Hei å hadelitt ♥

Kommer til å ta ei ukes pause fra bloggen. ALT fint, bare litt annet å gjøre på om dagen. ;)
Her er ett fint bilde av Kim enn så lenge!
Så snakkes vi om noen dager ;)



Ha en fin uke og helg som kommer kjære lesere! ♥

♥ ♥ ♥LYS, VARME OG KJÆRLIGHET fra meg og Kim ♥ ♥ ♥

♥ Ny tattoo!! ♥ SMIL! ♥

♥ Idag fikk jeg plutselig tekst melding: "Kan du komma nu dirket???" Og SELVSAGT gjorde jeg det! Dette har jeg jo gledet meg til SÅ lenge!!
Jeg har jo spurt flere tatovører før, men alle har sagt at de ikke våger pga arr og arrvev. Men Kent, den svenske kule tatovøren vi er såååå heldige å ha her i lille Ørsta- GJORDE DET!

♥ TACK♥ SÅ ♥ MYCKET♥ Kent!! ♥ Du er dyktig!!!







Slik ble den, HELT PERFEKT! ♥ ♥ ♥ AKKURAT slik jeg ville ha den :D



"Men du sover trygt for all fare,
for jeg skal våke for deg"

Fra sangen: I en stormfull natt, CD: Kärleken och livet
Skrivet av fantastiske Rolf Løvland
og sunget av vakreste Elisabeth Andreassen

Her er sangen:
Fineste natta sangen eg veit ♥

Strålende fornøyd Luna idag!
SMIL!!

Dagen jeg døde.


Legevakt:

Den dagen jeg døde,
var da du mente jeg ikke var verdt en halv sprøyte med bedøvelse. Den dagen jeg døde, var da du ristet på hode og small døren i ansiktet på meg fordi du mente jeg kastet bort din dyrebare tid. Den dagen jeg døde, var da du helte sprit i mine åpne sår for å straffe meg. Den dagen jeg døde, var da du bad meg henge opp ned i taket når du skulle sy, og begrunnet det med at du gav vell faen. Dagen jeg døde, var da du ropte ut så alle på venterommet kunne høre at jeg hadde skadet meg selv, med din nedlatende tone og hintet om at der satt mennesker som var mer verdt din tid enn jeg var. Den dagen jeg døde, var du da lot meg sitte å vente i 7 timer på venterommet før du hadde tid å sy meg, til tross for at du tok inn alle andre pasienten som kom inn døren før meg. - For de hadde du tid til, for de var faktisk syke og trengte på ordentlig din hjelpe. . . . . Den dagen jeg døde, var da jeg for første gang skulle prøve å fortelle deg at jeg trengte hjelp, men du bad meg komme tilbake når jeg hadde skadet meg selv- da skulle du nok få til å hjelpe meg. Den dagen jeg døde, var da du fortalte meg at jeg ikke var verdig din tid, at jeg måtte sutte med dette tullet og skaffe meg ett liv.
- Den dagen jeg døde, var da du lo av meg, og sa "dette er jo ingenting i forhold til andre".
- Og den dagen jeg døde, var da du la meg i haste- narkose fordi jeg måtte opereres fordi jeg hadde skadet meg.....



Psykiatrisk:


Den dagen jeg døde
, var da du kastet inn bandasjen på det skitne gulvet og bad meg "fiks det sjøl" med sinte kroppsbevegelser og stemme, og forlot meg der jeg satt helt apatisk og tom blødende på baderoms gulvet med min store indre smerte. Den dagen jeg døde, var da du skjellet meg ut og stod å ropte meg oppi ansiktet, etter at jeg hadde skadet meg selv fordi jeg hadde det så vondt at jeg ikke viste hva annet jeg kunne gjøre for å slippe unna den indre smerten. Den dagen jeg døde, var da du følget meg opp til legevakten fordi jeg måtte syes, men du dro fordi jeg fortjente sitte der å ha det vondt alene, til tross for at jeg hadde fotfølging. Men så kom du tilbake, og sa: "Jeg hadde visst ikke noe valg, så jeg må vell bare være her da."
Den dagen jeg døde, var da du kom inn og fortalte meg hvor dårlig gjort det var av meg og utsette personalet for smerten jeg påførte DE når jeg skadet meg selv.
Den dagen jeg døde, var da du ikke smilet eller sa hei når jeg møtte deg i gangen, fordi du mente å avvise og overse meg ville gjøre at jeg "slutet med dette tullet". Den dagen jeg døde, var da dere var to som la meg i bakken med makt og legen kom å satte sprøyte på meg - når alt jeg trengte var at noen holdt rundt meg å sa at "det blir bedre".
Den dagen jeg døde, var da du krevde at jeg skulle kle meg naken, og når jeg nektet fikk jeg ikke mat, drikke, røyke eller forlate rommet "før du oppfører deg og lyder oss", og dere stod tre og stengte for døren.
Den dagen jeg døde var da du hørte meg gråte selv om jeg gjemte meg under dynen for at du ikke skulle se eller høre. Men du hørte, og fortalte meg at jeg ikke skulle ligge å syns så synd på meg selv.


Dette var dagen jeg forstod at jeg var verdiløs som menneske. Dette var dagen hvor jeg fikk bekreftelse på bekreftelse på bekreftelse fra høyt utdannende mennesker at JEG ikke fortjente hverken hjelp. støtte eller trøst. Dette var dagen jeg mistet alt av selvverdi, dette var dagen som gjorde at jeg ikke klarer stole på mennesker som sier jeg fortjener å ha det bra.
DETTE- var dagen jeg døde.


- Luna Ch, 2013 -




Tusen tanker.

Hvorfor er det sånn at man plutselig får tusen tanker i hode men klarer ikke å fange en eneste en, og ta tak i den? Unnvikelse. Lettere å flykte enn å ta tak i den. Tryggere. MYE tryggere.
Plutselig er de der bare, alle de tusen tankene som er som tusen bier som om-svermer deg og stikker deg overalt på kroppen men du klarer ikke riste de bort. De er for mange, og du er bare ett lite menneske. Og biene bare surrer og surrer og surrer rundt deg og summer korte setninger som "du burde ikke gjøre det", "du kan ikke stole på" "du kan ikke fortsette" "du burde ikke" "du fortjener ikke" "du fortjener ikke" "du fortjener ikke" "DU FORTJENER IKKE"
Ja så klarte du endelig å fange en. Men den stikker så jævli dypt at du vil ikke, orker ikke, kjenne på den eller føle eller tenke på den i det hele tatt. Så da er du kommet like langt. For så kommer det flere og flere som summer: "Beskytt deg" "du må ikke slippe noen inn" "du må være alene" "du må stenge alle ut" "du må stenge alle ute" "du fortjener henne ikke" "du fortjener henne IKKE" - Ja der var ordet igjen. Ordet som stikker så jævli dypt at du bare gjemmer deg under dynen for å prøve sove bort alt. Men du får ikke sove, for det er for mange tanker. Tanker som flyger hit og dit i rommet og du klarer ikke forholde deg til noen av dem. Du vil ikke forholde deg til de, og du NEKTER å la dem vinne over deg.

- Men du har allerede tapt.


For du er stukket av alle de tusen biene og sitter igjen med tankene: "De har helt rett. Jeg fortjener ikke."
Og så er det alle de fryktelige timene i etterkant, hvor du sørger over det som du må gi slipp på, fordi du ikke fortjener det.

Men imorgen blir det kanskje bedre. Så det er bare å holde ut. Holde ut disse timene før du kan legge deg å sove til neste dag.
Kanskje er tankene annerledes da. Kanskje fortjener du det likevel. Kanskje....



Valget på kjolen ble ♥


Jeg klarte ikke å velge, så jeg bestemte meg for å ta både en kjole og en buksedress! For jeg skal noe HELT spesielt, og da tenkte jeg at på dagtid kan jeg ha på meg buksedressen, og på kvelden kan jeg ha kjolen! ♥ De var ikke dyre noen av de, så jeg hadde råd til å kjøpe begge.

Så det ble denne kjolen jeg valgte. Syns den var så fin!!

 

 


Og denne bukse dressen syns jeg var ganske tøff, så det måtte jo bli den!





♥ Puss och kram ♥

♥ Tribute to my two very best friends ♥

Tribute to my two very best and closest friends
♥ Siv Beate og Linda ♥

     Hva gjør at man aner noen som sine nærmeste venner?

For meg er det dette:

1. At man behøver ikke å late som om man er noe man ikke er. At man kan være seg selv helt og fult, og man VET og FØLER at det er bra nok, at DU er bra nok.

2. Viss det er noe som plager deg, så kan du prate med dem om det uansett hva det er. I all viten at uansett hva det er, så støtter de deg hundre prosent!
3.  Man gleder seg på hverandres vegne. At man unner hverandre bare det aller beste her i livet! Uansett om det er noe felles, eller noe alene. Man blir glad fordi den andre skal oppleve noe gøy og spennende!
4. Man stoler på hverandre at uansett hva som måtte komme i livet av kriser, så VET man at de står ved din side gjennom ALT.
5. Er det noen konflikter eller missforståelser, så kan dere ta det opp og snakke om det uten at det blir sur stemning eller så. Man ordner opp og går videre.
6. Man bygger OPP hverandre og river ikke hverandre ned. Selvtillit og selvfølelse skapes sammen med ekte venner.
7. Man kan tulle og le med, men også AV hverandre når man gjør noe rart eller sier noe dumt, fordi man vet at det er ikke vondt ment - det er bare morsomt! Man ler og har det gøy sammen!!
8. Man kjenner hverandre nærmest ut-inn. Noen ganger kan det faktisk kjennes som om de kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv.
9. Man vet at viss man er ei seg eller trist, eller sint for den saks skyld- så kan man vise alle de følelsene. Man trenger ikke være en solstråle til enhver tid!
Og for MEG er nr 10 veldig viktig: De presser meg ikke til å gjøre ting jeg ikke vil eller er klar for, de godtar at jeg avlyser en avtale om jeg ikke er i form uten at det blir noe styr ut av det, og de forstår og aksepterer når jeg trenger noen dager helt alene uten at det anses som avvisning.





















Men de har ikke bare være her i gleder og oppturer, nei de har vært her i det dypeste mørke også.
De behandlet meg ikke annerledes, de så ikke på meg som noe annet enn den jeg ER og alltid vil være: nemlig Luna!
Luna som var alvorlig syk, men fremdeles var Luna som elsker rosa og glitter å pynte seg å kafé besøk, som elsker å tulle og le og kose seg med jentekvelder.
- De såg ikke bare en syk Luna som trengte hjelp, men de såg også MEG bak slangene som var festet i kroppen min.

De elsket meg fremdeles, akkurat slik jeg var og er.
- I gode og vonde dager.


De besøkte meg på sykehuset, midt i julestresset.


Tok meg med på jule- konsert til tross for at legene sa jeg var for syk til å dra.


De besøkte meg på DPS, og orket jeg ikke så spurte de igjen og igjen, fordi
de ville være der for meg, og visste jeg kom til å si ja kanskje neste gang, eller
gangen etter. De gav meg aldri opp.




De kom på besøk hjemme å vi koset oss som alltid med jente-ting.





Hadde forspill hjemme hos meg fortsatt- som vi pleide, for selv om jeg ikke orket å bli med ut på pubben- ville
de inkludere meg.


Hentet meg på sykehuset og tok meg med ut på julegave handel og kafé for
å få litt annet å tenke på og få LITT livskvalitet oppi det hele.


Kom med en julekjole til meg, fordi hun visste at de jeg hadde ikke passet
lenger da jeg hadde gått ned så mye i vekt. Her prøver jeg den, og den passet!
Julaften var plutselig reddet.


Koselig hilsen jeg kunne henge opp på rommet mitt.


Tok med vesla på besøk tross jeg var veldig syk. For hun vet jo hvor mye
Leona betyr for meg.




Siv Beate og Linda, dere er de mest FANTASTISKE jentene jeg vet! Takk for at dere er mine aller beste venner, i gode og onde dager!
Takk for at dere SER meg, uansett situasjon, som ene og alene LUNA- den dere bryr dere om og er glad i!
TAKK for at dere sprer glede og varme i livet mitt, for all omsorg og kjærlighet dere viser gjennom både ord og handling!

I LOVE YOU to the moon and back!!!!

!Best friends for life!



- Lunaen deres!-






♥ Koselig å fin helg ♥

Dette har vært en jättebra helg dere! :D Super koselig rett og slett ♥
Tilbringet fredagen sammen med VERDENS BESTE venninne og hennes to barn ♥
Så mens Siv Beate laget lasagne til oss, var jeg og Leona mi ute å tegnet på bakken og veggen;)





Og så er jeg jo så heldig som er fadder på den fineste jenta i verden! ♥











koser oss ♥



Da Siv Beate fikk barna i seng ryddet jeg kjøkken og stue, og ordnet klart til en
koselig kveld ute på verandaen med kaffe og baylies ♥ Vi koset oss MASSE!
Godt med slike kvelder hvor man bare kan kose seg og slappe av og ikke stresse
med å måtte ut på by'n. Det er koseligere å sitte slik, synes nå jeg! ♥



Dessuten feiret vi at bonus-mormoren min endelig hadde fått ny telefon
etter en hel uke uten!! HURRA for det!! Grattis kjære deg!!!!! ♥



SKÅL!!!

