Dikt: De tror de vet

Usensurert bryter de inn
alle inntrykkene, lyset og lydene
og de skjærer seg inn med kniver
gjennom øynene og ørene mine.
Og det gjør vondt, det gjør så vondt
!
- at jeg ber dem om å stoppe!
og jeg holder hendene over ørene og trygler
"Vær så snill, vær så snill slutt å snakke!"



Og tårene, ja tårene de bryter seg uvelkommen frem
for hver eneste liten lyd som blir laget
mens jeg kryper under teppe, ser de helt fortvilet ut!
- Og de tror at de vet, at nå har vi tapt slaget..




Men jeg vet jeg, jeg VET at det går over!
Ja, det går over denne gangen også!
Jeg vet, jeg vet at imorgen er det bedre
- at da kan også jeg se at himmelen er lyseblå!
Og jeg kan endelig se, og jeg kan endelig kjenne
uten noen slags form for smerte
at inntrykkene, de gjør ikke like vondt lenger,
når de rører ved mine øyne og mine øre



Men de tror de vet de, de tror de vet at det handler om matinntak
Og de tror at de vet, at det handler om mangel på drikke..
Men jeg vet jeg, ja jeg vet at det er huset mitt, som mangler hustak
Men de tror de vet, og de er ikke til å rikke..


- Luna Ch, 2014 -

De dagene du ikke ser meg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På de dagene ingen ser meg.. er jeg fange i mitt eget hjem. Jeg kommer meg ikke over dørterskelen selv om jeg vil det mer enn alt på denne jord, alt jeg ønsker er ut i solen og lyset og varmen, og jeg prøver gang på gang... Men jeg klarer ikke, jeg klarer bare ikke. Det er noe i meg som stopper meg. - Angsten. Dørterskelen er plutselig like høy som Mount Everest!
På de dagene må psykiatri tjenesten følge meg ut i hagen så hunden min kim får gått på toalettet. Noen ganger klarer jeg heller ikke det, og de må gå ut med henne for meg.
- Dette er de dagene ingen ser meg, og dette er de dagene jeg er som lenket fast til sofaen med håndjern og ikke klarer reise meg opp.
Og på de dagene er Facebook den eneste måten jeg kan vært sosial på. For jeg klarer ikke besøke noen, men jeg klarer heller ikke ta imot besøk. Til og med å ha psykiatri tjenesten her på de dagene er ett eneste stort helvete, og jeg prøver å avlyse hele tiden med masse unnskyldninger. Noen ganger blir det respektert og vi har kontakt på sms istedet, for jeg klarer ikke alltid prate i telefon heller.



Jeg ligger på sofaen eller sitter der hele dagen, i pysjen som jeg tok på meg kvelden før, og klarer ikke skifte til hverdags klær. Så pysjen er fremdeles på når jeg skal legge meg nesten kveld, ja og kanskje nesten kveld der etter også. - ja viss jeg i det hele tatt får til å sove om natten.
Med sminke fra gårds-dagen som jeg ikke klarer få meg til å ta av, for jeg makter ikke, jeg har ingen energi eller krefter til å gjøre det. Jeg klarer ikke dusje eller børste håret, og prøver jeg å pusse tennene mine ender det ofte med at jeg kaster opp. For jeg har også mye tvang, som gjør også ting enda vanskeligere. På disse dagene er det vanskelig å pusse tennene, for istedet for å pusse dem, stikker jeg tannbørsten langt bak i halsen helt til jeg brekker meg, jeg VIL ikke, men jeg klarer ikke la være. Og viss jeg ikke klarer stoppe, selv om jeg prøver hele tiden å stoppe- så ender med at jeg kaster opp. Selv om jeg ikke vil det!



Noen dager er det så ille at jeg ikke klarer å ha på lys i leiligheten. Og jeg blir sittende i mørke. Det eneste jeg klarer av lys er stearinlys, og lyset fra PCen og TV. - Men jeg klarer ikke alltid ha på lyden på TVen, for stemmene til menneskene som prater kan føles ut som at noen stikker kniver i ørene mine. Så idag fikk jeg ikke sett sommeråpent og hørt Elisabeth synge.
- For selv om de prater med helt normal stemme, så blir de ti dobbelt så høyt i mine ører.
Disse dagene kan jeg ikke alltid høre på musikk. Viss jeg hører musikk er det ikke mer på volum 2. (som er fryktelig lavt, jeg pleier ha på 30 til vanlig.)



Det er vanskelig å få i seg mat. Ikke fordi jeg ikke er sulten eller har tanker om at jeg vil slanke meg, men fordi jeg klarer ikke en gang å smøre på en brødskive.
Jeg har vanskelig får å be om hjelp, men noen ganger er det noen av helse personellet som ser at "idag er en slik dag" eller "nå er det en utmattelse periode", og de går bort på eget initiativ og smører på maten til meg og setter det foran meg å sier: "Spis nå, Luna. Du trenger mat."



På disse dagene føler jeg meg fryktelig ensom. For selv om jeg har avtale med venninner, og har virkelig SÅ lyst at de skal komme på besøk, eller jeg dra på besøk til de, eller at vi har en avtale om kafe-besøk, så klarer jeg ikke. Jeg må avlyse. - For jeg kommer meg ikke opp av sofaen, jeg klarer ikke komme meg ut av pysjen å få stellet meg, og jeg klarer ikke komme meg over dørterskelen.
Så jeg har nå måttet avlyst avtalen jeg hadde med en av mine bestevenninner imorgen om kafé-date. For jeg klarer ikke. Heldigvis har jeg veldig forståelsesfulle venninner, som aldri blir sure på meg eller irriterte fordi jeg må avlyse. De forstår, og de sender meg fine meld om at viss det er noe så må jeg bare ta kontakt- "jeg er så glad i deg Luna mi". ♥ Og det betyr ALT i verden for meg, jeg trenger ikke sitte med dårlig samvittighet slik som jeg har gjort før.




Disse dagene er jeg ekstra følsom. Og jeg tar lett til tårer. Ikke alltid tårer for meg selv, men viss noen skriver til meg at de har det vondt, eller jeg leser en artikkel på nettet om noen som har det vond, eller ser en film eller en TV- serie (uten lyd) og noen gråter. Eller viss jeg føler jeg har sviktet noen, ikke har stilt opp for noen, fordi det er jo alt jeg vil - være til nytte, hjelpe, støtte- men noen dager klarer jeg bare ikke en gang være tilstede for meg selv en gang. Og den dårlige samvittigheten gnager helt inn i benmargen.


Nettene blir fryktelig lange. Det er vanskelig å sove viss jeg har får mye vonde tanker eller dårlig samvittighet for å ikke strekke til. Viss jeg har angst, så kaldsvetter jeg så jeg må skifte nattpysj flerfoldige ganger om natten.. og kaster opp flere ganger også. Ufrivillig, ukontrollert. Jeg har noen ganger kastet opp på gulvet fordi jeg ikke rekker inn på badet før det bare kommer.
De nettene er jeg glad jeg har Internett og telefon. ♥

 

- Luna Ch, 2014 -

Spurven som lærte seg å fly!

Nei, det gjør ikke vondt idag ♥ Jeg kjenner fred i sjelen og har ett stort smil i hjerte når jeg tenker tilbake på tiden på Langtids seksjonen. ♥ For det var DER jeg lærte meg å fly for første gang! - Selv om avdelingen ble revet ut av mine hender og bakken under meg slo sprekker og jeg fremdeles sliter med å finne fotfeste igjen noen ganger, så er jeg fremdeles her, og jeg har ennå hjerte fra avdelingen i livet mitt- nemlig flere av de fantastiske pleierne. Flere av de ansatte som jobbet på avdelingen jobber nå i Akutt - teamet, som jeg er så priviligert og heldig å få besøk av hjemme hos meg selv. ♥ Idag har primær kontaktene mine fra avdelingen vært på besøk og de spurte om jeg kunne tenke meg å ta en tur tilbake til avdelingen i neste uke, før kommunen begynner med ombygging og avdelingen ikke lenger ser ut som den gjorde. - De tenker det vil være bra for meg å få være der en siste gang, se rommet mitt igjen, trakte kaffe på kjøkkenet og spille kort med de andre ansatte som jeg ikke har sett på så altfor lenge, som jeg var og fremdeles er så inderlig glad i. (OKEY, nå sitter jeg her med tårer i øynene!) Det er nok vanskelig å forstå, hvordan man kan føle så sterkt, så ekte, og at det blir så NÆRT på en psykiatrisk institusjon. Men dere skjønner, dette var ikke bare en psykiatrisk avdeling, dette var på mange måter mitt hjem! Det var der jeg for første gang på over ti år kjente meg TRYGG. Og trygghet skal man ikke undervurdere, det er noe av det ALLER viktigste i ett menneskets liv. Uten trygghet finner man aldri hvile, ro, eller fred i seg selv eller i sitt eget liv.  Og uten det, hvordan skal man da kunne bli friskere?

♥ ! Se så vakkert det er der ! ♥

Vi tilbragte mye tid sammen på aktivitets stuen. Der fikk vi være når som helst frem til nattevaktene kom på jobb.
Det var noe som hjalp meg så inderlig mye. Å kunne gå inn dit å gjøre noe, skape noe, og/eller uttrykke hva jeg følte og tenkte som jeg ikke klarte å si med ord.
Dessverre er det fryktelig ned prioritert på de aller fleste avdelinger nå, noen steder har de bare åpent ett par timer i uken! - Det synes jeg er kjempe leit!
For når man er innlagt så er det jo ikke så mye å finne på, og ikke alle har tillatelse til å gå ut døren heller, og da er dette ett kjempe godt alternativ!


Jeg fikk uttrykt meg, og jeg fikk sagt ifra på en positiv måte, at jeg ikke hadde det bra, da jeg ikke hadde ord.
For noen ganger var jeg stum.  Ja tenk det, Luna som prater så mye hele tiden! - Jeg kunne prate i den forstand at det var ikke noe fysisk galt med meg, men noe i meg stoppet meg. Så de dagene hvor jeg ikke klarte si ett eneste ord med stemmen, der jeg bare nikket for å si Ja til en kopp kaffe, eller vridde på hode for å si nei til å gå en tur sammen med pleieren, ja på de dagene var det særs godt å ha denne aktivitets stuen. Da satt pleieren/ pleierne i sofagruppen som vi hadde der inne å strikket eller las eller noe, mens jeg satt ved ett av bordene å laget noe. Vi hørte mye fin musikk på CD-spilleren, og dermed var det ikke noe trykkende stemning heller de dagene hvor vi ikke kunne kommunisere muntlig.  

Her er noen av bildene jeg malte på de dagene jeg ikke hadde stemme.


Og så for å prøve å gjøre det litt koselig oppi alt det som var vondt og vanskelig, så hentet de ofte inn kaffe, saft og kjeks. :) Og noen ganger viss vi var ekstra heldige fikk vi brus og is å slik!;) - Det var helst på fredag eller lørdag, da var det helg for oss også slik som alle hjemme hadde det. Det syns jeg er fint, at de gjorde forskjell på uke og helg, at vi også fikk en følelse av at "ENDELIG, er det HELG!" :)

Og bursdager, de må jo også feires selv om man er innlagt. Her fyller jeg år, og da baket vi kake sammen! Det var også veldig fint på Larsnes, der fikk vi lov å gjøre slike ting, på de fleste avdelinger får ikke pasienter lov å tråkke innfor dørterskelen på kjøkkenet en gang. Det er det jo selvsagt mange forskjellige, og ofte gode grunner for. Men noen av de beste samtalene vi hadde, og beste minnene jeg har, er faktisk fra kjøkkenet ♥ Jeg fikk lov å hjelpe til å rydde og vaske opp etter måltidene også, og dermed fikk jeg en følelse av at jeg også var nyttig til noe, og det er også en viktig følelse. 


Vi kom langt. Vi kom VELDIG langt på de årene jeg tilhørte Larsnes.
Fra å være en jentunge som ikke trodde hun kunne noen gang klare å stå på to bein i lenger enn ett par minutt, stod plutselig fremfor 100 helse-personell i to timer å delte sin historie og sine erfaringer fra psykiatrien og fikk stående applaus.
Vi kom langt, fordi de gav meg Den tiden JEG som individ trengte, og ikke den tiden som en person med min diagnose trenger.



Nå, kan du gjøre meg en tjeneste? Lukk øynene dine og se for deg en liten spurv-unge.
Den lille skjøre skapningen, som står så uendelig høyt høøøøøyt der oppe på ett  tak og skal lære seg å fly! Ser du den? Der den står totalt vettskremt, helt helt alene, SÅ høyt oppe, ja mange meter fra den trygge  bakken? Og viss du ser godt nok etter, kan du også se at begge vingene til spurven er brukne? Og ingen har plastret de sammen igjen, mange har prøvd, ja mange mange har prøvd, men ingen har hatt godt nok med tid til å gjøre det skikkelig slik at de leget seg. Men likevel - så skal spurven fly. Likevel skal han spre sine vinger, kaste seg utfor taket og fly! For det er på tide nå, alle forventer at nå skal den prøve igjen og igjen og igjen- og den kaster seg utfor bygningen, mange ganger, til tross for at den vet at det ikke går, for den er ikke dum, den vet at brukne vinger ikke kan fly, den vet at den kommer til å falle i bakken og at ingen står der å tar imot den. Likevel må han prøve, og kræsjer i bakken gang på gang på gang.

