Inget forskjell om man er hjemme eller borte.

Idag har det vært litt utfordring for meg, jeg har jo fortalt om det før.. At noen ganger blir lyder og lys mye høyere og sterkere enn til vanlig? Vell, det er ikke forskjell om man er på besøk hos noen eller om man er hjemme, det kan man ikke styre selv. Man kan dessverre ikke kontrollere det slik man selv vil.
Men heldigvis så kan man jo si ifra, og så gjør noe med det ved å skjerme seg selv. Først så gikk jeg å la meg på sove rommet litt, men sov nesten inget, for som jeg sier: Lyder blir høyere enn de vanligvis er, så alle lyder jeg til vanlig ikke ville lagt merke til plaget meg. Så stod jeg opp och tenkte går det nok bra. Det gjorde det absolutt ikke. Middagen skulle jo lages, og da holdt jeg på å bli gal av bare lydene som kom fra kjøkkenet. Så da fant jeg ut at det beste var å gjøre noe. Så jeg spurte om jeg kunne få vaske badet i andre etasje - Hahaha :D Skuret og skrubbet i over to timer for meg selv, så det ble knall reint bad - og jeg klarte etter det ENDELIG å høre mennesker prate igjen!
- Så endelig da klarte jeg å kose meg sammen med dem andre igjen ♥ Ubeskrivelig deilig å kunne høre lyder som vanlig igjen, for det er som kniver stikker i ørene når mennesker prater med meg på de dagene det er så ille som det har vært idag, og det er i tillegg vanskelig å forklare- for egentlig så orker man jo ikke å si noe om det der og da, for da svarer dem jo- og du vil jo aller helst slippe å høre noe som helst. Hehe.. Men det er rart, for musikk høres annerledes ut enn når mennesker prater. Musikk gikk greit, men når noen pratet ville jeg bare holde meg for ørene.

Heldigvis gikk det over etter ca 5 timer, og nå er alt bra igjen. Så nå bare sitter vi å slapper av i stuen. Har koset oss med goood middag og litt vin... okey, jeg tok to glass på rappen (tenkte det kunne hjelpe, hahha!!!!) - så har vi hatt besøk av Ingrids datter - det var koselig å treffe henne. ♥ Kjempe skjønn dame.
Så det har jo gått bra idag tross det ble litt kneikete en stund. Heldigvis så SÅG jo Ingrid på meg at det var noe, for jeg sier jo inget å prøver bare "å ta meg sammen" noe som faktisk gjør ting hundre ganger verre, og kan gjør at denne "tilstanden" varer mye lenger. Men siden jeg oppholdt meg for meg selv en stund og fikk "tatt meg inn igjen", så er ting bra igjen nå. Det er noe med det å bare akseptere at slik er det, og det å være ærlig med dem rundt seg om det.

Så til tross for at jeg ER på besøk og ikke bare kunne gått hjem som jeg til vanlig ville gjort, så fant vi en fin ordning på det likevel! Så til dere andre som har det slik og tror dere ikke kan dra på overnatting hos noen, det GÅR. Bare man har en åpen dialog om det. Heldigvis vet jo hun om det meste med meg, hehe, og så er det ikke vanskelig å SE på meg når det er noe heller.

Nå skal vi bare slappe av å se på Krim ikveld ♥ Det blir bra! Ha en fin kveld alla ♥ ♥ ♥
♥ Kleem ♥





God start på en ny uke! ♥

Hey hey och God morgen! :)
Idag har jeg og J baket muffins mens Ingrid fremdeles sov. Tjohei her går det unna!! ;)
Første gang jeg har laget ekte og IKKE- ferdig-pose-muffens ALENE. Men det gick bra!!!
- Jeg hadde jo planer i mitt hode om at Ingrid skulle sove til vi hadde smakt på dem, og viss dem ikke ble god så kunne vi kaste dem uten at hun la merke til det da, :P hahaha, men så stod hun opp FØR dem var ferdige! POKKER tenkte jeg da.. HAHA :D men det gikk veldig fint, de ble både fine og god :)
Jeg prøvde med å si at "jamen det er jo du pliktig til å si" - men hun er alltid ærlig, så jeg får bare ta det som ett kompliment. Haha :)

♥ ♥ ♥ Kärleks muffins!! ♥ ♥ ♥


Fin start på dagen! ♥ Håper dere har en bra start på en ny uke alle sammen!
Masse klemmer fra meg ♥ ♥ - Lunaen! -

♥ Herlig morgen i Oslo ♥

♥ Hei hei! I nat har jeg sovet SÅ godt på bussen, ett mirakel må ha skjedd- for jeg sover aldri mer enn toppen to timer på buss! Men så herlig, for føler meg absolutt uthvilt :) ;) Så fikk jeg summet meg litt før Linda kom, pakket om litt fra veske til koffert på toaletet på stasjonen, sminka meg litt, og glemte den vesentlige maskaraen på undervippene- så da fiksa jeg det på åpen gate i Oslo sentrum jeg- joda, her tar man seg selv ikke høytidelig du! ;)

Så kom fine Linda mi og vi tok bussen hjem til hennes søster og svigerbror og lille tantebarnet hvor vi ble servert frokost!
Herlig! ♥



Ordnet å styret med både selvpresset juice og omelett og nybakt brød- snakke om luksus!!



Så ble endel kaffe og røyk skravvel mellom oss to på verandaen, absolutt en helt fantastisk bra morgen detta-
Det som er så fint, er at selv om det går lang tid mellom hver gang vi treffes- så er det som om vi så hverandre dagen før!
- True friends! ♥♥♥

♥ Takk for at du kom og hente meg Lindami!!!!! Takk for en kjempe fin dag, herlig å se det gode smilet ditt igjen og latteren din :)
Og takk for gjestfriheten ! :D

Nå sitter jeg på Swebuss, om 3 timer er jeg fremme i Göteborg hvor Jan kommer og henter meg og kjører meg frem ;)
SMIL - er så uendelig glad for at jeg dro!
♥ ♥ ♥ TAKK, E OG T ♥ ♥ ♥

- Lunaen -

♥ On the road again ♥ LYKKE ♥

Hey hey! DA var jeg ENDELIG på vei!
Og jeg er bare SÅ SUUUUPER  fornøyd her jeg sitter akkurat nå! For denne bussen er drit bra! Hadde super flaks denne gangen altså, for her har de *trommevirveeeel-  STIKK-KONTAKT!!! :D Så det betyr at jeg har både PC og Internett HELE natten!! SMIL! Da blir det I ALLE FALL ikke kjedelig!
Så nå sitter jeg her i kosedressen med høretelefonene på ørene med fiiiin musikk, snus i leppa og SÅ klar for tur! Mat og drikke er også med! OG tror faktisk ikke det er samme busssjåfør som sist, så kanskje KANSKJE jeg kan gå å hente meg en kaffe FØR Silnclaire kl 03.00 i natt! (pleier jo få lov til det når man selv ønsker, men han som var sist sa vi ikke fikk forsyne oss før vi stoppa..... og når man ikke får sove på nattbussen mer en toppen kanskje en time eller to AV TI timer- så er kaffe noe du virkelig har lyst på altså ;) Så tumbs up for at jeg får en kaffe i løpet av kvelden! ;)
Så her er ALT bare velstand må jeg si! Smiler med hele meg !! :D ♥

Jeg ELSKER å kjøre buss, det høres sikkert rart ut å si at man synes det supert å sitte 10 timer i buss og så 3 og en halv etter det igjen, men jeg syns faktisk helt ærlig det! - FRIHETS FØLELSE dere , FRIHET. Jeg er på vei laaaangt bort - gud bedre, ingenting overgår denne følelsen av frihet! Det å klare seg selv, måtte ta vare på seg selv, ha ansvar for seg selv. - FREEDOM ♥ ♥ ♥
- Så jeg ser frem til hver en mil jeg!! :D

("store barn" = større gleder;)

♥ ♥ - LOVE from Lunaen i natt! - ♥ ♥

God morgen! ♥ God morran! ♥

Nå er jeg i alle fall ikke kvalm eller redd men bare glad og smiiiiler. Sist jeg satte meg på bussen tenkte: HERREGUD, du er gal. Hopp av på neste stasjon!
Men så kom jeg meg jo helt til Oslo.. så tenkte jeg: Kanskje jeg burde bare bli her, jeg kan jo ikke være så gal å reise til ett annet land! UTEN at dem vet det!
- Men så kom jeg meg jo helt til Göteborg.
Nå er jeg bare rolig og gleder meg super masse, for nå vet dem jo at jeg kommer imorgen - hun sa: "Fint å vite denne gangen så jeg slipper hjerteinfarkt ;) hehe :)
Så er jeg også så velsignet og uendelig heldig som har en venninne som gidder stå opp gryyyytidlig for å møte med på buss stasjonen i oslo (kl 07.00!!!) - for å tilbringe de neste fem timene sammen med meg før bussen går videre. Wow - det er snilt det!!! ♥ ♥ Lørdagene er det jo litt mindre trafikk, så Swebussen går ikke før kl 12.
Men det er egentlig fint, for det blir så utrooolig koselig å være sammen med Linda igjen-  har jo ikke sett henne på rundt to ÅR! OG vi snakker timesvis i telefonen flere ganger i uka.. Det er det som er så kjipt med å bo ett sted i lang tid, for så å flytte på den andre siden av landet... PORSGRUNN - I MISS YOU!!!! ♥

Nå ligger kim og koser seg her i sofaen med meg, mens jeg hører musikk og drikker opp kaffen min før jeg må starte dagen.. Sitter bare i pysjen og koser meg ennå jeg! ♥Det er jo lørdag!

Snart går jeg fra å si KOSELIG til MYSIGT, fra TRØTT til SÖMNIG, Støvsuger til dammsugare - och mycket mer ;)
Michaela skal lære meg svensk, og jeg henne norsk. Skal bli en utfordring!!!! ;)

Ha en jättebra dag dere! :D KLEEM og nuss på kinnet fra Lunaen!




La oss nå se..om jeg er velkommen etter dette... ;)

Helt seriøst, når man bor i andre etasje  tenker man automatisk at HEY, ingen ser inn! Jeg kan gå naken ut i stuen å hente noe, eller sitte foran TVen når jeg selvbruner meg på overkroppen og IKKE kan kle på meg right away.... VELL - tro det eller ei, det er IKKE trygt likevel! Mennesker på den andre siden av huset går faktisk ut inni mellom de også. Og å skulle lukke veranda døren og de står å ser rett bort, NOT that fun! Jeg holdt meg for puppene og ropte mens jeg gjemte meg bak gardinene: SELVBRUNING!!!!!
Så løp jeg !!

NOT fun at all.. NOT at all...

Og forresten, når man har bedehuset som nærmeste nabo er det ikke få ganger man få invitasjoner i postkassen. Idag lå der enda en.


Så da hengte jeg opp dette bilde på postkassen min, som ett eksperiment -
Vil jeg fremdeles etter at de har sett det- få flere invitasjoner og er velkommen?
LET'S SEE... ;)



Nå mat- så seng!
Sov godt og trygt alle fine mennesker der ute! ♥

- Lunaen -


God helg!! ♥

Siden dagen i går startet utrolig dårlig, vasket jeg alle klærne mine, noe som var veldig greit i og med at klesvasken hadde vokst OVER korgen! Så deilig at DET er unna gjort. Så nå har jeg funnet alle klær jeg skal ha med meg på turen og lagt de sammen. MEN jeg pakker ikke ned i kofferten før imorgen etter jeg har levert Kim - for hun VET at når jeg tar frem baggen eller kofferten og pakker skal mamma bort. Og hun blir faktisk sååå lei seg, det syns VELDIG godt. Og ofte så kryper hun oppi kofferten fordi hun vil bli med meg... Uff, det er altfor vondt å se og knuser virkelig mammahjerte mitt. Og for å beskytte henne mot det så pakker jeg ikke ferdig før hun har dratt til besteforeldrene sine :) Samvittigheten min blir spart LITT, og hun slipper å bli så lei seg.
Heldigvis har ikke hunder tids-sans, så om jeg er borte en dag eller 7 er ikke store forskjellen for henne heldigvis.

Dagen ble mye bedre i går da jeg er så heldig som er omringet av JORDENS snilleste og vakreste ENGLER ♥ Støttene, snille gode mennesker er bare noe av det beste som finnes å ha i livet sitt - og jeg er så velsignet og takknemlig over å ha dem i mitt liv !!!! ♥ (Så tuuuuusen tuuuuusen hjertelig takk for hjelpen, dere vet hvem dere er!!!!) GLAD I DERE ♥

Idag hadde jeg besøk av tre venninner på mårran, det var også utrolig koselig- er så godt når man får tilbake litt mer energi og krefter så man orker å omgås mennesker igjen! Idag skal jeg ellers bare slappe av å kose meg hjemme, lakke negler og selvbruning og bare selv-pleie.
Lagt over mye musikk på MP3 spilleren, siden sist jeg satt på bussen hadde bare timer å pakke og slik, så fikk jeg ikke sjekket hva som var innpå- og hva var der? stort sett KUN julesanger!!!! Hahaha! Nedtur ass! :P
I morgen er primær kontakten min på jobb, så hun skal kjøre meg til bussen :) Trygt og godt å ha henne her i morgen ♥

Vil bare si at jeg kommer til å oppdatere på bloggen inni mellom mens jeg er i Göteborg denne gangen :) Tar med Pc-en.

Puss och kram til dere og GOD HELG!!!! ♥




One of those days

Herregud, skulle trodd folk kunne lese ordentlig før de kommenterer. Burde vært en alders grense på kommentar feltet sier nå bare jeg ;) Når noen faktisk klarer å lese HATER DEG i ett innlegg hvor det står det stikk motsatte begynner man faktisk å lure. Jeg gidder ikke slikt crap så bare sletta innlegget da folk faktisk lar seg provosere av sine egne forvridde konklusjoner.

Jaja, lets move on. Virkelig er ordentlig dritt morgen her forresten. Men så kom Linda på besøk, med kaffe, brus og solksinns- boller, det var herlig ♥ Jeg er heldig som har så gode venninner som jeg har. Glemte forresten å si at Siv også var en tur innom på kaffe besøk i går kveld, så har på en måte begynt å krype litt ut av isolasjons tiden min. Det er jo bra. Har fått vasket endel klær å hengt opp, så begynner å få litt mer energi noe jeg virkelig i det siste har lengtet etter.
Til vanlig pleier jeg, som mange andre, og høre på sippe sanger når man har en dårlig dag, men idag prøver jeg noe nytt, høre på glad sanger i stedet så kanskje humøret blir litt lettere. For hva hjelper det å grave seg ned i dystre sanger som bare gjør situasjonen enda verre? Gjort for mange ganger, på tide å endre det og prøve noe nytt vell.

Når jeg er frustrert over noe går det enten to veier
1: Gidder ikke gjøre noen ting. Blir sittende eller liggende på sofaen å se på meningsløse TV-serier som jeg til vanligvis unngår.
Eller 2. Rydder og vasker til den store gull medaljen eller gjør noe kreativt.
Idag kjenner jeg det blir alternativ 2. Og for å si det sånn, det trengs også! Hengt opp en klesvask og satt på ny. Må vaske gulv og skifte på sengen og legge sammen kleshaugen som atter igjen ligger strødd utover sengen på gjesterommet. Lærer aldri vettu. Sier hver gang jeg har brukt en time på å legge sammen at dette er siste gang, her etter skal jeg hver gang jeg skifter legge de sammen. Skjer det? Aldri!

