Må ha alene-tid noen dager, slik er det å være Høysensitiv. ;)

Hei hei alle sammen! :) ♥ Idag har jeg ikke skrive noe, rett og slett fordi jeg har stort sett sovet ;) hehe.. Slik er det når man bare kjører på og gjør som man helst selv vil - uten å bry seg om konsekvensene man innerst inne vet kommer til å komme rimelig fort. Og konsekvensene? Joda de kom idag. Men jeg tok heldigvis riktig valg, slik jeg har gjort det siste året i alle fall. Men nå denne uka har jeg ikke tatt hensyn til at jeg er høysensitiv i det hele tatt. Jeg har hatt besøk hver dag, flere timer med besøk enn jeg har vært alene faktisk .. Men det var på en måte verdt det, for det har vært sååå hyggelig! ♥ Skulle ønske jeg kunne være sosial så mye som jeg ønsker, uten at jeg blir sengeliggende i alt fra 3-7 døgn i etterkant. For da er det ikke verdt det lenger, for de dagene er helt forferdelige. Jeg klarer ikke ha på lyd - hverken tv , musikk eller på PCen, lyset på PCen må være på lavt stille, og den må være på mute, for den minste lyd er for mye for meg da. Og psyk tj som kommer må hviske, og må hjelpe meg med alt fra å smøre brødskiva til oppvasken og lufte hund osv. Jeg klarer ikke mer inntrykk rett og slett, det har vært for mye for lenge og da klarer jeg INGENTING.  Om du ikke vet hva Høytsensitivitet er, så kan du lese om det her:  http://www.hsperson.no/:/hsp/:/Hoysensitivt_Personlighetstrekk.html

"Det å være høysensitiv vil si det samme som å være mer sensitiv, følsom, var og mottagelig for ulike typer inntrykk. Nervesystemet er mer fintfølende og mottakelig for sanseinntrykk, stemninger og stimuli enn hos de fleste andre mennesker, og disse inntrykkene bearbeides dypere. Å være høysensitiv er et medfødt personlighetstrekk og det er like utbredt blant begge kjønn, og blant alle folkegrupper/kulturer."
- "Høysensitive mennesker blir også lettere overveldet. Når man legger merke til alt som skjer, er det naturlig å bli overstimulert når omgivelsene er for intense, sammensatte eller kaotiske over tid. Det kan gjøre at mange trenger mer alenetid eller hvile."

Men idag så innså jeg at om jeg ikke tar meg noen 2-3 dager med ro og hvile - ja, alene tid - vil det bli så ille som beskrive over innen kort tid. Så idag laget jeg ingen avtaler overhode med noen. Og jeg avlyste både legetimen og "møte" på møteplassen. 
Jeg sov i hele natt som var og hele formiddag nesten
, og 3-4 timer i ettermiddag også. Var kun en liten tur på butikken da Siv Beate skulle kjøre å handle, så da spurte jeg om jeg kunne få sitte på. Da gikk det raskt og jeg har alt jeg trenger for noen dager :) Dessverre funket ikke printeren min, selvsagt akkurat da jeg trengte den som mest. Så da måtte jeg bort på møteplassen og låne printeren der, for jeg kunne ikke vente, siden det er en gave jeg skal lage som må sendes i posten, så den må lages ferdig i løpet av noen dager. Men det gikk bra - mye folk, men jeg hadde jo sovet og hvilt i sikkert nærmere 16 timer allerede da, så det gikk fint og var veldig hyggelig å se noen av de som var der til middag idag, og så fikk lille gullet mitt være litt mer ute enn tidligere idag. Fikk printet ut det jeg skulle, samtidig som vi hadde det "møte" som jeg skulle på kl 10.00 men som jeg avlyste, så da fikk jeg slått to fluer i en smekk ;) Nå har jeg ordnet til her på stuen med en gangs duk (søøøøøt hva???♥ ♥ ♥ :D Og klar for å lage ett decopage bilde og noen andre scrapping ting.
- ♥ Dere skal få se resultatet etter helgen, det er jo en gave og det blir litt dumt viss personen ser det her på bloggen før hun har får det i posten ;) Hehe..  


Bamse har vært så flink! ♥ Han er så lydig som bare det. Kommer alltid når jeg roper på han, uten at jeg må rope 4-5-6 ganger. Han kommer etter første "Bamse, komme!". Men idag, for første gang siden jeg fikk han i hus for 9 dager siden, så måtte jeg faktisk være både streng og konsekvent i stemmen da vi var ute - og det er ikke noe jeg har måttet gjøre før. Men han er så glad når folk gir han oppmerksomhet, klapper og koser med han, at han bare følger etter de han når de går! 

Han tar aldri initiativ til at de skal klappe han, men når naboene eller andre gjør det på eget initiativ blir han helt ellevill! -  Det er litt skummelt egentlig at han er SÅ tillitsfull! Han kan jo bare plutselig bli med noen hjem, han. Men jeg passer jo på, og han kom når jeg ropte noen ganger, og til slutt når jeg var streng og konsekvent - da kom han med en gang. Han er en lydig liten kar, heldigvis. ♥

Kaffe, brus og noe smått å tygge på er ett must når man skal lage noe. Og så tente jeg stearinlys for første gang på lenge. Det er ikke helt sommer akkurat her på vestlandet, det regner 6 av 7 dager i uka- og det er mørkt og tåkete som regel. Været kan vi ikke gjøre noe med, så da får jeg heller gjøre det jeg kan for at jeg ikke skal bli som så altfor mange er, både sur og klager uten stopp, gnåler så opp i mente om det manglende sommer-været! - Jeg er ikke så glad for at det er regn, mørkt og kaldt jeg heller, særlig da dette er årstiden jeg fungerer best på.. Det er i mørke tiden jeg sliter aller mest, mørketid- depresjon, de kaller det vell "Vinterdepresjon", men jeg har det sånn generelt når det er mørkt ute, slik som det er nå om dagen. Ikke kun vinter. Jeg hadde nok hatt mye mer kontroll på livet mitt nå viss været hadde vært som i fjor sommer, sol og 25 grader. Da hadde jeg nok fått tatt ut sonden for flere uker siden og spist mye mer enn jeg nå gjør. Men jeg kan ikke gjøre noe med været, og det hjelper meg ingenting å syte og klage over det hver eneste dag heller- så jeg tente stearinlys og ordnet det til litt lyst og koselig her hjemme, så ble jeg litt lettere til sinns av bare det jeg :) 




Her sitter vi, jeg koser meg i pysjen ;) - Bamse syns det er spennende å følge med på hva jeg driver med, og prøver å spise noen av de små tingene jeg har av pynt, hjerter og stjerner og sommerfugler osv, så jeg måtte bare flytte esken til slutt- for han ville ikke gi seg på det der.. så skjønn han er! ;) ♥

 

Men han hater Kamera... Sånn som Kim, hun også hatet det. Snudde seg bort så raskt som F når hun så jeg hadde enten telefonen rettet mot henne eller kameraet, og dessverre er Bamse også akkurat like kamera-sky. Men jeg klarer å få bilder av han da, det er bare det at jeg må ta 20 stk før jeg har 1 eller 2 bilder hvor han ikke har snudd seg med ryggen til ;) Smarting han her! ♥ ;) Men det går ;) Takk gud for at vi lever i 2015! Så vi kan ta så mange vi vil og slette dem som ikke blir vellykket. Var verre før da vi måtte fremkalle alle vi hadde tatt, for de var ikke alltid like fine eller klare akkurat, da jeg var 15 år og vi hadde en gangs kamera ;) Gud bedre det er stor forandring siden jeg var 15, undrer på om det blir like store forandringer fremover de neste 15 årene... ? - Så lenge det er liv så får vi i alle fall oppleve det. Så skal gjøre mitt beste for å: Stay alive :)



   
Nå skal jeg forsøke sove litt, og så skal jeg kose meg videre i morgen med hobbyen.. ;) God natt fra meg og Bamse! ♥ Og så håper jeg at dere som syns dette været er gruelig kjedelig, finner på noe koselig å gjøre som kan gjøre dere lettere til sinns. Det tar så enormt med energi å irritere seg over noe.. Og å irritere seg over noe man ikke har sjanse til å forandre en gang, det er bortkastet energi spør du meg!

Så gjør noe hyggelig innen dørs, vi kan ikke gjør annet enn å gjøre det beste ut av det ;) Sov godt og drøm fine drømmer!! Klemmer fra oss to
- Lunaen

Å bli sett på som RESURSSTERK inne på psykiatrisk avdling er ikke alltid positivt.....

Hei! Er lenge siden jeg har skrivet ett innlegg under kategorien: Refleksjoner.
Så idag har jeg valgt å skrive om hvordan jeg som pasient, følte jeg ikke fikk brukt mange av innleggelsene jeg hadde til å fokusere på meg selv og jobbe med det jeg var innlagt for. Fordi de annså meg som ressursterk, og derfor ble det ofte til at det var jeg som måtte ta til takke med de uerfarne studentene, noe som ikke alltid var like heldig - for jeg var innlagt for å få hjelp, den hjelpen jeg trengte var jo fra de ansatte som faktisk hadde både utdanning og mange års erfaring. Istedet ble det til at jeg ble den som lærte bort. 

Etter mange år uten særlig språk, uten å klare fortelle de forskjellige psykologene jeg har hatt opp igjennom årene noe så enkelt som å svare på hvordan jeg hadde det. Jeg klarte det rett og slett ikke fordi jeg ikke hadde ordene, jeg klarte ikke sette ord på noen ting. Jeg svarte kun med en kort setning på alle spm: "Jeg vet ikke" - Og det var ikke fordi jeg ikke ønsket å fortelle, dele, være åpen.  For alt jeg ønsket var jo nemlig å klare sette ord på følelsene og tankene mine slik at jeg kunne få hjelp.
Det tok meg mange år før jeg kom helt i mål, jeg hadde jo alltid brukt skalpellene i huden min for å fortelle at jeg hadde det vondt, det tar tid å lære seg å bruke ord, snakke med stemmen - istedet for destruktive handlinger, når det er det man har gjort i så mange år. Og det er ikke lett å sette ord på følelsene og tankene når man aldri har gjort det før. Alt må læres, og å lære tar ofte tid. Men jeg klarte det, jeg kunne forklare AKKURAT hvordan det var, hva jeg følte, men da jeg kom i mål, ble det alt annet enn positivt! - Når man var en av få, og kanskje også den eneste pasienten på avdelingene som hadde evne til å kunne formidle hvordan man tenker i dårlige perioder i forhold til SF, når man klarer å formidle hvorfor man skader seg selv, hvorfor akkurat JEG følte jeg måtte skade meg selv, og på en så enkel måte slik at alle forstod hva du mente, ble det å plutselig på alle avdelinger jeg kom på i ettertid ikke annet enn NEGATIVT.

Som på sykehus, aldershjem, ja nesten en hvilken som helst arbeidsplass har man studenter, eller lærlinger, som skal ha praksis for å både lære, oppleve hvordan det er i det virkelig liv og ikke bare gjennom bøker eller forelesninger. Slik er det også på psykiatrisk. De som tar utdanning for å jobbe innen helse, kan være alt ifra sykepleie studenter til sosionom studenter. Og hvem lærer de egentlig aller mest av? Legen på avdelingen, de ansatte i avdelingen? Eller fra pasienten som faktisk vet hvordan det er, som har kjent alt på kroppen selv. Jeg mener som så mange andre, at man lærer mer av å snakke med mennesker som har egen-erfaring. 

MEN når jeg ble innlagt, var det jo en grunn for innleggelsen. Man blir ikke innlagt for gøy. Selvsagt var det jo fordi jeg var syk, fordi jeg behøvde HJELP og STØTTE og TRYGGHET. Men når jeg ble sett på som RESURSSTERK av de ansatte på avdelingen, ble det selvsagt alltid JEG som ble "spurt" om studenten kunne vært med i samtalene på rommet med kontakten min for dagen, være med i terapi timene mine, og etterhvert som studenten var klar for å stå som kontakt på en pasient helt alene - ble det selvsagt MEG.

Studentene var alltid fornøyde, for jeg svarte på absolutt alle spørsmål de kom med, jeg gav dem råd om hva som burde sies og hva som helst ikke burde sies i enkelte situasjoner de kunne (mest trolig) komme oppi. Jeg delte hele meg med alle studentene jeg følte jeg ble prakket på, for etterhvert ble jeg ikke en gang spurt om det var greit for meg, eller om jeg helst ikke ønsket det. 
Dette gikk da selvsagt kun utover en person - meg. For jeg fikk ikke hjelpen jeg behøvde mens jeg var der, jeg følte meg noen ganger mer som ansatt enn pasient,

!! Så istedet for å være innlagt for å få den hjelpen jeg var innelåst på avdelingen for, ble jeg heller satt til å være "lærer" for de ferske studentene. I begynnelsen ble jeg stort sett spurt om det var greit, men selvsagt spyttet den ansatte raskt ut setningen: "Det er bare du her nå, Luna, som er i stand til å kunne bidra til at han/henne vil bli en dyktig hjelper for de som trenger det." - Og jeg med min ekstreme samvittighet, som selvsagt tenkte mer på andre enn meg selv, sa jo ja da. Jeg kunne jo ikke la studenten bare bli sittende i stua, eller på kontoret for å lese. egoistisk kunne jeg ikke tillate meg å være. TENKTE JEG DEN GANG.

tenker jeg at det var og er utrolig dårlig gjort av personalet og ledelsen på de forskjellige avdelingene å faktisk sette PASIENTENS behov SIST, og så synes jeg at det absolutt ikke er greit å bare slenge ut ett sånt spørsmål til en pasient i gangen, sånn i full fart mens de er på vei til ett møte eller lunch og pasienten har ikke en gang tid å tenke seg om 10 sekunder før han/hun må gi ett endelig svar.
Og jeg synes heller ikke det er greit
at de til stadighet slengte på setninger som får pasienten til å føle at de stille opp, jeg følte noen ganger at de rett og slett ikke gav meg noe valg - når de indirekte fortalte meg at om ikke jeg gjorde det, så ville ikke studenten få utbytte av praksisen sin.  

- Personalet burde ta med pasienten inn på rommet, og SPØR om han/hun kunne ha lyst til å gjøre det? Om han/hun føler seg i god nok form til det? Og også gjøre det helt tydelig og klart at det IKKE er pasientens ansvar overhode, at om han/hun ikke føler hun er i form til det, at han/hun aller helst vil ha de faste ansatte som kontakt under innleggelsen så er det helt greit!  
- Hadde jeg blitt møtt på denne måten, hadde jeg ikke følt meg pressa til å si ja til noe jeg absolutt ikke følte meg i form til. Istedet for å slenge på at jeg er den eneste som er på avdelingen akkurat nå som kan bidra, så burde de istedet sagt til meg: "Det er kun viss DU ønsker det og føler deg i bra nok form til det, om ikke så finner vi alltids en annen løsning!"

