de som dekker på bordet til middag og de som rydder av bordet etter kveldsmat. De flinke pikene er alltid på tilbuds siden for både pasienter og ansatte. Har en medpasient skadet seg selv og de ansatte ikke vil hjelpe dem å stripse såret, er det alltid hun som stiller opp. Trenger en medpasient en hånd å holde i, sitter hun å holder medpasienten i hånden 3 timer i strekk om det er behov for det. Den flinke piken tar vare på alle rundt seg, også de ansatte. For hun er den som virkelig SER, hun SER også når en ansatt har en dårlig dag eller har det vanskelig. Da er hun ekstra omsorgsfull, og ekstra snill - som i å ikke plage den ansatte med sine problemer, for den ansatte har jo nok med seg selv akkurat nå, det ser hun jo, det.

Viss noen en sjelden gang faktisk spør hvordan hun har det, svarer hun alltid: "Jeg? Joda, jeg har det bra jeg!" Og tvinger frem ett stort smil før hun snur seg og går med raske steg målrettet inn på rommet, fordi den ansatte ikke skal se tårene i øynene hennes eller høre stemmen som brister. Ja det er hun som smiler og ler når du ser henne, men som gråter seg selv i søvn hver bidige natt.



De flinke pikene sier alltid de rette tingene. De sier alltid det de vet de ansatte vil høre. For de flinke pikene er de som alltid kommer igjen, og igjen... og igjen. De som blir utskrive for så å komme inn igjen to dager senere. De som alltid blir utskrive for tidlig - for de sier alltid de har det bra viss du spør, til tross for at de føler seg levende- dø. Til tross for at de er i ferd med å bryte totalt sammen, til tross for at de ikke har fått noe utbytte av innleggelsen. For det er jo det de alle vil høre, ikke sant? Det er de som blir stemplet som behandlings resistente, for de kommer jo alltid tilbake- disse svingdørs pasientene. Men det er jo ikke noe å gjøre med dem, for de blir aldri bra uansett. De er så lette å ha med å gjøre at det er ikke så nøye med om de er der eller ikke, for de lager ikke bråk og er jo faktisk er ressurs å ha på avdelingen. De både lærer de ansatte mye og de tar godt vare på medpasientene. De er jo så flinke, disse pikene!!!

Problemet er jo bare det at de aldri blir bedre. Problemet er jo bare det at de ikke får noe liv som er verdt å leve. De tusler rundt i de endeløse gangene år etter år etter år, uten å bli hverken sett eller hørt, uten å få hverken støtte eller hjelp. Uten å komme noen vei.

.............

- Luna Ch, 2014 -

Har jeg ikke skammet meg nok?

Jeg for min del  føler jeg har skammet meg nok i livet, om ikke jeg skal skamme meg på grunn av ett statsbudsjett. Skal jeg virkelig skamme meg fordi livet har gitt meg utfordringer jeg trenger hjelp til å bearbeide, at jeg rett og slett trenger tid og hjelp for å lære meg å leve? Skal jeg virkelig skamme meg over at jeg har vært og er syk siden barnealderen, som har ført til at jeg ikke er i stand til å jobbe og er ung ufør? Nei faen heller om jeg skal. Jeg har skammet meg nok i livet!

Jeg skammet meg allerede da jeg gikk i 1 klasse på barneskolen jeg, da jeg ikke klarte å være i klasse rommet med de andre elevene. Jeg måtte ha flere timer hver eneste skole dag på grupperom med noen få andre medelever og en lærer. Ja, for jeg var jo så dum jeg, som ikke klarte å konsentrere meg om skolearbeidet samtidig som jeg hadde besøk av kvinnen som visst nok var mammaen min. Når jeg grudde meg til skoledagen var over og jeg måtte hjem å tilbringe tid på fanget til en kvinne jeg såvidt visste hvem var.
- Å være barneverns barn er ikke alltid like lett for omgivelsene heller fikk jeg erfare. "Jeg vil ikke ha gym sammen med henne, for hun er ett problem barn, hun bor jo i fosterhjem!".
Ja så skammet jeg meg over å være barneverns barn. Ett problem barn, ett uønsket barn. For hva visste vell jeg som barn, om psykisk sykdom og alkoholisme? Om omsorgs-svikt og forsømmelse i hjemmet? Nei det var MIN skyld, det var JEG som var problemet, JEG som hadde ødelagt familien. JEG som var skyld i mine foreldres smerte.
- Denne skyldfølelsen bar jeg på mine barne-skuldre alene, og denne skyldfølelsen stjal fra meg barndommen og ungdomstiden og starten på mitt voksne liv.
Skal jeg skamme meg for det?
Fordi jeg som 6-åring ikke visste bedre?