Vell, får bare sette i gang! Snakkes! Ha en så bra dag dere kan alle sammen, så skal jeg prøve det sammen. ♥
- Lunaen!

♥ Herregud for en god morgen! ♥

HAHA, beste starten på dagen EVER!
NEI har blitt mitt nye favoritt ord å bruke - Jepp! For idag hadde jeg jo den ukentlige legetimen vet dere- men når man har SÅ lyst å se på God Morgen Norge istedet, og VET at jeg HAR faktisk ett valg JEG også, som alle andre... Ja da sier man jo bare NEI da! :D Nja, måtte litt mer til, litt sånn her: "Jeg NEKTER!" som en trassig fem åring. Men hva gjør man ikke for å ha en GLAD-morgen da dere? Oppføre meg som en trassig femåring som ikke får is til frokost, eller være "flink pike" å gjøre som man burde og er forventet at man skal gjøre? JEG GIKK FOR DET FØRSTE ALTERNATIVET JEG! ;)
- Hadde jo ingen planer å fortelle hvorfor.. Men så spurte hun jo da, etter at jeg hadde satt meg på bakbena. "Hvorfor vil du ikke idag da?"
Da svarte jeg enkelt å greit, "LEGETIME er kjipt, MUSIKK (Elisabeth) på God Morgen Norge er GLEDE. Ikke vanskelig valg hva?" ;) ;) ;) Heldige meg fikk totalt medhold, så da var det jo ingen stress da! 1-0 TIL MEG ! SMILER STORT!
Jeg er jo så å si fast inventar på legesenteret, ja når jeg kommer dit trenger jeg ikke en gang gå i resepsjonen og melde meg en gang, vi bare vinker til hverandre og de nikker bak glassruten med ett stort fint smil, så jeg føler meg mer eller mindre som en A-kjendis på legesenteret jeg nå! Fint å være det også noen ganger!

Nå spiser jeg kanelsnurrer og drikker kaffe nr 3, psyk tj K var her nettopp og fortalte at hun hadde da snakket med min fastlege og han hadde spurt hvorfor jeg ikke kom, og hun hadde jo selvsagt fortalt sannheten: "Nei du skjønner, Elisabeth er på God Morgen Norge idag", da tok han seg en høg en å sa: "HA HA HA, DET kan jeg leve med!" :P ;) :D :D ♥

Kl 10.30 har jeg time med hjerne-krymperen min i Volda på poliklinikken! HUN er HERLIG! Det finnes ikke maken! I love her ♥ Flere jeg kjenner har henne og alle er så glad i henne :) Ha en fin dag!! Jeg er SÅ glad at K og legen min skjønner hva som er VIKTIGE prioriteringer i livet! :D



Rosa barkrakk jeg malet for lenge siden! Fin å bruke når man skal ta seg en røyk i verandadøren!

♥ ♥ ♥ !!!HERLIG- å spise UTEN konsekvenser!!! ♥ ♥ ♥

OM dere bare kunne KJENT for en sann GLEDE det er hver gang jeg spiser AKKURAT hva jeg har lyst på - UTEN dårlig samvittighet, uten å telle kalorier eller karbohydrater! Faktisk bare spise DET JEG VIL! - I mange år trodde jeg det ville være umulig at jeg noen gang i dette livet skulle klare å spise noe som helst uten dårlig samvittighet, uten angstanfall, uten å ikke ville kaste opp og falle gråtende i søvn. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har hylt i smerte over noen usle 200 kalorier med en hjerne som hadde ordene "JEG HATER DEG" på reapet i timesvis i etterkant.

OM dere bare kunne forstått hvor HELDIG man er, når man faktisk kan SPISE det man vil uten å få angstanfall eller bli suicidal i perioder - ene og alene FORDI man har spist. Og hvor deilig det er å spise mat man faktisk LIKER, og ikke spiser ting man IKKE liker overhode - bare fordi man er overbevist om at man ikke fortjener noe godt. Så herlig det er å kunne spør en venninne: "Skal vi stikke på kiosken å kjøpe noe junk food ikveld?" WHAT!? DET er bare helt RÅTT i mitt hode!! Ikke i min villeste fantasi ville DET skje. Jeg drømte ofte om hvor godt det ville vært, jeg HADDE jo lyst på jeg også når de andre spiste pizza og hamburger med chips - men jeg var jo annerledes, min kropp ville jo ikke tålet det- så jeg satt stort sett å pirket i salaten som andre pleide å spise til forrett eller tilbehør!

Om dere bare hadde visst for en UBESKRIVELIG frihets følelse det er å bare kunne gå UT å spiserestaurant, eller på kafe - eller på besøk hos noen!
Sitte på ett offentlig sted å spise UTEN å bli forstyrret kontinuerlig med tankene og stemmene: "ALLE her i rommet synes det er feit og stygg og syns det er EKKELT at du spiser (det jeg spiste) "Alle her i rommet syns du er SVAK og mislykket!" Og angsten kveler deg så du må komme deg raskest mulig på ett toalett eller i verste fall hjem- for det er ingen annen utvei (tror du) enn å kaste opp. Du er jo avskyelig og egoistisk som har spist EN HEL VAFFEL sant!!!? 

Om dere alle bare virkelig VIRKELIG satte pris på det å kunne VELGE i butikken hva DU vil kjøpe - og ikke "den andre". Det å ha SÅ lyst å kjøpe ett rundstykke for å ha til lunch, men straks etter du bare tenker tanken blir du bombardert med trusler og "velmente råd" fra spiseforstyrrelsen om HVORFOR du selvsagt ALDRI I LIVET skal kjøpe det, og i stede kjøpe (selvsagt det aller minste) eple eller appelsinen som finnes i fruktdisken. Om den er råtten på den enes siden gjør heller ikke noe, for du fortjener jo egentlig ikke mat i det hela tatt.

Og ikke minst: Slippe å legge seg på kvelden SULTEN og IKKE få sove fordi du er SÅÅÅÅ sulten! Slippe å bli tvunget til å tygge avførings piller som drops og smertene er til å sammenlignes med å føde!
Å gå fra å måtte tvang-fores med sonde- ernæring fordi du tror all mat er som gift for kroppen din, til å spise JUNK FOOD på ei sjappe - det er jo som å gå fra bønne møte på Betel til satanistiske ritualer på kirkegården samme kveld!!!

Just saying.
Man vet ikke hvor godt man EGENTLIG har det noen ganger. I kveld kjenner jeg bare hvor herlig det er å kunne sitte her å drikke KAKAO som ikke er light produkt eller slanke-produkt - MED krem på toppen av det hele!
Finnes ikke ORD for å beskrive hvor takknemlig jeg føler meg i kveld!!! ♥  ♥ ♥ ♥ ♥ ♥
- Det er vell en av de få tingene som er bra ved å ha vært veldig veldig syk, slike ting som andre ser på en selvfølge ser man på som en velsignelse!

- Nå skal jeg drikke opp kakaoen og komme meg i seng! Sov godt !!
SKÅL!


- Lunaen - ♥

♥ Göteborg, Here I come! ♥



 

 

 

 

 

 

 

Noen ganger trenger man bare en puste pause. Når man konstant blir påminnet at man er syk, så er det noen ganger man får litt nok. "Hvordan har du det?" spørsmålet ER selvsagt fint å få, alltid vell ment, men når man får spørsmålet MINIMUM 6-8 ganger daglig, så blir det ikke lenger bare godt. For når man får det spm, så begynner man automatisk å tenke, kjenner etter, "Føler jeg meg egentlig bra idag? Har jeg kanskje litt angst?" osv slike tanker.. Alt fokuset på mat kan også noen ganger få meg til å spy litt i munnen. (ikke bokstavelig.hehe) Men når man har hatt en spiseforstyrrelse i så mange år som jeg har, så vil det uansett form og vekt - være ett daglig fokus fra alle kanter. Særlig da jeg HAR vedtak på oppfølging til hvert måltid hver eneste dag, syv dager i uken. Nå den siste tiden har jeg valgt å avlyse de fleste avtalene, absolutt ikke for å sulte meg eller den slags, men ene og alene fordi jeg har lyst å spise når jeg faktisk ER sulten - og ikke bare fordi nå er klokken der.
Selvsagt er ikke det bare alltid lett heller, det er jo noen dager som er tyngre enn andre. Men jeg har klart meg nokså bra syns jeg selv i alle fall. Men selv om jeg ikke tar imot besøk til hvert måltid, betyr ikke det at jeg "slipper" oppfølging. For da er det "den fantastiske mobilen" som stadig tikker inn meldinger på. "Har du husket lunch?" "Har du spist middag? Evt, har du bilde?" (Ja, noen ber meg faktisk ta bilde av maten og sende på mms til psykiatri telefonen.) "Har du husket næringsdrikkene?" "Skal jeg komme med eventuelt medisin?" "HVORDAN GÅR DET MED DEG?" "Skal jeg ta en tur? Trenger du noe?" - Mobilen er faktisk like masete som å ta imot besøk nesten, bare at jeg slipper å snakke. Men likevel er fokuset like stort- fokuset er daglig 24 timer i døgnet syv dager i uka: Jeg er syk. Jeg har en alvorlig psykisk lidelse. Jeg trenger fire timers oppfølging om dagen for å overleve. Legetime hver uke, psykolog, akutt team stiller opp. Venninner og familie er pauserommet mitt, samtidig er ikke familien uten bekymringer heller. - Jeg har jo ikke akkurat gitt dem noen grunn for annet heller. :/

Men noen ganger, så trenger man virkelig en pause fra alt fokuset på sykdom. Man trenger en puste pause å få lov å tenke litt på andre ting og bare LEVE litt uten om de vanlige rutinene og "reglene". For selv om man er FRI, er HJEMME, så er det ikke alltid man føler seg så fri likevel..... Noen ganger kan all hjelpen føles mer eller mindre kvelende.. (no offence til dere hjelperne mine som leser dette, jeg er glad i dere!!!!:) - Vi har jo pratet om dette. Og de forstår meg veldig godt. Det KAN bli litt for mye noen ganger. Så idag pratet jeg mye med primær kontakten min, mens hun ordnet meg på håret, og hun var helt enig: Jeg drar til Göteborg lørdag på nattbussen.
. Men DENNE gangen vet Ingrid det, hehe ;) Og siden det er noen dager til så rekker jeg å planlegge litt også! Både å vaske klær, legge over annen musikk på MP3 spilleren så jeg slipper høre på julemusikk hele veien frem og tilbake, hehe, og ikke minst får psykiatri tjenesten ordnet medisiner for tiden + litt ekstra så jeg har litt å gå på. Så dette gleder jeg meg enormt til! Vi hadde det SÅ mysigt sist ;) Så det blir fint :) Rolig, koselig, god mat, litt vin, og kanskje skal Jan ta meg med ut på øya der han bor også. Og så skal jeg møte Michaela ;) SMIL! ♥ :) :) Så idag smiler jeg fra øre til øre! Jeg har spist det jeg skal, vært mye ute med Kim og nyte den siste sommeren (faktisk sol og 20 grader har det vært idag!) spist både is og kanelsnurrer - og nå skal jeg hive meg over klesvasken og tørke støv av kofferten ;) Tar med PCen denne gangen, så blir det litt kjekkere på bussturen ;)



Allerede bestilt kjøttkaker til middag!!! Den dama her KAN virkelig detta! ;)

- Luna -

Sweet silver Lining.. ♥

Når man er så inderlig glad over noe så lite som en natt uten mareritt, at man smiler med hele seg og sier til psyk tjenesten: VET DU HVA, JEG HADDE IKKE MARERITT I NATT!!! Og er super glad, og at på til har fått i seg frokost FØR hun kom til frokost!
Ja, det skal ikke så mye til. Men vet du, dette er ikke så lite for meg. For mareritt er ikke noe å spøke med egentlig. - Hadde det vært mareritt som var helt utenfor min forstand, hadde det vært urealistiske drømmer er det jo en ting, men når det er fra ens eget liv, ting man aller helst vil legge bak seg å glemme HELT, så er det egentlig bare grusomt skremmende og vondt.
En venn av meg sier at det er fordi jeg prøver fortrenge det som hendte og aldri snakker om det, ergo: Mareritt.
Så da har jeg på en måte to valg da, fremdeles fortrenge og late som om det IKKE har skjedd og leve med mareritt tidvis flere ganger om natten, eller begynne å snakke med psykologen min, og bli hundre ganger VERRE i starten, men kanskje med litt tid vil de forsvinner..

Akkurat velger jeg å fortsette å fortrenge og løpe ifra. Vell, det er jo min spesialisering i livet - fortrenge det jeg ikke liker å tenke på, og rømme fra alt som er vanskelig. Da slå jeg av en eller annen bryter i hode og gjør andre ting. Igjen kan det vell kalles Forsvars mekanisme.  Hvem liker vell å kjenne på vonde ting?
Man lærer seg strategier for å unngå kjenne på ting som er vondt.. Jeg kobler på noe annet med en gang jeg kjenner på ubehaget, nå på en mer levelig måte vel og merke. Enten så setter jeg på musikk og gjør husarbeid, eller så finner jeg ut at jeg må sminke meg og leter opp Youtube filmer og ser om det er noe nytt jeg kan lære på den fronten, eller ser meningsløse tv-serier på tv, leker med Kim, nja - alt som får tankene mine over på en heeeelt annen kanal.
Det er jo det jeg vil si er levelig. Før brukte jeg destruktive handlinger for å fjerne ubehaget, som selv skading av ulike slag eller dissosierte (fjernet meg fra meg selv).
Så det positive er jo at man KAN fjerne seg fra det som er vondt og opprørende UTEN å måtte skade seg selv, heldigvis har jeg endelig skjønt det og prøver å gjøre DET før eventuelt disse destruktive overlevelses metodene. Selvsagt er det ikke lett, det er alltid lettest og gjøre som man alltid har gjort. Men når det man alltid har gjort får så store negative og brutale konsekvenser, man etterhvert prøve nye mestring strategier. Noe jeg føler jeg er på god vei til å klare. For jeg har jo klart det nå helt siden mai, det er jo nesten fire mnd det - og ting har jo så absolutt ikke vært lett disse fire mnd, så jeg tror jeg har kommet ett stykke på vei med å håndtere det vonde og vanskelige på en bedre måte. Selvsagt er det absolutt ikke bra å fortrenge og utsette ting som en gang må tas tak i, men enn så lenge velger jeg det likevel. Det er mørketid, og da er ting vanskelig nok fra før av - jeg trenger absolutt IKKE å utfordre skjebnen.
Alt til sin tid, sier nå bare jeg.