- Luna Ch, 2015 -

Hund på blå resept, takk! ♥BamseSobril♥

♥ Hei alle sammen ♥ :) Og riktig god helg til dere!! Håper dere har det bra og får en koselig helg, planer eller ikke! Og så håper jeg dere jeg kjenner som har det vondt om dagen på ulike måter og av ulike grunner snart får det bedre! Med hvile og ro i kropp, sjel og hjerte.. ♥ Kan ikke si jeg vet akkurat hvordan dere har det, for det er det faktisk ingen andre enn seg selv som kjenner, men jeg vet hvordan det er å ha det tøft, er først etter Bamse flyttet inn mandag jeg har smilt uten å gråte på innsiden på evigheter... Jeg håper og ønsker så inderlig at dere får noen lyspunkt i hverdagen nå! Vit jeg tenker på dere!!!!! ♥


Idag har det endelig vært en litt varmere dag, har virkelig lengtet sårt etter en dag uten konstant regn og sterk vind! Så de få dagene vi har må virkelig utnyttes! Derfor har jeg og Bamse-gutten min koset oss ute store deler av dagen! :D Han elsker å være ute!! (Ja så lenge det ikke regner, han er ikke så glad i det han heller, slik som Kim. Bamse er lik henne der, vil helst ikke ut da - og tisser så fort han kan å løper direkte under tak og vil inn. ;)  Han har blitt myyyye flinkere å gå i bånd også nå! - Stritter ikke så ofte imot og prøvet bare noen få ganger idag å vri det av seg ;) Tumbs up for sjarmissen min! :D 

(Jeg elsker Løvetann. Den blomsten er så fin! Gode minner med løvetann sammen med engelen min Liv i himmelen)

Bamse ligger rett ut her nå, han blir heeeelt gira når han får kos og oppmerksomhet, ikke bare av meg- men også  av de som kommer på besøk!! Haha,  han blir heeeeelt ellevill, helt i hundre og førti! - Så nå ser det ut til at han kommer til å være ganske så rolig ikveld/natt Han er bare den herligste gladgutten altså! Kunne aldri fått en bedre liten kosebamse enn han, han er reine lykkepillen! ♥
 
Og så var jeg såååå heldig at min gode snille herlige venn, Sindre, stakk innom på kaffe etter han hadde vært å handlet! ♥ Koselig!! ♥ Da diskuterte jeg med Bamse (Ja jeg prater ofte med han, hehe) mens jeg ordnet kaffe og satte frem muffins som jeg hadde kjøpt i tilfelle besøk, "Hvorfor skal ikke JEG også kunne spise en muffins?" Jeg tenkte og diskuterte det en stund før han kom. Var veldig usikker på om det var lurt, om jeg kom til å  få panikk angst og ergo kaste opp? Det er aldri bra å kaste opp med viten og vilje, men det er ekstra ille konsekvenser av det viss man gjøre det når man har sonde. For kaster man opp kommer ofte sonde-slangen som ligger i magesekken opp samtidig. Men jeg tenkte: "Pokker heller, jeg prøver!"- Jeg hadde jo ennå ikke tatt fem- sobrilene mine, så i tilfelle det ikke gikk så bra kunne jeg ta dem.

(bilde-bevis;) HAH! 

Sindre ble like overasket som meg, over at jeg faktisk våget, hehe, det skjønner jeg godt! VELDIG godt. Jeg overasker meg selv til stadighet. Ikke alltid så positivt som dette, da..... Og JA, jeg spiste HELE! (for meg så er det stort akkurat nå, i og med at jeg har veldig lenge nå hatt en svært dårlig periode ift sf, så å spise en hel ting som inneholder nesten kun ene og alene sukker? Stooort for meg!) - Men jeg gjorde det, og jeg ble overasket på flere punkter! For det første, så syns jeg faktisk at det var GODT. Og jeg tør å si det også! Wow! - Den smakte rett og slett GODT, ikke sånn "fy så ekkelt..hvordan skal jeg klare å få i meg hele denne..." og ikke "Dette må ingen få vite, da vil jo folk tro at jeg føler at jeg faktisk fortjener næring!"  -  Og for det andre, så fikk jeg ikke angst eller skadetrang (straffe-trang) i det hele tatt! Og ingen tanker som: "Shitt, nå har jeg sikkert gått opp 1 kg kun grunnet denne! Nå kan jeg ikke spise resten av dagen og ingenting i morgen heller!"  
- Klokken fem- sobrilene ligger fremdeles på kjøkkenbenken, og det skal de gjøre helt til jeg måtte ha behov for dem. Jeg har i det siste hatt en ekstra dose Sobril på eventuelt ekstra om dagen, grunnet alt som har skjedd i det siste. Og jeg går på rimelig stor dose fra før av. :/ Men siden min lille elskling kom i hus mandag, har jeg klart meg med den vanlige dosen jeg går på! Og det er ganske utrolig at jeg også kan ha de liggende her på bordet i mange timer. Så når psyk tj kom ikveld kl 21.00 sa jeg ikveld også at hun kunne bare ta med evt Sobrilene hun hadde med tilbake på kontoret - for jeg har fremdeles de jeg fikk kl 17.00. DET er godt å kunne endelig si det, istedet for å trygle om å få de en time før tiden. Både jeg, legen min og psyk tjenesten mener det samme: "Det skulle vært blå resept på hunder!"   

Selfi må man selvsagt ta, med to av mine favoritt "hanner" ;) hehe!! Takk for at du er akkurat som du er, Sindre! Du er en super god venn! Og ikke minst - ett hjertevarmt og GODT menneske! ♥ Så glad for å ha blitt kjent med deg og fruen din, og stolt over å kalle deg min venn! ♥ ♥ (Gleder meg til det er GÅavstand mellom oss! Små gulla våre må bli bestfriends!;) 



Og siden skjønn-ingen min er gutt, måtte jeg - vell jeg måtte ikke, men jeg ville, ha gutte-farge i kosekroken hans her på stua. Jeg sover fremdeles på stua (skal prøve å sove på soverommet igjen når jeg har kommet meg mer opp i vekt) Baby dyne med bamse- dynetrekk til den sprudlende, ellerville, smilende kose-Bamsen min ♥ ♥

Søtingen ♥ ♥ ♥ 

Kjekkest å løpe rundt i hagen syns han, for da slipper han å ha på bånd! Han er faktisk ufattelig rask for å ha så korte ben! Vi har jo stort område her så er stor plass å løpe på ;) Og så besøkte jeg og han igjen "søsteren hans" sin grav. ♥ ♥ ♥ Kim i hjerte for alltid ♥ ♥ ♥ 


Nå vil han opp å ha kos igjen, så jeg får bare avslutte! hehehe! Håper denne motivasjonen ang å gå opp i vekt og spise fire måltider daglig varer, akkurat så kjennes det i alle fall slik. Jeg vil ikke bli så syk at jeg må innlegges, for jeg vil være hjemme med koseBamsen min! De i team-et mitt er flinke til å minne meg på hvordan jeg sa jeg følte meg og hvordan jeg hadde det de gangene jeg har vært normal vektig, og det hjelper veldig! Så de dagene det er vanskelig å takle enten ett måltid, eller å se vekt-tallet stige - skal jeg bare be de fortelle om de gangene. 

Så nå blir jeg nok kvitt sonden snart! Gjett om jeg ser frem til det!


♥♥ Klem, L og B! ♥♥

♥ Første hel-dag med Bamse i mitt liv ♥

♥ Bamsegulle mitt har krøpet langt under huden på meg allerede kun på ett døgn sammen her hjemme. Han er allerede blitt ett av mine to hjertebarn ♥ KIM ♥ Bamse ♥ My sweethearts, stars and moon and sunlight ♥ Ekte kjærlighet ♥


♥ Denne lille skjønne vakre hjerte-skapningen som kom i hus i går gir meg virkelig energi! Masse smil og latter! Han er min egen levende sobril, valium eller helst en armkrok å sitte i altså! 
♥ Han er ikke akkurat beroligende i at jeg blir AVSLAPPET som jeg ble med Kim-min, men jeg blir roligere fordi han er så levende. JEG føler meg mer LEVENDE med han rundt meg. Høres merkelig ut kanskje, men det føles slik! :)  Han her er noe for seg selv, altså! Kim var veldig forsiktig og rolig og bedagelig stort sett hun, rolig og det var godt det også. ♥ Men denne krabaten? Ca i 24.00 tiden begynte han å øse seg opp til de grader  (i natt som var, første natten hans i sitt nye hjem.) - Han hoppet opp på meg og så ned på gulvet, og så skulle han løftes opp igjen, så rullet han rundt i sofaen på ryggen og veltet putene og skulle ABSOLUTT ha ALL min oppmerksomhet HELE tiden. Nei FY SØREN denne fyren har energi ! Men problemet var jo den at jeg skjønte ikke helt det der jeg, at det var fordi han lekte/koste - var trygg nok til å gjøre det plutselig. Neida, TOTALT katastrofe tanker i Lunas hode! Typisk meg, og særlig nå etter at Kim så brått forsvant...så har jeg blitt ekstra engstelig. 

- Ja så tankene mine begynte jo å surre rimelig fort de når han så vidt klarte puste og nærmest bare peste for hvert ett åndedrag - nettopp fordi han øste seg sånn opp! (De har jo dårlig med pust denne rasen stakkars:( Men i alle fall. Joda, jeg tenkte: "Ånei! TENK OM jeg har mista en tablett av noe slag på gulvet og han har spist den? Og tyyyyydelig fungerer annerledes på hunder enn mennesker! Og så dør han!" Og jeg tenkte enda videre,  stoppet ikke DER må du tro! "HVA skal jeg si til L, forrige eier, OM? ELLER NÅR det skjer?!" Var på nippet til å ringe dyrelegen noen ganger i løpet av de to mest intense timene bare for å be han/hun stå opp midt på natten og kjøre hit til oss, bare for å "ta en hel-sjekk liksom, eller røntgen av magen osv", JA midt på natten .... Men heldigvis så roet han seg FINT han, inni mellom. Fikk puste ordentlig også. Når? Joda, bare jeg gikk ut på verandaen og røykte jeg så la han seg MIDT i mellom stua og verandaen og sov. I døråpningen over dørterskelen altså. Halve han ute i frisk kald luft og "litt" varmere inne..  Dvs fem minutter hver time ca.. sov han. Jeg sov INGENTING. For han er ikke av den typen som Kim, som føyer seg så veldig, i alle fall ikke når han er i DET stille (vært der idag og skjønner du;) - Han her er mer tøff og røff i kantene, som da han bare plutselig stupte utfor sofaen og landa fint på beina han! Kim har ALDRI turt det, og de gangene hun har komet seg ned selv- så har hun falt ned fordi hun har vært ivrig etter dentastix eller noe slikt.  Jeg syns det er kjempe artig å se forskjellen på de to, at de tross samme rase/instinkt osv er ulike, men samtidig så er de VELDIG like også.

For han her er akkurat som Kim allerede, når det gjelder meg. Være der jeg er hele tiden. Sitter jeg å tisser skal han se på han, slik som Kim alltid skulle. Helst skal de jo hoppe opp med forlabbene på knærne mine for å få kos- ja mens jeg tisser altså. HELT normalt selvsagt, det. Hah! Skal være med ut på verandaen, inn igjen, hente kaffe på kjøkkenet- gud bedre, de små korte bena og alle de stegene Kim har løpt etter meg her inne i løpet av disse årene? Og nå Bamse? Fy søren, rart dem ikke er blitt under-ernært av all fotfølgingen!  - Og så er han blitt like mamma-dalt som Kim var. Allerede... Etter nå kun 24 timer sammen. Besøk? Joda han liker det! (det gjorde ikke Kim, redd stakkar..) Han her tøffingen går bort og snuser og de får klappe og kose litt, men så skal han helst bort til mamma Luna igjen ja. Jepp, han er lik Kim der og. Aner ikke om det er noe merkelig og rart JEG gjør, om vi har vært i familie i ett tidligere liv, kanskje til og med har JEG vært en peking hund! HAHA, ja.. eller om de bare ER slik. Kanskje en kombi av ett slag.. ;) Men det er jo baaare koselig for meg det da! Jeg liker det kjempe godt jeg, de er jo barna mine! Nå har jeg ett hjertebarn i himmelen og en her hos meg ♥ ♥ 


♥kosestund med sjarmøren min, dette HER er virkelig MANNEN i mitt liv! ♥ ;)

Han drikker ganske mye vann, så måtte jo gå noen turer ut i går natt.. Vi var jo våkne vi, så. MEN han var ikke så begeistret over det båndet. Det var som om han ikke forstod at snora mellom meg og han var festet han. For han gikk flere ganger sidelengs for å prøve få det bort, og dukket flere ganger.. jeg måtte jo bare humre litt for meg selv da vi gikk bortover her.. for det så veldig morsomt og rart ut.. og spesielt når han hele tiden skal prøve å "shake it off" dette styret jeg hadde tvunget på han.. hehe ;) Etter tredje gang så tenkte jeg bare "nei NÅ, nå får det bare bære eller briste!" Han får gå uten band så vi kommer oss fort inn igjen, FORHÅPENTLIGVIS. Stikker han av løper jeg fort som faen etter å skal nok få taki'n!  Men lydig liten kar dette her! ♥ For han stakk jo absolutt ikke av! Tissa han, og så løp han litt rundt i gresse, og når jeg ropte på han kom han løpende smilende mot meg ♥ STOLT mamma! ♥ hihi



Jeg skulle på butikken å bare kjøpe noen småting, og jeg tenkte han må jo få en sjanse til å bli med. GÅR det bare ikke, altså med båndet får vi bare snu, og så går jeg ned igjen alene etterpå. Men idag var han bare SÅÅÅÅ superdyktig altså! Prøvde seg litt selvsagt, men ikke slik som de andre gangene! Raste nedover mot kiwi som ett durazell batteri ass! Kjempe flink liten gutt dette her altså ♥
Men jeg tenkte jo ikke på at dette var kanskje første gang han ville stå bittet fast utenfor butikken ALENE mens jeg handlet. Herregud, fikk så vondt av han! Så jeg satt å klappet han en stund, til og med litt etter denne sorte van-en hadde kjørt som jeg tenkte: INGEN skal få stjele MIN gutt! Har jo hørt så mye om store biler som bare plukker opp små hunder langs veiene! Skummelt!!! Så når den dro tok jeg han på kinnene og så han i øyene: Skal være kjempe rask lille venn, mamma kommer straks tilbake!" å nusset å strøk litt på han, så løp jeg nærmest gjennom butikken. Stod ved kassa etter toppen 2 minutter. Sa hva røyk jeg skulle ha, og mens hun slo inn gikk jeg ut for å se til gullet, stakkars! Han stod å prøvde å rive seg løs.. :'( Vondt i mammahjerte da altså!! :'( Jeg bare ropte bort: Bamse, mamma kommer snart! Bare vente litt til så kommer jeg!" - Gikk inn og betalte kom ut igjen, og da satt han heldigvis i samme stilling som da jeg gikk inn for å betale. Er vondt å se små uskyldige være så redde!

Men når vi kom hjem var han strålende fornøyd med egen innsats så det virkelig ut som, og hunde-godiser fikk han nok av som premie! ;) Jeg har nok brutt alle disse "den feilen skal jeg ikke gjøre med Bamse som jeg gjorde med Kim, om godis med en gang vi kommer inn døren." Joda- det har jeg gjort helt siden første tur ut. "Han skal IKKE få en eneste bit av brødskiva ved bordet når han tigger, kan heller legge i skålen etterpå". - Hva gjorde jeg? "KLART lille gutt skal få!" HAHA, så joda, han blir like bortskjemt han som Kim var ;) Men det må da være lov. ♥♥♥

Hatt en fin dag idag altså! I morgen er det lege time hos faslegen for veiing, og så skal jeg til time hos hjernekrymperen min, DA skal bamse få bli med å hilse på! Kim har vært med før ♥ :) ♥ (får lov altså!)

Håper dere har hatt en bra dag, tross det er mer høst enn sommer nå! Vi får gjøre det beste ut av det tenker jeg.. Ønsker dere en god natt og en fin dag imorgen! ♥ Masse varme tanker fra meg til dere med ønske om gode drømmer i natt
 

Lille Bamse på 4 år er ny- innflyttet. ♥

Idag har jeg smilt helt helt på ekte, slik veldig på ekte at jeg tenkte faktisk selv: "Oi, nå er jeg faktisk skikkelig glad. Husker ikke når jeg følte det slik#58822508"> sist.." 
- Og så fikk jeg dårlig samvittighet over å kjenne meg glad, nå som Kim er borte... og jeg var glad fordi lille Bamse på#19575506"> fire år har flyttet#17575253"> inn. Men det vil nok være slik en stund, sorgen og savnet er ikke borte selv om Bamse har flyttet inn. Men allerede etter bare kvelden sammen idag så kjenner jeg han klarer å få meg i godt humør, jeg ler både hjertelig og høyt - og jeg smiler helt og holdent ekte, og har det#47815057"> store deler av tiden bra#53203235"> igjen.