Og SE så søøøt og fiiiin bestevenn jeg har!!! I LOVE YOU FOR EVER AND ALWAYS !!! ♥



Joda, jeg kan å kose meg! ;) ;) ♥



Best friends for life!!! ♥



Lørdag fikk jeg besøk av ei skjønn jente på 17 år som overnattet her hos meg
da mine foreldre var invitert til noen venner. Så da koset vi oss med pizza og godis,
og fiiine filmen: 500 days of summer! ♥
(selv om jeg ikke liker å innrømme at jeg syns jo nooooen slike søte romantiske filmer
kan være koselig noen ganger........)







Håper dere har hatt en like fin helg som meg!!
♥ ♥ ♥ Feeling blessed! ♥ ♥ ♥

Så får vi håpe på en flott uke for oss alle!!
Take care og kos dere idag, søndag = Veldig veeelidg lov til å bare slappe av å kose seg hjemme i pysjen ;)

♥ Hjelp meg å velge den perfekte kjolen! ♥

Når man bor på ett så lite sted som jeg gjør, så er det ikke ofte man pynter seg sånn skikkelig, så når man først SKAL noe spesielt, så er det fryktelig kjekt å pynte seg! :D Jeg er jo skikkelig jente-jente, så syns det er sååå gøy når jeg først kan det! Men da jeg ble født skjønner dere, var det allerede bestemt at jeg ikke fikk denne "gudegaven" med store fordeler, hahaha! Når man er født minimalistisk så sier det jo seg selv at det ikke er så mye å fremheve, hihi ;) Men jeg nekter å legge meg under kniven av den grunn, har jeg kommet frem til med tiden! - Viss jeg er så heldig at jeg finner noen som elsker meg, så tror jeg ikke det er DET som betyr aller mest. ♥ Men så er jeg også komt i den alderen at jeg ikke synes det er så lekkert lenger med vulgære kjoler som ikke overlater noe til fantasien heller, jeg liker det litt mer klassisk. Så nå trenger jeg litt hjelp her dere! Hvilken synes dere jeg burde velge av disse alternativene? Hva ville kledd meg best?
Jeg liker ikke suuuper korte kjoler, av forskjellige grunner, så jeg synes disse alternativene var de beste. (Min favoritt er nok fremdeles denne første.. men! det var jo så mange fine!)

Disse fant jeg på Nelly.no ♥

 





Denne sorte er slik foran:


Og slik bak:




Disse fant jeg på Floyd.no






Og på Illusion.no finner jeg svært sjelden noe,
da de fleste er SÅÅÅÅ korte, og SÅÅ utringet! Men her er noen som jeg syns var fine:






Og så synes jeg Jumpsuit er utrolig kult, men jeg vet ikke helt om JEG ville kledd det?
Disse syns jeg var tøffe, på Nelly.no



Slik ser den ut foran:


Bak:


Så hva tror dere??? Need som help! ;)

Kim, en berikelse men også en utfordring!



Kim, hunden min, er uten tvil min aller største glede i livet - men hun er også min aller største utfordring og bekymring.
For Kim har ikke alltid hatt det så bra hun heller. Og det fører med seg forskjellige problemer videre i livet, det vet vi jo alle som har opplevd saker og ting. 
Jeg tok til meg Kim for fire år siden, da var hun 6 år. Hun hadde hatt det kjempe fint det året hun bodde hos henne jeg fikk henne av, men før det hadde hun bodd forskjellige steder og ikke alle hadde vært snille mot henne.
- DET skal jeg love deg jeg fikk merke kort tid etter jeg fikk henne hjem.


♥ Dagen jeg hentet henne ♥

Jeg var lykkelig over å få meg hund og gledet meg enormt mye, men hadde ingen peiling på hvilken utfordringer som ville komme. Flere har spurt meg: "Viss du visste at det ville bli slik, ville du gjort det igjen eller fått deg en annen hund?"  Men jeg har alltid kommet frem til dette svaret: "Jeg ville aldri i livet byttet bort Kim, og jeg ville heller ikke valgt en annen hund enn Kim. Jeg ville gjort det igjen" - for selv om Kim er en utfordring på flere områder, så fortjener hun også å ha det trygt og godt i livet sitt - det er ikke hennes skyld at hun ble født inn i denne verden, og det er heller ikke hennes skyld at ikke alle mennesker har vært snille mot henne!


Jeg tok henne med uansett hvor jeg skulle.


Det var vinter da jeg fikk henne. Kaldt og salte veier, ingen sko passet da hun har så små poter- så da forsøkte jeg med baby-skli sokker.
(funker der imot dårlig!)
Kjøpte etterhvert sko på nett, men de nekter hun å gå med.. :S


Og når jeg sier jeg tok henne med overalt, ja da mener jeg OVERALT - bokstavelig!

Men det tok ikke en dag en gang å forstå at Kim absolutt ikke alltid har levd ett godt, trygt og stabilt liv. For oppføreselen, kropps-bevegelsene og handlingene hennes fortalte nærmest hele lives historien hennes.
Da vi kom hjem løp hun med en gang å gjemte seg under stuebordet mitt. Jeg har glassbord så hadde en periode alltid lang duk. Jeg visste jo at det kunne ta tid før jeg fikk kose med henne, det blej eg jo fortalt. Så jeg satte meg bare forsiktig ned langs veggen rett ovenfor bordet og snakket med henne med rolig stemme.. Og det tok ikke lang tid, kanskje en time - så kom hun å krøp oppå fanget mitt og sovnet. ♥
Hun stolte fort på meg, og nå stoler hun på meg hundre og ti prosent - men ingen andre. Det første året var ett sant H----TE på mange måter. Det var en stor glede, men samtidig var det fryyktelig vondt å se hvor redd og utrygg hun var. Når det ringte på døren løp hun å gjemte seg og lå der å skalv, og hun kom ikke frem selv om jeg lå på bakken å snakket til henne, nei jeg måtte dra henne frem og holde henne til hun sluttet å skjelve. Slik var det HVER gang noen kom, og jeg har jo besøk minimum 4 ganger om dagen.
Jeg bor i andre etasje i ett hus med 8 leiligheter. Vi bpr i enden, og når jeg skal ut å gå tur går vi forbi trappe oppgangen som er på venstre side og i enden av huset. Hun gikk på venstre side av meg, men når vi nærmet oss at vi skulle gå forbi trappeoppgangen bråstoppet hun og nektet å gå videre om hun ikke fikk gå på høyre side. - Helt sikkert fordi hun var redd der skulle komme noen opp trappen akkurat når vi gikk forbi.
Når vi gikk tur så hun rett frem og til side. Det var ikke EN gang hun snuset noe sted uansett hvor langt vi gikk. Hun måtte ha kontroll HELE tiden.

Raske kroppsbevegelser skremte henne, viss jeg satte ned foten fra sofaen rett ved siden av henne skvatt hun til å løp å gjemte seg.
Prøvde noen å klappe henne løp hun.

Nå, fire år senere er det helt annerledes, men det er ikke lett overhode nå heller.
Hun er hundre prosent trygg på meg, og jeg er hundre prosent trygg på henne.
Men hun er ikke trygg på andre mennesker, og jeg er ikke trygg på henne sammen med andre mennesker.
Alle vi møter ute på gata vil så gjerne klappe henne og kose med henne, men Kim vil ikke. For Kim er redd- og den eneste måten hunder kan forsvare seg på er å bite.
Kim har dessverre bite flere ganger. Ikke hardt, men hun har bite. Når jeg får besøk av venninner som har med barn må jeg ha Kim på soverommet, for jeg stoler ikke på at hun ikke kan bite viss de klapper henne når hun ikke ser, for da blir hun redd og glefser etter de.
Kim er også blid på det ene øyet.
Hun er rimelig ustabil, det er vanskelig å vite hva hun vil- for hun søker kontakt med de jeg har besøk av, men prøver de å klappe henne er det ikke alltid hun vil det likevel og enten rygger hun bakover eller så glefser hun og bjeffer.

Når det ringer på døren løper hun ikke å gjemmer seg lenger, hun springer til døren og bjeffer. Men det er slik en hund ofte gjør, og det er normalt for mange hunderaser. Og selv om det er irriterende, så er det MYE BEDRE enn da hun lå vettskremt under senga.
Når vi går tur tar det nå en eeevighet å gå ti skritt- for hun skal snuse og lukte overalt, ja nesten hver en millimeter! hehe.. Men det er ett tegn på at hun er trygg nå, så det er også bra.
Når vi går ut døren løper hun forbi trappeoppgangen uten problemer- og DET er også tegn på at hun ikke lenger er redd og engstelig.



Det er slitsomt til tider å ha en hund man ikke kan stole på sammen med dine egne venner. Og jeg kan bli rimelig frustrert og lei - samtidig som jeg VET jo grunnen. Vi mennesker kan beskytte oss ved å løpe ut av huset om det er fare, vi kan skubbe mennesker bort med armene våre- hunder har eneste en måte å beskytte seg på- og det er munnen og tennene.

Men jeg må bare ta mine forhånds regler.

Som når jeg går på butikken kan hun ikke bli med lenger. For jeg tør ikke å la henne stå utenfor alene mens jeg er inne å handler. For det er så mange som ikke tenker at en så liten søt hun kan bite. Mennesker ser bare henne, så søt og liten og tenker automatisk at barna demmes bare kan løpe bort å klappe.
- Er hun med, så må det være tidlig på morgenen når det ikke er mange som er å handler.
Har jeg besøk av barn, må jeg ha henne på soverommet.
Har jeg besøk av venninner så kan hun være overalt, for de vet hvordan hun er og klapper henne ikke uten om viss JEG plasserer henne på fanget deres - da går det fint.
Når vi møter folk på gata å de vil klappe, må jeg faktisk dessverre bare si at hun er redd og derfor kan de dessverre ikke det.
- For det er mitt ansvar om Kim skader noen.

Kim ser jo så søt og uskyldig ut, og på mange områder er hun det. Jeg er ALDRI redd eller usikker på Kim. Hun har ALDRI gjort meg noe og jeg vet hun ALDRI kommer til å gjøre det.





Kim er en veldig glad hund, hun har det veldig bra nå!
Alle sier at hun er en helt annen hund nå enn da hun først kom til meg.

Hun trenger myyyye omsorg og kjærlighet, og skal aller helst ligge oppå meg, hehe..










Kim er verdens fineste snilleste hund for meg.
Jeg kunne aldri tenkt meg, tross alt, å ikke hatt henne i livet mitt.
Hun har vært her med meg gjennom alt jeg har gått igjennom de siste 4 årene,
hun er min aller beste venn og lille barnet mitt.

Er jeg ett dårlig forbilde fordi jeg sminker meg?

GXoZLPSw8U8
- Jeg er selvsikker på mange områder, jeg vet at jeg er bra nok på mange områder her i livet- men jeg har INGEN SELVTILLIT på dette område- nemlig utseende mitt. Uten at jeg har puttet på meg masken min føler jeg meg aldri vel. Det verste jeg vet er når jeg forsover meg til f.eks legetimen som jeg har hver onsdag og ikke rekker å hverken sminke eller børste håret og bare må løpe ut slik jeg ser ut når jeg våkner. Har jeg (en sjelden gang) forsovet meg til kafé tur med venninner, sender jeg enten tekst meld om at jeg kommer men blir litt forsinket- eller så må jeg rett og slett avlyse. Vennene mine, familien, alle rundt meg mener nok at jeg ikke trenger all denne sminken, det sier de jo ofte til meg, at jeg er pen uten også.
- Men JEG føler rett og slett at jeg ser ut som ett monster uten, at jeg er rett og slett STYGG -  Uten laget med brunkrem og pudderet over der igjen, og alle lagene med maskara har jeg lik NULL selvtillit. MÅ jeg utfor døren - ser jeg ned i bakken og håper jeg ikke møter NOEN på veien.



Men betyr det at jeg er ett dårlig forbilde?
Det var i alle fall mange av kommentarene folk kom med under delingen av denne musikk videoen. Mange mente det, mange mente at det skulle jo vært unødvendig å bruke sminke i hverdagen, mens noen mente at det viktigste er jo at man føler seg vel med seg selv.
- Jeg skulle ØNSKE jeg følte meg vel med meg selv uten, jeg skulle ØNSKE jeg slapp å få angst av å gå på butikken eller legesenteret uten sminke, jeg skulle ØNSKE jeg kunne slippe å bruke en time på badet for å føle meg BRA NOK som jeg er.

Men realiteten er for meg, og sikkert mange maaange flere, at selvtilliten ligger nettopp i sminken, og håret, og klærne.



Men jeg vil ikke påstå at hverken jeg eller andre som sminker seg er ett dårlig forbilde for andre fordi jeg sminker meg om morgenen. Jeg vil ikke anse at det er DET som ligger til grunne for at man er ett dårlig forbilde. Jeg synes at mennesker som mobber andre er dårlige forbilder jeg, at mennesker som snakker stygt om andre og rakker ned på andre er dårlige forbilder.