Men jeg er heller ikke like naiv lenger som jeg var før, eller naiv- jeg var vell ikke naiv akkurat, jeg bare HÅPET så inderlig! At nå VAR dette kapitelet ett lukket kapitell, denne delen av boken i mitt liv var over for godt. Det var ALT jeg ønsket, å slippe å skade meg selv, slippe gjøre meg selv så vondt. Selvsagt håpet jeg!
Men jeg er ikke den som sitter fremdeles nå, etter 13 år i dette selvdestruktive helvete og tenker: "NÅ går alt bare OPP OPP OPP - nå er ALT bra!" - Nei jeg tenker ikke slik lenger, jeg vet jo at jeg kan få tilbakefall, og ganske sannsynlig vil få det. Jeg har innsett at dette er jo også en del av veien til å bli helt skadefri. Før tok jeg det hardt, så altfor hardt at jeg nærmest falt helt kunst i bakken og ikke orket tanken på å reise meg igjen... noe som ødela fryktelig mye for meg. Etter 8 mnd skadefri for så å få tilbakefall - det var virkelig tungt, ikke bare fordi håpet jeg hadde ble knust, men også fordi jeg følte at nå hadde jeg igjen klart å bevise både for meg selv og alle rundt meg at det var ikke mulig å bli frisk. Jeg hadde mislykket igjen. Jeg var livredd for at de rundt meg skulle gi meg opp rett og slett, at også DE skulle tenke det JEG tenkte: Nemlig at var livet over. var alt håp borte. Nå hadde jeg nok en gang bevist at JEG ikke var sterk nok til å stå i hverdagen. Det var ikke få kvelder jeg satt her i leiligheten eller hos mine foreldre med ønske om å ta mitt eget liv. Det var bare for vanskelig å håndtere.


Men jeg har innsett nå at det er ikke verdens undergang om jeg får ett tilbakefall. Og jeg har innsett at viss jeg får tilbakefall så betyr det så absolutt ikke at jeg er tilbake til start. At alle kampene har vært forgjeves. For det har jo så absolutt IKKE vært forgjeves, jeg har jo kommet meg betraktelig!
Jeg har begynt å fokusere mer på HVOR jeg VAR, og HVOR jeg er NÅ. - Det tror jeg er nøkkelen til å fortsette kampen videre. For når jeg tenker tilbake, så ser jeg ingenting annet enn en livredd jente som var så alvorlig syk at ingen trodde hun kom til å overleve i perioder. En jente som hadde kun ett eneste mål for dag- nemlig å skade seg selv. DET var det eneste jeg hadde som mål - å ødelegge meg selv mest mulig. Straffe meg selv. En jente som sultet seg nærmest til døde og skremte vette av alle rundt seg uten å ville det. Innesperret på tvangs paragraf for å passe på at hun ikke døde av skadene hun påførte seg. En jente som hørte stemmer som befalet henne til å gjøre mest mulig skade på sin egen kropp, for å redde alle rundt seg fra fare. Stemmer som hylte og brølte til en hver tid så hun tidvis ikke klarte å høre plaierne snakke. Psykoser og dissosiasjon, kutting brenning strangulering pisking, forfrysning, intox - og så sykt mye mer. ALT fordi hun trodde hun ikke fortjente bedre.

- Den verste følelsen på den tiden var den konstante kvelende følelsen av ensomhet.. Jeg var omringet av personal døgnet rundt, omringet av med pasienter som jeg ble gode nære venner med.. likevel følte jeg meg helt helt alene.
Det er det aller verste med å være alvorlig psykisk syk..
Når man hører stemmer og ser personer som ikke andre ser.. Da er du alene. Du er alene og må kjempe helt alene mot det skremmende - fordi ingen ser eller hører det DU ser og hører. Aldri har jeg følt meg så alene og ensom som de årene jeg kjempet mot det som ikke fantes. Det som var kun en illusjon. Som mitt eget hode hadde skapt.
Men hvor er jeg nå?
HJEMME - jeg er HJEMME, skadefri i lange laaange perioder, har en hund å ta vare på - og som jeg KLARER å ta vare på. Tar medisinene mine uten å gjøre motstand eller lure de unna. Har ikke hatt sonde- ernæring på snart TO år! - Ikke flere enn to akutt innleggelser på ett år heller.
- Så nei, jeg er ikke så mislykket som jeg ofte tror. Jeg ER jo kommet LANGT fra der jeg en gang var?!

Dette
er det som gjør at jeg klarer å bære håpet fremdeles. Ved å reflektere over livet mitt. Det er virkelig bra å reflektere over ting. Det er i alle fall noe av det som virkelig får meg til å overleve disse periodene jeg har det vanskelig. For viss jeg setter meg ned og tenker over livet mitt, så herregud - da får jeg egentlig litt mer motivasjon til å fortsette. For jeg har jo gått nærmest stått opp fra graven og tilbake til livet.
Jeg har fremdeles en lang vei å gå, og det vil nok ta mange mange år til jeg kan si jeg er frisk. Men så lenge jeg klarer å tro at det er mulig - så skal jeg fortsette selv hvor vondt, tungt og tøft det kan være. For så lenge man har håpet og troen - så kan man holde ut det meste.
Og det at jeg nå har kommet dit at jeg tillater meg selv å trekke meg tilbake og hvile, uten å sitte med en konstant dårlig samvittighet - er noe av det som også gjør at jeg klarer meg bedre. For viss du bare kjører på selv hvor sliten du føler deg, så krasjer du i bakken som ett brak - og det tar da ekstremt med tid å bygge seg opp igjen.

Så til dere alle som har kommet dere på rett vei, men snubler litt i deres egne ben og føler alt håp er ute.. Du ER ikke tilbake til start selv om det føles slik, ingen kamp du har kjempet på veien er forgjeves. Reis deg opp, børst av deg støvet, gi deg tid å hvile og hente deg inn igjen, og så fortsett frem over. One day we'll reach our goal! - Bare ikke gi opp kampen fordi du falt ett skritt tilbake, det er ikke verdens undergang. Du må bare fortsette frem. Gi deg selv tid - ett steg om gangen. ♥


Klem, masse varme og lys til dere alle.
- Luna Ch, 2014 -

Går virkelig inn for planlegging.. strategi!

Sliter mye med nattesøvnen igjen, marerittene er tilbake og de to siste ukene har det ikke vært en eneste natt uten. Derfor bråvåkner jeg flere ganger om natten og ergo blir jeg veldig sliten om morgenen. Sist runde når det var så intens valgte jeg å ikke sove igjen etter første gang jeg våknet, men det funket jo i alle fall ikke. Så nå velger jeg bare å stå i det, jeg står opp og tar meg noe å drikke og en røyk å sitter litt på dataen til angsten har roet seg, så legger jeg meg igjen. HVER gang. For jeg må jo sove, for uten søvn fungerer man i alle fall ikke.
Men derfor bruker jeg hele formiddagen på å komme meg til hektene igjen etter natten, og det går da selvsagt utover både maten og at jeg ikke orker ha psyk tjenesten på besøk, eller noen som helst.

Så når jeg i kveld hadde litt ekstra energi fant jeg ut at den eneste løsningen på å få i seg frokost, var å lage niste!
Smart vettu ;) Så da varmet jeg bagetter i ovnen til kvelds :)

Og pakket ned i matboksen og satte i kjøleskapet- så da har jeg frokosten klar!



Går virkelig inn for å prøve litt planlegging nå ass... ;)

God natt og sov godt! ♥

Istede for julegave, hvorfor ikke heller bruke TID sammen? ♥

Ei vakker modig og fantastisk kvinne jeg har kjent på Internett over mange år hadde en status i fjor en god stund jul, hvor hun forklarte at julen var svært stressende for henne og at mye var relatert til innkjøp av uendelig med gaver- stresset gjorde at hun ble syk av det. Så hun bad om at venninnene ikke gav henne gaver, bare ett koselig kort eller ett julebrev. Og jeg kjente bare hvor stolt jeg var over henne at hun var så modig og si det akkurat mange andre tenker men ikke våger si.
Og jeg selv kjenner hvert år på dette før jul stresset, bekymret for hvordan jeg skal få råd til å kjøpe til både hele familie og alle vennene. Når man går på trygd så er det ikke så lett å kjøpe gaver for 300-400 kroner til hver. Så vet du hva, idag gjorde jeg noe med det!
- Jeg la til de 6 nærmeste venninnene, og spurte at om vi ikke heller i år kunne droppe julegavene, men istedet dra sammen på den vakreste julekonserten jeg noen sinne har opplevd. Hellige Natt Stille natt. Og alle var enige- DETTE gjør vi.
Vi har jo vært der sammen to år på rad noen av oss, men i år samles vi og nyter roen og musikken som gir mer enn en gave kan noen sinne gi- fred i sjelen, ro og samtidig kan vi ta vare på hverandre når vi alle sammen som er der, har mistet noen vi er inderlig glad i og som vi savner hver eneste dag. ♥

- Hvorfor bruke masse penger på en julegave -  når man heller kan bruke litt penger til å gjøre noe SAMMEN? Det er jo den fineste gaven man kan gi hverandre.
Det er som jeg alltid har sagt: Ting er ting, men gi meg heller din TID!  Den er mer dyrebar enn noen gaver man kan gi noen!
Så da blir Julekonsert på oss i år igjen, og vi alle gleder oss veldig.
Det har vært så fint begge årene, og det blir helt sikkert like fint i år også.


Og denne er litt morsom.. hehehe.. :) ;) ♥


- Så bare ett tips til alle dere der ute som sliter med julestresset grunnet gavene, spør vennene deres om dere heller kan finne på noe sammen. En konsert, eller dra ut å spise julemiddag sammen, eller en hygge kveld rett før jul i ett av deres hjem med god mat. - Jeg er sikker på at vennene dine vil heller at dere skal tilbringe tid sammen og finne på noe koselig eller gøy enn å stresse seg ihjel med alle julegavene.

♥ Love, Luna

Kanskje er det greit, dette og.

Det høres nok super dumt ut i ørene til dere som ikke sliter med psyken, men for dere som sliter selv psykisk eller har noen nære som gjør det, vil forstå hvorfor jeg gjør som jeg gjør idag. For idag har jeg, dog det er enda 3 og en halv måned til jul- ryddet bort våren og sommeren fra hobby rommet og tatt frem alt som er gull, sølv, rødt grønt og står GLEDELIG JUL på. - Det eneste som mangler der inne nå er julebrus og pepperkaker, så er jeg helt klar.
- Og nei, det er ikke fordi jeg gleeeeder meg så til jul at jeg ikke klarer vente. Det er så enkelt som: Planlegging.
Viss jeg skal få laget kort til alle, må jeg planlegge. Ikke fordi det tar 3 og en halv måned, men fordi jeg vet ikke hvor mange av de dagene jeg klarer å gjøre noe som helst. Så når jeg først har energi og ork til det, så ligger alt fremme og jeg slipper å finne frem og legge tilbake.
For det er slik det fungerer, selv om jeg tilsynelatende har en frisk kropp, så hjelper ikke det om jeg har en dårlig psyke.
Og jeg vet aldri om jeg er i god form om en måned eller to, så derfor er det viktig for meg å planlegge slik at jeg rekker å gjøre det jeg har lyst til å gjøre. Og å lage kort er noe jeg i år SKAL klare å gjøre, for jeg nekter å gå å kjøpe julekort ett år til. Det føles bare feil for meg, det føles dessuten som ett nederlag hvert år jeg har måtte gjøre det - bevis på at er jeg ikke bra. Så nei, det skal ikke skje i år. Så nå har jeg, samtidig som jeg hørte på Gospel musikk (Ja jeg elsker kor!) ryddet og ordnet der inne, så nå er det bare å utnytte de gode dagene og være kreativ! 
Kjenner det var en lettelse idag å få det gjort, har jo tenkt å gjøre det i nærmere tre uker, men har ikke fått gjort noe som helst. Hver kveld jeg har lagt meg i senga har jeg tenkt: "Jaja, får ta det imorgen da....." , men så kom solen opp og så gikk den ned, og jeg tenkte akkurat den samme tanken da... "Jaja, får ta det imorgen da.." Og slik har jo dagene bare gått.. Jeg vet at 3 og en halv måned høres veldig lenge ut... men det er faktisk ikke så veldig lenge når jeg ser på hvor lange tid jeg har brukt fra dagen jeg bestemte meg for å rydde bort og ta frem- til jeg faktisk klarte å gjennomføre det.



Det er vanskelig å forklare hvorfor man bare kortslutter. Hvordan man ikke klarer noe så enkelt som å leve. Hvordan forklare at man ikke klarer å smøre en brødskive, når man har to hender man kan bruke? Hvordan forklare at man har lyst på ostesmørbrød, men når man åpner kjøleskapet og ser både skinke og ost ligge der, bare stopper opp, lukker døren, tar en bolle i hånden og setter seg i sofaen igjen. Fordi man KLARER bare ikke.
- Det er jo helt uforståelig!! At noe så enkelt og raskt, ikke lenger anses som enkelt og raskt. Hvordan forklare at hode stopper opp og roper nei, når alt du egentlig vil er å si ja? Når man har så lyst til å gjøre ting, men man klarer det likevel ikke. Mange sier at man ikke skal si "Jeg klarer ikke", men når faktumet er faktisk så enkelt, at man klarer ikke, hva da?
Som i går, lørdag, da var jeg invitert på forspill hos en venninne så ut på den lokale pubben etterpå. Og alle vet jo at jeg ELSKER pubben, danse og være sosial med kjekke mennesker. Men jeg klarte ikke, jeg orket ikke en gang tanken på å pynte meg- noe jeg faktisk synes er halve gleden ved å dra ut. Det er jo kjempe gøy å pynte seg- men ikke i går. Ikke nå, nå er ingenting særlig gøy. Så istedet for å gå ut å ha det kjekt, la jeg meg kl 22.30.

Det er som om alt jeg synes var gøy før, ikke lenger kjennes som noen glede. Eller, det finnes rett og slett ikke lenger noen glede. Det er bare tomt, en slags apatisk tilstand jeg er fanget i. Og det er ingenting som er å smile for, men ingenting å gråte for heller. For jeg har det ikke vondt, ikke i det hele tatt! Jeg kjenner på en måte ingenting. Og det er vell noe av det som jeg hater mest, det å ikke føle eller kjenne noe. 
Det er ikke lett å kjenne og føle så sterkt, men det er bedre enn å ikke føle noe som helst.

Man må klistre på seg ett smil, og le høflig- man må prøve "ta seg sammen" og være "normal". Prøve være sosial samtidig som man aller mest har bare lyst å være helt alene. Det er lettere å være alene, for da slipper man å anstrenge seg og bruke energi når man faktisk så og si er tom for det.
Og jo mer du smiler og ler, jo falskere føler du deg- og finner fort ut at det krever mer av deg enn du har mulighet å gi. Dermed kortslutter du livet for en periode, til du er klar for å ta del i det igjen.
Og det er helt greit, så lenge man klarer å hoppe på igjen. Problemet er viss du IKKE klarer å hoppe på igjen - da sliter du jævlig. Og det er vell det vi alle som har det slik iblant frykter mest, at vi skal forbli i dette apatiske og tomme, i denne gråsonen. Men så vet jeg i alle fall av erfaring- at dette er ikke vedvarende, og kanskje viss jeg legger godviljen til- så kan dette være en okay ting dette her.
- For når man er i gråsonen får man en pause. Man får en pause fra å føle så jævli mye, pause fra å tenke og fundere og bekymre seg over alt mulig, man får en pause fra å kjempe- man er rett og slett bare til. Man lever ikke - man bare eksisterer. Og kanskje er det en forsvars mekanisme, kanskje er det en grunn for at noen av oss er slik. Kanskje ER det ikke så dumt med en puste pause.