Bamse er av samme rase som Kim. Peking. Han er#49512583"> fire år, og fra sammen eier som jeg tok over Kim fra. Hun skal låne han for å få små pekingbeibiser, mens jeg bare skal kose og stelle med han så godt jeg kan ♥ Jeg er utrolig heldig som har fått den tilliten å ta vare på en til vakker skapningen, han er så skjønn! Tillitsfull, liker kos og oppmerksomhet, og så er han litt tøff av seg, tør å hoppe ned fra sofaen helt selv f.eks! (De har korte små ben så det blir faktisk ganske høyt for dem).  

Jeg var#59429253"> sikker på at#70074364"> noen hund skulle jeg ikke ha før om mange år, OM jeg skulle ha en hund igjen.... Det var og er ennå vondt å miste lille hjerteknuseren min Kim, og det vil det nok være lenge. Men denne lille krabaten får meg til å tenke på andre ting enn tomheten og kjærlighets-sorgen.. Det er en liten søting som jeg allerede har blitt glad i som er helt avhengig av at jeg fungerer, spiser og drikker og#96653955"> kommer meg ut av hus. Bamse er en liten hjerteknuser han også, og han også fortjener å få det godt slik som Kim hadde det. Så bortskjemt skal han nok bli han også! Det har han forresten blitt allerede... hehe :)
Det er både godt og nesten litt vondt...om du skjønner.. å kjenne på livsglede igjen! Ikke vondt akkurat, men kjennes nokså uvant nå.. og kjenner også litt på angsten over om den skal forsvinne igjen....  Men disse "viss" tankene prøver jeg å legge fra meg mest mulig ;) Takk AK ;) ♥

 - Det var faktisk etter en lang fin samtale med ei av de yngre sykepleierne på medisinsk avdeling som fikk meg til å sende en tekst melding til forrige eieren av Kim, da jeg spurte om hun hadde en som trengte omplassering eller selges.  Jeg var veldig usikker og samtidig rimelig sikker på at det var det beste for meg også, som med mange andre, å få meg en ny raskest mulig. Noen å ta vare på og også selskap ikke minst.. Lyd og bevegelse.. Noen å snakke med og bare rett og slett- å være sammen med. Jeg var kjempe heldig som fikk ta over Bamse så raskt som allerede idag, - jeg tror ikke jeg hadde sittet her hjemme å smilt og vært opptatt med noe uten han. Da hadde jeg nok som alle de andre dagene bare gråte og savnet Kim. - Nå kan jeg samtidig som jeg er super glad i Kim- også være glad i og ta vare på denne karen + meg selv litt bedre enn den siste mnden.... Takk til Kari, og Veronika spesielt på medisinsk avd i Volda for at dere tok dere så godt tid til å prate med meg om Kim, dine hunder, om sorg og savn og dine erfaringer V- Du fikk meg til å sende en meld som førte til at Bamse er her NÅ. Tusen takk! ♥ ♥ ♥


God natt fra oss ♥

Mitt lille skatt har fått hvile. Jeg lever i sorg.

Vet det har vært stille fra meg en god stund her#18077954"> inne nå, lenger enn til vanlig. Kim, min kjære lille babyhond ble plutselig alvorlig syk o, aggressiv "bryst" kreft og det var ingenting de kunne gjøre... dagen etter var#84296767"> hun så syk at jeg måtte la henne få hvile .... Sorgen og savnet er ubeskrivelig vondt. Hjerte mitt er fullstendig knust..#39956266"> Hun var mitt alt. Og#73053311"> hjem føles ikke lenger som#96132122"> hjem

Heldigvis har jeg mange#21823474"> bilder og#69093483"> filmer av henne og oss, av de fine årene vi fikk sammen. ♥ Jeg har aldri hatt det så bra i livet som etter jeg fikk min lille skatt hjem,  tross mange harde runder med sykdom, hun elsket meg ubetinget, var der alltid uansett hva, jeg var alltid bra nok for henne. 
♥ - Jeg var hele hennes verden, og hun var hele min verden - ♥


Dagen dyrelegen gav meg sjokkbeskjeden gav han henne en smertstillende sprøyte, og jeg skulle få ha henne hjemme til onsdagen, dette var#79057239"> fredag 22 mai. Men neste dag var hun allerede så syk .... hun klarte ikke bruke bak bena... ikke spise. og jeg måtte bruke sprøyte til å gi henne vann.... Jeg var ikke klar for å gi slipp, absolutt ikke.. men jeg måtte sette hennes behov fremfor mine ... hun hadde det så vondt at jeg hadde ikke annet valg enn å ringe dyrelegen igjen å fortelle hvor dårlig hun var... Litt over 12 den formiddagen sovnet hun trygt inn i armene mine da de satte sprøytene... Da hjerte hennes stoppet, døde en del av meg samtidig. 

Hun har fått en verdig begravelse.. akutt team og to modige pleiere i psyk tj mente jeg skulle få lov å begrave henne under ett av trærne hjemme. Hun fikk med seg favoritt bamsen sin, en engel og roser, og jeg pakket henne inn i ett teppe i den lille esken... 

Livet mitt raste vell så å si sammen. Nå har jeg vært og er fremdeles på medisinsk avdeling på volda sykehuset og får begynne opp igjen ordentlig på sonde-ernæringen og inntar fire måltider pr dag. Mandag skal jeg mest trolig hjem da de faste ansatte endelig er hjemme igjen fra kurs. (fremdeles sint på dem for det.) - Men jeg er ikke langsint, så når jeg ser dem så ordner det seg vell.. Men kommer til å utrykke min mening først, selvsagt. Så kan vi fortsette som vanlig. DPS vil ikke ta meg imot før jeg har tatt ut sonden... og slik livet mitt er akkurat nå? Så må jeg nok ha både den og innta mat før jeg er sterk nok i kropp og vekt til å fungere... Så da er jeg tydeligvis FOR syk til å komme på psykiatrisk .......... Jaja. Sånn er det visst........ ikke er jeg enig i at det er slik det skal være. Men orker ikke uttrykke min mening om det akkurat her og nå. Det tar jeg heller igjen ved en senere anledning.  

Skal oppdatere oftere fremover, jeg har bare hatt litt nok med å holde ut angsten og alt som fører med etter ett slikt tap. :/

- Lunaen -  

God morgen! <3 Og så ønsker jeg dere en fin dag ;)

Kjenner det er flere ting som plager meg ordentlig akkurat nå. For det første, Taylor Swift?! Har hun kun ett kjærlighets liv?! Altså, alle sangene jeg har funnet i natt på Youtube av henne handler om kjærlighets sorg lissom.. Hun hadde jeg aldri turt å bli kjæreste med, no waaaaaay- da er du dømt til å få en klisjé aktig suppe-låt hengende over deg for resten av livet. 
Men over til noe mer alvorlig, det er denne Facebook chatten. Helt seriøst - noen MÅ få ordnet slik at man kan slette ting man skriver på nattestid da spesielt. For det er faktisk mennesker som lider fordi vi som ikke sover hjemme på natt- tid av ulike grunner. Da mener jeg LIDER. Fordi på nattestid skjønner du, vrir tankene og følelsene seg så til de grader rundt at du nesten ikke vet hva du skriver til slutt - og det er dessverre stort sett EN person det går da særskilt utover.
- Den personen sier det går helt fint det, selvsagt.. men altså ... Det er ikke like fint å våkne opp til lange dagbøker om hva som helst hver morgen, og heller ikke noe gøy for meg (oss  som ikke sover) å våkne opp etter å ha svelget en sobril eller to, eller noen kaffekopper- og oppdager at man har hatt så mange sykt rare teite tanker - og verre - de er NEDSKRIVE og UMULIG og slette og vil for evig tid VÆRE DER UTE i verden.
Så HVORFOR kan man slette på veggen, men ikke på chatten? Det er en lidelse for meg og den snille personen som må lese alt jeg finner på å vri ut av meg i halvdød tilstand. Kan noen snakke med FB om dette for meg? Eller evt fortelle meg hvordan jeg selv kan gjøre det? Jeg tror jeg snart må kvitte meg med hele chatten jeg viss dette ikke ordnes. Jeg blir faktisk gal av meg selv og fatter ikke hvordan mottakeren orker å forholde seg til det hver morgen. Heldigvis er hun bare slik, hun holder ut det meste, hun. Men det skal da ikke være nødvendig av den grunn? At hun skal måtte lese i 10 minutter og jeg skal måtte ha nærmest panikk angst når jeg ser hun logger seg på og tenke: "Å neeeei, ikke nå igjen!"  

NÅ er det bare 40 minutter til livet blir verdt å leve igjen. Og til jeg kan klage skikkelig og ordentlig over at nattevaktene aldri tok telefonen i natt. Jeg tipper de sov. Sov de ikke, så aner jeg IKKE hva de gjorde på. For telefon ringte og ringte og riiiiiingte i evigheter.. og ingen tok den.
Forstår det da, jeg hadde ikke tatt telefonen om jeg hadde ringt meg selv. Men tror ikke de visste det var meg, så jeg forstår absolutt ingenting. Men fint å ha noe å si, noe å diskutere og noe å finne ett svar på - når man aldri finner svar på hvordan man kontakter FB eller om Taylor Swift har ett liv utenom alle disse mennene og kjærlighets sorgene.

Gleder meg forresten til bestevenninnen min kommer på kaffe enten FØR eller ETTER jeg har vært hos hjernekrymperen. Jeg håper egentlig etter, dvs at barna hennes MÅ sove lenge idag. Håper virkelig de ikke står opp tidlig akkurat idag for da kan jeg få fikset hode mitt LITT før hun kommer. Men hun vet jo hvordan jeg er, og har likevel valgt å være min bestevenninne helt av seg selv i flere år nå, uten betaling eller den slags.. Så jeg tipper det går rimelig greit for seg uansett når hun kommer. Kaffen er her i alle fall, den er klar når som helst - og verandaen står jo der den, med askebegeret klart for bruk.

Nå er det bare 27 minutter igjen, kjenner jeg gleder meg virkelig til klokken slår 08.00. Da skal jeg stå klar på parkeringen for å ta imot min kjære primærkontakt for å ønske henne en ny dag på jobb......Eller noe slik. ;) KLEM så lenge! ♥


- Lunaen! - 

Dikt: Puslespillet

Hva gjør man når hele ens verden raser sammen
Og du vet ikke en gang vann kan slukke brannen
Som plutselig brøt ut etter så altfor mange år
Når du trodde du for lengst hadde leget dine sår




Og alt du trodde alle rundt deg visste om
all kommunikasjon har vært feil alle imellom 
Og feilbehandling i over ti lange traumatiske år
Og når alt kom frem i lyset, sier alle at de  forstår- 



Puslespillet ble for alle rundt meg komplett sa de
Alle skal nå plutselig hjelpe meg for å bli frisk og fri
Men mitt puslespill ligger helt strøtt utover gulvet nå
og jeg klarer nesten ikke en gang på mine egne ben stå



Og hvordan kunne det vare over så mange år?  
Hvordan kunne de over så langt tid alle missforstå?
Når alle symptomene og reaksjoner var helt tydelig og klare
Hvorfor ikke stille spørsmålene som jeg kunne besvare?



Ti år er godt med altfor mange nye sår og nye påførte traumer
kunne vært unngått mye av både sulting og oppskårne armer
Skremmende opplevelser på innsiden fordi de ikke tok seg tid
Til å utrede skikkelig ble behandlingen helt feil og stikk i strid




Behandlingen de har gitt meg har i alle år forverret mitt sinn 
Jeg undrer meg over hvordan så mange hundre pleiere kan være så blind?
Jeg er fortvilet og oppgitt, men jeg er hverken bitter eller sint
Er bare så altfor sliten, av å bli tråkket på, spyttet på og pint



 - Luna Ch, 2015 -

♥ Med kjærlighet i livet, kan man klare det meste! ♥

~With butterfly kisses every night before sleeping, I made the first step today! ~

Usikker, redd, gjør jeg det rette? Klarer jeg dette en gang til? Nei, nei nei sier stemmen i hode. Men som en klok dame sier: "Følelser er ikke til å stole på". "Magre følelser prøver lure deg". . . Skal jeg virkelig krype meg opp igjen, nå igjen? Eller skal jeg bare la det gå sin gang, til jeg slipper mer.. VIL jeg, og ORKER jeg en runde til? Er det verdt det? Når jeg sikkert faller tilbake igjen ... Skal jeg våge å spise igjen? 

Jeg kan ikke huske sist jeg tygget noen ting, det er kanskje en mnd siden nå.. Jeg har hatt sonde-ernæring, drukket ernærings-drikker og drukket suppe fra en kopp uten biter i. Å tygge var noe jeg aldri igjen skulle gjøre, ALDRI! Jeg ville heller dø enn å måtte gjøre noe så "ekkelt" igjen.. Noe så urent skulle ikke få forgifte min kropp noen sinne igjen. Men så er jeg da så heldig som har mennesker som aldri gir meg opp, uansett faen hvor mange ganger jeg faller i bakken - er de her og støtter meg og heier på meg like mye hver eneste gang. Hvorfor gidder dem, tenker jeg ofte. Når jeg faller tilbake i gamle trakter hvert år... Men de er her, og blir hverken sinte, skuffet eller tenker: "Nå gidder jeg ikke mer. Hun blir aldri bra, og jeg orker ikke forholde meg til denne galskapen lenger." 
Hvor heldig er ikke jeg?! Som alltid har mange som holder håpet oppe for meg, når jeg ikke klarer det selv?

Så idag bestemte jeg meg... Sommeren skal bli som planlagt! Jeg skal til Asker å kose meg sammen med vakre sjeler, jeg skal til Gvarv til en av mine bestevenninner å ha det koselig og gøy! Jeg skal til Skien og Porsgrunn og møte igjen mine kjære og nære der, og ikke minst min ekstra lille søster som endelig er hjemme fra Colombia etter ett år der hvor hun har jobbet frivillig for å hjelpe mennesker i nød. FANTASTISK ungdom!!! Gode vakre lille søss!! ♥ Jeg skal til Kristiansand til min engel å spise reker og dra på båttur! ♥

- Akutt teamet sa i går at om jeg ikke begynte spise mat nå, og ikke tok imot sonde-ernæringen hjemme, ville jeg ligge på medisinsk avdeling i hele sommer. Jeg ombestemte meg ikke. I do whatever the voicce in my head tells me to do. - MEN nei, min magre hjerne skal ikke få ta livet av meg. Ikke denne gangen heller.
Så idag, SPISTE JEG ETT HELT KNEKKEBRØD!

Jeg vet det ikke er mye for dere som ikke sliter med en spiseforstyrrelse, men for meg i denne tilstanden jeg er i nå, så er det ganske stort steg å ta - når jeg ikke har blitt bedt om det, men selv tar avgjørelsen, går bort til en av de ansatte og sier: "Jeg skal hjem om fire dager, jeg må prøve å tygge noe." 
Jeg skalv, måtte bli minnet på å puste, men jeg klarte det! Selv om jeg sa etter ett halvt Revita knekkebrød, "Nå klarer jeg ikke mer", men med støtte fra den ansatte klarte jeg å få i meg hele. Jeg har også klart å beholde det, så nå håper jeg bare at jeg klarer å fortsette slik fremover! For jeg SKAL på ferie i år!!!   

Takk til dere som aldri mister troen.. ♥

"Jeg trenger litt kjærlighet, jeg!"


Da jeg for noen år tilbake var på ett ukes besøk hos en av mine beste venninner i Telemark, var det første gang jeg hørte den setningen. Venninnen hennes, som jeg anser som litt min venninne også, kom inn døren og sa akkurat det: "Jeg trenger litt kjærlighet, jeg!" - og vi klemte hverandre alle tre og nusset på kinnet.
Jeg simpelthen bare elsker den setningen. For det er jo så sant? Vi alle trenger en dose kjærlighet hver eneste dag! ♥

Men hva legger man egentlig i ordet kjærlighet? Ordet i seg vil de aller fleste tenke seg er kjærlighet mellom to mennesker som er forelsket. Det er uten tvil det, samtidig så finnes det sååå mange andre typer kjærlighet. HELDIGVIS! ♥  Jeg har aldri opplevd en så sterk kjærlighet som jeg i det siste har mottatt. Det er ikke kjæreste-kjærlighet overhode. Men fra omsorgs personer i private relasjoner (ikke helsearbeidere her altså). 
- Det JEG legger i ordet kjærlighet, er når noen tar deg under vingene uten å kreve noen ting tilbake, de bare bryr seg oppriktig om deg.  Og de viser ikke kun med ord sin omsorg og kjærlighet for deg, men med handling, tilstedeværelse, aksept og anerkjennelse. ♥ Når de forstår hvordan det er å være DEG, og gjør både fysiske og psykiske ting for å ta vare på deg, DET er kjærlighet for meg. ♥

 
I don't trust just words, I trust actions..