Jeg mener at viss det er nettopp dette som skal til for jeg klarer se meg selv i speilet om morgenen uten å stå der å tenke stygge tanker om meg selv, må jeg vell få lov å gjøre det som skal til for at JEG skal føle meg vel? - At jeg skal komme meg ut av huset å kunne se andre i øynene uten å få angst, og slippe å få tanker som: "Å gud.. der er hun.. håper hun ikke ser meg...." - Så synes jeg at jeg må få lov til å ordne meg uten å bli kalt for ett dårlig forbilde.
Selvsagt hadde det beste vært å være fornøyd med seg selv slik man er født, HVEM skulle ikke ønske at man følte seg bra nok slik man er?
Men jeg gjør ikke det, og mange andre gjør ikke det. Dessverre!

Idag føler jeg meg vel med meg selv. Nettopp fordi jeg har sminket meg og ordnet håret. Super klar for en fin ettermiddag og kveld med bestevenninnen min ♥



Slik ser sofaen min ut hver morgen (viss jeg skal ut av hus). Sminker meg alltid i stuen
slik at jeg har dagslys - for lyset på badet er IKKE som dagslyset ;)



Og endel tupering! HAHHAA :D Tar meg ikke særlig høytidlig heller ;)



Fiks ferdig og klar for en super evening! ;)

♥ God helg alle sammen!!! ♥

♥ Eller det er vell God formiddag nå snart ;) Fått i meg endel kopper kaffe allerede, lest litt i Aftenposten, på VG og Dagbladet (som er nærmest mer som SE og Hør blitt) og hatt frokost besøk av K. ♥

Igår var jeg på middag hos foreldre, for min foster- søster på 17 år har nå flyttet til Ålesund å skal begynne på skole der. Syns det er litt kjipt jeg da, liker å ha henne i nærheten ;) hehe.. men hun skal være her i helgene da, og er jo ikke så langt å ta bussen til by'n å besøke heller.

Miss you already siss!!!!




På vei opp til middag igår, så holdt jeg på å døøøø av heteslag! For været her på vestlandet er MEGET ustabilt, så når jeg forlot leiliheten såg det noe mørkt ut, og det blåste- så jeg tok jo på meg colleg-genser for å ikke fryse. To minutter senere steker solen !!!!

En meget varm og irritert Luna!! Kim var ikke særlig fornøyd med varmen hun heller, bare sånn det er sagt.
Svett å jæveli....


På vei opp så vi også at naboene hadde masse ripsbær og jeg tenkte med ett at på vei hjem igjen, skulle jeg stjele masse av de!
Men herregud, så kom jeg på at viss DE har- Så må jo vi også ha på VÅRE trær!
Og guess what, vi hadde! Med stor iver plukket jeg en hel spann og gledet meg til å komme hjem å fylle en hel skål med rips, masse sukker og vaniljesaus!
DET er godt det. Og hvor lenge er det ikke siden jeg tillot meg å spise så mye sukker? Og i det hele tatt tillot meg å spise det siden jeg liker det så godt, UTEN dårlig samvittighet?
- Det mange tar som en selvfølge, er ikke alltid en selvfølge for alle.

Så er vell derfor slike små ting som å plukke for å så spise ripsbær og andre ting er en stor glede for meg!
Og jeg ser på det som en god ting, at jeg kan kjenne så ekte glede over noe SÅ lite som dette!





Jaggu meg var det godt ! Og jeg slapp jo å stjele de også :D


Nå er det helg!!! Og jeg har allerede mange planer.
Idag kommer som sagt A-teamet i ettermiddag på besøk, V og M - som er jo noen av de herligste jeg vet om.
Så ikveld skal jeg mest sannsynlig bort til Siv Beate etter barne har lagt seg å drikke kaffe og kose oss med litt baylies i ♥ Det er jo fredag! Og nå som blodprøvene mine har vært så bra i over en mnd, kan jeg faktisk ta meg noen baylies, eller noen glass vin uten bekymring!



Og siden mine foreldre skal til noen venner imorgen kveld, så skal 15 åringen være her hos meg i morgen kveld. Så da er det nok hjemmelaget pizza, etterfulgt med godis, brus og filmkos. Og sikkert en hel god del girls-stuff som å fikse negler å sminke styr. :) Ska bli kjekt det! :) :)



Planer for helgen dere da?? Ønsker dere i alle fall en RIKTIG god helg! Kos dere masse alle sammen.
Husk:
Uansett hvor tøft det er, så er det ALLTID ett lite lyspunkt minst om dagen. Bare du ser godt nok etter, så finnes det der! Det LOVER jeg!



♥ Helge- klem fra Lunaen og Kim! ♥

♥ Hjerte-lapper! ♥

♥ Idag har jeg faktisk laget lapper !!! Og selvsagt måtte jeg gjøre det vanskelig for meg selv- ved at de MÅTTE være hjerte-formet ... (om ikke ville det bare vært kjedelig...)


Ringte "mormor" og spurte om det kanskje var best å ta TO stekepanner,
for det er jo rimelig umulig å få det SNUDD å rett i hjerte-steke-pannen igjen.


Siv synes jeg så ut som en sykepleier i disse klærne, haha :D 

Så slik ble de, og jeg er SUPER fornøyd med dagens innsats ass! :D*smiiiil!!!!*


Og de var faktisk GODE og.. så nå er jeg rimelig stolt over meg selv :D hihih :D

I morgen kommer de fra A-team, så tenkte jeg skulle lage slike til de kommer på besøk!
For nå vet jeg hvordan jeg gjør det!!! :D

Godt å ha ei venninne som våger å smake ;) :P

*smil!*
Ha en fin dag alle sammen!!!

♥Hva med håndskrive brev og ikke bare mail? ♥

♥ Jeg husker når jeg var liten, før mobil telefonene, før PCene kom å tok over for posten og julehilsener eller bursdags hilsener blir sendt på mail eller facebook. Jeg husker så godt den tiden, hvor vi kjøpte barn og ungdoms blader i butikken hvor det stod i en kolonne: "Søker brev-venn" - Jeg hadde mange brev venner da jeg var liten og ungdom, da dro vi på lekebutikken eller bokhandelen og fant fine brev-papir og hvor kjekt det var å både sende, og vente spent på svar- sjekket postkassen hver dag i håp om at jeg hadde fått svar. ♥ Det var så fint, synes jeg. Og jeg syns det er så leit at det nærmest er helt slutt på dette. For litt siden da jeg var i en bokhandel gikk jeg rundt og lette men fant ingen, da jeg spurte hvor brevpapirene lå, så han overasket på meg og spurte: "Hæ? Er det noen som skriver brev nå om dagen da?" - "JA, JEG gjør!" sa jeg bare.. Men jeg har funnet ut at siden det nesten ikke er å finne lenger, så lager jeg de like gjerne selv på internett.

Disse laget jeg idag.
Jeg bare søker på Google: "Writing paper" så kommer det opp forskjellig, og så bare tar jeg ett der jeg ser det er linjer. (for jeg skriver så skjevt uten linjer..hehe)
Etter det så redigerer jeg de i enten PhotoScap eller Picasa.


Søkte opp de søte bamsene idag, fant ut at de heter: "Me to You", så lastet jeg ned de jeg synes var søtest ♥
Så satte jeg de inn ved å bruke Picasa bilde redigerings program.






Så bare printer du de ut og klipper til kantene :)



Så ikveld skal jeg skrive ett lite God-Høst brev til noen av mine kjære som ikke bor her hjemme.
♥ Håndskrivet brev er bare mye koseligere synes jeg enn noen ord på en mail. Koselig det også, men synes det er ekstra koselig når det ligger noe annet enn regninger og reklame i postkassen;)


Så bare ett lite tips til dere som også synes det er koselig, men ikke finner brev-papir dere liker på butikken.


Ha en fin kveld! :)

- Lunaen -

♥ Fin fiiiin formiddag ♥

Hei heeei alle sammen, idag har vært en toppers dag så langt! :)
Det håper jeg deres har vært og!!! ♥

Ble litt bråstart på dagen da jeg selvsagt klarte å forsove meg, og måtte bare kaste på meg noen klær i full fart og ut i bilen, ja det er jo onsdag og lege time vet dere.
Alt gikk fint!! :)

Så kom bestevenninnene mine på besøk idag!
Først kom Siv Beate så spiste vi frokost sammen, kjempe koselig :) :)




Så har Linda mi eeeendelig kommet hjem fra ferie, så hun og hunden hennes tok en tur, mens Siv også henta fadderbarnet mitt ♥


To hunder som tigger som F .... som om de sulter ihjelp vettu... hehe, men de er jo søte da :)
Kim er jo ikke den som godtar så veldig mange andre enn meg, men når det er andre hunder rundt er hun super sosial ;)


Nå skal jeg bare slappe av resten av dagen, se litt Home And away og skrive litt.
(For ja, har begynt på en bok.......... skremmende, men spennende!!!)


Take care å kos dere så godt dere kan idag!
Masse klemmer fra meg til dere som trenger det litt ekstra idag!
- Love from me-

♥ Herlig morgen ♥

 

Heisann! ♥ Håper dere har sovet godt i natt med de fineste drømmene du kan tenke deg :)
Jeg har endelig sovet SÅÅ godt, og dermed absolutt uthvilt for dagen :) Fått både lagt sammen alle klær som jeg har en uvane å bare kaste fra meg på sengen ;) Må skjerpe meg litt der ;) Hengt opp klesvask å satt på en maskin til, endelig ser jeg enden av korgen !!!! ;) heheh!

Vell morgenen har vært helt herlig! Bestevenninnen min kom på kaffe besøk idag til mårres, da mitt lille skjønne fadderbarn er på tilvenning i barnehage - jøsses så tiden flyr!!! Føler hun nettopp kom til verden jeg! :D Så da satt vi her å koset oss med kaffe og kanelsnurrer :)



Så når hun skulle på ett møte var Mille her hos meg. Sov, men våknet fort etter mor var dratt, men som den solstrålen hun er var det ikke mye stress, hun smiler og ler hele tiden, aldri sur og gretten den lille vennen min ♥



Se så søt når hun sover - verdens herligste unge jeg vet om ♥

Og bare SE så blid hun er, bare minutter etter hun våknet :D







Så fikk jeg en utrolig koselig hilsen i posten idag! Fra mitt lille hjerte-barn ♥
Hun ER så dyktig med håndarbeid at det finnes ikke maken til kreativ jente!!!


Utrolig koselig når man får hjemmelaget gave - det er det koseligste jeg vet om!
Selvlaget kort og håndskrive brev... Ingenting er koseligere enn det!!! ♥



Tusen hjertelig Takk, mitt lille hjerte ♥ Utrolig jente er du, og jeg er så inderlig glad i deg og SÅ stolt av deg min lille fighter!
Stå på lille venn, du er elsket !!!!!


- Nå skal jeg ta å komme meg ut en liten tur med hunden min, skriver mer ikveld!
Ha en strålende dag alle sammen, ta ve vare på dere selv!!! ♥

Masse varme, klemmer, solskinn og kjærleik til dere alle idag!
- Lunaen -

♥ Puss och kram! ♥

♥ Hej heeeej alle mine kjære trofaste lesere! ♥


PUSS OCH KRAM
til er alla idag!
(som min kjære venn og ekstra mormor sier)



Uuuutrolig fornøyd med denne dagen allerede jeg altså! :D

Etter en natt hvor Gud har forlatt min side (forventer ikke annet siden jeg ikke tror han finnes men .....) - Så til tross for altfor lite søvn og altfor mye crap surrende i hode, og meget mye som forvirrer meg om dagen som jeg ikke klarer helt å snakke om ennå med andre enn min bestevenninne, så må jeg si at jeg er strålende fornøyd med det jeg har fått til så langt idag. For jeg HAR spist alle måltidene jeg skal,
og unnet med faktisk en SUNSHINE- bolle til tross for at jeg spiste en i natt også..
OG kakao - og nei, den var aldeles ikke sukkerfri ;)

Light produkter er bannlyst her hos meg nå!
*Stolt!* :D



Og når man har besøk hver eneste dag, så bliiiir det endel oppvask.
Men jeg tok an!! Og dette er faktisk bare HALV PARTEN av hva som var!
Hadde ikke plass, så måtte faktisk ta meg tid til å tørke å sette på plass til og med!



Inatt sov jeg jo som sagt ikke særlig, så jeg gjorde to ting- jeg ordnet neglene mine, OG har begynt å forbedre (kan ALLTIDs bli bedre) diktene mine, for har en smule lyst å prøve å få utgitt en dikt bok i fremtiden (?)
Viss dere ikke las forrige innlegg så ser de SLIK ut nå:




(har fått heeeelt totalt dilla på å styr med negler nå...heh..)

Så om litt over en time så kommer ei heeeerlig jente som jeg pleier å møte på den lokale pubben her i lille Østa, vi er vell de eneste to som står hele kvelden og danser og nesten ikke har tid til å drikke noe som helst, vi ELSKER å danse begge to- så utrolig herlig når hun er der! For det er dessverre altfor mange som ikke våger å slippe seg løs på danse gulvet.
Men vi, vi stoooor koser oss!! :D
Så det blir hyggelig å få besøk av henne idag ! :D
Kjempe flott og herlig jente på alle måter, og herremin, de fineste neglene jeg vet om- SÅÅÅ lange - så det blir artig å se hva jeg får til da!