Så akkurat idag velger jeg å tenke at dette ikke er så ille. Det er bare som om jeg har satt en sang på pause. Jeg vet jo at når jeg trykker av pause knappen vil musikken begynne å spille igjen. Og da vil jeg nyte musikken mer enn viss jeg hadde hørt den hele tiden. Kanskje er jeg heldig som ikke hører musikk hele tiden, for gleden når den spilles igjen kjennes fantastisk ut! ♥

Gråsone


Det er litt grått nå, det er ikke helt mørkt - men ikke lyst heller.
Det er bare litt grått, og derfor har jeg ikke så mye å skrive om. For dagene mine er så å si identiske. Som Siri Nilsen skriver i en av sangene sine: "Og jeg har ikke fått gjort, noen ting, jeg har bare prøvd å ikke gjøre noe galt."
Det er på en måte det jeg gjør. Hver våkent minutt prøver jeg å distrahere meg selv så jeg ikke får tenke for mye eller føle så umåtelig mye. For tankene og følelsene mine er stort sett grunnen for all form for selv-destruktive handlinger. Så jeg ser stort sett TV eller hører musikk, ergo: Tankene er opptatt av det som jeg ser på TV, eller det jeg hører på Spotify mens jeg vasker opp etter alle koppene med kaffe og kakao, eller ordner meg noe 1-2-3 mat..
Er ikke store gjøremål som blir gjort, men det viktigste blir gjort. Nemlig å ta vare på Kim, spise hver dag, ta medisinene mine og "ikke gjøre noe galt".

Derfor har jeg ikke mye å skrive eller dele hverken her eller andre nett steder.. Livet står litt på vent. JEG står litt på vent. Men det er helt okay så lenge jeg klarer det uten å falle ned i mørke hvor alt det skremmende finnes. Og det vet jeg at jeg klarer, så jeg er ikke bekymret akkurat nå. Jeg er bare litt tom og så veldig energi og liv- løs. Trenger bare litt tid igjen, alene tid for å finne tilbake kamp-kreftene, og stable begge beina på bakken samtidig når jeg våkner om morgenen.


Nå har jeg tent stearinlys på bordet og på kommoden, ser en TV serie og drikker Cola Zero og spiser sukkererter. Kim ligger å snorker i huset sitt og det er ganske så rolig i hode, noe jeg er svært takknemlig for ikveld. ♥

Håper dere har en fin helg, og får en god natt i natt.

Anorexic thoughts - de vil kanskje alltid være der.

Og idag vil jeg virkelig ikke spise noen ting. For jeg vet at gjør jeg det vil jeg angre når dagen er over og jeg skal sove. Som om man får sove, når man ikke hører annet i hode enn: "Faen at jeg spiste idag". . . Så er  du oppe i flere timer, kjempe rastløs, sint på deg selv, men mest sint på sykdommen som ikke vil gi slipp. For man skulle trodd at på den vekten jeg er nå, så tenker meg ikke lenger anorektiske tanker. - Well, trust me- de er der.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



Det er sikkert noe som er vanskelig for andre å forstå, at selv om man har kravlet seg opp i vekt så tenker man noen perioder akkurat de samme tankene, og selvhatet er like stort som da jeg var super undervektig.
Det var en veldig vond følelse første gang jeg hadde gått opp i vekt, og noen spurte meg hva som var galt med meg siden jeg var uføretrygdet. Når jeg sa jeg hadde anoreksi fikk jeg tilbake: "Hæ? Du er jo ikke tynn!". Og på ett vis kan jeg veldig godt forstå svaret, men det var ikke ett svar jeg satte pris på. For når noen påpeker det du allerede sliter med å godta, at du ikke lenger ER så undervektig som før- så gjør det sinnssykt vondt. Det var først da jeg forstod hvor tøft det må være å leve med spiseforstyrrelsen Bulimi. Hvordan de må kjempe for at de rundt seg skal forstå at de er alvorlig syke.
- Det er lettere når symptomene synes på utsiden. Da SER alle at du er syk. Men når de er gjemt inni deg - er det få som faktisk forstår.
Det var ingen spørsmål da jeg var sykelig undervektig, det var ingen spørsmål da jeg hadde sonde- slange i nesa. Alle forstod og såg jo at jeg var syk. Men når vekten går opp er plutselig spiseforstyrrelsen usynlig, noe som gjør kampen hardere på ett vis.
Kampen er ufattelig hard når man har tynt kroppen til det maksimale, å komme seg opp igjen tar månedsvis, kanskje opptil år- med enorme smerter, tårer og selvhat. Faglærte må stå i kampen med deg til alle døgnets tider, for sykdommen er hundre ganger sterkere enn deg selv. Men kampen er hard når du er på en okay vekt også, for tankene er de samme, angsten for å gå FOR mye opp, angsten for å miste kontroll. Og ikke minst, når man har hatt spiseforstyrrelse over halve ditt liv så er det som om det er blitt din identitet- og når de ytre symptomene forsvinner, føler man ofte at man mister seg selv. Man vet ikke lenger hvem man er - og det er skremmende.
Men man må bare minne seg selv på at sykdommen- det er ikke vår identitet.



Men jeg vet at jeg vil ikke tilbake, jeg vil ikke bo på sykehus og psykiatrisk, så jeg kjemper hver dag for å få i meg nok til å holde vekten stabil - alle rundt meg maser at jeg må opp - og jeg vet at jeg burde, for jeg har gått ned 7 kg siden mai. Men akkurat nå så er det så vanskelig bare å få i seg maten, så jeg er fornøyd viss jeg klarer holde den vekten til over jul. Jeg skal prøve alt jeg kan for å gå opp, men akkurat nå- så føler jeg at det er okay at det står litt stille. For hode mitt må også henge med.

Tips til dere som også sliter med anoreksi, om dere er veldig syke, eller har begynt å komme dere men fremdeles sliter med tankegangen. Gjør det KOSELIG rundt deg der du skal spise. Rydd bordet, tenn stearinlys, ja gjør det hyggelig der du skal sitte å spise.
Når du smører en brødskive eller noe, så gjør det så det ser fint ut. Det hjelper i alle fall meg. Kanskje det kan hjelpe deg også litt?

Hadde det vanskelig onsdag, og da tenkte jeg at viss jeg i det hele tatt skulle ha sjanse for å få i meg frokost- måtte det være noe jeg syntes var godt, Så da ble det skinke salat, men uten hvitost og fetaost ville de vært som å falle tilbake i gamle destruktive spor. Så jeg hadde alt mulig oppi, for å ikke bli trigget (av meg selv) hehe..





Eggerøre er noe av det jeg liker best, å det er lett å lage og tar bare noen få minutter.



Så etter lang tid i isolasjon her hjemme, fordi jeg er så utrolig sliten om dagen,
tok jeg imot besøk av en av bestevenninnene mine, Så da stekte jeg svele.
Syns de hjerte skålene er så søte!!!! ♥



Mange tror at jeg ikke har mat i kjøleskapet, at det er derfor. Men jeg har masse mat i kjøleskapet,
det er ikke der problemet ligger. Men når man er så sliten, så er bare det å smøre en brødskive som å klatre opp mount everest.



Idag valgte jeg likevel, tross jeg ikke hadde lyst eller energi til å spise eller ordne til noe,
så gjorde jeg det likevel. Så å gjøre det litt koselig, det gjorde at jeg fikk i meg hver en bit
- Biola er både kjempe sunt og godt, så derfor har jeg kjøpt det, så jeg får i meg annet enn
kaffe og light brus.



Så selv om jeg sliter nå, så gir jeg meg absolutt ikke. Jeg skal nok klare det nå igjen, for jeg er så innmari sta.
Jeg gir aldri opp! ALDRI.
Så nå må jeg bare (igjen) kjempe ekstra hard fremover, for å holde vekten- eller kanskje klare å gå opp litt.

Wish me luck- tror jeg trenger det nå.

Klem og kos fra Lunaen! Håper dere får en god helg!!!!! ♥

En dag av gangen, steg for steg.

Og det er nok mange som venter på at jeg skal slutte spise igjen, eler skade meg selv.. ja slik det er hver mørketid... Men den som forventer det aller mest, er nok MEG SELV. - Hver dag er en kamp for å ikke drukne i tankene "Det går ikke bra i år heller, så hvorfor gidde prøve." Og når man tenker det, hundre ganger om dagen - er det også lett å tenker: "Hvorfor vente til imorgen. Jeg bare starter idag. Får det overstått".
Så spiser jeg ikke frokost.. og ikke lunch.. så begynner jeg å tenker: "Nei faen heller. Jeg skal klare det i år!" Så da spiser jeg resten av dagen slik at jeg HAR spist det jeg skal, men når natten kommer og jeg legger meg- begynner tvilen igjen å dukke opp. "Hvem prøver jeg å lure. Det går jo ALLTID dårlig til jul. Hvorfor gidder jeg prøve.."
Og så stenger jeg dem ut, ja nå igjen. Teamet. Jeg kan ikke huske sist jeg slapp de inn døren. - Og de tror alt er så fint, fordi jeg snakker med levende stemme og smiler. Men det er ikke derfor, det er fordi jeg har ikke energi til å forholde meg til noen akkurat nå. Det er ikke noe farlig, jeg sitter ikke å tenker på å skade meg selv, men jeg er bare sliten i kroppen og hode er fullt av for mange tanker til at jeg orker være sosial. For selv om det er "hjelp", er det like sosialt som å være sammen med venner eller familie. De sier "vi trenger ikke prate, vi kan bare være der", men for meg blir det fullstendig unaturlig, og jeg bruker enorm med energi, eeenormt med energi som jeg for øyeblikket ikke har til å prate om meningsløse ting.

Men når man ser meg slik. Hvem ville vell kunne se bak denne masken?
Ikke en gang jeg kunne det.




 

 

 

 

 

 

 

 


Jeg høres sikkert veldig deprimert ut nå. Men jeg er egentlig ikke det heller. Mer tankefull og melankolsk.. og så fryktelig desperat etter å finne en løsning. Bare finne ut HVORDAN jeg skal komme meg helskinnet gjennom denne høsten og julen.. Uten å bli syk, deprimert, skade meg selv, sulte meg, og så ordet jeg ikke en gang vil tenke på. Ja jeg er desperat etter å finne en løsning på hvordan overleve enda en mørke-tid. For jeg stiller ingen krav til å klare å leve i år, jeg bare må finne en måte å overleve. 

Jeg er så innmari redd for å falle tilbake i gamle spor. De vante veiene jeg alltid har gått på. Det er så lett å falle tilbake, de er mye lettere enn å fortsette frem. Det føles som om det har blitt nærmere enn uvane. "Gammel vane vond å vende..." Eller litt som, "Det er jo slik det pleier være, alltid har vært."  - og forandring er litt skummelt.
Årstidene vil forandre seg, slik er det hvert år det vet vi jo alle. Er det en ting som er sikkert her i livet, så er det årstidene og at man fødes og man dør.
Og jeg MÅ forandre veien fremover viss jeg skal leve. Så jeg velger igjen og igjen, ja hver eneste dag nå - å gå fremover. Men det er krevende, det er mer krevende enn å skulle stagnere eller snu å gå feil vei igjen.

Det blir lettere med tiden, og det ER lettere enn før, men likevel er det så absolutt IKKE enkelt nå heller. Å bli syk gikk så veldig veeeldig fort, men å bli frisk tar ekstremt lang tid. Jeg kunne valgt å sulte meg fra i morgen av, men så vet jeg jo hvor det ender.. og det er ikke ett sted jeg vil tilbringe enda en jul og nyttår. Så jeg velger hver dag å gå fremover. Steg for steg, en dag av gangen.
Noen ganger må man bare ta en dag av gangen.

Dikt: Let go



Let go

Sometimes you just have to let it go
Not everything is worth fighting for
Just don't let it go to your head,
Things that is left unsaid..



- Just keep playing with my heart
But know it's not tearing me apart
Just keep playing with the words
But know it don't even hurts



Sometimes you just have to stop
It's not worth one single teardrop
Not everyone wants the best for you
even the ones you thought you knew

 

- Just keep playing with my heart
But know it's not tearing me apart
Just keep playing with the words
But know it don't even hurts

 

Sometimes you just have to let go
everyone can hide behind a halo
But words behind the lines will reveal
Who is false and who is real..



- Luna Ch, 2014 -

Høst!


Ja så var høsten kommet for fullt
, allerede den 7 September! Månedene raser i full fart men jeg henger fremdeles med! Jeg har alltid likt høsten med alle de vakre fargene og den klare friske luften, stearinlys forbruket blir tre doblet og kakao med krem er ikke å unngå! Heldigvis i år er jeg fremdeles på en vekt hvor hode fungerer rimelig bra i forhold til spiseforstyrrelsen, noe som gjør denne mørketiden litt enklere å gå i møte! For selv om jeg er veldig glad i høsten, er det også en tid hvor det er mange utfordringer! Jeg er en av mange, som blir mer deprimert i mørke tiden dessverre, noe som trigger alle destruktive "overlevelses metoder" sterkere enn noen gang. Er også så fryktelig mørke-redd!! - Noe som fremkaller angsten til nye høyder, som igjen kan føre til destruktive handlinger.
Så utfordringer blir det, men jeg skal nok bestå denne mørke-tidens prøver! Jeg skal i alle fall gjøre mitt ytterste for at det skal gå bra!





Dette må være den mest late helgen noen sinne. Har bare vært hjemme, uten om en tur på butikken for å handle inn alt jeg ikke trenger. Kim fått seg noen turer ut selvsagt, men ellers ligget på latsiden ;) Idag er det søndag, snart en ny uke. Nå har min fastlege endelig kommet fra ferie så ting kommer til å falle litt mer på plass.
Men for å være helt bunn ærlig, så er jeg nokså lei av alt rundt meg nå. Ja ikke venner selvsagt, men system "Hvordan har du det idag?" Ja spørsmålet er fint å få i blant selvsagt, men når det er fra alle kanter flerfoldige ganger om dagen kan det bli litt mye. Da må du kjenne etter, "har jeg det bra? Er ting greit nå eller er livet egentlig litt jævlig?" - Det er ikke bra å skulle kjenne etter alltid, noen ganger er det greit å bare IKKE kjenne etter. Bare få lov "å være". Fokuset på mat er jeg også noe lei av, tekst meldinger om jeg har spist og i tilfelle hva, "kan du sende bilde" - fordi de vil ha bevis på at jeg faktisk spiser. VET det er "for mitt eget beste", likevel er jeg rimelig lei. Det er liksom bare en konstant påminning om at livet mitt handler stort sett kun om EN ting - det er sykdom.
Og jeg vet at det er jo på en åte det, men å måtte bli påminnet det konstant hver dag - er ikke noe jeg trives med. Noen ganger vil jeg bare "være", være "normal" å ikke kjenne etter om jeg har det bra eller føler meg deprimert.. Tror flere kan kjenn seg igjen i det... eller?


Så tenker jeg mye på hva som er best for Kim med dette øye hun er blind på. Om jeg burde bare operere det ut og sy sammen, eller la det være som det er. Problemet med at Kim er blind på det øyne, er at det har stoppet tårekanalene - så det renser seg ikke selv, og ergo størkner det ut. Så jeg må mange ganger om dagen rense det med saltvann, noe hun selvsagt ikke liker - men det må gjøres, og det er jo bedre for henne etter det er gjort. Det koster en del å operere så jeg må i alle fall vente til Januar.. Men jeg heller veldig mot å gjøre det, tror det ville vært det beste for HENNE egentlig. Hun er veldig flink å lar meg rense det, men det er vell bare en grunn for: Fristelsen av Dentastix i etterkant ;) hehe.