En liten oppdatering fra dagene her på DPS, og bok anbefaling!



Hei igjen! En uke er gått og jeg er fremdeles her på DPS. Jeg er nå ikke lenger innlagt på brukerstyrt, men overført til vanlig opphold- så jeg har fått nytt rom. Er visst faste rom som blir brukt til brukerstyrt. Dagen går og jeg henger med fremdeles.. Er mye trøtt og sliten, så jeg sover minimum to ganger på dagtid. Var ikke helt sikker på om det var fordi jeg får i meg for lite næring ennå, eller om jeg rett og slett bare kjeda meg. Men jeg har ennå ikke klart å spise vanlig mat, utenom å drikke suppe.. og ernærings-drikker og sonde-ernæringen på natt. Så realiteten er nok ikke at det er så fryktelig kjedelig her, det er nok rett som de sier at kroppen går på sparebluss ennå og trenger mer hvile enn normalt. Jeg fikk spm fra en pleier idag om når jeg skulle begynne å spise igjen. Jeg fikk helt panikk og spurte om hun hadde hørt noe om det fra legen. Hun hadde der imot ikke hørt noe... Og det har forsåvidt ikke jeg heller.
- Hvorfor fikk jeg panikk bare hun spurte meg ett så enkelt spm? Var det måten hun spurte meg om det på? Der jeg satt å drakk lunchen fra en kopp, fordi det da føltes ikke like mye ut som jeg unnet meg mat som viss jeg spiste suppen med skje fra en skål? Eller fordi det føltes ut som hun stirret meg i senk.. Jeg vet ikke hva det var, men 
panikken slo til med en gang, og jeg tenker jammen det var jo ett reelt spm. For NÅR skal jeg egentlig begynne å tygge noe igjen? Spise mat som de aller fleste andre mennesker gjør? Og hvordan starter jeg? Hvordan startet jeg sist jeg var igjennom dette? Og hvorfor kjenner jeg på ett så stort ubehag av bare tanken på at viss de sier jeg må prøve, vil jeg skrive meg ut på eget ansvar? 
Og sist men ikke minst, hvordan i helvete ente jeg opp HER igjen... Og da snakker jeg ikke om DPS, ikke stedet jeg fysisk er på, men i denne spiseforestyrrede adferden og tankegangen jeg er fastlåst i. Nå igjen, tenker jeg. NÅ igjen. Og det føles ikke hverken okey, trygt eller normalt. Det føles bare som om kroppen er utslitt, jeg er utslitt, og jeg skal igjen begynne å gå de hundre milene jeg allerede har trasket på gang på gang i 10 år med blod svette og tårer.


I går og idag har det vært så nydelig vær, og det hjelper i alle fall på humøret mitt! I går fikk jeg ikke bare EN men TO hyggelige overraskelser i posten. Blant annet var jeg så heldig å få denne boken jeg begynte å lese på idag, som er skrivet av ei dame som er blitt meg veldig veldig kjær. Den handler rett og slett om noe så enkelt likevel SÅ vanskelig som kommunikasjon. "Forstå" - God kommunikasjon for folk i førstelinjen, er skrivet av Anne Kristine Bergem. 
- Min hjernekapasitet er rimelig innskrenket og svekket om dagen ang det meste, men jeg har lest over 40 sider nå idag og det jeg syns er så fint med denne boken, er at til tross for at det er en fagbok - så forstår jeg den! For det er så mange fagbøker med store ord og begrep som jeg ikke skjønner noen ting av, og når jeg begynte å lese i den tenkte jeg tilbake på den gangen jeg gikk til en behandler i over ett halvt år (for ti år siden) og hun brukte ordet: "Relasjon" i hver eneste time, opptil flere ganger, og jeg visste ikke hva det ordet betydde, og jeg turde heller ikke spør for jeg ville ikke hun skulle oppfatte meg som dum. Det er IKKE god kommunikasjon, for å si det sånn. Hadde vi der imot hatt god kommunikasjon, hadde jeg ikke vært redd for å spør hva ordet betydde, og vi kunne hatt en terapi time hvor vi forstod hverandre. Jeg husker Anne Kristine sa en gang: "Det kan nesten ikke bli konkret nok." - Og det har satt seg fast i minnet mitt. Jeg tror det var i forhold til barn, men jeg tenker at å være konkret i samspill med behandler - pasient uansett alder er også viktig. Jeg for eksempel vet at jeg fikk en uke ekstra her på DPS, men ikke noen konkret plan for uken annet enn sonde-ernæring på natt med 1500 kalorier, og fire måltider som enten består av en kopp suppe eller en ernærings drikk. Det er det eneste konkrete jeg har å forholde meg til hver dag. Jeg lurer konstant på hva som skjer imorgen, eller i over i morgen, eller hva når jeg skal hjem? I den situasjonen jeg sitter i nå, skulle jeg så veldig gjerne hatt noe konkret å forhold meg til. En plan for ukene fremover. Jeg burde vell spør om det, samtidig som jeg holder tilbake fordi jeg er redd for svaret.
Boken er fylt opp med eksempler på konkrete situasjoner som gjør det enklere og forstå, samtidig som hun kommer med konkrete eksempler på hvordan man kan handle og/eller ordlegge seg slik at f.eks kommunikasjonen ikke blir missforstått eller misstolket. For vi kommuniserer jo ikke bare med ord, men blikk kontakt og kropps holdning. 

ALT i ALT - en bok jeg anbefaler ALLE å lese, ikke bare de i førstelinje tjenesten, men rett og slett en bok for alle mennesker - uansett yrke - for vi alle kommuniserer med andre mennesker. 


Du kan kjøpe den HER:
http://www.haugenbok.no/Fagboeker/Sykepleie/Forstaa/I9788245015812

Nå skal jeg hvile litt, for så å ta meg en tur på butikken å kjøpe brus og iskaffe! Det er nesten tomt i kjøleskapet her nå, og jeg kan ikke risikere å gå tom før jeg får fylt opp ;) Håper dere får en fin kveld alle kjære lesere, skal prøve å få oppdatert litt oftere fremover!

- Lunaen! - ♥

I Can loose all the weight in the world, but still I wouldn't be enough..


Hei! ♥ Lenge siden jeg har skrive noe, det begynner å bli mindre innegg her nå enn før merker jeg.. Tiden i det siste har vært vanskelig, og når ting er vanskelig, er min mestringsmåte til å håndtere det som er - er å slutte å spise. Dårlig mestring-metode, men det er den jeg alltid har brukt, (gammel vane vond å vende) sultet bort følelsene som gjør vondt. Dessverre blir konsekvensene at jeg blir sykere, både psykisk og fysisk. 
Da jeg var hos legen onsdag ble han svært bekymret, og jeg måtte enten legges inn her på DPS på brukerstyrt, eller på medisins avd. Nektet jeg, noe jeg selvsagt prøvde på, sa han at om en uke ville jeg være så dårlig med denne raske vekt nedgangen at han ikke hadde hatt noe valg om å legge meg inn på tvang. Og legges inn på tvang igjen er noe jeg ALDRI vil oppleve igjen. Så jeg gikk med på å legges inn her. Det var snakk om bare 5 dager, for å venne meg til sonde-ernæringen. 
Så fortsette med den hjemme igjen etter det med oppfølging av psyk tj, legen min og akutt teamet. Men da jeg kom hit og hadde samtale med dan fanatastiske overlegene som er her nå, sa han at jeg ikke skulle tenke på at jeg var på brukerstyrt, og at jeg skulle være her i alle fall to uker, så ser vi det ann etter det.
Jeg vil jo aller helst hjem, men jeg tenker og prøver holde ut ved å tenke på SOMMEREN. Jeg SKAL være frisk nok til sommeren så jeg kan reise rundt til både Asker, Porsgrunn/Skien og Kristiansand - hver gang jeg vil slå av sondepumpa tenker jeg på det- det er min motivasjon nå! Heldigvis, tror det er kjempe viktig å ha noe å se frem til, noe som motiverer enn...Alt eg tenker er: Nå år jeg gjennom helvete for å komme til himmelen ;) ♥



Driver mye med hobby her på rommet, hviler og sover mye. Rimelig sliten.. Men nå skal det bare gå fremover igjen, jeg kommer til å klare reise meg- denne gangen også. 
Jeg har klart det SÅ mange ganger før, så hvorfor ikke denne gangen.. HELDIGVIS ikke kaffe restriksjoner denne gangen ;) hehehe.
Kald vind, så må bli flinkere å kle meg :P 

Skal prøve å oppdatere litt oftere fremover... 
Håper dere har det fint, alle sammen ♥

Klemmer fra meg!!!
- Lunaen -  

 

SundayHugzandkiZzez til den som vil ha! ;) ♥

Hei alle dere fine der bak skjermen! Riktig god søndags-morgen til dere! :) :)  

Føler på en måte det er høyst på sin plass at jeg skriver noen ord her, samtidig som jeg ikke har så mye nytt å dele? - Da blir det litt vanskelig, egentlig? Skulle hatt ett tema å skrive om, men kommer heller ikke på noe spennende tema akkurat her og nå. Feel free to come up with some ideas;) 
Jeg er i alle fall hjemme igjen fra DPS, det har jeg kanskje ikke fortalt. Det er jo faktisk hele 9 dager siden jeg oppdaterte bloggen nå ser jeg og hele 6 dager siden jeg kom hjem .. Hjem til hus hund og det vanlige/unormale livet mitt. Hehe, men som jeg sa til kompisen min som var her i går, mens vi som alltid satt henslengt i hver vår sofa og filosoferte over livet og den slags, undret jeg meg over Hva hvis jeg hadde hatt ett rosenrødt liv fra staten av, ville jeg blitt den jeg er idag? Mest trolig ikke.. Og det er jo litt skummelt å tenke på at jeg kunne vært en helt annen person...? 
- Det jeg syns er så fint å føle akkurat her og nå, er at jeg ikke blir lei. Jeg blir faktisk aldri lei av han, kompisen min. Han gikk ikke før halv 7 idag til mårran! (som alltid når han er på besøk blir det nesten ett døgn vi er våkne sammen og prater nærmest i munnen på hverandre.) Haha! Men likevel tenker jeg aldri: "Faen, kan han ikke gå snart!". Jeg kan fort bli lei av mennesker.. ja det gjør jeg faktisk.. Jeg blir dessverre veldig fort utålmodig.. Men det er av de man alltid går fort tom for ting å prate om? Og så sitter man der da og må bruke en hel haaaaaug av energi på å finne et tema som er greit å snakke om. Men med han er det aldri slik, vi går aldri og da mener jeg ALDRI tom for noe å prate om, og det finnes heller ikke noe som er sømmelig eller usømmelig for oss heller. Vi prater om absolutt ALT. Ingenting er feil eller flaut.
Og så er det så deilig å faktisk kunne gjøre ting mens man har besøk, som å lage kort slik jeg gjorde sist han var her f.eks.. Vi skravler, drikker kaffe/brus, spiser ett eller annet, ser TV og stuebordet er fullt av hobby ting. AVSLAPPENDE. Gud så deilig! - Det er ikke sånn at jeg ordner å styrer til hver gang han kommer, det behøves ikke. Avslappet og bedagelig, det er ganske så fint å ha det sånn. Slippe stress å jag. Sitter jeg i pysjen er det helt okey, har jeg på meg kjole er det også greit. Snakker jeg om hunden min i tre timer er det okey, snakker jeg om alvorligere temaer så er det også greit. Alt er så enkelt å greit.. Vi har ikke grenser for hva vi kan snakke med hverandre om/diskutere, og det føles veldig befriende. For enkelte ting er jo mye enklere å ta skriftlig, slippe forholde seg til eventuelle reaksjoner. Men når man ikke er redd for reaksjoner, sånn som hverken han eller jeg er når vi prater sammen, så er det jo ikke noe stress da.
Herlig å ha det slik! :) 

Vi var ute i går/i natt! Første dag jeg var ute av hus uten psyk tjenesten med meg etter jeg kom hjem. Var, som alltid, på den lokale pubben en tur. Var godt å komme ut av isolasjonen min litt, og mange hyggelige skjønne mennesker å hilse og klemme på! Det er jo så mange fine sjeler der ute, ekte smil, varme klemmer, latter og noen ganger rørende ord som jeg gjemmer i mitt hjerte. Er fint å vite at folk bryr seg og tenker på enn :) ♥ Så fint når noen som du ikke omgås i det daglige våger å si det, tenk om alle hadde bare turdt å si slike fint ting til hverandre.. Ikke bare TENKE de fine tingene, men faktisk si de til vedkommende. Min oppfordring idag, ikke hold inne fine tanker om de rundt deg. Det er så mye bedre når man får sagt det, og så fint for den andre å høre! ♥ ♥ ♥
Vell, når det stengte halv 3 gikk vi hjem til meg (bor bare noen 3-4 minutter unna) , vi drakk brus og filosoferte videre. Og slik gikk jo natten. Nå venter jeg på psyk tj til frokost besøk kl 09.00:) Det er primær kontakten min som er på jobb i helgen så det er VELDIG hyggelig! :D Det er hun som fletter meg på håret når dere ser jeg har det forresten, I går flettet hun håret mitt før hun gikk fra tidlig vakt :) Hun er utrolig flink, klarer å lage det aller meste - men jeg er litt kjip som vil ha det "slik vi pleier å gjøre", vanemenneske... Men uansett, kjekt å ha en egen frisør OG samtalepartner mens man spiser frokost og helt ærlig egentlig ikke har så fryktelig lyst på den brødskiva ;)

Ha en fin søndag da! Og kommer dere på noe tema, tell me. Så kan jeg skrive ett innlegg om det.. For her er det rimelig tomt oppi hode på skrive fronten om dagen gitt ;) 
Kleeem, Lunaen! ♥ 

- I går kveld før vi gikk ut.

40 kjappe, fordi jeg er innlagt på DPS for noen dager ;) HAHA!


1. Hva var det siste du skriblet ned på et papir?
"Husk frimerker" 

2. Hva har du alltid i vesken? 
Lommeboken min, penn og papir i tilfelle jeg kommer på en setning som ikke er så dum ;) tlf og sikkert lippgloss/lebestift.  

3. Hva bestiller du på kafé?
Kaffe 

4. Hva står det på den siste SMS'en du mottok?
Altfor personlig til å skrive her. Men den var utrolig koselig ♥ Snille mennesker som skriver fine ting til meg. 

5. Hvem skriver du meld til eller ringer du til når du er sint/lei deg?
Hemmelig :) 

6. Hvilken farge er det på tannbørsten din?
- Rosa Hello Kitty! :D

7. Kan du bytte olje på bilen?
Aner ikke. Sier som pippi: "Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert!" :D 

8. Hva har du hatt av kjæledyr?
Ja! Har hund :)  

9. Har du noen piercinger? 
Hatt mange, i kinnene, i øyenbrynet, i navlen, i begge sidene av nesa, har nå kun i ørene og kan fremdeles ta i viss jeg ønsker "skjønnhets flekk" greier.  

10. Norge på sitt beste?
Skjærgården i telemark! 

11. Hva gjør deg lei deg?
Når mennesker er stygge mot hverandre. Mennesker uten empati for andre er det styggeste jeg vet. 

12. Hva gjør deg glad?
Når de rundt meg har det godt. ♥ De er de viktigste i mitt liv.  Har de det ikke bra, har jeg det ikke bra.

13. Hva er drømmejobben din?
Noe innen psykisk helse.  

14. Er du fornøyd med deg selv?
Svært sjelden. Noen ganger, men det er avhengig av at andre er fornøyd med meg.  

15. Hva var det siste du kjøpte?
Blekk til printeren ;) 

16. Liker du kinesisk mat?
JA. Men jeg spiser alltid det samme. Er litt skeptisk til å prøve nye ting, for det er kjipt å gå ut å spise og betale for noe du ikke klarer få i deg. 