Så har jeg vært på butikken å kjøpe yndlings godisen til Kim, for får hun ikke sin daglige dose av den sitter jeg her med en super gretten og dypt fornærmet hund, og DET orker jeg bare ikke. Er jo min egen skyld, er jo jeg som skjemmer henne fullstendig bort ;)

Men hun er jo babyen min ♥ Dyr skal ha det like godt som mennesker, MENER NÅ JEG! :D
Er det rart jeg smelter når hun ser slik på meg eller?
Lille monsteret mitt, elsker henne over aaaalt på denne jord!

♥ Verdens fineste jente i verden- ingen over - ingen ved siden- KIM I MITT HJERTE ♥



Så nå bare koser jeg meg med god musikk og kaffe før jeg får besøk. 



HA EN TRIVELIG ETTERMIDDAG OG KVELD alle sammen

Lots of LOVE, Lunaen deres



♥ De fire beste artistene FOR MEG ♥

Jeg får stadig spørsmål om: "Hører du bare på Norsk og Svensk musikk du?" Eller "Du hører jo bare på musikk som hører den eldre generasjon til!" - Men det gjør jeg ikke, jeg kan også høre på både Rihanna, Pink og Miley og andre pop artister. Liker også fryktelig godt Rascal Flatts og andre country artister. Men jo, det er sant det at jeg hører mest på og liker best norsk og svensk musikk, det av mange forskjellige grunner. Jeg liker språket vårt, det norske språk og jeg synes Svensk er så utrolig vakkert og sjarmerende. Men for meg, så betyr teksten utrolig mye. Teksten må ha en mening, og en dybde.

Jeg hører mest på disse fire som jeg under her har bilde av, noen sanger jeg fant på Youtube, og vil forklare hva som gjør at jeg elsker akkurat disse artistene og deres musikk. 

♥ Siri Nilsen

Da jeg første gangen hørte låten "Alle snakker sant", synes jeg den var litt rar, men etter å ha hørt den ett par ganger til likte jeg den veldig godt. Nå er det absolutt en av mine favoritt sanger.
Hun skriver dype tekster, som kanskje ikke alle klarer helt å forstå. Men for oss som sliter med forskjellige ting i livet, er vi nok mange som kjenner oss igjen i hennes tekster.
Jeg vet ingenting om henne, men ut ifra tekstene hennes tror jeg nok ikke hun har levd på en rosa sky gjennom livet.
- Jeg digger henne rett og slett, for hun er helt åpen og ærlig i sine tekster, de har en dypere mening enn hva mange andre artister har.
Og det er jo vell sånn for oss alle, vi lytter gjerne til sanger som man kjenner seg igjen i. I Siri Nilsen sine tekster, kan jeg nærmest kjenne meg igjen i hver eneste sang.
Hun er rett og slett en fantastisk artist som jeg kommer til å følge med gjennom hele livet! ♥

Her er noen av de sangene jeg liker aller best, ubeskrivelig godt skrivet og sunget!

♥ Siri Nilsen - Alle Snakker Sant



♥ Siri Nilsen - Å Mor

"å, mor, å, mor
jeg finner ikke døren til hjemmet der jeg bor
si du forstår
jeg hører mine skritt, men jeg ser ikke hvor de går
å, vask meg ren, å, vask meg ren

legg roser på mitt kinn
ikke snakk om himmelen, jeg slipper ikke inn
dit jeg er på vei
finnes ingen sted å snu, så ikke gråt for meg
å, ikke gråt, å, ikke gråt

å, mor, å, mor
alt er ikke akkurat sånn som du tror
kle meg i hvitt
og ta meg til et sted der jeg ikke hører mine skritt
å, vask meg ren, å, vask meg ren"

♥ Siri Nilsen - Jeg Lover

"men ingen av oss kjenner at vi
noen gang er fri
og det er alltid mørkt for de som sover
jeg skal våkne snart jeg lover

jeg lover, jeg lover, jeg lover"

Så liker jeg veldig godt: Kort Evighet, men den fant jeg ikke på Youtube men den er på Spotify.
Litt av teksten:

"Plutselig går dagene så fort
Lyset kommer og forsvinner
Og jeg har ikke fått gjort
Noen ting, jeg har bare prøvd å ikke gjøre noe galt
Og alle haster omkring, med sine viktige ting
Tror de snart skal komme frem"


(Og så min kjære kjære vakre snille godhjertet engel)
♥Elisabeth Andreassen. (Bettan)♥



Elisabeth er ikke "bare en artist" med en fantastisk bra sangstemme og utrolig morsom på scenen som tar publikum med storm hver eneste gang hun står der! - MEN hun er også ett medmenneske, hun er ett GODT forbilde for oss alle på mange områder, hun har ett hjerterom som rommer mer enn hva som skulle overhode vært mulig for ett menneske, og hun bryr seg om alle rundt seg - til og med fansen. - Jeg elsker Elisabeth, ikke bare fordi hun synger bra, absolutt ikke fordi hun er kjendis (jeg har sagt mange ganger til henne at jeg skulle ønske hun IKKE var kjedis. hehehe) - Men jeg elsker henne fordi hun er det vakre menneske hun ER. Jeg har møtt henne flere ganger, og hver eneste gang jeg har møtt henne så er det første hun spør meg om er: "Hvordan går det med deg nå?"  Hun tar seg alltid tid til å snakke med meg.. Og det verdsetter jeg utrolig høyt! Takk for din TID, Elisabeth. Det er den største gaven man kan gi ett annet menneske. ♥
For ca en mnd siden var jeg på konsert med henne igjen. Da jeg satt å pratet en liten stund med henne etter konserten, sa hun at to av sangene var til meg. Og at jeg måtte tenke/høre på dem når jeg var lei meg eller hadde det vanskelig. ♥ Det er derfor jeg sier, hun er større enn alle artister her i Norges land, mye større! - For hun bryr seg oppriktig og så ekte! ♥

Jeg er ikke en person som er så opptatt av kjendiser,
og jeg er ikke den som MÅ treffe dem og ta bilder sammen med dem, slik som mange andre er. Da jeg var på konsert med Elisabeth og resten av gjengen på julekonserten i forfjor og ifjor jul i Volda kirke, var det ingen andre jeg pratet med enn henne. For meg, så er det personen Elisabeth - og ikke kjendisen Bettan - jeg er så opptatt av. Hun er faktisk den eneste jeg har lagt til på FB, og den eneste jeg har være interessert i å møte når jeg har vært på konserter. Det som også er meget spessielt med Elisabeth, er at hun tar seg også tid til å lese ting jeg skriver på notater og her på bloggen, og kommenterer også inni mellom statuser og bilder. HVEM gjøre vell det ..... spør jeg bare. Hun som er en av Norges største og mest anerkjente og dyktigste artist?! Det er det jeg sier... Elisabeth er unik, ett omsorgs menneske av dimensjoner! ♥ ♥ ♥ ♥ ♥
Elisabeth har hverken operert seg eller tatt restylan eller botox eller den slags ting som mange andre artister gjør, og jeg dømmer absolutt ingen som gjør det! Kanskje JEG kommer til å gjøre det en gang, hvem vet? - Men jeg synes det er så fint at hun eldres naturlig, og jeg personlig synes hun blir bare vakrere og vakrere år etter år!! Elisabeth- du er NYDELIG!!

- Jeg valgte å legge ved bilde av henne og Rolf Løvland av en veldig god grunn. Han har skrivet mange MANGE av låtene Elisabeth så vakkert synger. (Og det er faktisk hans tekster jeg liker aller best av alle sangene hun synger.) - Og så er han en av de tekst forfatteren JEG synes skriver de beste sangtekstene her i Norges land.

♥ Kärleken och Livet




"Ta mig ut, nu stiger solen.
Sommaren har kommit hit igen,
sprider värme här på jorden.
Vinden har tystnat, se hur havet är blått.

 

Här är kärleken och livet,
här är drömmarna jag drömde en gång.
Allt jag önskat blev mig givet
och jag tackar Gud för det jag fått."


♥ Sang i en stormfull natt




"Det sover en verden der ute,
alle er varmt pakket inn.
Mens jeg holder flammen i live
i ly for storm og vind.

Jeg ga deg et løfte for livet,
kom dager av sol eller regn.
Du er et svar ifra him'len,
et evig kjærlighetstegn
"

♥ Men du sover trygt for all fare
for jeg skal våke for deg. ♥

♥ Vaken i en drøm


"På min resa har jag känt
Inte alltid man var't tillräcklig
Men jag har förstått nu efteråt
Att jag gjort allt så gott jag kan

Som i en dröm
Där himlens alla stjärnor flyr sin väg
Bort med natten
Min dröm där inget är för evigt
Men min själ har fått ro

Jag är tacksam för det här
Allt den glädje jag fått uppleva
Även sorger och ett tungt farväl
Det har gjort mig till den jag är

Känner vinden i mitt hår
Känner storhet i att få leva
Har en visshet om den väg jag går
Och en dag ska jag komma fram"

För kärlekens skull




"Det är för oss solen går opp.
Lyser som guld, för kärlekens skull
Solen går upp, så oskuldsfull
Lyser på oss för kärlekens skull."

♥ Glad i deg, vakre engelen min ♥
Takk for at du finnes!


♥ Sara Varga♥
Sara Varga er en svensk artist og låtskriver. (og DJ og forfatter) - Jeg fant henne på Spotify for bare 1 mnd siden, og siden da har jeg daglig hørt på hennes behagelige og søte stemme og sterke betydningsfulle tekster. ♥

♥ Sara Varga - Mitt hjärta tilhör dig



♥ Sara Varga - Visa mig vem du är





"Du vet mitt hjärta det är sårbart, när dörren står på glänt
Jag tror nog att såhär, det har jag aldrig kännt
Vill så gärna att du stannar, att du ska vara kvar
Att jag på mina frågor, till slut får med ett svar

Kom till mig när månen är ny och stanna tills morgonen är här
Låt mig tro att det går, säg att du förstår
Visa mig vem du är...

Jag andas plötsligt i det stilla, vill hålla fast i var minut
Önskar att min tid med dig aldrig tog slut.
Säg vem vet vad som har varit, eller vad som komma skall
För det är här och nu, som du fått mig på fall"
♥ Sara Varga - Spring för livet


"Och jag älskar livet
Det får du inte ta ifrån mig
För om nu hat är motivet
Så finns där inget hat hos mig

Spring för livet om det är dig kärt
Att slå tillbaka det är det aldrig värt
Du kan inte förändra
Du kommer aldrig förstå
Det ända du kan göra är att gå"


♥ Sara Varga - Förlåt mig älskling


"Du torkar min tårar
och du älskar mig trots allt,
du fångar mig när jag faller
och när det blåser kallt,
Jag talar sällan med dig
om mina innersta problem,
för att du också ska lida
är inte riktigt idén,

Förlåt mig älskling för att jag är som jag är,
förlåt mig älskling för att jag aldrig riktigt är där..
om Jag fastnar ibland i en chimär,
så förlåt mig älskling för att jag aldrig riktigt är där,."

♥ Sonja Aldén


Sonja Aldén er en svensk sanger og låtskriver. Før jeg oppdaget henne hørte jeg mye på Lisa Nilsson, men jeg må si at DENNE dama her- overgår henne totalt. Sonja Aldéns sangtekster er virkelig noen av de aller vakreste jeg noen sinne har hørt! Jeg kjøpte nylig den platen av henne jeg liker aller best, en til meg og en til ei dame som betyr alt i verden for meg.
Bare lytt til denne stemmen og tekstene hennes, HELT UTROLIG!

Sonja Aldén - Vila tryggt


"Vila tryggt som ett barn vid mitt bröst
Jag ska ge all min kraft och min tröst
Jag kan känna ditt bultande hjärta
Jag kan höra dess skälvande röst

Jag ska vagga din oro till lugn
Jag kan se att din börda är tung
För dina ögon bär skuggan av sorger
Alltför stora för någon så ung

Låt mig torka din tårade kind
Jag ska stå där vid trygghetens grind
Tills du vågar att åter gå genom
Tills du ser där din tro blivit blind"

♥ Sonja Aldén - Du är allt


"Du är allt jag nånsin önskat
Du är allt jag nånsin drömt
Du är den som får mig minnas
Alla drömmar jag har glömt
Och du är den som får mig hoppas
Du är den som får mig le
All min kärlek får du bära
Hela livet vill jag ge

För du är där när ingen ser mig
Du är där när stormen yr
Du är där när natten skrämmer
Och du är där när dagen gryr
Och jag vill alltid ha dig nära
När som åren läggs till år
Och vad livet vill oss lära
Är att framtiden är vår"

♥ Sonja Aldén - Nån som d


"För nån som du
Så kan jag lämna allt jag har
Med nån som du
Blir hela världen underbar
Jag har drömt så många drömmar
Kan den här nu bli sann?
Med nån som du"


♥ Music close to my heart ♥

♥ Jeg er SÅ velsignet i livet ♥

♥ God ettermiddag ♥

Natten har absolutt ikke vært noe å skryte av, mareritt etter mareritt, - altså, det er det samme hver gang, det er som om det står på reapet i hode mitt og jeg våkner hver time av det samme. Men utpå morgen kvisten fikk jeg sove to timer og våknet heldigvis ikke redd og engstelig. Så da var det å stå opp å spise frokost!
Nydelig vær idag men jeg har ikke sånn spessielt lyst til å gjøre noe som helst. Men jeg tenkte jeg ville gjøre en liten koselig ting for naboene mine. For jeg er bare så utrolig velsignet med gode snille omtenksomme naboer! Herremin, kunne absolutt ikke hatt bedre naboer enn det jeg har!
De er helt UNIKE! ♥

Når jeg kom hjem fra RKSF og trillet inn på tunet med koffertene mine og kim springende ved min side overlykkelig over at jeg endelig var kommet hjem - kom 3 av naboene mine ut på verandaen å vinket og ropte at det var godt å se meg igjen og at de hadde savnet meg!
Og en av dem kom med ett gavekort på en blomster forettning bare helt plutselig, uten noen grunn - og på kortet stod det at de ønsket meg alt godt, at jeg var ett fint menneske som de verdsatte og at jeg alltid var velkommen på besøk og måtte ta kontakt om jeg trengte noe.
Da jeg hadde sonde- ernæring hjemme en periode etter ut skrivelse fra sykehus, snakket de med meg med omsorg og vennlighet og ikke dømmende og bedrevitende. De var like snille og gode som de alltid er.