Jeg skammet meg da jeg ikke lærte gangetabellen på skolen like fort som de andre, da de andre svømte på dypa mens jeg klamret meg fast til kanten i andre enden av svømmebassenget. Jeg skammet meg da jeg ikke var like flink til ballspill i gymtimene og alltid var en av de som ble valgt sist. Den de kranglet om å slippe å ha på laget sitt. Jeg skammet meg da jeg ikke klarte å lese høyt i klasserommet ordrett og uten å stoppe ved store ord som jeg ikke klarte å uttale ordentlig. Jeg skammet meg over å ha leksehjelp hjemme etter skoletid, det var jo bare ett bevis på hvor dum jeg egentlig var. - Jeg klarte ikke det de andre klarte.
Jeg hadde mer enn nok å tenke på og bekymre meg over allerede på barneskolen, som tok så stor plass i tankene mine til at jeg klarte å ta inn skolefagenes lærdom.

Og så begynte jeg på ungdomskolen, og fant fort ut at jeg var ikke som de andre. Jeg var ikke normal, jeg var LANGT ifra normal. Jeg var ikke forelsket i de populære gutta som de andre jentene siklet etter. Jeg ville være det, jeg ønsket å være det, og jeg latet som om jeg var det til tider. Men jeg, jeg var forelsket i den populære jenta med de vakre øynene, lange øyenvippene og det godeste smilet. Ja, henne, henne som alle ville være og alle gutter ville ja. Ja, alle guttene - og meg. 
Jeg hadde mange venner, jeg var absolutt ikke utenfor eller noe mobbeoffer. Jeg hadde alltid noen å være sammen med i friminuttene.
Den eneste som mobbet meg, var meg selv.
Jeg var godt likt både blant elever og lærere. Ja kanskje spesielt lærerne. "Solstrålen vår" kalte de meg. Solstrålen deres.. Ja det var det de sa på foreldre konferanse timene. Blide snille Luna, men som ikke jobbet godt nok i timene, og ikke jobbet nok med leksene. Jeg måtte bare anstrenge meg litt mer! Jeg måtte prøve å følge bedre med i timene, jeg måtte bare ta meg sammen! - Men jeg prøvde jo så godt jeg kunne, problemet var bare det at jeg brukte all min energi på å komme meg igjennom skoledagen uten at den blide masken slo sprekker, så de ikke skulle se hvordan jeg EGENTLIG hadde det. Ja, hvor unormal, annerledes og gal jeg virkelig var. For jeg var en mester i å holde ting skjult for lærerne og fosterforeldrene mine, jeg holdt skjult både at jeg hadde begynt å kaste opp maten jeg spiste, og alle merkene på armene mine etter at jeg hadde gått løs på meg selv i friminuttene på skole-toalettet eller bak låst dør på barnerommet hjemme. - Skal jeg skamme meg fordi jeg, en fortvilet, forvirret og psykisk syk jente midt i puberteten ikke mestret livet etter normen?

Så gikk livet fra mørkt til helt kålsvart. Ja som om det ikke kunne bli verre, så ble jeg etter å ha drukket meg full som 17 åring missbrukt seksuelt. Og jeg skammet meg, for det var jo min egen skyld? Jeg hadde vært dum som drakk meg full, og jeg hadde vært dum som var så godtroende og stolte på mennesker. Jeg skammet meg og var overbevist om at det var kun en som hadde skyld i at dette hadde skjedd - nemlig meg selv. Heller ikke dette fikk hverken lærerne mine eller foster- foreldrene mine vite. Skammen og skyldfølelsen stoppet meg fra å fortelle dem det. Jeg trodde dessuten de ville bli sint på meg. Sint fordi jeg hadde satt meg selv i en sårbar situasjon. - Det var skamfullt, skittent og ekkelt, og jeg ville ikke hverken snakke om det eller forholde meg til det.
- Det var da spiseforstyrrelsen nådde nye høyder og rispingen på armene ble til kutt som måtte sys. Jeg gjorde alt i ett desperat forsøk på å overleve en verden som plutselig var blitt mer eller mindre ulevelig. Ved å sulte meg og skade meg selv- var det JEG som hadde kontroll over min kropp. Jeg bestemte hva som skulle inn og hva som skulle ut av min kropp. Om jeg bare ble tynn nok, ville ingen synes jeg var tiltrekkende, ikke tiltrekkende nok for å voldtas en gang. 
Dessuten ville jeg ikke være voksen lenger. Å være voksen var bare skremmende og vondt, og jeg hadde jo ikke fått være ett barn en gang. Viss jeg bare var tynn nok, ville jeg se ut som ett barn - og da ville alle behandle meg som ett. (innbilte jeg meg).
- Jeg prøvde å rømme fra meg selv. Jeg flyttet til andre kanten av landet. Men man kan ikke gjemme seg for seg selv, jeg kom aldri unna.
De neste ti årene var en eneste kamp for å overleve. Jeg var i duell med meg selv og mitt eget hode. Jeg hadde kontrollen, men så mistet jeg den. Psykoser, dissosiasjon, spiseforstyrrelse, selvskading og selvmords forsøk var det som preget min hverdag. Men jeg gjorde forsøk på både skole og jobb midt opp i det hele, ingen skal si at jeg ikke har prøvd. Jeg ØNSKET jo å klare det som andre mennesker klarte. Jeg skammet meg over å være syk, skammet meg over å være trygdet, og jeg skammet meg over å koste samfunnet en formue bare ved å være i live. 

Jeg skammet meg over å ikke klare håndtere hverdagen uten å skade meg selv. Det var jo skambelagt, lite og nesten ingen informasjon om denne problematikken på den tid, det ble sett på som ene og alene en handling for oppmerksomhet eller ett mislykket selvmords forsøk. Men det var ikke for oppmerksom, og heller ikke ett selvmords forsøk - heller det motsatte, en måte å overleve på. Ved å skade meg selv, fikk jeg noen få minutters pause fra det helvetes vonde jeg bar i meg som jeg aldri pratet om. Det var heller ingen som satte seg ned å spurte meg hvordan jeg hadde det på mange av de forskjellige avdelingene jeg ble sendt frem og tilbake på - for jeg skulle jo bli oversett frem til jeg sluttet med dette "tullet". Noen avdelinger prøvde å snakke med meg, men jeg "forsvant" hver gang vi begynte. Det ble for mye å måtte huske alt, for mye smerte og sorg å kjenne på - så skadingen ble bare mer og mer og verre og verre. Jo mer vi pratet om det vanskelig, jo mer oppfølging og trygghet og omsorg trengte jeg. Tett oppfølging, stort sett måtte jeg ha fotfølging for å unngå at jeg skadet meg selv alvorlig. De måtte være sammen med meg hvert sekund hele døgnet, noe jeg OGSÅ skammet meg over. For det kostet samfunnet penger, det også. Og jeg hadde jo selv skyld i at jeg var syk, så dermed fortjente jeg heller ikke å få så mye hjelp som jeg fikk. Jeg lurte dem gang på gang til å tro at jeg var friskere enn jeg var, de tok bort fastvakten og jeg skadet meg selv.



- Jeg forstod ikke meg selv. Og ingen andre forstod meg. Jeg var omringet av mennesker 24 timer i døgnet 7 dager i uken - men jeg var mer ensom enn noen gang. Jeg sluttet å prate. Jeg sluttet å ta til meg næring. Jeg skadet meg selv flere ganger om dagen. Sonde-ernæring og sying av kutt var blitt livet mitt. Sykdommen og symptomene var blitt identiteten min, dette var det JEG var - og det eneste jeg kunne. Jeg var pasient, og det var en rolle jeg mestret utmerket. Det var det eneste jeg som menneske var brukelig til. Men alle, inkludert meg - var overbevist om at jeg ikke ville overleve. - De gav opp, sendte meg videre, igjen og igjen og igjen.. Frem og tilbake som en pakke ingen ville ha. Alt jeg ønsket var at noen skulle SE meg og forstå meg, holde armene sine trygt rundt meg og si at jeg kom til å bli frisk. At jeg kom til å klare gå på skole en gang, kom til å få hukommelsen tilbake og konsentrasjonen. At jeg kom til å få til å jobbe en gang, ja at jeg kom til å få ett tilnærmet normalt liv. At jeg var MER enn bare en psykisk syk jente som ville være innlagt for resten av livet. Som ville koste samfunnet tusenvis av kroner i døgnet for å holdes i live uten at jeg ville kunne gi noe tilbake. Men jeg gav dem aldri noen grunn for å tro det var håp, for jeg var døende - det visste vi alle. Det var bare snakk om tid. Tid før jeg enten døde som følge av selvskadingen, eller fordi jeg selv valgte døden fremfor livet. Men mest sannsynlig, sa de til meg at de var livredde for at jeg kom til å dø - ikke fordi jeg selv mente det, men som en konsekvens av min selvdestruktive adferd. Det var ikke få som ble sinte på meg, det var ikke få som kjeftet på meg eller straffet meg, mest sannsynlig fordi de var fortvilet og redde. Men det medførte at jeg ble sykere av denne behandlingen, for jeg ble redd og usikker, jeg ble redd de ansatte. Var den noen jeg opplevde som sinte, stakk jeg av. Jeg løp helt til jeg ikke klarte løpe mer. Jeg var utrygg allerede fra før av, men ble enda mer utrygg da helse- personell behandlet meg med aggressive holdninger og straffe metoder på ulike akutt avdelinger.

Skal jeg skamme meg, fordi barnevernet sviktet mens jeg var under deres omsorg? Fordi lærerne ikke såg hvor jeg sleit og sa ifra til mine fosterforeldre, og skaffet meg hjelp? Skal jeg skamme meg fordi helse vesenet påførte meg enda flere traumer enn jeg allerede i livet var blitt utsatt for? Skal man virkelig skamme seg og straffes fordi man har vært og er syk, og dermed ikke i stand til å jobbe?

Det er ingen som velger å bli syk, det er heller ingen som ønsker å gå hverken på sosial stønad eller uføre trygd. Alle jeg kjenner som sliter med alt fra psykiske problemer til å ha ett handikapp, ØNSKER å klare jobbe og tjene sine egne penger. Ingen LIKER å gå på trygd, ingen LIKER å bli ansett som en snylter av samfunnet. Man er uføretrygdet av en grunn, noen det virker nå om dagen som mange ikke forstår. Holdningene nå er gått tilbake til: "Det er bare å ta seg sammen".

Men jeg har skammet meg nok.
Jeg har skammet meg så til de grader at det har tatt fra meg alt i livet. Nå har jeg endelig fått ett liv hvor jeg klarer å være hjemme, jeg er ikke frisk nok til å jobbe, men jeg klarer meg HJEMME - utenfor institusjon. - Så jeg er i alle fall billigere å holde i live nå enn jeg var før... Det er jo det som betyr noe nå ikke sant? Penger fremfor liv, er det ikke slik det er blitt?

- Luna Ch, 2014 -

PS: Jeg har ikke gitt opp DRØMMEN min om å klare komme meg i jobb en gang. Om det tar meg 1 år eller 15, så er det noe jeg SKAL klare! For ja, DET er det som er min drøm. Å bli så frisk at jeg kan jobbe!

♥ Feeling Blessed! ♥

SÅ fin formiddag med dei gode menneskene i Akutt teamet! ♥ Koset oss med lunch, masse klemmer og hyggelig prat ♥
- Og fint å høre man har vært savnet da!! De kastet seg over meg med koooos og kleem - Kan ikke si annet enn at jeg simpelthen bare elsker dem! De er bare full av kjærlighet og omsorg !!!! ♥ ♥ ♥

Så da laget jeg EN god salat til oss med både skinke og reke,
hjertesalat, hvitost, fetaost, agurk og papikra og masse rødløk! GODT! ♥ ♥




♥♥ Siden jeg er så inderlig glad i dem og så takknemlig for all deres tilstedeværelse,
Så måtte jeg jo lage noen hjerter til dem! ♥♥




Nå kaffe kos på verandaen frem til venninna mi kommer for hobby aktivitet!
Da blir det usunne ting som chips, sjokolade og brus!!!! ♥ ♥ ;)





Håper dere har det like bra som meg ! ♥ ♥
HA EN FIN DAG DA DERE! ♥

PS. Jeg klarte ikke velge bare en til giveaway i postkassen, så jeg valgte tre!
Sender dere tre mail i løpet av kvelden så jeg får adressen deres!
Kommer til å gjøre dette inni mellom videre utover høst og vinter! ♥

PUSS OCH KRAM fra meg! ♥♥

Eventuelt medisin? Fungerer IKKE i praksis ute i hjemmene våre.

Psykiatri tjenesten har fått streng beskjed om at reglene for eventuelt medisin er: Brukerer skal ringe og be om de, de skal levere den og SE at du tar den.

Dette fungere fint det, VISS MAN ER INNLAGT på en avdeling. Men hvordan i alle dager mener tilsynet at dette skal fungere ute i kommunen?

Psykiatri tjenesten har ikke kapasitet til å dra akkurat når DU trenger den, de har mange brukere de skal på besøk til hver dag, og er de på besøk hos noen andre må du pent vente til de har tid. Men når du faktisk har behov for eventuelt medisin, så betyr jo det at du trenger det der og da. - Det er jo hele poenget med å stå på en type eventuelt medisin.
Og hva når de låser dørene kl 22.00 på kvelden og ikke åpner igjen før. 08.00 på morgenen? I mellom tiden der, så har ingen ansvar for å hjelpe oss brukerne av psykiatrien. Ingen kan vi kontakte på natten om vi har behov for eventuelt medisin (eller andre ting). Nettopp derfor har jeg alltid hatt EN liggende her hjemme, i tilfelle det skulle bli for ille ift angst, stemmehøring, selvskadings tanker eller suicidale tanker etter stenge tid.
- Eventuelt medisin kan rett og slett ingen brukere her stå på. Alt må nå stå på fast medisin, uansett om du faktisk ikke bruker den fast, og ikke hver eneste dag tar den. Men siden reglene er slik de er, måtte jeg idag sette denne eventuelt medisinen som fast medisin - selv om jeg ikke bruker den fast, for om ikke får jeg den ikke når jeg behøver. Nå ble det også bestemt at jeg skulle få utlevert 8 tabletter hver mandag, og 6 hver fredag. - For viss ikke, så hadde jeg ikke fått de ved behov.
- Jeg liker heller ikke å ha så mange piller liggende hjemme, da min impuls kontroll ikke alltid er å stole på. Men jeg vet at Sobril heller ikke er farlig å ta mange av, det hadde vært mye verre å svelge en pakke paracet for å si det sånn. Så fare er det jo ikke, om jeg ikke finner det for godt at jeg skal samle opp. Dette kommer jeg ikke til å gjøre, for jeg er ikke lenger DER. Men hva med andre, som ikke har kommet til det steget at de stoler på seg selv og sin impuls kontroll?

- Strengt regelverk i forhold til medisinbruk og virksomhet er selvsagt nødvendig, men nå det tydelig IKKE fungerer i praksis?

Jeg har absolutt ikke glad for å ha denne vanedannende medisinen stående på papiret som fast medisin, for viss jeg noen gang blir så syk igjen at jeg blir tvangs innalgt (noe som ikke kommer til å skje forhåpentligvis) Men la oss si at det skjer da- da vil de tvinge meg til å ta denne tabletten, tross jeg ikke har behov for den. Får den står som fast medisin, ergo er jeg pliktig til å svelge den.)
- Frustrerende var det ikke bare for meg, men også for alle de i teamet. De synes heller ikke dette var særlig okay. Men hvilket valg har vi?
Jeg har trappet BETRAKTELIG ned på denne medisinen, noe jeg er veldig stolt over!  Jeg gikk på store mengder før. Særlig da jeg var innlagt på RKSF var det ikke få av denne medisinen jeg daglig tok. Selvsagt ikke uten grunn. Men nå har jeg klart å fungere bra på kun to om dagen, noen dager tar jeg ingen.
Men denne medisinen var ett sant helvete å trappe ned på. Abstinensene når jeg tok den helt bort var forjævlige. Ikke bare angsten nådde nye høyder, men hodepine, oppkast og kaldsvetting og hetetokter varte i ukevis.

Regelverket endres i forhold til eventuelt medisin ute i samfunnet, ja her vi skal tilbringe livet vårt. Det kan ikke være samme regler for inneliggende pasienter som brukere av tjenester hjemme.

En irritert Luna akkurat nå.


Winter ♥ Snøkrystaller, julestjerne og julekonsert ♥

Og jeg gleder meg.. til snøen kommer.. pakke meg inn i ulltøy, tykk dun jakke, varme vinter sko og tråkke i den lyse vakre snøen som knaser for hvert ett steg jeg tar. Og jeg skal tråkke på snøen uten å tenke: "Jeg er for tung, for snøen under meg skulle kunne bæret meg- så lett burde jeg vært".
Og jeg gleder meg til å stå på snowboard igjen, for første gang på mange maange år! Og ja, jeg gleder meg til å lage snø-engler, bygge snø-lykter og kaste snøball på naboene mine sine vinduer for å lage ett HJERTE med hendene mine og smile til dem! ♥ Og jeg gleder meg til å ake på kjelke med tantebarna mine!!
Jeg gleder meg til å puste inn den klare kalde vinterluften, til å endelig se den vakre stjerne himmelen igjen!!!

Men aller mest, så gleder jeg meg så fryktelig inderlig absuuuurd mye til å tilbringe en vinter i mitt eget hjem. Jeg har aldri hatt mitt helt eget juletre, faktisk ALDRI. I år så vil jeg veldig gjerne ha ett EKTE juletre, en julegran! Og jeg vil pynte det helt selv, med julestjerne, julekuler og masse masse glitter ♥ Sølv og roooosa! DET blir fint hva? ♥
Jeg har aldri pyntet med nisser og jule kuler eller julestjerne i vinduene..  Juletre har jeg aldri hatt, men noe julepynten har det vært her- med det som har vært i min leilighet de siste årene har andre enn jeg ordnet. For jeg har aldri vært frisk nok til å klare noe av det. Eller så har jeg aldri ønsket å pynte- fordi jeg ikke våget tro at jeg skulle få gleden av å nyte det, for jeg kom jo til å bli syk- til å bli innlagt igjen, eller i verste tilfelle, ville jeg ikke leve så lenge.

Men i år, så vet jeg at jeg kommer til å leve over vinteren. Jeg kommer til å leve veldig lenge jeg! Jeg kommer ikke til å bare holde meg i live, men jeg kommer også til å være hjemme hos meg selv å LEVE. Jeg kommer til å klare meg denne høsten og vinteren, uten sting og stifter i kroppen, uten sonde-slange i nesa, uten ett barnehjerte som skriker etterlengtet etter mammaen og pappaen som jeg ikke har i livet mitt. For jeg har så mange andre, så mange andre som er glad i meg, som viser meg uendelig med ubetinget omsorg og kjærlighet. I år kommer jeg for første gang i mitt liv til å ikke sørge over tapet på mine biologiske foreldre, for jeg VET og jeg KJENNER at jeg er elsket av mange, og jeg våger endelig nå å slippe hjertevarmen deres helt inn i hjerte og sjelen min, og jeg våger å tro på de fine ordene de sier til meg. Jeg ER ikke alene! Og det beste er at jeg FØLER meg ikke alene.

Og på julaften, skal jeg faktisk ikke tenke en eneste tanke om at jeg ikke fortjener å kose meg denne dagen, for jeg fortjener faktisk å ha en fin julaften- ja jeg også, tenk det! Og jeg skal spise så mye at jeg blir nesten kvalm, fordi jeg simpelthen ELSKER julemat, og jeg har veldig mye mat tilgode å spise ;) hihi.. Og jeg skal kjøpe kjole på VOKSEN avdeling og ikke barnekjole! Og jeg skal  føle meg FIN - ikke fordi andre sier jeg er det, men jeg tror kanskje jeg har en sjanse i år på å klare se det selv - med mine egne øyne.. Hum. DET hadde i alle fall vært fint.

Og når jeg sitter i kirken med mine beste venninner på den vakreste jule konserten "Stille Natt Hellige Natt", skal jeg minnes alle de jeg har mistet og kjenne takknemligheten over å ha fått lov å hatt dem i livet mitt den tiden de levde ♥ Så skal jeg tenne ett lys for de, eller tre. Nei, ett for hver en av de. ♥
Etter det skal jeg klemme Elisabeth veeeeldig lenge og fortelle henne hvor inderlig glad jeg er i henne og hvor mye hun beriker livet mitt hver eneste dag ♥ Og for første gang kan jeg svare henne helt ærlig når hun spør hvordan jeg har det: "Jeg har det godt!" uten å tenke inni meg "Egentlig så er livet veldig vondt akkurat nå".
Og kanskje skal jeg faktisk for en gang skyld si hei til de andre også. Det kunne jo være hyggelig, det!

♥ Og så skal jeg reise til Göteborg i romjulen, tenker jeg. Feire litt jul der også. ♥ Kanskje får jeg to julaftener i år! Har jo ganske mange å ta igjen? Kan være greit med to i slengen da. ;) knis..

- I år skal dessuten Kim få julekjole hun også. Det kan jeg ikke gå glipp av! ;)

Les mer i arkivet » Oktober 2014 » September 2014 » August 2014
hits