17. Når var du i kirken sist?
Til min beste kompis/ nabo for bare noen mnd siden... :( 

18. Hva skal du gjøre når du er ferdig med å skrive dette innlegget?
Gå ut å ta meg en røyk å henge med de kuuuule ansatte ;) 

19. Har du noensinne vært i en ambulanse?
Altfor mange ganger. 

20. Hva irriterer deg?
Når mennesker dømmer andre før de blir kjent med de. Fordommer er stygt. 

21. Banner du ofte?
Nja. Det avhenger vell hvem jeg er sammen med.. Er altfor lett påvirkelig. hehe! 

22. Hvor lang tid bruker du på badet om morgenen?
Nja.. 15 minutter kanskje? 25 viss jeg skal dusje.  

23. Favoritt hobby?
Skrive, og scrapping/ decopage 

24. Hvor mange glass vann drikker du hver dag?
HVER DAG? eeeeh, jeg drikker absolutt ikke vin hver dag. 

25. Hva er ditt favorittfag på skolen?
Norsk. Elsket å skrive stil oppgaver. Kanskje fordi det var det eneste jeg fikk gode karakterer på? ;)

26. Hva liker du best ved utseendet ditt?
Hum ... Øynene, kanskje? 

27. Føler du deg ung eller gammel for alderen?
Spørs veldig hvilken tid på døgnet, og hvordan formen er. Ofte føler jeg meg eldre enn jeg er - sikkert grunnet livserfaringene mine.
På kveld natt er jeg liten som ett barn. (Ubehagelig.) 

28. Har du en hemmelighet om deg som absolutt ingen vet om?
Nei det tror jeg faktisk ikke.  

29. Hvordan var ditt første kyss?
Grusomt. Det var en gutt! Og jeg er lesbisk. Kan du tenke deg noe verre?!  

30. Venstrehendt eller høyrehendt?
Høyrehendt.

31.  Favoritt-kjøpesenter?
Down Town i porgsrunn :) 

32. Hvem ler du mest sammen med?
Venninnene mine :) Og primærkontaktene mine i akutt teamet. Vi er like galne ;) hehehe!

33. Hvilket dyr liker du minst?
Hai. Aldri møtt en, men pokker så skumle de er! :O

34. Hva er dine favoritt interiør-ting?
Viss kopper telles som interiør ting, så er det faktisk det. Jeg elsker fine krus. 

35. Hvem er drømme mann/kvinnen din av kjendiser?
Hum.. Må vell være Mariska Hargitay - hun som spiller Olivia Benson i Special Victims Unit.
Er vell noen år eldre enn meg, haha- men faen da - hun er fin !!

36. Hva skal du gjøre ikveld?
Ikveld skal jeg sitte her på rommet mitt på DPS og kose meg med scrapping, kaffe og brus ;)

37. Hvem sangforfatter synes du skriver best sanger?
Der klarer jeg ikke bare nevne en, for det er to jeg bare ELSKER - Det er Rolf Løvland og Siri Nilsen! ♥ Fantastiske tekster!

38. Er du lykkelig?
Akkurat ikveld er jeg lykkelig. Hatt to fine samtaler på telefon idag som gjorde godt for både kropp og sjel! Og en av mine venner er innlagt her, så vi koser oss sammen 


39. Hvor mange one night stands har du hatt?
HERREGUD for ett spm. Men jeg kan faktisk helt ærlig si: INGEN. Når jeg først gjør noe så privat, så har det alltid vært kjærlighet inni bilde. 

40. Den beste action filmen du har sett?
Uten tvil: 
Fast & Furious!!!!!! ingen film over den ass ! ELSKBAR! 

50 kjappe - bare fordi jeg kjeeeder meg.

1.    Hvor gammel er du om fem år? 
34! Og jeg gleder meg VELDIG! Tenk så heldige vi er om vi får lov å bli eldre? 

2.    Hvem har du vært sammen med i minst to timer i dag? 
Kl er bare 08.08 på mårran, så det må være Kim, hunden min! ♥

3.    Hvor høy er du? 
170 cm.

4.    Hvilken film så du sist? 
The fault in our stars, SÅ I NATT for tredje gang - NYDELIG film - ANBEFALER PÅ DET STERKESTE! 

5.    Hvem ringte du sist?
Psykiatri tjenesten. 

6.    Hvem ringte deg sist? 
Psykiatri tjenesten.. hah!

7.    Hva stod det på den siste smsen du fikk?
"Eg skal gå inn og sjå no;) " 

8.    Foretrekker du å ringe eller sende sms?
Sms absolutt. - Men er det noe jeg må ha svar på med en gang, eller noe alvorlig- ringe selvsagt.

9.    Hva er ditt favorittsted?
Stua mi. ;)

10.  Hvilket sted foretrekker du minst? 
Lukke psykiatrisk avdeling, uansett hvor det er i landet.

11.  Når så du moren din sist? 
Husker ikke .... Må være 7-8 år siden tror jeg?

12.  Hvilken øyefarge har du? 
Blå/grå/grønne - kommer an på lyset ;)

13.  Hvilken julesang er din favoritt? 
En stjerne skinner i natt! Vakreste jeg vet!  

14.  Er foreldrene dine gift eller skilt? 
Biologisk: Skilt. Foster-foreldre: Still going strong! ;)

15.  Når våknet du i dag? 
Har ikke lagt meg ennå! 

16.  Hvor tror du at du befinner deg om 10 år? 
Jeg lever i nuet, så det aner jeg absolutt ingenting om. Håper jeg lever, da! 

17.  Hva skremte deg om natten som barn? 
Mørket.. Var livredd mørket. Still am!

18.  Hvilket Youtube-klipp var det sist som fikk deg til å le? 
Når en mann sparket katten sin, og fikk igjen en blomsterpotte i hode. velfortjent! Karma på sitt beste!

19.  Hva er din beste egenskap? 
Eh. Den var vrien... Er det en god egenskap å være veldig glad om morgenen? I så tilfelle, har jeg fått høre ofte at jeg er irriterende blid om mårran. ;)

20.  Hva er din verste egenskap?
Lik null hukommelse! :O Skremmende lite som blir værende i denne hjerna mi :S

21.  Sover du med eller uten klær om natten? 
Sover i pysj selvsagt!! Elsker pysjamas! Hadde jeg vært rik hadde jeg sikkert hatt minst 1000 forskjellige! :D

22.  Hvor mange puter har du i sengen? 
En til meg, og en til Kim. :D

23.  Hva er det rareste du har spist? 
Hotell middag som jeg ikke aner hva er. Det ser både rart ut og menyen er  jo helt uforståelig! Så alt på hotell er bare merkelig. 

24.  Har du stasjonær eller bærbar data? 
Bærbar.

25.  Foretrekker du sko, sokker eller barføtt? 
Sokker uten tvil! :) Barføtt om sommeren UTE!  

26.  Hva hører du på akkurat nå? 
DENNE: Fin hva? :D

27.  Hvilken iskrem er din favoritt? 
Snickers is! 

28.  Hvilken dessert er din favoritt? 
Karamell og sjokolade pudding.

29.  Den største premien du har vunnet? 
Jeg vant en stressless en gang da jeg var liten.

30.  Liker du kaffe?
Hadde ikke overlevd uten!!! 


 31.  Hva drikker du helst til frokost? 
KAFFE!

32.  Hvem var din favorittlærer på videregående? 
Merete. Uten tvil. Fordi hun brydde seg oppriktig. 

33.  Kan du spille poker?
Nope. Og jeg føler ikke jeg har særlig behov for å lære det heller. 

34.  Hva har du spist i dag?
Nothing! Venter på frokostbesøket mitt ;)

35. Hva gjør deg glad?
Når de rundt meg har det bra ♥ 

36.  Hvilken radiostasjon var den siste du hørte på? 
Hører ikke på radio jeg. 

37.  Vil du ha barn? 
Kan mest trolig ikke få av ulike grunner. Men er jo så heldig å ha tante OG fadderbarn ♥

38.  Kan du noen andre språk enn norsk?
Engelsk.

39.  Sover du på en spesiell side? 
Fosterstilling. Mer eller mindre ufrivillig.

40.  Foretrekker du havet eller basseng? 
Basseng. Havet er litt skummelt. Innsjø- DET er fint det! 

41.  Hva bruker du helst penger på? 
Gaver, elsker å gi bort gaver :)

42.  Eier du dyrebare smykker? 
Nei! Og syns ikke det er så viktig om det er ekte eller ikke? 

43.  Hva er ditt favoritprogram på tv? 
One Tree Hill - ALWAYS AND FOR EVER♥


 44.  Hva skal du gjøre i helgen? 
Aner ikke! Dårlig på å legge planer jeg.. Må på en måte ta en dag av gangen. Så det kan jeg heller svare på imorgen! :D 

45.  Kan du stå på slalåm? 
Kunne i alle fall. Mange år siden jeg har prøvd.

46.  Hvordan imponerer man deg? 
Store ord.
Som DU KAN og ikke LATER som du kan. ;)

47.  Hva slags ringelyd har du på telefonen? 
Ett eller annet Iphone greier. Forstår ikke helt hvordan jeg får endret den ennå ;) hehe 

48.  Fortell 3 ting som leserne dine antagelig ikke vet om deg? 
Den var vanskelig.. Er jo som en åpen bok stort sett. Å! Jo, jeg har tatt plastikk operasjon, da jeg var 18 år gammel. Men hva det var sier jeg ikke! Guess ;)  
2. Jeg har ofte selektiv hørsel når det trengs;) 3. Jeg har planer om at når jeg dør skal jeg har minst 100 20-pakninger Marlboro med meg i kista i tilfelle det er ett liv etter døden.  

49.  Hva har du nærmest deg nå som er rødt? 
Skriften på Cola Zero brusen min ;)

50.  Er du sosial? 
Når jeg vil og orker. :) 

Wow- stort skritt! Bredbånd I LEILIGHETEN!

Jeg har hatt mobilt bredbånd helt til nå, av en eneste grunn - jeg har forventet at jeg blir jo innlagt, enten frivillig eller tvang. Og ikke så rart det, det er jo det jeg er vandt til. Det er den eneste grunnen til at jeg har beholdt det ekstremt dårlige, trege, og dyre abonnementet i over 10 ÅR! Men nå har jeg altså det innsett at livet mitt- det er her ute i verden, ikke inne på en kjip avdeling hvor jeg ikke får leve livet mitt fullt ut. Det er jo mye mer givende å være hjemme? Gjøre som man vil, tja - på godt og vondt. Vi gjør jo alle tabber, og mine er ikke verre enn andres vil jeg anta. 

Så for noen uker siden, før jeg reiste til Göteborg, tenkte jeg at er det på tiden å ta det store steget å kvitte seg med det elendige internettet og få seg ett nytt, ubegrenset kapasitet og i tillegg billigere. Well - i går fikk jeg hentelappen!!!! weee!!! :D



Rimelig fornøyd ass!!! :D 



Men jeg har så max uflaks om dagen at jeg vet ikke helt hva som skjer, så selvsagt funket det IKKE! De sa det var noe galt med ruteren, så de må sende en ny!
MEN jeg lar ikke det spolere gleden av å våge ta ett til skritt ut i den store verden!

Ordentlig stolt av meg selv nå, for det er ett bevis på at jeg ikke lenger er avhengig av avdelinger for å føle meg trygg, "normal". Jeg skal finne min plass her ute i verden, og jeg skal være den beste meg jeg kan være! Og det er bra nok!
(Takk du som alltid minner meg på at jeg er bra nok som jeg er) ♥

- Lunaen! -


Hey! Helt glemt å oppdatere dere jeg! BEKLAGER!!!

Hei alle sammen! Jeg har helt glemt å oppdatere her på bloggen, bare på FB - BEKLAGER DET!! Håper dere har fine dager! 
Jeg er i Göteborg nå! Og har det fint :)

Reisen gikk bra, tok natt-bussen og sov store deler av tiden, så turen gikk ganske så raskt heldigvis :)
Møtte min gode venn Kristine nesten med ett etter at vi kom fram på morgenen. Hun var så snill og ville komme å spise frokost og drikke kaffe med meg før hun skulle på jobb. Snakk om god venn!!! :D ♥ 



Nattbussen var der imot helt elendig denne gangen, ikke hadde de kaffe automat, og ikke fungerte strømmen, så ergo fikk jeg ikke ladet opp telefonen, så jeg måtte lade på kafeen mens vi satt og spiste frokost. Det er jo det som er så kjipt med Iphone, det går jo så raskt tom for strøm jo!! 

Veldig koselig å spise og drikke kaffe med en så herlig jente som Kristine så tidlig på morgenen :)



Hadde en del timer til overs da noen avtaler ikke ordnes, siden venninenn min måtte på jobb, og en venn av meg var bort-reist. 
Men da jeg satt å drakk kaffe på Oslo S rett ved siden at en sminke butikk, så gikk jeg inn og spurte om hun hadde tid å sminke meg og hva det ville koste. Tidsfordriv;)
Hun var jo bare så snill! Betale? Trengte jeg ikke! Hun tok det som trening hun! Så hyggelig jente, pratet og koste oss mens hun sminket meg ;) Rosa selvsagt, siden jeg hadde rosa lue og greier ;) Og så fikk jeg ladet telefonen min på bakrommet også ;) heheheh.. Det finnes mange fine mennesker rundt forbi altså!!!  


Så satte jeg meg inn på en bar og tok meg ett glass vin, der møtte jeg disse to flotte menneskene! Så resten av dagen før jeg skulle treffe Anne Kristine på Ego hang jeg sammen med de. Er fryktelig glad jeg ikke er sjenert av meg, at jeg tør å snakke med folk. 
Takk Suzan for at du er den du ER! Du er ett fantastisk menneske! Varm, omsorgsfull og i møtekommende! ♥ Gleder meg til å se deg igjen! ♥♥♥

♥ ♥ ♥ Anne Kristine er ett av de varmeste, mest forståelsesfulle menneskene jeg noen sinne har møtt. Hun var en av de jeg traff på LFSS konferansen jeg var på da jeg holdt foredrag. Etter det har vi hadde daglig kontakt både på FBchatten og telefon. Jeg er bare så uendelig takknemlig for å få lov å være en del av hennes hverdag, og all den tryggheten hun gir meg, og at hun bruker TID på lille MEG - TID er det mange mangler av. Eller mangler, det er snakk om prioriteringer som oftes. Og at hun prioriterer sin TID på MEG også, det brtyer så uendelig mye! Hun styrker mitt selvbilde, hun hjelper meg gjennom nettene hvor jeg føler meg så liten som ett spedbarn og trygger meg. Hun forstår meg. - Så evig takknemlig!!! ♥ ♥ ♥



Michaela er naboen til Ingrid og Jarle, og vi har blitt gode venner! Så vi hadde Girls-evening her hos Ingrid! Det var kjempe koselig!! Hun er ei herlig jente som jeg har blitt veldig glad i. ♥ Så vi drakk litt vin, jeg kjøpte inn litt godis og brus ♥


Hun er like glad i å fikse negler som jeg. Så kom hennes lille søster innom, så jeg fikset hennes og! 
Begge ville ha sorte negler med gull glitter på. Det ble veldig fint :) 


Så hadde jo Elisabeth bursdag, så da måtte vi jo feire det selv om hun er i London! :D Så kake ble det, MED M&Ms på ;) Det er forresten det beste Jarle vet om, så handlet inn flere pakker med det i går ;) 


Så er jeg utsatt for eksponerings-terapi! LAge mat, JEG? Det gikk heldigvis fint første dagen! ;) 


Andre dagen der imot, da hadde jeg det litt travelt for jeg og Jan var ute og handlet, og hadde liten tid da vi kom hjem til å ordne middag før Jarle skulle legge seg. Så potetene var han ikke helt fornøyd med, siden de var LITT harde .... hehehehe.. Men jeg har bare godt av å prøve meg, for det er jo alltid bra å kunne å lage litt mat!!!!! 