ER ikke JEG HELDIG vet ikke jeg!!
- De er jo mye eldre enn meg, to av de er jo 84 og 85 år!! Og de to andre rundt 50 -60 ca.
Men alder har ingenting å si her jeg bor, for vi tar vare på hverandre og bryr oss!

Så idag kastet jeg meg rundt å stekte vafler. Det er jo noe de aller fleste liker! ;)



Får at de skal se litt ekstra fine ut, så bruker jeg faktisk saks og klipper opp hjertene
i stede for å rive, da blir det finere :)



Så pakket jeg de litt fint inn, og skrive en liten hilsen på! ♥




Planen var jo å ringe-springe som vi gjorde som barn, hehe.. bare sette det utfor døren på bordet eller stolen deres,
men med MIN uflaks var selvsagt to av dem ute! Så da måtte jeg jo bare gi det da ..... er en smule "sjenert" når det gjelder den slags,
er ikke så flink til slik.... hehe.. men herremin, de ble jo så glad! Så det var kjempe hyggelig :D
Og hun ene jeg Ringe-springte til kom to minutter etterpå å ringte og ville ha en klem, og sa hun ble så glad og at hun var så glad i meg.

Så nå sitter jeg bare å smiler og tenker hvor godt jeg har det!
Fine venner og familie har jeg, fine naboer, fine nettvenner
og verdens beste hund
Ja så har jeg ikke alltid helsen på plass, men jaggu har jeg FLUST av annet godt i livet mitt!
- som veier opp opp OPP for det som mangler.

Jeg er velsignet i livet.
Og jeg er takknemlig for det jeg har


Ta godt vare på menneske i livet deres som bryr seg om dere.
- Ikke ta dem som en selvfølge, VIS at dere verdsetter de.

Man vet ikke hvor lang tid man har på denne jord, og "jeg skal gjøre det, eller si det, imorgen" - men det kan noen ganger være for sent.
Gjør og si og vis når du fremdeles har sjansen. Ikke la ting være usagt- det er bedre å si GLAD I DEG en gang "for mye" enn en gang for lite!



Klem fra Lunaen!

   
       

I'm just saying.......♥ Love is love! ♥



Noe å tenke på? :) ♥







♥ Imagine me and you ♥ - MOVIE






♥ Loving Annabelle NYDELIG vakker film! ♥













♥ Glee - Here comes the sun! ♥



























♥ Love is love, no matter what ♥

We're all the same... We're only humans...

♥ Still going strong, uten søvn på ett døgn! (min egen skyld) ;) ♥

Hey hey og goood ettermiddag! ♥
I natt sov jeg da ikke ett eneste sekund, dog jeg må jo innrømme at jeg ikke en gang forsøkte. Så det er absolutt ikke synd på meg på noen som helst måte! ;)
Kim der imot har sovet gjennom hele natten i alle mulige stillinger, hihi - bare SE så søt! ♥



Og ja, hun SOVER faktisk.



Og så under teppe selvsagt. ♥



Så har jeg hatt besøk i hele formiddag av bestevenninnen min og fadderbarnet mitt (men hun sov i vognen stort sett hele tiden mens de var her), så da satt vi på verandaen og spiste pizza, drukket altfor mye Cola og litt kaffe, mens jeg lakket neglene mine igjen. Skal jo på Sandsøy denne helgen igjen, så tenkte jeg ville skifte fra blått til litt mer meg ..... Rosa selvsagt! ♥
Men ikke så lett når man har klippet ned alle neglene så de er blitt ALTFOR korte!






Slik ble de:






Jeg har fått vasket og hengt opp alt tøyet jeg skal ha med meg, og denne gangen har jeg med litt pynte klær da pubben der ute er åpen med musikk å greier! Er meldt strålende vær og jeg har avtale om å være sammen med venninnen min som bor der ute i hele helgen- så jeg gleder meg KJEMPE mye !!!!! ♥ Kanskje blir det noen fjellturer og kanoturer og bading denne helgen og? Tiden får vise! :D

Ellers kommer store søsteren til Siv ikveld, skal fikse neglene hennes før hun drar på ferie imorgen. Ellers er det kun litt kort laging som står for tur å litt pakking. Ouh, for ikke å glemme selvbruning!!!! Skal bli nærmere orange tenker jeg :P ;) :D Blir så bra atte! :D

Hvordan har DERE hatt det idag så langt?
Håper dagen deres har vært like bra som dere selv er ;)

- Lunaen! -

♥ One good deed every day! ♥

♥ Da jeg så min eldre koselig nabo sitte på stolen sin utenfor døren sin nå idag, da jeg skulle ut på en lufte tur med Kim, slo det meg en ting. Hva med å gjøre en god gjerning om dagen? Og da er det ikke snakk om stoooore ting som ned vasking av hus eller ting som koser penger. - Det er såååå lite som skal til for å glede noen, særlig eldre mennesker som ikke har så mange å snakke med, mange er fryktelig ensomme og hjemtjenesten har dessverre så altfor liten tid da de har så utrolig mange de skal rekke over på ekstremt kort tid. Så da Kim hadde fått seg en liten tur satte jeg meg ned å pratet med henne, og så sa jeg: "Nei nå går jeg å henter en neglelakk så lakker jeg neglene dine, A!" ;) Og hun bare: "nei er ikke noe å bry seg med, hendene mine er så stygge og skrukkete, det blir ikke fint, det!" Men jeg nektet å godta det, så jeg tuslet inn å hentet en ganske nøytral en og bare satte i gang. ;) Ofte sier de det fordi dem ikke vil være til bry :/  Og jeg er rimelig sikker på at hun synes det var koselig. ♥ Så kom enda en nabo bort og vi satt og snakket om hvor fint huset vårt nå har blitt etter de har vært her og malte i sommer, og bare sånne hverdags ting. :)




Når jeg snakker om en god gjerning hver dag,
kan det være SÅ lite som bare å gi noen du møter på gaten på vei dit du skal, som har en tøff dag ett varmt smil og si "HEI!" - eller gi noen en god klem, eller skrive en kort hilsen til naboen og legge i postkassen deres. Viss du ser noen på butikken slite med å bære varene sine ut i bilen, tilby deg å bære de ut for dem. - Det skal SÅ lite til for at ett menneske skal få det LITT bedre og smile på en dag som kanskje ikke er så bra!
- ♥ Det er de små tingene som betyr aller mest må vi huske på!

Når man bor på ett lite sted som jeg gjør, vet stort sett alle hvem folk er og hvem som sliter med hva.
Det er to som ofte, nesten daglig, sitter alene utenfor Amfi eller andre steder i sentrum, ofte beruset. Men betyr det av vi alle bare skal overse de? Når jeg har tid pleier jeg å sette meg ned å prate med de, for de er hverken uhyggelige eller ufine. De er mennesker som trenger noen å prate med de som alle oss andre. Dessverre er det ikke mange som tar seg tid til det, eller vil aller helst ikke "blande seg oppi "slike mennesker" har jeg forstått, og noen ganger ser mennesker på meg med skjevt blikk når jeg sitter der å snakker med dem. Men de aller fleste smiler faktisk når de kjører forbi. :)
For ett menneske som sliter i hverdagen, uansett hva det er - så er bare ett smil og ett hei betydningsfullt for dem! Om du tar deg kun fem- ti minutter av den 12 timers dagen din til å snakke litt med dem, så vil det gjøre en stor forskjell på dagen deres! Det kan vi vell prøve å ta oss tid til hva?

Så det er min oppfordring til dere alle.
♥ One little good deed every day!
- Det sprer varme og kjærlighet til andre, men du får sååå mye igjen for det du også, når du ser ansiktet deres lyse opp  :')

Molly Sandén - Spread a little light

Ha en fin dag alle sammen, god klem fra Lunaen!

Hvilken forandring har skjedd siden 2013?

Tilbudet til psykiatriske pasienter er uverdig og farlig.
- Dette er alvorlig, det er farlig rett og slett, sier Frp-leder Siv Jensen om nedbyggingen av det psykiatriske tilbudet til norske pasienter. Hun frykter at pasienter blir skrevet ut før de er friske nok.
- Situasjonen er dramatisk, sier Siv Jensen. Hun vil ha en ny opptrappingsplan med øremerkede
midler.

P 25.02.2013, kl. 21:57


Først da jeg så denne artikkelen som en bekjent av meg delte på Facebook i natt ble jeg faktisk, for første gang i mitt liv, litt varm om hjerte når jeg så at selveste Siv Jensen hadde uttalt seg med disse ord som står over her, at hun og Høie og regjeringen ENDELIG ser følgene av å legge ned avdelinger rundt om i landet før kommunene har fått nok middler til å følge opp pasientene. Skuffelsen ble der imot stor da jeg så datoen denne artikkelen ble publisert. Jeg trodde det var dagens, men neida- ett år tilbake i tid er den publisert, og hva har skjedd dette året? Har avdelinger blitt åpnet igjen, ikke minst har de i alle fall sluttet å legge ned flere? Har de øremerket middlene de gir kommunene til rus og psykiatri i år?
NEI. Ingen forandring har skjedd siden denne store bekymringen ble meddelet den 25 februar 2013! - Flere avdelinger har blitt nedlagt, 2 av kun 3 traume enheter som vi har i Norge er blitt nedlagt, middler er gitt til kommunene men de er IKKE øremerket - dvs at kommunene velger selv hva disse pengene skal brukes til, og vi vet jo alle at dem høyst sannsynlig blir brukt til alt annet enn rus og psykiatri.

Da jeg ble sendt med ambulanse til  psykiatrisk akutt mottak (ønsker ikke å med dele hvor) for ca 3 mnd siden, ble jeg faktisk fortalt allerede neste morgen at viss jeg ønsket hjem kunne jeg få lov til det. (Av to psykiatere). Dette var mens jeg var i svært dårlig både psykisk og fysisk tilstand. Jeg sa at jeg kunne godt reise hjem, for jeg følte at dem ønsket meg ut - i og med at jeg ikke en gang hadde sagt ett ord før de med ett stort smil om munnen sa disse ordene. "Vi må bare ta en telefon og snakke med medisinsk overlege først, så tar vi utskrivelse- samtalen etter det.", og jeg gikk på rommet mitt for å kaste opp da jeg var kjempe syk pga svært alvorlig lever-skade. 
Jeg hadde ligget mange døgn før dette på intensiven på sykehus, lever- verdiene økte for hver dag som gikk uten at dem klarte stoppe stigningen - på det høyeste var verdiene mine på 2400 (Og de skal være innen for 5- 50 ca ble jeg fortalt)  - Psykiaterne kom tilbake og fortalte meg at jeg dessverre ikke kunne dra hjem likevel, medisinsk overlege og gift-sentralen hadde gitt streng beskjed om at det IKKE var forsvarlig å skrive meg ut, at jeg måtte være under døgn tilsyn til verdiene var innen for normalen igjen, i alle fall viste at de var synkende.
- Jeg sov ikke, fikk ikke i meg hverken mat eller drikke da jeg var konstant kvalm og kastet opp ustoppelig i flere døgn - og jeg hadde jo ingenting å kaste opp, da jeg ikke fikk intravenøst veske etter å kommet til akutten. Blodprøver ble tatt to ganger om dagen, og etter to-tre døgn uten særlig inntak av veske (null mat) beordret gift- sentralen at de måtte gi meg intravenøst fordi jeg var både dehydrert og for å skylle igjennom lever og nyre. - De kom inn og fortalte meg dette, men med-delet også at de hadde prøvd å fortelle dem at det "ikke var nødvendig, jeg hadde jo fått i meg ett halvt glass vann denne dagen".
Hadde ikke medisinsk overlege eller/og gift sentralen beordret dem til å ikke skrive meg ut, og til å gi meg intravenøst veske, ville jeg blitt sendt hjem samtidig som jeg var livstruende syk. Er det forsvarlig behandling jeg fikk?
- Til slutt valgte jeg å skrive meg selv ut, da jeg ikke følte jeg ble behandlet rettferdig og med respekt den tiden jeg var der. Dette er dessverre ikke første gang jeg føler og opplever det, og jeg er dessverre ikke den eneste som har lignende erfaringer. Er det fordi dem ikke tar oss på alvor, eller er det på grunn av mangel på plasser?
Jeg har ingen svar, det er det eneste de som kan stå til svar skyldig for. Jeg ble behandlet fint og med psykisk omsorg av de ansatte i avdelingen, de har jeg ikke denne gang noe kritikk mot. Jeg følte de fleste ville meg vel, hjelpe meg og ta vare på meg. Men psykiaterne og ledelsen er jeg dessverre ikke overbevist om denne gangen heller, om deres ønske til å hjelpe en "svingdørs- pasient" som jeg har blitt med årene stemplet som.
- Og med mine diagnoser er jeg jo også en av mange som er stemplet som både "behandlings resistent", "Umulig å behandle", "Lite trolig for tilfriskning" etc etc.

Listen er lang, og ikke bare nedverdigende - men også fullstendig usann. Mange med diagnosen Emosjonell Ustabil Personlighets Forstyrrelse er symptomfrie - lever ett symptomfritt liv.
Mest sannsynlig har vi nå i senere tid funnet ut at jeg er feil diagnostisert, og ikke en gang har denne diagnosen som jeg ble stemplet med som 18 åring. Og det innebærer da at jeg mest trolig ikke har blitt bare feil behandlet i nærmere TI ÅR, men også blitt feil- medisinert i TI ÅR. Hadde jeg blitt skikkelig utredet og fått riktig diagnose, hadde jeg blitt behandlet på en helt annen måte og blitt trolig innlagt andre steder enn hvor jeg ble plassert og sendt som en kasteball fra avdeling til avdeling. Hadde de følget med og observert meg godt nok, forsvarlig- ville de trolig tidlig i løpet sett at når de opplevde meg som psykotisk- forstått at jeg aldeles ikke var psykotisk men at jeg dissosierte.Og hadde de forstått det, ville jeg nok trolig ikke blitt sendt fra åpen avdeling til lukket avdeling nærmere 20 ganger i løpet av relativt kort tid. Hadde de stilt riktig diagnose da jeg var 18 år, PTSD,  Post traumatisk stress syndrom,  (eller helst tidigere, da jeg var 15 år og gikk poliklinisk til psykolog og da medisinert FØR utredning) - ville mye trolig vært gjort annerledes enn hva som har blitt gjort i løpet av det siste ti året.

Jeg er ikke bitter, og jeg er ikke sint. Disse to diagnosene kan være svært like og vanskelig å skille.
MEN jeg er oppriktig bekymret for de unge som er i psykiatrien NÅ, hvordan DE blir behandlet, om de får stillet riktig diagnose - om de blir observert godt nok og lenge nok til at psykiater og lege faktisk kan si de er nærmere hundre prosent sikker på diagnosen- som vil igjen føre til riktig behandling og viss de trenger medisiner i behandlingen - får de som er riktige. Det bekymrer meg at når jeg tenker tilbake på mine første innleggelser i Telemark at det var ikke fåtall av oss yngste pasientene som hadde samme diagnose, og jeg undrer meg over hvor mange som virkelig hadde/har den, og hvem som er feil- diagnostisert.
Det bekymrer meg også at noen diagnoser kan være SÅ diskriminerende som de er til og med blant psykiatere, leger og ikke minst helse- miljø arbeidere. Hvordan de ut ifra en diagnose som er blitt satt, kan oppføre seg relativt dårlig og ofte respektløs og uverdig mot akkurat denne pasient gruppen. Det inngår også for mennesker som sliter med symptomet: Selv- skading.
Og den eneste avdelingen i Norges land, som var spesialister på akkurat det: SELV SKADING, ble bestemt nedlagt. Faktisk det eneste stedet i Norge hvor de var spesial utdannet på dette område! (som faktisk er ett av de symptomene som ikke bare er livsfarlig og livstruende, men som også rammer aller mest svært unge mennesker helt ned i 8 års alderen).
Og her har de snakket så lenge og så fint om hvor viktig det er med FOREBYGGENDE ARBEID og TIDLIG BEHANDLING for barn og unge i psykiatrien.......
- Hvordan kan det være forsvarlig å legge ned langtids institusjoner og de svært få spesial enhetene vi har og forvente at Distrikts psykiatrisk sentere skal ta over? Når det nå er så trangt om plass på DPS-ene at det er ofte opp til 3 månders ventetid på sengeplass? Og kommunene ikke har nok kapasitet til å ta hånd om alvorlig syke mennesker da de ikke har døgn-baserte tjenester grunnet IGJEN, for lite middler?

Jeg bare spør jeg, hvilken endringer er blitt gjort siden denne artikkelen ble skrivet?
Jeg kan i alle fall ikke se en eneste en - i riktig retning.


-  Luna Ch, 2014 -

Kjære "Eva" - Mitt triste liv sier du?

Hei Eva! Jeg las nettopp din kommentar på innlegget mitt: "Jeg har gjort så best jeg kan" og føler jeg har en del ting jeg vil si til deg.
Du kommenterte med denne setningen her: "Jeg håper virkelig du greier å komme deg i litt jobb en dag, du har et så ufattelig trist liv. Lykke til :)"
Du mente det nok godt. (håper jeg)

For det første vil jeg si at MITT LIV- det er så aldeles IKKE trist. Selv om jeg kjemper og sloss i hverdagen min og har gjort det lenge nå, og ikke er i stand til å jobbe , er ikke det entydig med at mitt liv er trist. Jeg er på mange måter fryktelig takknemlig over det livet jeg har hatt og det jeg har, får det har lært meg så ufattelig mye om meg selv, andre mennesker og livet generelt! Og livet mitt er noen ganger rimelig tøft og hardt å leve, men jaggu meg er det mye gleder og lykkelige stunder og!

- Jeg har møtt de mest fantastiske menneskene som finnes på denne jord, nettopp fordi jeg har vært igjennom det jeg har- og jeg kan med hånden på  hjerte si at de aller fineste, mest omsorgsfulle og hjertevarme menneskene jeg har møtt og kjenner i mitt liv - er de som kjemper sine egne kamper i hverdagen, enten det er psykisk eller fysisk. Ingen har gitt meg mer omsorg og kjærlighet enn disse krigerne jeg er SÅ stolt over å ha være enten innlagt sammen med, eller blitt venner med i ettertid, i virkeligheten og også på sosiale medier. ♥
Disse menneskene har vært mine aller beste støtte spillere i tunge stunder, og jeg har også vært en støttespiller for de! - Det er en av den viktigste lærdommen har jeg lært av å være syk, MED-MENNESKELIGHET, RESPEKT FOR ANDRE MENNESKER, OG FORSTÅELSE. Det å bry seg om ett annet menneske, støtte og ta vare på de som trenger det som mest, ha respekt for deres historie og liv, og forståelse for livs- situasjon. 
- Om det er å enten gi HÅP for bedring, eller en liten oppmuntring som ett hjemmelaget kort eller en liten lapp hvor det står noe så enkelt men så viktig som: Du er VERDIFULL. Eller å gi noen en klem, eller mat og drikke.
Derfor vil jeg fortelle en liten historie fra da jeg var 20 år. En gang jeg hadde litt tid til overs når jeg var i Oslo og skulle hjem til Porsgrunn, (Jeg bodde der i noen år), så jeg en ung mann sitte på ett avispapir når jeg gikk over fra buss-stasjonen til Oslo S. Det var mange som gikk der, mennesker med dressjakker og bukser og dyre mobiltelefoner, men stoppet de? Gav de ett lite smil til han? Nei, de stoppet ikke - ikke smilte de eller sa hei- nei ikke en eneste en! De bare ristet på hode og freste noen gloser og en til og med spyttet rett ved siden av han. Jeg har lært hva medmenneskelighet er, og jeg har også lært at hvert ett menneske har sin historie og sine personlige grunner for hvorfor de er akkurat der de er i livet sitt. Derfor valgte jeg å bruke de timene jeg hadde før jeg ble skulle dra videre på å vise han litt omsorg. For det var akkurat det han trengte- og det hadde jeg både tid og energi til! Så jeg satte meg på kne og spurte han om han var sulten og tørst. Han turde så vidt å se på meg og svarte bare Ja med ett spørsmålstegn bak. Så da sa jeg at jeg skulle bare gå å låse inn begasjen min, kjøpe oss noe frokost og varm drikke og så kom jeg tilbake. Det så ikke ut som om han trodde på meg. Ansiktsuttrykket hans da jeg kom tilbake med baugetter og kaffe og brus og satte meg ned ved siden av han er ubeskrivelig. Bare DET lille, gjorde ALL verdens forskjell for han.
Vi satt å pratet i to timer, og han fortalte meg mye om hans liv og hvorfor han hadde endt på kjøret med narkotika. Det ente også med at vi sammen skreiv ett brev han så lenge hadde villet skrive til moren sin, men ikke hadde fått til da han ikke viste hvordan han skulle formulere seg og var også redd for skrivefeil. Til slutt tok han glasset med de få kronene folk hadde gitt han og tok toget hjem til sin mor for å gi henne brevet og en god klem. ♥
Det er en av de aller BESTE dagene i mitt liv! (Ja til tross for at jeg selv ble innlagt ikke langt tid etter fordi jeg hadde det vanskelig). - Noe SÅ lite som det jeg gjorde, kunne være SÅ stort for ett annet menneske.

Når jeg har mine nedturer, de tidene hvor alt virker bare tung og håpløst og jeg nesten ikke vet hvordan jeg skal makte mer, så er det ja- fryktelig tøft! Men når man er så heldig som jeg er, som har så gode venner som jeg har, og ett trygt godt hjelpe apparat rundt meg - så har jeg det også bra noen timer hver eneste dag på de dagene også. Ikke fordi jeg har det bra inni meg, men fordi de får meg til å smile og le - slik at når jeg er sammen med de så kan jeg kjenne ekte glede og føle meg trygg og ha det hyggelig ♥

 

 

 

 

 

 

 















Jeg har også lært å virkelig LEVE på de dagene hvor jeg har det bra, at jeg finner på ting jeg har glede av på de dagene og utnytter de til det fulle - for når de tunge da kommer kan jeg tenke på de tingene jeg gjorde da, og vite at slike dager kommer igjen! - Av å være syk, har jeg lært å sette pris på de små tingene i hverdagen - ja de som faktisk betyr noe! Jeg er glad for hver natt jeg får sove uten mareritt, jeg er glad for hver dag jeg klarer å spise alt som står på kostlisten, jeg er takknemlig for hver dag jeg klarer å dusje, pynte meg og komme meg ut av huset og være sosial og tilbringe tid med familie og venner! Jeg er kjempe takknemmelig for å klare å bo ute i samfunnet i min egen leilighet som jeg leier av kommunen, som jeg trives SÅ godt i!
Riktig nok så klarer jeg ikke jobbe nå, riktig nok klarer jeg ikke gjøre alt som du og andre kanskje klarer - men jeg klarer det JEG klarer og jeg er STOLT av det jeg klarer!

Så nei Eva, det er ikke synd på meg fordi jeg ikke klarer alt som andre klarer, det er ikke noe trist liv jeg lever. Jeg har det fint i min hverdag - til tross for nedturer og kamper jeg må kjempe. For jeg er takknemmelig for de gode stundene jeg er så heldig å ha, jeg er elsket av mange og verdsett av mange. Jeg er HELDIG og RIK på mange mange måter!

- Luna -

♥ Rosa Hjerte negler ♥

♥ Idag fikk jeg besøk av ei søt 15 år gammel jente som ville jeg skulle fikse neglene hennes, det er tantebarnet til min bestevenninne. Hatt det kjempe koselig i formiddag :) ♥
Så da ble det Rosa Hjerte negler på henne idag! :)
Jeg har jo ikke skikkelig utstyr, så man må jo bare bruke fantasien da ;) så idag for å tegne på hjertene brukte jeg faktisk fyrstikker! HAHA :D Ja man må bare bruke det man har ;)

Slik ble resultatet: ♥

Først to lag med neglelakk, jeg elsker Isadora merket, er så bra kost så det er så lett å påføre.
Knall rosa og en lys skimmer rosa.



Så tok vi glitter neglelakk over de som var knall rosa av Depend.
Og brukte neglelakk lim for å feste på noen diamanter. ♥



Må øve meg litt mer på hjertene, men med mer øving blir det nok bedre etterhvert!
Og kanskje når jeg får kjøpt skikkelig utstyr en gang :)

Dette var det jeg brukte :) ♥


 

♥ Lunaen.

Må jo få lov å surfe mens bølgen ER under enn vell?


-google-

Ja jeg VET at jeg ikke kommer til å surfe på denne bølgen for evig og alltid, men la meg jo for F surfe på den med GLEDE mens jeg ennå HAR bølgen under meg og ikke over meg da?

Jeg er ikke dum, jeg vet vell best av alle i teamet vil jeg tro, at jeg ikke kommer til å sveve på en rosa sky i en rosa boble for resten av mitt liv- dum er jeg da ikke. Kanskje surfer jeg ikke på denne bølgen lenger enn noen uker til. Er det noe jeg forventer- er det at denne bølgen skal skylle over meg og holde meg nede til jeg må slåss for livet igjen. Men det betyr vell ikke at jeg ikke kan nyte dagene som er bra nå til det fulle? Jeg er klar over at jeg ikke HVER uke kommer til å bli glad for å ha gått opp i vekt, men jeg var det forrige uke, og jeg er det idag- kan jeg ikke få lov å være gla for det da?

De står ved min side i opp og ned turer, men de er ikke de som må leve slik som jeg gjør. De ER her, men de ER ikke MEG. Så hva med å la meg få lov å ha denne gleden uten å bli påminnet om at "det kommer ikke til å vare Luna, husk det!". JEG vet det ikke vil vare, jeg VET det og aldri sagt noe annet. Men skal jeg gå å tenke at "snart blir livet ett helvete å leve igjen" så vil jeg jo ikke kunne klare å leve i det hele tatt! Jeg gjør det jeg må for å klare overleve!
Og er det ikke lov å bli lei seg og skuffa når ting går på tryne igjen, til tross for at jeg visste det mest sannsynlig kom til å skje?

Inn i mellom ordene: "Nå vet du i alle fall at neste gang du faller, klarer du å komme deg opp igjen!" - Ligger ordene: "Men du må huske at....... men du vet jo... MEN."
Jeg gir Faen i disse MEN-ene idag. For idag har jeg bare lyst å være glad og fornøyd over at jeg har klart å gå opp 1.2 kg! - Idag gir jeg blanke F i at det ikke kommer til å vare, for akkurat IDAG vil jeg være glad for å leve!


- Luna -

♥ Bare noen få ord - KLEM ♥

♥ Hei hei alle sammen! ♥



Bare noen få ord fra meg! :) :) Idag stod jeg opp relativt tidlig og fikk besøk av bestevenninnen min kl 10. på kaffekos morgen besøk ♥ Og det er jo alltid like koselig ♥ 
Skal få hennes gamle iphone (hun har fått seg ny) så vi har jo drive å styra litt med å overføre bilder til pc å slikt, ikke bare bare altså! Gleder meg til å få snapchat å slikt! :D Jeg bryr meg jo svææææært så lite om dette nymoderne tingene, men kan jo bli litt artig da :D Brukte jo nærmere 3 mnd etter venninnene mine lastet ned spotify til jeg begynte å bruke den når jeg var alene - men nå er jo avhengig av spotify :P hehe.. tar bare litt tid med meg noen ganger ;)

ENDELIG fått installert ett bra skrive program på PCen som har vært SVÆRT etterlengtet!
Hurra!!
Stooooor glede for meg!!!!! ! ♥  ♥  ♥

By the way, onsdag imorgen, og som alltid- veiing hos legen!
Meeeeen, jeg gleder meg faktisk!! For jeg har vært super flink denne uka! Jepp jepp- det har jeg! :D

Føler også det er ganske motiverende å ha denne boka jeg skriver i.
Før hadde jeg også en slik bok, men da var målet å skrive minus på alt ! DET er det ikke nå :D
Så blir spennende imorgen, og tror nok min lege blir veldig stolt over meg når han ser gjennom den - smiiiil!
(han er så snill som dagen er lang!)





Ikke dårlig kvelds hva? :D
Og den er forresten kjempe god den smoothien! :D




Nå blir jeg snart hentet av beste venninnen min, så skal vi hente ene datteren i barnehagen så frem til dem å lage oss middag og bare kose oss ♥
Håper dere har en fin dag alle sammen
♥♥♥ Gooood klem! ♥♥♥

PS:

Kan vell ikke si at kommunen har vært så flinke å holde ved like dette huset?
Og jeg er ikke den som klager, jeg bare gjør det beste ut av det som er.
MEN i sommer har de endelig malet her! Og jeg har MASET om at de VÆR SÅ SNILL kan male også PÅ INNSIDEN av verandaen.
Min kjære nabo sa tidlig i sommer: "Blir jo nesten suicidal av å gå ut på verandaen, det er jo faen som en bakgate i Oslos verste strøk!"
Well- kan ikke si meg mindre enig ;)
Bare SE!? :

Ikke særlig pent hva?

MEN HURRA, etter endel spørsmål fra meg denne sommeren om: HAR du tenkt å male innsiden, også .....?
Og mye skryt om HVOR fint huset har blitt på utsiden.... :P
NÅ skjer det!! Endelig! :D å som jeg gleder meg til  det er gjort, DA blir det fint, da! :D

Men nå må jeg stikke, blir straks hentet som sagt.
KOS DERE SOM BEST DERE KAN I ETTERMIDDAG/KVELD
♥♥♥♥♥
Lots of love fra Lunaen

♥ True beauty starts within ♥

Vi har vell alle komplekser for noe? Tanker om at vi ikke er pene nok, flinke nok, smarte nok?
"Ørene mine er så stygge... øyenvippene mine er ikke lange nok.. puppene mine er for små/ for store.. Armene og bena er for tynne/for tykke".
Vi jenter er så forbaska selvkritiske! Og vi er våres selv verst kritikere!
Jeg er fullstappet av komplekser. For ørene mine, for nesen, til og med for pannen og haken min. Og ikke minst de ikke-eksisterende puppene mine. Og det verste med det er at det har gått så langt at jeg har tenkt at "Viss jeg forblir sykelig undervektig, ser i alle fall kroppen min proporsjonal ut!" - (Jeg fikk en kommentar en gang på et bilde om at jeg ikke var det, og dermed var jeg ikke pen nok for henne" (ei jeg var interessert i)

Tusen mennesker kan si du er pen, men hører du en som sier du er stygg - er det dessverre den som sitter igjen.

I oppveksten fikk jeg nærmest hver eneste dag på barneskolen ropt etter meg hvor stygt tynn jeg var, at jeg spise meeer, "stankelbein" "fyrstikk" ble ropte etter meg når jeg gikk forbi, og når vi skulle på skoletur på ski ett år - og jeg sa jeg skulle kjøre snowboard, lure de på om det hvordan det skulle gå? - jeg som var så tynn?!
Jeg vil ikke dra det så langt å si jeg ble mobbet- vil heller kalle det erting. Men det stakk dypt og satt i lenge, for å si det slik. Jeg var aldri komfortabel med hvordan jeg så ut, og når andre kommenterer det du allerede har komplekser for- gjør det jo ikke saken bedre.

Men jeg har begynt så vidt etter mye myyyyye positive kommentarer på bildene mine på Facebook klart å endre tankene fra:
"Faen så stygg jeg er" til "jeg er kanskje ikke så stygg likevel? Hvorfor skulle alle lyve?"


Så idag tok Arne (min gode venn og nabo) noen bilder av meg til bloggen.
De ble jo ikke så verst eller?












Husk:
♥ Don't let anyone bring you down ♥

Hør på dem som elsker deg fordi du er den du er!

Har du ett vakkert hjerte, ett vakkert sinn- vil det skinne gjennom og du har det vakreste ytre!

True beauty starts within!




By the way, måtte pynte lighetern min ;) hihi. ;)
♥ HEARTS ♥



- Lunaen! -

Når de ansatte ikke er tilstede... og kanskje ikke bryr seg.

Når pleierne ikke er tilstede...
Når dem var for opptatt med å se fotball kamp på Tven...
Når dem satt på kontoret å drakk kaffe med de andre ansatte...
Når de hadde rapport tid...
Når de ikke brydde seg om legenes beordringer ...
Når de alle tok pause samtidig....
- Gjorde pasientene som de selv ville.

- Og ingen la merke til at pasientene på røykerommet gav bort pillene til sine medpasienter.
- Og ingen la merke til eller gjorde noe med når de røykte annet enn tobakk på røyke rommet.
- Og ingen la merke til at jentene lånte eller byttet med medpasienter barberblad for å skade seg selv med.



Til og med på akutt lukket psykiatrisk avdeling er pasienter ofte overlatt til seg selv og sammen med andre pasienter. "De ansatte kan ikke være overalt", blir man fortalt viss man kritiserer at det ikke er ansatte i miljøet viss/når det skjer noe. En gang ble jeg overfalt inne på en psykiatrisk post, jeg klare heldigvis å komme meg unna og de ansatte flyttet han på minuttet etter at de fant meg gjemt bak ett bord i en annen etasje, og jeg fortalte hva som hadde skjedd. Mannen var jo alvorlig syk og var nok ikke helt klar over hva han gjorde, men det kunne gått galt viss jeg ikke var sterk nok til å skyve ham unna da han prøvde å dra meg inn på rommet sitt, eller om jeg hadde stivnet helt og ikke klart å gjøre motstand. -  Hvor var de ansatte som skal ta vare på oss å passe på at slikt ikke skjer inne på avdelingen? Der man skal føle seg trygg?

På akutt avdelingen jeg var innlagt på mer enn minst 40 ganger inn ut i løpet av årene var det ufattelig mye bytting av medisiner blant pasientene. Dessverre har det vært slik på nesten alle avdelingene jeg har vært innlagt på. Pasienter som er tvang- medisinert klarer lett å lure pleierne til å tro de hadde svelget de ned, mens pillene faktisk lå mellom fingrene i hånden fremdeles. Når pleieren gikk ut av røykerommet, spurte de de andre pasientene om de ville ha dem, viss ikke skyllet de dem ned i toalettet. - Mange pasienter, særlig på den avdelingen, var enten alkoholikere eller rus missbrukere. De smuglet lett inn piller og andre ting også, og delte gjerne med seg. Og pasienter som ikke en gang hadde dette problemet men som var enten psykotiske, alvorlig deprimerte eller suicidale tok jo lett imot - da "dette var jo en bra løsning for å unngå kjenne på det som gjør vondt".
Inne på røykerommet var det heller ikke bare vanlig sigaretter som ble røykt, både hasj og marihuana ble daglig i perioder røykt der inne. Noen ganger var det også personal som kom inn og tok seg en røyk, men de gjorde ingenting- og det er jo umulig å ikke legge merke til DEN tykke sigaretten og alle luktet jo at dette ikke var vanlig tobakk.
- Likevel så pleierne stort sett mellom fingrene og tok seg en røyk og bare forlot rommet.


Når jeg sa ifra en gang at "ÆRLIG TALT, dere ser jo at hun er helt ned-dopet!" - Fikk jeg bare som svar: "Ja hva vil du vi skal gjøre med det?"
"RANSAKE ROMMET HENNES SELVSAGT!" - Men det gjorde dem ikke. . . . Ikke vet jeg hvorfor de tillot at pasienter satt i miljøet helt neddopet så de nesten ikke klarte holde hverken øyne eller hode oppe. Det var i alle fall ikke mye hyggelig for oss andre å oppholde oss i felles arealet da..

Da jeg var innlagt på en langtids post var det en annen gutt som også skadet seg selv. Jeg var veldig syk da, hadde stemmer i hode som befalet meg til å skade meg selv på mange forskjellige måter, men jeg hadde ikke utgang- dvs at jeg ikke fikk lov å forlate avdelingen uten at en pleier følget meg. Men han "hjalp meg" og kom inn på rommet mitt med nye barberblader viss jeg "trengte det". Jeg spurte han om jeg kunne få, eller om han kunne kjøpe til meg. Det var selvsagt ingen problem, "vi må jo stick together vi selvskadere" .................... En gang hadde han "bare" barberhøvler, så da sneik han seg inn på rommet mitt og lærte meg hvordan jeg fikk dem ut uten verktøy og uten å ødelegge dem.
På en annen avdeling, der hadde jeg heller ikke utgang pga overtrening da jeg var svært undervektig. Da fikk jeg byttet tre neglelakk mot å få tre barberblad av en annen medpasient. . . . . . . .


Da jeg var 18 ble jeg innlagt på en spesial avdeling for spiseforstyrrelse og selv-skading, men det var også pasienter med andre problemer. Der ble jeg godt kjent med ei jente som sleit med rus. Hun var gravid så hun var der for å unngå å ruse seg. Dette gikk fint helt til hun fikk barnet.
Da hun lå på sykehuset etter fødselen var jeg blitt overført til samme sykehus på en annen avdeling for sonde-ernæring da jeg ikke fikk i meg næring på normalt vis.
Barnet ble født med alle slags handikapp og de viste ikke hvor lenge hun kom til å leve.
En dag kom denne "venninnen" min bort å besøkte meg på den avd jeg lå på, mens hennes samboer var hos deres nyfødte barn.
Men hun kom ikke tomhendt.
Hun strakte hånden ut og der lå to piller. "Ta disse Luna, du vil føle deg mye bedre."
Jeg var så undervektig at jeg ikke tenkte klart, og var mer deprimert enn noen gang, så jeg spurte ikke en gang hva det var, jeg bare tok imot og svelget de ned.
- Og det var starten på nesten to mnd i rus-helvete.