Ellers tenkte jeg å få ryddet litt på hobbybordet idag, ta bort alle sommertingene og lete frem høst/vinter farger på papir og ark.. Lurer på å begynne allerede nå å lage litt julekort og julegaver.. Syns det er koselig, og jeg vet heller ikke hvordan formen vil være senere i høst - er jeg ikke i form blir heller ingenting gjort og realiteten blir at det er kun kjøpte julekort mine nære og kjære får- og det trives jeg aldeles ikke med. Så idag skal jeg i alle fall sortere og lete frem ting fra skapene. Ellers ser rommet hvor jeg har alle klærne mine helt bomba ut nå (igjen) så får vell ta å legge sammen å putte alt inn i kles-skapene igjen ;) Kjedelig - men må gjøres! Føles dessuten mye bedre etterpå ;)


Ønsker dere alle en fin søndag! ♥
Klem fra meg!

Å elske seg selv, å hate seg selv.

For meg så har det vært veldig vanskelig å ta imot alle fine ord dere skriver til meg og sier, jeg takker - men det når aldri helt inn - for jeg har aldri hatt en oppfatting av meg selv at JEG kunne fortjene deres enorme støtte og omsorg, både dere som har besøkt meg på de mange forskjellige institusjonene, på sykehusene, gjennom tekst meldinger på telefonen, og ikke minst på Facebook også!
- Det har vært vanskelig å ta imot, når jeg selv følte at jeg ikke hadde noe å gi tilbake i perioder. Men jeg fikk alltid høre at jeg gav tilbake selv da, at jeg viste dere omtanke og kjærlighet også. Jeg trodde ikke på det heller, for jeg klarte ikke se meg selv slik som dere såg og fremdeles ser meg. Jeg tar det inn i hjerte mitt nå, mer enn før. Og prøver å tenke: "Hvorfor skulle hun/han si det, viss hun/han virkelig ikke ment det?"

Jeg begynte å tenke på dette idag, eller rettere sagt i natt- da jeg fikk en melding fra en kjær venn: "Elsk deg selv litt" ♥ Og jeg må bare innrømme at jeg tenkte bare:"Eh, javel... Som om DET er mulig?" - og jeg svarte ikke en gang på det, for jeg visste ærlig talt ikke hva jeg skulle svare. For for meg, så var det så absurd og utenkelig at jeg noen sinne kunne komme dit hen i livet at jeg kunne tenke noe så fint om meg selv.
Men sannheten er - hun har helt rett. Jeg har en veldig veldig lang vei å gå, og jeg vet ikke om jeg noen sinne kan klare "å elske meg selv." Men jeg må i alle fall begynne ett sted, jeg må ta tak i akkurat dette - for det er nettopp dette som gjør at jeg ikke kommer meg noen vei. Jeg elsker ikke meg selv, jeg elsker så å si ingenting ved meg selv. Jeg kan nærmest si at jeg hater det aller meste ved meg selv. Men hvor kommer dette selvhatet i fra, sånn egentlig?
Jeg er jo ikke den eneste som har det slik, det er så altfor mange som faktisk ikke ser en eneste positiv side ved seg selv. Som ikke klarer ta til seg ett eneste kompliment, om det er på utseende eller personlighet. Jeg har lært å si takk, selv om jeg ofte tenker: "Det er Umulig at hun/han kan tenke så fine tanker om ett menneske som meg".

Jeg husker en gang jeg var i samtale med overlegen på en avdeling jeg var innlagt på. Da spurte hun meg: "Hvorfor mener du at DU ikke fortjener å ha det godt Luna, ALLE mennesker fortjener å ha det bra" - Da så jeg på henne og svarte: "Synes du virkelig at ALLE mennesker fortjener å ha det godt? Syns du Hitler og Osama Bin Laden som tok så mange liv, fortjener å ha det bra? At mennesker som forgriper seg på barn, eller drapsmenn fortjener å ha det GODT!?"
- Hun så på meg lenge, så spurte hun meg: "Sammenligner du deg selv men disse menneskene?"
Jeg svarte henne ikke, jeg så bare ned i bakken og sa ingenting mer under samtalen.
Jeg vet ikke hva som gjorde at jeg svarte det, for jeg vil ikke tro at jeg gjorde det. Men jeg så på meg selv som ett fryktelig menneske, som ett egoistisk menneske, som ett menneske som bare var en byrde og plage for samfunnet, som kostet samfunnet urimelig med både ressurser og penger, ett menneske som kun fortjente ALT vondt som kom min vei. Jeg hadde til og med i mange mange år dårlig samvittighet bare for å puste inn oksygen - fordi BEDRE mennesker enn jeg kunne jo trenge den luften JEG så egoistisk dro inn. Jeg hatet meg selv så sterkt at jeg skadet meg selv på alle mulige tenkelige måter, fordi JEG fortjente jo ikke bedre? - Jeg prøvde å forfryse bena mine, jeg stakk av fra avdelingen og satte bena mine i isvannet på vinteren fordi jeg mente at det var så mange andre mennesker som hadde måtte amputert bena sine - så hvorfor skulle vell JEG, ett så fælt menneske som meg, fortjene å kunne gå? Heldigvis var det noen turgåere som ringte etter hjelp, en av de løftet meg i armene sine og bar meg opp på veien, en annen la jakken sin over meg og sa: "Du skal få hjelp nå lille venn, vi har ringt etter hjelp". Da såg jeg bare på han med tomme øyne og svarte stille: "Jeg fortjener ikke hjelp..."

Jeg tror, eller jeg vet, at mitt selvhat begynte langt langt tilbake i tid, helt siden jeg var barn. Jeg er barnevernsbarn, fordi mine foreldre ikke klarte å gi meg og mine søsken den omsorgen ett barn har behov for. Vi bodde aldri fast noe sted, en periode bodde vi i en bil. De klarte hverken økonomisk å gi oss det vi trengte, ei heller omsorgen, nærheten eller oppmerksomheten ett barn trenger allerede helt fra starten i livet. Jeg vil ikke dele så mye om akkurat dette, men det har vært vanskelig å ha en relasjon med min biologiske mor da hun er svært syk. Men uttalelser hun har kommet med i tidlig tenårene gjorde noe med meg, og ordene hun sa tok jeg helt til meg - helt inn i hjerteroten, og etter det begynte dette selvhatet å blir sterkere og sterkere. Jeg følte skyld i at hun ikke hadde det bra, jeg følte jeg ikke strakk til og kunne hjelpe henne, jeg følte at når ikke en gang min mor kunne klare å elske meg - hvordan kan vell noen klare det da?
- Min mor har nok ikke ment alt hun har sagt, det vet jeg nå. Ordene var harde, men hun var nok ikke fullstendig klar over hva hun sa. Men som tenåring, med en allerede dårlig selvtillit og selvfølelse- klarte jeg ikke å tenke det.
- Jeg var allerede tidlig hudløs, "en østers uten skall", jeg tok til meg alt av negativ kritikk, og bygde opp mitt eget selvbilde ut i fra det. 
Etterhvert så fant jeg alltid nye grunner for å fortsette å hate meg selv. Ikke fordi jeg nødvendigvis lette etter det, men fordi jeg allerede ikke tålte meg selv - så var det ikke mye som skulle til.
Da jeg ikke klarte å gå skole, var det også et tegn for meg- at jeg var mislykket som menneske. Da jeg prøvde å jobbe, og måtte slutte- var jeg I ALLE FALL mislykket. Jeg følte jeg ikke hadde noe å bidra med her i verden. Jeg kjenner fryktelig på følelsen av å ha ingen verdi - for slik verden er nå, så er det som om du ER nesten ingenting for mange, viss du ikke har en høy utdanning eller en godt tjent jobb og eier eget hus. Og når du også er under NAV - føler du enda sterkere på det, og for meg gikk det så langt at jeg innbilte meg at bare DET i seg selv var grunn nok for at jeg ikke fortjente å leve- for jeg kostet samfunnet umåtelig med summer hvert år - bare for å holde ett ubrukelig menneske som meg i live.

Etterhvert som årene gikk, fikk jeg også ekstremt dårlig samvittighet over det å være syk. Jeg er dessverre, som så altfor mange andre, født med en altfor sterk sans for å få dårlig samvittighet. Mange dessverre klarte også på en måte å bekrefte mine tanker og følelser rundt dette, særlig da leger på legevakt. Mange har en holdning til psykisk sykdom som om det er selvforskyldt. Som om det er ett valg du har. Det er nok uvitenhet og mangel på informasjon og mangel på å forsøke å lære og å forstå. Og når den første opplevelsen jeg hadde med legevakten, som 15 åring, var så vond som den var- ved at han mente straff var det som ville fungere for å få meg til "å slutte med dette tullet", fikk jeg nok en bekreftelse på at jeg ikke fortjente bedre. Jeg forstod ikke hvorfor en annen lege satte bedøvelse i begynnelsen, for det fortjente jo ikke jeg?

Mange har jo aldri opplevd å ha noen i livet sitt som sliter psykisk heller, så det er jo ikke alltid så lett å forstå. Holdningene mange har er at "det er jo bare å ta seg sammen, det er jo bare å tenke positivt."  - Men hadde det virkelig vært så lett, så hadde vi vell alle gjort det for lenge siden. Ingen velger å bli syk, enten det er fysisk eller psykisk.

Men jeg hadde dårlig samvittighet, ikke bare ovenfor familie og venner for frykten og reddselen de kjente hver gang jeg skadet meg eller sultet meg, men også ovenfor helse personell på de forskjellige psykiatriske avdelingene. Da de ofte bekreftet dette de også, når jeg skadet meg selv sa de at dette var bare dumt av meg å gjøre, det var bare tull å styre med, det var unødvendig, og presterte også å si at jeg gjorde personalet vondt når jeg skadet meg- ja da bekreftet det bare det jeg allerede følte, at JEG var ett dårlig og fælt menneske som gjorde alle rundt meg vondt. - Og det førte jo igjen til at jeg fortsatte å skade meg selv. For jeg måtte jo straffes, jeg FORTJENTE jo straff.

Jeg tror nok aldri jeg kommer til å elske meg selv som den jeg er, men jeg kan forhåpentligvis begynne å like meg selv litt bedre, kanskje klarer jeg en gang å si til meg selv at jeg er like verdifull som de som klarer å jobbe hundre prosent stilling og eier sitt eget hus.
Og det stedet jeg må begynne er nemlig å innse at det ikke er min skyld at jeg er syk. Det høres nok dumt ut, jeg vet jo innerst inne at det ikke er min skyld, jeg vet at det er ting jeg har vært igjennom (som jeg ikke vil dele akkurat nå) som har ført til at jeg har blitt syk. Men jeg føler likevel skyld, jeg føler skyld ovenfor de av dere som har måttet ufrivillig stå i dette helvete jeg har skapt. For jo, jeg har skapt dette helvete - selvsagt uten at jeg mente det, uten å mene gjøre noen hverken bekymret, engstelige eller redde. Men mange HAR vært det - fordi jeg har gjort meg selv så vondt som jeg har og satt livet mitt på spill så altfor mange ganger.
Jeg vet at dere, ikke mener jeg skal ha dårlig samvittighet eller skal måtte tilgi meg selv- for dere vet at dette ikke er noe jeg har hatt kontroll over. Men jeg selv føler på det hver eneste dag og derfor må jeg starte der:

Jeg må tilgi meg selv.




- Luna Ch -

♥ Lets hope for a good day, for everyone ♥

Vil bare stikke innom her for å ønske dere en fin dag! ♥ Vært mye alvor her på bloggen i det siste, så skal prøve å få inn litt annet inni mellom ;)
SE hva jeg fikk idag! Hello Kitty falske negler og negle klistermerker!

Gleder meg til å prøve de ikveld! :D

Ikke lyst overhode ut i det sosiale liv, men lovet å bli med på kafé, så får bare krype ut av skallet mitt og smile og le høflig en time eller to før jeg kan krype inn i pysjen igjen å se på meningsløse TV- serier eller skrive depressive dikt. Å du elskverdige tunge dager..

Men det er bedre, det har blitt bedre de siste to dagene, så skal så absolutt ikke klage!
I'll make it through, denne gangen også skal dere nok se ;)
Har jo klart meg gjennom dagene uten noen form for destruktive handlinger- det er en seier for meg hver gang dagene er som de har vært.
Så det er jo noe positivt!!!

Ha en fin dag da dere, så fikk jeg meld igår om å elske meg selv.
Kanskje vi alle burde prøve det..
... i alle fall gjøre ett lite forsøk, atter igjen.

Kjærlighet og lys og varme fra meg til dere idag!
♥ God klem! ♥

"Du er ikke sterk nok" - Nei, men jeg klarer ikke lavære bry meg!

Samtalen jeg hadde i går kveld med en i psyk tjenesten hjemme satte virkelig spor i meg, satte i gang ett enormt tankekjør,  og det kom noe godt ut av det: Den satte i gang viljestyrken jeg ikke lenger kjente.

Utdrag fra samtalen, etter at jeg hadde ropt ut min fortvilelse over ett system som svikter så altfor mange, grunnet "feil" diagnose og "unødvendige og irriterende" symptom.
- "Men Luna, du er ikke sterk nok til å stå opp for alle andre, du er ikke sterk nok! Du må tenke på deg selv!"
Og jeg svare, mens jeg gråt: "Men hvem skal gjøre det da? Når ingen andre gjør det?"

For alle er taushets belagte, alle i systemet er det. De er så innskrenket av taushet at de ikke lenger kan si ett ord nærmest. Men hadde de stått sammen, alle som mener dette er urett, alle som mener at alle mennesker har rett på hjelp og respektfull behandling - da KUNNE det blitt en endring. Da KUNNE det kanskje hjulpet.
Men ingen våger, ingen tør. Bare en så langt har endelig satt ord på det, og det er psykoterapeut Erik Bisgaard. Og det er lenge siden jeg har hatt respekt for noen på den måte jeg kjenner for han. Han gjorde noe, han stod opp for alle som blir behandlet uverdig i psykiatrien pga "feil" diagnose, på grunn av "unødvendige og irriterende og plagsomme" symptom. Dessverre stod han alene.
Men jeg har kun taushetsplikt  i forhold til pasienter jeg har vært innlagt sammen med, men neimen om jeg har det i forhold til opplevelser og erfaringer jeg har i avdelinger og systemet. Så jeg kommer ei til å tie, jeg kommer til å fortsette å skrive, fortsette å fortelle og dele mine erfaringer på både godt og vondt, og det er av en eneste grunn: Sannheten bak de lukkede dørene skremmer meg. Rettferdigheten SKAL vinne. Unge mennesker SKAL få hjelp og trygghet og omsorg, og slik psykiatrien er nå- så er det ALT annet enn det de får.

Men hun har helt rett, jeg er hverken sterk nok eller STOR nok til å stå opp for alle, for å stå opp mot ett helt system som vil mørbanket meg fullstendig med sine løgner. - Jeg er IKKE sterk nok, men som jeg sa: HVEM skal gjøre det viss ikke jeg gjør det? Viss ikke vi pasienter gjør det? Når ingen andre gjør det? Når mennesker som både ser og hører ikke våger si noe, ikke våger stå opp for de syke tross de mener de blir behandlet urett og uverdig? HVEM skal da sørge for bedring, hvem skal da sørge for at det skjer en forandring?

"Ikke du i alle fall. Du er ikke sterk nok."
Nei så er jeg ikke sterk nok. Men JEG klarer ikke la være bry meg, det er NOK av mennesker som ikke bryr seg. Jeg klarer ikke høre ett ord til fra unge mennesker at de blir behandlet som søppel av ansatte rundt om i landet fordi de er diagnostisert som "oppmerksomhets syke" når de skader seg selv, eller når de ikke får samtaler på rommet fordi "de ikke skal tenke mer på det og heller prøve å tenke POSITIVE tanker". Jeg orker ikke høre ett eneste ord til, om at når de ber om samtaler heller får doser med Sobril fordi de ansatte ikke orker snakke med dem og heller vil sitte å strikke eller se TV, eller på kontoret å drikke kaffe. Jeg vil ikke forholde meg til at pasienter spør MEG på Facebook privat meldinger SAMTIDIG som de er INNLAGT for å få hjelp-  om det er greit at de kan gå å banke på kontordøren for å prate med noen, fordi dem har det så vanskelig og sitter bare å gråter alene på rommet i flere timer - men de vet ikke om de tør å "plage" de ansatte i frykt for å "være til bry" eller bli avvist og sendt rett tilbake på rommet "for å hvile".

Så jeg bare spør:
Hadde DU fått til å hvile når du har panikk-angst? Når du er livredd fordi du får bilder i hode fra overgrep du har blitt utsatt for eller en ulykke du var i? Eller når du sørger over å ha mistet en av dine nærmeste? - Hadde DU klart å ligge på sengen å høre på musikk alene, mens hode ditt er fullstappet av tanker og følelser du ikke får satt ord på- siden ingen vil prate med deg om det? Hadde DU klart å beholde roen, når du hører stemmer i hode som forteller deg hundre ganger i timen hvor udugelig, ubrukelig og stygg du er? Når du holder deg for ørene og vugger deg selv frem og tilbake og roper: "Vær så snill SLUTT! SLUTT!!!!"
Hadde DU klart å stå imot befalinger fra stemmer som DU er overbevist om er reelle, om at du må skade seg selv - når du er HELT alene på rommet fordi ansatte ikke tror du kommer til å gjøre noe, og mener at det bare er trusler du kommer med?

Jeg klarer i alle fall ikke bare sitte å svare på slike meldinger lenger. Forandring skje. Hvorfor skal jeg måtte løfte opp unge skjøre sjeler som er innlagt på forskjellige avdelinger og fortelle dem at DE FORTJENER hjelp - når de er innlagt på ett sted hvor det tilsynelatende er oppegående mennesker som skal HJELPE dem men heller overser og avviser dem hver gang de spør etter hjelp. Det ER vell ikke slik det er ment å være?

Nei, du har helt rett- jeg er ikke sterk nok. Og jeg bryter sammen hver eneste dag i tårer når jeg tenker på alt unge vakre mennesker blir utsatt for. Jeg bruker uendelig med energi på å forbanne meg over opplevelser jeg har både opplevd selv og hørt andre har blitt utsatt for. Nei, jeg er ikke sterk nok, hver dag nå gråter jeg av fortvilelse på vegne av andre. Men jeg er bare ett menneske, jeg er kun ett lite menneske som ikke ønsker annet enn rettferdighet for "de svakeste" som fremdeles har en sjanse til å få ett godt og verdig liv.



Når man ikke lenger får hjelpen fra psykiatrisk avdeling, hva gjør man da?


Idag må jeg gjøre det jeg aller helst ikke ønsker eller vil, nemlig å dra hjem til mine fosterforeldre å være der til jeg forhåpentligvis kjenner meg sterkere.
Jeg har alltid vært veldig bevist og konsekvent på å ikke bruke private relasjoner når jeg er dårlig. Ja, altså å bruke dem som en løsning når hverdagen blir for tøff og vanskelig å stå i alene. - Men når psykiatrien ikke lenger vil hjelpe, når du blir innlagt og de skriver deg ut nesten morgen, så er det ikke lenger noen vits i å prøve. For å dra helt til Ålesund idag, og så bli utskrive imorgen tidlig ved første samtale med behandlere- det sliter meg mer ut enn jeg allerede er. Og når jeg i tillegg vet at det er en STOR sjanse for at de avviser meg i døren, ja med en gang jeg kommer dit, siden jeg ville gjort det på frivillig grunnlag for en gangs skyld- så er det ikke noe jeg ønsker å gå igjennom en gang til.

- De har avvist meg nok ganger nå, de har ydmyket meg nok, de har bekreftet så altfor mange ganger nå at jeg ikke er velkommen der, og ikke minst: At jeg ikke er verdt deres tid og ressurser. Mitt liv er ikke verdt deres initiativ.
De har så altfor mange ganger fortalt meg indirekte at mitt liv ikke er verdt å redde. Ja for det er jo det man føler og sitter igjen med, når de etter at du har enten tatt en alvorlig overdose og er så dårlig at du ikke klarer stå på egne bena og nærmest kaster opp dine egne innvoller hele natten, og midt i det sier behandlere du kan skrives ut og hjem morgenen etter du har kommet dit. Eller du har skadet deg alvorlig og ligget på operasjon bordet på kirurgisk avdeling i flere timer for å reparere skadene du har påført deg i ett indre smertehelvete som du ikke maktet å kjenne på, ja så kommer du dit i ett ønske om hjelp og trygghet, men de skriver deg ut etter kun ett døgn der.
- Jeg stoler ikke lenger på noen i helse vesenet, og jeg har ikke lenger noen grunn for å stole på de. Har jeg vell? Når de sier direkte og ordrett til meg: At de ikke villet tatt meg inn viss jeg kom på frivillig paragraf. Og også slenger ut en kommentar om at viss jeg ønsket hjem, ville jo du- som har vært i systemet så lenge VISST hva du skulle si for å "slippe" å bli tvangs- innlagt. Hva skal man si til det? Jo jeg har vært lenge nok i systemet til å vite hva jeg skulle sagt for å unngå tvang- innleggelse, det har de helt rett i. Jeg vet AKKURAT hva jeg skulle sagt. . Men jeg ønsket jo da, og jeg ønsker jo innerst inne fremdeles Å LEVE- jeg ønsket jo og ønsker jo HJELP!
- Selv om man ikke alltid klarer si ordene: "Jeg trenger hjelp til å leve" med stemmen sin, fordi man er så altfor vandt til å bruke kroppen som språk. Og når man også vet av erfaring at dem aller helst ikke ønsker å ha deg på avdelingen, og man ØNSKER så inderlig hjelp til å overleve- selvsagt sier man ikke da på legevakten hva du egentlig føler- for sier du at du IKKE er suicidal - kan de ikke tvangs- innlegge deg. Og sier du som sannheten er, at du er redd du kommer til å skade deg så alvorlig at du ikke lenger har funksjon i f.eks armen eller benet (som er min realitet og sannhet nå) - ville jeg blitt innlagt på frivillig paragraf, og ergo vil det si at jeg aller mest sannsynlig ville blitt avvist under innkomst- samtalen og sendt hjem i taxi, eller fått kanskje vært der over EN natt.
- Nei jeg har ingen grunn for å stole på noen på akutt avdelingen lenger, jeg har ingen tro på at de ønsker mitt beste, de har tråkket på meg mens jeg har ligget på bunnen altfor mange ganger de siste årene til at de i det hele tatt fortjener min respekt.

- Alle, uansett yrke, uansett stilling i yrkes livet- om du er prest, politi eller lege, ja uansett hva - så mener jeg at man må gjøre seg FORTJENT til respekt, man skal ikke automatisk være fortjent til respekt grunnet yrke eller stilling i livet.
Jeg har ikke nevnt navnet på avdelingen før, men nå skriver jeg det helt uten dårlig samvittighet. For deres behandling av oss, som de ser som behandlings resistente, svingdørs pasienter, som de ser kun ene og alene som en diagnose, som en "Borderliner" eller som en "Selvskader", det er nok til å ta livet av mennesker som allerede har de tankene fra før av. Og nå tar jeg ikke alle under en kam, flere av de ansatte i avdelingen har behandlet meg med respekt, med den (ja kun psykisk) omsorgen ett menneske behøver i den individuelle situasjonen de er i. Men dessverre er det ikke mange av de. Dessverre kan jeg ikke si at jeg noen sinne har opplevd at ledelsen har villet hjulpet meg, villet ta vare på meg - jeg har aldri følt at ledelsen ved Åse sykehus, noen sinne har tatt meg på alvor og møtt med som ett menneske og ikke kun en diagnose.

Og når DPS har vente-tid på flere måneder, noe som regjeringen ikke klarer forstå er for lang tid, hvilket valg har man igjen da? Viss man faktisk ennå utrolig nok opp i alt det mørke har ett ønske om å leve? Man har ikke noe valg, da er personlige relasjoner det eneste du har igjen å bruke. Liker jeg det? Synes jeg det er greit å be dem fjerne alle skadelige redskaper på badet? Alle medisiner de har i huset fordi JEG ikke stoler på meg selv at jeg ikke kommer til å gjøre meg fysisk skade? SELVSAGT føles det ikke greit. Det går imot ALLE mine prinsipper som jeg har tviholdt på i alle de år. Men realiteten er at jeg har ikke lenger noe valg. Jeg må, for psykiatrien vil ikke lenger hjelpe meg. Jeg må, for å holde meg selv i livet lenge nok til at jeg forhåpentligvis klarer hente håpet tilbake og troen på at jeg vil få ett fullverdig liv å leve.

Og jeg spør meg selv idag.. som jeg så altfor ofte har gjort.
Mener ikke psykiatrien at jeg er ett verdifullt nok menneske, til å holdes i live?

Svaret jeg alltid kommer frem til, er Nei.

- Luna Ch, 2014 -

Dikt: Jeg er hjemme.

Ja så fant jeg endelig frem
mitt hjerte fant veien hjem
Dit hvor kun tryggheten bor
og en kjærlighet så ubeskrivelig stor



Og ensomheten jeg alene bar
og alt jeg bygde opp av forsvar
har nå blitt rivet mer og mer ned
- nå har jeg endelig funnet fred



- For du gir meg alt jeg behøver
av trygghet, omsorg og varme
hos deg finnes ingen stengte dører
- Det er hos deg, hos deg jeg tilhører



Tilliten til deg er nå fullstendig
jeg er deg evig takknemlig
Du tok meg imot med åpne armer
dine ord av kjærlighet og omsorg varmer



Og jeg kjenner ingen form for frykt
for hos deg er livet bare trygt
Tenk at ett så fint menneske som deg!
- kunne bli glad i noen som meg!



Med deg trygt ved min side
kan jeg nye høydene bestige
For jeg vet, jeg har alltid din hånd å holde i
Takk for at du gir meg av din tid



Nå vet jeg, jeg kommer til å klare meg.
- For du gir meg alt jeg behøver
av trygghet, omsorg og varme
hos deg finnes ingen stengte dører
- Det er hos deg, hos deg jeg tilhører


- Luna Ch, 2014 -


Uendelig ubeskrivelig glad i deg.


Apoteker- vær så snill ta ansvar, når ett menneske ikke klarer det selv!



Det er noe jeg tenker på hver eneste gang jeg går forbi ett apotek, og det jeg tenker på nå er ikke lenger "ÅÅÅÅ- dit må jeg inn!! Jeg må inn å kjøpe nye skalpeller og avføringsmidler og vanndrivende!"
Nei det er ikke slik jeg tenker lenger, men det var slik det var i fryktelig mange år. I 10 år i mange perioder var apoteket min beste venn og verste fiende.
Og noen ganger når jeg hadde gode perioder, måtte jeg ringe psykiatri tjenesten eller AMK for å få bekreftelse på at DIT skulle jeg ikke gå inn, jeg måtte ha HJELP til å la være gå inn å kjøpe disse tre midlene som for meg var en stor del av min hverdag i altfor lang tid. Og som er livsfarlig for mange. - Der i blant, meg.
- Jeg husker godt de gangene jeg fikk kjøpe uanstendige mengder av disse midlene, men jeg husker også de gangene de nektet meg å kjøpe. Idag er jeg EVIG takknemlig for de som faktisk gjorde jobben sin og sa: "Beklager men dette kan jeg ikke selge deg. Jeg tror du må ta en prat med legen din", jeg setter pris på det idag, for det gjorde at jeg klarte den dagen uten å skade kroppen min ytterligere enn jeg allerede gjorde.
Men jeg er sjokkert over spesielt to episoder jeg husker fryktelig godt. Og jeg kan ikke klare å forstå hva disse tilsynelatende oppegående menneskene tenkte med.

Episode, Selv- skading.
Jeg var innlagt på en spesial avdeling for spiseforstyrrelse og selv- skading. Ja den eneste spesial avdelingen vi har hatt her i Norges land for selv-skading, som selvsagt ble nedlagt for en del år tilbake, for du vet- alt som fungerer må jo rives bort. . . . Men nok om det.
Vi var unge, vi var alvorlig syke, og vi levde ett liv som for de aller fleste mennesker som ikke har egen erfaring rundt dette - ikke kan klare å forstå hvor komplekst denne lidelsen og symptomene er. Selv- skading er ikke for oppmerksomhet, det er ikke ett "Emo- fenomen", det er for mange en overlevelses metode, en kortvarig løsning for å unnslippe indre smerte, for å slippe forholde seg til vanskelige tanker og følelser som man ikke klarer å stå i, det er for noen som en form for rus, det er også for mange ett skrik om hjelp - og for veldig mange det eneste språket de har igjen.
- På denne avdelingen var vi mange som sleit en ubeskrivelig tøff kamp mot barberbladet, og vi tapte gang på gang, men vi reiste oss alltid igjen.

Problemet er bare det at når man er så ung som vi var, og så syke som vi var, så klarer man ikke alltid tenke konsekvenser av egne handlinger.
Ergo kan man si det sånn at vi "hjalp" hverandre. Når noen ikke hadde utgang uten følge, var det flere som stillet opp å "hjalp" for innkjøp av både avføringsmidler og barberblader og sneik det inn på avdelingen og inn på rommet til hverandre. Dette var ikke bare der, men på flere avdelinger hvor jeg har vært.
Det er viktig å forstå at dette var overhode ikke i vond hensikt, det var ikke for å skade hverandre, men alle var svært syke og såg ikke at dette var både farlig og destruktivt. Jeg har ingen vonde følelser for noen av de som "hjalp" meg når jeg spurte dem om de kunne kjøpe med til meg når de var på butikken. Selv om jeg den dag idag selvsagt aldri ville funnet på å hverken bedt noen gjøre det, eller gjort det selv - så kan jeg fremdeles FORSTÅ at det ble slik- og jeg vet at ingen mente noe vondt med det, det var vell stikk motsatt - man trodde det var det beste for den andre. Man trodde man hjalp hverandre, i vår lille verden der inne - så var dette vår hverdag, dette var vårt liv.

Men da jeg fikk utgang selv, da jeg fikk gå en tur helt alene uten personal med, eller fikk gå sammen med medpasient, så var det ikke alltid like positivt. En sommerdag avtalte vi at vi skulle bruke den halv times utgangen vi hadde om formiddagen, til å gå sammen til sykehus apoteket som var rett over gata - og kjøpe skalpeller. Ja du leste riktig, vi gikk sammen for å kjøpe noe så skremmende farlig som det.
Det var som sagt sommer, det var 30 grader og medpasienten jeg gikk sammen med hadde på seg T-skjorte og hvite store plaster på begge armene. resten av armene var jo fulle av gamle og nye arr. - Det var vell ikke så vanskelig da å forstå hva vi skulle bruke skalpellene til, da vi spurte etter de da vi omsider kom frem til resepsjonen? Skalpellene står heller ikke fremme, du må faktisk gå til kassen og spør etter de. Og damen var VELDIG behjelpelig hun! Vi fikk til om med åpne de opp og se hvordan bladet såg ut. Ja du leste riktig igjen - vi spurte om vi kunne få se de forskjellige de hadde ... (slik at vi for all del ikke kom tilbake på avdelingen med noen som ikke var "brukbare"......)
Og jeg tenker nå i ettertid, hva i alle dager tenkte hun med? Hvorfor nektet hun ikke å selge oss disse skarpe farlige gjenstandene? Burde hun ikke sagt nei?

Det var heller ikke bedre når det gjaldt avførings middler og vanndrivende. Det var det heller ikke vanskelig å få kjøpt, til og med 100 pakningene de ikke har liggende fremme med har bak disken fikk man kjøpt flere pakker av - hver gang man var innom. Og jeg tenker at når man ser TYDELIG at ett menneske sliter med spiseforstyrrelse, er det ikke da mest naturlig å si nei, forklare at de er svært skadelige og at hun ikke kan selge deg dem?
- Jeg husker en gang jeg var forferdelig syk, jeg lå på sykehus med sonde- ernæring og intravenøst for å holde meg i live. Men spiseforstyrrelsen var sterkere enn meg, så jeg steg ut av sengen, listet meg ut av rommet i sykehus klær, med stativet i hånden og slangen i nesa bort på sykehus apoteket. Jeg gikk rett bort til avdelingen hvor avførings pillene stod og reiv ned en eske og gikk bort til disken. Det jeg ikke kan fatte og begripe, er at hun faktisk solgte meg de. Hun såg jo at jeg var innlagt på sykehuset i og med at jeg hadde på meg sykehus klær og navnet mitt på håndleddet. Hun såg jo ett skjelett stå foran seg med ett stativ i hånden med den eneste næringen jeg fikk i meg hengende der- og likevel, så solgte hun meg piller som gjør at det lille næringen jeg fikk i meg - rant rett igjennom, og i tillegg kunne ødelegge meg mer enn jeg allerede var innvendig. Disse medisinene kan gi forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalanse som er svært farlig og dessverre veldig vanlig blant pasienter med alvorlig spiseforstyrrelse.
- Jeg mener ikke å skrive av meg alt ansvar for mine egne handlinger, for jeg har jo selv ansvar for mine handlinger og eget liv. Jeg mener ikke å legge skyld over på kvinnen bak disken - men jeg tenker at det er viktig å sette litt lys på det. For når mennesker er så syke som jeg var den gang, så er man ikke i stand til å se eller tenke over hvilken konsekvenser dette kan føre til. Man får pepret det inn av leger og sykepleiere, men sykdommen er så sterk at den overgår all sunn fornuft, og uansett hvor mange advarsler man får - så ser man ikke på det som konstruktivt - man ser det kun som skremsel-propaganda.
Og det er da andre må ta over kontrollen som du ikke lenger klarer eller er i stand til å ta.

For å gjøre ett forsøk på å forklare hvor sterk sykdommen Anoreksi er, så kan du tenke deg at du har 800 kroner igjen på bank kortet og det er fremdeles en hel uke til du får neste lønning. Det er søndag og du er tom for avføringsmiddler. Venter du til neste dag kan du gå til apoteket i sentrum og kjøpe tablettene for under hundrelappen. Men du klarer ikke vente helt til neste dag og bussen går ikke før om en time- og lenge klarer du så absolutt ikke å vente. Så du ringer etter taxi som kjører deg EN MIL til nærmeste sykehus apotek, for å kjøpe disse pillene, og så kjører deg hjem igjen. Hvor mye har du igjen av penger da? INGENTING.
Forstår du nå litt mer hvor sterk denne sykdommen er?

Her hjemme i Ørsta har de vært utrolig dyktige å si nei til meg når jeg har vært veldig syk, og der og da har jeg vært både sint og fortvilet og kommet med setning som: "Disse er reseptfrie, du kan ikke nekte meg å kjøpe de" - Men jo, de KAN det- og TAKK OG LOV for at de gjorde det!
Så jeg vil anbefale alle som jobber på Apotek og ta i bruk den rettigheten de faktisk har, nemlig å si NEI til å selge disse medikamentene eller skadelige gjenstandene til mennesker som tydelig ikke er i stand til å ta denne avgjørelsen selv.
Og jeg vil si TUSEN TAKK til dere som har hjulpet meg ved å nekte meg å kjøpe, det har gjort at jeg har sluppet unna mye MYE fysisk smerte og reddet min kropp fra skader som disse middlene kunne laget.

- Luna Ch, 2014 -

Jeg skal gjøre stikk motsatt, av det som forventes av en svingdørs pasient, som jeg IKKE er.

Og i en evig frykt for at dem skal få rett, så kan jeg gi dem rett- ved å gjøre det som er forventet av meg.
For jeg vet at de alle forventer, og at de bare venter.. venter på at jeg skal komme krypende skamfull tilbake.
- Med nye sår, nye sting, nye stifter, og uten kjøtt på bein eller armer. De forventer at snart kommer jeg igjen..og igjen... og igjen, som ett opp kuttet spøkelse tilbake på avdelingen. Som en skygge av den jeg en gang var.. men som de aldri ser.
Det de ser.. Det de forventer..
Dette er alt jeg er for de:






Men det de ikke ser, det de ikke vet, og det de ikke forventer eller tror... Er:
At noen ganger så lever faktisk jeg også! Ja jeg puster i takt, ja jeg har det fint jeg! - Ja jeg LEVER også!
- Jeg tenker positive tanker, jeg gjør positive ting - jeg nyter livet til det fulle- JA JEG OGSÅ. For ja, jeg ER ett menneske, jeg også!







Men de venter på meg og deg, og vi alle vet det, vi alle vet det så inderlig og så altfor godt at det stikker som kniver i magen.
Og det enkleste ville jo vært å gi dem rett, gjøre det som er forventet av oss. For vi alle, friske som syke, streber jo etter å være flink pike, gjøre alt som andre forventer du skal klare og gjøre. Og for meg, og mange andre, så er det dette som er forventet:
- Innestengt på avdelingen igjen.. prøver overleve.. prøver gjøre noe ut av dagene..
holde ut.. overleve... kun ene og alene overleve.

De forventer at vi skal falle ned i mørket igjen, bryte sammen og hoppe utfor stupet til det vonde, det vanskelige og tøffe.
- For vi kommer jo alltid tilbake, du og jeg. Ikke sant? Med nye sår, nye sting, nye stifter og uten kjøtt på bein og armer.
Og vi ønsker jo, ALT vi ønsker i dette livet er jo nettopp å være inne-steng som ett dyr i bur. For det er jo så gøy, sant?
Det er jo det alle ønsker, er det ikke? Å  være innelåst på en institusjon og ha ingen form for frihet eller rom og tid for seg selv. Ingen privatliv, ingen private eiendeler uten å ha fått tillatelse av overlegen.. Ikke kunne ta del i livet, bare stå i vinduet som er låst og du ikke har nøkkel til, og bare stå der å se ut på menneskene som går fritt forbi, ute i sollyset, ute i den friske luften - uten en gang å sette pris på det. Uten å vite at frihet ikke er for alle. 


For det er jo det som er blitt min og din identitet. Vi er en sykdom og ikke lenger ett menneske.
Vi er sykdommen, vi er symptomene, vi er pasient- og det er ALT vi er blitt, og alt vi noen sinne vil være i dette livet - mener og tror DE.
Men de skal ikke få rett, og de skal ikke få ta fra meg min identitet her ute i livet. Nei faen heller om de skal få se meg igjen, som ett spøkelse, opp kuttet og skjør som en spurv unge. Aldri igjen skal de få se meg som svak og liten, mens jeg går gjennom de endeløse gangene med ett stativ i hånden som er det eneste som holder meg i live.

ALDRI igjen.
Jeg skal aldri la dem få se meg så svak, så liten, og så skamfull at jeg drar hetten over hode.
Nei neste gang de ser meg, går jeg med hevet hode, glimt i øye som stråler livsglede - vise at JEG har klart meg, uten deres hjelp og støtte.
- De skal aldri få knekke meg igjen.

Mitt liv er ikke på en psykiatrisk institusjon, mitt liv er her ute - i den herlige friheten!
Og her har jeg tenkt å bli !



- Luna Ch, 2014 -

Dikt: Og du ser lyset


Ja så tenker vi nå
at dette skal gå bra, dette å
At nå har jeg funnet roen
og så mange har fått troen

På meg.

- Og jeg er redd for å svikte
redd for å falle
for å miste
At hjerte vil briste
Igjen.


Ja så tenker vi nå
at ingenting trengs å forstå
For smilet vil vedvare å bli
vi har all verdens med tid


Ja så tror vi alle nå
at jeg vil på bena stå
At ingenting skal bli som før
livet har åpnet en ny dør

For meg.

- Og jeg er redd for å svikte
redd for å falle
for å miste
at hjerte vil briste
Igjen.


Og nå ser endelig dere lyset
mens jeg i stillhet gjemmer meg i mørket
Livredd for å miste alt
at det varme skal bli kaldt
igjen.


- Luna Ch, 2014 -

Tilbake til en hverdag hvor det meste omhandler sykdom

 

Ja så har man hatt noen spennende dager hvor man dro til Göteborg på sparket, ja jeg bestemte meg på kvelden og 6 timer senere satt jeg på nattbussen. Hadde super fine dager med de noen av de aller beste menneskene på jord.. Men å komme tilbake til det samme gamle var ikke bare bare. Jeg må vell bare lande og komme inn i rutinene med psyk tjenesten og alle disse sykdoms tingene igjen. Eller? Kjenner meg egentlig ganske så lei av det jeg. Er det å forstå mon tro?
Livet er liksom bare rutiner, ikke rutiner som å stå opp, spise frokost, gå på jobb, komme hjem og lage middag osv. Slik rutiner de tilsynelatende friske har. Nei min rutiner handler stort sett bare om sykdommen min, om spiseforstyrrelsen- matinntak, oppfølging rundt måltidene (som jeg igår og idag ikke har tatt imot men likevel spist bra idag) - I går spiste jeg dårlig, og får å være helt ærlig kastet jeg også opp for første gang på ganske lenge.
Min hverdag handler bare om legetimer og psykolog timer. Livet mitt handler jo stort sett bare om dette, ja utenom at jeg er så heldig og velsignet med gode venninner! Uten dem hadde jeg ikke hatt noe liv, følest det faktisk ut som. For ett liv som kun handler om sykdom, som kun handler om å følge timeplanen rundt alt som omhandler sykdom- det er jeg rimelig lei av nå. Jeg er så dritt lei at jeg har faktisk ikke ord for hvor JÆVLIG lei jeg er av det.
Jeg vil ha ett liv hvor jeg ikke er avhengig av daglige besøk av psykiatrien i hjemmet mitt. Jeg ønsker ett liv hvor jeg selv kan styre mer min hverdag - men er jeg klar for det? Det er vell det som er spørsmålet, men hvordan vite når man ikke får prøve?
- Jeg er langt ifra frisk, men jeg er friskere enn jeg har vært på lenge, og det er ene og alene fordi jeg dro til Göteborg. Fordi jeg for første gang på mange år følte jeg var til nytte. Følte jeg gav noe tilbake til ett menneske som gir meg alt.



For etterhvert menneske, syk eller frisk, så er det viktig å føle og kjenne at man gjøre noe i hverdagen annet enn å bare være. Ja og at man klarer noe man aldri trodde man var i stand til, og mestre noe man ikke i sin vileste fantasi trodde man kunne. Ja som å reise nesten 100 mil alene.
Dessuten har jeg to sterke medisiner på eventuelt, men jeg hadde bare to med av de og jeg var der i fem dager. Men jeg følte heller ingen behov for å ta dem, jeg trengte dem ikke. Idag har jeg tatt to, :/

I ett ekte vennskap går det begge veier, det er ikke bare en som alltid skal ta initiativ til å møtes, til å invitere, til å ta kontakt på telefon, eller til å støtte å hjelpe. For meg så er dette veldig viktig og noe jeg lever etter. Viss noen av mine venner har det vanskelig, vil JEG også være en støtte. Får jeg ikke det og de stenger meg ute i de dårlige periodene så er det ganske enkelt: Da ser de ikke på meg som bare en venn, men som en "venn" de må ta vare på og ta hensyn til.
Det aksepterer jeg ikke. Venner er venner, helsepersonell er helsepersonell. Det er viktig å skille de to rollene.
Heldigvis har jeg nå venner som ikke ser på meg som en pasient eller en byrde, men som ser på meg som en venninne som de kan lene seg til når det stormer i livet deres. Og DET er alfa omega, at det går TO veier i en relasjon.

Håper ting går i orden så jeg kan dra til Göteborg endel fremover.. Krysser fingrene!! ♥

Nå må jeg i seng, opp tidlig og på formiddags besøk hos ei av bestevenninnene min. Gleder  meg! Sminke, hår og negler skal fikses, gøy!!
Sov godt alle sammen!!

♥ ♥ ♥

Jeg må jo forstår at de ansatte må straffe meg, når jeg straffer meg selv.

Jeg sitter på bad roms gulvet på akutt avdelingen alene, jeg forsøker å bandasjere høyre armen min med kun en rull med elastisk gasbind som jeg skal surre rundt armen, men det er ikke bare enkelt å få til med bare en hånd. Og den er heller ikke tett nok til at det ikke blør igjennom, og jeg vet at det kommer til å svi som ett helvete når jeg skal bytte- ja viss jeg er så heldig at jeg får en ny en om noen dager, ja viss jeg våger å spør etter en ny en, for jeg vet de aldri kommer til å spør om jeg trenger det. Dessuten vil også bandasjen sette seg fast i såret så det kommer til å ta ekstra lang tid før det gror skikkelig, for når jeg tar det av vil jeg rive opp igjen såret.. Men jeg må jo ta det av, om ikke gror det fast ned i såret slik det har gjort før, og da får jeg betennelse igjen. - Jeg vet jeg burde brukt Mepore kompress bandasje slik jeg alltid får på sykehuset eller på 1B, men her inne på akutt avdelingen får man ikke det, jo av noen gjør man det- av de som mener at man ikke skal straffes fordi man har det så vondt at man skader seg selv. Men dessverre er det få av personalet her som har den formeningen, og om flere har det så sier de i alle fall ingenting om det. For de fleste mener og er opplært til at vi som skader oss selv  og har denne type personlighets forstyrrelse kun gjør det for oppmerksomhetens skyld, og dermed skal vi bli både straffet med å ikke få ordentlig behandling av sårene, og vi skal bli oversett og overlatt til oss selv. - Dette skal visst få oss til å slutte "med dette tullet" som de kaller det her.
- Ja hadde det bare vært så lett så hadde jeg jo sluttet for lengst. Jeg har vært her over 20 ganger nå tror jeg, og til tross for at de behandler meg slik fremdeles har jeg ikke klart å slutte. Vil de ikke snart hjelpe meg?

Ikke fikk jeg saltvann til å rense sårene heller, ikke ringer de etter vakthavende lege så han får se på det og vurdere om det skulle syes eller stripses - og ikke fikk jeg strips heller til å lukke det. Det eneste som skjedde var at de kom inn, ristet på hode og himlet med øynene- forlot rommet og kom tilbake og kastet inn gasbindet på det skitne gulvet og gikk igjen. - Heldigvis sa de i alle fall ingenting denne gangen.


Når jeg endelig har klart å bandasjert det noen lunde og fått på meg genseren igjen gikk jeg ut for å ta meg en røyk. Jeg drar hetten på college genseren godt over hode i skam. For jeg skammer meg over hva jeg har gjort, dessuten er jeg redd for blikkene til de ansatte. De får meg alltid til å føle meg mer skamfull enn jeg allerede er.
Men de ansatte ser ikke på meg en gang, de spør ikke hvordan jeg har det eller om jeg trenger en prat på rommet. Nei de sitter å spiller kort med pasientene "som klarer å oppføre seg normalt", og de andre ser på fotballkamp.
- Det er alltid slik her, vi som ikke klarer å oppføre oss må klare oss selv, og de som er her bare på dagtid - ja de som er friske nok til å være hjemme på kveld og natt blir alltid første prioritert. Viss jeg våger å spør om vi kan gå en tur siden jeg ikke får lov å forlate avdelingen alene, pleier de å si nei. Ja for jeg skal jo lære at når man skader seg selv får man ingen av "godene" i avdelingen. Ja som å gå en tur i frisk luft og se sollyset, som å få en samtale på rommet med en av de ansatte, at noen handler for deg det du trenger noe eller bare har lyst på noe godterier eller brus.
Nei har man oppført seg så dårlig som jeg har gjort nå, så skal de aller helst ikke en gang se at jeg er der. Da skal de få meg til å føle meg usynlig, at jeg går inn i veggen. De skal hverken hilse på meg i gangen eller hjelpe meg om det er noe jeg trenger hjelp til. Jeg skal lære meg at slik oppførsel ikke er akseptabel her.


Noen ganger ble vi som skadet oss selv skrivet ut av avdelingen og hjem. Det hjelper ikke å ha oss innlagt begrunner de det med, siden vi skader oss selv. Da beviser vi bare at "behandlingen" ikke hjelper og at vi ikke "utnytter oss at tilbudet" vi er så heldige å ha fått.
Men hvilken behandling er det snakk om? - Vi får jo ingen behandling av noe slag, annet enn å bli tråkket på mens vi allerede ligger nede, oversett og overlatt til oss selv når stemmene i hode jager oss til selv- skading, eller flashback fra fortidens jævelskap dukker opp - Vi skal jo ikke prate om det som er vanskelig. Når vi ikke holder ut lenger og tyr til skadingen, så straffer de oss mer enn vi allerede har straffet oss selv.
- Men det ser de ikke, for de har aldri tatt seg tid til å bli kjent med noen av oss, for de vet jo allerede hvordan vi er. Vi har jo personlighets forstyrrelse, så vi er like alle sammen. Vi er diagnosen, og ikke lenger ett menneske.
På en akutt avdeling skal man ikke behandles men kun stabiliseres. Men hvordan skal man stabiliseres når man ikke får snakke med noen når man har det vanskelig? Når alt man blir tilbudt er tabletter og en kald skulder?
"Pasienter med din diagnose har ikke godt av å være innlagt", eller "Du kan få være her over natten, men du  skal hjem imorgen tidlig". - Og viss du da sier noe så sant og oppriktig som "Jamen jeg klarer meg ikke hjemme, jeg kommer til å skade meg!" Ja da blir du i alle fall sendt hjem, for slike "trusler" godtar de ikke på denne avdelingen. Og er du så freidig å sier det som sannheten er, at dette er ansvarsfraskrivelse på sitt verste, så blir du i alle fall skrive ut. "Det er ditt ansvar uansett om du skader seg selv enten her inne på avdelingen eller hjemme, vil du ta livet av deg selv så er det ditt valg".
- Så det er best om jeg tar livet av meg selv jeg er hjemme.

Men så blir alt så fryktelig vanskelig når jeg kommer hjem etter en natt på akutten. Stemmene herjer og jeg klarer ikke stå imot deres befalinger. Det ender med overdose på tabletter og de i boligen finner meg bevisstløs på gulvet i leiligheten min. Ambulansen kommer og kjører meg på sykehuset, jeg blir pumpet og overvåket med hjerteovervåkning ett døgn på intensiven, og så kommer vakthavende lege fra psykiatrisk og skal vurdere om jeg kan reise hjem eller om jeg legges inn på akutt psykiatrisk avdeling.
- Jeg blir igjen overført til akutt avdelingen som sendte meg ut dagen før. Når jeg kommer dit er det akkurat det samme som alltid. Kalde ansatte som tydelig viser sin frustrasjon og avsky som ikke orker en gang å se på meg. "Ja så nå er du her igjen, ja..." - Joda, så er det samtale med legen på avdelingen, som igjen sier det samme: "Du skal få være her en natt, men imorgen skal du hjem."

Så kommer jeg på en ny akutt avdeling, en jeg aldri har vært innlagt på ett helt annet sted i landet, og jeg håper så inderlig at denne avdelingen skal behandle meg annerledes enn på den jeg har vært innlagt på mange ti talls ganger før.
Men de behandler meg ikke annerledes, for de har allerede lest journalen min og sett hvilken diagnose jeg har- så de vet jo allerede hvordan jeg er som menneske. De vet jo allerede før de har sett meg og hilst på meg at jeg er ett monster som bare er ute etter oppmerksomhet, og dermed vet de allerede før jeg har tråkket over dørterskelen hvordan jeg skal behandles- eller rettere sagt: Ikke behandles. For om "slike som meg" står det skrivet "behandlings resistent", vi er svingdørs pasienter som opptar plasser andre syke mennesker burde få - ja de som har en sjanse til å bli friske. Dessuten er vi både krevende og umulig å snakke med, vi klarer ikke å oppføre oss og tar altfor stor plass i miljøet. "Slike som oss", burde ikke være innlagt........


Så det går ikke bedre på denne avdelingen heller, jeg knuser ting på ting og skader meg selv like mye som før. Personalet vet ikke hva de skal gjøre, de er rådville og forstår ikke hvorfor jeg gjøre dette. De kunne forstått om de hadde spurt meg, men de spør ikke. For slik oppførsel skal ikke gis oppmerksomhet til, så de forstår aldri - får de snakker ikke med meg. Når de overfører meg til lukket langtids post rett over gangen klarer jeg ikke mer. Jeg låner avdelingens telefon og snakker med de jeg er glad i, uten at noen vet hvorfor jeg gjør det. Den eneste som vet det er jeg.
Jeg har bestemt meg, jeg vil heller dø enn å være innlagt her. Kulden er ikke å holde ut, pleierne som baksnakker både pasientene og de andre i personalet orker jeg ikke lenger høre på, smerten innvendig er så altfor stor, stemmene i hode er for grusomme, og den manglende omsorgen makter jeg ikke lenger å savne.
Jeg har bestemt meg, idag skal jeg ikke leve over dagen.
Jeg knuser nok en lyspære og gjør det som føles der og da at gjøres. Men når jeg har bare noen millimeter igjen begynner jeg å hyle. Jeg hyl skriker for jeg er så redd, jeg er LIVREDD og er ikke lenger like sikker på om det er verdt å dø fordi personalet ikke klarer å behandle meg med den respekten jeg fortjener men ikke på dette tidspunkt lenger vet at jeg fortjener det. Jeg er ikke lenger sikker på om at å dø fra alle jeg er glad i er det riktige å gjøre, bare fordi personalet på psyk ikke vil hjelpe meg til å få det bedre.
- Jeg går ut i gangen med håndleddet helt ødelagt og opprevet og opp kuttet. En av personalet ser meg og kommer løpende mot meg, han roper hysterisk på hjelp og løfter meg opp fra gulvet jeg har sunket ned på da bena ikke lenger maktet holde meg oppe. Jeg gråter helt ukontrollert, han trykker på alarmen og flere ansatte kommer løpende- ja for de redde livet mitt. Nå er de pliktige til å hjelpe. Legene kommer, rullestolen blir hentet og de løper med meg sittende i den gråtende i kulverten over til sykehuset.
Skaden er stor og det gipser håndleddet etter å ha behandlet meg så de skulle være trygge på at jeg ikke prøvde igjen. Jeg var fullstendig klar over at nå var det gjort, nå ville jeg behandles verre enn noen gang. Jeg ble overvåket hvert ett sekund hele døgnet, jeg kunne ikke gå ett steg uten at de ble med meg. Ja både på toalettet, i dusjen, ved spisebordet- ja overalt. Problemet var bare det at personalet leste i en bok eller ett magasin for å unngå å måtte prate med meg. For å unngå at jeg skulle tro at slik oppførsel ville åpne dører for samtale og trøst. Når de satt å las som de pleide gjøre, klarte jeg å rive av meg gipsen i frustrasjon, jeg klarte deretter å rivet opp stingene, og jeg klarte å kunne opp igjen såret ... samtidig som pleieren satt i døråpningen.
- Men blodet var ikke å skjule, ny runde med sying, - men nå skulle jeg ikke bli tatt vare på. Nå skulle de la meg være alene. - Det hjalp jo ikke at de "passet på meg".

Men så skjedde mirakelet jeg ikke en gang lenger håpet ville komme, som jeg ikke en gang våget å drømme om. Jeg ble overført igjen, nå til en annen langtids lukket avdeling. Og jeg hadde nå vært på mer enn ti forskjellige institusjoner - og hadde ikke lenger noen tro på at jeg ville bli behandlet som ett fullverdig menneske. Jeg hadde ikke lenger noe håp om at noen ville se meg som ett individ, jeg var ikke vandt til å være annet enn ett tall. Mange hadde lovet å hjelpe meg, lovet at "HER er det annerledes", "vi gir aldri opp noen, vi!" - Men det ente jo alltid med det samme, det ente jo alltid med å bli kastet ut, sendt hjem med ordene "Du har ikke godt av å være innlagt, ikke du med denne diagnosen." Det ente alltid med ordene: "Vi har ikke mer å tilby deg, vi kan ikke hjelpe deg".
Men etter mye prøving og feiling, klarte endelig noen å hjelpe meg. Men jeg stolte ikke lenger på noen i systemet, så jeg testet dem ut i over ett år. Jeg gjorde ALT for å motbevise dem. Jeg gjorde alt for å bli kastet ut og sendt hjem, for min største frykt var jo nettopp at det ville skje. Men jeg forventet at det ville skje, og dermed ville jeg at det skulle skje for en gangs skyld på MINE premisser. Viss JEG ble sendt hjem av egen skyld, ville jeg ikke bli såret. Men det skjedde aldri, uansett hva jeg gjorde - så slapp de meg ikke.

Konsekvensene av denne behandlingen jeg har blitt utsatt for i over mange år av flere hundre talls ansatte sitter fremdeles hardt i. Jeg har fremdeles store vanskeligheter for å stole på mennesker, ja selv her ute i frihet. Jeg stoler sjelden på noen, og de må bevise at de er å stole på betydelig sterkt gang på gang på gang. Mange har jeg skyvet fra meg ene og alene fordi jeg er livredd de kommer til å forsvinne, at de ikke kommer til å holde ut, for det er jo ingen som har gjort det før - tenkte jeg alltid. Det er noe bedre nå, men det er ikke mye forskjell. Fremdeles forventer jeg at venner forsvinner, fremdeles forventer jeg at helse- personalet ikke vil forholde seg til meg, fremdeles forventer jeg at jeg skal bli alvorlig syk igjen. "For jeg er jo en av de... en av de som er behandling resistent."

Etter to år på denne avdelingen hvor de endelig behandlet meg som ett menneske og ikke ett tall i rekken, ikke behandlet meg som en diagnose- ikke overså meg eller straffet meg når jeg skadet meg selv.. Så ble jeg sakte men sikkert bedre. Jeg ble så bra at jeg begynte å tro på at jeg hadde en sjanse til å overleve, og ikke bare overleve- men faktisk LEVE. Jeg ble overøst av omsorg, klemmer når de kom på jobb og når de dro fra jobb. De fortalte meg at de var glad i meg, hadde troen på meg, og at "vi sees imorgen, jeg lover!" hver eneste gang jeg sa: "Du kommer ikke til å komme tilbake hit mer du, du orker ikke være her når jeg er her" . Og de holdt rundt meg når jeg gråt eller var redd når stemmene i hode herjet, når jeg ikke klarte spise og kroppen sviktet- støttet de meg i gangen så jeg ikke falt. De varmet opp vann i brusflasker og la rundt om på kroppen min når jeg skulle legge meg da jeg var så tynn at jeg frøs så jeg skalv. De holdt meg i hånden når jeg trengte det.
- De behandlet meg som ett menneske, de gav meg alt jeg hadde behov for, de gav meg troen på menneskeheten igjen. Og jeg ble bedre. Jeg ble så bra at jeg klarte å bo i egen leilighet i mange uker av gangen.


- Jeg visste alltid at jeg var den eneste som kunne redde meg selv, jeg forventet aldri at noe magisk skulle skje og at en av de ansatte kunne helbrede meg og gjøre meg frisk. Men jeg trengte noen som kunne holde håpet oppe for meg når jeg ikke lenger klarte det selv. Jeg trengte at noen sa: "Du er IKKE behandlings- resistent, du har en sjanse til å bli frisk du som alle andre!" Jeg trengte at noen gav meg omsorgen jeg så sårt hadde behov for.
Jeg trengte bare en ting: At noen var hos meg og støttet meg på veien til å bli frisk(ere)!
Men det jeg fikk i mange år, og så altfor mange av de jeg var innlagt sammen med- var alt annet enn det. De ansatte var opplært til å være avvisende og kalde mot "slike som oss", for det var akkurat det vi alle var, "En slik en" - jeg var aldri Luna jeg, jeg var ikke ett eget menneske lenger, jeg var kun diagnosen som de hadde lært at den beste behandlingen var avvisning og usynliggjøre oss.

Da jeg en periode gav ut endel artikler, skreiv jeg en om akkurat hvordan jeg ofte har blitt behandlet både på psykiatrisk og somatisk når jeg hadde skadet meg selv. Da fikk jeg en offentlig unnskyldning av Gisle Roksund, leder av Norsk forening for allmennmedisin.
Her kan dere lese den: http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/vi-maa-bli-bedre
Men når det ikke blir bedre, når man ikke opplever endring, og når man får høre av flere unge mennesker som tar kontakt og forteller de samme opplevelsene NÅ som jeg gjorde for flere år tilbake, så blir disse ordene fra Gisle kun tomme ord. Det må handling til før unnskyldningen blir godtatt.

Jeg tilgir, fordi det er det eneste jeg kan gjøre for å hjelpe meg selv. Men jeg kan aldri glemme, og jeg vet ikke om jeg noen gang klarer å stole på noen igjen hundre prosent. Konsekvensene etter alle disse erfaringene jeg har blitt påtvunget, er jeg fremdeles den dag i dag sterkt preget av- og jeg kjenner flere fra den tiden som fremdeles sliter med ettervirkninger av den respektløse og uverdige behandlingen vi har måttet forholde oss til gjennom flere år.

- Luna Ch, 2014 -

Les mer i arkivet » September 2014 » August 2014 » Juli 2014
hits