Idag skal jeg kanskje til by'n en tur med Michaela! Håper det ikke begynner å regne - slik som sist vi var i by'n! 

Lover å oppdatere snart igjen!! ♥ Håper dere alle har det bra og får en riktig så fin påske!!!! ♥
Puss och kram från mig, Luna! ♥♥♥ 

Dårlig natt, men det skal ikke ødelegge dagen idag!

"De verste morgenene jeg vet om, er når jeg våkner opp og oppdager at jeg ikke har vært til stedet." Den setningen er det bare fåtall som forstår uten forklaring.
De verste morgenene er når jeg våkner opp ett annet sted enn hvor jeg la meg. Når jeg kommer inn på kjøkkenet for å sette på kaffe, og det står en kopp hvor det tydelig har vært kakao i, som jeg ikke vet jeg har hverken laget eller drukket. Når jeg må rydde opp etter "meg selv" for det rotet som jeg ikke kan huske å ha laget. 
Særlig blir jeg flau viss jeg har skrive en meld eller noe, som jeg ikke husker å hverken ha skrive eller sendt. Og med hjerte i halsen røsker jeg tak i telefonen og sjekker om "jeg" har ringt noen. 
- En meld hadde jeg sendt. Det var bare en helt vanlig meld fra en "7 åring" om hunden min som snorket og slik. Ikke noe farlig - det er jo alltid slikt "jeg" skriver når jeg dissosierer. Men jeg hadde heldigvis IKKE ringt noen. Så jeg tenkte: Fuck it, dette skal ikke ødelegge en så fin dag som det er i dag!  Det er strålende sol på himmelen, jeg har hatt time hos terapeuten min, og gått en tur med Kim. Så gikk vi en tur på Møteplassen og spiste nystekte vafler og drakk kaffe med hyggelige mennesker. 

Jeg kunne valgt å lagt meg ned å skammet meg ihjel over noe jeg selv ikke har kontroll over, slik jeg pleide å gjøre før. Men jeg velger å ikke grave meg ned fordi jeg har en denne problemstillingen. Det er ikke noe jeg kan styre eller har kontroll over. Og stort sett så er det ikke noe galt som skjer heller. Jeg er bare liten, og tegner eller koser med Kim. Så nå bare rister jeg det av meg og nyter dagen i solen heller. ;) ♥ 



Håper solen skinner på dere alle i dag ♥

Utskrivelse samtalen er alltid like festlig. ;)


Utskrivelse- samtalen er alltid like festlig for meg! Sikkert fordi jeg har vært igjennom den like mange ganger som du har skiftet undertøy i ditt liv! 
Spørsmålene er akkurat identiske, så jeg startet bare med: 

"Regner med du skal spør om jeg er suicidal?" 
"Ja det er jo det"
Jeg er ganske sarkastisk til tider, og de her vet jo veldig godt det ;) 
Så jeg svarte jo enkelt å greit: "Ja, jeg er svært så suicidal. Jeg har tenkt å ta mitt eget liv med en gang jeg går ut døren her."
Legen: "Så vi må ringe til akutt mottaket i Ålesund?"
"Ja jeg tror det er best, for om ikke finner du meg død på parkerings plassen her ute, tenker å hoppe foran en bil. Syns det er den beste måten å dø på- bli smasha i hjel!"
"Ja blir det frivillig innleggelse da?"
"Nei, det er nok tryggest på tvang. Du vet jo hvor mye jeg bare ELSKER å være på mottak med de OMSORGSFULLE pleierne!" 
"Ja jeg ser jo at du har det ordentlig vondt nå, Luna" sier han med ett lurt smil! ;)

Så tenkte jeg at jeg bare ville bli ferdig med samtalen. Gleder meg til hjem noe så sinnssykt at jeg stod opp halv 6, kokte en hel kanne kaffe klokken 06.00, var ferdig pakka 6.30, og for å få tiden til å gå vasket jeg ned kjøkkenet.

Så var det snakk om medisiner som alltid.
Så var det snakk om når jeg tenkte å komme tilbake?
"Eh... Jeg kommer tilbake når jeg har behov for det?"
Hvem henter deg?
- Psyk tjenesten kommer klokken 11.00.
Så var det en gooood klem og GOD PÅSKE!

SEE YAH!! 


YOU LIGHT UP MY DAY
genser fra Cubus for kun 19 KRONER!? Wow! :D Den er søt hva?

- STRAKS HJEM FOR Å HENTE LILLE GULL!!!! Snakkes later!!
Hjerte klem
fra en super glad Luna! ♥  

Home sweet home TODAY! ♥


LYKKE!
Endelig er dagen her! Haha, ja jeg skal hjem! Jeg er så glad jeg kan kjenne sånn GLEDE over å skulle dra UT fra psykiatrisk. - I mange år så var jo det det skumleste jeg visste om, jeg ville jo ikke ut. Det var jo bare skremmende der ute i verden.. Men slik er det dog heldigvis ikke nå! Idag våknet jeg 05.30 og var bare SÅ glad for at jeg skal HJEM. Her på DPS er det ett lite "pasient- kjøkken" så vi kan koke vår egen kaffe. Det fant jeg dessuten ut i går at jeg kunne jo gjøre hele dagen også, ikke bare på morgenen før dag-vaktene ordner til frokost. Jeg liker kaffe, ordentlig kaffe. Ikke varmt vann med litt kaffe-smak. ;)

Men alt i alt må jeg si at det har vært fint å være her disse dagene! Hyggelige ansatte på jobb og hyggelige pasienter å snakke med. Det er det som alltid forundrer meg mest, at så mange tenker at det er jo fullt av galne mennesker på psykiatrisk? Det er så feil. Jeg møter flere "galninger" ute i samfunnet enn når jeg er innlagt.

- Jeg stod med glans på "eksamen" også, så nå føler jeg meg ganske trygg på at jeg skal overleve dette året også. Ikke bare overleve, men leve litt mer også ;) Så lenge man klarer å se tegnene på at det går gal vei, før det har gått ordentlig galt - så kan man redde seg selv fra å bli ordentlig alvorlig syk igjen i mange tilfeller. Det har jeg blitt ganske god på nå. Så derfor er Brukerstyrt plass en enorm trygghet å vite at jeg har. For da slipper jeg å kjempe som en gal hjemme alene hver kveld og natt i dårlige perioder, nå kan jeg dra hit så lenge det er ledig seng. Det er jo det som er med meg, er at jeg ELSKER å være hjemme! MEN på kveld og natt i perioder sover jeg så ekstremt dårlig, mye fordi jeg er redd, føler meg utrygg, og jeg blir da helt utslitt av søvnmangel og angsten som river i meg natt etter natt. Søvn er noe av det viktigste vi mennesker må få nok av for å fungere i hverdagen. Søvn, mat og drikke. De tre viktigste ingrediensene for å klare fungere. Når man mangler en eller to av disse - så fungerer man svært dårlig etterhvert, og klarer ofte ikke en gang å tenke klart. Det er derfor veldig fint å vite at viss/når det blir slik igjen, kan jeg reise hit og sove ut. For HER sover jeg GODT nesten hver eneste natt. Men det er jo ikke rart, jeg føler meg jo trygg her.  

I går vasket jeg alt tøyet jeg hadde med meg, er det noe jeg har lært av å være innlagt, er det at å ta med skittentøy hjem er unødvendig. Jeg vasker alltid tøyet mitt dagen før så jeg slipper å begynne med det når jeg kommer hjem. Smart ,eller bare latskap? For jeg har ikke tørketrommel, det har dem stort sett på avdelingene. ;) Men uansett så er det godt å kunne pakke ut rent tøy når man endelig kommer inn døren hjemme ;)

Håper det ikke blir for lenge til ut-skrivelse samtalen, vil hjem raskest mulig ;) Da skal vi hente Kim med en gang! Gleder meg sånn til å se henne igjen! Hun er jo barnet mitt, og blir helt ellevill når hun ser meg! Det er bare så koselig! Jeg tror hun både er glad og fornærmet på en gang, så mulig hun kjefter litt når jeg tror hun bjeffer kun fordi hun er glad for å se meg ;) HAHA! Men det forstår jeg jo, når jeg drar fra henne med tykk god varm pels, og kommer for å hente henne og hun er skamklippet! ;)

Ønsker dere en fin fin start på en ny uke! Jeg skal jo bare være hjemme til torsdag, da setter jeg meg på natt-bussen til Oslo hvor jeg skal treffe herlige mennesker, for så å reise videre til Göteborg litt senere på ettermiddagen ♥ SMIL! Jeg gleder meg! ♥

Take care, STAY STRONG ♥ ♥ ♥
KLEM fra Lunaen!  

Får du ikke gode karakterer på skolen? Du er ikke DUM av den grunn.



Jeg følte meg alltid dum på skolen.
 Jeg var så dum at jeg ikke en gang kunne lære meg gangetabellen utenat uansett hvor mye jeg pugget den. Jeg klarte ikke lese fort nok, så jeg kunne ikke fordra når læreren bad meg om å lese høyt for hele klassen. Jeg forstod ikke hvorfor de måtte utsette meg for den pinligheten det faktisk var for meg allerede på barneskolen. Og den røde pennen ble alltid flittig brukt på mine stil oppgaver i både norsk og engelsk. - Jeg hatet den røde pennen mer enn noe. Det var bare ett tegn på hvor dum jeg var i forhold til de andre elevene. 
Og i begynnelsen øvde jeg flittig, jeg prøvde så godt jeg kunne å jobbe med leksene. Jeg syntes til og med det var gøy i begynnelsen! Men når jeg etterhvert innså at uansett hvor mange timer jeg las samme side i samfunns fag boken, og fremdeles ikke husket noenting av det jeg nettopp hadde lest- raste motivasjonen til å ikke gjøre noen innsats i det hele tatt- for det var jo helt tydelig for meg at jeg var FOR dum til å lære noe som helst.

- Viss du virkelig ikke kan å bygge ett hus fra grunnen av, ville du valgt å gjøre det om og om igjen? Til tross for at du misslykkes hver eneste gang du prøver?  

Men jeg fortsatte å gjøre leksene, ja om jeg ble tvunget til det selvsagt. Jeg forstod ikke hvorfor fosterforeldrene mine maset hele tiden om de forbannede leksene, skjønte de virkelig ikke at jeg var født dum? Til og med JEG som BARN hadde jo forstått det for lenge siden.
- Jeg ble i mange fag tatt ut av klasserommet og inn på grupperom sammen med noen få andre elever og en lærer. Det var jo fint det, ja for de som hadde konsentrasjons vansker kun grunnet støy rundt seg. Men jeg klarte fremdeles ikke å konsentrere meg, og dermed følte jeg meg om mulig enda dummere enn jeg i utgangspunktet allerede gjorde. Dessuten hadde jeg nå også fått leksehjelp hjemme etter skoletid.
Hvor uintelligent er det egentlig mulig å være? Finnes det ingen grense? For ingenting hjalp jo. Ikke om jeg så hadde sittet ti timer i strekk og lest EN side om og om igjen ville jeg kunne klare å huske hva den siden handlet om. 

Jeg ble sendt til vurdering hos PPT tjenesten hvor jeg måtte ta mange tester. Jeg følte meg så dum der jeg satt som (ca) 10 åring med klosser i forskjellige former som barn på 1 år lekte med. Damen som smilte, tok opp en kloss av gangen og spurte: "Denne da Luna, vet du hvilket hull denne skal ned i?" - Det var en stjerne! Selvsagt visste jeg utmerket godt at den skulle i hullet hvor stjernen var, ikke i hullet med en runding. 
- Jeg bestod alle testene og var ferdig før tiden på alle. Men jeg var hverken stolt eller glad, for dette måtte jo være en test om jeg var psykisk utviklingshemmet eller noe i den dur tenkte jeg. Og jeg visste jo at dette var jo ikke noe vi skulle gjøre på skolen likevel, så det var jo ikke håp om at noe ville bli annerledes fremover. Det eneste dette hjalp, var at de ikke fant noe galt med hjernen min. Hjalp det meg? Absolutt ikke.

- Men jeg var ikke dum, jeg skjønner jo det nå i voksen alder. Jeg kan skrive norsk, jeg kan lese en bok like raskt som alle andre. Jeg kan både snakke og lese engelsk rimelig bra, noe jeg har lært meg selv. Jeg trodde aldri jeg kom til å kunne hverken snakke eller skrive engelsk. Det jeg gjorde for å lære var å se filmer og TV-serier uten tekst. Nå foretrekker jeg å se filmer og TV-serier uten tekst, jeg synes teksten bare er grådig irriterende - ikke bare fordi det tar fokuset bort fra bilde på skjermen, men også fordi det er så dårlig oversatt noen ganger at det stemmer ikke overens med hva mennesket på filmen sier. 

- Jeg hadde stort konsentrasjons vansker, det er det ingen tvil i. Men ikke ene og alene grunnet støy i klasserommet. Det var også grunnet alt tanke-kaoset i hode mitt. Jeg er fosterbarn som mange av dere vet. Med jevnlig kontakt og besøk av biologisk mor. Jeg hadde kontakt og besøk av barnevernet. På den tid, tenkte jeg at det var min skyld at mine foreldre ikke kunne ha meg. Eller rettere sagt, ikke ville ha meg. Enten fordi jeg hadde gjort noe galt, vært slem og ikke snill nok, eller fordi jeg rett og slett ikke var ett menneske noen kunne elske. Og på den tid var det også mange som uttalte seg om at barn som bodde i fosterhjem var problembarn. Det var barnets skyld at barnet ikke kunne bo hjemme hos sine biologiske foreldre. Og når dette er det du konstant går rundt og tenker på, hvor mye plass er det igjen da til andre tanker? Jeg hadde ikke plass igjen til å kunne lære gangetabellen utenat, eller lære meg å skrive grammatisk korrekt. 
Jeg ble også utrolig sliten av alle lydene. Alle inntrykkene, alle bevegelsene i rommet stresset meg. Det var også en av grunnene til at jeg ikke klarte fokusere på det jeg skulle gjøre - nemlig lese og/eller skrive.
Slik har jeg det jo ennå, de fleste med min diagnose er høy-sensitive fortalte terapeuten min. Vet du ikke hva høy-sensitivitet ER? Da kan du lese om det HER:  http://www.hsperson.no/:/hsp/:/Hoysensitivt_Personlighetstrekk.html

SÅ: Viss du som leser dette innlegget går rundt og innbiller deg at du er dummere enn folk flest, på bakgrunn av manglende topp karakterer på skolen, så vil jeg fortelle deg en ting. DU TAR FEIL.
Du
er ikke mindre intelligent enn de andre. Kanskje sliter du slik som jeg gjorde på din egen måte - med din bakgrunn. Kanskje er du som jeg er, høy-sensitiv. Eller kanskje er du en av mange som lærer best ved å utføre oppgavene praktisk, enn teoretisk.
Så ikke gi opp fordi du tenker at du er dummere enn folk flest. Kanskje i realiteten er du klokere enn mange av de rundt deg. ;)



- Luna Ch, 2015 - 

We're all scared of the unknown


*Det var normalt og trygt, på innsiden av de psykiatriske veggene.
Og det var unormalt og utrygt, ute i samfunnet.*


Det er så mange som tenker at så lenge man ikke blir frisk fra en psykisk lidelse, som f.eks spiseforstyrrelse, så jobber man ikke bra nok, man gjør ingen god nok egen innsats i behandlingen, og mange tenker at behandlingen rett og slett ikke virker. - Du er FOR syk.
 Det tenker ofte helse-personell, og så skriver de deg ut. Kanskje med ordene: Behandlings- resistent på papiret.
Og familie, venner og bekjente ute i samfunnet - de forstår i alle fall ingenting. For du har kanskje vært innlagt i årevis på mange forskjellige avdelinger nesten over alt i dette landet, til og med har du kanskje være på spesial-enheter for akkurat det DU sliter med. Der alle psykiatere, psykologer og ansatte i avdelingen har enorm kompetanse på akkurat det feltet du trenger behandling for. Så hvorfor blir du ikke frisk? Og du har kanskje prøvd det meste som finnes av medisiner også, og du har kanskje hatt så uendelig mange forskjellige behandlere opp i gjennom årene - men likevel så faller du like langt ned, om ikke enda lenger ned kun etter en kort periode etter ut skrivelse.
Hvorfor? Hva er galt med deg?! Andre blir jo friske etter kort tid. "Andre får det jo til, hvorfor får ikke DU det til?"