- Ja akkurat slik føltes det, jeg var akkurat som den lille spurv-ungen du ser for deg nå, da jeg kom til Larsnes.
Men på Larsnes, der hadde de tid. Der tok de seg tid til å lege mine vinger. Der satte de ikke bare på ett lite plaster, nei der gipset de!
Og de lærte meg å fly for første gang


Ikke at jeg klarte det på første forsøk, eller andre, eller tredje eller femtende! - Men selv om jeg ikke klarte det med en gang, så gav de ikke opp! De gav ALDRI opp. De sa aldri: "Nei nå har vi gjort alt vi kan for denne jenta, vi har ingenting mer å tilby henne. Vi har ingen valg, vi må skrive henne ut eller sende henne til en annen avdeling." - Og gudene skal vite at jeg gav dem sikkert minst hundre gode grunner for å si nettopp det! - For jeg var så absolutt ikke noe "engle-barn" hvert sekund hele dagen jeg heller, jeg hadde mine dager jeg som alle andre. Jeg var også sint, sur og frustrert. Jeg hadde også de følelsene som alle andre har, og jeg også gav uttrykk for de. - Og de hadde jo en ekstra stor utfordring foran seg, i og med at jeg skadet meg selv i tillegg til alt annet.
Det var også der de såg at "psykosen" som de tidligere i alle år har behandlet meg for, faktisk ikke var psykose- men dissosiasjon. Og de stappet ikke i meg alt mulig av beroligende middler i tide og utide, de satte seg som oftest heller ned på sengen og holdt armene sine rundt meg til angsten gav seg, til stemmene i hode sluttet å plage meg, til trangen for å skade meg gikk bort, og til jeg sovnet av utmattelse.
(Ja det gjorde de. Til tross for at jeg kanskje ti minutter før hadde bedt de dra seg til helvete ut av rommet mitt.)
Fordi de hadde tatt seg tid til å bli kjente meg, de visste at om noen minutter ville jeg knekke fullstendig sammen i fosterstilling å hyl-skrike i smerte. Og de ville ikke at jeg skulle ligge der å ha det vondt helt alene.


Så er det noen her i denne verden jeg skylder mitt liv til, så er det disse pleierne som satt ved min seng dag og natt for å redde mitt liv. De som såg meg da jeg trengte å bli sett, de som hørte på meg da jeg trengte å bli hørt. 
Pleierne som gav meg all sin tid, omsorg, varme og kjærlighet.

Pleierne som aldri gav opp til tross for hvor mange ganger jeg selv gav opp.

♥ Jeg elsker dere ♥

- Er ikke uten grunn jeg tatoverte inn forbokstaven til de tre som stod meg nærmest der. ;)



- Luna Ch, 2014-

Onsdag!

Wow, idag var det litt av en brå start på dagen da dere! Jeg sovnet på sofaen i 6-7 tiden idag til mårres og bråvåknet av at telefonen min ringte 08.40: Og det første jeg tenkte var bare: FAEN!!!! Tok telefonen, sier "Jeg kommer" og la på uten å vente på svar! - Ikke rakk jeg å børste håret som stod til alle kanter, ikke putte på meg maskara, ikke en gang skifte fra pysj til vanlige klær, neida- jeg bare reiv med meg telefonen og husnøklene og løp som en idiot ut i bilen og sier en smule irritert mens jeg skruer av radioen som står på full guffe i psykiatri tjenesten sin bil: "Jeg forsov meg."
- Heldigvis er jeg ikke mårra- gretten! DET hadde tatt seg ut, det! :D Flaks for dem! :D

Snakk om pang start på dagen! Men det er onsdag, og som alltid har jeg legetime kvart på 9, og den avtalen kan jeg ikke droppe av en så smålig grunn som at jeg får litt angst av å forlate huset uten sminke. Det ville til og med for meg være altfor flaut å forklare for min fastlege. Han har jo tross alt sett meg i mye verre tilstander enn i psyjen og sminkeløs med bustet hår! - Og han overlevde synet, ja det gjorde faktisk alle de andre som møtte meg der også! Ingen hjerteinfarkt, besviminger eller oppkast;) *ler*  So all good! :D
Men fra spøk til alvor, 2 av 3 gikk strålende!
Armen er så mye bedre! Fått ordnet og fikset og fjernet og nå er det bare ett søtt hello kitty plaster igjen, som jeg fikk av gode venninnen min Linda ♥
- Jeg fortalte legen hvordan jeg kjenner det i forhold til de medisinene jeg har tatt og jeg ble hørt og tatt på alvor- så de er seponert samtidig som han skreiv ett journal notat på det.
Men vekten var ikke bra idag heller, :( DET var ukens nedtur..... Ja nå igjen. MEN jeg gir ikke opp av den grunn!! Nei nei nei. Må bare spise litt MER nå. Og jeg startet allerede idag! ♥

Så jeg dro, trøtt som pokker til venninnen min sol avtalt! Og det var bare helt herlig!! Det ER så godt med disse dagene hvor jeg kommer meg ut av huset!

Her er meg og Kim i bilen på vei til Linda ♥
Fått puttet på meg litt sminke nå ser dere ;) HAHA! Ååååh du herlige kosmetikk! - Va jag älskar dig!

 Så har jeg tilbringet dagen hos min venninne og hennes samboer og hennes hund, som er en av de få vennene Kim har. Da Kim ikke liker noe eller noen andre enn meg. (jo, den ene søsteren min tåler hun bra. Men ikke særlig hyggelig mot ellers andre mennesker.)

Så vi spiste kanelsnurrer, og ja- jeg spiste 4!!! De var kjempe goe, nystekte kanelsnurrer er noe av det beste jeg vet ♥
Så mens vi koste oss med de i den heite varmen fikset også Linda neglene mine! - Hun er så flink!!! Hvit og rosa - ja selvsagt.. ikke noe bombe det vell.


Så var det klar for middag!! Vi hadde jo allerede bestemt at vi skulle lage Pizza PAI! Så det ble det!
Å jaggu meg fikk vi det bra til å! - Klarte det på allerede andre forsøk, så det er jo flotters! HAHA :D





Og så "litt" ost oppå ble det jo helt awesome! :D

Veldig glad jeg har så gode venninner som jeg har nå.
De får meg aldri til å føle at jeg er en byrde, eller noen "de må ta vare på".
Vi er venner som har det fint sammen, der er jeg ikke "syke Luna som må tas vare på som en skjør spurv-unge"
Og det er SÅ godt å ha venner, hvor man føler man selv også gir glede til, og ikke sitter igjen å tenker: "Jeg er bare en byrde for henne."
Slik føler jeg det aldri med mine venninner. ♥

Dagen har vært fint, men ellers er kvelden så som så. Det er jo så, at alltid de vanskelige tankene og følelsene kommer brytende over enn på kveld og natt,
Håper jeg får sove litt mer i natt da akutt teamet kommer på besøk imorgen etter psykiatri tjenesten har vært her til frokost. Trenger litt overskudd da!

Håper dere alle har det fint og hatt en god dag idag!
Husk at det er alltid noen som er glad i deg, som elsker deg for den du ER! Og at du ER bra nok - akkurat slik du ER!

- Love from me! ♥

Onsdags veiinger er fremdeles angstfulle, bare på en helt annen måte.

Det er rart at fremdeles, tross at jeg ikke nå har noe ønske overhode om å gå ned i vekt, og ikke ønsker jeg heller å se ett lavere tall på vekten imorgen tidlig - men fremdeles er angsten for vekt-tallet onsdags-morgenene på legekontoret fremdeles like ille som før, så å sove natt til onsdag er nærmest umulig. Tvangs- tanker er ikke lett å bli kvitt, jeg har blitt kvitt nesten alt av tvangs handlinger, men tankene er det verre med. Fremdeles kan jeg noen ganger i mitt forskrudde hode (på en dårlig dag) måle min selv-verdi i tallene vekten viste.

Men kontrasten er stor. Akkurat nå i natt, kl. 02.34, sitter jeg her å spiser sjokolade! - For litt siden ville jeg ligget på bad roms gulvet og tatt tusenvis av situps til jeg var både gul og blå og full av brannsår på ryggen i håp om at det ville vise på vekten neste dag, og kastet opp alt av kaffe/vann jeg hadde drukket om natten - i fullstendig panikk og angst for at vekten skulle vise noen hundre gram mer enn forrige uke. Bare hundre gram ville ført til totalt sammenbrudd og angst anfall.
- I natt gjør jeg så absolutt ikke det, nå sitter jeg her å spiser sjokolade med god samvittighet og lytter til feel good musikk mens jeg synger med. (heldigvis slipper noen å høre meg da jeg absolutt må være født tone-døv, hehe!)

Stort sett hver onsdag nå har jeg gått NED i vekt, ja bare forrige uke hadde jeg gått ned hele 2 kg. Ikke fordi jeg har sultet meg, men fordi jeg har hatt ekstremt med angst og ikke sovet nok, og tankekjøret og følelse kaoset spiser opp alle kaloriene jeg får i meg.
- Så angsten for morgen dagen er ikke for at jeg har gått opp noen hundre gram slik som før, men for at jeg har gått ytterligere ned i vekt. Jeg er ikke faretruende lav i vekt ennå, og det er ikke fysisk farlig for meg nå heller sånn egentlig å gå ned noen kg til - men det er ikke bra for meg overhode. Særlig ikke psykisk. For jeg har tross alt fremdeles en spiseforstyrrelse, dog det ikke syns like godt på utsiden nå som det har gjort før.
Angsten for å lande der igjen er den som holder meg våken i natt. Angsten for å ende opp på sykehus med sonde- ernæring igjen er det som skremmer meg mest. For selv om jeg ikke ønsker meg ned i vekt, eller gjør noen innsats for å gå ned i vekt, raser jeg fort ned av alt stress og jag jeg har i kroppen og hode, derfor er helse - personellet rundt meg ekstra påpasselige nå. (maser hele tiden!)
- Det siste jeg ønsker og vil, er på å lande der igjen. Og viss jeg går ned bare tre kg til nå, vet jeg at tankene mine endrer seg drastisk. Jeg vet akkurat hvilket tall jeg IKKE må gå under, for er jeg under det tallet- kobler hjernen min seg over på en annen kanal - og da er det gjort! Da er jeg rett tilbake til det ekstreme spiseforstyrrelse- helvete igjen, hvor bare å få i seg en liten skyr yoghurt får meg til å ta til tårer. Og dit vil jeg virkelig IKKE en gang til. Jeg sitter her med tårer i øynene bare av å tenke tanken på at det kan skje. For det helvete det der faktisk er, det unner jeg ikke en gang min verste fiende.
Kampen opp igjen er så ufattelig hard og tidskrevende, og etter så mange år hvor jeg har tynt kroppen min til ytterpunktet- tar det nå ekstremt med tid å få meg opp på normal vekt igjen.
- Etter sist runde tok det ett år før jeg stod på bena igjen. Og jeg makter ikke tanken på å måtte gå igjennom ett helt år i det sanne helvete det er.

Jeg husker langt ifra alt fra disse tidene hvor jeg har vært så syk at jeg har måtte sonde- ernæres, og det er jeg også fryktelig glad for at jeg ikke gjør. Noen ting er det faktisk best å slippe beholde i minnet. Men det jeg husker, er at den smerten jeg følte hvert sekund hele døgnet er ubeskrivelig! - Jeg husker at hver gang primær kontakten min fra kommunen kom på sykehuset og Dps for å besøke meg, så kastet jeg meg rundt halsen hennes å hyl-skreik. Jeg husker at når jeg måtte sitte i spisesalen å spise ordentlig mat samtidig som sonde- ernæringen dryppet inn, nektet jeg til nesten hvert måltid å tro på dem (tross i alt kjøkkenet hadde skrive en lapp hvor det stod eksakt kalori- innhold), at kaloriene i maten stemte overens med mengden av mat som lå på tallerkenen. Og flere ganger løp jeg ut fra kjøkkenet bare for å klare puste igjen, for å prøve kvele gråten. Jeg husker også hvor fryktelig vondt jeg hadde i kroppen, at å prate i telefon kun 10 små minutter gjorde at jeg måtte gå resten av dagen med hånden i fatle fordi den verket så inderlig da jeg ikke eide ett gram muskler på kroppen igjen. Jeg klarte ikke alltid holde mitt eget hode oppe og la det rett som det var ned på bordet for å hvile. Jeg husker også at jeg en av disse periodene følte meg frisk og rask da jeg ikke spiste, men at etter jeg hadde spist følte meg rett og slett døende. Kroppen fikk sjokk da den fikk i seg næring, og jeg måtte bli støttet ut av kjøkkensalen og satt i en stol for å ikke svime av. Jeg kunne da noen ganger ikke kjenne at mine egne ben rørte bakken under meg. Jeg husker også frykten hos pleierne da de la meg om kvelden og de var redd jeg neste dag de kom på jobb ikke lenger var i live. Jeg husker tårene i øynene til noen av dem, og hvor fortvilt de tryglet og bad meg om å ta til meg næring. Jeg husker julaftenene hvor jeg satt helt alene på sykehuset i spisesalen mens pleierne og legene suste fordi, og såg på det stygge juletreet av plastikk som var både skjevt og brukne grener - samtidig som jeg følte akkurat der og da at det var det vakreste treet jeg noen gang hadde sett. For jeg hadde i alle fall ett juletre i år også, jeg var fremdeles i live til å se enda ett juletre. Jeg husker jeg satt på nattestid i vinduskarmen å tall alle bilene som kjørte forbi, fordi jeg turde ikke sove i frykt for at jeg da ville legge på meg ekstra mye til neste dag. Jeg husker smerten i øynene til mine nærmeste, og setningene som har blitt sagt: "Jeg lurer på hvor lenge Luna lever....", og "Hvor vil du begraves viss du ikke overlever denne gangen, vi må nesten snakke om dette..."

Men så glemmer jeg heller aldri gleden i ansiktet til de rundt meg når jeg klarte fullføre ett måltid, ja bare en liten yoghurt. Jeg husker nettene jeg ikke fikk sove fordi jeg verket så ille i musklene, så de varmet opp varmevann i brusflasker og la to ved føttene mine, to ved lårene, og en som jeg kunne holde i hånden. Jeg glemmer aldri hvor hardt og trygt noen av pleierne holdt meg tett inntil bryste sitt når jeg hylte i smerte etter fullført mengden av sonde-mat. Jeg glemmer ikke hvor mye skryt jeg fikk hver dag jeg klarte fullføre kostlisten, og stoltheten som lyste i deres øyner.
Jeg glemmer ikke venninnene mine, hvor sterke og modige de var som besøkte meg gang på gang tross hvor redde de var og hvor fryktelig vondt og skremmende det gjorde å se meg så syk. Jeg glemmer aldri at de tok meg med på kafé selv om jeg hadde en slange i nesa, og min bestevenninne som sa: "Hadde vi hatt en ekstra skulle jeg tatt på meg en jeg også, så kunne de stirre å peke på oss begge og ikke bare deg". Jeg glemmer ikke gleden de følte da vi endelig kunne lage mat sammen og  også spise den sammen. Og familie middagene, hvor jeg klarte endelig å spise akkurat det samme som alle andre gjør og ikke bare pirket i en salat, eller løp fra bordet og låste meg inn på badet for å kaste opp.  

Så i natt er det vell det som gjør meg søvnløs, frykten for å falle tilbake, frykten for å ende opp der jeg har bodd så altfor mange ganger i så altfor mange år. Frykten for å miste alt jeg nå har klart dette året å bygge opp, både min egen kropp og hjerne, mitt nettverk av venner, tilliten til helse- personalet rundt meg, og frykten for å miste ikke minst: Friheten jeg nå verdsetter mer enn jeg noen sinne har gjort. Nå vet jeg endelig for første gang i mitt liv hva frihet faktisk ER.

Samtidig vet jeg også at jeg er sterkere nå. Jeg har mennesker rundt meg som støtter meg for hver steg jeg tar, jeg har så mye godhet, varme og kjærlighet i livet mitt nå, jeg har så mye å kjempe for!! ♥
Jeg kan aldri få tilbake disse 13 årene jeg har mistet til spiseforstyrrelsen, men jeg har en sjanse til å få ett liv fra nå av og fremover. ♥


- Luna Ch, 2014 -

♥ Feel - good - songs! ♥

Herlig musikk å gjøre husarbeid til!! :D ;)

Dolly Parton -  9 to 5




Tone Damli feat. Eric Saade - Imagine

Céline Dion - I Drove All Night


Tone Damli - Butterflies 

Linda Bengtzing - inga pojkar i världen


♥ Loreen - euphoria



Linda Bengtzing - Hur Svårt Kan Det Va?


♥ Michael Jackson - Bad



P!nk - Raise Your Glass

Whitney Houston - Wanna dance with somebody


♥ Dolly Parton ft Miley Cyrus  - Jolene


Cyndi Lauper - Girls Just Want To Have Fun

Glee - time of my life


♥ Glee - What Makes You Beautiful



Michael Jackson - Billie Jean


Melanie C - I Turn To You



Kelly Clarkson - Stronger


♥ Demi Lovato - Give Your Heart a Break


Let It Go - Frozen - Alex Boyé Ft. One Voice Children's Choir



♥ Celine Dion - I'm Alive


♥ LeAnn Rimes - Life Goes On


♥ LeAnn Rimes - Can't Fight The Moonlight


♥ Shania Twain - That Don't Impress Me Much



♥ Glee - Here comes the sun


♥  S club 7 - Reach for the stars


♥ Avicii - Wake Me Up


♥ Katy Perry - I kissed a girl


♥ Madonna - Papa don't preach



Madonna - Like A Virgin



♥ Avalon - Testify To Love


♥ Westlife - I lay my love on you


♥ No Doubt - It's my life


♥ No Doubt - Just a girl


♥ No doubt - hey baby

wt1YkGO2Ieo

♥ Pink - Stupid Girl


♥ P!nk - True Love ft. Lily Allen



We Found Love! ♥












Det er ett menneske bak masken

Det er veldig mange, særlig unge jenter, som sender meg meldinger om akkurat ett tema, det går igjen og igjen, og bare idag formiddag har allerede to spurt om råd.
"Jeg er innlagt, men jeg klarer ikke snakke med kontakten min. Jeg sitter alene på romme mitt og gråter hele tiden og trenger virkelig noen å prate med. Jeg tenker bare på å skade meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre."
Jeg er ingen terapeut, men jeg har jo mine egne erfaringer om akkurat dette, så tenkte jeg kunne skrive ett litt lenger innlegg her på bloggen om hva jeg gjorde da jeg sleit med dette da jeg var innlagt og hva som hjalp meg.

Jeg vil først si at jeg forstår veldig godt at det er vanskelig å åpne seg for nye mennesker hele tiden. Når man er innlagt så er det veldig mange pleiere å forholde seg til, og kanskje kjenner du dem ikke fra før av viss du er på en ny avdeling, eller nå som det er sommer er det jo også sommer- vikarer da mange av de faste ansatte har ferie. Så husk at det er ikke noe galt med deg, det er helt normalt å ikke åpne seg for alle og en hver.

Det som gjør meg veldig frustrert, er å høre dem fortelle at dem har sitte på rommet i 5-6 timer uten at noen har kommet å banket på døren å spurt hvordan de har det. Dette hører jeg stadig om. Og ikke tør dem å gå å banke på kontor-døren hvor pleierne sitter for å spør om en samtale heller, i redsel for å være til bry eller plage.
Dette er det dessverre altfor mye av, og verre er det synset jeg, at når vedkommende først etter mange timer endelig har tatt til mot og våger gå bort til kontordøren og spør etter en samtale- har dem ikke tid, så de får en tablett å roe tanke-kjøret på frem til noen har tid å komme inn......

Det er fryktelig lett
å tenke at når en ung jente har både stått opp til frokost nydusjet, kledd på seg, fikset håret og sminket seg, at alt er bra. Men slik er ikke realiteten for alle dessverre. Det er ikke alltid det er som det ser ut utenpå. Selv om hun smiler til deg i gangen når du går forbi, er ikke det entydig med at hun har det bra inni seg.
Det betyr dessverre i altfor mange tilfeller at hun har puttet på seg en ytre maske.
!Det er viktig å huske på at det er en grunn for at hun/han ble innlagt, og det er fordi hun/han ikke har det bra med seg selv!

- Google -
Og denne masken er ikke alltid like lett å rive av seg, til tross for at man vil det.

Jeg har selv vært en maske-bærer i en hel år-rekke
, og jeg må si at det er den verste tiden i mitt liv. Aldri før har jeg følt meg så ensom som da. Til tross for at jeg var omringet av mennesker 24 timer i døgnet, føltes det som om jeg var helt alene i denne verden. Den verste ensomheten er når du er ensom sammen med andre sies det, og det kjenner jeg meg utrolig godt igjen i og det er det nok mange som gjør.  - Masken var som en sterk solid mur, som gjorde at jeg ikke klarte vise sårbarhet, ikke viste noe form for frykt og redsel, ikke at jeg var trist og lei meg, - og alt det vonde jeg bar inni meg hopet seg opp og vokste seg bare større og større mens jeg smilte og lo, ja helt til jeg eksploderte -  og min form for eksplosjon var ikke roping og skriking og knusing av ting, det var selv skadingen. Jeg lettet trykket jeg ikke fikk utløp for på noen annen måte ved å skade meg selv. Og på denne svært destruktive og farlige måten fikk jeg samtidig sagt ifra at jeg ikke hadde det bra med meg selv. - Det var ikke smertefritt, noe det kunne ha vært noen ganger, om noen hadde tatt seg tid til å spørre meg ett så enkelt spørsmål som: "Hvordan har du det, EGENTLIG?"
Det er plutselig ett helt annet spørsmål enn om du spør: "Hvordan har du det?" Eller det som er verre: "Går det bra?"
"Går det bra?" er ett spørsmål som ikke burde være oppfunnet en gang spør du meg. Det er det mest ledende spørsmålet du kan gi ett annet menneske. Og jeg sa faktisk ifra i senere tid mens jeg var innlagt på ett DPS. at viss de ville ha ett ærlig svar av meg på hvordan jeg hadde det, så spør meg heller om hvordan jeg har det, og ikke om det går bra. For jeg er rimelig sikker på at 99 prosent av oss mennesker som får det spørsmålet svarer ikke annet enn: "Jada, det går bra" uansett hvordan man har det. 
Det er svært lett å bare hive det ut av seg når man går forbi noen i full fart i gangen og har dårlig tid, det forstår jeg meget godt. Men det er fult mulig og absolutt lovlig å gå tilbake å spør om igjen på en ordentlig måte. :)

Vell, det som skjedde meg, som var det beste som kunne skjedd, var at en pleier kom inn til meg på rommet mitt allerede første dagen jeg kom på avdelingen og gav meg en dagbok. Hun sa at jeg skulle skrive alt jeg følte og tenkte i denne boken, og viss jeg selv ønsket det- skulle jeg levere det inn på kvelden til kontakten min så de kunne lese hva jeg hadde skrive. For da ville de vite hvordan jeg hadde det EGENTLIG, og viss jeg ønsket det kunne vi da prate om det jeg hadde skrive etterpå. Eller ikke. Det var opp til meg.
- Dette var den beste starten på noe opphold jeg har hatt. For jeg følte at her ville de virkelig vite hvordan jeg hadde det innerst inne, de ville ikke bare ha meg der til oppbevaring og observasjon. Jeg følte de faktisk brydde seg oppriktig om hvordan jeg, som individ, følte meg og hvordan jeg, som individ, tenkte, og ønsket faktisk å vite det. Med at de gav meg denne boken helt på egen initiativ, åpnet det dører som uten ville vært totalt lukket. 

Men det var ikke lett det heller i starten, å skulle blottlegge seg og rive ned alt av beskyttelse man i så mange år hadde bygget opp. Men samtidig visste jeg også at det ingen vei utenom, for om ikke JEG tok steget å slapp noen inn i mine følelser og mine tanker, var det jo heller ingen som kunne forstå meg og mine handlinger, og når ingen forstår - kan jo ingen hjelpe heller.
Så jeg begynte å skrive i dagboken allerede første dag. Men jeg leverte den ikke inn. - Det tok meg en liten stund før noen las den. Men bare det å skrive ned alt hjalp meg utrolig mye. Og det at jeg visste at en dag snart nå, så skal jeg være SÅ modig at jeg våger gi denne boken til kontakten min, og hun/han skal lese dette, og da vil noen endelig SE jenta bak det store smilet og den trillende latteren som jomer i gangene.
- For du ER modig og tøff, når du våger bryte ned muren rundt deg og slippe noen inn.
Det er beintøft! Men jeg lover deg at den dag du gjør det, den dag du klarer å ta steget å slippe noen innen for muren din - det er dagen du begynner på tilfriskning! Det er dagen du endelig blir både sett og hørt, og dagen du har en mulighet til å bli forstått og få hjelpen du trenger og fortjener! ♥

Min kontakt kom til meg noen dager senere og spurte meg om hun kunne få lov å lese det jeg hadde skrive. Jeg gav henne dagboken men bad henne samtidig om å lese den på kontoret for å unngå å måtte snakke om det. For jeg var ikke klar for å prate om det jeg hadde skrive akkurat da. Og det er viktig å kjenne etter hva man er klar for og ikke. Men samtidig var det godt å vite at noen visste hva jeg sleit med på innsiden, for da visste jeg at de såg MEG, den jenta jeg egentlig var bak den smilende masken. - Da var jeg ikke lenger alene, jeg kjente meg ikke fult så ensom.

Og noen tenker nok nå: "Jamen jeg skriver ikke bra nok. Jeg er ikke så flink å formulere meg." Eller: "Jeg har ikke ord som kan beskrive disse helt for-jævlige følelsene jeg kjenner på, og disse helt forskrudde tankene mine." Jeg tenkte alle disse tankene, jeg tenkte til og med at jeg ikke hadde pen nok håndskrift, og ikke var jeg flink på rettskriving heller. Ikke hadde jeg ett stort ordforråd den gang.
MEN DETTE BETYR ABSOLUTT INGENTING. De bryr seg ikke om du skriver pent eller om du har dobbel konsonant på riktig sted. Det de bryr seg om er innholdet, hva du føler og tenker - og klarer du en dag ikke å skrive ned ett eneste ord så kan du jo også tegne. Eller skrive inn en sang tekst eller ett dikt som du synes beskriver hvordan du føler deg, eller ett sitat du har lest ett sted. Det er mange muligheter for å uttrykke seg. ALT er bedre enn at du skader seg selv. Det er en kortvarig vond løsning som ikke løser noe som helst men heller lager mye missforståelser. For det eneste de forstår er at du ikke har det bra med deg selv, men de forstår jo ikke HVA som er galt. Og når dem ikke forstår hva som er galt, kan de heller ikke hjelpe deg. 

Håper dette kan være til hjelp for noen av dere, ønsker dere masse lykke til !!!!!!!
Og husk: De ansatte er der for DEG, ja nettopp DEG - ikke bare de andre pasientene. DU er også viktig, DU skal også ta din plass.

♥ - Klem fra Luna!

♥ Music colse to my heart ♥

Nå sitter jeg her med kaffe koppen i hånden og gjemmer meg innendørs for ....noen. (fakta!) HAHA!
- Så mens jeg likevel gjemmer meg her, så kan jeg like så godt dele noen av yndlings sangene mine til dere!
(I tilfeldig rekkefølge)

♥ Sang tekst under Youtube filmene, eller utdrag fra teksten som jeg liker aller best  ♥

Veronica Ballestrini - Don't give up on me


~ And this road ain't easy,
so don't give up on me
Don't give up on me
I fall to pieces, every time I see,
you lose faith in me
You're the only reason I ever believed
So don't give up on me

If you stay by my side, I'm gonna be alright
I'm gonna be alright... ~

♥ Sonja Aldén - Du är allt

~ För du är där när ingen ser mig
Du är där när stormen yr
Du är där när natten skrämmer
Och du är där när dagen gryr
Och jag vill alltid ha dig nära
När som åren läggs till år
Och vad livet vill oss lära
Är att framtiden är vår ~

Siri Nilsen - Alle Snakker Sant
(Og hele plata!)


♥ Sonja Aldén - Vila Tryggt

~ Vila tryggt som ett barn vid mitt bröst
Jag ska ge all min kraft och min tröst
Jag kan känna ditt bultande hjärta
Jag kan höra dess skälvande röst

Jag ska vagga din oro till lugn
Jag kan se att din börda är tung
För dina ögon bär skuggan av sorger
Alltför stora för någon så ung

Låt mig torka din tårade kind
Jag ska stå där vid trygghetens grind
Tills du vågar att åter gå genom
Tills du ser där din tro blivit blind

Vila tryggt som ett barn vid mitt bröst
Jag ska ge all min kraft och min tröst
Jag kan känna ditt bultande hjärta
Jag kan höra dess skälvande röst

Jag kan höra dess skälvande röst ~

Elisabeth Andreassen - Sang i en stormfull natt
(
Tekst: Rolf Løvland)
(og alle sangene på plata!)

~ Regnet slår kaldt mot min rute
mens du ligger varm i din søvn.
Lyden av stormen der ute
når ikke inn i din drøm.

I natten rider en mare
over himmelens mørklagte vei.
Men du sover trygt for all fare
for jeg skal våke for deg.

Det sover en verden der ute,
alle er varmt pakket inn.
Mens jeg holder flammen i live
i ly for storm og vind.

Jeg ga deg et løfte for livet,
kom dager av sol eller regn.
Du er et svar ifra him'len,
et evig kjærlighetstegn.

Jeg sa, jeg skal stå ved din side
og være ditt verge og skjold.
Hvis marene begynner å ride
skal jeg jage dem fandenivoll!

Kanskje vi to er som været
som skifter hver eneste dag?
Men holder vi sammen, min kjære,
skal stormen aldri få tak. ~

Veronica Ballestrini - Storm inside of you

~ Oh but just...
Hold on, don't you go losing it now,
The sun will shine and help you find your way out
Your broken heart pounds like thunder
The waves they try to pull you under
Don't be afraid, he said "There's nothing to fear"
The price was paid, when He she'd His blood and tears
The lightening strikes will make it hard to see through
But he will calm this storm inside of you ~

♥ Molly Sanden - Skör som glas

~ Håller andan en stund
Tiden står still
Jag vill va' här i tystnaden innan dagen blir till
Och du ligger brevid
Men så långt här ifrån
Jag är så rädd för att förlora dig

Du är allt som jag har önskat mig
Du är den som får mig att förstå vad kärlek är
Du får förlåta mina tårar
Hur ska jag göra för att kunna hålla kvar
En kärlek skör som glas ~


Molly Sandén - De finaste någon kan få

~ Varje liten sak som du gör
Varje litet ord som jag hör
Får mig att förstå att en vän som är så
Är det finaste någon kan få

Alla har vi nåt bra
Nåt som andra vill ha
Även om det inte känns så var dag
Det är upp till dig och även till mig
Att se till att allt ordnar sig ~

♥ Elisabeth Andreassen - Gabriellas sång
(Tekst: Py Bäckman)

~ Det är nu som livet är mitt
Jag har fått en stund här på jorden
Och min längtan har fört mig hit
Det jag saknat och det jag fått

Det är ändå vägen jag valt
min förtröstan långt bortom orden
Som har visat en liten bit
Av den himmel jag aldrig nått

Jag vill känna att jag lever
All den tid jag har
Ska jag leva som jag vill
Jag vill känna att jag lever
Veta att jag räcker till

Jag har aldrig glömt vem jag var
Jag har bara låtit det sova
Kanske hade jag inget val
Bara viljan att finnas kvar

Jag vill leva lycklig för att jag är jag
Kunna vara stark och fri
Se hur natten går mot dag

Jag är här och mitt liv är bara mitt
Och den himmel jag trodde fanns
Ska jag hitta där nånstans

Jag vill känna att jag levt mitt liv ~

Beth Hart - Leave the light on

8IQ1_jkhKb4

Vamp & Rita Eriksen - Tir Na Noir


~ Det e svart november havet knuse mot strand
ein forliste drøm fra et sommar-grønt land.
Men eg huske endå vakre Mary McKear
longt vest i Tir n´a Noir

Va du drøm? Va du te´? Va du hud? Va du blo?
Eg kan hørra deg le. Eg kan huska eg lo.

Bakom horisontar
Så forvitra og glir
E du mi,
mi Mary McKear. ~

Lady Antebellum - Never Alone (feat. Jim Brickman)

~ May the angels protect you
Trouble neglect you
And heaven accept you when its time to go home
May you always have plenty
Your glass never empty
Know in your belly
You're never alone

May your tears come from laughing
You find friends worth having
With every year passing
They mean more than gold
May you win but stay humble,
Smile more than grumble
And know when you stumble
You're never alone

Chorus: Never alone
Never alone
I'll be in every beat of your heart
When you face the unknown
Wherever you fly
This isn't goodbye
My love will follow you stay with you
Baby you're never alone ~

Sigvart Dagsland & Karoline Kruger - Ka e du redd for

~ Så mange ganger var det du dro
Langt inn på fjellet på jakt etter ro
Med vinden so hviska befriende løfter
Om fred

Så mange ganger så du det klart.
Og hjemovervegen glemte du snart
Løfter og vinder og alt som du hadde fått seg

Ka e du redd for
Fryktar du livet skal væra for lett
Sei meg ka e du redd for
At alt har gått bra før, det har jo sett

Så mange ganger ~

JJ Heller - When I'm with you

~ When I hold you in my arms, Love
Something changes
It's the strangest feeling
The things that used to matter
They don't matter to me
When I see you
And you're smiling
How my heart aches
So full it is about to break
You make me believe in love

I could never count all the ways
That you change me, Baby
Every day the sky is a deeper shade of blue
When I'm with you ~

♥ Bjørn Eidsvåg - Skyfri Himmel

♥ Jørn Hoel - Har en drøm

Y8m2f9SnQ6g

♥ Christina Perri - Human


~ But I?m only human
And I bleed when I fall down
I?m only human
And I crash and I break down
Your words in my head, knives in my heart
You build me up and then I fall apart
I?m only human, yeah ~

♥ Jørn Hoel - Ei hand å holde i

Og alle kjenner jo til, You Rais Me Up, men jeg syns denne versjonen er den fineste!
Reis meg opp, fra Korslaget 2009.


♥ Hilde Selvikvåg - Den finaste eg veit
(Orginal tekst: Hellbillies)

wNF2P92sw8Y

Lene Marlin - Still Here

~ But it will be fine, and you'll be smiling
And you'll be grateful, for what's still there
And you'll be hoping that you still have it here
The things you thought you lost
The things you thought were gone ~


♥ Sara löfgren - När ingen vet

~ Du ligger ensam i din säng
Nynnar på någon gammal tom refräng
Tänk om någonting kunde vara
I närheten av bra

Den gamla känslan bara gror
Ingenting blir längre som man tror
Du sjunker in i apati
När alla går förbi

När ingen vet när ingen ser din ensamhet
När ingen anar vad som sker, när ingen vet
När ingen håller dig hårt då är det kallt
Det är tomt när ingen vet

Du känner dig helt transparant
Sliten och grå sådär ointressant
Tänk om dom visste hur det var
Att stå där ensam kvar

När ingen vet när ingen ser din ensamhet
När ingen anar vad som sker, när ingen vet
När ingen håller dig hårt då är det kallt
Det är tomt när ingen vet

När ingen vet när ingen ser din ensamhet
När ingen anar vad som sker, när ingen vet
När ingen andas mot din hals i hemlighet
När ingen håller dig hårt då är det kallt
Det är tomt när ingen vet

När ingen vet ~

Kurt Nilsen & Helene Bøksle /m KORK - Gje meg handa di, ven

♥ Vamp - Kim du nå va?

vFr8fAdyknU

JJ Heller - Control

~ Perfection has a price
But I cannot afford to live that life
It always ends the same; a fight I never win
Oh, control
It's time, time to let you go

I'm letting go of the illusion
I'm letting go of the confusion
I can't carry it another step
I close my eyes and take a breath
I'm letting go, letting go ~

♥ Tor Endresen - Ingen er så nydelig som du
(Tekst: Rolf Løvland)

8vpt1bFi_Ds

Elisabeth Andreassen - Danse mot vår
(Tekst: Rolf Løvland)

♥ Siri Nilsen - Å Mor

~ å, mor, å, mor
jeg finner ikke døren til hjemmet der jeg bor
si du forstår
jeg hører mine skritt, men jeg ser ikke hvor de går
å, vask meg ren, å, vask meg ren

legg roser på mitt kinn
ikke snakk om himmelen, jeg slipper ikke inn
dit jeg er på vei
finnes ingen sted å snu, så ikke gråt for meg
å, ikke gråt, å, ikke gråt

å, mor, å, mor
alt er ikke akkurat sånn som du tror
kle meg i hvitt
og ta meg til et sted der jeg ikke hører mine skritt
å, vask meg ren, å, vask meg ren ~

♥ Unni Wilhelmsen - Won't go near you again

~ Yes, all that you've given me
I know
But all you've cost me
You know?
Sums up to nothing much
You know
No, nothing much at all
To live from anyway
Hardly to survive

So I won't come near you again
No you can bet your life
I can't come that close again
I won't go near you
I don't think I even want to see you ~

Unni Wilhelmsen - Anything about June


Og til dere alle idag med ønske om en herlig dag og en riktig god uke !
Rascal flatts - my wish


♥My wish, for you, is that this life becomes all that you want it to,
Your dreams stay big, and your worries stay small,
You never need to carry more than you can hold,
And while you're out there getting where you're getting to,
I hope you know somebody loves you, and wants the same things too,
Yeah, this, is my wish ♥

Dikt: Lovlig Gift (og forklaring under)


- Google -


Lovlig Gift


Og alt snurret rundt, rundt rundt og jeg danset med tankene
om døden og den befriende følelsen, av å slippe taket
Og det var glemt, alt som var lyst vakkert og de glade dagene
og jeg undrer meg over, hvor er gud når djevelen har fått overtaket?



Tok giften jeg fikk i min hånd, og svelget dem ned med rent vann
for å sove, for å sove 4 timer trygt uten fare for å gjøre noe galt
Men med giften, all kontroll, fornuft, og hele meg - den forsvann
og jeg falt, jeg falt jeg falt jeg falt... og kroppen min har måttet betalt


I mange år.. i mange år..


Og alt snurret rundt, rundt rundt og jeg fant ikke meg selv igjen
skulle ha sovnet, men istedet vandret jeg gatelangs med en hodeløs kropp
og det ingen vet, det ingen vet, er at det finnes lovlige gjerningsmenn

og det ingen vet, ingen vet, er at ikke alle har lov å si hverken nei eller stopp



Andre får lov å bestemme, og din kropp og ditt hode skal gjennomgå
giften som skulle gi deg liv, fører deg nærmere og nærmere døden
Og mange vil ikke hverken se, høre eller en gang prøve å forstå
Og du er den som sitter igjen år etter år, med både indre og tusen ytre sår



Og alt snurrer rundt, rundt rundt og du er nær ved å miste ditt eget liv
Og ingen forstår, nei ingen forstår, hvordan du kan snu helt tvert om
fra en dag, som har vært full av livsglede og håp, til i din hånd holde dødens kniv
Giften du ble gitt lovlig, helt lovlig, kunne blitt din endelige dødsdom


- Skrivet av Luna Ch, 2014 -

 
- Google -
 

Den siste tiden har jeg fått helt skrekken av disse innsovning medisinene jeg har stått på i lang tid. Og jeg har reflektert mye over dette nå den siste tiden, og sett tilbake på mine handlinger de siste årene når det kommer til dette med selv-skadingen og selvmords tanker og selvmords forsøkene jeg har utført. Og det som skremmer meg, er at de aller fleste episodene hvor jeg har skadet meg selv eller forsøkt og tatt mitt eget liv, har vært på nattes tid- og det ETTER at jeg har tatt disse innsovning medisinene jeg har fått på resept.
Og når jeg las mer om disse medisinene jeg har stått på, står der blant annet som bivirkninger: (sjeldent, men kan forekomme)
! Angst, uro, hallusinasjoner og hukommelsessvikt. Forvirring, irritabilitet, adferdsforstyrrelser og nedstemthet, kan gi økt selvmordsfare !

- Da jeg får tre måneder siden skadet meg svært alvorlig og måtte lappes sammen natt etter natt i flere uker, ble hentet med politi og ambulanse til sykehuset på natten, fordi jeg hadde ingen å kontakte som kunne hjelpe meg da vi ikke har nattevakt i kommunen,  for å få forsvarlig behandling av lege eller kirurger på operasjons salen etter å ha skadet meg alvorlig, sitter jeg igjen nå helt matt og kjenner meg utrolig fortvilet og oppriktig lei meg, og kjenner også på mye sinne.
- For hadde jeg ikke tatt de medisinene, ville jeg da ikke ha måttet gjennomgå dette helvete? Ville jeg slippet alle rundene på sykehus med sying og stifting, og tvang innleggelser? Ville jeg ikke hatt disse tankene om å skade meg, eller om å ønske ta mitt eget liv? Og jeg tenker også på alt hva mine nærmeste også har måttet gjennomgå av frykt og redsel for mitt liv, menneskene jeg har mistet kontakt med pga dette, - hadde de sluppet dette viss jeg ikke hadde stått på disse medisinene, som egentlig bare skulle få meg til å sove?
Og jeg har betalt over 10 000 kroner dette året på bare behandling av kutt skader, for det er ikke billig å skade seg selv må du tro. Sykehus hjelp er gratis, men utstyret de bruker må du betale for av egen lomme. Bedøvelse, tråd, stifter, bandasjer, og når man har skadet seg så ille som jeg har gjort, blir det dyrt. En gang var det tredve stifter i leggen, og 10 sting innvendig i armen og tyve utenpå, og så har du bedøvelsen de setter (viss du mener du fortjener det selvsagt), og bandasjene og noen ganger gipser de viss de er redde du skal ta opp igjen stingene å kutte på nytt. Det har kostet meg en formue.
-  Mine fosterforeldre sa til meg for en tid tilbake at "man må jo være rik for å skade seg selv!" - Jeg sitter ennå å betaler ned på de regningene, og det kjennes ekstra fortvilt ut at jeg betaler ikke bare for medisiner som faktisk mest trolig gjør meg suicidal, men også betaler jeg dyre dommer for skadene denne medisinen høyst sannsynlig har fått meg til å utføre.

Jeg får vell aldri svar på det. Men jeg har nå sagt klart og tydelig i fra at disse type medisiner skal ALDRI inn i min kropp igjen. I natt tok jeg ikke denne medisinen, og jeg har ikke hatt en eneste tanke om hverken å skade meg selv eller ta mitt eget liv. Jeg har en bra dag! - Og det sier vell ganske mye at når jeg lørdag hadde en helt super dag, med etter å ha tatt disse medisinene mistet fullstendig kontroll, og hadde jeg ikke hatt henne jeg tok kontakt med på telefon den natten i de timene før medisin gikk ut av kroppen - er jeg ikke sikker på hva som hadde skjedd med meg.
- Det skremmer meg. Og det skremmer meg å tenke på at det er sikkert også andre enn meg som får disse bivirkningene.


- Luna Ch, 2014 -

Hei igjen, beklager at det er så lenge siden!

Hei! Nå er det lenge siden jeg har oppdatert bloggen, og det beklager jeg veldig til dere som har sendt meg meld om at dere følger meg og finner trøst i mine ord. Så jeg lover at her etter skal jeg bli flinkere å skrive her :)
- Grunnen er at det har vært fryktelig tøft den siste tiden, så tøft at jeg ikke har visst hverken hva som er opp eller ned, følelsene har jaget i meg som en karusell som aldri stoppet- har snudd på humøret på ti øringen har jeg fått hørt, hehe, og det er faktisk helt sant. Da jeg var syk for 3 mnd siden måtte jeg slutte på alle medisinene mine helt brått, noe som selvsagt ikke er bra - men jeg hadde inget valg. Det var selvsagt i samråd med sykehus og lege, og etter det har det vært fryktelig tøft. Jeg hadde enormt med abstinenser den første tiden, jeg kaldsvettet og kastet opp i sikkert en mnd, vekten raste også da selvsagt. Fra å være mellom 53-55 kg (som jeg var så glad og stolt over!!!!) - raste jeg ned og sliter ennå den dag idag med å komme meg opp i vekt igjen. Men da abstinensene endelig gav seg, var jeg glad for å være medisinfri. Jeg trodde det ville være det beste for meg, for jeg kjente meg for første gang på mange år endelig VÅKEN! Endelig slapp jeg å legge meg flere ganger om dagen fordi øynene ikke ville holde seg oppe, jeg var konstant trøtt og sliten og klarte rett og slett ikke fungere i hverdagen. Jeg gikk i lange perioder å la meg faktisk å sov TRE ganger om dagen, og ikke hadde jeg energi til å gjøre noe som helst. Klarte ikke være sosial, og viss jeg tok meg en kafe tur med venninnene mine (som er helt fantastiske!) , lå jeg rett ut i en til tre dager i ettertid uten krefter og uten energi til hverken å ta oppvasken, dusje eller gå tur eller noe som helst. Og uten medisinene kunne jeg kjenne på FØLELSER igjen, jeg var ikke lenger nummen, tom og apatisk, og det må jeg si er noe av det verste følelsen jeg kan kjenne på.
Men jeg har nå kommet frem til at jeg fungerer ikke uten NOE, så jeg har vagt å ta LITT. Men ikke i nærheten av de dosene jeg tok før, for det kommer jeg aldri til å tillate igjen. - Det ble bare for tøft uten noe, det ble for mye svingninger, altfor mye kaos og tanke kjør- som igjen førte til at jeg gikk ytterligere ned i vekt. Og jeg kan ikke tillate meg å falle ned i spiseforstyrrelsens gap igjen, for det er altfor farlig for meg nå. Dessuten vet jeg ikke om jeg makter eller orker å kjempe meg opp igjen viss jeg faller ned til sonde- ernæring igjen. For det er en så stor kamp 24/7 hver eneste gang, både fysisk, psykisk og emosjonelt - og det tar lenger tid nå de siste årene å få meg opp i vekt igjen, kroppen er sliten av å bli kjørt i grøften gang på gang i over ett ti år- selvsagt tærer det på, og kroppen sier tydelig klart ifra at nok er nok.
Og jeg tror ikke jeg, emosjonelt, vil takle det en gang til. Så nå må jeg bare stå på, spise selv hvor lite matlyst jeg har og drikker nå 3-4 ernærings-drikker hver eneste dag igjen sammen med psykiatri tjenesten.


Men de siste ukene har vært ekstra tøffe, for jeg har fått så stygge bivirkninger av noen av innsovning medisiner jeg har skulle tatt. Og det må jeg si har skremt meg fryktelig, og jeg har nå sagt klart ifra at de der tør jeg ikke ta mer. Så jeg får heller kanskje øke LITT på en av de andre, og se om det holder.
Så jeg må bare innrømme at jeg har hatt ett tilbakefall med selv-skadingen for litt over en uke siden, og jeg har ikke villet delt det med mer enn noen svært få for når det skremmer meg- hva gjør det vell ikke da med de rundt meg? - må helt ærlig si at jeg aldri har følt meg så liten og fortvilet som da. 3 mnd hadde jeg klart meg uten, så nederlaget og skuffelsen var enorm. Og det verste med det var at jeg skammet meg så ille, jeg SKAMMET meg over meg selv at jeg hadde gjort dette - ja nå igjen. ER jeg virkelig så DUM? tenkte jeg. Og jeg kjente bare en enorm fortvilelse, for skal jeg noen gang klare meg uten selv-skadingen? Vil jeg noen gang bli HELT fri fra den tvangen som selv-skadingen nå har blitt?
- Joda, jeg skal bli fri, for jeg er ikke en som gir opp! - Og etter timen med psykologen min sist uke, har jeg klart å tilgitt meg selv for tilbakefallet og tenker nå fremover igjen. Og jeg forstår meg selv bedre nå, etter at hun forklarer meg hvordan jeg, med min problematikk og mine opplevelser i tidlig barneår (før jeg fikk språk) og ellers traumatiske opplevelser jeg har vært igjennom, har ført til at jeg noen ganger ikke har kontroll over mine egne handlinger. Hun forklarer meg hvordan hjernen min og mange med traumer i livet, fungerer. Og at noen ganger kobler den delen av hjernen som tenker fornuftig og rasjonelt seg av, og som hun sa: "Du er ikke dum, du er kjempe smart og klok luna, til og med en på iQ med 160 ville ikke klart å tenke klart og rasjonelt når den delen av hjernen er koblet av!"
https://www.youtube.com/watch?v=Sz5IJJj4t6c

Og så syns jeg denne kort filmen under her, var så fint forklart av en jente som også sliter med dissosiasjon, så tenkte den også kunne være nyttig for mange å se, for å forstå denne type lidelse. Dessverre er det ofte denne lidelsen blir tolket feil og du blir istedet for å bli behandlet for dissosiasjon, behandlet for psykose. - Det er mange likehetstrekk og kanskje ikke lett alltid å se forskjellen. Derfor er det viktig at man blir utredet skikkelig, feil- diagnostisering er det dessverre mye av, og fører til mye mer skade - da du blir da både feil behandlet og feil medisinert.

https://www.youtube.com/watch?v=JUiOs8o9VW4

Men idag, så har jeg en veldig god dag. ♥ Og jeg har mer håp og tro på at jeg igjen skal klare å reise meg. Har vært godt å ha gode venner som stiller opp når ting er tøft. Jeg sa ikke ifra til dem, for jeg ville ikke de skulle bekymre seg, og når man i tillegg skammer seg og er redd for å miste folk - fordi det er jo skremmende dette jeg gjør mot meg selv. - Men mine to bestevenninner har jo vært helt fantastiske, da jeg etter 3-4 dager etter sykehus natten fortalte det, var de ikke vendt meg ryggen- men vært like fantastiske som de alltid er! Ikke skuffet, men forståelsesfulle og gir meg all kjærlighet og støtte og trygghet jeg trenger. ♥ - Da jeg har skadet armen min ganske ille denne gangen også, så har jeg noen dager så sterke smerter at jeg ikke klarer bruke den, så godeste Linda mi tok oppvasken for meg en dag, og en annen hjalp meg å skifte på sengen. Det er noen timer om dagen jeg ikke har smerter, og da klarer jeg gjøre ting, og de utnytter jeg nå for å få gjort litt husarbeid og nå skrive her på bloggen. Idag har jeg fått tatt oppvasken og ryddet litt, og nå skriver jeg her. - Noen dager har jeg måttet skrive med bare en hånd på FB, for smertene har vært så inni helvete sterke. Men det kommer til å bli helt bra igjen sa kirurgen, men det vil ta tid denne gangen. Så jeg får bare være flink å be om hjelp når jeg trenger det. (Er fryktelig dårlig på det, vil helst klare meg selv!)

- Se så vakre roser jeg har fått!!! ♥ Og dette var jo før jeg fortalte hva som hadde skjedd. - Vi er litt sånn vi, når vi besøker hverandre er det noen ganger veldig koselig å kjøpe med seg en blomster bukett eller noe godt å spise til kaffen. ♥




Så må jeg selvsagt dele med dere (det er jo ikke alle dere som følger meg her som er på min fb), at jeg har vært på konsert med den talentfulle engelen min Elisabeth Andreassen igjen, på Hellesylt i sunnylven kirke. ♥ Den kvelden var AKKURAT det jeg trengte nå. For det har vært så tøft, og jeg var virkelig i tvil på om jeg kom til å klare komme meg dit. Men hennes mor, min kjære kjære Ingrid, og min gode venninne Silje klarte å overbevise meg om at jeg ville klare det, at jeg MÅTTE gjøre det - for det ville gjøre meg så godt å få denne opplevelsen igjen, og også treffe Elisabeth og få de gode klemmene hennes som varmer mer enn noe! Så med deres støtte og hjelp de to nettene jeg var i tvil og var på nippen til å avlyse, klarte de å få meg på bedre tanker og jeg kom meg avgårde! Og herregud, det var som de sa: AKKURAT det jeg trengte.
Jeg skal jo egentlig holde meg langt unna paracet og paralginforte, men min fastlege gav meg to til denne dagen slik at jeg kunne få nyte den til det fulle. Og jeg klarte da også å pynte meg!!!!!
Dette var det jeg hadde på meg! Kjolen er kjøpt på Nelly- nettbutikk.


Og herlighet, jeg hadde den fineste kvelden jeg kan huske å ha hatt på evigheter!
- Det finnes ikke makten til artist som Elisabeth, for hun er ikke annet enn bare godheten selv. ♥ Hun tar seg alltid tid til å møte meg etterpå, og denne gangen må jeg si at hun rørte meg langt inn i sjelen. Da vi satt å pratet litt, og jeg fikk holde henne i hånden, sa hun: "To av sangene var til deg, Luna." Og at jeg måtte tenke på de når jeg var lei meg. ♥ Det er akkurat derfor Elisabeth ligger mitt hjerte så nært, for hun er så ekte, så omsorgsfull og hun bryr seg oppriktig - selv om hun er en av de mest anerkjente og største artistene vi har her i Norge. Og at hun husker at lille meg har sagt at Gabriellas sång betyr mye for meg, - det sier VELDIG mye om hvor mye hun bryr seg om sine "fans".
- Jeg kan ikke annet enn å si at den dama er virkelig en engel.. går ikke an å ikke bli gla i henne! ♥


Godaste, vakre Elisabeth ♥


Se så søt hun er!! :D ♥ Blir jo bare vakre og vakre med årene!
- Håper jeg kan se så bra ut når jeg er over 50! :D hihi ♥


Ikke kan hun bare synge helt fantastisk, men hun er kjempe morsom også!!
Så det ble mye latter og liv i kirka! :D

Takk til alle dere som har vært her for meg i det siste, spesielt du kjære Ingrid, og takk for at dere hjalp meg til å komme meg på konserten så jeg fikk treffe engelen min igjen! ♥
Og takk Elisabeth, for at du er AKKURAT SOM DU ER- du er noe helt spesielt noe! ♥

- Varm klem til dere alle fra Lunaen, med masse kjærlighet!  ♥ TA GODT VARE PÅ DERE SELV og de rundt dere!
Alle har sine kamper å kjempe, vær snille mot hverandre ♥

Ukens høydepunkt! ♥

♥ Kafétur i Volda med god'jentene! ♥  



♥ Venninne-kveld hos L, suuuper koselig!!! ♥






Fikk CD-en(e) jeg bestillte i posten fra CDON.COM -
Sonja Aldén - FANTASTISK fin cd, absolutt å anbefale! ♥


- Så farget jeg håret! Eller, en venninne kom å hjalp meg, ♥
hadde jeg gjort det selv ville det aldri blitt bra.. !





Thanks B, dette kan du!! Ble jevnt og fint! ♥

Så kjøpte jeg meg rosa stueteppe!!! ♥ Det var perfekt timing, for jeg satt å så på nettsidene til møbelforretningene
og div her i område og der var kun ETT rosa teppe som jeg syns var OKEY, men ikke slik jeg hadde sett for meg.
Så var det noen som hadde sett i en kjøp og salg gruppe på FB at en dame her i Ørsta skulle selge ett rosa teppe,
så sjekket jeg det ut og heldige meg fikk kjøpe det for en billig peng ♥ super fornøyd ;)


Ny frokost! Når jeg spise frokost dog jeg absolutt IKKE er noe frokost menneske,
så har jeg endelig funnet noe som funker og er lett å få ned.




Håper dere har hatt noen lyspunkt dere også!! Husk at selv om det er mye som er vanskelig
og tøft, så er det ALLTID små lyspunkt hver dag !
♥ Love from Luna -

Er du slik jeg en gang var?

Er du slik jeg VAR?
- At du koker kaffe til alle besøkene du får om dagen av helse personell? Bruker du ca 50 kr om dagen av den lille trygden du har som skal vare hele mnd på kaffe eller brus til mennesker som får betalt for å besøke deg? Og så handler du inn kaffe-mat til de som du egentlig ikke har råd til flere ganger i uken i tillegg? Eller kanskje steker du nystekte vafler til dem eller muffens selv om du faktisk ikke har energi eller ork til det? - Fordi du selv føler du gjøre det?
(Fordi du gjorde det jo sist uke til "den og den", og tenker at nå du gjøre det, fordi det er nye folk denne uken, og de andre ble så glad når du hadde gjort dette, og de har sikkert fortalt de andre at du hadde ordnet til de kom, så nå FORVENTER de at du gjør det for dem også..?)

Eller fordi det føles ut som om det er VIKTIG, at det er "DET NORMALE" å gjøre? Og om du ikke gjør det er du ikke høflig og snill nok, og derfor fortjener du ikke at de kommer på besøk i det hele tatt?

Til deg som pasient:
Du må minne deg selv på om og om igjen at disse menneskene kommer til deg for å hjelpe deg, fordi det er deres JOBB som de får BETALT for å utføre. Bruk heller pengene dine på deg selv, eller de du har kjær i livet ditt som venner og familie når de kommer på besøk. - Pleierne har råd til å kjøpe sin egen kaffe og sitt eget kakestykke, men det har ikke du når du ser det i den store sammenheng. Da jeg i mange år stod på sosial stønad hadde jeg såvidt råd til å kjøpe mat. Jeg måtte velge om jeg skulle ha LITT mat i kjøleskapet, eller ha ett sosialt liv. - For meg som var veldig alvorlig syk av anoreksi var ikke det ett vanskelig valg. Jeg måtte snu og vende på hvert ett øre, og jeg fikk aldri pengene til å strekke til. Så jeg vet hvordan det er å gå på minste trygd.  Du er ikke frekk eller uhøflig om du ikke hver gang de kommer har kokt kaffe til dem, eller handlet inn noe eller baket noe! Du skal ikke ha utgifter som du ikke har mulighet til å ha - for å få hjelp! For du fortjener hjelpen uansett om de kommer til dekket bord eller ikke. Jeg sier ikke at du aldri skal gjøre det, gjør det gjerne en gang inni mellom når du føler du har råd til det, men ikke gjør det viss det bare er av "plikt", for å "fortjene hjelp", for å "være snill og høflig", og når det får konsekvenser økonomisk for deg selv.

Til helse-personell: Det er ikke sikkert dere alle vet at mange av brukerne deres tenker slik rundt om her i landet, og jeg tenker at det er fryktelig viktig at dere gir tilbakemeld på at "Dette var veldig hyggelig og snilt gjort av deg,"karoline", men du må ikke gjøre dette hver gang vi kommer. For vi tar med egen kaffe/brus og mat vi viss vi er tørst eller sultne."
- Men dere må nok repetere den setningen en hundre ganger minst fremover hver gang, for at hun/han skal stole på at det er sant. Om at hun/han ikke er slem om hun/han ikke gjør det.
Det er lett å tenke at å koke en kaffe kanne koster jo ikke all verden, men når du koker minst fire-fem kanner om dag I EN HEL MND, blir det fryktelig dyrt. Og det en en utgift veldig mange pasienter faktisk ikke har råd til.

Tenker du som jeg GJORDE?

At viss jeg ikke smilte og lo mens de var hos meg, og var super høflig og over-entusiastisk glad over å se dem hver eneste gang, så fortjener du ikke at de kommer i det hele tatt? At klarer du ikke å smile og le fordi du ikke klarer slutte gråte, må du faktisk avlyse avtaler med hjelpe apparatet fordi de ikke skal måtte bli tvunget til å trøste deg? Tenker du at det er SYND på dem, at de må komme akkurat til DEG? Fordi DU ikke er bra nok? Ikke flinke nok, ikke snill nok? - Fordi DU er jo absolutt det verste menneske som noen gang her eksistert på denne jord, ikke fordi du har gjort noe galt- men bare fordi du er deg selv?! Og det må være helt GRUSOMT for de å måtte bli tvunget til å besøke akkurat DEG?

(Jeg fortjener ikke hjelpen, for jeg er jo ikke syk nok.)
- Hadde du ikke vært "syk nok" ville de ikke vært hos deg. De hadde ikke kastet bort ressurser og tid
(som er penger) på noen som ikke trenger eller har behov for det.
(Jeg fortjener ikke hjelp, for det er så mange andre mennesker som ikke får hjelp her i verden.)
- DU fortjener hjelp på lik linje som alle andre her i denne verden. Selv om andre ikke får tilstrekkelig med hjelp, så er ikke det DIN skyld. Det er ikke DU som sitter og deler ut timer til hver enkelt menneske. Og avlyser du dine timer fordi andre ikke får, sitter personalet stort sett bare å venter på kontoret til neste avtale - for alt går etter vedtak på timer. DU fortjener hjelpen du får, og skal ikke sitte med dårlig samvittighet for å motta den. Det er DIN tur å få hjelp nå, og det fortjener DU!
(Idag må jeg avlyse, de skal slippe å se meg slik, stakkars de..)
- Det er nettopp når du HAR det slik, du trenger dem som mest. - Det handler ikke om at de skal slippe å komme til deg når du har det vanskelig og vondt, for dette er deres JOBB. - Det er ikke synd på dem, takler de ikke å se at du gråter, eller at du ikke orker å smile og le hele tiden mens de er der, så har de ingenting i helse-vesenet å gjøre. De er der FOR DEG, ikke omvendt. De kommer ikke til deg fordi du har det bra, for hadde du hatt det bra hele tiden - hadde du ikke hatt behov for at de kom. De aller fleste er bare glade for å kunne være der for deg når du har det tungt og vanskelig, selv om det kan være vondt for dem å se at du har det slik. Men det er ikke ditt ansvar å ta vare på de ansatte- takler de ikke situasjonen så har de kolleger de kan snakke med i ettertid. DU er pasienten, DE er de ansatte, ikke omvendt. Du har ikke ansvar for deres følelser.

Remember: They can't help you, if you don't show them the real YOU!


Er du slik jeg VAR?
Som gjemmer deg på rommet på avdelingen hele dagen, eller sitter med hettegenseren over hode i miljøet for å gjøre ett forsøk på å bli usynlig? Eller kanskje avviser du de ansatte når de tar kontakt med deg.. - Fordi du skal ikke ta plass? Fordi de ansatte har jo SÅ mye annet å gjøre enn å prate med en fryktelig menneske som DEG? Fordi de andre pasientene fortjener tiden med de ansatte mer enn det DU gjør? Så viss kontakten din spør om du vil gå en tur, så sier du nei takk- ikke fordi du ikke ønsker å gå tur, for DET gjør du inderlig!!! - Men fordi de ansatte skal heller bruke tid på de andre pasientene som fortjener hjelpen mer enn du gjør?

- DU er også innlagt. DU er også syk. Og DU fortjener også på lik linje som de andre pasientene å få oppmerksomhet og omsorg mens du er der. Du fortjener en samtale på rommet du også, eller å få gå deg en tur ut av avdelingen. Det er IKKE ditt ansvar hvordan de ansatte på avdelingen fordeler sine arbeids oppgaver, eller hvor mange ansatte de er på jobb akkurat den dagen. Alle pasientene får en kontakt å forholde seg til på hver vakt, og det er ikke ditt ansvar som pasient å passe på at personalet rekker over alle. Du skal også prioriteres, DU fortjener også hjelp og støtte.



Det er ikke lett å ta imot hjelp når du hører om andre som ikke får. Mennesker som sliter har i svært stor grad i mange tilfeller dårlig samvittighet for å ta imot hjelpen de får. Mange avviser og avstår hjelp fordi de føler de ikke fortjener å få hjelp, at dem ikke fortjener å få det bedre enn de har det. Det er viktig at de ansatte minner dem på at alle har sin plass i miljøet, og fortelle dem at de alle får den hjelpen og støtten de trenger hver eneste dag, og at de som pasient ikke har ansvar for at de andre pasientene får det de trenger av oppfølging og støtte.

Å være pasient krever også både tid og energi.



Jeg liker ikke å bli tvunget til å være sosial på dager hvor jeg så vidt makter å forholde meg til meg selv. Samtidig så er det noe jeg være for å beholde helsen, som faktisk er det viktigste i ett hvert menneskets liv. Selv om jeg noen dager ikke treffer hverken familie eller venner, så sitter jeg aldri en hel dag alene, (selv om det er alt jeg noen ganger ønsker.)
- For jeg har ikke mulighet til det. Jeg har avtaler med helse- personell fire ganger daglig. Jeg skal ikke si at jeg aldri avlyser, det er svært ofte jeg avlyser ett eller to av besøkene som er litt mer frivillig- men de to andre må jeg holde på uansett. Avlyser jeg, må jeg sende dem tekst melding om at jeg har spist og noen ganger ber de om bilde av maten. (for å forsikre seg om ta jeg får i meg det jeg skal.)
Kl. 10.00 om morgenen er det første besøket, da er det frokost. Om jeg har sovet 8 timer eller kun 10 minutter den natten er ravende lik gyldig, opp og ta imot besøk må jeg uansett hva. For uansett om det er helse personell, så vil jeg si det går under besøk. Lunch og middag er litt mer "frivillig" igjen, men kl 21.00 er det på en måte obligatorisk igjen.
Vi kan på en måte legge de to besøkene under "Frivillig- Tvang"- som er ett ganske så bra begrep syns jeg. For jeg vet at hadde jeg ringt kommunen og sagt at: "Jeg sier opp alle mine timer med psyk tjenesten, jeg ønsker ikke lenger hjelp fra dem", så ville de satt tvang- paragraf på meg. Så det er frivillig, samtidig som tvangen henger i luften om jeg motsier meg hjelpen.
- Om du ikke har sovet mer enn toppen en time den natten, eller om det faktisk bare har vært en helt rævva morgen (som vi alle har inni mellom), - så er det ikke alltid like lett å være super entusiastisk og glad for å se dem når de kommer tråkkende inn døren blide som soler og morgenfriske. Det er heller ikke alle man går like godt overens med og prater like godt med. Alle mennesker er forskjellige, alle har sine personligheter og sine egne individuelle måter å jobbe på- og du som er pasient forholde deg til alle disse forskjellige personlighetene og alle disse ulike metodene de bruker uansett om du vil eller ikke. Du kan ikke vrake og velge, bestemme hvem som får komme inn eller ikke, du fordi du er pliktig til det, og fordi du vet også at det er det som skal til for at du skal holde deg frisk nok til å klare deg utenfor institusjon.

Jeg vet nå, etter så mange år som syk, hva som gjør at jeg tipper over til å bli alvorlig syk igjen. Jeg vet det nå, og derfor jeg gjøre noe med det. Og det er å sette grenser. - Jeg må stoppe opp å kjenne etter når jeg er sliten og trenger pause. Og da faktisk TA PAUSE. Ikke pushe meg selv videre og videre og videre, for å "bli normal" som jeg alltid har strebet etter. - Ta tid til meg selv og ikke presse meg selv, for det er det jeg har gjort så altfor mange ganger før- og det har gått galt hver gang. Blir det for mye stress i hverdagen, slutter jeg å spise, fordi jeg blir så utmattet og sliten og overveldet at jeg vet ikke hvordan takle det på noen annen måte- da det alltid har vært min overlevelses- metode, og da bærer det galt hen. - Jeg bruker enormt med energi hver dag nå på å si "Beklager men idag kan jeg ikke." Men jeg si nei, fordi jeg klarer faktisk ikke mer enn de fire avtalene jeg allerede har idag (som jeg har hver dag) med psyk tjenesten. Det krever faktisk sitt, selv om det er hjelp, tapper det meg samtidig ofte for energi og krefter, og jeg har nok med å forholde meg til de noen ganger. - Det er ikke lett å finne en balanse med hva som er for mye hjelp, og for lite hjelp. For i perioder trenger jeg mer og andre perioder mindre.
Men å finne den gylne middelvei er ikke lett.

- Jeg har veldig mange mennesker rundt meg. Jeg har psyk tjenesten fire ganger om dagen, hver onsdag er jeg hos min fastlegen kl. 08.45, en time i uken på poliklinikken i Volda hos terapeuten min, og en gang i uken besøk av akutt teamet. Alle disse forskjellige og unike menneskene jeg forholde meg til I TILLEGG til familie og venner og sosiale medier. - De fleste rundt meg forstår dette, og respekterer det og syns det er flott at jeg tar vare på meg selv og setter grenser. Men ikke alle er helt vandt med det, og jeg må repetere meg selv om og om og om igjen.. Det er ikke lett å si nei, at jeg må ta vare på helsa fremfor å dra på middag eller ta imot besøk- samtidig vet jeg at i lengden er det det jeg gjøre som er mest gunstig for alle parter i lengden. For presser jeg meg selv mer enn jeg kjenner jeg klarer over tid, faller jeg rett tilbake i gamle spor.



Selv om det er helse- personell, så er det viktig å huske på at de er mennesker som du og jeg. Med egne personligheter og forskjellige måter å oppføre seg på. Noen er stille, sier lite men tenker mye. Det kan faktisk også være krevende. For da føler jeg med ett at JEG må finne noe å snakke om, for det blir noen ganger en "ubehagelig stillhet".  Noen er mer "på" og tuller mye. - Ikke alle som jobber i helse-vesenet er like tilpasning dyktige ift. pasientens sinns-stemning og behov akkurat den dagen. De er seg selv, og det må jeg som pasient forholde meg til, uansett hva. Er det en dag jeg ikke orker å tulle å tøyse, er det min oppgave å si ifra til de at "vet du, idag har jeg ikke energi nok til dette, er så fryktelig sliten." og bare håpe det blir respektert og vi kan ta ting litt rolig akkurat da.
- Før klarte jeg ikke si ifra, og jeg stengte de heller ute ved å ikke ta telefon eller slippe noen inn døren. - Rett og slett fordi jeg tenkte det var frekt å si ifra. Men når man ikke klarer kommuniserer blir ting raskt veldig mye verre. - Du får for det første ikke fred. De blir bekymret og maser enda mer på deg enn viss du hadde tatt telefonen første gang de ringte. - Det aller viktigste når man er avhengig av hjelpe instanser er kommunikasjon.
Det er ikke frekt å sette grenser, de er der for å hjelpe deg og ikke fordi du skal underholde dem. DET er veldig viktig å huske på, men fryktelig vanskelig å gjøre noe med noen ganger. Man må bare som pasient repetere det for seg selv hele tiden. - De er der fordi det er deres jobb å se til at du har det så bra som du kan ha det, og hjelpe deg med det du trenger hjelp til. 

Jeg har aldri en dag der jeg kan slå av telefonen å bare stenge verden ute. Jeg ha på telefonen fordi jeg stadig får tekstmeldinger eller telefon om endring av dagens eller ukens avtaler, eller forsinkelser til avtaler eller avtale neste hjemme besøk. DET også krever energi. Svarer ikke jeg på en tekst melding fra en instans, ringer de meg helt til jeg tar den. Og tar jeg den ikke- kommer de eller noen andre å ringer på døren til jeg åpner fordi jeg ikke har svart. Selvsagt fordi de er bekymret. Jeg har opplevd flere ganger i fortiden at politiet står på døren min, kun ene og alene fordi jeg ikke har svart på telefonen eller åpnet døren når de har ringt på.
Jeg kjenner jeg har blitt mye tryggere på meg selv med å våge si ifra nå enn jeg var tidligere, dette har nok noe med at jeg har vært i systemet lenge nå og også at jeg har vokst mye det siste året Jeg vet også at helse-personellet rundt meg setter pris på at jeg sier ifra når det er noe. - For når man har så mye kontakt som vi har daglig må man kunne stole på hverandre og ha en gjensidig tillit.

Jeg tar en dag av gangen fremdeles. Men jeg er på ett bra sted nå, selv om jeg trenger å skjerme meg selv en god del og ikke klarer være sosial hver dag med mennesker utenom helse-personell. Det er bare slik det er, og så må man gjøre det beste ut av det.
Men jeg er på ett bra sted.. For jeg er hjemme i min egen leilighet sammen med hunden min. Og det er det beste stedet jeg kjenner jeg kan være.




- Luna Ch, 2014 -

Det er lett å bli blind av det du ser..

Mange tror de ser og kjenner deg, men sannheten er at de er blindet av det ytre.
Det er ikke alltid lett å være meg. Det er stort sett aldri lett å være meg, men jeg klarer meg fordi jeg gjør mitt beste på å fokusere på det som er bra. Det er tanke- og følelsekaos i meg som krever 90 prosent av min daglige energi og krefter. - Jeg har ti prosent igjen til overs å gi til andre. De ti prosentene jeg har igjen, må jeg spare til de avtalene jeg har lagt for uken, derfor er uventet besøk og "i siste liten avtaler" utrolig stressende for meg. Det sies at med den diagnosen jeg har, (den ene av dem), så er mine følelser 100 prosent sterkere enn for ett menneske uten. Så når ett friskt menneske er lei seg, kan du gange den følelsen med 100. Samme med glede, frustrasjon, sinne, osv. Følelsene mine er nærmeste uhåndterlige, og det er dem som spiser opp alt av energi og krefter jeg har.
Det som gjør at jeg klarer meg, er at jeg prøver for det første å fokusere på de små tingene i hverdagen min som er positivt. Være glad for det som ER positivt, og uten tvil galgenhumor. Uten den humoristiske og sarkastiske delen av meg tror jeg ikke jeg hadde orket å stå opp om morgenen en gang.

Idag er første natten på over to mnd jeg har sovet en hel natt. Jeg følte meg for første gang UTHVILT da jeg stod opp til frokost avtalen med psyk tjenesten. For ja, psyk tjenesten kommer hjem til meg 4 ganger om dagen fremdeles, og det er fordi jeg fremdeles trenger støtte og hjelp til å både få i meg måltidene kroppen og hjernen trenger for fungere og holde seg gående, men også for å sortere tanker og følelser jeg ikke selv klarer å håndtere. Hadde jeg ikke hatt behov for de, hadde jeg vært hundre prosent frisk - så hadde dem ikke kommet til meg. Da hadde dem ikke gitt meg de timene jeg har i uken til rådighet. De er ikke her for gøy. Kommunen og helse Norge generelt ville ikke tillat at dem bruker tid (som er penger) på meg viss jeg ikke hadde trengt dem for å holde meg oppe i hverdagen. Tenk deg at du har brukket ett ben og trenger krykker for å bevege deg- psyk tjenesten ER mine krykker.

Det som er ekstra slitsomt med å være psykisk syk, er når man må hele tiden forklare seg. Jeg kjenner det er det som tapper meg for energi og krefter mange ganger. - Samtidig som det irriterer meg noen ganger at folk ikke forstår meg, så må jeg prøve så godt jeg kan å forstå deres side også. For det er ikke lett å SE på meg at jeg er syk. Det er vell derfor det noen ganger nå om dagen føles ut som om livet hadde vært mye lettere viss jeg var super undervektig igjen med en sonde-slange i nesa. - Da hadde alle sett at jeg fremdeles var syk, da hadde jeg ikke måttet forklare med masse metaforer hvorfor jeg ikke klarer mer enn jeg gjør om dagen. Det er ikke lett å holde seg så fattet og rolig og forklare, når man ikke en gang har energi nok igjen til bare det å puste..
Man må sette ting i perspektiv for dem, forklare som f.eks å si: "Jeg har ti prosent energi og krefter når du har 100 prosent, og idag har jeg allerede brukt opp mine ti prosent. Kan vi "gjøre det og det" imorgen istedet? For jeg har som sagt en avtale kl 18.00, skal jeg klare å gi venninnen min den oppmerksomheten hun fortjener, MÅ jeg hvile noen timer nå."

Det er fryktelig lett å tenke: "Er hun/han syk? Hun/han ser jo helt frisk ut! Hun/han er jo så positiv på facebook statusene sine, holder hjemmet sitt ryddig og rent, er sammen med venner, hun/han smiler og ler jo hver gang jeg har møtt henne/han osv osv osv".. Og ja, dette er en del av meg, men vi alle mennesker har flere sider av oss enn hva som synes på utsiden. Det er ikke alle sider vi viser til alle. Og det er ikke alle sider vi har lyst at alle skal se. Og det er noe med hva man vil ha som fokus. Hadde jeg skrive på FB statusen min om alle de vanskelige tingene som jeg går igjennom hver eneste dag, ville det blitt ett fokus jeg selv ville bli negativt påvirket av. Jeg ville fått masse henvendelser på inn-boksen fra andre i samme situasjon og blitt sittende å diskutert hvordan det er å ha det slik og leve slik. Jeg ville BLITT I DET vonde og vanskelige. Jeg ville sittet fast i det og ikke kommet meg ut av det. Så nettopp derfor velger jeg bevist om dagen å fokusere på de små tingene som gjør meg glad, som f.eks at jeg her om natten etter å ikke ha fått sovet på grunn av diverse saker, gledet meg for først gang på lenge til frokost besøk av psyk tjenesten (som for en spise forstyrret sjel ikke er den største gleden i seg selv). Som at jeg i går kjøpte meg ett nytt gulvteppe å ha på stuen. At jeg idag skal på besøk til min gode venninne å ha en koselig venninne skravle kveld. ♥


Det er lett å bli blind av det du ser.. 
det er da viktig å huske på:
- Even if you don't see it, it doesn't mean it's not there.


Givende samtaler på Gaysir:


De mest givende og mest "hverdagslige" samtalene jeg har hatt på Gaysir i det siste..........


Anonym:
Hei sexy. Du var deilig
Jeg:
Hei. Tusen takk.....
Anonym:
Har du noen brukte høyhælte sko? ;)
Jeg:
Ja, jeg har mange faktisk. :)
Anonym:
Kan jeg få eller kjøpe noen av deg? Helst noen du har sovet i;)

- samtale slettet...................


Anonym: Hei, du var ordentlig søt. ♥:D
Jeg: Hei du. :) Tusen takk i lige så. :)
Anonym: Lyst på ett deilig treff med meg og gutten min?

- samtale slettet...................


Anonym: Hei, hva gjør du på? :)
Jeg: Hei, sitter bare på Pc-en og ser TV. Du da? :)
Anonym: Hva har du på deg akkurat nå? ;) ;) ;) ;)

- samtale slettet...................


Anonym: Hei!
Jeg: Hei!
Anonym: Hva gjør du?
Jeg: Spiser og ser på CSI, du da?
Anonym: Ser TV, du gjør på da?

- samtale slettet...................


Skal dette fortsette ser det ut til å bli botox i panna på meg innen 2 år......

Innlegg uten navn 2.

Dere vil helt sikkert ikke tro meg når jeg sier dette, men det er faktisk helt sant!
JEG har vært på butikken sammen med meg selv og Kim!
Jeg ble 100 kroner blakkere der imot litt ufrivillig, da jeg ikke klarer å gå forbi mennesker som selger magasiner for å overleve.
Karma biter deg skikkelig i rævva noen ganger altså.
Siden jeg var så sur idag da jeg fikk besøk nr 3 på døren, kjøpte jeg dette magasinet for å gjøre opp for meg.



Det gikk fint, helt frem til vi kom hjem. Da skjedde det noe helt forferdelig! Jeg så en side av Kim som jeg aldri før har sett.
Kim ble helt GAL da jeg foreslo at hun skulle stå ute på verandaen bare ett par timer alene for å tørke (det regner idag),


Jeg begynner helt seriøst å lure på om Kim har en form for Schizo lidelse
, for da jeg etter å ha diskutert situasjonen litt mer sammen med meg selv,
gav henne beskjed om at det var greit at hun skulle få komme inn med en gang, - ble hun PLUTSELIG helt uten forvarsel blid som en sol igjen.



Så nå vurdere jeg på om det alle beste er å gi henne min neste time hos psykologen,
så jeg får henne skikkelig utredet slik at hun får den hjelpen hun trenger og har behov for for å takle hverdagen
sammen med seg selv.

Etter at Kim hadde roet seg, la jeg meg der imot på sofaen og tenkte at siden jeg likevel hadde kjøpt dette magasinet,
kunne jeg like så godt lese det også...



Men så skjedde DETTE!



Og jeg bare: HVA!? Går det an å drukne i ett svømmebasseng?
Hvorfor har ikke jeg prøvd det lissom?!!

Så ble jeg drit sur for at jeg ikke sparte de 100 kronene istedet så jeg kan
kjøpe meg ett svømmebasseng om 100 år.

Innlegg uten navn.

føler jeg meg voksen, nå! Blomsterkasse på verandaen!
Det eneste som bekymrer meg akkurat nå ved å ha disse blomstene,
er jo at de kommer til å være død innen uken er omme om ikke gud eller hva faen som styrer denne verden lar det regne litt inni mellom.
Men så må jeg huske på at jeg bor jo tross alt på Vestlandet, så det er ennå håp!

 

 

 

 

 

 

 

 



fqDJ1ATkKrM
Leeet it raaain...!!! Så blomstrene mine overlever..


Alle var dypt bekymret for at jeg skulle få meg husdyr, ett LEVENDE vesen lissom.
Og jeg klandrer så absolutt ingen for deres bekymringer. 
For ville jeg huske å mate den? Ville denne komme til å overleve?!
- Ikke rart dem tenkte det, det er jo en helt reel tanke, når jeg til og med glemmer å mate meg selv.
Men nå har jeg faktisk hatt Kim i over 4 år, AND SHE IS STILL ALIVE!

(Bilde bevis!)


Det er rart dette her med bilde bevis. Nå har jeg måttet begynne å ha bilde- bevis av alt.
Viss jeg avlyser måltid- avtaler med psyk tj., må jeg sende de BILDE av hva jeg spiser på deres vakt telefon.
- Om ikke så har jeg ikke spist.

Så nå har det blitt at jeg tar bilder av ALT jeg spiser.
Dessverre så glemmer jeg som regel å spise,  så det er ikke så mange bilder de får likevel.



Jeg var forresten drit sur idag da jeg plutselig fikk uventet, samtidig forvent, besøk. Jeg var så jævlig sur at da jeg åpnet opp ytterdøren sa jeg ikke en gang HEI til vedkommende.
Men egentlig så syns jeg at jeg hadde all rett til å bli sur, da jeg sa klart ifra på telefon at jeg IKKE orket mer besøk idag for jeg hadde allerede hatt to besøk før kl 12.30,
OG vært på legesenteret hvor jeg ble ufrivillig omringet av andre mennesker.
For vet dere, jeg er mer gal enn jeg først antok. Jeg liker faktisk ikke å tilbringe tid sammen med andre mennesker døgnet rundt.
- Jeg har nok med å måtte tilbringe tid sammen med meg selv.

Men så ved en feiltagelse så jeg plutselig en ufattelig trist artikkel på VG, ja selvsagt med min flaks samtidig som dette menneske var her i huset mitt.
Og jeg kjente den dårlige samvittigheten synke jævlig godt inn. Så når hun skulle gå tok jeg meg godt sammen og sa ADJØ med ett smil.
- hyggelig var jeg...

-
-
-

Omringet av mennesker er jeg faktisk, her er ett menneske utenfor stuevinduet mitt også.
(Og jeg bor i andre etasje......)


Og på toppen av det hele idag, fikk jeg tidenes dummeste spørsmål av selveste orakelet Google.
Bare se her....

Cola Zero Love/Hate forhold

Det har blitt mer eller mindre ett stort helvete å gå på butikken nå, det var ikke ille før, ikke før DISSE brus- flaskene med navn kom.
Nå tar det en eeeevighet bare å finne en brus jeg kan tåle å drikke av. For jeg kan jo ikke ta hvilken som helst lenger, for nå står det jo navn på dem!
Jeg føler meg faktisk obligatorisk til å ta en som står navnet til enten en i nær familie eller mine venninner på.  - Men det finner jeg jo så å si aaaaldri på Cola Zero - kanskje på vanlig Cola- men jeg liker ikke vanlig Cola. Så da blir jeg jo stående der som en jævla idiot å ta ut en og en og lese på... det tar en helt eeevighet, og jeg som er uten arbeid har jo ikke tid til det!!
Jeg ser faktisk snart ingen annen løsning enn å slutte å drikke brus i det store og hele.

Jeg er drit sur.

Her hadde jeg bare FLAKS som etter hele 2 minutters leting fant min brors navn på

Så nå nekter jeg å gå på butikken mer!
- Det tar så innmari lang tid, tid jeg faktisk ikke har til rådighet - tid jeg kunne brukt på viktige ting som å ligge i sengen min og kjenne på hvor grusomt livet faktisk er.
Så nå bare ligger jeg rett ut her, og kjenner godt etter hvor jævlig jeg faktisk har det akkurat HER OG NÅ.

Psykologene sier jo at det er viktig å leve HER og NÅ og ikke i fortiden, og virkelig - VIRKELIG KJENNE ETTER hvordan man føler seg HER og NÅ.



Faktisk så fant jeg ut etter å ha kjent godt etter at jeg har det faktisk veldig BRA idag, til min egen store forbauselse!
Ja, på en skala fra 1 - 10 så ligger jeg nok idag på en goooood 3er.
Og med min diagnose, vil en god 3er være på lik linje som en god 8er for mennesker UTEN min diagnose.
Så ergo: Life is great folkens!

-
-
-

Vell, det VAR.
frem til jeg fikk denne reklamen slengt i tryne på facebook.......
Da ble livet helt forjævlig igjen.

Man tror lissom at ting skal bli bra en gang, men så dukker det opp slike store kneiker i hverdagen som gjør at alt bare raser sammen igjen.
Slik store ting som Cola Zero flaskene med navn på.

Bli kjent med Luna på 5 minutter!





Hva liker jeg å gjøre?


♥ Være ett medmenneske til de som trenger det mest
♥ Skrive!
♥ Tilbringe tid med menneskene jeg har kjær i livet mitt, og hunden min selvsagt
♥ Skape ting /scrapping, decopage og male
♥ Lese/ Se morsomme Quotes/ blogger
♥ Kafè med venner
♥ Lytte til musikk og sette meg inn i tekstene
♥ Danse
♥ Diskutere
- .....Og ellers ting jeg ikke burde gjøre


Hva gjør meg glad?

♥ Når mennesker er snille mot hverandre
♥ Glede andre, få andre til å smile og le
♥ Cola Zero og sukker-erter
♥ Dyr
♥ Lese morsomme artikler
♥ Når jeg får til noe jeg var overbevist om at jeg ikke kom til å mestre
♥ Musikk!
♥ Sjokolade
♥ Se andre få det bedre og bedre
♥ Hyggelig helsepersonell med god sans for humor!



Hva gjør meg irritert/sint?

- Fordommer
- Urettferdighet
- Respektløshet
- Mishandling av alle sorter, både av dyr og mennesker
- Rasisme, nazisme, mobbing, homofobier
- At VG har blitt mer eller mindre som Se&Hør
- Når sukker-ertene er råtne når jeg kommer hjem og skal spise dem
- Folk som ikke tar ett nei for ett NEI.



Dårlige sider ved meg selv?

- Dårlig hukommelse
- Blir fort usikker, redd og engstelig
- Kan være uheldig å si ting før jeg tenker
- Nærmere lik null intelligens på hverken kjøkken eller teknologi
- Blir lett påvirket av andres sinnstilstand
- Tar på meg andres smerte som om den var min egen
- Tenker og bekymrer meg for mye
- Tør sjelden gå utfor dør uten sminke


Hvilken musikk hører jeg på?

♥ ♥ Elisabeth Andreassen ♥ ♥
♥ Sonja Aldèn
♥ Lisa Nilsson
♥  Vamp
♥ Celine Dion
♥ Molly Sanden
♥ Bjørn Eidsvåg
♥ JJ Heller
♥ Rita Eriksen
♥ Pink
♥ Lene Marlin
♥ Maria Mena
♥ Siri Nilsen
♥ Beth Hart
♥ Rascal Flatts
osv osv...


De beste filmene jeg har sett?

♥ Mama Mia
♥ The boy in the striped pyjamas
♥ My sisters keeper
♥ Twilight
♥ The Green Mile



Hva ser jeg helst på TV?

♥ Krim!
♥ Dokumentarer
♥ Greys Anatomy
♥ Home & Away
♥ Brennpunkt



Hva er jeg redd for?
- Mennesker
- Edderkopper
...but that's kind of the same thing...



"Ting" jeg helst ikke vil leve uten?

♥ Hunden min
♥ Menneskene mine
♥ Skrive program
♥ Musikk
♥ Humor
♥ Internett
♥ Armene mine
♥ Cola Zero/ kaffe
♥ Sminke/ Hårspray

Dikt: Lytt til Hjertevenner



Fra gråt i nattens mørke til ett lite smil
Mennesker som dere klarer fjerne all tvil
Gjennom deres ord av omsorg og kjærlighet
forsvant sakte men sikkert det redde lille barnet



Frykten for å være meg selv og alt jeg er
forsvant litt etter litt med deres nærvær
Noen setninger skrivet kan forandre alt
nå smiler jeg litt, for en time siden helt gråtkvalt



Alt jeg har klarte å bygge opp av selvsikkerhet
kan noen på bare få timer få totalt bleknet
Men det skal ikke alltid så veldig mye til
For å slukke en altoppslukende og brennende ild



"Du er trygg i din kjærlighet til andre"
En setning, men kan en hel tankegang forandre
"Jeg elsker deg, fordi du er nettopp den du er!"
Jeg velger i natt å lytte til mine hjertevenner



- Luna Ch, 2014 -





Luna is back ;)

Hei hei igjen alle fine leserne mine! Nå er jeg tilbake etter en lang pause fra bloggingen, håper dere som følgte meg i mange år fremdeles vil følge meg i min hverdag fremover ♥ Det er mye som har skjedd i det siste, både positive og mindre heldige situasjoner jeg selv har satt meg oppi. Men i det store og hele- så går det tross alt svært bra nå. Jeg snublet og falt en stund, og noen dager er det ett kav å få i seg nok næring. Men så er jeg så heldig og priviligert som har så mye hjelp og støtte rundt meg av både helsepersonell og nære venner familie, som gjør at selv om det inni mellom fremdeles er tunge dager - får meg til å smile og ler mer enn jeg kan huske å ha gjort på en evighet! ♥ Jeg er så heldig som har så fine venner og søstre rundt meg, som støtter meg og viser meg omsorg varme og kjærlighet hver eneste dag ♥
Så har jeg fått ett nytt menneske i livet mitt, som bare plutselig var der- men som jeg føler jeg har kjent i all tid. Hun gir meg det som betyr aller mest her i verden: Sin TID. For det er faktisk det som er det viktigste man kan gi ett annet menneske, sin tid, og sin kjærlighet. ♥


Hver dag er det utfordringer, Sliter veldig mye med angst om dagen, jeg overtenker og overanalyserer hvert ett ord folk skriver til meg og jeg til de- som kan gjøre det noe problematisk for meg selv for å få sove. Ligger der bare å kverner, "var det dumt å si det? var det kanskje litt på kanten å si det? Hva mente hun med det.... er hun sint på meg?" tusen slike tanker, så da blir det fryktelig lite søvn, ja de siste to mnd har jeg sovet mer eller mindre bare ett par timer om natten... Men jeg tror det vil roe seg etterhvert dette også.. Jeg må bare stole på at menneskene rundt meg ville sagt det om det var noe. For alt handler egentlig om å stole på andre, noe jeg har store problemer med, men også å stole på meg selv. Men jeg jobber med saken! Og spør jeg rett ut, om jeg har sagt noe galt idag, får jeg uten unntak: "nei, herregud luna, du har jo ikke sagt noe galt du!" - og da får jeg fred i sjelen resten av kvelden som regel. Så bekreftelse bekreftelse... det er noe jeg trenger som jeg dessverre er altfor dårlig til å be om. Kanskje mest sannsynlig fordi jeg er livredd for at jeg skal få ett annet svar enn jeg takler å høre.
Jeg er selvsikker på mange områder, men selvtilliten er det verre med. Det er faktisk stor forskjell på de to ordene.

Men med så mange flotte mennesker rundt meg som jeg er så velsignet med nå, som jeg klarer å stole hundre prosent på alltid vil være her- uansett i opp og ned turer - så vet jeg at jeg - JEG KLARER MEG JEG. ♥ Jeg smiler og ler mer enn jeg gråter for å si det sånn. ;) ;) 

Her er noen av menneskene mine som gir meg uendelig med glede i hverdagen om dagen:
Mine hverdags engler i livet <3 Som bringer glede og solskinn i mitt liv - på alle dager! ♥

TAKK for at dere er her med meg i min hverdag på både godt og vondt!
Ubeskrivelig glad i dere!!












































Dere er gullverdt !!!



För att du finns
För att du kan
Du leder vågorna mot land
Du river murarna mot världen
För att du ser
För att du förstår
Nu lyser himlen där jag går

- Sonja Aldèn -




Klem fra Lunaen!
Med en ønske om at dere får en riktig god natt!
Lots of love!!!
Les mer i arkivet » Juli 2014 » Juni 2014
hits