Hver eneste dag etter det kom hun på besøk på rommet mitt med lommen fulle av disse tablettene- og etter kort tid ble jeg avhengig.
Vi ravet rundt i gangene og på sykehus kafeen ruset - men ingen la merke til noe eller sa noe.
Ikke en gang da jeg flere kvelder var borte fra avdelingen i timesvis- sjekket de aldri inn til meg og så etter hvordan jeg hadde det?
Vi koblet bare av sonde- apparatet, og var "fri"
En kveld der imot ble det oppdaget, det var da etter vi i over en mnd hadde holdt på slik.
Da kom hun og hentet meg kl 23.00 på kvelden, vi koblet av apperatet og listet oss ut i gangen og ned branntrappen som alltid stod ulåst.
Nå tok hun meg med opp til paret som solgte henne disse pillene.
Den kvelden satt vi samlet i stuen deres, puttet i oss pille på pille mens vi drakk kaffe å snakket om alt og ingenting.
Tiden bare gikk og jeg visste hverken tid eller sted. Plutselig ringer telefonen min og jeg så at det var sykehuset som ringte. Jeg tok tlf og en sykepleier lurte på hvor i helvete jeg var, kl var 03.00 og de var livredde for meg sa hun. "Jeg kommer nå, er bare hos noen venner" sa jeg, og så la jeg på.
I ruset tilstand, kjørte han meg tilbake på avdelingen.
Mye skjedde, men det ente da opp med at de fant meg på bad roms gulvet i veldig dårlig tilstand.
De ringte da på legen og psykiateren som hadde nattevakt på akutt mottaket på psyk.
 - Problemet var jo bare det at jeg hadde to piller i ene hånden som de oppdaget, men jeg nektet å gi fra meg. De visste ikke hva jeg holdt i hånden, men de regnet med det var piller.
Da legene kom sa sykepleieren at de måtte holde over hånden for jeg hadde noe der.
- Da byttet jeg plutselig hånd slik at de holdt i feil, så svelget jeg de begge.
Og da bar det rett ned på akutt psykiatrisk i rullestol klokken 05.00 om natten.
- De nesten døgnene husker jeg ikke mye av, det eneste jeg husker var at jeg ringte han som hadde solgt oss disse og bad han komme ned med flere.
Da satte han en stopper for det, (heldigvis!) og sa han ikke kunne gi meg mer, fordi det hadde gått så galt den natten.

Jeg ble så sint som jeg aldri før hadde vært. Følte han totalt sviktet meg. NÅ er jeg evig takknemlig for det, for hadde han fortsatt hadde jeg nok sittet på gata i Oslo nå.
Pleierne og legene på akutten kjente meg jo godt fra før av, og sa: "Luna! Har du ikke nok problemer fra før av om du ikke skal starte med DETTE også?!"
Jeg var på akutten i flere mnd under tvang. Ble kjørt opp på sykehuset i rullestol fire ganger om dagen for å få sonde- ernæringen og så trillet ned igjen.
Jeg hadde da fått mye tid å reflektere over hva som hadde skjedd, og innså jo at dette var absolutt IKKE noe jeg ville fortsette med.
Så jeg kuttet kontakten med henne og rørte aldri slike piller igjen.



Så var det dette med fot- følging. Ett finere ord for det er: Fast følge. Når pasienter er enten til fare for seg selv, som i at de skader seg selv, eller er suicidale, blir man ofte satt på fotfølging eller hyppig tilsyn.
Fot-følging betyr at du ikke kan gå noe sted i avdelingen uten at ett personal er sammen med deg. Og det betyr også når du skal på toalettet eller dusje - så står de å ser på deg. Det er svært så ubehagelig, men ofte er det også nødvendig. Hyppig tilsyn kan være alt fra 5 minutter til 15. Så viss du oppholder deg på rommet får du ofte ikke lov å lukke døren, og de ser inn til deg så ofte som overlegen eller terapeuten har bestemt.
Men dessverre er det ikke alle pleiere som følger dette til punkt og prikke. Noen tenker enten at "hun kommer aldri til å gjøre noe uansett." Mens noen er altfor lettlurte og går fem på om pasienten LOVER på tru å ære å ikke gjøre noe viss dem får gå på toalettet alene. (Man kan aldri stole på noen som er aktiv suicidal.)

Da jeg i mange år hørte stemmer i hode, var jeg svært så dyktig til å lure pleierne. (selvsagt var det kun meg selv jeg lurte, men det forstod jeg selvsagt ikke da.)
Den ene stemmen i hode mitt befalet meg hver dag til å skade meg selv, truet med ting viss jeg ikke gjennomførte handlingen han befalet meg til å gjøre. De prøvde vell så godt de kunne å passe på, men viss de snudde seg bort ett par minutter viss en annen ansatt kom å spurte de om noe, eller de satt å las i en avis eller Se og hør, var skaden allerede skjedd.
Noen ganger hadde jeg fotfølging ene og alene pga spiseforstyrrelsen. De skulle følge meg med hvert sekund hele døgnet for at jeg ikke skulle kaste opp eller trene.
Men snudde de seg bort noen sekunder, hadde jeg klart å gjemme bort maten i lommene, og også tømt ut ernærings drikken i vasken eller blomsterpotta på bordet.
Alle har vi ansvar for eget liv og helse, men når man er så syk at man ikke klarer det blir man ofte satt på tvang og forfølging.
- Dessverre er det ikke alle ansatte som er like flinke å følge opp og noen bryr seg faktisk ikke så mye om reglene. Er det sommer og kun vikarer som er ufaglærte på jobb er det jo enda verre. De vet jo svært lite om psykiatri og behandling, og klarer da selvsagt ikke å følge opp pasientene slik som en faglært ville gjort. Det er jo ikke deres skyld, det er jo systemet som svikter når de ansetter mennesker som ikke har kompetanse til å ta vare på mennesker som er syke.

På en avdeling spesielt var det mye vold. Pasienter som var svært syke, ofte psykotiske, ble noen ganger høylytte og pleierne prøvde få pasienten ut av felles arealet og inn på rommet. Om pasienten da ropte enda høyere og prøvde vri seg ut av armene som pleierne holdt i, var det ikke sjelden at de trykket på alarmen og fem-seks pleiere kastet seg over han og la han i bakken.
- Det var svært ubehagelig og skremmende å se når man bare er 18 år og ikke er vandt til å se slik.
Noen ganger ble vi oppfordret til å gå på rommene våres frem til noen kom å sa vi kunne komme ut.
- Vi alle visste at enten A- noen hadde tatt livet sitt, eller prøvd å ta livet sitt og måtte fraktes til sykehus.
Eller B. Noen ble lagt i belte seng og fraktet gjennom avdelingen til skjerming- enheten.

Men jeg har også opplevd å sett dette med egne øyne. Jeg har sett en ung jente prøvd å ta livet av seg i miljøet. Jeg vil ikke gå inn på hva som skjedde, men at det var fryktelig skremmende er bare å undervurdere hva jeg og vi andre pasientene følte. Dessverre var det ingen som tenkte at vi trengte å prate om det i etterkant. Det var ingenting å snakke om, det var ingenting vi skulle "blande oss oppi", "dette fikser vi".
Mange hendelser jeg har vært vitne til hadde ikke kunne vært unngått, men akkurat denne hendelsen hadde. For hun var under tvang, var innlagt på grunnlaget av at hun var suicidal og hadde fot-følging. Men personalet følget ikke reglene og det som kunne vært unngått - skjedde. (Heldigvis overlevde hun.)


-google-


Noen ting jeg ikke forstår og ikke klarer akseptere, er at på lukkede poster har de både drikke-glass og kopper og vanlig bestikk i miljøet. Og lyspærene er heller ikke dekket med deksel over som er skrudd fast.  Da min far etter flere alvorlige episoder en gang stillet dem spm med hvorfor lyspærene ikke var dekket over med deksel, ble han bare fortalt at det ikke lot seg gjøre, at det var for mye arbeid.......
Da spurte min far noe lignende som "Er ikke Luna og andres sikkerhet og trygghet og LIV verdt mer enn noen timers arbeid?"
Og da jeg en gang spurte de om hvorfor det ikke var plastikk glass og pappbeger til drikke ute i miljøet, ble jeg fortalt at det ble for dyrt for sykehuset.

Jeg personlig synes det burde være lovpålagt at det skulle vært både deksel over alle lyspærer både i felles arealer og på pasient rommene.
Og er virkelig kostnaden på plastikk glass og pappbeger dyrere enn en pasients trygghet og liv?

*

- Luna Ch, 2014 -

På en dårlig dag tar jeg dårlige besluttninger.

Hatt en litt smålig dårlig dag idag i forhold til det aller meste. Men bedre nå! Men det var på nippe til at alt gikk rett til H-----TE.
For satt  å sveipa gjennom Facebook oppdateringer... så kom  DENNE reklamen:



Og på en litt dårlig dag, så tenker jeg ikke lenger enn her og nå, ser ikke så langt frem for å si det slik.
Så DETTE måtte jeg jo finne ut hva var!
Så jeg las igjennom heeele artikkelene.. og til og med sjekket jeg kommentarene og ALLE sa det samme:
"DETTE funker, heeelt FANTASTISK produkt bla bla bla, osv osv osv.

Så tenkte jeg bare at "Hum, dette har jeg jo ikke prøvd før. Men å jukse...? Joda, kan jo prøve det også!"
Livet er jo jævli fra før av, kan like greit bare kjøre på å gjøre det enda verre!

Så jeg skrollet ned og bestemte meg allerede før jeg tenkte meg om for å bestille.



Så jeg skrive jo bare inn navn å adr og alt som skulle å trykte: SEND MEG
............ (til sykehuset om 4 uker......?)



MEN heldigvis, så har jeg hverken mastercard eller Visa!
Det er en lang historie. Men for å gjøre den kort- så har det seg slik at jeg skiftet bank for 3 mnd siden, fra telemark til sunnmøre,
(ja, på tide hva?) - Well, men så var jeg dårlig den dagen pappa bestemte seg for å ordne dette så jeg fikk dermed UNGDOMSKORT. hah!
Og når jeg skulle ned å fikse meg ett visa kort sa de jeg måtte ha passet mitt- jeg gikk hjem å skulle hente det- Men så var det ikke der jeg la det sist.
Så ringte jeg til den personen jeg regnet med hadde flyttet det: Og joda, personen hadde flyttet det- MEN HVOR husker hun IKKE..
- Så jeg er uten legitimasjon foreløbig.

Og idag var det super bra- for da kunne jeg ikke bestille enveis billett til sykehuset om fire uker likevel! :D

Så når jeg hadde landa litt etter skuffelsen over å ikke få prøve disse slanke pillene,
dro jeg sammen med psyk tj heller og kjøpte meg middag istedet ;)

Breaking Bad

Jaja, så kom jeg meg ikke ut av huset idag likevel, men jeg klarte i alle fall å komme meg i dusjen, shavet til og med skogen av leggene ;) og sminket og ordnet håret. Ja jeg klarte i alle fall å få gjort DET - og det er jo bedre enn ingenting tenker jeg. Kvelden har vært bedre enn hele dagen, sikkert fordi jeg har begynt å se en ny serie- BREAKING BAD, den er veldig bra!!!! - Det beste jeg gjør når jeg har tankekaos i hode er å se en film eller noe spennende på TV. For jeg er den typen som lever meg slik inn i serien/filmen at alt rundt meg forsvinner. Venninnene mine ler av meg, de prøver å snakke med meg men jeg høre jo ikke hva de sier.. ikke før de begynner å le- DA våkner jeg opp fra filmen å bare: HÆÆÆ. HVA LER DERE AV! :D "DEG!"
Og så sier dem at jeg faktisk også snakker TIL tven. Well, crazy Luna- that's me! Men pokker, når noen løper etter deg så løper du jo faen ikke OPP i andre etasje !! Klart jeg roper at de må løpe UT! hihi :)

 Jeg elsket Prison break, så tenkte at Breaking Bad kanskje kunne vært noe for meg. og Hell Yeah it was :D Så det er nå den jeg kommer til å henge meg på ;) Jeg liker så mye, One Tree Hill vil alltid være min hjerte-serie nr 1! - Men jeg liker ikke bare sånne søte, jeg liker aller mest krim og spennings serier. Er ikke lenger så glad i disse skrekk filmene for jeg blir så innmari redd! :S


Og så skulle jeg unne meg ett par Cider siden jeg ikke har drukket noe slikt siden mai, men herremin- tåler tydeligvis ingenting da jeg var brisen allerede etter EN! - Så gikk fort over på kaffen jeg, tror det var det beste valget jeg har tatt ikveld ;) Har også fått i meg både middag og kveldsmat, så skjelvingen er borte og jeg føler meg mer opplagt. Sovet en time på sofaen sammen med Kim også. ♥


Kommet meg i pysjen å skal se en episode til før jeg finner senga og håper på en bedre natt enn i går. Ting skjer og går ikke alltid som planlagt, men man må bare ta det som kommer og gjøre det beste ut av det. Så nå setter jeg på Serien igjen å tar meg en "terapi sjokolade kjeks" å koser meg litt. Vi snakkes mer i morgen! Håper dere har hatt en fin dag ♥ Klem fra meg ♥

Les mer i arkivet » August 2014 » Juli 2014 » Juni 2014
hits