Ett spørsmål til dere som er tilsynelatende friske: Hva er det som skremmer dere aller mest her i livet? Jeg tipper dere tenker: Det ukjente. 
- For det man ikke kjenner til, det er jo kjempe skremmende!
Er det ikke det for oss alle da? Jeg vet i alle fall med meg selv at det er det som skremmer meg mest. Det jeg ikke kjenner til. Som døden for eksempel. Hva skjer etter vi dør? Den tanken tror jeg vi alle kan kjenne oss igjen i.
Da kan du kanskje tenke deg hvor skremmende er det ikke å skulle bli frisk? Når man ikke vet hvordan det ER å være frisk? Det er ukjent for mange. 

- For meg var det skremmende at med viten og vilje (uten å være klar over det på den tid, men jeg ser det nå i ettertid) sluttet jeg med ett å spise med en gang jeg tråkket over dørterskelen fra avdelingen og skulle ut i den store skumle verden, der hvor jeg ikke kjente noen tilhørighet lenger, i og med at jeg var innlagt store deler av året - år etter år etter år. Jeg tenkte tanker som: Hvordan lever friske mennesker, egentlig? Hva bedriver de dagene med? Jo, skole eller jobb ofte. De har kanskje hus å måtte stelle med. Kanskje har de samboer eller er gifte. Til og med barn kanskje. De vet nok hva middel man skal bruke til å vaske vinduene med og hvordan man vasker klær, og de kan nok koke poteter og egg. Sikkert å lage middag og alt er varmt på samme tid også. Og de har mest trolig venner å tilbringe tid sammen med når de har tid. De har det egentlig veldig hektisk, for de gjør så mye. De er så opptatt med alt de skal gjøre og alt de kan.
Og hva gjorde jeg når jeg ble utskrive?
Ingenting. Ikke var jeg frisk nok til å gå skole, og ikke til å jobbe. Jeg hadde leilighet, men jeg viste ikke hvilken middel jeg skulle bruke til å vaske vinduene eller gulvene. Ikke hadde jeg kjæreste eller samboer eller barn - og jeg viste ikke hvordan jeg kokte poteter eller egg eller noe som helst varm mat. Jeg hadde ikke venner å tilbringe tiden med, for vennene mine var også syke - og stort sett innlagt de også. Jeg hadde så altfor mye tid, tid som jeg ikke visste hva jeg skulle bruke til. Og ikke minst - jeg følte meg aldri hjemme.

Jeg følte ikke at jeg hadde noen tilhørighet ute i det fri, jeg hørte hjemme kun ett sted - og det var på psykiatriske avdelinger. Samme hvor, bare jeg var sammen med mennesker jeg visste hvordan jeg skulle forholde meg til. For å forholde seg til friske mennesker var vanskelig for meg. Hva skulle jeg snakke om? Hva snakket friske mennesker om? Jo, skole, jobb, venner, fest, barn osv osv. Jeg kunne INGENTING om dette lenger. Innen for psykiatriens fire vegger, hadde jeg venner som jeg hadde noe til felles med, der kunne vi prate om ALT - og vi forstod hverandre. Der KUNNE jeg noe. Der VAR jeg noe.
Ute i samfunnet? Der var jeg ingenting. Der hadde jeg ingenting. Samfunnet hadde ingen regler for hva jeg fikk lov til og ikke, der kunne jeg gjøre som jeg selv ville. Og det var i alle fall skremmende! - Jeg kunne ikke spør noen om lov, og jeg var jo ikke vandt til å ha den friheten til å kunne velge selv. Jeg var alltid usikker når jeg var på butikken eller andre steder. Jeg var jo vandt til å alltid måtte spør om jeg kunne få gå meg en tur. Om jeg kunne handle det og det, om jeg kunne ta meg en dusj, om jeg kunne få ett glass biola, om de kunne kjøre meg på senteret så jeg kunne kjøpe meg en ny maskara. Men når jeg ble utskrive? Da måtte jeg selv ta alle avgjørelser. Og når man ikke er vandt til å ta noen egne beslutninger? Nei da står man der som ett spørsmåls tegn og er usikker og redd for å gjøre FEIL.

Vi er alle redd for noe. Jeg var, og er fremdeles noen ganger redd for å bli helt frisk. For hvem er jeg, uten spiseforstyrrelsen, uten selvskadingen? Jeg kjenner ikke ofte på den følelsen lenger, slik jeg gjorde før. Før var det min IDENTITET trodde jeg. Det vet jeg NÅ at det ikke er. Men uroen kan jeg kjenne på noen ganger, det å ikke vite helt hva man går til, viss jeg går enda lenger ut i friheten. Samtidig har jeg endelig fått smaken på livet ute i samfunnet, jeg føler meg hjemme i leiligheten min, jeg har venner som jeg tilbringer mye tid sammen med, jeg har lært meg "friske" ting - slike som jeg ikke kunne før. Jeg våger å begi meg ut på nye ting, tar mine egne avgjørelser - og det er sjelden skremmende.
Men alt må læres. Og tilvenning er nødvendig. Hadde ikke Larsnes Langtids seksjon brukt den tiden jeg trengte på å tilvenne meg livet på utsiden, som var nærmere to ÅR, hadde jeg nok den dag i dag vært like syk som jeg var på den tid. - Jeg måtte lære meg å gå på nytt, jeg måtte lære meg å prate på nytt. Og DET tar tid.

Så nei, jeg var ikke FOR syk selv om de fleste mente det. Jeg var heller ikke behandlings resistent. Jeg var bare så fryktelig redd for det ukjente. 


- Luna Ch, 2015 - 

It's hope for everyone, kontrasten er STOR fra 2013 TIL NÅ!

Det er veldig gøy å se den store forskjellen fra 2013 her på DPS - til nå. Gøy var vell kanskje feil ord å bruke i denne sammenheng, men det er i alle fall veldig oppløftende! Her ser dere, kråa mi hvor jeg tilbringet dag OG natt. Bamsen i hjørnet, jeg trengte å føle meg trygg - og det fant jeg alltid innerst i ei krå, på gulvet, alltid har det vært slik i dårlige perioder. Noen ganger var det enda verre, da sov jeg på badet. Eller under skrivepulten på rommet, eller i klesskapet.. Små trange steder var alltid tryggest. 
Maten var jo ett sant helvete, så kontrasten er rimelig stor- her jeg sitter å gleder meg til kvelds-kosen og HÅPER OG BER til høyere makter om at det er PIZZA eller LASAGNE - noe jeg før kranglet i det uendelige om å slippe, og siden jeg selvsagt tapte den krangelen hver gang, satt jeg og gråt for hver bit jeg tok. 

Her er det da, skuffen full av godis! Som ble spist opp første kveld, så i går måtte jeg kjøpe inn mer sjokolade ;) HAHA! 

Og det å kunne se seg selv i speilet å ikke begynne å gråte eller hyper-ventilere - fy F så deilig!!!! Slippe å henge opp laken eller hånduker over både speil på bad og i gangen som det er noen steder. Det var tungt, det ER tungt å være så undervektig at man får det de kaller forstyrret kroppsoppfatning. Jeg ser NÅ at jeg fremdeles er undervektig, og jeg vet at på min høyde er ikke vekt-tallet der det skal være. Jeg har ennå 10 kg igjen før jeg ligger der jeg skal i følge BMI-en. Men jeg er ikke så undervektig at det er fare for liv og helse, jeg har ikke forstyrret kroppsoppfatning nå. Men da jeg var 8 kg lettere enn nå, så jeg ALT annet enn det. Jeg så en overvektig person i speilet, jeg så ikke noe mellomrom mellom lårene slik andre gjorde, jeg så ikke ribben som stakk ut eller ett inn-hulet ansikt. Jeg så og KJENTE både fett og valker. Det er rart hvordan man kan se og føle noe som ikke er i rot med virkeligheten overhode.

Og det å kunne være HJEMME med hunden min og ikke ha henne her i helgene (Jeg VAR så heldig å få ha henne her hver helg i mange mnd i 2013.) Det var den største gleden jeg hadde den tiden, at Kim fikk være her hos meg. ♥ Men jeg må jo si at hjemme er mye herligere å være enn her! Ikke fordi det ikke er greit å være her, men som de sier: "Borte bra men hjemme best!!"  

Og til tross for sonde-ernæring døgnet rundt, måtte jeg i tillegg spise. Så hver morgen satt jeg å skreiv min egen kostplan, som skulle bestå av 1000 kalorier. Så da satt jeg i minst en time for å få alt til å gå opp i opp, og viss det ble 1002 kalorier måtte jeg fjerne noe. ALDRI om jeg kunne tillate meg 2 kalorier over, det måtte helst være 999 kalorier. Ser jo nå hvor sykt det er, det ER jo sykt. Her under ser du, 984 kalorier - HELT innafor i mitt hode.. hehehe!

Og ikke minst, ikke måtte ta imot besøk av venner HER, men å kunne kose oss HJEMME på besøk hos hverandre!
 
Ikke sitte her helg etter helg, men faktisk være frisk nok til å tåle å gå ut å danse med venner og innta litt alkohol uten fare for hjertestopp!

Ikke gråte og være full av angst etter hvert måltid!!! - Og kunne tillate seg å SPISE KAKE når man er ute på kafé og ikke bare SVART kaffe eller light brus! FOR en glede! :D 

Nei nå fremover skal det gå bare rett vei! Håpet må man få lov å beholde!!!! Så STAY STRONG alle der ute som ikke tror det er mulig å få det bedre noen gang.
For det ER det! Til tross for at jeg har hatt sonde etter dette, så er ikke det fordi jeg har vært så undervektig at det var livsnødvendig, det var fordi JEG bad om det for å UNNGÅ å bli så undervektig at det var fare for liv og død. Jeg annbefaler dere alle å prøve det, det ER IKKE LETT - men det ER bedre enn å ligge månedsvis på sykehus!  

DU FORTJENER ETT LIV FRI FRA SPISEFORSTYRRELSEN. ALLE FORTJENER DET, selv om du kanskje ikke føler eller tror det selv. Men du er VERDT mer enn å leve ett liv i fangenskap! KEEP FIGHTING, beautiful! Så skal jeg gjøre det samme!

Masse styrke tanker og klemmer fra Lunaen! ♥  

Hvordan er det å blogge om psykisk helse? Fordeler og ulemper.

Det å blogge om psykisk helse er noe helt annet enn å blogge om en fysisk sykdom. Viss du har en fysisk sykdom, er det ofte forståelig for de aller fleste. Men når du velger å være åpen og bunn ærlig om dine psykiske lidelser, må man (dessverre) forvente å få mye dritt kommentarer. Ikke uvanlig at bloggere som deler om sine opp og nedturer får kommentarer som: "Skjerp deg og slutt å klag!" "Det er jo bare å tenke positivt og slutte å være så negativ!" "Det er jo bare å spise som vanlige folk!" - Det er ikke uvanlig å få høre at du er en som syter og klager og ikke minst er du en snylter av samfunnet viss du ikke jobber.


 - Og er man ikke sterk nok til å takle denne ofte ufortjente kritikken- burde man ikke fortsette å blogge. Jeg la ned min tidligere blogg fordi jeg fikk så mye dritt slenging en periode at jeg ble dårligere av det. Jeg isolerte meg og trodde alle hatet meg. - Men der igjen, var jeg mer ukritisk på bildene jeg la ut og hvordan jeg formulerte meg. Man lærer så lenge man lever, og jeg har lært. Så jeg er mer bevist på bildene jeg legger ut, teksten der imot er jeg alltid bunn ærlig og forteller den harde sannheten nærmest u-sensurert - men jeg ser at det er vell derfor mennesker velger å lese bloggen min. Fordi jeg pynter ikke på sannheten som så mange bloggere gjør.

Mange ER redd for å være åpen om det å slite psykisk, og det kan jeg godt forstå. Det er ennå fullt av fordommer der ute, men for meg kan jeg si at etter at jeg startet å blogge har det gjort at jeg møter svært sjelden fordommer når jeg er utenfor leiligheten min. Det som er med å bo i en bygd, er at de fleste vet alt om alle. De vet ikke, men de tror de vet. Og når en forteller noe til en annen, og så forteller den andre det videre- så er jo historien en helt annen enn hva den i utgangspunktet var.
Dessuten var den ikke sann fra første person, fordi hun/han bare SÅ meg - med en slange i nesa, uten å spør meg HVORFOR jeg hadde den.
Men ved å ha en åpen blogg, får jeg selv fortalt HVORFOR jeg har den slangen i nesa. Eller gipsen eller skinnen på armen. Det går ikke lenger rykter, ryktene som muligens likevel går er i alle fall sanne. Og så lenge de er sanne, så gir jeg meg blanke F i hva andre mener og synes. For jeg skammer meg ikke lenger over å være syk, selvsagt noen ganger viss mennesker klarer å tråkke meg helt ned i grøfta.. Men stort sett ikke, og jeg har skammet meg nok for flere livs-tider fremover. 
- Det er nok nå. 

Bloggen har hjulpet meg mye på flere måter. Ikke har jeg bare fått mye positiv respons på åpenheten min fra både brukere og fagpersonell, men også har det gitt meg mer selvinnsikt og gjort meg mye mer reflektert. Det fineste er når jeg får meldinger fra en eller annen om at ved å lese ordene mine så hjelper det dem. DET er den største gleden jeg kan få. Det betyr jo at mine ord, mine refleksjoner, og ikke minst mine harde kamper har ikke vært forgjeves - for om det kan hjelpe andre til å få det bedre, forstå hvorfor man handler som man gjør, eller kanskje ber om hjelp på ett tidligere tidspunkt - som igjen kan gjøre at de unngår å bli sittende fast i psykiatrien i en årrekke- så er det verdt de få som syns jeg burde holde kjeft ;) 


- Luna Ch - 

Hurra!!! Jeg fikk jeg fikk!!

Brukerstyrt seng for ett år!!! :D JIPPI!!! :D For dere som ikke vet hva Brukerstyrt Innlegging ER - så er det at du får hjelp gjennom ei periode du har det tyngre, uten å måtte gjennom fastlege eller legevakt. Du kan selv ringe å si at NÅ trenger jeg noen dager hos dere, er det ledig seng? Det er to senger her tilgjengelig for oss som har brukerstyrt, er begge opptatt må man vente til en av de er ledig. Men du kan kun være innlagt fem døgn i strekk. Det er korte opphold. Føler du deg likevel ikke bra nok til å være hjemme, kan du bare gå en tur ut og så ringer du en time senere å kommer tilbake.. hehe ;) Pårørende kan også ringe, eller hjelpeapparatet i kommunen om du har det. 

Dette er for mange et veldig bra tilbud, for meg også. For det vil si at jeg kan komme FØR jeg blir så dårlig at jeg må evt tvang-innlegges på lukket avdeling, eller medisinsk avdeling på grunn av under-vekt f.eks. Det er selvsagt kriterier du må skrive under på, men det er helt basic retningslinjer, som f.eks at det ikke er lov å ta med alkohol inn og slik. 

Grunnen til at jeg IKKE fikk det sist, var fordi JEG ikke kunne skrive under på kontrakten. Altså, overlegen som var her DA ville ikke høre på hva mine individuelle behov var, han mente at ALLE med min diagnose "trenger det og det og det"... Da sa jeg at OKEY, er det slik du tenker- så kan jeg dessverre ikke skrive under, så jeg takker nei til brukerstyrt. Man skal IKKE gå med på alt, og etter så mange år i systemet har jeg innsett at jeg lar meg ikke lenger bli satt i bås, jeg lar meg ikke bli styrt av en leges mening. Jeg kjenner meg selv så godt nå at jeg vet hva JEG som menneske trenger og har behov for. Denne legen som er her derimot, som er helt super - forstår at vi er mennesker og ikke ene og alene en diagnose! Så hvis dere ser under her, så står der noen ord på "Individuelle avtaler" ;) HURRA for at han er en som FORSTÅR og HØRER etter på hva JEG sier JEG SOM MENNESKER har behov for! - Jeg trenger for faen ikke oppdragelse slik han ferge tydelig mente!


Så var det så uendelig fint å kunne DUSJE idag til mårran UTEN å brekke seg selv av avsky av sitt eget speilbilde. Eller måtte henge opp en håndduk foran speilet, og ikke måtte ha en ansatt på rommet som satt og ventet og sa ifra at "Nå har det gått ti minutter Luna, nå må du komme ut". Hvorfor? tenker du nok nå, hvorfor skulle hun måtte si jeg skulle komme ut? Jo fordi når jeg var veldig undervektig (nesten 10 kg mindre enn jeg er nå), klarte jeg ikke se selv at jeg var sykelig undervektig, til tross for at alle andre sa det og viste tydelig hvor redde de var for meg, og i følge tallene var jeg jo det.
Så når jeg skulle dusje, så jeg alt annet enn hva realiteten var. Jeg kunne ikke dusje uten at noen fikk meg ut der ifra etter ti minutter. For jeg kunne stå der å gni på huden min til jeg blødde for å fjerne fettet som jeg så- men som absolutt IKKE var der.  


Så idag er en god dag! Jeg kjenner selv hvor mye sterkere jeg er nå, enn de andre gangene jeg har vært her. Hvor mye flinkere jeg er til å kjenne igjen tegnene og våge å si ifra og sette grenser. It's a great day! ♥

Håper dere får en herlig helg, uansett hva dere skal :) Take care!! ♥ ♥

DPS - Yess here I am! ;)

Heei og god kveld alle snillinger! ♥
Da var jeg her på DPS da! Ferdig ut-pakket var jeg nesten før jeg åpnet døren, liker å få ting på plass med en gang jeg! hehe.. Ferdig med innkomst- samtalen selvsagt, og nå sitter jeg bare her å, tja  nei hva gjør jeg? Tenker. Det er det som er med å være her, man får så innmari god tid til å TENKE. Men akkurat nå så er det helt okay, for jeg tenker på hvor fint det er å være her akkurat NÅ! For nå spiser jeg, uten at det gjør vondt i marg og bein. Ei heller har jeg ett sonde- apparat drassende etter meg i gangene her. Og jeg har heller ikke laget meg noen "trygghets-krå" på gulvet. Og ingen plakat på veggen hvor det står hva jeg skal gjøre viss jeg får skade-trang. Nei, jeg har bare pakket ut, snakket med overlegen (som jeg alltid har likt) og spiser sjokolade og drikker brus, spist måltidene og vært litt i overkant sosial.
- Har også med hobby saker så har syslet litt med det ikveld.. - Og det er fint å slippe måtte levere inn saksene f.eks om kvelden "for sikkerhets skyld".    

Det var en ganske treg morgen hvor jeg virkelig IKKE ville hit. Men når man blir møtt med smilende ansikter og setningen: "Vi har gledet oss såååå til du kom, lille maskoten vår" så blir man jo umiddelbart glad ;) Og når hun ene pleieren sier: "Da jeg så på lista at du skulle komme angret jeg med ETT at jeg klippet neglene mine! Du som laget de sååå fine til meg!"
- Det er da to ÅR siden. Og hun husker det ENNÅ. Det er koselig da :) Godt når man blir tatt imot med DETTE og ikke KULDEN slår imot deg med ett du tråkker over dørterskelen. 

Vet at de fleste som leser blogger liker best bilder, så her er noen fra rommet;) ;) Skal i alle fall fikse neglene mine før jeg drar! 

 
 

Det meste er i orden.... utenom gulvet ;) Der ser det stort sett ALLTID slik ut. Thank god it's the weekend! Slipper jeg å rydde på plass hver kveld fordi det skal vaskes HVER morgen.. 


By the way, viss det er noe tema dere vil jeg skal skrive om så bare si ifra, om det er noe dere lurer på eller noe.. Så skrik ut. :)

♥ NATTA KLEM til den som vil ha! ♥ 

Mange føler seg som ett barn i en voksen kropp. Ett råd til dere som har det slik! ♥

Det er mange jeg har møtt på avdelinger, og mange som har skrivet til meg om akkurat dette temaet. Men ingen som tør å si noe om det, og det forstår jeg godt - det er ikke ett enkelt tema å snakke om, for det er så fryktelig få som forstår. Og det er så vondt å snakke om, og det er så skamfullt å føle og tenke og ha det slik. Selvsagt burde det ikke være det, men så er det slik likevel. 
Kjenner jeg blir kvalm bare av å skrive så langt, og jeg har ikke ennå begynt å forklare. Egentlig av flere grunner. Det er vondt, samtidig er det skummelt at andre skal vite det, og jeg vet at så alt for mange ikke vil forstå. - Mest trolig ikke fordi de ikke vil, men fordi de som ikke har kjent det slik selv - og derfor ikke klarer sette seg inn i det.

Når jeg har vært innlagt har jeg sett mange som har det slik, og så altfor få ansatte som forstår det. Ett av tegnene er selvsagt bamsen. Det er helst på kveldene... Da ser vi en eller flere jenter på avdelingene setter seg stille og forsiktig i sofaen på stuen, i pysjen, ofte med føttene opp i sofaen med bamsen tett inntil bryste og haken oppå knærne. De er stille, sier nesten ingenting, men du ser de skjelver litt, du ser de har det helt for jævlig vondt, du ser øynene er tomme, og aller mest - så ser du de skriker etter trygge armer som holder dem tett inntil seg. 



De er ikke lenger 18, eller 23, eller 32 år.
De er små barn. - Du kan ikke se det, men det er slik de føler og kjenner det. Og jeg har vært en av de. Og jeg ER ofte fremdeles en av de. Jeg har perioder der jeg ikke kjenner på disse følelsene i det hele tatt, men så har jeg perioder der jeg har det slik hver kveld/natt. Det er ofte grunnen for hvorfor jeg ikke får sove. Og siden jeg ikke forteller om dette til så mange, siden jeg føler det er veldig skamfullt, sier de fleste: "Må slutte å drikke så mye kaffe på kvelden Luna". Men det handler ikke om kaffe, eller mangel på mat.... Det er fordi jeg er alene, og er 2 - 4 år.. kroppen verker, fysisk. Det føles som om hver en bevegelse gjør vondt. Du vet når du har influensa? Hvor sår kroppen er? Bare noe rører ved huden din? Det er slik det føles for meg, og for mange andre jeg kjenner. Det er ikke sjelden man gråter, fordi kroppen gjør vondt, og fordi bare generelt ALT gjør vondt. Hele DEG er i smerte. Fysisk og psykisk. 



to av alle avdelinger jeg har vært på var det flere ansatte som skjønte dette. De var ikke redd for å gi oss en klem, eller holde oss i hånden. Noen til og med satte seg på sengen inntil veggen og vi fikk ligge med hode i fanget på dem mens de strøk oss over håret. De SKJØNTE hvor små vi følte oss, hvor vondt vi hadde det, at bare å sitte slik en liten stund ville hjelpe oss slik at vi klarte få hvile litt, og kanskje vi sovnet.



- Men hva gjør man, når man bor alene, når man er HJEMME og ikke på avdeling? Hva gjør man når man har det slik da? Ikke alle har ett slik forhold til noen rundt seg som kan gi denne type omsorg. 

Det er flere som har sendt meg melding på inn-boksen på Facebook og skriver: "Jeg føler meg så liten, det gjør så vondt Luna!!!"
Da pleier jeg svare for eksempel: "Legg deg trygt inn i armene mine, så skal jeg passe på deg i hele natt lille vennen min" 

Og noen ganger sender jeg de denne sangen:


Det som har hjulpet meg mye, er å visualisere. Altså, jeg lukker øynene mine og ser for meg det jeg trenger. Nemlig at noen, en voksen trygg person ligger ved siden av meg og holder armene sine trygt rundt meg. Ofte hjelper det! Det har tatt meg laaaaang tid å lære meg denne metoden, men det er mulig. 

- Så det er mitt råd til alle dere som har det slik. Legg dere i en trygg stilling i sengen, eller på sofaen, eller på bad-gulvet - alt ettersom hvor du føler deg tryggest. Så lukker du øynene, tenk så på ett menneske du er knyttet til og som er en trygg person i ditt liv. Det trenger ikke være moren din, det kan være en tante, en pleier på en avdeling, en Internett venn, hvem som helst - bare det er en du føler deg trygg hos. Så prøver du å kjenne etter armene, holder de rundt deg nå? Kan du kjenne hjerte til trygghets personen slå rolig? Kan du høre pusten hennes? 
Når du har lært deg denne metoden, det funker nok ikke første gang, eller tredje, men etterhvert som du prøver - så kommer du dit at dette vil hjelpe deg. 

Jeg
 lærte meg dette selv. Jeg snakket aldri om hvordan jeg hadde det. Så jeg fant ut selv at dette var det jeg måtte gjøre. Visualisere. Det kan roe deg så du sovner mens du føler deg helt TRYGG. Det er ikke hver gang jeg klarer det, men stort sett så klarer jeg det. 


Lykke til dere som vil prøve dette, alle voksne små barn ♥ ♥ ♥ 
- Masse kjærlighet og klemmer til dere - håper dette kan hjelpe dere!!!!!  

God klem fra Luna! ♥  

Pus har fått nytt hjem, jeg skal på DPS, så til Göteborg to dager senere! ♥

Trist å gi bort lille pusen som jeg har blitt så inderlig glad i!!! ♥ :'( To av mine gode venner hentet henne nå for litt siden, heldigvis ville de ha henne - så får jeg jo besøke henne og jeg skal passe henne når de trenger pass. Og jeg vet hun får det trygt og godt der hos dem ♥ Og de bor jo så landlig at det blir jo gøy for henne å løpe på jordet! Så tenker det var den beste løsningen vi kunne hatt! Jeg hadde ikke lenger noen som kunne passe henne, og når jeg er enten innlagt eller på besøk hos venner eller familie andre steder i landet kan hun jo ikke være hjemme alene i ukesvis. Så slik er det bare... Men som sagt, dette var den beste løsningen som kunne skje! Så takk kjære Camilla og Andreas for at dere ville ta dere av lille gull! ♥♥♥ MY SAVING ANGELS!

♥ Meg og Camilla ♥

Imorgen skal jeg som sagt fem dager på DPS, så nå må jeg vaske klær som jeg BURDE ha gjort flere dager siden - i alle fall igår! For to dager senere reiser jeg videre til Göteborg for en uke eller to - så ikke må jeg bare vaske klær for de dagene på DPS- men også for uken/ukene i Göteborg!! HAHA :D Så nå må jeg bare sette i gang med husarbeidet! ♥ ♥ ♥ Er jo endel å rydde og vaske også her nå etter at pusen har dratt, så får skrive mer senere!! 

♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ Gleder meg til å se Ingrid og Jarle igjen, og Jan og håper Martina tar en tur !!!!! Det blir så fint!!!! ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ 
♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥  Og Michaela og resten av folket ;) ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥


Men nå må jeg sette i gang med hus arbeid og alt annet jeg skal! 
Skrives mer ikveld! ♥ ♥ ♥ 

♥ ♥ ♥  Håper dere får en fin onsdag !!! ♥ ♥ ♥  
- Lunaen! -  

♥ 

DPS here I come! I'm So Excited!!!! :P


Å måtte være innlagt i FEM DØGN når man er i GOD FORM er ikke en stor hverdags glede. Heller dreper det litt livslysten akkurat nå kjenner jeg. ;) Men så må man jo som psykisk syk bare se på det som en "investering til dårligere tider" ;)  (Sikker på jeg har fått hørt den før av en eller annen fagperson). Så da får jeg bare tilbringe dagene på DPS fra torsdag til tirsdag, ja selvsagt tok dem ikke mandag til fredag, HELGEN måtte de selvsagt ødelegges også. ;)

Det som er det største problemet med å være der når jeg er i god form, er at disse trangsynte reglene deres kan bli litt for mye for mitt oppegående hode. Når jeg er dårlig så orker jeg jo ikke å diskutere noe, men når jeg fungerer tilsynelatende som ett oppegående menneske - har jeg verre for å tilpasse meg diverse mangler på menneskerettigheter. Og NÅ er det jo da selvsagt særdeles viktig at jeg klarer å oppføre meg EKSEMPLARISK etter regelverket DERES disse fem døgnene, slik at jeg FÅR skive under på denne Brukerstyrt-seng plassen. For dette er jo på en måte en "test" som jeg må "bestå" - som jeg selvsagt skal bestå med glans!!!

For jeg skal oppføre meg SÅÅÅÅ fint som jeg aldri før har gjort noe sted! ALLTID blid og hyggelig, smile og hilse på alle, selv de pleierne jeg ikke tåler tryne på. Sorry to say, men man kan ikke like ALLE - man har ikke kjemi med ALLE. Slik har dere det her ute i samfunnet også. Vi går ikke overens med hver eneste person vir. 
Heldigvis er det jo en ÅPEN avdeling, så jeg kan jo bare tusle meg en tur ned til sentrum, eller bort til venninnen min å drikke kaffe og skravle ;) Så tenker jeg å pakke med meg endel hobby saker så jeg kan lage noen kort eller noe mens jeg er der for å få tiden til å gå! ;) Det vil også se bra ut, DET! At jeg kan AKTIVISERE meg selv! Jeg skal desstuen være den FØRSTE som rekker opp hånden til å ta de verste husoppgavene! Og stå opp til alle morgen møtene og møte opp minst 10 minutter før! Og jeg skal møte presis til alle måltider, jeg skal være rene skjære DEN PERFEKTE PASIENT!  ;) ;) ;) ;) A FUCKING ANGEL!

Bare folk ikke begynner å piss me off, så skal det nok gå bra!! ;) SOOOO Wish my luck, da dere!! Å være en engel er pokker ikke lett på innsiden alltid! Men gjett om jeg skal klare detta da!! ;)

- pus ock kram från mig! ♥

♥ Blessed with good friends ♥ Fin fin formiddag!!

FOR en nydelig start på en helt vanlig mandag da dere! ♥Tenk å ha så gode venner som jeg har! Vi har sittet ute i solen i hele formiddag og koset oss! Aldri går vi tom for noe å prate om heller, smil latter og glede i mitt hjerte idag ♥

Kakao med krem OG sjokko pulver på toppen ;) NAMM!!  ♥ ♥ ♥ 



GO'jentene!! ♥

♥ ♥ ♥ ♥ ♥ Hjertekopp - for å gi alle dere fine leserne mine en virtuell hjerte-KLEM! ♥ ♥ ♥ ♥ ♥

Bestevennen min ♥ SE så fiiiin! ♥ 

Og noen selfies av oss tre selvsagt ;) Vi er jo bare SÅÅÅÅ inn ;) hahahah!! ;) ♥ ♥ ♥  







Kim og Lazy er også ute å koser seg :) 

Når jeg og Kim går ut i hagen ligger hun å kikker, i går turde hun ikke gå så langt, men idag ble hun med ned i hagen - men løp for opp igjen da! Hun er så søt!!!! Kjempe nyskjerrig, men verden er veeeldig stor og skummelt ennå. Men tilvenningen går veldig bra så langt!! :D 




Skriver mer senere!! Håper dere har en bra mandag, vet at mandager er tung for mange etter en helg med kanskje litt festing eller så. 
Håper i alle fall dere får en fin ettermiddag og kveld! ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ Masse klemmer fra meg og "barna" ♥ ♥ ♥ ♥ ♥

- Lunaen!! -  

Les mer i arkivet » Juni 2015 » Mai 2015 » April 2015
lunahjertesmil

lunahjertesmil

29, Ørsta

Hei! Jeg heter Luna, 29 år fra vestlandet. Skriver om alt fra helt hverdagslige ting, litt humor, og en god del om psykisk helse- min erfaringer på godt og vondt i psykiatrien, og ytrer sterkt mine personlige meninger om det aller meste i livet. - Les med hjerte, kommenter med respekt. Spread a little love <3

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits